NO762558L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår beholdere av plast,

særlig beholdere som kan settes inn i hverandre for å danne en stabel. Spesielt, men ikke utelukkende, angår den foreliggende oppfinnelse beholdere som, når de er satt inn i hverandre for å danne en stabel, mellom par av til hinannen støtende bunnpartier levner mellomrom fylt med de tørre ingredienser for en drikk, idet mellomrommene er lukket ved anlegg mellom partier av veggene av de respektive beholdere. Slike beholdere brukes i salgsautomater, hvor beholderne én og én skilles fra én stabel og automatisk fylles med vann når maskinen betjenes, eller til hjemmebruk hvor beholderne skilles fra hverandre og fylles med vann manuelt for å til-berede drikken.

Ved kjente beholdere av denne art er beholderveggen på inner-siden utført med et ringformet fremspring og på utsiden med et ringformet spor, som ligger under fremspringet. Når beholderne settes sammen i en stabel, vil det ringformede fremspring på hver beholder gripe inn i sporet i beholderen ovenfor for derved å låse beholderne til hverandre. Når beholderne settes sammen for å danne en stabel, og når de tas fra hverandre, fjærer beholderens vegger radialt utover for å tillate det ringformede fremspring å passere det veggparti av beholderen som ligger inntil sporet.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å skaffe et alternativt arrangement til å holde beholderne sammen i stabelen.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er der skaffet beholdere som kan settes inn i hverandre, og som er utført av elastisk ettergivende plastmateriale, omfattende en bunn og sidevegger, idet sideveggene har et generelt divergerende forløp fra bunnen mot beholderens overkant og organer som tjener til å holde beholderne sammen i en stabel,karakterisert vedat disse organer omfatter minst*, ett fremspring på den ene overflate av sideveggen og minst ett par overfor hinannen liggende skuldre på den annen overflate av sideveggen, idet fremspringet og skuldrene er anordnet slik at fremspringet på den ene beholder, når beholderne settes inn i hverandre og danner en stabel, samvirker med skuldrene på den annen beholder for å holde beholderne sammen i stabelen, idet avstanden mellom skuldrene er mindre enn bredden av fremspringet og skuldrene er elastisk ettergivende, slik at skuldrene på den annen beholder, når beholderne settes sammen, vil deformeres langs i omkretsretningen for å tillate fremspringet på den første beholder å passere og komme til inngrep bak skuldrene for å holde beholderne sammen i stabelen.

Ved en foretrukken form for beholderen er der anordnet en flerhet av slike fremspring og skulderpar. Ved at fremspringene og skulderparene anbringes på jevn avstand rundt beholderen og antallet av fremspring gjøres likt antallet av skulderpar eller det ene antall gjøres til et multiplum av det annet, kan beholderne utføres slik at de låses i mange forskjellige relative vinkel-posisjoner rundt beholderens akse.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen er der som skulderpar anordnet en rad av rombeformede fremspring på utsiden av beholderen. Ytterligere rader av rombeformede fremspring kan være anordnet på beholderens sidevegg over den rad som utgjør skulderen, for å skaffe et gripeparti som beholderen kan holdes på og for å gi denne et tiltalende utseende. De fremspring som står i inngrep med skuldrene, er dannet på innsiden av beholderen og kan også ha rombeform, idet de skrå øvre sider av de rombeformede fremspring letter innføringen fremspringene i de åpninger som er dannet mellom til hinannen støtende par av rombeformede fremspring på utsiden av beholderen.

Ved en annen form for beholderen ifølge den foreliggende oppfinnelse- er skuldrene dannet av endene av en rekke bueformede fremspring, som hvert strekker seg om buens senter over en vinkel som er større enn 180°. Mellom de motsatte ender av buen er der dannet en åpning som gir adkomst til den fordypning som dannes inne i buen for de fremspring som samvirker med skuldrene. Dersom fremspringene er anordnet på utsiden av beholderen, vil åpningene mellom endene av de bueformede fremspring befinne seg på under-• siden av buen. Fremspringene som står i inngrep med skuldrene, kan ha form av sirkulære knaster. De bueformede fremspring kan være forbundet for å danne en sammenhengende, utragende strimmel som strekker seg rundt beholderen og skaffer et gripeparti som beholderen kan holdes på, og som bidrar til å gi beholderen et tiltalende utseende.

Det å anbringe slike rombeformede eller buede fremspring rundt hele yttersiden av beholderne for å skaffe skulderpar, gir opphav til vanskeligheter når beholderne skal tas ut av støpe-formen på grunn av den underskjæring som dannes av skuldrene. For å tillate tilfredsstillende uttagning av beholderne fra støpefor-men er det påkrevet å utføre støpeformen i seksjoner som kan tas fra hverandre.

Det foretrekkes derfor at skulderparene eller fremspringene, avhengig av hvilke som befinner seg på utsiden av beholderen, strekker seg rundt bare en del av beholderens omkrets, mens fremspringene eller de partier som bærer skulderparene, avhengig av hvilke av disse som befinner seg på innsiden av beholderen, er jevnt fordelt rundt den indre omkrets av beholderen og har avtagende høyde mot bunnen av beholderen. Fortrinnsvis befinner skuldrene seg på utsiden av beholderen, mens fremspringene befinner seg på beholderens innside. Ved en foretrukken form for oppfinnelsen er skulderparene gruppert i to diametralt motstående partier som sammen strekker seg rundt mindre enn halvparten av beholderens omkrets .

Beholderen kan fremstilles ved støping, idet der benyttes en støpeform hvor bare begrensede seksjoner av støpeformveggen er bevegelige i forhold til resten av støpeformen, idet disse seksjoner er de partier av støpeformveggen som danner skuldrene eller fremspringene på beholderens utside. Skuldrene eller fremspringene kan utformes med en underskjæring og fjernes fra støpeformen etter at de bevegelige seksjoner først er trukket tilbake. I en foretrukken utførelsesform foreligger der to seksjoner båret på stempler som glir radialt i utboringer i støpeformen på diametralt motsatte sider av denne. På denne måte kan der dannes underskjæringer uten at der brukes en støpeform som er delt fra topp til bunn. En slik støpeform ville være meget dyrere å fremstille og bruke.

Ved at høyden av fremspringene eller skuldrene på innsiden

av beholderen avtar mot bunnen av beholderen, blir uttagningen av

beholderen fra den indre støpeformdel lettere.

Fortrinnsvis dannes beholderen ved en støpeprosess slik at fremspringene som utgjør skuldrene, dannes på steder hvor beholder-

en har økt veggtykkelse. På denne måte bidrar fremspringene også

til å øke den varmeisolasjon som skaffes av beholderveggen i det området hvor beholderen skal gripes, slik at det hvis beholderen rommer en varm drikk, er mer behagelig å holde rundt utsiden av beholderen enn om beholderen hadde hatt jevn tykkelse. Når beholderen inneholder en avkjølt drikk, er også virkningen av den økede isolasjon nyttig for å hindre at hånden oppvarmer beholderens inn-hold og for å gjøre beholderen mer behagelig å holde. Fortrinnsvis dannes beholderen ved sprøytestøping, og et foretrukket materiale er polypropen. j

Beholderen kan innbefatte organer som danner et avtettet j kammer mellom bunnstykkene av tilstøtende beholdere når beholderne er stablet. Disse organer kan utgjøres av et nedre parti av side- i veggen som er utvidet mot beholderens bunn, så den ytre diameter av i sideveggen ved bunnen av beholderen svarer til den indre diameter j av sideveggen et stykke over beholderens bunn, slik at beholderens j bunn vil stå i inngrep med innsiden av sideveggen for å danne en tetning når en lignende beholder anbringes inne i den nevnte be- j holder og fremspringene står i inngrep med uttagningene, idet hulrommet mellom de to bunnpartier er tilstrekkelig til å romme de

tørre ingredienser for en drikk. Alternativt kan innsiden av beholderen være utført med en ringformet stableskulder som står.på avstand fra beholderens bunn og står i inngrep med en stableskulder på utsiden av den tilstøtende beholder når beholderne er stablet,

for således å danne en tetning. Stableskulderen på innsiden av i beholderen kan dannes ved at tykkelsen av veggen i skulderområdet j økes. Stableskulderen på beholderens utside kan dannes av en

i ringformet flens som rager aksialt ut fra beholderens bunn og

danner en fot som beholderen står på.

Utførelsesformer for oppfinnelsen vil nå bli beskrevet ved

hjelp av eksempler under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et oppriss, delvis i snitt, av to begre ifølge en første utførelsesform for deri foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er i mindre målestokk et grunnriss av et av begrene

på fig. 1.

Fig. 3 er et oppriss, delvis i snitt, av to begre ifølge en

annen utførelsesform for oppfinnelsen.

Fig. 4 er i mindre målestokk et grunnriss av et av begrene

på fig. 3.

Fig. 5 er et oppriss, delvis i snitt av to begre i henhold til en tredje utførelsesform for oppfinnelsen. Fig. 6 viser i større målestokk et snitt etter linjen VI-VI på fig. 5. Fig. 7 er et grunnriss, delvis i snitt, av begrene på fig. 5, og

fig. 8 er i større målestokk et oppriss, delvis i snitt, av veggen av begrene på fig. 5 sett fra innsiden av begrene.

På fig. 1 og 2 er der vist et beger 11 dannet av polypropen ved sprøytestøping. Begeret 11 omfatter et bunnparti 12 som er buet oppover, og en sidevegg 13. Sideveggen divergerer fra bunnen mot toppen, hvor den ender i en leppe 14 som er buet utover og nedover. En nedover ragende forlengelse av sideveggen under bunnstykket skaffer en fot 15 som begeret står på. Det nedre parti 16a av sideveggen øker i tykkelse fra bunnpartiet 12 opp til en ringformet stableskulder 16. Den innvendige flate av sideveggen kan være sylindrisk eller konvergere oppover til området 16a, og den utvendige overflate kan være sylindrisk eller utvidet mot bunnen. Den indre diameter av stableskulderen er mindre enn diameteren på foten 15. Når et lignende beger 11' settes inn i begeret 11, vil foten 15<*>på begeret 11' hvile på stableskulderen 16 for å tette mellomrommet 17 mellom bunnpartiet 12 av begeret 11 og bunnpartiet 12' av begeret 11'. Således tjener foten 15' også som en stableskulder.

Over stableskulderen 16 har begerets sidevegg 13 redusert tykkelse og sideveggen fortsetter oppover og utover til et parti 18 hvor veggeno skråningsvinkel øker. Like over partiet 18 finnes der et sylindrisk parti 19, og over dette er der seg et parti 20 som skråner like meget utover som partiet 18. Et parti 21 over partiet 20 og under leppen 14 er også sylindrisk. Fordi sideveggen på sin utside ved partiet 16a er sylindrisk og noe utvidet mot bunnen, vil sideveggen 13' av begeret 11' ligge på avstand fra sideveggen 13 av begeret 11 i området over skulderen 16. Dette avstandsforhold beholdes selv i det sylindriske parti 19 på grunn av partiet 18 med større helningsvinkel.

På det sylindriske parti 21 er der på innsiden av begeret rundt omkretsen av denne jevnt fordelt fire rombeformede fremspring 22. På partiet 19 er der på utsiden av begeret tre rader av rombeformede fremspring 23. Fremspringene 23 er anordnet i vertikale søyler med mellomrom mellom fremspringene i nabosøyler. Alle fremspringene 22 og 23 har samme tverrsnitt over hele høyden. Mellomrommene mellom grupper av fire til hverandre grensende fremspring i de nederste og mellomste rader danner spor eller forsenkninger 24 til å motta de indre fremspring 22 på et nabobeger. Dette kan ses på fig. 1, hvor to av fremspringene 22 på begeret 11 er vist i to av forsenkningene 24<1>mellom grupper av fire nabofremspring 23' på utsiden av begeret 11'.

Mellomrommet mellom nabopar av de rombeformede fremspring i den nederste rad skaffer åpninger 28 gjennom hvilke fremspringene 22 på innsiden av begeret kan føres inn i sporene eller forsenkningene 24, når begrene settes inn i hverandre. Mellomrommet mellom tilgrensende hjørner eller skuldre av de fremspring som bestemmer bredden av åpningen, er noe mindre enn bredden av fremspringene 22, målt i omkretsretningen. Fremspringene 23 er ettergivende og bøyer seg i omkretsretningen for å tillate fremspringene 22 på det beger som skal settes på plass, å passere mellom fremspringene 23 når de beveger seg oppover i forhold til begeret 11' for å entre forsenkningene .24'. De skrå øvre flater 25 av fremspringet 22 samvirker med de skrå nedre overflater 26 av fremspringene 23 i den nederste rad av fremspring for å lette entringen av fremspringet 22 i forsenkningen 24. De skrå øvre flater 29 av fremspringene 23 i den nederste rad danner skuldre som samvirker med de skrå nedre flater av fremspringene 22 for å holde begeret sammen.

Den vertikale avstand mellom et punkt på den nedre overflate av fremspringet 22 og stableskulderen 16 er noe mindre enn den vertikale avstand mellom det tilsvarende punkt på den øvre overflate av fremspringene 23 i den nedre rad og foten 15 på begeret, slik at foten 15' holdes fast mot stableskulderen 16 for å danne en tetning når fremspringet 22 er låst i forsenkningen 24' i begeret 11'. Fordi begrene 11 og 11' er laget av polypropen som har en gjennomtrengelighet for luft og vanndamp på omtrent 1/30

av verdien for polystyren, som er det materiale som begeret av denne art vanligvis lages av, blir hulrommet 17 mellom bunnstykkene 12' og 12 lufttett, forutsatt at den tetning som dannes av foten og skulderen, er tilfredsstillende. De hygroskopiske, tørre ingre-

dienser for en drikk som er plasert i kammeret 17, vil derfor for-bli tørre i et vesentlig tidsrom. Bruken av sprøytestøpning mulig-gjør at begerets form kan fastlegges adskillig mer nøyaktig enn ved den termoformningsprosess som vanligvis benyttes til fremstil-ling av begre av denne art, slik at dannelsen av en god tetning mellom foten og skulderen lettere kan oppnås.

Kjente begre av polystyren må under transport og før bruk være omgitt av en spesiell omhylling som er meget ugjennomtrengelig for fuktighet, for å holde ingrediensene i begeret i tilfredsstillende tørr tilstand, fordi begrene selv ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot fuktighet. Når, begrene er tatt ut av posen, må

de brukes i løpet av noen få dager. Med den forbedrede lukning som kan oppnås med de ovenfor beskrevne begre, unngår man disse pro-blemer, idet de stablede begre selv skaffer tilstrekkelig beskyttelse mot fuktighet. Alt som trengs for å beskytte begrene under transport er en tynn hinne av polyten eller lignende forholdsvis porøst materiale for hygienens skyld.

Fremspringene 23 på utsiden av begeret tjener, i tillegg til å skaffe organer til låsing av begrene, også til å skaffe et gripeparti til å holde begeret på. Den mellomste og øverste rad av fremspring tar liten eller ingen del i låsingen av begrene. Fremspringene skaffer partier med økt veggtykkelse og derved økt varmeisolasjon som gjør begeret mer behagelig å holde når den rommer en varm drikk. Fremspringene gir også begeret et tiltalende utseende .

Fig. 3 og 4 viser begre som på mange måter er maken til begrene på fig. 1 og 2, hvorfor de samme henvisningstall er blitt brukt for deler som er maken, med tillegg av prefikset 1.

Den første hovedforskjell ligger i partiet 116a av sideveggen 113 ved bunnen av begeret, idet dette parti er utført med jevn tykkelse og utvider seg mot bunnen slik at der på et sted 151 et godt stykke fra bunnen av begeret fås en indre diameter som er lik den ytre diameter ved begerets fot. Når begeret 111<1>på fig. 3 settes inn i koppen 111 på fig. 3, kommer foten 115' på begeret 111' i glidende berøring med innsiden av sideveggen av begeret 11 på stedet 151. Ettergivenheten av materialet som begrene er laget av, bevirker at foten 115' bøyes innover og sideveggen 113 bøyes utover på stedet 151 når begeret 111' settes inn i begeret 111,

og derved skaffer et tetningstrykk mellom foten 115' og sideveggen

113 av begeret 111. Utvidelsen av sideveggen på partiet 116a sikrer også at der over stedet 151 levnes et mellomrom mellom sideveggen 113<*>av begeret 111' og sideveggen 113 av begeret 111.

Den annen hovedforskjell mellom begeret på fig. 3 og 4 og begeret ifølge fig. 1 og 2 ligger i hvordan låsingen av de to begre er utført. Begrene 111 og 111' på fig. 3 er på innsiden av partiet 121 utført med fire utragende knaster 122 med rundt tverrsnitt og anordnet på jevn avstand fra hverandre rundt begerets omkrets. På utsiden av partiet 119 av begeret 113 befinner der seg en sammenhengende, utragende strimmel 153 som er tildannet av bueformede partier 154 som strekker seg over en vinkel på mer enn 180° om senteret av buen, og V-formede partier 155. De bueformede partier utgjør spor eller forsenkninger 124 med nedover vendende åpninger 128 dannet mellom motsatte ender 129 av hver bueformet parti. De V-formede partier som sammenbinder hvert par av tilstøtende bueformede partier, skaffer et innløp som letter entringen av knastene 122 i åpningene 128 når to begre settes inn i hverandre. Mellomrommet mellom de motsatte ender av hvert bueformet parti er.noe mindre enn diameteren på knastene 122, og deler av det fremspring som begrenser åpningene, gir fjærende etter i tangensialretningene for å tillate knastene å passere gjennom åpningen 128' og entre forsenkningen 124' med en smekkvirkning. Når knastene 122 først har entret forsenkningen 124', virker de bueformede partier som skuldre 129 som holder knastene i forsenkningene og holder foten 115" i stramt, tettende anlegg mot innsiden av begeret 111. Knastene 122 har samme tverrsnitt over hele høyden.

I tillegg til å skaffe organer til sammenlåsing av to begre skaffer den utragende strimmel 53 også et parti med økt isolasjon til holding av begeret og en dekorasjon for denne. Den vertikale avstand mellom knastene 122 og det sted 151 som har samme indre diameter som den ytre diameter på foten 115, er noe mindre enn den vertikale avstand mellom forsenkningene 124 og foten 115, slik at foten 115' holdes i stramt, tettende anlegg mot begerets sidevegg når begrene 111 og 111' er låst sammen.

I alle andre henseender er begeret ifølge fig. 3 og 4 maken til begeret på fig. 1 og 2.

Det skal forstås at den måte å skaffe en tetning av mellomrommet 17 ved begerets bunn som er vist på fig. 3 og 4, kan benyttes i forbindelse med det låsearrangement for begrene som er vist på fig. 1 og 2. På lignende måte kan låsearrangementet for begrene på fig. 3 og 4 brukes i forbindelse med de forholdsregler til avtetting av mellomrommet 17 som er vist i forbindelse med fig.

1 og 2.

Både i begrene 11 og begrene 111 er antallet av forsenkninger 24 og 124 et helt multiplum av antall fremspring 22 og 122, slik at begrene kan låses i mange forskjellige innbyrdes stillinger i forhold til begerets akse.

På fig. 5-8 er der vist et beger 211 som på mange måter ligner begrene 11 og 111, og de samme henvisningstall er derfor benyttet for deler som svarer til hverandre, men med prefikset 2. I begeret 211 er den innvendige flate av sideveggen sylindrisk på partiet 216a, og utsiden er også sylindrisk eller divergerer utover fra bunnen og oppover. Den indre diameter av stableskulderen er mindre enn diameteren ved foten 215. Når et maken beger 211' settes inn i begeret 211, kommer foten 215' på begeret 211' til anlegg mot skulderen 216 for å avtette mellomrommet 217 mellom bunnpartiet 212 av begeret 211 og bunnpartiet 212' av begeret 211'. Fordi sideveggen på sin ytterside er sylindrisk på partiet 216a, vil sideveggen 213' av det lignende beger 211' på partiet over stableskulderen 216 ligge på avstand fra sideveggen 213 av begeret 211. Denne avstand bibeholdes til og med i området for det sylindriske parti 219 på grunn av partiet 218 med større skråning utover .

På det sylindriske parti 221 finnes der på begerets innside en rad av fremspring 222, som er jevnt anordnet rundt begerets omkrets. Som det best fremgår av fig. 6 og 8, har hvert fremspring 222 et flatt skiveformet øvre parti 233 i ett med et nedre parti 234 som strekker seg nedover til en spiss 235 og har en sentral kam 236 som avtar i høyde mot spissen 235. Fremspringene skråner fra kammen mot sidene. Tilspissingen av fremspringene 222 mot begerets.bunn gjør at begeret lettere kan fjernes fra den indre støpeformdel.

På diametralt motsatte sider er der på begerets utside to sett fremspring 223. Disse er rombeformet, men også andre former kan benyttes. Fremspringene 223 er anordnet i to rader på partiet 219 og radene i hvert sett strekker seg rundt mindre enn en sjette-del av begerets omkrets. Alle fremspringene 223 har samme tverrsnitt over hele høyden. Rundt resten av begerets omkrets på partiet 219 finnes der vertikale ribber 238 uten underskjæringer.

Mellomrommene mellom ved siden av hinannen liggende par av rombeformede fremspring i den nederste rad skaffer åpninger 238 som fremspringene 222 på begerets innside kan passere gjennom for å komme inn i sporet eller fordypningen mellom de to rader av fremspring når begrene settes inn i hverandre. Mellomrommet mellom ved siden av hinannen liggende hjørner av de fremspring som bestemmer bredden av åpningen, er noe mindre enn bredden av fremspringene 222, målt i omkretsretningen. Fremspringene 223 er fjærende og gir etter i omkretsretningen for å tillate at fremspringene 222 på det beger som skal låses, passerer mellom fremspringene 223 når fremspringene 222 beveges oppover i forhold til begeret 211<*>for å komme i inngrep bak de rombeformede fremspring 223. De skrånende øvre flater 229 av fremspringene 223 i den nederste rad av fremspring danner skuldre som samvirker med de skrånende nedre overflater 230 av fremspringene 222 for å holde begrene sammen.

Den vertikale avstand mellom et punkt på de nedre flater av fremspringene 222 og stableskuldrene 216 er noe mindre enn den vertikale avstand mellom de tilsvarende punkter på de øvre flater 229 av fremspringene 223 og begerets fot 215', slik at foten 215', når fremspringene 222 kommer til inngrep bak de skuldre som er dannet av fremspringene 227' på begeret 211', holdes fast mot stableskulderen 216 for å danne en tetning.

I tillegg til å låse begrene sammen tjener fremspringene 223 sammen med ribbene 238 på begerets utside også til å skaffe et gripeparti til å holde begeret på. Den øvre rad av fremspring tar ikke del i låsingen av begrene. Fremspringene skaffer partier med økt veggtykkelse og derved økt varmeisolasjon som bidrar til å gjøre begeret mer behagelig å holde når det rommer en varm drikk. Fremspringene gir også begeret et tiltalende utseende.

De støpeformer som benyttes for å forme begeret 211, har bevegelige veggseksjoner i det parti som danner fremspringene 223, idet veggseksjonene er montert på stempler som kan trekkes tilbake for å tillate at begeret fjernes fra støpeformen.

Skjønt de ovenfor beskrevne beholdere er laget av plastmateriale, skal det forstås at oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med en beholder som består av et bærende rammeverk av plastmateriale, som også skaffer tetningsflater og organene til å holde beholderne sammen i stabelen, men hvor mellomrommet mellom delene av rammeverket er dekket med et annet material, f.eks. papp, for å komplettere beholderen.

Claims (20)

1. Beholder som kan settes inn i en maken beholder, og som er ut-ført av elastisk ettergivende plastmateriale, omfattende en bunn og sidevegger, idet sideveggene har et generelt divergerende forløp fra bunnen mot beholderens overkant, og organer som tjener til å holde beholderne sammen i en stabel, karakterisert ved at disse organer omfatter minst ett fremspring (22; 122; 222) på den ene overflate av sideveggen og minst ett par overfor hin annen liggende skuldre (29; 129; 229) på den annen overflate av sideveggen, idet fremspringet og skuldrene er anordnet slik at fremspringet (22'; 122'; 222') på den ene beholder (11'; 111'; 211'), når lignende beholdere (11 og 11'; 111 og 111 <*> ; 211 og 211') settes inn i hverandre og danner en stabel, samvirker med skuldrene (29;

129; 229) på den annen beholder (11; 111; 211) for å holde beholderne sammen i stabelen, idet avstanden mellom skuldrene (29; 129;

229) er mindre enn bredden av fremspringet (22; 122; 222) og skuldrene er elastisk ettergivende, slik at skuldrene (29; 129; 229) på den annen beholder, når beholderne settes sammen, vil deformeres langs i omkretsretningen for å tillate fremspringene (22'; 122';

222') på den første beholder å passere mellom og komme til inngrep bak skuldrene for å holde beholderne sammen i stabelen.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har en flerhet av slike fremspring (22; 122; 222) og en flerhet av slike skulderpar (29; 129; 229).

3. Beholder som angitt i krav 2, karakterisert ved at fremspringene (22; 122; 222) og skulderparene (29; 129;

229) er jevnt fordelt rundt beholderen, og at antallet fremspring er likt antallet skulderpar eller det ene antall er et helt multiplum av det annet.

4. Beholder som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at skulderparene (29; 229) dannes av en rad av på avstand fra hverandre anordnede fremspring (23; 223) på beholderens utside, idet partier av de fremspring som danner sidene av hvert mellomrom (228; 228) mellom fremspringene, utgjør parene av overfor hinannen liggende skuldre (29; 229) .

5. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert ved at fremspringene (23; 223) har rombeform.

6. Beholder som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at der på beholderens utside over den rad som danner skuldrene (29; 229), er anordnet en eller flere ytterligere rader av fremspring (23; 223).

7. Beholder som angitt i krav 4, 5 eller 6, karakterisert ved at de fremspring (22) som befinner seg på beholderens innside og samvirker med skuldrene (29), har rombeform.

8. Beholder som angitt i krav 4, 5 eller 6, karakterisert ved at de fremspring (222) som befinner seg på beholderens innside og samvirker med skuldrene (229), har et skiveformet øvre parti (233) og et nedre parti (234) med sider (230) som mot beholderens bunn smalner av til en spiss (235) og har en sentral kam (236) med en høyde som avtar mot spissen (235), idet hvert fremspring (222) skråner fra sin kam (236) mot sine sider (230) .

9. Beholder som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at skulderparene er dannet av motsatte ender av en rekke bueformede fremspringende partier (154), som hvert strekker seg over en vinkel på over 180° om buens senter.

10. Beholder som angitt i krav 9, karakterisert ved at de bueformede partier (154) befinner seg på utsiden av beholderen (111), og at åpningene (128) mellom endene av de bueformede partier befinner seg på undersiden av buen.

11. Beholder som angitt i krav 10, karakterisert ved at de bueformede partier (154) er sammenbundet for å danne en sammenhengende utragende strimmel (153) som strekker seg rundt beholderen.

12. Beholder som angitt i et av kravene 2- 10, karakterisert ved at skulderparene (229) eller fremspringene, avhengig av hvilke som befinner seg på utsiden av beholderen (211), er anordnet rundt bare en del av beholderens omkrets, mens frem springene (222) eller de partier som bærer skulderparene, avhengig av hvilke som befinner seg på beholderens innside, er jevnt fordelt rundt beholderens indre omkrets og har avtagende høyde mot beholderens bunn.

13. Beholder som angitt i krav 12, karakterisert ved at skulderparene (229) er anbragt på beholderens utside og er gruppert i to diametralt motstående partier som sammen strekker seg rundt mindre enn halvparten av beholderens omkrets.

14. Beholder som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at det parti av beholderens utvendige omkrets som ikke har skulderpar eller fremspring, er forsynt med ribber (238) som strekker seg aksialt.

15. Beholder som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at de partier (23; 153; 223) som utgjør skulderparet eller -parene (29; 129; 229) og fremspringet eller fremspringene (22; 122; 222), har økt veggtykkelse.

16. Beholder som angitt i krav 15, karakterisert ved at beholderen er fremstilt ved sprøytestøping.

17. Beholder som angitt i krav 16, karakterisert ved at beholderen er av polypropen.

18. Beholder som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at beholderen har organer (15 og 16; 115 og 151; 215 og 216) til å danne et avtettet kammer (17; 117; 217) mellom bunnpartiene (12 og 12'; 112 og 112'; 212 og 212') av nabo-beholdere når flere beholdere er stablet.

19. Beholder som angitt i krav 18, karakterisert ved at organene omfatter et nedre parti (115) av sideveggen (113) som er utvidet mot beholderens bunn, slik at den ytre diameter av sideveggen ved beholderens bunn er lik den indre diameter av sideveggen (151) et stykke over beholderens bunnparti.

20. Beholder som angitt i krav 18, karakterisert ved at beholderens innside har en ringformet stableskulder (16; 216) som står på avstand fra bunnpartiet (12; 212) og står i inngrep med en stableskulder (15'; 215') spå utsiden av den til-støtende beholder (11'; 211') for å danne en tetning når like beholdere (11,og 11',; 211 og 211') settes inn i hverandre.