NO813225L - R fremgangsmaate og innretning for rensing av smussansamlinge - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for rensing

av smussrester, særlig gassformede, flytende og pas~taf ormede-rester, samt en innretning for gjennomføring av fremgangs-

måten .

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangs-

måte og en innretning for rensing av smussrester ved bruk av et biologisk.filter av organisk type, med hvilket rensing av restene og samtidig omdanning av filterbæreren eller filtermassen oppnås, slik at man får et brennbart sluttprodukt, som dannes av filterbæreren og smussrestene så snart disse er renset.

Hittil kjente renseinnretninger kan inndeles i to grupper: a) De som begrenser seg til å bevirke fysisk adskillelse av smussrestenes bestanddeler og b) de som foruten denne adskillelse bevirker biologisk omdanning av produktet som skal renses.

Til første gruppe hører alle filterinnretninger,

hvor filterbæreren er uforanderlig og f.eks. kan bestå av en porøs masse som sand, samt fysiske skilleinnretninger som elektrostatiske utskillere.

Til den andre gruppen hører avvanns-renseinnretnin-

nger, hvor det gjennomføres en fermenteringsprosess og en de-kanterings-utskillingsprosess, og hvor disse prosesser kan kombineres med en filtreringsfase. I dekanteringsfasen er resten et slam, som det idag er svært problematisk å bli kvitt.

I alle ovennevnte tilfeller er det bare sørget for behandling av det produkt som skal renses, og som resultat

oppnås faste, flytende eller gassformede substanser som ut-

gjør deler av produktet og praktisk talt ikke kan utnyttes.

I høyden kan man ved avvannsbehandling oppnå et slam som

etter tørking kan benyttes som jordforbedringsmidler.

På den annen side fører de store omkostninger for

bygging og vedlikehold av konvensjonelle renseanlegg i mange tilfelle til at man gir avkall på dem, og selv etter oppføring av renseanlegg, avgis rester til miljøet uten foregående behandling, slik at miljøet blir forurenset.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe

en fremgangsmåte og en tilsvarende innretning, slik at ren- . sing av smussrester kan gjennomføres ved hjelp av et biologisk filter, som består av en filterbærer eller en filter-

masse av organisk art, som blir biologisk angrepet og omdan-

net under filtrering av resten som skal renses, som likeledes blir biologisk angrepet og omdannet, hvor alt dette skjer for oppnåelse av et sluttprodukt som består av den omdannede filterbærer og den rensede rest, og til slutt med fordel kan benyttes som brennstoff.

På denne måte vil det med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke bare oppnås rensing av restene, men også

et fast produkt, som kan utnyttes og hvis høye verdi gjør innretningen rentabel.

Smussrestene som skal renses kan være gassformet - f.eks. fra industrien - flytende- f.eks. avvann fra husdyr osv. - eller pastaformet, f.eks. fra klaringsanlegg.

En annen oppgave ligger i å tilveiebringe en fremgangsmåte og en innretning for rensing av smussrester,

hvor de flytende produkter ved rensingen kan fjernes i væske- eller dampform, uten at det oppstår vond lukt eller noen form for forurensning.

Oppfinnelsen ser det videre som en oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte for rensing av smussrester hvor det dannes utnyttbare brenngasser.

Ifølge oppfinnelsen, sendes de gassformede, flyt-

ende eller pastaformede smussrester som skal renses gjennom et biologisk filter, hvor filterbæreren består av en masse

av organisk opprinnelse med forskjellige soner eller typer

av akselerert fermentasjon. Massen som danner filterbæreren kan bestå av.planterester, f.eks. treavfall, eller søppel eller søppel- og treavfallblandinger. Denne mulighet gjør fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen meget verdifull, da den muliggjør bruk og eliminasjon av søppel som idag medfører'

en rekke problemer. I dette tilfelle kan fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen tas i bruk med eneste hensikt å elimi-

nere avfall, samtidig som man oppnår et sluttprodukt som kan benyttes som brennstoff.

De forskjellige fermentasjonstrinn utløses i filterbæreren med kulturer av mikroorganismer, f.eks. bakter-ier, sopper m.v., som først opparbeides på en slik måte at de er resistente overfor de smussrester som skal behandles med dem.

Det er klart at mikroorganismene som utløser og opp-rettholder fermentasjonen, må være motstandsdyktige mot det medium de skal leve i, og at de dessuten må være i stand til å fremkalle nedbrytning og rensing av restene. Derfor er det nødvendig å kultivere disse mikroorganismer på en slik måte på forhånd at de blir tilpasset det medium som de skal leve i.

Så snart det er oppnådd mikroorganismer som er motstandsdyk-

tige mot en bestemt type smussrester, har man grunnleget for behandling og rensing av disse smussrester.

Det kan hende at de stammer som ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir tatt i bruk for en bestemt type smussrester, degenererer kontinuerlig og blir uegnet for filter-arbeidet. I dette tilfelle vil det være nødvendig å fornye kul-turene.

De anvendte mikroorganismer må være i stand til å bevirke nedbrytning av smussrestene og den masse som danner filterlegemet, idet de omsetter disse i faste produkter som

kan utnyttes som brennstoffer, i uskadelige, flytende produk-

ter, som kan fjernes i flytende eller dampform og i brennbare eller ikke forurensende, gassformede produkter.

Filterlegemet omfatter ifølge oppfinnelsen tre etter hverandre følgende fermentasjonssoner, hvor det foregår aerob fermentasjon. i første og tredje sone, mens det skjer en anae-

rob fermentasjon i andre sone.

I første og tredje sone innføres luft fra atmos-

færen for sikring av en aerob fermentasjon, mens gasser og væsker fjernes fra det andre avsnitt, hvor alt samvirker for å opprettholde temperaturen.

Første og tredje fermentasjonstrinn virker dessuten

som filter for gassene og væskene som kan utvikles i annet trinn, slik at disse med sikkerhet kan fjernes uten vond lukt.

Gassene som trekkes direkte ut fra annet fermenta-

sjonstrinn og som kan utvikle vond lukt, inneholder høye an-

deler av brennbare gasser, slik at de kan ledes til et kammer for forbrenning eller utnyttelse etter at de er blitt behørig behandlet.

Den masse som danner filterbæreren, blir stadig

fornyet, idet den gradvis føres fra. første fermentasjonstrinn til andre, og derfra til tredje, hvor den etter omdannelse til slutt- tas ut sammen med den rensede rest. Samtidig er det allerede innført ny filtermasse i første fermentasjonstrinn,

slik at det oppnås en kontinuerlig fremgangsmåte. Samtidig som filterbæreren fornyes, tilsettes den smussrest som skal renses. Den kan tilføres første fermentasjonsson eller andre sone.

Hurtigheten av filterbærerens fornyelse sammen med

de rester som skal renses er slik at fullstendig nedbrytning av rester og opprettholdelse av livsbetingelsene for bakteri-

ene er sikret i de tre fermentasjonstrinn.

For at det skal opprettholdes passende oksygentil-førselsbetingelser i første og tredje fermentasjonstrinn, kan det foreligge gassutløp og direkte forbindelser med atmos-

færen.

Det er.klart at det finnes overgangssoner mellom de filterbærersoner som svarer til de tre fermentasjonstrinnene.

I disse overgangssonene endres betingelsene gradvis innenfor verdiområder som svarer til grensetilstandene.

De flytende produkter som dannes i annet fermentasjonstrinn blir trukket ut dels i dampform, sammen med de gasser som utvikles i dette området, og dels i flytende form ved avrenning eller avsuging.

De tre fermentasjonstrinn kan gjennomføres sammen

eller adskilt i avhengighet av miljøforhold, egenskapene av.

de rester som skal renses og filterbærerens beskaffenhet,

den ønskede rensehastighet osv.

De tre fermentasjonstrinn kan således gjennomføres

sammen i en beholder, hvor første, og tredje fermentasjonstrinn opptar beholderens yter soner, mens annet fermentasjonstrinn finner sted i beholderens midtre, del. Fortrinnsvis er de tre

trinn vertikalt oppdelt, hvor første trinn skjer øverst og tredje trinn nederst. På denne måten kan avgiving av filter-" bæreren sammen med de rensede rester skje ved hjelp av tyngde-kraften. Ny filterbærermasse innføres i beholderens øverste del, og restene som skal renses, tilsettes på det best egnede sted. Ved rensing av gasser kan disse f.eks. innføres i andre fermentasjonssone, hvor første og'tredje sone virker som rensefilter for gassene som passerer gjennom sonene, slik at de kan avgis til omgivelsene uten utvikling av vond lukt. Dersom de rester som skal renses har flytende eller pastaform,

kan de blandes med filterbærermassen som tilføres i første trinn. De kan også tilføres annet trinn.

De tre fermentasjonstrinn kan også gjennomføres i adskilte beholdere. I en første beholder vil første aerobe fermentasjonstrinn finne sted, fra hvilken filtermassen ledes til en -andre beholder, hvor det skjer en anaerob fermentasjon,

og hvorfra massen ledes til en tredje beholder for tredje,

aerobe fermentasjonstrinn. Tilsetningen av restene, uttrek-

king av gasser og væsker, overvåkingen av fermentasjonsbe-tingelsene m.v., gjennomføres i den form som er omtalt.

Endelig er det mulig å la første begynnelse av annet fermentasjonstrinn finne sted i friluft, hvor filterbæreren i tilslutning sammen med restene som skal renses blir ført til en beholder, hvor annet trinn avsluttes, og tredje trinn gjennomføres. Det er også mulig å gjennomføre samtlige tre trinn i friluft.

Ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen gjennomføres

etter avslutning av de forskjellige fermentasjonstrinn eller

etter en del av disse en fraskilling av fremmedlegemer, som steiner, metallgjenstander, glass m.v., som kan foreligge i materialet som danner filterbæreren eller i restene som skal renses. Fraskilling av slike fremmedlegemer etter at de tre fermentasjonstrinn eller en del av disse gir en stor fordel,

særlig når filterbæreren helt eller delvis består av søppel,

da materialet som danner filterbæreren under disse forhold allerede er oppdelt i mindre deler eller lett kan deles opp med ringe energiinnsats, slik at de ikke oppdelte gjenstander

kan fraskilles ved sikting eller på grunnlag av tetthetsfor-skjeller, som nærmere omtalt nedenfor. -■ .. ■■ .:.

Så snart filterbæreren og smussrestene har gjenom-

gått de forskjellige fermentasjonstrinn og fraskilling av fremmedlegemer har funnet sted, utsettes produktet for en oppmalingsprosess, som lettes av den tilstand som produktet befinner seg i, da produktet er lett å dele opp som følge av fermentasjonen.

Det oppmalte produkt danner et utmerket brennstoff,

som etter tørking for reduksjon av fuktighetsinnholdet kan presses til briketter for å kunne brukes til brennstoff.

Av det oppmalte og tørkede produkt kan det i stedet

for briketter lages et pulver som med fordel kan benyttes

som innblåsbart brennstoff.

Som nevnt, blir de tre- fermentasjonstrinn eller

en del av dem, gjennomført i en fortrinnsvis sylindrisk be-

holder med vertikal akse, hvor bunnen er åpen og øvre ende er lukket. I denne beholder innføres materialet som danner filterbærer i øvre, lukkede ende gjennom et innløp som er anordnet der. Resten som skal renses kan tilføres det egnede fermentasjonstrinn tilsatt filterbæreren eller for seg. Tilførselen til beholderen kan gjennomføres med transport-

bånd, skovletransportør, pnevmatisk mateinnretning eller på

annen måte. I transportinnretningen kan det foreligge en kvern med en sikt i tilslutning for oppmaling og separering av legemer med forholdsvis store dimensjoner, som plastposer, flasker m.v.

Ifølge oppfinnelsen blir beholderen holdt av under-

lag eller utvendige støtteføtter, som ender radialt utenfor beholderen i punkter i innbyrdes avstand. Under beholderen foreligger et støttestativ på hvilket filterbæreren ligger,

og som ikke når til beholderveggen, slik at det mellom disse to dannes en ringformet- åpning, gjennom hvilken en radial

snekke er ført, som vinkelforskyver seg over hele åpningen. Underlaget har en sentral åpning, som virker som utløpsåpning

og hvor det nederst er tilknyttet en utløpsstrékning som virker pnevmatisk med.avsuging.

Snekken hviler med sin indre ende på et støttelager,

som er anordnet i den sentrale del av utløpsåpningeri for pr o- r-duktet. Med sin ytre ende er enskken koblet til en drivmeka-nisme som bevirker snekkens dreining og vinkelbevegelse.

Under disse forhold til snekken bevege seg over filtermassen på det sted hvor denne rager frem over nedre beholderkant og slutter på underlaget. Snekkens dreining bevirker at filtermassen forskyves til midtre utløpsåpning, som er anordnet i underlaget. Herfra blir filtermassen ført gjen-

nom avtrekksstrekningen. Samtidig bevirker snekkens vinkelbevegelse at den beveges over hele underlaget og til enhver tid angriper en kant av filtermassen som ledes mot den sentrale utløpsåpning. Drivmekanismens motor for vinkelbevegelsen har en fastsatt verdi. Dersom.snekken ved sin vinkelbeveg-

else støter mot for stor motstand, vil mekanismen slure når denne verdi overskrides på grunn av motstanden, slik at snek-

ken i dette tilfelle bare dreier. Snekken transporterer da ikke materiale mot utløpsåpningen og fjerner selv hindringen for så å fortsette sin vinkelbevegelse.

For å hindre tilstopping av den sentrale utløps-

åpning, er det anordnet en luftinntakskanal, som forløper vertikalt gjennom beholderens indre i beholderens sentrale del, og som øverst passerer gjennom veggen og nederst ender umiddelbart ovenfor den sentrale utløpsåpning. På denne måten kommer luften som suges inn av avtrekksstrekningen fra utløps-åpningen gjennom det sentrale rør og dessuten gjennom den åpning som snekken åpner, og tar til stadighet med produktet som snakken forskyver frem til den sentrale utløpsåpning.

Beholderens støtteføtter har så stor radial avstand

fra underlaget at det gjenstår plass for en sirkelbane, hvor drivmekanismen for snekken er lagret, og kan forskyve seg.

Ifølge oppfinnelsen er beholderen også utstyrt med

en rad av vertikale rør, bortsett fra omtalte sentrale rør,

som på samme måte som det sentrale rør passerer gjennom øvre, lukkede ende av beholderen, men bare strekker seg til de ni-

våer som svarer til de forskjellige fermentasjonstrinn.

Rørene som forløper til de forskjellige fermentasjonstrinn

sørger for lufttilførse til disse trinn. De rør som forløper til nivået for den anaerobe fermentasjon, gir utløp "for gasser og damper. Disse rør gjør det mulig å regulere oksy-gentilførselen til og temperaturen i de forskjellige soner. En del av rørene som forløper til sonen for den anaerobe fermentasjon, kan være forlenget med en skråkanal helt ned, hvor sistnevnte leder til siden ut av beholderen og kan gi utløp for væske.

De nevnte rør som strekker seg til sonen, for den anaerobe fermentasjon kan også være lukket i nedre ende,

slik at væske kan samles og kan avsuges med visse mellomrom.

De forskjelige rør er forsynt med kraner og radiale åpninger, som ligger på forskjellige nivåer innenfor den fermentasjonssone rørene er tilordnet.

I avtrekkstrekningen er det anordnet et kammer for utskilling av tunge partikler, som steiner, metallgjenstander, glassbiter m.v. Det samlede organiske materiale som filterbæreren består av, vil sammen med de rensede rester etter passering av de tre fermentasjonstrinn ha vesentlig lavere tetthet enn de partikler eller gjenstander som kan foreligge i dette organiske materiale, og kan bestå av mineralske stof-fer med organiske andeler, og som ikke er blitt omsatt på grunn av sin størrelse. I utskilleren utnyttes denne tett-■hetsforskjell for å fjerne slike partikler eller gjenstander. Ifølge oppfinnelsen består utskilleren av et kammer som er anordnet nedenfor den pnevmatiske uttrekksstrekning, og står i forbindelse med denne. I dette kammer er en snekke lagret, som drives av en tilsvarende motor og er anbragt horisontalt mellom to av kammerveggene. Kammeret munner dessuten på siden i en skrått nedadløpende kanal, hvis nedre ende munner i friluft. Snekken skal røre rundt det materiale som faller ned fra uttrekksstrekningen og mate det til skrå-kanalen. Den åpne, nedre ende av denne skråkanal har. en regulerbar åpning. Undertrykket i avtrekksstrekningen bevirker at det over den skrå kanal dannes en lufttilførsel til avtrekksstrekningen, hvor lufttrykket er regulerbart i avhengighet av dørens åpning. Denne luftstrømning fører igjen med seg de lettere partikler til nevnte strekning. Ved regulering av den lukkbare åpning av nedre skråkanalende kan déh luftmengde som når frem til avtrekksstrekningen varieres, slik at luftens sugekraft strekker til for å føre de lettere partikler til avtrekksstrekningen. Disse lette partikler svarer til det fermenterte, organiske produkt, mens de tunge par-

tikler faller ned til rørets nedre ende og avgis.

Med denne innretning økes fjernelsen av tunge gjenstander og partikler som jord, stein, glass, metallgjenstan-

der m.v., på en enkel og sikker måte.

Avtrekksstrekningen kan bak utskillingskammeren

munn i en trakt, fra hvilken produktet mates til en kvern for reduksjon av partikkelstørrelsen. Også denne mating skjer gjennom en pnevmatisk ledning. Denne arbeidsgang lettes når det ikke foreligger fremmedlegemer, som er fjernet gjen-

nom sikten og utskillingskammeret, og av den tilstand som materialet befinner seg i etter fermentasjonen, og som gjør oppmalingen enkel.

Fra kvernens utgang forløper en ledning, som mater produktet til en sikt, hvor de større partikler fraskilles.

Derfra går produktet til en syklon, hvor man oppnår et pul-verformet produkt, som på grunn av sine egenskaper kan bru-

kes som innblåsbart brennstoff.

Det resterende produkt, som består av større par-

tikler, mates til en briketteringsmaskin for fremstilling av faste, kompakte legemer som er letthåndterbare og kan brukes som brennstoff.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere

under henvisning til tegningen, hvor et anlegg for gjennom-

føring av fremgangsmåten er vist, og hvor:

fig. 1 er et skjematisk riss av en utførelsesform

av innretningen ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et vértikalsnitt gjennom beholderen hvor fermentasjonen finner sted,

fig. 3 er et snitt gjennom utmatingsstrekningen

etter linjen III-III i fig. 1.,

fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3.

Anlegget som er vist i tegningen er konstruert slik åt de tre fermenteringstrinn finner sted i samme beholder. Som nevnte ovenfor, kan disse fermenteringstrinn imidlertid også gjennomføres adskilt i forskjellige beholdere, og første og i det minste en del av andre eller alle tre trinn kan gjennomføres i friluft. Massen som danner filterbærer, danner da hauger i egnet høyde, hvor tilførselen av luft for de aerobe fermentasjonstrinn og bortledning av gasser fra den anaerobe fermentasjon kan gjennomføres ved hjelp av rør, som innføres i de nevnte hauger til en passende dybde. I dette tilfelle blir de forurensningsrester som skal renses tilsatt det mest hensiktsmessige fermentasjonstrinn i nevnte hauger.

Som vist i fig. 1, omfatter anlegget en sylindrisk beholder, 1, med vertikal akse, hvor det gjennomføres tre fermentasjonstrinn. Beskikningen av det organiske materiale som danner filterbæreren' gjennomføres med en skoveltranspor-tør, 2, skjønt en annen transportanordning selvsagt også kan benyttes. Materialet av organisk opprinnelse som kommer fra et lagerområde, kommer inn i en doseringsanordning, 3, fra hvilken et transportbånd, 4, beskikker kvernen 5. Doserings-anordningen, 3, styrer den mengde som kommer til kvernen, 5, slik at denne ikke blir tilstoppet. Kvernen, 5, foretar en grovmaling for oppdeling av store deler. Hvis materialet av organisk opprinnelse, f.eks. består helt eller delvis av søppel, vil kvernen tjene til å male opp søppelsekker, kasser, flasker m.v.

Fra kvernen, 5, går produktet til en sikt eller en utskillingsanordning, 6, hvor bare store gjenstander av kunst-stoff, metall, glass m.v. blir fraskilt. De fraskilte gjenstander passerer ut ved 7, mens resten av produktet helles på transportøren, 2. Denne transportør kan munne i et kammer,

8, fra hvilket produktet kommer til beholderen, 1, via en strekning, 9.

Beholderen 1, omfatter , slik det er lettere å se av fig. 2, en sylindrisk vegg, 10, som er foret med et materiale som ikke kan angripes eller ødelegges av fermentasjonen. Øverst er det anordnet et deksel, 11, mens nedre ende er åpen.

Dekslet., 11, omfatter en materialbeskikningsanordning, f.eks.

en syklon, 12, og beskikningsstrekningen, 9, strekker seg frem til denne. Beholderen, 1, er montert på et støttestativ eller utvendige føtter, 13. Under beholderen er det anord-

net et fundament, 14, som kan bestå av betong eller jern, og

fra hvilket nedre kant av veggen, 10, har en viss avstand.

I det sentrale område av fundamentet, 14, er det anordnet en utløpsåpning,i 15, fra hvilken en pnevmatisk avtrekksstrekning, 16, forløper radialt utover.

I beholderen er et vertikalt, sentralt rør, 17, anordnet, f.eks. opphengt ved hjelp av strekkstag, 18.

Røret, 17, forløper fra et øvre punkt som ligger ovenfor det høyeste nivå som filterbæreren når. Nederst ender røret, 17, ovenfor utløpsåpningen, 15. Øvre ende av røret, 17, kan være forsynt med en hette, 19, som hindrer at materiale som mates inn i beholderen fra syklonen, 12, kommer inn i røret, 17.

Dette rør kan ha åpninger, 20, over hele sin lengde. Åpning-

ene er øverst beskyttet med hetteplater, 21. som hindrer inn-trengning av filterbærermateriale. Gjennom åpningene kan gasser og damp som dannes i de enkelte fermentasjonstrinn suges av. Når disse gassene skal utnyttes, er det anordnet vertikale avtrekksledninger, 22, som passerer gjennom dekselet, 11, og forløper fra området, 26, som svarer det anaerobe fermentas jonstrinn .

Som tidligere nevnt, er det overgangssoner mellom de

tre fermentasjonssonene, For å forenkle beskrivelsen, er ele tre soner hvor.de tre fermentas jonstrinn finner sted, imidlertid vist med skillelinjer, 23 og 24, som begrenser øvre sone, 25, for første aerobe fermentasjonstrinn. Midtre sone, 26, svarer til det annet, anaerobe fermentasjonstrinn,

og nedre sone, 27, svarer til tredje, aerobe fermentasjons-

trinn.

For lufttilførsel til .sonene, 25 og 27, er det anordnet vertikale ledninger, 28. Disse ledningene har radiale åpninger i veggpartiene som forløper i aonene 25 og 27. Ledningene, 22, har åpninger i området som forløper gjennom sone,26.

sone 26 .

Mellom nedre kant av veggen, 10, for beholderen og., fundamentet, 14, er en enekke, 29, radialt anordnet og har den oppgave å transportere filtermasse som foreligger i enden av tredje fermentasjonstrinn, 27, til den sentrale utløpsåp-ning, 15. Snekken, 29, er drevet utenfra fra en motorgruppe,

30, og hviler med sin indre ende i et dreielager, 31.

Motoren, 30, er ved hjelp av hjul eller en annen anordning anbragt over en transmisjon, 32, som er montert mellom beholderens føtter, 13, og fundamentet 14. Motorgruppen forskyver seg slik over transmisjonen at snekken, 29, ikke bare ■ f '. gis en dreiebevegelse, men også en vinkelforskyvning, slik.

at snekken, 29, angriper fermentasjonsproduktet fra tredje sone, 27, over hele denne sones tverrsnitt. Motoren som medfører snekkens forskyvning, har en fastlagt verdi, slik at

snekken, dersom den møter en sterk motstand som hindrer fort-satt vinkelbevegelse, bare dreier, og dermed angriper den forsiden som yter motstand, inntil vinkelbevegelsen igjen kan fortsette.

Denne effekt kan f.eks. oppnås ved at transmisjons-skivene for motorgruppen slurer, når motstanden som rammer snekken i dennes vinkelbevegelse overskrider en bestemt verdi.

Snekkens innvendige lager, 31, er anordnet slik at

det ikke danner noen hindring for utmatingen gjennom den

. sentrale utløpsåpning, 15, takket være luftstrømmen som dan-

nes mellom det sentrale rør og den pnevmatiske sugeanordning.

I avtrekksstrekningen, 16, fig. 1, er det anordnet en utskillingsanordning for tunge partikler, 33. Som vist i fig. 3 og 4, består denne av et kammer, 34, som er anordnet under strekningen, 16, og står i forbindelse med denne strekning via en åpning, 35, hvis størrelse er regulerbart med en skyvedær, 36. I kammeren, 34 er det anordnet en horisontal snekke, 37, som forløper på tvers av avtrekksstrekningen, og betjenes av en motorgruppe, 38. Kammeret, 34, munner i en nedre skråledning, 39, som er åpen i nedre ende og der har

en regulerbar dør, 41, som f .eks. kan betjenes med en meka-nisme ,42..

I samme strekning, 16, fig. 1, er det bak partikkel-uts.killeren, 33, anordnet en ventilator, 43, hvis sugeeffekt .. gjør seg gjeldende på strekningen, 16, med utgangspunkt i ut-løpsåpningen 15, i fig. 2.

Ved sugeeffekten dannet et undertrykk i ledningen,

slik at det materiale som er forskjøvet av snekken, 29, suges frem til åpningen, 15. Dessuten fremkaller sugeeffekten lufttilførsel gjennom ledningen, 17, og åpningen som dannes av selve snekken under dennes arbeid, slik at man unngår en luftstrøm som kunne medføre tilstopning av utløpsåpningen, 15. Sugeeffekten gjennom ledningen, 17, sørger for at luft trer inn gjennom øvre syklon, 12.

Samtidig kan det med henblikk på fig. 3 og 4 sies

at undertrykket i ledningen, 16, sørger for at det skjer lufttilførsel gjennom åpningen, 40. Intensiteten av denne lufttilførsel avhenger av dørens, 41, åpningsgrad.

Materialet som suges gjennom ledningen 16, faller

ned i kammeret, 34, så snart døren, 36, er åpnet. Snekken,

37, rører produktene og forskyver dem samtidig til skråled-ningen, 39. Åpningsgraden av døren, 41, reguleres slik at luftstrømmen som trer inn gjennom utløpsåpningen, 40, tar med seg de lettere partikler til ledningen 16, for at de skal fortsette i sin bane, mens de tyngre delene, som f.eks.

steiner, metallgjenstander, glass osv., faller ned på døren

41, og ut derfra gjennom åpningen som går opp og igjen.

Strekningen, 16, munner bak ventilatoren, 43, i en kvern, 44, for oppmaling av det fermenterte materiale til ønske t par tikkel størrelse. Denne arbeidsgang lettes av den reduserte fasthet av partiklene etter at disse er fermentert.

Det oppmalte materiale kan i tilslutning falle gjennom en

sikt og deretter gjennom et tørkekammer, 45. En del av tidligere fraseparerte rester kan f.eks. forbrennes i tørkekam-merets ovn. Det skal bemerkes at materialets fuktighetsgrad på dette sted er sterkt redusert, da det allerede er fjernet damp fra materialet som følge av den temperatur som bygger seg opp under.de forskjellige fermentasjonstrinn.

Det tørkede produkt kan deretter lagres i en silo,

47, hvorfra det suges med en pnevmatisk transportør med vifte, 68, og sendes til en syklon, 49, hvor man oppnår pul--ver med meget liten partikkelstørrelse, som kan blåses inn i et brennkammer. Pulveret lagres i silo, 50. Samtidig oppnås et produkt med større partikkelstørrelse, som mates til en briketteringsanordning, 51. Her blir produktet omdannet til letthå.ndterbare, kompakte faste legemer, som danner et utmerket brennstoff for mange anvendelsesformål.. Disse legemer kan fra briketteringsanordningens utløp f.eks. sendes via et band, 52, til en lagringssone, 53.

Det vil fremgå at anlegget kan kompletteres med

siloer på de steder, hvor lagring synes hensiktsmessig. Det kan også foreligge to parallelle bånd, 1, som kan styres fra samme beskiknings- og losseinnretning.

I nærheten av beholderen, 1, er det anordnet et lager, 54, som inneholder de rester som skal behandles, og som sendes gjennom en rørledning, 55, til beholderen, 1.

Disse rester kan blandes med materialet som danner filterlegemet dersom de skal tilsettes første fermentasjonstrinn.

Dette gjennomføres ved inngangen, 12, for beholderen, 1,

og før inntreden i beholderen. Skal restene tilsettes annet fermentasjonstrinn, foreligger de nødvendige rør i beholderen for tilførsel av restene. Rørene, 22, i fig. 2, kan også benyttes til dette formål.

Rørene, 22, eller en del av dem i fig. 2, kan for-lenges med en skråstrekning nedad og gjennom beholderveggen,

10, slik at væsker fra sone, 26, for anaerob fermentasjon kan renne ut. På den annen side kan disse rør også være lukket i nedre ende, slik at væskene kan samles og senere avsuges.

Når oppfinnelsen og en praktisk utførelsesform av

denne nå er beskrevet, skal det bemerkes at de ovenfor om-

talte anordninger kan forandres med hensyn til detaljer uten at det grunnleggende prinsipp blir forandret.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte for rensing av smussrester, særlig av gassformede, flytende og pastaformede rester, karakterisert ved at restene sendes gjennom et biologisk filter som består av en filterbærer på basis av en masse av organisk opprinnelse med forskjellige trinn av akselerert fermentasjon, som utløses ved hjelp av kulturer av mikroorganismer, som er resistente mot de rester som skal behandles og kan medføre nedbrytning av restene og filterbæreren til uskadelige, faste gassformede og flytende produkter, hvor filterbæreren omfatter tre forskjellige fermentasjonstrinn, av hvilke første og tredje trinn danner en aerob fermentasjon, og hvor disse fermentasjonstrinn styres ved lufttilførsel til sonene for første og tredje fermentasjonstrinn, og hvor gasser og væsker suges fra annet trinn for at høyden av hver sone samt temperatur, og fuktighetsbetingel-sene skal holdes innenfor grenser som aktiviserer prosessen, hvor fornyelsen av den masse som danner filterlegemet, skjer ved avsuging av den nedbrutte masse og de uskadelige, faste produkter av restene som medbringes av massen ved slutten av tredje fermentasjonstrinn, mens ny masse tilføres slik ved begynnelsen av første fermentasjonstrinn av nevnte masse.og restene som skal renses gradvis passerer gjennom de forskjellige fermentasjonssoner, hvor denne fornyelse sikrer fullsten dig nedbrytning av restene og opprettholdelse av livsvilkårene for mikroorganismene i de tre fermentasjonssoner i filger-bæreren.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at restene som skal behandles blir innført i første fermentasjonssone.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat restene som skal behandles, blir innført i andre fermentasjonssone.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, k a r a k - terisert ved at første og tredje fermentasjonssone har gassutløp i direkte forbindelse med atmosfære. ""

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at gassene som suges av fra andre fermentasjonssone eller -trinn ledes til et brennkammer eller bearbeides for senere forbrenning.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det mellom sonene som svarer til de tre fermentasjonstrinn, ligger overgangssoner hvor betingelsene endres gradvis mellom de to verdier som svarer til nabosonene.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de flytende produkter fra annet fermentasjonstrinn delvis fjernes i gassform sammen med de gassformede produkter fra nevnte trinn, og delvis renner bort eller avsuges i flytende form.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de tre fermentasjonstrinn gjennom-føres i en enkelt beholder, hvor første og tredje trinn finner sted i de to ytterender for beholderen, mens annet trinn gjennomføres i beholderens midtparti.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de tre fermentasjonstrinn gjennom-føres i tre separate beholdere. 1CL.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1, k a r a k - t e r i s e r. t ved at i det minste første fermenta-sjoristrinn gjennomføres i friluft.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at første fermentasjonstrinn finner sted i friluft.

12. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 1-11, omfattende en beholder for en filterbærer, en beskikningsanordning for beskikning av beholderen og en avtrekksanordning for de uskadelige, faste produkter som dannes ved fermentasjonen, karakterisert ved at beholderen er åpen i sin nedre ende, hvor det nedenfor er anordnet et underlag for filterlegemet, som har ringe avstand fra nedre veggkant av beholderen, hvor det gjennom beholderens indre forløper en rekke rør som er åpne utad i sine øvre ender, mens et av rørene som forlø per gjennom beholderens midtparti er åpent i nedre ende, og den åpne ende.ligger i nærheten av underlaget, og hvor de øvrige rør er åpne i forskjellige punkter som ligger på nivå med de forskjellige fermentas jonstrinn, hvor de rør som forløper til tilsvarende soner for aerob fermentasjon og midtre rør sørger for lufttil-førsel, mens de rør som strekker seg til det nivå som svarer til den anaerobe fermentasjon virker som utløp for gasser, damper og væsker, og hvor uttrekksanordningen består av en radial snekke, som er anordnet under det åpne, nedre under lag for beholderen og forskyver produktet til midten, hvor det er anordnet en sentral utløpsåpning, rundt hvilken snekken vinkel f or skyver seg, hvor midtrø ret ender umiddelbart ovenfor utløpsåpningen, og det nedenfor utløpsåpningen for-løper en pnevmatisk avtrekksstrekning med sugeeffekt som transporterer produktet som blir rna tet frem av snekken, og hvor det er montert en utskiller for tunge partikler, som består av et kammer som er anordnet under den pnevmatiske avtrekksstrekning, og som står i forbindelse med strekningen og hvor det er anordnet en snekke, som styres av tilsvarende motor, hvor det fra kammeret, på siden forløper en nedad-rettet, skrås tilt og nederst åpen kanal og snekken, gjennom-rører de produkter som kommer fra avtrekksstrekningen og mater dem til den skråstilte kanal, som i sin åpne, nedre ende har en regulerbar dør for regulering av den luftmengde som trer inn som følge av undertrykket som dannes på grunn av avsuging i strekningen, slik at sugekraften for denne luft strekker til for å mate de mindre tunge partikler tilbake til avsugingsstrekningen, men ikke strekker-til for å rive med de tyngre partiklene, som deretter faller gjennom rørets ende.

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at beholderen hviler på utvendige støtter som ender i nærheten av beholderen og har tilstrekke-lig radial avstand fra den til å kunne oppta drivanordningen for snekken, hvor det nedenfor beholderen er anordnet et underlag for filterbæreren som har så stor avstand fra behol- . derveggen at snekken kan passere mellom dem, hvor den sentrale utløpsåpning er anordnet i midtre del av nevnte underlag.

14. Innretning som angitt i krav 13, karakterisert ved at snekken med sin indre ende hviler på et dreielager som er anordnet i midtre del av utløps-åpningen, og ligger mellom utløpsåpningen og munningen av det sentrale, vertikale rør, uten å danne en hindring for nedfallende produkter, mens det med sin ytre ende er tilkob-let av betjeningsmekanisme, som har det formål å sørge for dreining og vinkelbevegelse av snekken, hvor dobbeltmotoren for nedre.vinkelfremskyvning har en bestemt verdi og virker slik at snekken bare dreier så snart motstanden mot vinkelforskyvning overskrider en viss verdi.

15. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at betjeningsmekanismen for snekken er anordnet utenfor underlaget, hvor mekanismen via et rulle-element ender på en bane som omgir underlaget, og over hvis lengde det forskyver seg , og derved tar med snekken.

16. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved ati det minste en del av rørene som forløper til et nivå som svarer til den anaerobe fermentasjon, er forlenget nedad i form av skråstilte kanaler, som på siden passerer gjennom beholderveggen, slik at flytende produkter kan renne ut eller avsuges.