NO830519L - Anordning til forhindring av vannstroem mellom to undervannsledninger paa hver sin side av anordningen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning som skal forhindre vannstrøm mellom to undervannsledninger på hver sin side av anordningen.

Legging av en undervannsledning innebærer i almindelighet sammenkobling av en rekke rørseksjoner ende mot ende på et rørleggingsfartøy og senere nedsenkning av de sammenkoblede seksjoner i vannet i rekkefølge etterhvert som rørleggings-fartøyet beveger seg i den retning rørledningen skal legges i. En kjedelinje blir på denne måte dannet mellom sjøbunnen og rørleggingsfartøyet. Rørledningen kan bli utsatt for buk-ling og brudd i området langs kjedelinjen særlig i urolig sjø. Hvis rørledningen ikke på annen måte.er sikret mot inntreng-

ning av vann fra•et bruddsted, vil et slikt brudd føre til at den tidligere nedlagte seksjon av rørledningen på sjøbunnen blir fylt med vann. Når dette finner sted må rørledningen tømmes for vann før ledningsenden kan løftes til overflaten for reparasjoner slik at leggingen av rørledningen kan fort-sette.

Tømming av ledningen for vann er tidskrevende og kostbart

fordi det krever at en rørledningsplugg må drives gjennom hele rørledningen fra stasjonen på land eller fra en plattform til

det punkt der.skaden befinner seg. Dette kan nødvendiggjøre pluggbehandling av ledningen over en distanse på mange mil og kan kreve anvendelse av høytrykkskompressorer i lengere tid.

I tillegg kan det være vanskelig å skaffe kompressorer med

den nødvendige kapasitet og de nødvendige trykk på det sted der det er behov for det, særlig hvis rørledningen strekker seg fra en plattform eller lignende anlegg til havs.

Forsøk er blitt gjort på å komme frem til anordninger som ved legging av rørledninger skal hindre innstrømming av vann i rørledningene og dermed oppheve behovet for tømming av vann fra tidligere lagte seksjoner av rørledningen på sjøbunnen hvis det oppstår et brudd i en rørledning. En slik anordning - vil i almindelighet være anbragt i en rørledning på sjøbunnen og trekkes gjennom rørledningen etterhvert som denne legges, slik at den hele tiden står like ved og bak kjedelinjedelen av rørledningen for å stenge denne mot innstrømming av vann i resten av rørledningen om det skulle oppstå brudd i kjede-linj eområdet .

En slik anordning føres i en rørledning som en form for for-sikring mot den eventualitet at det skulle oppstå et brudd i rørledningen og må derfor hele tiden være i en slik tilstand at den kan tre i virksomhet og stenge rørledningen. Av den grunn er det overordentlig viktig at en slik anordning er pålitelig. Imidlertid er forskjellige tidligere kjente anordninger av denne art kompliserte og kostbare og har bl.a. følerventilertrykklufteutstyr, elektriske kretser og sylinder-

og stempelanordninger for betjening.. Da. slike anordninger p.g.a. deres kompliserte oppbygging fra tid til annet kan svikte av forskjellige grunner som her er forståelige, kan man ikke se bort fra muligheten for at en slik anordning når den trer i virksomhet vil svikte akkurat i det øyeblikk da det er behov for å stenge av en rørledning.. Andre typer anordninger med bevegelige armer som skal gripe i en rørledningsvegg kan bli ubrukelige ved at armene svinger i en retning på langs .

av rørledningen forbi det punkt der det ellers skulle gripe i rørledningsveggen og dermed strekke seg bakover på "anord-

ningen. Slik svingning av armene kan f.eks. finne sted hvis denne type anordning ikke er riktig sentrert i en rørledning.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til

en anordning av den beskrevne arm, som er mer pålitelig.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en

anordning som er billig og så godt som vedlikeholdsfri og allikevel mer pålitelig, slik at man ikke behøver å ha særlig bekymring for om den vil eller ikke vil funksjonere når man står overfor et' brudd i en rørledning.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til

en anordning som mer effektivt stenger en rørledning.

Oppfinnelsen er•kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Figur 1 skjematisk viser legging av en rørledning fra et rørleggingsfartøy med en tettningsanordning på plass i undervannsledningen på sjøbunnen,

figur 2 viser, sett fra siden, en anordning i henhold til oppfinnelsen og anbragt i en rørledning,

figur 3 viser et snitt -tatt etter linjen 3_3 på figur 2,

figur h viser i forstørret målestokk gripemidler på anordningen sett fra siden,

figur 5 viser i forstørret målestokk anordningens kileformede del sett forfra,

figur 6 viser i forstørret målestokk.anordningens kileformede del sett fra siden og

figur 7 viser i forstørret målestokk en detalj ved<1>anordningens tettningsmidler.

Figur 1 viser legging av en rørledning 10 på sjøbunnen 12

fra et rørleggingsfartøy 14 mens fartøyet beveger seg i den retning som er vist ved pilen 16 og som' er den retning rør-ledningen skal ligge i. Som vist har rørledningen 10 en kjedelinjedel som er antydetved 18 mellom fartøyet 14 og sjøbunnen 12 og denne del kan lett bukle seg og det kan oppstå brudd, særlig i urolig sjø. Hvis brudd finner sted uten at rørledningen 10 på en eller annen måte er tilstrekkelig sikret, vil den tidligere lagte seksjon 20 av rørledningen som allerede ligger på sjøbunnen 12 bli fylt med vann, som tidligere forklart.

Sammenholdes figur 1 og 2 ser man at det for å forhindre innstrømming av vann i rørledningen 20 er en anordning som generelt er betegnet med 22 innført i rørledningen for å forhindre strømning av vann fra.en første del 24 av den samme ledning foran anordningen, til en annen del 26 av undervannsledningen bak anordningen. Et formål med anordningen 22 er således å stenge av en rørledning 10 mot innstrømming av vann i en-tørr rørledningsdel ( den annen rørledningsdel 26) hvis det oppstår et brudd i området ved kjedelinjedelen 18 (den første undervannsdel.24), mens rørledningen 10 legges på sjøbunnen 12.

En slepeline 32 er festet til en forreste del av anordningen 22 for tauing av denne i en retning forover antydet med pilen 28 gjennom rørledningen 10 etterhvert som den legges, slik at anordningen kontinuerlig kan forflyttes i en seksjon av rørledningen som ligger bak og er knyttet til kjedelinjedelen 18 etterhvert som rørledningen legges. I denne, beskrivelse og i kravene skal "retning forover" for en anordning som vist med pilen 28 være en retning langs anordningen motsatt strømningsretningen som anordningen er konstruert for å stenge mot når den er anbragt i en rør-ledning og "retning bakover" for en anordning som vist ved pilen 30, er en retning langs anordningen i samme retning som vannstrømmen anordningen er konstruert for å stenge når den befinner seg i en rørledning.

Anordningen 22 har en vogn 36 som skal gripe fast i innerveggen 40 av en rørledning for å hindre bevegelse av anordningen 22 i retning bakover (pilen 30). Det finnes også midler ved 42 som skal sørge for avstengning av rørledningen 10 mot strøm av vann fra en første del 24 av en undervannsledning til den andre del 26 av undervannsledningen.

Por å sentrere anordningen 22 i en rørledning og for å redusere anordningens 22 motstand mot bevegelse forover gjennom en rørledning 10, er et sett hjul 44 montert på

en forreste del av anordningen 22 og et'annet sett hjul 45

er fortrinnsvis sammenbragt ved anordningens 22 bakre del.

Et hjulsett.kan fortrinnsvis omfatte en rekke hjul som står slik at de berører rørledningens. innervegg: i' forskjellige punkter i avstand frå hverandre i omkretsretningen-. Innretninger f.eks. bladfjærer 47 kan finnes ved et eller flere av hjulene i hvert sett av hjul 44 og 45 for å drive eller holde de øvrige hjul i anlegg mot rørledningsveggen. Trinser med slitebaner av gummi har vist seg å være tilfredsstillende selv om forskjellige andre, typer av egnede hjul kan anvendes.

Gripemidlene 38 for fastgripning i rørledningen er fortrinnsvis bygget opp med minst en og fortrinnsvis tre eller flere vogndeler 48 som er jevnt fordelt i omkretsretningen rundt et midtparti 46 av vognen og hver av vogndelene stikker radielt ut til en flate 50 som ligger an mot en kileformet del 52 og denne flate skråner mot, men er i avstand fra rørledningsveggen 40 når anordningen 22 .står i en rørledning 10. En kileformet del 52 har en første flate 56 som fortrinnsvis er ringformet for å passe til formen på rørled-ningens innervegg 40 ved anlegg mot denne, og en andre flate 54 som glidbart ligger an mot den. komplementære flate 50

på vogndelen 48.

På figur I' er midler f.eks. en utsparing 58 utformet i den kileformede del 52 ved flaten 54 for å danne en del for sammenlåsning med et tilsvarende parti "60 på delen 48, fortrinnsvis for å sørge for frigivning av den kileformede del J52 fra vanndelen 48 for å muliggjøre glidebevegelse av den kileformede del 52 i retningene 28 og 30 forover og bakover for anordningen 22 langs flaten 50 på vogndelen 46. Utsparingen eller fordypningen 58 har en bredde. 62

ved punkter som ligger lengst fra flaten 56, der bredden er mindre enn bredden 54 ved tilsvarende punkter nærmere flaten 56 for å danne partier 66 av den kileformede del 52 som overlapper et parti 68 av bæredelen 48, slik at man får til

sammenlåsning.

På figurene 2 og 6 er de kileformede deler 52 avsmalnet i retningen 28 forover, for å ha mindre "avstand mellom de første og andre, flater 56 og 54 ved et forreste parti som vist ved 70. Mellomrummet øker med økende avstand langs den kileformede del 52 i retningen 30 bakover til en største åpning som vist ved 71 ved et bakre parti. I denne beskrivelse og i kravene er mellomrummet mellom de første og andre flater 56 og 54 målt i en retning perpendikulært på den første flate 56. Delen 52 er glidbart lagret på bæredelens flate 50, som tidligere"forklart, slik at den kan bevege seg

i retninger 28 og 30 forover og bakover og gripe sammen med veggen 50 i rørledningen, for å hindre bevegelse av anord- - ningen 22 i retning 30 bakover ved utøvelse av en kraft som driver vognen 36 i retning 30 bakover i rørledningen 10.

Hvis imidlertid den kileformede del 52 ikke allerede er i berøring med rørledningens vegg 40 på det' tidspunkt da en kraft utøves på vognen 36 og driver denne i retning 30 bakover, kan den kileformede del. 52 bli liggende stille på vognen 36

og bevege seg sammen med denne i retning 30 bakover uten at den kileformede del 52 noen gang kommer i berøring med rør-ledningens vegg 40 for å gripe sammen med denne. I et slikt tilfelle vil det med andre ord ikke være noen friksjonskraft eller annen motstand mot bevegelse av den kileformede del bakover, og det er denne .motstand som vil søke å bevege vogn-, delen 48 i retning 30 bakover i forhold til den kileformede del 52, slik at denne del 52 blir drevet ut og griper fast i rørledningens vegg 40. I henhold til et trekk ved .oppfinnelsen, finnes det midler f.eks.en fjær 72 som holder den kileformede del 52 i glidende anlegg med rørets innervegg 40 for å utøve tilstrekkelig friksjonskraft til under bruk å drive den kileformede den 52 i inngrep med rørledningens innervegg 40, hvis vognen 36 blir forsøkt drevet i retning 30 bakover. Disse innretninger er best vist på fig. 4, der en bæreplate

74 er vist stivt forbundet med vognen på et passelig sted på denne, f.eks. på vogndelen 48. En fjærstyring, f.eks. en rørformet 'styring 76 og en stang 82, strekker seg mellom bæreplaten 74 og delen 52, for.å holde fjæren 72 i riktig stilling. Den rørformede styring 7.6 trekker seg gjennom en åpning 78 i bæreplaten 74 og i en retning 28 forover på anordningen 22 mot den•kileformede del 52. En mutter 80

er slagloddet eller på annen måte festet til den rørformede styring 76 ved dennes bakre ende. Stangen 82 er skudd fast til eller.på annen måte festet ved en ende til den kile-

formede del 52 i en åpning 84 og stikker i gjennom den rørformede styring 76. Styremutteren 8 har gjengeinngrep med stangen 82 for å forflytte den kileformede del 52 i en retning 30 bakover,., slik at denne del.-52 kan stilles bort fra rørledningens vegg 40 når det er ønskelig å

gjøre dette, f.eks. ved innsetning av anordningen 22 i rør-ledningen. En annen mutter 86 er slagloddet fast på eller på annen måte festet til stangen 82 bak styremutteren 80,

for å hindre avskruing og dermed følgende frigjøring av styremutteren 80 fra stangen 82. Fjæren 72 er anbragt under sammentrykning rundt den rørformede styring 86 og stangen 82 over det stykket som er vist ved 88 på fig. 4 mellom den kileformede del 52 og bæreplaten 74, for å drive den kileformede del 5.2 i glidekontakt, men ikke gripekontakt med rørledningens vegg 40 på en kontinuerlig og pålitelig måte når anordningen 22 trekkes i retning 28 forover gjennom en rørledning. Styrken i fjæren 72 kan velges etter vanlige konstruksjonsprinsipper som er velkjent for fagfold på det område denne oppfinnelse angår.

Bære-platens åpning 78 har fortrinnsvis en større diameter enn diameteren av den jrørformede styring som vist på fig. 4,

slik at den kileformede del 52 kan justere seg selv overfor variasjoner i innretningen, slik at dens første flate kan innstille seg mer nøyaktig mot rørledningens vegg 40. For en diameter på den rørformede styring på 1,6 cm, kan diameteren av bæreplatens åpning være f. eks. 3,2 cm.

På fig. 5 og 6 er det fortrinnsvis utformet fordypninger

90 på den annen flate 54, ved dennes innerste punkter. Disse fordypninger strkker seg i retningene 28 og 30 forover og bakover ved både de forreste og bakre ender av den av den annen flåte 54 for å danne en kant 92 som blir liggende sentralt mellom de forreste og bakre ender av den kileformede del 52, for å sørge for en svak vippe-bevegelse av den kileformede del 52 når den trekkes -gjennom en rørledning for mer effektiv innredning av den første flate 56 på den kileformede del 52 overfor rørledningens vegg 40. Den kileformede del 52 er fortrinnsvis av stål som er settherdet ved flytende oppkulling til en Rockwellhardhet på 55 - 58 på "C" . skalaen, slik at delen får en hardhet som er større enn den typiske hardhet i rørledningsveggen. Den første flate 56 på den kileformede del 52 er fortrinnsvis forsynt med grove tenner 94, for å forbedre bevegelsen av den kileformede del 52 over sveiseskjøter. F.eks. er et forhold mellom tannlengde og tannhøyde.på.5 - 1 betraktet som tilfredsstillende. For å redusere muligheten for at tennene 94 skal skrape opp rørledningens vegg, er tannspis-sene 96 som er i berøring med rørledningens vegg 40, fortrinnsvis avflatet til en bredde som er vist ved 98

på fig. 6 og som ligger rundt 0,5 cm. Selv om det her er vist en foretrukken utførelse som skal holde delen 52 i glidende anlegg mot rørledningens indre vegg 40, er oppfinnelsen ikke begrenset til det som er vist, men omfatter også andre typer egnede utførelser som kan holde den kileformede del 52 i glideanlegg mot rørledningens indre vegg, f.eks. en fjær som er strammet og som er festet til et forreste parti på den kileformede del 52.

På fig. 2 og 7 er en tetningsanordning 42 i henhold til

en foretrukket utførelse for oppfinnelsen forsynt med et ringformet stort sett koppliknende, vanntett elastomerisk del 102 som er tett festet til en tett skillevegg f.eks. plater 100 og 110, hvorav minst en er tett festet, f.eks. fastsveiset som vist på 104, til et parti av vognen 36,

slik at man får et vanntett område som er omgitt av kanten 112 av den elastomeriske del 102. Den elastomeriske del 102 strekker seg fra festepunktet ved skilleveggene 100 og 110

i retning 28 forover på anordningen 22 såvel, som i en retning som er.antydet ved 106 mot rørledningens vegg 40,

og slutter i kanten 112, når anordningen 22 er anbragt i en rørledning 10. Den elastomeriske del 102 kan bestå av et hvilket som helst egnet materiale f.eks. gummi eller uretan. Delen har en maksimal diameter som vist ved 108 som i dens avlastede tilstand er mindre enn den invendige diameter av rørledningen.. Med "avlastet tilstand" menes i denne beskrivelse og i kravene likevektsformen som en elastomerisk del inntar etter avlastning av spenninger og-påkjenninger f.eks. opphevelse av vanntrykk som virker mot delen. Por en rør-ledning med en innvendig diameter på 57,9 cm kan den elastomeriske del 102 f.eks. ha en maksimal diameter i avlastet tilstand på 55325 cm. Den elastomeriske del 102 påvirkes av vanntrykk fra den forreste del av anordningen 22. og bøyer seg ut, slik at den får en diameter som minst svarer til den innvendige diameter av en rørledning 10 som dermed blir avstengt ved at den elastomeriske del kommer i anlegg mot rørledningens vegg 40.

Skilleveggen 100 har fortrinnsvis en diameter som tilnærmet svarer til diameteren 108 av den elastomeriske del 102 i avlastet tilstand, og står inntil og på baksiden av den elastomeriske del 102 for å begrense bøyebevegelse av den elastomeriske del 102 i retning 30 bakover forbi feste-punktene på skilleveggene 100 og 110. Dette er gjort fordi vanntrykket ellers ville kunne tvinge .den elastomeriske del 102 til å bøye seg. bakover, slik at kanten 112 kommer i anlegg mot rørledningsveggen 40 og deretter beveger seg videre bakover, slik at kanten 112 kommer fri av rørledning-ens vegg 40, slik at rørledningen ikke lenger er avtettet mot vannstrøm..

For å danne feste for den elastomeriske del 102 til skilleveggen, kan et indre avslutningsparti på den elastimeriske del 102 være innlagt mellom skilleplaten 100 og et radielt utadrettet fremspring 114 på skilleplaten 110, og dette fremspring ligger altså på forsiden av platen 110. Avslutningspartiet på den elastomeriske del 102, kan være tettende fastspent mellom platene ved hjelp av klemanord-ninger f.eks. bolter 122 og en eller flere mellomlags-

plater 124. Den beskyttelse dette patent gir skal imidlertid ikke være begrenset til slike midler for for tett sammenspenning av den elastomeriske del og skilledelene. Beskyttelsesdmfanget skal omfatte et hvilket som helst egnet middel som.danner et vanntett område innenfor omrisset av kanten 112 på den elastomeriske del.■

Det er ønskelig at den elastomeriske del 102 har tilstrekkelig stivhet til, på en tilfredsstillende måte, å motstå vanntrykket som normalt vil virke mot delen, mens delen allikevel har tilstrekkelig fleksibilitet til lett og pålitelig å

kunne bøye seg, slik at kanten 112 kommer i anlegg mot rør-ledningsveggen for tetning mot denne. En passende tykkelse på den elastomeriske del kan bestemmes ved anveldelse av vanlige konstruksjonsprinsipper som er kjent for fagfolk på det område denne oppfinnelse gjelder. For polyester uretan-materiale og en innvendig diameter på rørledningen på 57, 9 cm, vil en tykkelse som er vist ved 118 på fig. 7 på den elastomeriske del 102 på fra 2 - 2,5 cm, viser seg å være tilfredsstillende . For bedre å tilpasse den elastomeriske del 102 til langsgående sveisesømmer, og for derved å forbedre tetningen mot rørledningen, kan man imidlertid i henhold til en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen, ha en mindre tykkelse på kanten 112. For den elastomeriske del.102 som er beskrevet ovenfor, antas det at en tykkelse på kanten 112, som vist ved 120 på fig. 7, på 0,6 cm over et stykke på omtrent 3 cm, vil være tilfredsstillende selv om en gradvis økning i effektiviteten ventes når kantens tykkelse forandres innenfor et område på omtrent 1/4 til 1/2-parten av tykkel-

sen 118 av den elastomeriske del. Når det gjelder beskrivelse og krav betyr "redusert tykkelse av kanten" på den elastomeriske del, en kant med en tykkelse som ikke er mer enn omtrent halvparten av tykkelsen av resten av den elastomeriske del.

Selv om tetningsanordningen 42 fortrinnsvis er anbragt bak gripeanordningene 38, som vist på fig. 2, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette, idet tetningsanordningene 42

godt kan være anbragt foran gripeanordningene 38.

For å hindre overføring av et dreiemoment til anordningen - gjennom slepelinen eller kabelen 42, et dreiemoment som kan ha tilbøyelighet til å.sette anordningen 22 i rotasjon i rørledningen 10, er en svivel som vist ved 126, benyttet som feste for kabelen 32 eller annen slepeline til anordningen 22. For å holde anordningen 22 i den rette stilling, f.eks. som vist på fig. 2, og for å gjøre anordningen stabil mot rotasjon under bevegelse gjennom en rørledning, er anordningen 22 fortrinnsvis forsynt med en ballast, f.eks. en eller flere ballastplater 116, som skal motvirke mesteparten av de krefter som kan søke å dreie anordningen 22 til en annen stilling enn den rette stilling under bruk. Med "ballastplater" er det i denne beskrivelse og i kravene ment plater som er anbragt på undersiden av anordningen og har en vekt på minst 5% av anordningens totale vekt (unntatt vekten av ballastplatene). F.eks. vil ballastplater 116 med en total vekt på 45 kg, kunne være tilfredsstillende for en anordning med en total vekt på 545 kg, når vekten av ballastplatene 116 ikke er medregnet.

Ved normale rørutlegningsoperasjoner. anbringes anordningen 22 i en seksjon av rørledningen bak, men nær inntil den kjedelinjeformede seksjon 18 og kan trekkes ved hjelp av en forholdsvis tynn kabel 32. Når anordningen 22 trekkes gjennom rørledningen 10, vil svivelen 126 hindre overføring av dreiemomenter fra slepekabelen 32 til anordningen 22, og hindrer kabelen 32 i å bli snodd, mens vekten av ballastplatene 116 holder anordningen 22 i en rett stilling og gjør anordningen stabil mot rotasjon under dens bevegelse gjennom rørledningen 10. Samtidig er de. kileformede' deler 52 hele tiden, ved hjelp av fjærer 72, holdt i glidekontakt med rør-ledningens vegg 40, slik at man har friksjon som kan bringe de kileformede deler 52 i fast inngrep med rørledningens vegg 40. Hvis en rørledning knekker med etterfølgende brudd i kjedelinjeområdet 18 av rørledningen, vil trykket av vannet som strømmer inn i rørledningen 10 gjennom bruddstedet, virke på vognen 36 og skilledelene i en retning 30 bak-

over og på anordningen \22.' Som et resultat av dette vil vognen 36 bli drevet i retning 30 bakover, og da de kileformede deler 52 allerede er i glidekontakt med rørledningens vegg 40 og har friksjon mot denne, vil de kileformede deler 52 bli tvunget i fast.grep med rørledningsveggen 40 og dermed hindre ytterligere bevegelse bakover, av anordningen. 22. Samtidig vil vanntrykket som virker i retningen 30 bakover og på den elastomeriske del 102, bli tilstrekkelig til å overvinne stivheten i den elastomeriske del som dermed avbøyes inntil den kommer tettende i anlegg mot innerveggen 40 av rørledningen. Når dette skjer, vil strømmen av vann stanse og det fulle vanntrykk virker dermed på den elastomeriske del 102 og holder denne tett mot innerveggen 40

i rørledningen. Rørledningen 10 kan så tas opp på.vanlig måte og repareres uten at det er nødvendig med noen tidskrevende og kostbare operasjoner for å tømme ledningen for vann.

Da anordningen 22 i henhold til oppfinnelsen ikke krever noen innvendig kraftkilde, føleanordninger, elektrisk, utstyr, trykkluftanordninger eller andre innviklede anordninger som lett kan svikte fra tid til annen, er det lett å se at foreliggende oppfinnelse er en billig og allikevel mer pålitelig anordning som skal hindre strøm av vann fra en første del av en undervannsrørledning foran anordningen, til en andre del av undervannsrørledningen

bak anordningen.

Enkelte trekk ved denne oppfinnelse kan noen ganger anvendes med fordel uten samtidig bruk av andre trekk. Det skal også påpekes at oppfinnelsen ikke på noen måte er begrenset til de spesielle utførelsesformer som er vist og beskrevet, og at mange modifikasjoner her kan gjøres uten at man dermed, går utenom oppfinnelsens ramme slik den er fastlagt i kravene.

Claims (15)

1. Anordning til forhindring av vannstrøm fra en første del av en undervannsrørledning foran anordningen til en andre del av undervannsrørledningen bak anordningen karakterisert ved at den omfatter en vogn, minst en kileformet del med en første flate som passer til og ligger an mot innerveggen i en rørledning og en andre flate som glidbart ligger an mot en komplementær flate på vognen der avstanden mellom den første og den andre flate øker fra en forholdsvis liten avstand ved det forreste parti av delen til en større avstand ved det bakre parti av delen, midler som skal holde delens første flate i glidekontakt med rørledningens innervegg under bevegelse av anordningen gjennom rørledningen i retning forover, hvorved delen drives av vognen til gripeanlegg med rørledningens vegg ved utøvelse av en kraft på vognen som fører vognen i retning bakover i en rørledning og midler som påvirkes av vanntrykket fra området foran anordningen for stengning av rørledningen mot vannstrøm fra den første del av undervannsledningen til den annen del av undervannsrørledningen.

2. Anordning som angitt i krav 1 karakterisert ved at tetningsmidlene omfatter en vanntett skillean-ordning innbefattet en ringformet elastomerisk del som strekker seg i retning forover på anordningen, idet den er rettet mot rørledningens vegg når anordningen står i en rørledning, hvilken elastomerisk del har maksimal diameter som i avlastet tilstand er mindre enn den innvendige diameter av rørledningen og hvilken elastomerisk del påvirkes av vanntrykk fra området foran anordningen for bøyebevegelse til en form med en diameter som i det-minste er lik den innvendige diameter av rørledningen for-å ligge tettende an mot rørledningens vegg.

3. Anordning som angitt i krav 1 og 2 karakterisert ved at midlene som driver den første flate på delen til glideanlegg med rørledningens.indre vegg omfatter en fjær som er forspent for å drive den nevnte del i retning forover.

4. Anordning som angitt i krav 1 og' 2 karakterisert ved - at midlene for å drive delens første flate i glideanlegg med rørledningens innervegg, omfatter en bæreplate som er festet, til vognen og som har i det minste et parti liggende bak delen, en fjærstyreanordning som ved en ende glidbart ligger i en åpning i bæreplaten og hvis annen ende er forbundet med delen og omfattende en fjær som er montert sammentrykket rundt fjærstyreanordningen og mellom-bæreplaten og den kileformede- del, for å drive delen i -fet fli fig- f or over .

5-- Anordning som angitt i krav 4 karakterisert ved at den omfatter midler som fastlegger størrelsen av bæreplatens åpning som er større enn nødvendig for inn-føring av fjærstyreanordningen for innstilling av posi-sjonen av den kileformede del ved variasjoner i innretningen .

6. Anordning som angitt i krav 1 og 2 karakterisert ved at den omfatter midler som danner komplementære sammenlåsende partier på den kileformede del og vognen for å hindre at den kileformede del løsner fra vognen.

7. Anordning som angitt i. krav 1 og 2 karakterisert ved at den omfatter minst to kileformede deler som er proposjonalt fordelt langs omkretsen rundt vognen.

8. Anordning som angitt i kravene 1 og 2 karakterisert ved at den omfatter en fordypning i den annen flate ved dennes forreste og bakre ender for'inn-retning av den kileformede del ved trekning av anordningen gjennom en rørledning.

9- Anordning som angitt i krav 1 og 2. karakterisert ved at den kileformede del er av stål som er settherdet og har en Rockwell hardhet på "C" skalaen på mellom "(55) ~'og (58) .

10. Anordnig-som angitt i krav 1 og 2 karakterisert ved at den første flate har midler som danner grove tenner for justering av bevegelsen av de kileformede deler over sveiseskj'øter og midler som danner avflatede områder på tennene for å redusere oppskrubbing av rørled-ningens vegg.

11. Anordning som angitt i krav 2 . karakterisert ved at den elastomeriske del har en kant med redusert tykkelse.

12. Anordning som angitt i krav 1 og 2 karakterisert ved at den omfatter ballastmidler festet til undersiden av anordningen for å holde denne i riktig stilling i en rørledning.

13- Anordning som angitt i krav 12 karakterisert ved at den omfatter svivler som feste for en slepeline for å hindre dreiemomenter i å bli overført til anordningen gjennom slepelinen.

14. Anordning som angitt i krav 1 og 2 karakterisert ved at den har midler, innbefattende hjul for sentrering av anordningen i en rørledning og fjærinnretninger som er forbundet med minst ett av hjulene for å forspenne hjulene mot rørledningens innside.

15. Anordning som angitt i krav 2 karakterisert ved at tetningsmidlene innbefatter en plate som står bak og inntil den elastomeriske del og har en diameter som tilnærmet tilsvarer diameteren av den elastomeriske del i dens avlastede tilstand for å begrense avbøyning av den elastomeriske del i retning bakover.