NO790290L - Tannskaanende, vannfattig, sukkerholdig naeringsmiddel og farmasoeytisk formulering - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører tannskånende, vannfattige, sukkerholdige næringsmidler og tannskånende, vannfattige, farmasøytiske preparater, spesielt tann- og munnpleiemidler.

Det er kjent at der i munnhulen i nærvær av mikroorganismer ved innvirkning av næringsmidler, nytelses- og legemidler med et høyt innhold av sukker kan komme til dannelse av såkalt "Plaques", og at der kan dannes sure nedbrytningsprodukter som angriper tannemaljen. Disse virkninger er kjent under betegnelsen karies. Man forstår dermed begynnende overflateaktig angrep på tennene som fortløpendeødelegges ved dannelse av hull.

For dannelse av tannkaries er i første rekke slike mikroorganismer av betydning som befinner seg i eller under det som tannbelegg betegnede "Plaques". De mikroorganismer som befinner seg i tannbelegget lever som alle andre kimer i munnhulen av matrester som forblir i munnen efter måltidene. For bakteriene er spesielt lavmolekylære kullhydrater, fremfor alt forskjellige sukkerarter, fordelaktige, da disse inneholder de beste energi-kilder for bakterienes intensive vekst- og stoffskifteforløp.

Kariesdannelsens mekanikk synes ikke å være klarlagt i alle enkeltheter. De kariesdannende mikrober, f.eks. Streptococcus mutans, danner fermentet dextransaccharase som spalter rør-sukker i anhydroglucose og fructose. Av anhydroglucose kan dannes polymere molekyler som betegnes som dextrangeler. Av disse

oppviser spesielt dextrangeler med en molekylvekt fra 10.000 til 20.000 en spesiel klebekraft. Disse.dextrangeler tjener sannsyn-ligvis som "klebemiddel" som fastholder de omtalte bakterier på tannoverflaten, dvs. danner "Plaques". De nevnte bakterier kan da under fravær av luft, f.eks. ved indiffundert sukker, syrer, som f.eks. melkesyrer eller andre tannødeleggende syrer, danne "Plaques", som kan føre med seg dannelse av initialkaries, dvs.

at der fremkommer en tannkorrosjon med de bekjente følger. Efter dannelse av "Plaques" følger en kariøs demineralisering, spesielt av tannemaljen, under innvirkning av syrer og efterhvert blir kal-sium og fosfat utvasket.

Ved de hittil utførte forsøk på hindring av karies har man forsøkt to veier. Disse består hovedsakelig i enten å for-høye tannemaljens motstandsevne overfor syreangrep, eller i å svekke syreangrepet på tennene.

Til de førstnevnte løsninger kan henregnes forsøk med drikkevann-, salt- eller melkfluorering som spesielt er blitt ut-ført i stort omfang i USA og Sveits. Ved siden ,av kan også nevnes lokalapplikasjon med fluorholdige tabletter, eller anvendelse av fluorerte forbindelser som natriumfluorid, natriummonofluor-fosfat, tinnfluorid-kalsiumpyrofosfat eller aminfluorid. Enn-skjønt det ifølge beretninger herved er rapportert en minskning av karieslesjoner, er de oppnådde resultater allikevel ikke tilfredsstillende. Dessuten finnes betydelige motforestillinger av psykologisk art mot innblanding av kjemikalier i drikkevann og næringsmidler, som melk. Kollektive og individuelle fluoridbe-handlinger er dessuten ikke tilstrekkelige ved den nuværende er-næringssituasjon hos sivilbefolkningen til å motvirke kariøs nedbrytning av tennene.

En bekjempelse av karies er også forsøkt utført ved kontroll av dextrandannelse, eksempelvis ved innvirkning av kjemikalier. Således er det f.eks. i "Journal of Dental Health", bind 22, nr. 4, desember 1972, for dette formål beskrevet anvendelse av natriumoleat og -linoleat, hvis innvirkning på dannelse av dextran ifølge DE-OS 2.442.825 skal kunne økes ved tilsetninger av vannoppløselige sekundære fosfater i tannhygienemidler. Også anvendelse av Ca-, Na- eller Mg-salter av fosforsyreestere sammen med saccharose, glucose eller lactose ved fremstilling av tannpleieprodukter som er virksomme mot kariesdannelse, er tatt i

betraktning i DE-AS 1.467.809. Disse forholdsregler for blokker-ing av munnmikrofloraens metabolismus- som anvender dextran-saccharose-enzymsystemet for dannelse av "Dentalplaques", har ført til en viss forbedring av tannpleiemidler, dog har dette ik-ke ført til den ønskede avgjørende bekjempelse av kariøs tannråte..

Også de kjente forsøk ved utnyttelse av lyolyseprinsippet, nemlig ved enten o forhindre karies ved ødeleggelse av kariesdannende bakterier ved oppløsning eller igangsatt oppløsning av disse eller ved oppløsning eller igangsatt oppløsning av de klebende dextrangeler har hittil ikke vært tilfredsstillende. Således er der i DE-AS 2.011.935 beskrevet hvordan kariogene mikrober lar seg ødelegge ved hjelp av enzymer som er blitt isolert fra bestemte Streptococcus-stammer. For dette formål er der an-gitt tre bestemt definerte stammer og deres tiletning i tannpleiemidler. Dertil er også ifølge DE-OS 1.935.956 blitt anvendt lyolyseprinsippet på allerede dannede dextraner ved hjelp av enzymet dextranase.

Ifølge AT-PS 3.18.815 kan dextranase riktignok bare oppløse oppløsbart dextran, da uoppløsbart dextran inneholder en mutantdel som ikke angripes av dextranase. Derfor er der i dette østerrikske patentskrift, foreslått anvendelse av "mutanase".

Imidlertid er også disse forsøk på forbedring av tannpleiemidler ved oppløsning av dextrandannende mikroorganismer eller dextraner selv og innarbeidelse av slike sys terner i tannpleiemidler hittil ikke vært helt tilfredsstillende. Dette beror delvis på at en tannpleie efter hvert måltid og efter hver fortæring av søtvarer etc. ikke alltid er mulig, og den vanlige innvirkning av tannpleiemidler alene er ikke tilstrekkelig til å forhindre

skader som opptrer i mellomtiden.

En annen måte til bekjempelse av karies er en delvis eller fullstendig erstatning av rørsukker med andre, ikke-kario-gent sukker eller sukkeralkoholer eller ved tilsetning av syntetiske søtningsmidler.

En fullstendig erstatning for saccharose med lite eller fullstendig ikke-kariogene sukkererstatningsmidler, f.eks. ved anvendelse av sukkeralkoholene xylitt og sorbitt kan ikke la seg gjennomføre av teknologiske, økonomiske, organleptiske eller medisinske grunner.

Av de syntetiske søtningsmidler har saccharin, et av de mest kjente og anvendte søtningsmidler, ulempen å efterlate en ubehagelig eftersmak hos forbrukerne. Ved andre søtningsmidler, f.eks .. cyklamater, har legevitenskapen gjort alvorlige-;innvendin- ger angående deres skadelighet. De syntetiske søtningsmidler har på den annen side ulempen å måtte doseres i - små mengder på grunn av sin høye søtningskraft, og i denne forbindelse taler man om en "tom smak", dvs. de mangler det nødvendige "stoff". Også fysio-logiske virkninger synes å være hindrende for en alminnelig ut-bredelse av disse syntetiske søtningsmidler.

Der ble også anbefalt anvendelse av enzymer. Tilsetning av invertase ved fremstilling av enkelte spesielle næringsmidler er allerede kjent. Således er invertase blitt anvendt ved kunsthormingfremstilling og i likør-, iskrem- og søtvareindustri-en, hvor invertase tjener til frems tilling av myke, stabile kremfyllinger eller til mykgjøring av marsipan. De herved frem-stillede ferdige næringsmidler inneholder likevel ingen,eller i det minste noen betydelig andel av invertase. Dertil blir der ifølge DE-OS 1.927.411 foreslått anvendelse av a-glucosidaser og/ eller |3-fructosidaser for hindring av dannelse av "Plaques". Ytterligere ble der i DE-OS 1.948.298 beskrevet en polymer-enzym-.forbindelse . inneholdende nøytrale, alkaliske og sure proteaser foruten amylase, lipase og dextranase, for nedbrytning av matrester som forblir i munnen.

På tross av at der for bekjempelse av karies er utført tallrike forsøk som beror på helt forskjellige prinsipper, er det ennu nødvendig å arbeide for ytterligere forbedringer eller forholdsregler for å forhindre slike skadelige følger av syreangrep i nærvær av kariesdannende mikroorganismer for å muliggjøre en minskning av karies ved anvendelse av tradisjonelle næringsmidler.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å motvirke skadelig innvirkning av karies ved å forbedre tradisjonelle, vannfattige næringsmidler som er fremstillet under anvendelse av sukker, og eventuelt hertil samtidig å forbedre tannpleiemidler og farmasøytiske preparater. Forbedringen av næringsmidlene skal spesielt ta hensyn til at kariesangrep foregår i tidsintervaller som ligger mellom de vanlige tider for-tannpleie. Spesielt er hensikten med foreliggende oppfinnelse å omdanne vanlige næringsmidler uten, henholdsvis uten fullstendig, å erstatte det vanlig anvendte sukker med en fysiologisk uskadelig substans i""tannskånende" næringsmidler.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at de foran nevnte vannfattige, sukkerholdige næringsmidler og vannfattige, farmasøytiske preparater, spesielt tann- og munnpleiemidler, inneholder lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym.

Dethar overraskende vist seg ved forsøk ifølge oppfinnelsen at ved tilsetning av lactatdehydrogenase sammen med saccharose-inverterende enzym kan kariesdannelse drastisk reduseres. Med en diett som foruten en høy andel av saccharose inneholdt den ifølge oppfinnelsen foreslåtte enzymkombinasjon, ble antal-let av dannede karieslesjoner overordentlig lite.

Det antas at ved tilsetningen av lactatdehydrogenase i kombinasjon med saccharose-inverterende enzym til vannfattige, henholdsvis vannfrie næringsmidler henholdsvis sukkervarer, blir der i disse innebygget et fordøyelsessystem som ved fortæring av disse motvirker en skadelig innflydelse av nedbrytningsprodukter av sukker i nærvær av kariesdannende bakterier og omdanner næringsmidler, spesielt sukkervarer, såvel som farmasøytiske preparater i tannskånende, ikke-kariogene eller anti-kariogene produkter.

"Vannfattige" næringsmidler er slike som har et så lite fuktighetsinnhold at de enzymatiske reaksjoner ikke utvikles. Fortrinnsvis forståes næringsmidler med et restfuktighetsinnhold fra 0,1 til 2 %.

Med "sukkerholdige" næringsmidler skal forståes slike næringsmidler som har en andel av naturlig forekommende sukker, som saccharose, glucose, fructose etc. eller sukkererstatninger som sukkeralkoholer. Det er kjent at saccharose i forhold til andre sukkerarter ved bestemte næringsmidler oppviser betydelige fordeler av teknologisk art.

Ifølge oppfinnelsen kan eventuelt medregnes slike næringsmidler, henholdsvis sukkervarer eller farmasøytiske preparater som ikke inneholder vanlige sukkerarter eller som i det vesentlige er sukkerfrie. Dette kan være slike midler som er sø-tet med sukkererstatninsstoffer, f.eks. saccharin, cyclamat, proteinsøtstoffer som er ekstrahert fra tropiske planter, som xylitt osv. Det kan også omfatte produkter som fra naturens si-de ikke inneholder vesentlige andeler av sukker eller som ikke behøver noen vesentlig søtning. Også ved slike sukkervarer er er en innarbeidelse av lactatdehydrogenase sammen med saccharose-inverterende enzym fordelaktig. Dette kan nemlig uskadeliggjøre kariesdannende nedbrytningsprodukter av carbonhydrater som stammer fra matrester som forblir i munnhylen og kleber til tennene efter fortæring av næringsmidlene.

Med betegnelsen "vannfattige, sukkerholdige næringsmidler" skal spesielt forståes sukkervarer. Eksempler på slike eller på nærliggende produkter er bakervarer, desserter og kunst-honning. Produkter av spesiell interesse er såkaldte stimulans-midler som forskjellige arter av sukkervarer, dvs. hård- og myk-karameller, fondant, skumsukkervarer, gummisukkervarer, lakris-varer, drageer, fruktpastaer, krokan, bruspulver, marsipan, per-sipan, nougat, sjokolade bg kakaopulver, pastiller, tyggegummi ssv. Tyggegummiprodukter er spesielt av interesse, da slike produkter står i forholdsvis langtidsberøring med spyttavsondringen i munnhulen. Skjønt tyggegumier vanligvis ikke fortæres, blir disse her allikevel betegnet som næringsmidler og faller derfor inn under slike midler som ifølge oppfinnelsen kan forbedres.

Med "langtidsberøring" i forbindelse med lengere opp-holdstider forstår man slike produkter som i minst noen minutter utsettes for oral bearbeidelse.

Ifølge oppfinnelsen kan næringsmidlet også være et dy-ref6r.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir

lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym tilført far-masøytiske preparater som aktivt stoff som naturlig også kan kom-plettere andre vanlige aktivstoffer. Som slike farmasøytiske preparater regnes fremfor alt tabletter og drageer som foruten far-makologisk aktive bestanddeler også inneholder sukker. Av produkter som ifølge oppfinnelsen kan forbedres, kan nevnes såkaldte quasi-medisinske preparater som f.eks. hostesafter eller -siruper osv. Slike preparater inntaes vanligvis like før sengetid, dvs. efter at tennene er pusset, og har dermed langtidsinnvirkning på tannbelegget. Et ifølge oppfinnelsen foretrukket preparat er munnhygienetabletter i videste forstand, som tannhygienedroger, tyggetabletter, tannrensende tyggegummi. Den fordelaktige inn-, virkning av aktivstoffet skyldes også her at der i munnhulen.dannes en enzymatisk beskyttelsesfilm over tennene slik at en omdan-

neise av eventuelt forekommende sukkerrester i kariesdannende produkter forhindres.

De nevnte tannpleiemidler kan f.eks. foreligge i form av tanntabelletter som inneholder vanlige poler-, binde-, fortyk-kelses- og fuktighetsbevarende midler.

Egnede polermidler som f.eks. er anvendelige som tannpleiemidler er f.eks. de vanlige kalsiumfosfater som trikålsium-fosfat, alkalimetafosfater, magnesiumfosfat, pulverformige plast-storrer som polymethylmethacryl, ureaformaldehyd-kondensasjons-produkter etc. eller blandinger av slike forbindelser.

Dessuten kan tannpleiemidler inneholde konserverings-midler, smaksstoffer og andre hjelpestoffer. I enkelte tilfelle kan det endog være ønskelig, ved tilsetning av lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym å understøtte, henholdsvis flerdoble effekten av andre aktivstoffer som efter andre prinsipper viser en karieshemmende effekt. Av slike vanlige aktivstoffer kan spesielt nevnes fluorforbindelser, som aminfluorid, alka-lifluorid, etc. eller også dextranaser.

Det ifølge oppfinnelsen anvendte enzym lactatdehydrogenase (i det følgende betegnet LDH) foreligger i handelen. Lactatdehydrogenase kan blant annet fremstilles av forskjellige mikrober, f.eks. av gjær. Det av gjær fremstilledt LDH er forholdsvis stabilt, f.eks. blir et i glyserin oppløst enzympreparat ved 18°C aktivt i over ett år. Dessuten kan LDH også lagres over en lengere tidsperiode i pufferoppløsninger ved en bestemt pH-verdi uten at der inntrer nevneverdig tap av aktivitet. Forsøk som er utført i forbindesle med oppfinnelsen har vist at LDH som er innarbeidet i vannfattige, henholdsvis vannfrie næringsmidler eller farmasøytiske preparater, oppviser lite tap av aktivitet såfremt tap overhodet oppstår under vanlige lagringstider.

Det ifølge oppfinnelsen anvendte saccharose-inverterende enzym foreligger også i handelen. Som saccharose-inverterende enzymer kommer fremfor alt saccharaser" i betraktning, av hvilke skal nevnes a-glucosidaser og spesielt 3-fructosidaser som spalter rørsukker i glucose og fructose. Det er kjent at rørsukker ved innvirkning av a-glucosidase spaltes, da det inneholder a-glucosidisk bundet glucose. Saccharosene kan også angripes ved hjelp av et annet ferment, for hvilke innvirkning avhenger av fructosehalvdelen av molekylet som inneholder 3-fructofuranosid. Dette ferment er derfor 3-fructosidase, som-ofte betegnes 3~n~frucosidase ("h" skal betegne fructosens furanosestruktur). Dette enzym er kjent og foreligger i handelen i form av tekniske preparater som er fremstillet av spesielle gjærstammer. Dette enzym vier god lagringsstabilitet, f.eks. finnes rensede tørr-preparater av gjærinvertase som er holdbare minst 1 år. Dessuten kan i en viss utstrekning også lagring i pufferoppløsnin-ger ved et definert pH-område ved forholdsvis lang lagringstid skje uten aktivitetstap (jfr. "Methoden der Enzymatischen Ana-lyse", H.U. Bergmeyer, 3.opplag 1974, bind 1,Verlag Chemie, Weinheim, sider 951 - 963). De ved utarbeidelsen av oppfinnelsen gjennomførte forsøk har vist at vannfattige, henholdsvis vannfrie, næringsmidler eller farmasøytiske preparater som er innblandet saccharose-inverterende enzym, under vanlige lagringstider viser et meget lite aktivitetstap. Således ble det f.eks. funnet at lyofilisert 3-h-fructosidase som var blitt innblandet ved økende temperering til 45°C i termoplastisk handels-'vanlig sjokolade, ved en slik innblanding hadde fått et aktivitetstap på ca. 8 %, hvilket tap øket til ca. 15 % ved 6 måneders lagringstid.

Ifølge oppfinnelsen er det foretrukket å tilsette en slik enzymaktivitet i forhold til materialets lagringstid at ved tidspunktet for fortæringen vil den ønskede aktivitet være tilstrekkelig .

Mengden av lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym som skal tilsettes næringsmidler, sukkervarer eller farmasøytiske preparater som tannrensningstabletter, spesielt i tannprotesepleiemidler i tablettform, kan enkelt bestemmes av en fagmann på grunn av spesifikk enzymaktivitet, den omtrentlige andel av sukker i materialet, dersom det forefinnes, såvel som på grunn av det foreliggende bindemiddels pH-verdi eller ved dets fremstilling målte pH-verdi.

I alminnelighet er en LDH-mengde på 0,2 mg - 0,5 kg tilstrekkelig. Fortrinnsvis anvendes 0,5 mg - 0,05 kg (beregnet av en spesifikk aktivitet på ca. 300 U/mg).

Dessuten må der her taes hensyn til temperatur og eventuelt til vanninnhold av materialet ved tilsetning av enzymet, henholdsvis til vanlige lagringstemperaturer av materialet. En hensiktsmessig mengde av enzymene som skal innarbeides, kan finnes ved enkle forsøksserier. Invertasemengden ligger fortrinnsvis i området 0,05 - 5,0 g/kg (beregnet ca. 100 U/mg spes. aktivitet).

Ved bestemmelse av den enzymaktivitet som skal innføres, er det f.eks. ikke nødvendig å hvert enkelt tilfelle å ta fullstendig hensyn til saccharose-andelen, heller ikke til den laten-te saccharoseandel som kan dannes av forprodukter som stivelse, etc. Erfaringsmessig blir en relativt stor andel av næringsmidlene svelget slik at en stor del av saccharosen ikke kommer i be-røring med tennene. Det er tilstrekkelig når man tar hensyn til den del av saccharosen som festner til tennene, ved beregning av tilsetning av enzymaktivitet. Ved tannbørsting og skylling av munnen med destillert vann ble f.eks. fastslått at ved gjennom-snittlig 50 forsøk ble der funnet mindre enn 1 g rørsukker i skyllevæsken når forsøkspersonene hadde fortært 50 g handelsvanlig sjokolade. Sluttelig må der eventuelt taes hensyn til rest-sukkerandelen som forblir i munnhulen eller som ventes å forbli der slikat når enzymene ikke svelges i samme andel som næringsmidlet, kan disse innarbeides i en mengde som ikke er proporsjo-nal med den anvendte sukkermengde. Også for farmasøytiske preparater, og spesielt for tannpleiemidler henholdsvis munnhygienemidler, i hvilke skal kunne tilsettes lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym, gjelder det at enzymmengden som skal tilføres, kan finnes ved overslagsberegninger eller ved em-piriske forsøk. Tannpleiemidler, henholdsvis munnhygienemidler, inneholder vanligvis ikke sukker, hvorfor det ikke er nødvendig å bestemme enzymaktiviteten som skal innføres på grunnlag av sukkermengden. I slike tilfeller tjener tilsetningen av den foran nevnte enzymaktivitet til å danne en væskefilm som er karies-hindrende for tennene slik at eventuelle matrester som ikke er fjernet ved tannbørsting, ikke gir anledning til dannelse av karies i nærvær av kariesdannende bakterier.

Ifølge oppfinnelsen kan forholdet mellom innblandet lactatdehydrogenase og mengden av saccharose-inverterende ..enzym va-rieres i et stort område. Mengden av saccharose-inverterende enzym skal være tilstrekkelig til å invertere saccharoseinnhol- det. De herved beregnede, eller ved enkle forsøksserier fundne mengder ligger som regel betydelig høyere enn mengden av LDH som saitidig har vist seg å være fordelaktig.

Ifølge oppfinnelsen er det også forutsett å kunne forsterke virkningen av lactatdehydrogenase ved tilsetning av en egnet hydrogenakseptor, f.eks. nicotinamidadenin-dinucleotid.

Tilsetningen av enzymet lactatdehydrogenase sammen med saccharose-inverterende enzym utføres hensiktsmessig slik at det foreligger i en homogen blanding i næringsmidlet. På den annen side kan det være foretrukket, spesielt når næringsmidlet ikke oppviser noen isotrop fordeling av sukkeret, likeledes å foreta en ujevn fordeling av det tilsatte enzym. Således er det f.eks. ved tilsetning av enzymet til nøttesjokolade ikke nødvendig at enzymet innblandes homogent i sjokoladens nøtteandel.

Tilsetningen av lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym utføres vanligvis ved en pH-verdi ved hvilken disse enzymer er stabile og ved en temperatur ved hvilken aktivi-teten av enzymene ikke nedsettes. Et foretrukket pH-område ligger mellom 4,7 og 5,2. Spesielt foretrukket er det å tilsette enzymene ved et pH-område som ligger mellom stabilitetsoptima for enzymene. Egnede temperaturer for innblanding ligger mellom 0 og 50°C, hvorved temperaturer mellom 20 og 50°C ansees for å være spesielt gunstige. Alt efter anvendelsesformålet kan temperatur-området fra 20 til 40°C være spesielt foretrukket.

Efter arten av produktene kan det være ønskelig enten å tilsette enzymene under fremstillingen eller efter at næringsmidlene eller de farmasøytiske produkter er ferdig fremstillet når f.eks. disse ikke inneholder en betydelig mengde vann. Ved sukkervarer som platesjokolader, praliner etc. er det ifølge oppfinnelsen foretrukket at enzymet tilsettes ved et relativt senere tidspunkt slik at det ikke utsettes for en aktivitetsminskning under sukkervarenes fremstilling.

I det efterfølgende beskrives forsøk som viser den karieshemmende effekt ved tilsetning av lactatdehydrogenase i kombinasjon med saccharose-inverterende enzym: Som kariesfremmende substrat ble der anvendt et i hande-len vanlig fett- og sukkerholdig brødpålegg. Som forsøksdyr tjener hvite, homozygote rotter av arten "Wistar". Det nevnte brød-pålegg ble i en mengde på 50 % av den totale mengde av et stan-dard-tørrf6r ("Herilan-RM 20") av en vitaminrik protein-fett-diett som er utviklet for å tilfredsstille rottenes stoffskifte-behov, tilblandet.

Den lufttørre forsøksdiett ble slik utproporsjonert at dyrene under f6ringsperioden på 230 dager kunne øke sin vekt. Dyrene ble holdt inne i bur av plaststoffer, hvorved hvert bur var utrustet med drikke- og f6ringsautomater. Til drikkevannet ble tilsatt med 30 dagers mellomrom 50 til 60 x 10 3 streptococ-cen-mutans-kimer pr. ml. Som strøtjente steriliserte tregranu-later som ble skiftet hver 36 timer. Romluften var klimatisert.

Der ble dannet forsøksgrupper som hver bestod av 60 dyr. Alle dyr ble daglig inspisert og veiet med 30 dagers mellomrom, hvorved der ikke kunne oppdages noen bivirkninger ved tilsetningen av LDH og saccharose-inverterende enzym.

For bestemmelse av kariesfunn, spesielt ved karieslesjoner, ble der anvendt et stereomikroskop led 12 gangers forstør-relse.

Følgende gradering ble foretatt:

0 = ingen karies

1=1-5 lesjoner

2 = 5 - 10 lesjoner

3 = flere enn 10 lesjoner.

Følgende diettsammensetning ble forsøk:

Lactatdehydrogenasemengde var 0,5 mg, mengden av saccharose-inverterende enzym var 0,3 g pr-; kg brødpålegg.

Ved féring' med diett A opptrådte tallrike kariøse lesjoner: Av dyrene ble 30 (50 %) angrepet. I den efterfølgende tabell er forsøksresultatene med hensyn til antall lesjoner og graden av skadene sammenstillet. Som resultatene viser, ble der delvis fastslått meget sterke kariesangrep ( 10 lesjoner) ved delvis vastslått meget sterke kariesangrep ( 10 lesjoner) ved forsøksdyrene ved ffiring med diett A. Ved tilsetning av LDH i kombinasjon med saccharose-inverterende enzym til diett A ble såvel antall som størrelse av lesjonene betraktelig redusert. Resultatene viser tydelig den tannskånende effekt ved tilsetning av lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym til di-etten.

I det følgende angis flere eksempler på næringsmidler og farmasøytiske preparater som inneholder tilsetninger av LDH og saccharose-inverterende enzym.

De ovennevnte tørrblandinger kan ved tilsetning av vann omdannes i en kalorifattig, antikariogen søtningsoppløsning.

4• Anti- kariogen tyggegummi

Til en vanlig tyggegummi.grunnmasse (1 kg; 35 deler cu-maronharpiks, 40 deler gummi, 10 deler paraffinvoks, 15 deler tørr latex, 67 deler sorbitpulver, 0,1 del natriumcyclamat, 1 del aroma) ble i tillegg innarbeidet 0,002 deler antimikrobi-elt aktivt natriumhexamethafosfat, 10 mg handelsvanlig LDH, og 50 mg invertase (frysetørret handelsprodukt, fremstillet av Serva, Heidelberg), massen ble gjennomblnadet og skåret i snit-ter efter utvalsningen.

I den vedføyede tegning gjengis spesielt en platesjoko-lade ifølge oppfinnelsen.

Claims (15)

1. Tannskånende, vannfattige, sukkerholdige næringsmidler og tannskånende, vannfattige, farmasøytiske preparater med et innhold av lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym.

2. Tannskånende næringsmiddel og farmasøytiske preparater ifølge krav 1, karakterisert ved at innholdet av lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym er minst tilstrekkelig til å forhindre dannelse av kariogene nedbrytningsprodukter eller produkter som begunstiger dannelse av karies.

3. Tannskånende næringsmidler og farmasøytiske preparater ifølge et av krav 1-2, karakterisert ved at disse inneholder en egnet hydrogenakseptor for å forsterke lactatdehy-drogenaseeffekten.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av tannskånende, vannfattige, sukkerholdige næringsmidler eller vannfattige farmasøyti7 ske preparater ifølge et eller flere av krav 1-3, karakterisert ved at man tilsetter næringsmidlene eller de farmasøytiske preparater enzymet lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym ved eller efter fremstillingen av næringsmidlene eller de farmasøytiske preparater.

5' . Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at man anvendes en slik mengde lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym at dannelse av kariogene nedbrytningsprodukter eller produkter som fremmer karies, forhindres.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at man innfører enzymet lactatdehydrogenase og saccharose-inverterende enzym i en homogen blanding.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4-6, karakterisert ved at det farmasøytiske preparat eller næringsmiddel ved tidspunktet for innblandingen av enzymene holdes på en pH- <y> erdi fra 4 til 7.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 4-7, karakterisert ved at det farmasøytiske preparat eller næringsmiddel ved tidspunktet for innblandingen av enzymene holdes på en pH- .verdi fra 4,7 til 5,2.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 4-8, karakterisert ved at temperaturen ved enzymti.ls.etningen holdes ved ved 20 - 50°C.

10. Fremgangsmåte, ifølge krav 4 -9, karakterisert ved at der som næringsmiddel anvendes vannfattige henholdsvis vannfrie sukkervarer.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 4-9, karakterisert ved at næringsmidlet utgjør dyref6r.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 4-10, karakterisert ved at der som farmasøytisk tilberedning anvendes tabletter, drageer eller munnpleiemidler.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 4-12, karakterisert ved at der som saccharose-inverterende enzym anvendes 3~ fructosidase.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 4-12, karakterisert ved at der som saccharose-inverterende enzym anvendes a-glucosidase.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 4-14, karakterisert ved at der til forsterkning av lactatdehydrogenase-virkningen tilsettes en egnet hydrogenakseptor.