NO781343L - Byggeblokk og modulsystem for husbygging - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ny type byggeblokk og modulsystem for oppførelse av velisolerte og tette bygninger, særlig småhus.

De fleste byggeelementer for småhus, som for tiden fremstilles, består i det vesentlige av to parallelle plater av platemateri-

ale med mellomliggende isolasjonsmateriale og trelekter som binder sammen byggeplatene og holder disse på ønsket av-

stand fra hverandre. Ved disse kjente prefabrikerte byggeelementer gjøres blokkene så komplette som mulig, med ferdig innside og ferdig utside. Ved denne langtgående bearbeidelse av byggeblokkene blir disse systemer ufleksible, og man mister f.eks. muligheten til å plassere eksempelvis elektriske installasjoner i blokkene efterpå,. dvs. ved oppførelsen av bygningen. Dessuten er det vanskelig å føye sammen de kjente byggeblokker slik at fugene mellom blokkene blir tilstrekkelig tette.

Ved de stadig strengere krav til varmeisolasjon ved husbygging

har det oppstått et tvingende behov for bedre isolerende lekte-konstruksjoner enn de konvensjonelt anvendte massive trelekter,

og man har derfor forsøkt å utvikle forskjellige typer av sammensatte lekter for å holde sammen plateelementene i bl.a. pre1-fabrikerte byggeblokker, men de fleste slike sammensatte lekter er kompliserte og kostbare å fremstille og/eller har utilstrek-kelig styrke og varmeisoleringsevne.

Oppfinnelsen har til hensikt å eliminere ulempene ved disse

kjente konstruksjoner. For dette formål foreslås ifølge oppfinnelsen byggeblokk og modulsystem, som gjør det mulig med et meget lite antall basisblokker, som er enkle å fremstille, har lav vekt og i prinsippet"mangler ikkeønskelige kuldebroer i

I

1 Iform av gjennomgående lekter, ras"kt å bygge opp en huskonstruksjon i som er meget tett og velisolert. Byggeblokkene ifølge oppfinnelsen kan monteres og sammenføyes på en meget enkel måte. En annen vesentlig fordel er at de sammenmonterte blokkers innside ikke er helt ferdigfremstilt, men skal kompletteres efterhvert med hensiktsmessig indre kledning, f.eks. panel eller byggeplater, idet man har tilgjengelig plass til å trekke elektriske og andre installasjoner, f.eks. for varmluftdistribusjon, før den indre kledning settes på. Man kan således raskt montere en tettsluttende huskonstruksjon, som man derpå kan arbeide innenfor med f.eks. nødvendige installasjonsarbeider. Det bør også noteres at byggeblokken ifølge oppfinnelsen kan anvendes både som vegg-og som bjelkelags- og takelement, og ved veggelement kan samme modulblokk anvendes som "vanlig" veggblokk, som hjørneblokk og f.eks. som overblokk ved vinduer. Disse og andre fordeler med oppfinnelsen vil fremgå nærmere i den etterfølgende beskrivelse.

Et vesentlig særtrekk for oppfinnelsen er at i det minste visse av lektene i hver modulblokk er anordnet på utsiden av blokkens parallelle plater, i stedet for på konvensjonell måte å forbinde disse ved hjelp av lekteverk 1 rommet mellom platene. Hver modulblokk ifølge oppfinnelsén omfatter da på kjent måte to like store plater, som er anordnet parallelt med og rett overfor hverandre, med et varmeisolerende materiale plassert i rommet mellom platene. Ifølge oppfinnelsen er et langstrakt bæreelement, fortrinnsvis en trelekte, festet til hver lengdekant på hver plate og strekker seg langs respektive lengdekant kant i kant med denne, idet bæreelementene på i det minste den ene plate er plassert på utsiden av denne. Bæreelementene på samme side av de to plater er forbundet ved hjelp av sideplater, som er festet til respektive bæreelement og har i det vesentlige samme lengde som disse. På denne måte får man en byggeblokk innehold-ende et sammenhengende isolasjonssjikt, som ikke avbrytes av kuldebrodannende lekteverk, idet de på "blokkens utside plasserte bæreelementer tjener som festeorgan for enkel og tettsluttende sammenføyning av inntilliggende blokk på nedenfor beskrevet måte.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for å fremstille de nye modulblokker, hvilken muliggjør fremstilling i industriell målestokk. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen festes tre-'lektene eller lignende parallelt og med bestemt innbyrdes av- j stand fra hverandre på et platemateriale, f.eks. fiberplate, i spesielt hard plate. Trelektenes bredde er da ca. dobbelt så stor som den ønskede bredde på bæreelementene for de ferdige modulblokker. Efter fastlimingen av trelektene på platemateri-' alet kappes den av lekter og platemateriale dannede enhet langs lektene og i det vesentlige gjennom disses senterlinje, slik at man - eventuelt efter kapping til ønsket lengde - får modulplater med en lektedel festet til hver langsidekant. Hvis ønskelig kan man da anordne ekstra tverrlekter for f.eks. spikring av stående panel på modulblokken, for avlasting av en del av belastningen til selve platen, som avstivninger ved overblokk, m.v., slik dette vil bli forklart nærmere nedenfor.

To slike modulplater forbindes så med hverandre ved hjelp av sideplater med i det vesentlige samme lengde og bredde som den ønskede modulblokks mål, hvorved et isolasjonsmateriale, f.eks. mineralull, plasseres i rommet mellom modulplatene og sideplatene. Modulplatenes lekter anordnes på en slik måte at i det minste den ene modulplates lekter befinner seg utenfor nevnte rom.

Noen spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen vil nu bli beskrevet under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 er et skjematisk tverrsnitt av en konvensjonell modulblokk for husbygging,

fig. 2, 3 og 4 er tilsvarende snitt av tre forskjellige utførel-sesf ormer av modulblokken ifølge oppfinnelsen,

fig. 5 og 6 illustrerer en foretrukket måte å fremstille modulblokker ifølge oppfinnelsen på,

fig. 7 er et skjematisk snitt, som viser hvorledes modulblokker ifølge oppfinnelsen kan sammenføyes,

fig. 8 viser perspektivisk deler av en husvegg bygget opp med modulelementer ifølge oppfinnelsen, og

i

'fig. 9 viser perspektivisk en det.alj ved modulelementene ifølge'

'oppfinnelsen.

Fig. 1 viser skjematisk hvorledes en konvensjonell modulblokk for husbygging er konstruert. I prinsippet består slike blokker av to basisplater 1, 2, som er forbundet ved hjelp av to trelekter 3, 4, som opptar en del av rommet mellom basisplatene 1, 2. Mellom platene 1, 2 og lektene 3, 4 er et isolasjonsmateriale

5 plassert. En diffusjonssperre 6 er plassert på innsiden av den

ene plate 1. Denne modulblokk er som det sees helt lukket, hvilket gjør det umulig - eller i det minste meget komplisert - efterpå å innføre f.eks. elektriske installasjoner, trekke varmeluftkanaler, m.v. Hvis slike inngrep tross alt gjøres, ødelegges diffusjonssperren 6. Dessuten danner lektene 3, 4 ikke ønskelige kuldebroer.

I fig. 2 vises skjematisk en første utførelsesform av en modulblokk ifølge oppfinnelsen, som analogt med blokken i fig. 1 har to parallelle basisplater l<1>og 2', en diffusjonssperre 6 og en mellomliggende isolasjon 5. I stedet for de mellomliggende lekter 3, 4 har imidlertid modulblokken ifølge oppfinnelsen utenpåliggende bæreelementer 7 respektive 8, f.eks. trelekter, som er festet - fortrinnsvis limt og/eller spikret - på hver basisplate 1' resp. 2' og strekker seg kant i kant med disse langs langsidekantene. Basisplatene 1', 2' i modulblokken ifølge oppfinnelsen kan fremstilles av tynnere platemateriale enn platene 1, 2 i det konvensjonelle modulelement ifølge fig. 1.

Modulelementet ifølge oppfinnelsen holdes sammen av to sideplater 9, 10 av f.eks. fiberplate, kryssfinér, sponplater eller lignende. Disse sideplater er festet, f.eks. limt og/eller spikret, på motstående lekter 7, 8 og strekker seg fra ytterkanten på den ene lekte 7 til ytterkanten på den andre lekte 8, slik at dens bredde tilsvarer modulblokkens tykkelse. I modulblokken ifølge oppfinnelsen er således hele rommet mellom basisplatene 1", 2" og sideplatene 9, 10 tilgjengelig for isolasjonsmaterialet 5, og sideplatene 9, 10 danner bare ubetydelige kuldebroer. Som nærmere beskrevet nedenfor kan tilgrensende modulblokker sammenmonteres ved hjelp av egnede festeorgan, som drives gjennom tilgrensende lekter 7 (8). Forskjellige slag installasjoner kan ;

'anordnes i rommet mellom lektene -7 (eller 8) på én og samme mo-, dulplate 1' (eller 2') før man setter opp en innvendig kledning på lektene 7 og en utvendig kledning på lektene 8. Slike installasjoner kan gjøres uten at diffusjonssperren 6 ødelegges.

Fig. 3 viser skjematisk en alternativ utførelsesform, ved hvilken lektene 8' på den ene basisplate 2' befinner seg i rommet mellom de to basisplater 1' resp. 2'. Forøvrig er konstruksjonen helt analog med den som er vist i fig. 2. Denne utførelsesform kan anvendes når man allerede fra begynnelsen vil ha en slett side på modulblokken, f.eks. ved anvendelse som bjelkelagsele-ment. Også i dette tilfelle kan man på en enkel måte føye sammen to nærliggende modulblokker ved å anvende lektene 7 som underlag for spiker eller andre festeorgan. Da de indre lekter 8' bare opptar en del av strekningen mellom platene 1', 2' for-ringes blokkens varmeisolering ikke nevneverdig. Videre bibeholdes fordelene med å kunne anordne installasjoner i rommet mellom de på utsiden plasserte lekter 7. Fig. 3 viser også at diffusjonssperren 6 alternativt kan plasseres på platens 1' utside.

I fig. 4 vises et eksempel på enda en alternativ utførelsesform av modulblokken ifølge oppfinnelsen, hvor såvel basisplatene 1", 2" som bæreelementene 7", 8" er utført i platemateriale; f.eks. galvanisert stålplate, idet platene 1", 2" og bæreelementene 7", 8" fortrinnsvis er utført i ett stykke. En slik modulplate er helt analog med basisplatene 1', 2' i fig. 2 og 3 med vedheng-ende lekter 7, dvs. hver plateformet basisplate 1" (2") har, foruten det parti som svarer til platen 1' (2'), første partier 7a (8a), som er i det vesentlige vinkelrette på platen og tjener som fester for sideplatene 9, 10 og andre partier 7b (8b), som er i det vesentlige parallelle med platen og tjener som fester for indre resp. ytre kledning på modulblokken. Anvendelsen av varmeledende metallmateriale muliggjøres ved at disse materialer strekker seg i det vesentlige parallelt med og ikke tvers gjennom blokken. Sideplatene 9, 10 av varmeisolerende platemateriale (f.eks. kryssfinér, fiberplate, sponplate, m.v.) festes til par-tiene 7a, 8a på hensiktsmessig måte, f.eks. med limskruer, popnagler, utstansede tagger i partiet 7a, 8a eller lignende. Tilgrensende modulblokker kan sammenmonteres med f.eks. selvgjeng-ende plateskruer, popnagler eller lignende. i Fig. 5 og 6 viser skjematisk hvorledes modulelementet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles. I et første trinn festes - f.eks. limes - lekter 12 av tre eller annet delbart materiale parallelt på et stort plateelement 11 på en gitt avstand a fra hverandre. Avstanden a tilsvarer bredden på en ferdig modulblokk, minus sideplatene 9, 10. Hver lekte 12 deles så langs sin senterlinje S, slik at man får flere basisplater med fastlimte kantlekter 7. Hver lekte 12 danner da en kantlekte 7 (8) på to forskjellige basisplater. Fastlimingen av lektene 12 på plateelementene 11 kan skje ved hjelp av konvensjonelle limemetoder,

og man kan da også samtidig lime fast f.eks. ekstra tverrlekter, som kan være ønskelige for f.eks. befestigelse av stående panel, ved kortendene for belastningsoverføring lekte/plate, for avstivninger, m.v.

I fig. 6 vises hvorledes en modulblokk settes sammen av to modulplater 1',, 2', fremstilt ifølge fig. 5, to sideplater 9, 10

og en isolasjonsblokk 5..(Diffusjonssperren 6 anordnes fortrinnsvis allerede på det store plateelement 11, men kan selvsagt også plasseres individuelt på respektive basisplate efterpå.)

Ved fremstillingen festes sideplatene 9, 10 (f.eks. limes og/ eller spikres) på respektive lekter 7, 8 parallelt med disses ytre ender, slik at blokkens tykkelse b blir i det vesentlige lik sideplatenes bredde. Samtidig med at sideplatene 9, 10 f.eks. limes og/eller spikres fast på lektene 7, 8 plasseres et isolasjonslegeme 5 i rommet mellom basisplatene 1', 2' og sideplatene 9, 10. Samtlige av disse monteringstrinn utføres fortrinnsvis på fabrikk, men det er innenfor rammen for den generelle oppfinnelsestanke mulig å prefabrikere bare de i fig. 6 viste del-elementer - dvs. modulplatene 1' (2') med pålimte lekter 7 (8), sideplatene 9, 10 og hensiktsmessige isolasjonslegemer 5 - og utføre den i fig. 6 illustrerte sammenmontering av modulblokken på byggeplassen. I sistnevnte tilfelle kan man, hvis ønskelig, anvende bare én sideplate 9 (10), som er felles for to inntilliggende modulblokker. Dette kan spesielt være ønskelig når modulblokken har modulplater 1", 2" av platemateriale (se fig. 4). Fig. 6 illustrerer fremstilling av en modulblokk ifølge fig. 2, men ved å vende modulplaten 2' med lektene 8 innad får man på analog måte en modulblokk ifølge fig. 3, f.eks. en bjelkelags-blokk.

iFig. 7 og 8 illustrerer hvorledes tilgrensende modulblokker

i 'ifølge oppfinnelsen på enkel måte føyes sammen og hvorledes man' med bare to blokkstørrelser kan bygge opp en husvegg, inklusive vindusinnramminger og hjørner. I fig. 7 vises hvorledes to bredere blokker A monteres sammen med en smalere blokk B i et hjørne. Den smalere blokks B bredde og dybde er da lik tykkel-sen på de bredere blokker A. Blokkenes dimensjoner kan selvsagt varieres innenfor rammen for den generelle oppfinnelsestanke, men ifølge en foretrukket utførelsesform har blokkene A dimen-sjonene ca. 30 x 60 cm og blokken B ca. 30 x 30 cm.

Ved sammenmontering av blokkene reiser man eksempelvis først blokken B på ønsket plass og plasserer neste blokk A inntil blokken B, slik at tilgrensende lekter på blokkene kommer på linje med hverandre. Blokkene trekkes sammen ved hjelp av hensiktsmessige festeorgan 14, som trekkes gjennom tilgrensende lekter

7, 8. Hensiktsmessige festeorgan er f.eks. festeklammere, selv-gjengende skruer, rullegjenget spiker og lignende. Ved at lektene 7,8 er tilgjengelige fra modulblokkens utside blir monter-ingsarbeidet meget enkelt, og man kan tilveiebringe meget tette fuger mellom blokkene. Man kan øke tettheten i fugene ved å plassere et tetningsmateriale 13, 13' mellom blokkene. Man kan f.eks. anvende et arkformet tetningsmateriale 13, som strekker seg over hele sideplatenes 9, 10 overflate, eller alternativt anvende elastiske tetningslister 13' (av gummi, plast e.l.),

som f.eks. strekker seg parallelt med lektene 7, 8. Derefter monteres neste veggblokk på analog måte, osv.

Når man som i fig. 7 anvender en hjørneblokk B, hvis samtlige lekter 7, 8 er plassert på blokkens utside, oppstår et hulrom mellom de lekter 8 som ligger an mot den ene blokk A. Dette hulrom fylles fortrinnsvis med et isolasjonslegeme 15 før sammen-monteringeri. Alternativt kan man plassere lektene 8 innvendig

i blokken B (jfr. fig. 3), hvorved behovet for ekstra isolasjonslegeme 15 bortfaller. Bredden på blokkens B sideplater 9, 10 skal da selvsagt bibeholdes uforandret. Når samtlige modulblokker er sammenføyet på denne måte, har man en helt tett og varmeisolert veggkonstruksjon, som på innsiden (og også utsiden) har tilgjengelig rom for å plassere f.eks. elektriske installasjoner, varmeluftkanaler, m.v., hvilke i fig. 7 er markert med j

henvisningstallet 27. Ved behov "kan man også i det tilgjengelige rom plassere ekstra isolasjon 16. Ved samtlige av disse arbeider forblir diffusjonssperren 6 helt intakt.

Når all ledningstrekking m.v. er utført, forsyner man innsiden med kledning av egnet slag, f.eks. gipsplater, sponplater, fiber-plater eller lignende, som festes på de tilgjengelige spiker-lekter 7. På tilsvarende måte kan man feste en fasadekledning på lektene 8, men ettersom behovet for installasjoner m.v. på utsiden er betydelig mindre, er det også mulig allerede fra begynnelsen å forsyne modulblokkene med fasadekledning. Samme tek-nikk kan anvendes for gulv- og takkonstruksjoner, idet man på analog måte anbringer en egnet gulv- eller takkledning på de tilgjengelige lekter etterat nødvendige installasjoner er utført i rommet mellom disse.

Fig. 8 viser skjematisk et eksempel på vegger og tak bygget opp av modulblokker ifølge oppfinnelsen. For veggene anvendes bare de to blokkbredder som vises i fig. 7, men med varierende lengde. I det viste tilfelle er hver blokk forsynt med tverrlekter 19, 20, som løper kant i kant med basisplatenes kortender. Tverrlektene 19, 20 gjør det mulig f.eks. å spikre fast modulblokkene for eksempelvis befestigelse i en fundamentplate, og de hjelper til å overføre belastningen til basisplatene, dette for å unngå altfor' store punktlaster fra lektene 7, 8. Man har derved en stiv enhet, i hvilken laster føres ned såvel i lekter som i basisplater ("overflatebærende element"). I fig. 8 vises også skjematisk hvorledes man i modulblokkene ifølge oppfinnelsen også kan plassere tverrlekter 21 mellom blokkenes kortender, f.eks. som underlag for stående paneler. Som foran nevnt kan også tverrlektene 19, 20, 21 anbringes ved fremstillingen av basisplatene- 1 , 7, 8 (se fig. 5), og de medfører derfor ikke noen nevneverdig komplisering av fremstillingsfremgangsmåten.

I fig. 8 dannes en vindusåpning 18 av to avkortede modulblokker av type A, som på begge sider omgis av avkortede bæreblokker B2 for en liggende overblokk B3. Vindusoverblokken B3 er forsynt med avstivningslekter 22, som ved fremstillingen festes på basisplaten på analog måte som tverrlektene 19-21. På denne måte kan man enkelt arrangere åpninger for vinduer av standardmål ogi'også gjøre åpninger for standarddører. Det er således mulig å j bygge opp en veggkonstruksjon med nødvendige dør- og vindusåp-ninger ved hjelp av modulblokker av bare to bredder, som så varieres i lengde. Det er selvsagt ingenting som hindrer at man anvender flere typer modulblokker for spesielle formål.

Når man har reist samtlige veggblokker, plasserer man en sammen-holdende eller blokklukkende plate 23 på oversiden og kan der-

efter montere bjelkelags- eller takelementer, som kan utgjøres av modulblokker ifølge oppfinnelsen eller utformes på annen måte.

I fig. 8 vises hvorledes man kan anvende modulblokker 24 av det

slag som er vist i fig. 3, dvs. med slett underside, for dette formål.

Modulblokken ifølge oppfinnelsen kan på meget enkel måte tettes oventil og nedentil, da rommet mellom sideplatene 9, 10 og basisplatene 1', 2' har i det vesentlige ubrutt rektangulær form. Man kan derfor på enklest mulig måte lukke disse ender, f.eks.

ved anvendelse av to på hverandre limte plater med forskjellig bredde, hvilket illustreres i fig. 9. Den underste platen 25 har en slik bredde at den innpasses mellom basisplatene 1', 2',

mens den øvre plate 26 kan være bredere og ligge an mot modulblokkens utenpåliggende lekter 20 (alternativt 7,8). Platenes lengde tilpasses slik at platen 25 passer inn mellom sideplatene 9, 10. Lukkeblokken 25, 26 kan fremstilles på enklest mulig måte ved at en plate 25 limes på en plate 26 og kappes til ønskede lengder. Det bør i denne sammenheng noteres at fig. 9 viser en alternativ utformning av de kraftfordelende tverrlekter 20, som i dette tilfelle strekker seg over hele modulblokkens bredde,

mens de langsgående kantlekter 7 (8) ligger an mot tverrlektene 20. Denne utførelsesform innebærer enda en mulighet til å unngå altfor stor punktbelastning fra lektene 7, 8.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til de foran beskrevne

og på tegningene viste utførelsesformer, idet mange variasjoner og modifikasjoner er mulige innenfor rammen for den generelle oppfinnelsestanke. For eksempel kan platemodulblokken ifølge fig. 4 anvendes helt analogt med hva som vises i fig. 7-9. Selvsagt kan man også komplettere de viste modulblokker med forskjellige detaljer, særlig for spesielle formål. Eksempelvis

kan man lokalt anvende avstivede sideplater 9, 10 på slike ste- j der, hvor blokkene utsettes for store punktlaster. Materialval-get for de forskjellige komponenter i blokkene'kan også varieres i stor utstrekning. F.eks. kan de anvendte lekter 7, 8 være ut-ført i sponplatemateriale i stedet for av tre.

Claims (9)

1. Modulblokk for husbygging, omfattende to i det vesentlige like store basisplater (1, 2), som er anordnet parallelt med og rett overfor hverandre og har et varmeisolerende materiale (5) plassert i rommet mellom basisplatene (1, 2),karakterisert vedat et langstrakt bæreelement (7, 8, 7', 8') er festet ved hver langsidekant av hver basisplate (l<1>, 2')» idet bæreelementene (7, 8, 7", 8') på i det minste den ene basisplate (l<1>, 2') er plassert på modulblokkens utside, og at de parallelle basisplater (l<1>, 2') er forbundet ved hjelp av to sideplater (9, 10) av platemateriale, hvilke strekker seg i det vesentlige vinkelrett på basisplatene og av hvilke hver er festet dels til et bæreelement (7, 7') på den ene basisplate (1') og dels til et bæreelement (8, 8') på den andre basisplate (2<1>).

2. Modulblokk som angitt i krav 1,karakterisertved at begge basisplatenes (l<1>, 2') bæreelementer (7, 8, 7', 8') er plassert på blokkens utside.

3. Modulblokk som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat tverrlektene (19, 20, 21) er festet på basisplatene (1', 2') og strekker seg kant i kant med basisplatenes (l<1>, 2') kortsider.

4. Modulblokk som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat bæreelementene (7, 8, 7', 8') utgjøres av lekter av tremateriale.

5. Modulblokk som angitt i ett av de foregående krav,karakterisert vedat i det minste den ene basisplate (1') er kledd med en diffusjonssperre (6). i |

6. Modulsystem for husbygging,karakterisertj ved .at det omfatter minst to slag modulblokker som angitt i ett av kravene 1-5, idet modulblokkene av det ene slag (B) har en bredde og en tykkelse som både er lik og svarer til tyk-kelsen på modulblokkene av det andre slag (A).

7. Modulsystem som angitt i krav 6,karakterisert vedat det også omfatter et ark- eller strimmelfor-met tetningsmateriale (13 resp. 13'), beregnet på å plasseres mellom to tilgrensende modulblokker (A, B).

8. Fremgangsmåte for å fremstille modulblokker.som angitt i ett av kravene 1-5,karakterisert vedat man på et plateelement (11) fester lekter (12) av delbart materiale parallelt og på gitt avstand (a) fra hverandre, deler den av lekter (12) og platemateriale (11) dannede enhet langsmed lektene (12) og stort sett gjennom disses senterlinjer (S) for å danne modulplater med en lektedel (7, 8) festet til hver langsidekant, ved behov kapper modulplatene til ønsket lengde, plasserer slike modulplater parallelt på avstand fra hverandre og anordner et isolasjonsmateriale (5) mellom modulplatene, og forbinder de to modulplater ved å feste to sideplater (9, 10) av platemateriale til motstående lektedeler (7-8) på respektive modulplate, idet sideplatene (9, 10) har i det vesentlige samme lengde som modulplatene og strekker seg i det vesentlige vinkelrett på disse.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8,karakterisert vedat man på nevnte platemateriale (11) også fester tverrlekter (19, 20, 21, 22), som.strekker seg vinkelrett på nevnte lekter (12).