NO813269L - Fremgangsmaate til konstruksjon av bygninger og anordning til utfoerelse av fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til konstruksjon av en godt isolert bygning der bygningen stilles opp på et fundament. Fundamentet kan her bestå av en såle av f.eks. armert betong, en kjeller eller et system av bjelker, stolper eller annet permanent underlag.

Det er behov for en bygning som på en overbevisende måte isolerer det indre rom mot utvendige temperaturer. Det er videre et behov for å bli i stand til å redusere omkostningene for en bygning og naturligvis også å redusere de nu høye omkostninger ved konstruksjon og oppstilling av en bygning. Det er vel kjent hvorledes man idag forsøker å

møte de krav som er foreskrevet for bygningsarbeider, der man for å få bedre isolasjon, legger på ytterligere isolasjon i bygningen eller øker tykkelsen av isolasjonsmateri-alet. Videre kan idag også mekaniske anordninger ofte benyttes for varmegjenvinning.

Disse foranstaltninger kan naturlig nok ikke redusere omkostningene ved en bygning og naturligvis heller ikke selve bygningsarbeidet som derfor må sies å ha blitt mer komplisert på tross av øket prefabrikasjon av bygningsele-menter. Hvis man i særlig utstrekning har klart å tilfredsstille kravene til isolasjon og tetthet i bygninger har man i stedet etter å ha brukt bygningen en stund, fått andre problemer, såsom råte og mugg, særlig i bygninger med tre-konstruksjoner, og dette kan på sin side føre til store reparasjonsomkostninger, f.eks. til utskiftning av vinduer og dører og til og med veggbjelker og veggkledning. På tross av økt innsats når det gjelder isolasjon og bygningenes tetthet har det i praksis vist seg at bygningene ofte er over-raskende dårlig tettet, noe som avhenger av materialet i bygningene og som forverres med korte byggetider, og det forhold at bygnignene tas i bruk med en gang de er ferdige, og også ofte på grunn av at bygningene settes opp på de gale tider av året. Når det gjelder den foreliggende utvik-ling i bygningsindustrien må man kanskje være klar over at materialet sQHL_ benyttes i bygningene er det avgjørende problem. Her tenker man særlig på trematerialer, såsom tre- bjelker, fiberplater og bygninger bygget av andre levende materialer. For å unngå disse problemer og tilfredsstille de krav som er satt opp er det tilsynelatende nødvendig å tenke i nye baner når det gjelder å konstruere bygninger.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse opphever imidlertid ulempene ved kjente typer bygninger, samtidig med at de oppstilte krav tilfredsstilles. Således går man ut fra prinsippet med presisjon i konstruksjonen. Videre kan bygningen settes opp og bygges på en enkel måte

og på så kort tid at bygningsomkostningene kan reduseres be-tydelig. I tillegg til dette er bygningen så enkel å sette opp at dette kan gjøres av hvem som helst, og det lettes videre av den lave vekt på bygningens konstruksjonsdeler, slik at det bare kreves manuell arbeidskraft. Her er det også viktig at bygningens bindingsverk kan settes opp uten bruk av verktøy eller noen form for kompliserte anordninger,og også oppsetning av resten av bygningen foregår ved hjelp av enkle verktøy. Det viktigste trekk ved denne fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen er at bygningskonstruksjonen er ut-ført med andre materialer enn tre eller bygningsmaterialer som er basert på tre. I stedet benyttes det materiale med gode varmeisolerende egenskaper i stor utstrekning, og for visse konstruksjonsdeler i bygningen benyttes det materiale med lav eller omtrent ingen ledningsevne. Dette i kombinasjon med

mulighetene for oppsetning av bygningen med de materialer det her gjelder, utført på en slik måte at det indre rom vil være tétt, og slik at ved ledning kan unngås, er grunnlaget for oppfinnelsen. Bærekonstruksjonen er videre utført av sterkt materiale med lav varmeutvidelseskoeffisient. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er kjennetegnet ved at veggbjelker er laget av metall fortrinnsvis i form av stålpofiler eller ståldragere og at veggpanelene,som ligger mellom veggbjelkene, er av plast med god isolasjon både mot varme og kulde, og består hovedsakelig av oppskummet plast, såsom polyuretan,

og veggbjelkene er forankret i fundamentet og er omsluttet i lengderetningen av veggpanelene, og vegger som er satt opp på denne måte kan omgi ett eller flere indre rom som er dannet

av et system av dragere av plastmateriale med god isolasjon, idet takbjelker er festet til veggbjelkene og systemet av dragere med festeanordninger. I noen tilfelle, når bygningen skal ha en andre etasje, er fremgangsmåten videre kjennetegnet ved gavler, stående seksjoner, yttertakseksjoner og / eller innertakseksjoner, eller i det minste de deler av gavlene og de nevnte seksjoner som vil vende mot isolerte rom, er laget av plastmateriale med god isolasjon, og til hvilke gavlene og seksjonene er forbundet med hverandre og omgir anordningen av yttertakbjelker eller de deler av disse som vender mot det isolerte indre rom. En annen karakteristikk av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at takbjelkene og andre deler av bærekonstruksjonen og som i det minste ligger inntil det isolerte indre rom, er laget av metall, såsom stål og fortrinnsvis i form av stålprofiler. Nok en karakteristikk av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at den nødvendige tykkelse av vegger ved det isolerte indre rom og den nødvendige isolasjon av bygningen oppnås ved hjelp av veggpaneler, gavler og fortrinnsvis også dragersysternene som er av plastmateriale og/eller, der det er mulig, bygningsseksjoner som omgir det isolerte indre rom i bygningens annen etasje.

Oppfinnelsen gjelder utførelse av fremgangsmåten der bygningen skal bygges på et fundament, såsom en såle, en kjeller eller liknende, og bygningen består her av et bindingsverk med vegger, vinduer, dører, ventilatorer og andre åpninger for en første etasje, innertak, yttertakbjelker og yttertak og der det er behov for det, dragersystémer, stående blokker, skråtak, luker og takåpninger, vinduer og dører for en annen etasje pluss nødvendig isolasjonsmateriale. Bygningen er kjennetegnet ved at bindingsverket og veggene har veggbjelker av metall og veggpaneler av plast, der veggbjelkene er utført med forankringsanordninger for feste til en grime som på sin side er festet til fundamentet, eller en annen feste- og styreanordning, og at veggpanelene er beregnet på å omslutte veggbjelkene i lengderetningen og på å fast-legge den nødvendige veggtykkelse og sørge for den nødvendige isolasjon, at et dragesystem, tak eller liknende er anbrakt på veggpanelene og er beregnet på å bli festet til festeanordningen på veggpanelene eller festet til veggbjelkene med en krokanordning, og innbefattende den nødvendige isolasjon pluss at det i dragersysternene er anordnet nedre rammer eller i takbjelkene, at veggbjelkene ved i det minste to motstående vegger er utført med utstikkende festeanordninger for feste av takbjelkene, eller at takbjelkene er festet til drager-systemene. I de tilfelle der bygningen skal ha en annen etasje er bygningen videre kjennetegnet ved at de indre rom i annen etasje er omgitt av gavler, paneler, seksjoner og gulv av plastmateriale, der gavlene, panelene og seksjonene omfatter den nødvendige isolasjon,og der gavlene, panelene og seksjonene skaffer den nødvendige veggtykkelse og taktykkelse, og er utført slik at de omgir tilstøtende deler av takbjelker.

Det som spesielt kjennetegner bygningen i henhold til oppfinnelsen er at bindingsverket bærer dragersysternets blokker med festeanordninger som.stabiliserer bindingsverket og at stag i dragersystemets blokker avstiver bindingsverk og bygningen slik at man utnytter stagteknikk og lagdeling i bindingsverket, dragersysternene og taket, noe som sammen gir støtte. En annen ny idé i bygningen i henhold til oppfinnelsen er at bygningen er fast forbundet med fundamentet helt opp til bygningens høyeste del eller takets møne, slik >at stagprin-sippet utnyttes.

Andre trekk og fordeler ved fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse av oppfinnelsen, der det samtidig vises til de skjematiske tegninger, der Fig. 1 skjematisk og i perspektiv, viser en bygnings bindingsverk.

Fig. 2 viser, i forstørret målestokk, et bruddstykke

av den øvre del av en vegg i henhold til snittet A-A på fig.

1 og et bruddstykke av en nedre del av en vegg i henhold til snittet B-B på fig. 1. Fig. 3 viser en del av en vegg tatt etter snittet C-C på fig. 1, og en hjørnedel av en bygning i henhold til snittet D-D på fig. 1. Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom et dragersystem etter snittet E-E på fig. 2.

Fig. 5 viser, i perspektiv, en del av en veggbjelke

og en grime før feste av veggbjelken.

Fig. 6 viser en veggbjelke og en grime ved forankring av veggbjelken til grimen. Fig. 7 viser, i perspektiv, en øvre del av en veggbjelke og deler av en dekkplate før anbringelse og fastsettelse av dekkplaten. Fig 8 viser, i perspektiv, en øvre del av en vegg før montering av et dragersystem eller tak. Fig. 9 viser, i perspektiv, det samme som fig. 8 med det monterte dragersystem eller tak. Fig. 10 viser et snitt gjennom en del av en bygning. Fig. 11 viser en del en bygningsseksjon i henhold til

snittet F-F på fig. 10.

Fig. 12 viser skjematisk en del av et takskjegg etter

snittet G-G på fig. 10.

Fig. 13 viser et snitt gjennom en del av en bygning med bygningspaneler og seksjoner. Fig. 14 viser et bruddstykke av en delvis oppsatt bygning, Fig. 15 viser en del av et fundament som et bindingsverk settes opp på. Fig. 16 viser, i forstørret målestokk, en del av en

veggbjelke.

Fig. 17 viser, i forstørret målestokk, en del av en veggbjelke og en grime eller bunnsvill før feste at veggbjelken til grimen eller svillen. Fig. 18 viser, i forstørret målestokk, en del av en

krokanordning.

Fig. 19-21 viser, i vertikalt snitt, en del av en bygning. Fig. 22 viser, i horisontalt snitt, en del av et

bindingsverk.

Fig. 23 viser, i perspektiv, rammeverk og dragersystem. Fig. 24 viser, i perspektiv, en del av en mellomliggende bærevegg. Fig. 25 viser en del av et. fagverk i taket og i perspektiv visse detaljer ved fagverket. Fig. 26 viser en del av en yttertakseksjon, innertak-seksjon, veggseksjon og gulv eller dragerseksjon.

Fig. 27 viser en takanordning sett fra siden.

Fig. 28 viser en del av et stag.

Fig. 29 viser en del av en takanordning.

Fig. 30 viser en lett veggbjelke.

Henvisningstallet 1 på fig. 1 angir en bygnings bindingsverk, der bindingsverket er stilt opp på et fundament 2 bestående av f.eks. en såle av armert betong, en kjeller, et system av kjellerdragere, søyler eller liknende. Bindingsverket består av veggpaneler 4 og sideveggbjelker 3 som kan anbringes i midten av en fortykket del 14 av veggpanelet, og yeggbjelkene 3 i to motstående veggseksjoner av bygningen kan ha forankringsanordninger 13 for forankring av takbjelkene 10, se også fig. 2 og 14. Forankringsanordningen 13 kan bestå av flenser som er anordnet i par med f.eks. et hull 33 for feste av forankringsanordningen.

Veggbjelkene 3 er laget av metall hovedsakelig i form av stålprofiler eller ståldragere, mens veggpanelene 4 er utført av plastmateriale som gir god isolasjon både mot varme og kulde, og består hovedsakelig av oppskummet plast, f.eks. polyuretan. Veggpanelene kan forsynes med vinduer, dører, . ventilatorer, ventilasjonskanaler og andre veggåpninger etter behov.

Veggbjelkene 3 er beregnet på å bli forankret i fundamentet 2 og for dette formål har fundamentet en grime eller sviller 7 eller liknende anordninger. Siden bygningen og konstruksjonsdelene er presisjonsfremstilt og kan prefabri-keres optimalt er det viktig at grimen 7 har en sikker forankring og riktig stilling på fundamentet. Fundamentet 2 er derfor forsynt med plater av f.eks. stål som er støpt i fundamentet, se også fig. 10. Grimen 7 blir da festet til fundamentet. 2 ved fastsveising til de innstøpte stålplater.

Fig. 15, 16 og 19 viser et grimen 7 har ører 61. Med fundamenter i form av grunnmur kjeller eller såle på bakken med et underlag av isolerende materiale har grimen stagjern som vist, for innstøpning i betongen 63. Bunndelen 65 har også et stagjern 64 støpt inn i betongen 63. En veggbjelke 6 6 kan anordnes som en forsterkning mot vindbelastning og trykk utenfra. Ved støpning holder ørene 61 grimen i stilling mens betongen herdner. Ørene kan festes med pinner,spikre, bolter eller liknende 67. Hvis et underlag med isolasjon under benyttes eller det er kalt vær kan grimen 7 med bolter eller liknende gjennom ørene festes.

Grimen 7 for mellomliggende bærevegger 44 kan festes til fundamentet på en liknende måte, se fig. 21 og 24. Bunn-forbindelsesseksjonen 65 er festet med stagjern 64 til betongen 63 og kan hektes inn i armeringen 68 i fundamentet 2. Grimen 7 består her av en horisontal U-profil, eventuelt med ører 61. Veggbjelkene kan ha et spor eller fordypning 69 og kan føres over på grimen for å ligge mot det tilstøtende veggpanel 4 og inn i sporet 70, hvoretter det neste veggpanel med et spor anbringes i veggbjelken og bringes til omslutte denne.

Fig. 20 viser forbindelsen mellom bunnseksjonen 65

og en mellomvegg 71. Her er to Y-formede plater 72 festet til skjøten,og f.eks. V-formede stagjern 73 er innsatt gjennom skjøtseksjonen 72 og støpt fast i betongen.

Fig. 17 viser at veggbjelkene 3 kan forsynes med utstikkende ører 75 ved hjelp av hvilke bjelken kan forankres til grimen 7.

På fig. 5 sees dessuten formen på den nedre bjelken 3 og en grime 7. Veggbjelken har en åpning 23 slik at den kan anbringes stående over grimen. Videre er det vist en forank-ringsanordning 25 på veggbjelken i form av en krok som er beregnet på å bli hektet inn i hullet 27 i grimen. For å lette innhektning av veggbjelken er dens nedre kant avrundet, se henvisningstallet 26. Ved hjelp av denne utførelse kan veggbjelken forankres til fundamentet uten bruk av verktøy. Kroken innføres i grimen ved å lene veggbjelken mot grimen og deretter løfte den mot et tidligere plassert tilstøtende veggpanel som veggbjelken skal feste. For låsing av veggbjelken kan kroken ha en oppadrettet tunge 31 som innføres i et annet

hull 29 i grimen.

Veggpanelet 4 som er anbrakt mellom to veggbjelker 3, oppviser en fordypning i skjøtkanten 15 for veggpanelet,

slik at to sammenstående veggpaneler kan omslutte en veggbjelke i lengderetningen, se fig. 3, 14, 15 og 22. Videre har den nedre kant av veggen en åpning 24, se fig. 10 og 21, slik at veggpanelet kan sitte skrevende over grimen 7. For å sikre tetning mellom den nedre kant av veggpanelet og fundamentet kan en tetningslist 51 av f.eks. skumplast, anbringes på hver side av grimen før montering av veggbjelken. Som man vil se av fig. 2 fremkommer det er rom 52 mellom innsiden av veggpanalet og fundamentet. Dette rom kan fylles med f.eks.

en tetningsmasse av polyester eller liknende materiale, og dette arbeid kan føres f.eks. i forbindelse med nivellering av gulvet. Henvisningen 53 angir skjematisk at fundamentet kan forsynes med varmeslynger.

Den øvre kant av veggpanelet 4 viser en fordypning 18, se fig. 8, 14 og 15, for opptagelse av en dekkplate 8 eller en krokanordning 74. Som vist på fig. 7 er dekkplaten 8 beregnet for forbindelse med andre tilstøtende eller nærliggende veggbjelker ved hjelp av åpningen eller hullet 30 som vist. Endene av dekkplaten 8 er festet ved innføring i åpninger 30 og er låst sammen med låsepinnen 32 i form av en sjakkel som innføres i hullene 36, svarende til åpningene i dekkplatene. Som det sees av fig. 7 har veggbjelken 3 ingen forankrings-anordning, dvs. at denne veggbjelke er beregnet for anvendelse i en vegg som det ikke stilles opp takbjelker på.

Dekkplaten har også festeanordningen 28, f.eks. bestående av et hull slik at festeanordningen kan benyttes for feste av et dragersystem 6 eller et tak i bindingsverket. Dragersystemet 6 eller taket er hovedsakelig utført som drager-sys temblokker og består av plastmateriale med gode isolerende egenskaper, fortrinnsvis av samme materialtype som i veggpanelene 4. Dragersystemet 6 er for dette forsynt med utstikkende pinner 16, se fig. 2, for anbringelse av blokkene og med pinnene er disse brakt i anlegg ved festeanordningen 28 når blokkene monteres slik at de hviler på den frie kant av bindingsverket og indre bærevegger 44 der slike står til rådighet, se fig. 13. Bæreveggen har en liknende forbindelse der de to styrepinner møtes. Dragersystemet avstiver bindingsverket 1. Som vist på fig. 14 og 15 kan en krokanordning 74 anordnes ved den øvre kant i fordypningen 18 i veggpanelet 4, se også fig. 18. Krokanordningen rekker inn i fordypningen 18 mellom to sammenstående veggbjelker 3 for å bli hektet inn i veggbjelkene. En krokanordning 45, se fig. 14, er anordnet ved hjørnet av bygningen slik at den rekker fra den tilstøtende veggbjelke i den første vegg og rundt det for-bindende veggpanel i den annen vegg.

Fig. 23 viser hvorledes en dragersystemblokk 6 er festet til en veggbjelke 3 eller til veggbjelken 3 når en takbjelke 10 ikke er festet til en veggbjelke med flenser 13. En krok

77 som her benyttes er fortrinnsvis utformet som tallet 5.

En ende av kroken er innført i en åpning 78 i veggbjelken og er deretter lagt tilbake mot og rundt dragersystemblokken og er deretter festet med en pinne 79, en krok som er bøyet og stanset ut av krokmaterialet eller en liknende anordning. Dragersystemet er forankret til fundamentet via krok, veggbjelke og grime. I dragersystemet er det anordnet et spor 76 hvori det passer inn en drager 9 eller foten av en yttertakbjelke når yttertakseksjonen er på plass. Deretter anbringes en ny dragersystemblokk som har et spor for forbindelse til takbjelken, og omfatter den annen drager i takbjelken, mellom dragersystemblokken. Yttertakseksjonene med spor er anordnet slik at de forbinder de øvrige takbjelkedeler og omslutter takbjelkene mellom takseksjonene. Et stag 87 er innført i foten av takbjelken 9 og drageren og holder takbjelken sammen.

På fig. 25 Og 27 er det vist en takbjelke og en tak-seks jon pluss det nevnte stag. Ved hjelp av yttertakbjelke-seksjonene 81-85 og forbindelsesplaten 86 blir takbjelkene 10 stilt opp og sikkert festet med staget 87, slik at takbjelkene og taket blir stivt. Staget 87 stikker inn gjennom drageren 9 i takbjelken 10 og blir ved hjelp av forankringsplaten 88

og mutterne 89, trukket fast til og holder takbjelken og takseksjonen fast.

Takbjelkene 10 eller takseksjonene 81-85 kan i al-minnelighet bestå av en tynn plate med forsterkningsplater 90. Veggbjelken 91 i den mellomliggende vegg kan i stedet bestå av U-formet eller Z-formet metallprofil dekket med ett eller annet materiale, f.eks. blokker av plastmateriale som nevnt tidligere. På denne måte får man en rasjonell over-bygning med gavler og takseksjoner 80 som kan fremstilles med både innsider og utsider klar til bruk, dvs. værbestandig på utsiden og med innside i form av f.eks. et ferdig malt tak.

For flate yttertak kan takbjelkene 10 eller drageren

9 festes med flenser 13 som stikker ut fra veggbjelkene 3.

Fig. 3 viser en hjørnestolpe 5 som er forbundet med

et tilstøtende veggpanel 4 og veggbjelker 3. Den frie øvre kant av hjørnestolpen i bindingsverket er forsynt med en plate 56 som har låsefunksjon.

På fig. 4 er det vist et snitt gjennom to oppstilte dragersysterner 6, tatt etter snittet E-E på fig. 2, og det kan her sees at blokken har en fordypning mot den tilstøtende blokk som når blokkene settes sammen, danner en fordypning 19 mot det indre rom, se også fig. 9. I denne fordypning er det innpasset den nedre ramme 9 i en takbjelke 10. For anbringelse av den nedre ramme kan fordypningen fylles med f.eks. en poly-uretanmasse eller en annen masse, hvoretter rammen anbringes i fordypningen. Den nedre ramme 9 låser dragersystemets blokk 6. Videre holder den nedre ramme de motstående ytre vegger eller parallellstående vegger innbyrdes forbundet, dvs. at den nedre ramme låser veggene i bindingsverket 1, se pilene 11 på fig. 1.

Den tidligere nevnte grime 7, dekkplatene 8, de nedre rammer 9 og yttertakbjelkene 10 er laget av metall, f.eks. metallprofiler, såsom firkantede stålprofiler. Som tidligere nevnt kan veggbjelkene 3 også utføres som firkantede profiler.

Det indre rom av den annen etasje i en bygning er omgitt av dragersysterner, gavler, skråtakseksjoner, stående blokkseksjoner og/eller innertakseksjoner eller i det minste av de deler av gavlene og seksjonene som vender mot og begrenser det isolerte indre rom 40, se f.eks. fig. 13. Gavlene, blokkene og seksjonene er her laget av plastmateriale som gir god isolasjon, fortrinnsvis av den art som de tidligere nevnte veggseksjoner og dragersystemblokker er laget av.

Den nødvendige tykkelse og den nødvendige isolasjon av bygningen fåes ved hjelp av plastveggpaneler 3 og fortrinnsvis, der det anvendes,dragersystemblokker 6 og fortrinnsvis der det anvendes gavler,og selv for den annen etasje i bygninger med anordninger av stående blokkseksjoner 37, skråtakseksjoner 38 og innertakseksjoner 39. Disse blokker, gavler og seksjoner er selvbærende, og ved hjelp av disse får man den nødvendige tetning og isolasjon på grunn av materialets egenskaper og materialets lave ledningsevne. I tillegg gir blokkene, gavlene og seksjonene den nødvendige vegg- og taktykkelse og derfor kan f.eks. veggpanelene 3 og også drager-sys temblokkene 6 på en eller begge sider fremstilles i et materiale med en utvendig veggflate og en innvendig veggflate, f.eks. en tak- eller gulvflate med passende form eller mønster. Overflaten av blokkene, gavlene og seksjonene kan derfor fremstilles i ferdig behandlet tilstand, og kan være utført slik at de er klar for maling, tapetsering etc, eller de kan oppvise en komplett dekorert flate. Dette kan oppnås ved at de fremstilles i et enkelt støpt materiale som i seg selv,

ved materialvalget, har de nødvendige egenskaper. På grunn av den selvbærende utførelse får man store valgmuligheter når det gjelder planløsning av de indre rom, og det kan her nevnes at de indre bærevegger 44 og andre innervegger som kan plasseres fritt, kan fremstilles i det nevnte plastmateriale, men det er ikke her nødvendig å ta i betraktning isolasjonen når man dimensjonerer innerveggene. Som et ytterligere eksempel vil man på fig. 3 se at hjørnestolpen 5 er forsynt med dekora-sjoner 55.

En bærende innervegg 44 kan anordnes i bygningen med anbringelsesmuligheter for understøttelse av dragersysternene 6. For oppsetting av andre innervegger 71 kan taket forsynes med f.eks. en kant, et rør eller en liknende detalj idet den øvre kant av mellomveggen har en tilsvarende fordypning 47

som griper over kanten i taket.

Gavler og seksjoner i bygningens annen etasje er beregnet på å omslutte tilstøtende takbjelkedeler eller i det minste de deler av takbjelkene som vender mot det isolerte indre rom 40. Der blokkene og seksjonene begrenser de indre rom i bygningens annen etasje er disse derfor utstyrt med festekanter for blokkene for opptagelse eller omslutning av yttertakbjelkenes forbindelsesdeler. I de tilfelle der gavlene og gavlene sammen med forbindelsesblokker og seksjoner fremkommer/har de fordypninger 76 for opptagelse av tilstøtende takbjelker, dvs. at på den side av gavlene som vender mot det indre rom finnes det fordypninger for opptagelse av i det minste de deler av yttertakbjelkene som vender mot det isolerte indre rom. Gavler og bygningsseksjoner i annet etasje av bygningen kan også være forsynt med dører, vinduer, ventilasjonskanaler, ventilatorer, luker, kvistvinduer og andre detaljer som er støpt direkte i bygningsmaterialet. Gavlene, blokkene og seksjonene sørger for den ønskede tykkelse og den nødvendige isolasjon.

Fig. 10 og 12 viser oppstillingsanordningen 20 bestående av f.eks. en L-formet laminert enhet med en utstikkende flens 21. Oppstillingsanordningene 20 står i par og innbefatter en festeanordning for et prefabrikert takskjegg 22 eller en del av et takskjegg. Her er takskjegget utført som en kasse, dvs. med en fordypning eller et spor ved hjelp av hvilket takskjegge eller en del av takskjegget kan festes til oppsetningsanordningen 20 via kasseforbindelsen. Som en følge av dette kan takskjegget med sin fordypning føres inn på den utstikkende flens 21 på oppsetningsanordningen. Takskjegget kan her være utført slik at det i det minste innbefatter feste for takrenner eller liknende anordninger.

Fremgangsmåten til oppnåelse av en slik godt isolert bygning innebærer følgelig anvendelse av de ovenfor nevnte materialer eller liknende bygningsseksjoner. Fundamentet blir her gjort ferdig med en grime, bunnsville eller annen forankrings- og styreanordning. Prefabrikerte bygningsdeler for bindingsverket er lett stilt opp manuelt ved at veggbjelkene forankres til fundamentet. Deretter blir veggpanelene for ankret til fundamentet og forbundet med veggbjelken ved den første blokkantskjøt. Deretter blir den annen veggbjelke forankret til fundamentet og forbundet med det oppstilte veggpanels blokkantskjøt for derved å feste veggpanelet. Et andre veggpanel blir deretter forankret til fundamentet og forbundet med sin første blokkantskjøt til den annen veggbjelke etc. Bindingsverket blir bygget opp på denne måte til det siste veggpanel som danner den horisontale utstrekning av bygningen, er forankret til fundamentet, hvorved det siste veggpanel f.eks. bestående av en hjørnestolpe, blir forankret til fundamentet og med sin blokkantskjøt forbundet med den først oppstilte veggbjelke, hvoretter en avsluttende veggbjelke forankres til den første blokkantskjøt på den nevnte siste veggpanel og til det siste veggpanels annen blokkantskjøt. Med dette kan den sist oppstilte veggbjelke forankres ved at den føres ned i åpningen i blokkantskjøten. Ellers kan det siste veggpanel forbindes med den siste veggbjelke og den første veggbjelke ved hjelp av en krokanordning. Vegger som settes opp på denne måten og eventuelle indre vegger er forsynt med dekkplater eller krokanordninger,og dragersystemblokker settes på plass og i inngrep med veggene eller veggbjelkene og hviler på veggene og der det er mulig på de frie kanter av innvendige bærevegger.

I de tilfeller der bygningen skal ha en annen etasje blir en annen etasjes yttertakbjelke og en første gavl stilt opp for forbindelse med takbjelken eller i det minste med deler av takbjelken.Dragersystemet eller gulvet er forsynt med styrebånd og hvis slike mangler, der det indre rom i annen etasje skal ha stående blokker, blir det forbundet med gavlen eller i det minste en del av takbjelkene. Når det er mulig blir skråtakseksjoner og innertakseksjoner stilt opp mot stående blokkseksjoner som er forbundet med gavlen og oppstilte takbjelker, som her i det minste delvis omgir det indre rom. Deretter stilles det opp en andre yttertakbjelke forbundet med de tidligere nevnte seksjoner etc. for å fullføre oppstillingen av det indre rom i annen etasje med forbindelse til den annen gavlseksjon og den sist oppstilte takbjelke.

Oppsetning av taket og takbjelkene for et gavltak blir fortrinnsvis utført som tidligere beskrevet i forbindelse med takbjelkedelene 81-86, takseksjonen 80 og stagene 87.

I henhold til en spesiell fremgangsmåte blir inner-takseksjonene, skråtakseksjonene eller takene og skråtakseksjonene som er forbundet med stående blokker stilt opp med en første blokkantskjøt forbundet med en oppstilt takbjelke, hvoretter taket eller skråtakseksjonen forankres til takbjelken eller ved hjelp av en forbindelsesanordning 60 blir brakt i forbindelse med den oppstilte gavl, takbjelke og seksjon. Ved anvendelse av slike forbindelsesanordninger kan det være nødvendig med et enkelt verktøy.

Ved oppstilling av et bestemt tak kan dets takseksjoner utføres av det isolerende plastmateriale det her er tale om og av taktekkingen.

Ved beregning og tilrettelegging av et forsøksprosjekt for et toetasjes privat hus ble det valgt et betongfundament. Tykkelsen av veggseksjonene var 150 mm laget av polyuretan med = 0,017, Mi + Mu = 0,20, K-verdi = 0,13. Fundamentet hadde en tynn avretning av sement og ble lagt på et 70 mm tykt underlag av mineralull. Dragersystemblokken hadde en av-stivende virkning på grunn av de utstikkende pinner som grep sammen med dekkplaten. Blokken var av polyuretan med en tykkelse på 300 mm og A = 0,017, Mi + Mu = 0,3, K-verdi = 0,06. Veggene mot skråtaket og dragersystemet hadde en tykkelse og andre egenskaper som svarte til det tidligere nevnte drager-blokksystem. Forsøksprosjektet har vist at det knapt er nød-vendig med noen tilleggsoppvarmning fordi isolasjonen og tetningen er så god at man bare trenger en varmekilde til ekstra oppvarmning under ekstreme værforhold. Bygningen er beregnet for mekanisk ventilasjon. Ved anvendelse av en gjen-vinningsenhet skulle det være nødvendig å imøtekomme hele opp-varmingsbehovet.

Ved bruk av bygninger i henhold til oppfinnelsen i land med varmt klima vil man få en komfortabel og normal indre temperatur på en enkel måte med mindre energiforbruk til til-førsel av kold luft til det indre rom i bygningen.

Uten å fravike oppfinnelsens prinsipper kan modifika-sjoner utføres både når det gjelder fremgangsmåte og anordning i henhold til oppfinnelsen. Således kan bygningen ha andre utførelser, størrelser, planløsninger, takvinkler og andre tak. Det er også mulig fra andre synspunkter enn det som er vist og beskrevet å utføre bygningskonstruksjonen med flere etasjer. Veggbjelker og andre bærende deler i bindingsverket kan innbygges i veggpanelene og seksjonene og derved utgjøre en forsterkning eller et bindingsverk som kan støpes inn i blokkene og seksjonene, og når det gjelder veggpanelene i dette tilfellet, kan bindingsverket stikke ut fra de øvre og nedre kanter av veggpanelene for forankring til et fundament eller for å tillate fortsettelse av bygningen over første etasje. Bygningen er opprinnelig beregnet på bibehold av eksisterende moduldimensjoner for bygninger, og som et eksempel kan det nevnes at takbjelkene er begrenset til 1200 mm. Det er derfor ingen grunn til å avvike fra eksisterende bygnings-standard når det gjelder dimensjoner, styrke i isolasjon og tetning. Selve fundamentet kan være av en hvilken som helst type og kan bestå av blokker fylt med betong. Likeledes kan gulvet på fundamentet eller kjellerbjelkesystemet utnytte seksjoner som er laget av plastmateriale og fremstilt med det ønskede mønster eller ornamentering. Man har imidlertid fritt valg når det gjelder utnyttelse av andre etasjer, tak og veggbelegg, noe som også gjelder overflatene av panelene, platene, tapet, maling etc. Hvis spesielle utvendige fasader er ønskelige, f.eks. som vist på fig. 10, 19 og 22, med hen-visning 57, kan en murstensvegg settes opp fortrinnsvis med et ventilerende luftrom mellom fasaden og bindingsverket. Luftrommet kan her være 20 mm mens murstensfasaden kan ha en tykkelse på f.eks. 120 mm. Fundamentet kan også forsynes med en kantisolasjon 12 f,eks. av lettbetong med en tykkelse på 100 mm. Også andre tak og takbelegg kan naturligvis benyttes, men i henhold til det beskrevne eksempel må taket være forsynt med takseksjoner av plastmaterialet det her gjelder.

Her finnes et luftrom 59 mellom taket og det ytre skråtak.

På fig. 13 er det vist en festeanordning eller liknende, f.eks.

i form av et hull som stikker gjennom taket og seksjoner for forankring eller en forbindelsesanordning for diametral forbindelse av den øvre del av bygningen eller gavlene og mellomliggende bygningsseksjoner. Oppfinnelsen er således ikke begrenset til det som fremgår av fremgangsmåteeksemplet, men bare av de følgende patentkrav.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte til frembringelse ay^env elisolert ^ J }$ ^ ' f^ ftZK*. bygning som stilles opp på et fundame-rft, karakterisert ved at bjelker (3) utformes av metall, fortrinns-

vis av stålprofiler eller dragere, og at veggpaneler (4) som skal anbringes mellom bjelkene utformes av et plastmateriale som isolerer godt mot varme og kulde, fortrinnsvis en skumplast, såsom n^Jlyuretan, og at bjelkene festes til fundamentet (2) og/er omsluttet over hele sin lengde av vegg-deypa denne omgi ett elle^ r flere indre rom som dekkes med dragersystemblokker (6)/utformet av det velisolerende plastmateriale, at yttert'akbjelker (10) er forankret til veggbjelkene (3) med festeanordninger (13) eller til dragersystemblokkene (6), at i forekommende tilfeller der bygningen skal ha en andre etasje, gavler, stående blokkseksjoner (37), skråtakseksjoner (38) og/eller innertakseksjoner eller i det minste de deler av gavlen og seksjonene som vender mot de isolerte indre rom, er laget .av plastmateriale med god isolasjon, og hvilke gavler og seksjoner er forbundet med hverandre for å omslutte de anordnede yttertakbjelker eller i det minste de deler av yttertakbjelkene som vender mot og grenser til de isolerte indre rom.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at yttertakbjelkene (10) såvel som andre konstruksjonsdeler (9, 81-85, 90, 91) for bærekonstruksjonen og som i det minste omslutter de isolerte indre rom, er formet av metallprofiler, såsom firkantformede, Z-formede eller U-formede stålprofiler, tynne plater eller andre plater.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at takseksjonene (38, 80) og fortrinnsvis taktekningen (50) er utført i plastmateriale som gir god isolasjon.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nødvendige tykkelse og nødvendige isolasjon av bygningen oppnås ved hjelp av veggpanelene (4) og gavlene der disse anvendes, og fortrinnsvis også dragersystemblokkene (6) og/eller eventuelle seksjoner (37, 38, 39, 80) fremstilt av plastmateriale.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at en veggbjelke (3) forankres til fundamentet (2), et veggpanel (4) forankres til fundamentet og forbindes med veggbjelken med en første blokkantskjøt, en andre veggbjelke forankres til fundamentet for forbindelse til en andre skjøt på veggpanelet, et andre veggpanel forankres til fundamentet og forbindes med sin første blokkant-sk jøt til den annen veggbjelke osv., inntil det siste veggpanel som danner en horisontal uttrekning av bygningen, forankres til fundamentet og forbindes til dette, hvorved det siste veggpanel utgjør f.eks. en hjørnestolpe (5) som forankres til fundamentet og forbindes med den første eller eneste blokkantskjøt til den siste veggbjelke,og at det siste veggpanel forbindes til den førstnevnte veggbjelke, hvorved den dermed oppstilte vegg får dragersystemblokker (6) som hviler på den frie kant av veggene, samt i det minste delvis på takseksjoner (80) og/eller skråtakseksjonene (38).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at nær beliggende bjelker (3) i hver vegg forbindes med hverandre ved hjelp av en krokanordning (74), og at den nærmest hjørnet liggende veggbjelke forbindes ved hjelp av et krokorgan (45) med det tilstøtende veggpanel (4) i den tilstøtende vinkelstilte vegg.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at den frie kant av den nevnte vegg er forsynt med en dekkplate (8) og at dragersystemblokken (6) når den stilles opp, bringes i anlegg mot dekkplaten.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 7, karakterisert ved at dragersystemblokken (6) er forsynt med nedre rammer (9) på den respektive takbjelke (10) og også at de nedre rammer og takbjelker bringes i fast anlegg med hverandre eller at en del av takbjelkene forankres til dragersystemblokken, hvorav en del holdes sammen med et stag (87) i dragersystemblokken.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at bjelkene (3) forbindes med dragersystemblokken (6) ved hjelp av kroker (77), som bringes i inngrep med bjelkene og griper om tilstøtende dragersystemkanter.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 9, karakterisert ved at innertakseksjonen (39) eller skrå-takseks jonen (38)eller taket eller skråtakseksjonen som er forbundet med ståblokken (37), settes opp med en første blokk-kantskjøt forbundet med en oppstilt takbjelke (10), hvoretter innertaket eller skråtakseksjonen forankres til takbjelken ved hjelp av en forbindelsesanordning som settes i forbindelse med den oppstilte gavl og de oppstilte takbjelker og seksjoner.

11. Utførelse av bygningsprosedyre som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-10, for en bygning som er beregnet til å bli tatt opp på et fundament (2), f.eks. en såle, en kjeller eller liknende og omfattende et bindingsverk (1) med vegger, og eventuelt vinduer, dører, ventilatorer eller andre veggåpninger, på en første etasje, med tak (39), yttertakbjelker (10) og tak (80) og eventuelt dragersystemer (6), ståblokker (37), skråtak (38), luker og takåpninger pluss nødvendig isolasjonsmateriale, karakterisert ved at bindingsverket (1) med vegger er utført av metallveggbjelker (3) og veggpaneler (4) av plastmateriale, og ved at veggbjelkene er utstyrt med forankringsanordninger (25, 69 eller 75) for forankring til fundamentet (2) ved hjelp av en grime (7) eller annen forankrings- og styreanordning,pluss at veggpanelene er beregnet på å omslutte veggbjelkene over deres lengde og på å danne den nødvendige veggtykkelse og den nød-vendige isolasjon, at et dragersystem som ligger på veggpanelene (4), taket eller liknende er innrettet til å gripe sammen med veggpanelets festeanordninger eller er festet til veggbjelkene ved hjelp av krokanordninger (77), og omfatter den nødvendige isolasjon og at, i forekommende tilfeller, der bygningen skal ha en annen etasje, det indre rom (40) i annen etasje er omgitt av gavler, takseksjoner, blokker, seksjoner og gulv av plastmateriale, hvorved gavlene, tak-seks jonene, blokkene og seksjonene danner den nødvendige isolasjon og at takseksjonene, blokkene og seksjonene danner de nødvendige vegg- og taktykkelser, samt at de er beregnet på å omgi tilstøtende takbjelkedeler (10, 81-86).

12. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at grimen eller svillen (7) består av en styreanordning for oppsetning av bygningen og er fast forankret i fundamentet (2) , samt er beregnet som forankringsenhet for veggbjelkene (3) .

13. Bygning som angitt i krav 12, karakterisert v e d at veggbjelkene (3) er forsynt med en forankringsan-ordning (25, 69 eller 75) ved hjelp av hvilken veggbjelkene kan festes til grimen (7) og med hvilken veggbjelkene kan forankres og stilles opp.

14. Bygning som angitt i krav 11 eller 13, karakterisert ved at veggbjelkene (3) består av metallprofiler, fortrinnsvis firkantprofiler, som i forekommende tilfelle er forsynt med festeanordninger (13) for yttertakbjelker (10),og derved fortrinnsvis har form av en eller to flenser som stikker ut fra veggbjelken.

15. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert ved at kantskjøtene for veggpanelene (4) har åpninger (70) slik at to sammenstøtende veggpaneler kan bringes til å omslutte veggbjelken (3).

16. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at den øvre kant av veggpanelene (4) har en fordypning (18) for opptagelse av dekkplater (8) eller krokanordninger (74) .

17. Bygning som angitt i krav 16, karakterisert v e d at dekkplaten eller liknende (8,9) består av en metallprofil og har en inngrepsanordning (16) for inngrep med det blokkformede dragersystem eller taket, hvorved dragersysternet eller takseksjonen forsterker bindingsverket (1).

18. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at dragersystemet (6) eller taket har, vendt fra det indre rom (40), et spor eller liknende for opptagelse av den nedre ramme (9) i yttertakbjelkene, idet den nedre ramme er beregnet på å feste dragersysternet eller taket eller de blokker dragersysternet er bygget opp av, og at den nedre ramme er innrettet til å holde de to motstående vegger i en innbyrdes fastlagt stilling.

19. Bygning som angitt i krav 17, karakterisert v e d at dekkplatene (8) er beregnet på å bli forbundet med hverandre i tilknytning til en tilstøtende veggbjelke (3).

20. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at krokanordningen (74) er beregnet på å gripe mellom og sammen med to veggbjelker (3) eller i et hjørne av bygningen mellom en veggbjelke og en første vegg og et veggpanel (4) i en andre vegg.

21. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at hver takbjelke (10) består av flere deler (81-85) som er innrettet til å bli stilt opp for å danne en yttertakbjelke, hvorved yttertakbjelken holdes fast sammen med et stag (87) som er innrettet til å rekke inn i og gjennom en drager (9) eller en fot på takbjelken, hvorved avstivning av bindingsverket eller bygningen oppnås ved hjelp av staget.

22. Bygning som angitt i krav 21, karakterisert v e d at staget (87) har en forankringsplate (88) for feste av et prefabrikert takskjegg (22), hvilket takskjegg har kasseform med festeanordnihger for takrenner eller liknende anordninger.

23. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at forekommende gavler eller gavler sammen med blokker og seksjoner har en åpning (76) for opptagelse av en til-støtende takbjelke (10), idet åpningen i gavlen vender mot det indre rom.

24. Bygning som angitt i krav 11, karakterisert v e d at forekommende blokker og seksjoner for omslutning av det indre rom (40) i den annen etasje av bygningen, er forsynt med blokkantskjøter (76) for opptagelse av forbindelses-delene på tilstøtende takbjelker (10).

25. Bygning.som angitt i krav 11, karakterisert ved at minst en side eller begge sider av veggpanelene (4) har, utformet i materialet på ytterveggens ut-side resp. innerveggens innside, hensiktsmessig form eller mønster.