NO760335L - - Google Patents

Description

Koplingsanordning•i en fjernsynsmottaker.

Oppfinnelsen angår en koplingsanordning i en fjernsynsmottaker som har en linjeavbøyningskrets for frembringelse av en avbøyningsstrøm med linjefrekvens i en avbøyningsspole, omfattende en første linjefrekvent styrt bryter og en første vikling, og en matespenningskrets som også koples linjefrekvent og omfatter en andre linjefrekvent styrt bryter og en andre vikling, hvor den første bryter styres av matespenningskretsen, en første strømkrets inneholder den første vikling, en tredje vikling som er koplet med den andre vikling, en diode som er ledende under den andre bryters sperretid, og en kondensator.

En slik koplingsanordning er beskrevet i nederlandsk patentskrift nr. 7^05726 hvor en seriekopling av en kondensator og en primærvikling i en transformator er anordnet parallelt med dioden for å styre den første bryter med en firkantspenning som følgelig ikke inneholder noen tilbakeløpspuls. Spenningen som opptrer over sekundærviklingen for denne transformator er styre-spenningen for den første bryter.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en koplingsanorddng med en virkemåte som er lik virkemåten i kop-lmgsanordnmgen ifølge den nevnte patentsøknad, men hvor kondensatoren og transformatoren som er kostbare komponenter kan sløyfes.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at den første bryters styreinnretning ligger i.en andre strømkrets som også inneholder en fjerde vikling som er koplet med den første vikling, og en femte vikling som er koplet med den tredje vikling.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2 og 3.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et koplingsskjema for en koplingsanordning ifølge den nevnte patentsøknad. Fig. 2 viser et ekvivalentskjerna for en del av

koplingsanordningen på fig. 1.

Fig. 3a til 3e viser koplingsskjemaer for utførelsen

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser en utførelse av en koplingsanordning

ifølge oppfinnelsen.

Koplingsanordningen på fig. 1 er inngående beskrevet i den ovenfor nevnte patentsøknad slik at det er tilstrekkelig å bemerke følgende. En koplingstransistor Tr^, en tilbakeløps-kondensator C , en linjeavbøyningsspole L yog en fremløpskonden-sator C, danner hovedkomponentene i linjeavbøyningskretsen i en fjernsynsmottaker som ikke er nærmere vist. Denne koplings-anordlng kan på kjent måte forsynes med en eller flere transformatorer med innbyrdes kopling av elementene, innretninger for sentrering og linjæritetskorresjon og så videre.. Den arbeider på kjent måte. Under en første del av fremløpstiden er koHektor-basisovergangen i transistoren ledende. Spenningen over kondensatoren C. t .tilføres en spole L„ ygjennom hvilken en sagtannformet avbøyningsstrøm i„. flyter. På et bestemt tidspunkt blir transistoren Tr-^ledende. Tilnærmet midt i fremløpstidsstrømmen i«y skifter denne retning hvoretter strømmen i flyter gjennom transistoren. Ved slutten av fremløpstiden er transistoren Tr-^sperret. Ved en svingning, tilbakeløpspulsen, som inntar en stor verdi i midten av tilbakeløpstiden og deretter avtar igjen frembringes i forbindelsespunktet A mellom elementene Tr^ Cr og L '. Når spenningen over kondensatoren C er blitt null igjen, vil kollektor- basisovergangen i transistoren Tr-j^bli ledende og det er begynnelsen til en ny fremløpstid.

Den ene ende av primærviklingen L-^i transformatoren T-^ er forbundet med kollektoren i en andre koplingstransistor Tr2, mens den andre ende av viklingen er forbundet med den positive klemme av en likespenningskilde B hvis negative klemme er forbundet med emitteren i transistoren Tr2-

Et drivtrinn Dr mottar signaler fra en linjeoscillator som ikke er vist og som leverer koplingspulser til basisen i transistoren Tr2. Under en del av den periode da transistoren Tr2er ledende flyter kollektorstrømmen igjennom viklingen 1^. Under en 1

annen del av denne^ periode er transistoren Tr2sperret.

En vikling som er koplet med viklingen L1er forbundet med anoden i en diode D2hvis katode er forbundet med et uttak på en vikling Lg. En kondensator er koplet i serie med viklingen Lg. Den andre ende av viklingen Lg er forbundet med forbindelsespunktet A. Under sperretiden for transistoren Tr2er dioden' D2 ledende slik at energi som tas fra kilden B tilføres

• avbøyningskretsen. Viklingene L-^, L^ og Lg såvel som viklingene for frembringelse av hjelpematespenningene for andre deler i mot-takeren er forsynt med en transformatorkjerne T, som er vist med strekede linjer som et rektangel. To av disse viklinger L2og L 7 er vist på fig. 7. De frembringer likespenninger ved hjelp av likerettere og utjevningskondensatorer. En av disæ viklinger f.eks. L2er høyspenningsvikling, slik at den frembragte spenning er høyspenningen til sluttanoden i bilderøret som ikke er vist. Spenningen over en ytterligere vikling Lg er likerettet og en

regulert del av likespenningen føras tilbake for stabiliserings-formål til en modulator i drivtrinnet Dp for å bevirke den ledende periode av transistoren" Tr2 på sådan måte at spenningen Vq over kondensatoren C, eller likespenningskomponenten Vq for:, spenningen over denne og følgelig amplituden av strømmen i forblir konstant. Viklingsretningen for de enkelte viklinger er antydet med et

punkt på fig. 1.

På fig. 1 er viklingen L^og elementene som er vist til høyre for denne adskilt fra det elektriske nett, dvs. de er adskilt fra jord i koplingsanordningen. Elementene L^, L^, C^, Cr og G. så vel som emitteren i transistoren Tr-^er forbundet med hverandre. ^Elementene til venstre for viklingen Ln 5 er forbundet med nettet.

Seriekoplingen av en kondensator C2og en primærvikling L^i en transformator T2 hvis sekundærvikling L^styrer basiselektroden i transistoren Tr^ er forbundet parallelt med dioden B^. Det viser seg at spenningen over viklingen L^inntar en verdi pVB-mVounder det tidsintervall da 'transistoren Tr2er ledende og når dioden D2er sperret når VBer spenningen for kilden B, mens l:p er forholdet mellom antallet vinninger i viklingen L±og L,_ og l:m er forholdet mellom antallet vinninger i hele spolen Lg og den del som befinner seg mellom uttaket og forbindelsespunktet med kondensatoren C^. Denne spenning inneholder ikke noen tilbakeløpspuls under hele intervallet forutsatt at transistoren

Tr1er styrt på sådan måte at tilbakeløpstiden for avbøynings- v-strømmen i ikke opptrar i denne periode. Under resten av linjeperioden når dioden D2er. ledende vil spenningen over viklingen L^ være lik VQ. Denne spenning er likesom spenningen over viklingen L^ en firkantspenning og basisen .i transistoren Tr^mottar en sperrespenning med konstant amplitude under det tidsrom da dioden Dg er ledende og en åpningsspenning med en ustabilisert amplitude idet tidsrom da dioden ikke er ledende. Fordelen ved en slik styring er ytterligere beskrevet i den nevnte patentsøknad, dvs. det faktum at sperretiden for transistoren Tr-^hovedsakelig ikke varierer og at styreområdet for transistoren T innsnevres.

Elementene C2og L-, på fig. 1 som er anordnet i serie kan bytte plass. På samme måte kan kondensatoren C-, og den

del av viklingen Lg som ligger mellom uttaket og forbindelsés-punktet med kondensatoren3by t-t ei' plass. Dette er vist på fig.

2 som bare viser en del av koplingsanordningen påfig. 1 og

hvor kondensatoren C-, er lagt inn mellom den nevnte del L'g av viklingen Lg og den andre del L''g.

Spenningene viss middelverdi er lik spenningen

Vq opptrer over kondensatorne C2og C^. I virkeligheten er likespenningen over de forskjellige viklinger null. Spenningen på den høyre ende av viklingen L^ og på enden av viklingen L'g som ligger øverst på tegningen er derfor like, slk at disse ender kan forbindes med det resultat at kondensatoren C2kan sløyfes. Dette er vist på fig. 3a. Hvis ved denne utførelse l:n er forholdet mellom antallet-vinninger i viklingene L^og L^, er utførelsen på fig. 3b ekvivalent. Dette forhold er i dette tilfelle lik 1:1 idet endene av viklingen L^er forbundet med uttakene på viklingene Lp- og L'g, hvilket uttak er anordnet på sådan måte at forholdet mellom antall vinninger i viklingene L^ og L'g og den del som ligger under uttaket er tilnærmet lik l:n. Spenningen over viklingen L^på fig. 3b er derfor tilnærmet lik spenningen over den tilsvarende vikling på fig. 3a.

Da transformatoren T2 på fig. 3b har et omsetnings-forhold lf lik 1:1, kan den sløyfes forutsatt at viklingene L^ og L'g som er utført som autotransformatorer er erstattet- med transformatorer. Det forenklede skjema på.fig 3c oppnås på denne måte hvor elementene L^, L2, C-, og L'g danner en sløyfe mens én annen sløyfe er dannet av basisemitterovergangen i transistoren Tr1og de to viklinger Lg og L1Q. I dette tilfelle er viklingen Lg koplet med viklingen L^og viklingen L1Qkoplet med viklingen L'g og forholdet mellom antallet vinninger i viklingene L^ og L'g og i viklingene Lg og L-^q er lik l:n.

Emitteren i transistoren Tr.^ og endene av viklingene Lj- og L'g som er nederst på tegningen er forbundet med hverandre på overfor beskrevet måte.

Utførelsen på fig. 3c kan erstattes av utførelsen på fig. 3d hvor viklingen Lg er en forlengelse av viklingen L^. En annen utførelse oppnås ved at på fig. 3c forbindes basisemitterovergangen i transistoren Tr^mellom endene av viklingene Lg og L'g som er vist nederst på tegningen og ikke mellom endene øverst på tegingen. Dette er vist påfig. 3"e. Når emitteren i transistoren Tr-^ og den ende av viklingene L^q og L'g som er vist nederst på tegningen, forbindes, er ikke adskillelsen mellom disse vinningene lenger nødvendig og viklingen L-^q kan erstattes av et uttak som vist på'fig. 3b. Utførelseseksemplet på fig. 4 som er oppnådd på denne måte virker på samme.måte som den på fig. 1 og transformatoren C2og kondensatoren C kan sløyfes på bekostning av bare et ekstra uttak på viklingen Lg og en ekstra vikling Lg.

Det skal bemerkes at spenningen over de forskjellige viklinger i transformatoren T1ikke har samme form som følge av at viklingene er koplet sammen. Dette er mulig fordi disse former ikke påvirkes av .koplingen som følge av at spenningene Vq og VBsom på trykkes utenfra heller ikke påvirkes. På den annen side er ikke strømmene som flyter gjennom viklingene påvirket av koplingen, men dette har ingen uheldig virkning på virkemåten.

Alt dette er tidligere beskrevet i norsk patent-søknad nr. 7^1946.. Det er klart at trekkene ifølge oppfinnelsen i denne patentsøknad ikke er av viktighet fav foreliggende søknad,

hvilket betyr at viklingene som er vist til venstre og til høyre kan danne to adskilte transformatorer. Dette gjelder også for

trekk ifølge norsk patentsøknad nr. 742655, hvilket betyr at katoden i dioden D2kan være direkte' forbundet med forbindelsespunktet A.

Claims (3)

1. Koplingsanordning i en fjernsynsmottaker som har en linjeavbøyningskrets for frembringelse av en avbøyningsstrøm med linjefrekvens i en avbøyningsspole, omfattende en første linjefrekvent styrt bryter og en første vikling, og en matespenningskrets som også kopte linjefrekvent og omfatter en andre linjefrekvent styrt bryter og en andre vikling, hvor den første bryter styres av matespenningskretsen, en første strøm-krets inneholder den første vikling, en tredje vikling som er koplet med den andre vikling, en diode som er ledende under den andre bryters sperretid, og en kondensator,, karakterisert ved at den første bryters styreinnretning ligger i en anre strømkrets som også inneholder en fjerde vikling som er koplet med den første vikling, og en femte vikling som er koplet med den tredje vikling..

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første bryter gjøres ledende under det tidsintervall når dioden er sperret.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, hvor den første bryter er en transistor, hvis emitter er forbundet med en ende av den første vikling og. med en ende av den tredje vikling,, karakterisert ved at en ende av den femte vikling er forbundet med et uttak på den første vikling, og den andre ende er koplet med basisen i transistoren.