NO335459B1 - Modellering av geologiske objekter i undergrunnssoner med flere forkastninger - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet et system og en fremgangsmåte ved modellering av et geologisk objekt i en undergrunnssone, som innebærer at det konstrueres en geologisk modell på grunnlag av et original avleiringsmessig paleorom knyttet til samtidsformasjonen. Det geologiske objekt transformeres på grunnlag av en deformasjonsmodell av samtidsformasjonen ved å bruke innhentede data og transformeringen muliggjør modellering av den deformerte formasjons geologiske objekt med en sideveis utstrekning som spenner over flere forkastningsblokker.

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder generelt undersøkelse og karakterisering av geologiske formasjoner og nærmere bestemt en fremgangsmåte og et system for å modellere geologiske objekter eller geologiske legemer i områder som har en deformasjon, slik som en folding, forkastning, oppsplitting, skjæring, sammenpresning eller strekking.

Geologiske data brukes til å ta avgjørelser i sammenheng med forvaltning av landområder og tekniske konstruksjoner i denne forbindelse, i jakten på mineralressurser, og for vitenskapelig forskning. Geologer har tenkt ut mange slags teknikker for å samle inn og å analysere data som gjelder strukturen og innholdet i jordformasjoner i sin kontinuerlige søken etter verdier i undergrunnen, særlig hydrokarboner, slik som olje og gass. Disse teknikker innbefatter f.eks. seismisk avføling og logging nede i (bore)hull. Ved seismisk avføling plasseres en lydkilde ved overflaten eller på et sted i undergrunnen og en rekke seismiske følere samler inn informasjon om de resulterende lydbølger. Ved logging nede i borehull blir instrumenter (f.eks. følere for magnetisk induksjon eller gammastråler) festet til et brønnboreverktøy som sender avfølte data oppover en ledningskabel eller via en annen kommunikasjonskanal til et databehandlingssystem. Analyse av informasjonen funnet ved å bruke disse forskjellige teknikker avslører strukturen av formasjoner i undergrunnen og arten av formasjonene, dvs. deres porøsitet, densitet, osv., og alt dette er nyttig ved bestemmelse av bergartenes bestanddeler og om hydrokarboner er tilstede.

Analyse av geologiske data avdekker ofte strukturer i undergrunnen, slik som fluviale kanaler og demninger, vindblåste sanddynelegemer eller rev/åre-strukturer. Disse forskjellige sedimentære særtrekk betegnes vanligvis "geologiske legemer", og er også kjent som geologiske objekter. Mer generelt er geologiske legemer eller gjenstander tredimensjonale avleiringsmessige strukturer innen undergrunnsgeologien, som er mer lokaliserbare enn resten av de avleiringsmessige formasjoner. Det er kjent å modellere geologiske gjenstander matematisk (særlig ved hjelp av datamaskinprogrammer) i en tredimensjonal strukturell modell med en lukket, tredimensjonal grenseoverflate. Modellering av strukturer i undergrunnen kan bistå i søket etter og utvinningen av verdier i undergrunnen. Som et eksempel er hydrokarbonreservoarers strømningsoppførsel, forbindelsesvolum og samlede ytelse alle i stor grad avhengig av de geologiske gjen-standers petrofysiske egenskaper.

Et viktig konsept ved analyse av informasjonen som inneholdes i geologiske modeller er skillet mellom beskrivelsen av et bergartvolum og beskrivelsen av en overflate. Fjell-enheter beskriver egenskapene ved et stykke fjell. Geologiske overflateenheter beskriver egenskapene ved grenselaget mellom bergartvolumer med ulike egenskaper eller mellom fast jord og atmosfæren eller hydrosfæren. Overflateenheter kan beskrive litografien av avleiringer til en dybde som er liten i forhold til modellens horisontale utstrekninger eller kan gjelde overflatens morfologi, alder (i motsetning til avleiringsalder) eller avleiringsmessige miljø. For en geolog som er interessert i prosessen og kjennetegnene ved jorden under overflaten, representerer overflatene i modellen grenser for volumer i modellen. En geolog som er interessert i fjellgjenstandene som utgjør jorden, bruker tredimensjonal geometri av grenseoverflatene for å forstå formasjonen.

Geologiske gjenstander kan finnes i områder som har en viss deformasjon, slik som en sådan som er forårsaket av forkastning. I så fall kan en strukturell modell bestå av diverse tredimensjonale forkastningsblokker avgrenset av forkastningsoverflater, og innen forkastningsblokkene, blokkenheter som er ytterligere avgrenset av avleiringsmessige horisonter og uregelmessigheter. Slik som brukt her, er en avleiringsmessig horisont eller horisont en overflate som avgrenser avleiringsmessige fjellvolumer, mens en uregelmessighet betegner en erosjonsoverflate.

En geolog behøver en forståelse av relevante deformerende prosesser som har påvirket et område. Deformasjonsprosesser innbefatter vekst av folder eller forkastninger i tre dimensjoner så vel som utviklede sammenhenger i rommet mellom deformasjon og sedimentering.

Nøyaktig karakterisering og modellering av geologiske objekter fordrer en forståelse av fasongen og lokaliseringen av objektene på tidspunktet for deres avleiring forut for folding og forkastning. En avleirings/tidsmodell eller en modell av et geologisk objekt på tidspunktet for avleiringen kalles en paleorommodell. Så snart et geologisk objekt er blitt modellert i paleorommet er det nødvendig å transformere det geologiske objekt fra paleorommet til samtidsrommet og -morfologien, og særlig må deformasjonen (f.eks. en folding og forkastning) som er kjent for å ha påvirket samtidssituasjonen, tilføres objektene modellert i paleorommet. Transformasjonen mellom paleorommet og samtidsrommet er nødvendig for å bestemme et estimat på en overflates formendringer, forskyvninger og forkastninger, slik at samtidsfasongen og de geologiske gjenstander kan ekstrapoleres fra de i rommet begrensede prøvestykker representert ved en brønns loggbokdata. Dagens teknikker for manuell og statistisk generering av geologiske gjenstander understøtter sin konstruksjon bare i situasjoner uten forkastninger (f.eks. lagkakemodeller). I tilfeller med forkastninger kan en geologisk gjenstand ha blitt modellert flere ganger, dvs. en gang i hver inneholdende forkastningsblokk med en forskjellig deformert fasong i hver blokk. For tiden finnes det intet verktøy som muliggjør modellering av folding etter avleiringen av en geologisk gjenstand bortsett fra verktøyet FluvSim som er en fluvialsimulerende, geostatistisk pakke tilgjengelig i Modelling Office, GeoFrame 4.0.

Et verktøy som er blitt benyttet for modellering av geologiske formasjoner er Geoframe Modeling Office markedsført av Schlumberger. Slik det er implementert i Geoframe GF4 Modeling Office blir geologiske gjenstander først konstruert i samtidssituasjonen for der-etter å bli deformert slik at de samsvarer med en nullinjehorisont for så å bli trimmet ved hjelp av en ikke-destruktiv, fokusert klassifiseringsoperasjon, for å passe inne i en bestemt blokkenhet. Definering av en geologisk gjenstand som spenner over flere blokkenheter forblir en trivialitet fordi den geologiske gjenstand må ommodelleres for hver blokkenhet. Dette er problematisk når en tredimensjonal geologisk gjenstand har en sideveis utstrekning som spenner over flere forkastningsblokker i en tredimensjonal strukturmodell. I tilfeller som spenner over flere forkastningsblokker fordrer tidligere kjente metoder at kjennetegnene må modelleres hver for seg i hver forkastningsblokk. Med tidligere kjente metoder ekstrapoleres hver forkastning forbi grensene for forkastningsblokken og det benyttes en klassifiseringsteknikk. Klassifiseringsteknikken sammenligner to sett geometrier for å klassifisere punkter i det ene sett i forhold til punkter i det annet med hensyn til om punktene i den ene geometri befinner seg inne i, på eller utenfor den annen geometri. I henhold til den fokuserte klassifiseringsteknikk fokuseres det på et bestemt delvolum i en modell, f.eks. en bestemt blokkenhet eller forkastningsblokk, i motsetning til klassifisering av en overflate eller geologisk gjenstand mot alle volumene i en modell. Denne "fokuserte klassifisering" av den ekstrapolerte forkastningsoverflate utføres på en forkastningsblokk som er målet for undersøkelsen, betegnet "en forkastningsmålblokk". Som et resultat av en fokusert klassifisering kan en eller flere splittede forkastningsblokker bli ytterligere inndelt av tilleggsforkastninger. Begrenset deformasjon etter avleiring av den geologiske gjenstand kan fanges opp ved å få den geologiske gjenstands fasong til å samsvare med en eller to kontrolloverflater, men disse må være avfølt med en eneste høydeverdi, slik at generelle deformasjoner ikke er understøttet med dagens teknikk.

Det finnes mange teknikker for å gjenopprette geologiske horisonter i todimensjonale snitt- eller kartskisser, eller i tre dimensjoner. Særlig tillater de tredimensjonale teknikker en bruker å utlede en paleorommodell fra en tredimensjonal strukturmodell. De fleste løsninger på paleorommodellering (også betegnet "palinspastic reconstruction") er fokusert på å bygge balanserte snittskisser av paleorommodellen ved å transformere tilsvarende todimensjonale snitt i samtidsmodellen. Disse snittskisser kan interpoleres for å gi en tilsvarende tredimensjonal paleorommodell, men sådan interpolering er ofte unøyaktig særlig med hensyn til slag/skli-bevegelser rettvinklet på snittplanet. Et annet verktøy, nemlig GeoQuest GeoWz-systemet (som også markedsføres av Schlumberger, Inc.) understøtter utflating av tredimensjonale seismiske data på en gitt horisont for visualisering og tolkning av seismiske data i en tredimensjonal betraktning. Transformasjonen anvendes imidlertid ikke på forkastede strukturmodeller. GeoViz kombinerer på fordelaktig måte geofysiske, geologiske, petrofysiske data og reservoardata, hvilket muliggjør betraktning av et sant perspektiv av georelasjoner i rommet.

En nylig publikasjon som tar for seg gjenoppretting av foldede og forkastede tredimensjonale modeller er " 3- D Restoration of Complexly Folded and Faulted Surfaces Using Multiple Unfolding Mechanisms", Rouby m.fl., Amer. Assoc. Petroleum Geologists Bulle-tin, vol 84, nr. 6, s. 805 - 829 (juni 2000). Den fremgangsmåte som der er beskrevet utfører gjenoppretting på sett av stratigrafiske horisonter definert i tre dimensjoner som irregulære trekantnett (trekantformede overflater) med fjerning av forkastninger og folder som adskilte trinn. Med utgangspunkt i den deformerte tilstand retter fremgangsmåten først ut horisonten ved å velge blant tre deformasjonsmekanismer. Etter utretting utføres fjerning av forkastninger i en kartskisse. Før fjerningen av forkastningene opptrer normale forkastninger som gap som adskiller forkastningsrom. For å invertere forskyv-ningen på forkastningen lukkes gapene med en stiv legemebevegelse av forkastnings-rommene. Forskjellen mellom den deformerte og gjenopprettede tilstand gir det endelige tredimensjonale forskyvningsfelt og forkastningenes glidningsretninger. En annen løsning på gjenopprettelse er beskrevet i " Unfolding a Horizon: New Capabilities and Applications", Levy m.fl., GOCAD Consortium Annual Meeting (juni 2000). I henhold til denne teknikk blir en overflate rettet ut på grunnlag av spesifikk overflateparameteriser-ing. Parameteriseringen av en overflate er en-til-en-transformerende funksjon som plasserer en overflate i et tredimensjonalt domene i samsvar med en overflate i et todimensjonalt domene. Systemet Move3D (Midland Valley Consultants) gir gjenopprettende teknikker for modeller med folder og forkastninger, og understøtter paelotransforma-sjon av data fra geologiske målinger. Systemet sørger også for invers paelotransforma-sjon fra paleorommodellen til samtidsstrukturmodellen. Skjønt hver av disse løsninger er egnet for konstruksjon av en paleomodell, gir ingen av dem en mekanisme for å modellere deformasjon etter avleiring av en geologisk gjenstand og fokusert klassifisering av den deformerte gjenstand.

I lys av det foregående ville det være ønskelig å tenke ut en forbedret fremgangsmåte ved modellering av et geologisk objekt i en formasjon som er blitt deformert f.eks. ved forkastning og folding. Det vil videre være fordelaktig om fremgangsmåten kunne ta vare på topologien i volumentitetene og konsekvent transformere alle data posisjonert på eller i volumentitetene ved transformasjon fra samtidsrommet til paleorommet.

Følgelig er det fremskaffet et system og en fremgangsmåte ved modellering av geologiske objekter i volumer av interesse. Systemet og metoden kan anvendes på geologiske objekter som befinner seg i deformerte regioner. Systemet og metoden anvender et sett paleotransformasjoner til en volumetrisk strukturmodell og tilhørende data som representerer samtidssituasjonen, idet det bygges geologiske objekter i paleosituasjonen og anvendes et annet sett inverse paleotransformasjoner på de geologiske objekter definert manuelt eller stokastisk i paleosituasjon for å oppnå deres samtidssituasjon og morfologi, og hvor de geologiske objekter trimmes for å passe inn i hver samtidsforkastningsblokk. Løsningen modellerer de geologiske gjenstander i en original, f.eks. utbrettet paleorommodell uten forkastninger, oppnådd ved å anvende en eller flere gjenopprettende transformasjoner på hver av forkastningsblokkene eller blokkenhetene i en samtidsstrukturmodell så vel som på andre data oppnådd ved måling av samtidsgeologiens egenskaper. En utførelse gir en mekanisme for modellering av deformasjon etter avleiring av den geologiske gjenstand. Mer spesielt er utførelser rettet mot en fremgangsmåte ved modellering av en geologisk gjenstand i en samtidsformasjon ved å bruke data innhentet fra formasjonen og lagret i et databehandlingssystem. Fremgangsmåten innebærer at det konstrueres et geologisk objekt på grunnlag av et opprinnelig avleiringsmessig paleorom tilknyttet samtidsformasjonen og at den geologiske gjenstand transformeres på grunnlag av en deformasjonsmodell av samtidsformasjonen ved hjelp av de innhentede data.

En utførelse er rettet mot teknikker ved strukturell modellsammenstilling og på konstruksjon av geologiske gjenstander i paleorommet, og deres påfølgende innføring i en strukturell samtidsmetode. Fremgangsmåten og systemet anvender et sett paleotransformasjoner til en volumetrisk strukturmodell og tilhørende data som representerer samtidssituasjonen, idet det bygges geologiske objekter i paleosituasjonen og anvendes et annet sett inverse paleotransformasjoner på de geologiske objekter definert (enten manuelt eller stokastisk) i paleosituasjon for å oppnå deres samtidssituasjon og morfologi, mens de geologiske objekter trimmes for å passe inn i hver samtidsforkastningsblokk.

I en utførelse modellerer løsningen de geologiske gjenstander i en original, utbrettet paleorommodell, f.eks. uten forkastninger, som oppnås ved å anvende en eller flere gjenopprettende transformasjoner (betegnet paleotransformasjoner) på hver av forkastningsblokkene eller blokkenhetene i en samtidsstrukturmodell såvel som på andre data oppnådd ved måling av samtidsgeologiens egenskaper. De geologiske gjenstander konstrueres ved å tilpasse gjenstandene til de paleotransformerte data, enten manuelt eller ved å anvende statistiske logaritmer i paleorommodellen. En kopi av hver geologisk gjenstand blir inverst paleotransformert for hver blokkenhet den krysser og den settes inn i den gitte blokkenhet med en "fokusert klassifiseringsteknikk". Utførelsen er ikke begrenset til bruk av en eneste paleotransformasjon. Paleotransformasjonsaksjonen kan være spesifikk for hver forkastningsblokk, slik som i tilfellet av en stiv massetransformasjon til pakkede forkastningsblokker eller til hvert punkt på grensen for hver blokkenhet, slik det ville være nødvendig for å gjenopprette en foldet enhet.

Gitt et sett paleotransformasjoner innebærer prosessen for oppbygging av en modell i paleorommet at en eller flere geologiske strukturer transformeres fra sin samtidsfasong og -situasjon, slik den tolkes ut fra data innhentet fra seismiske følere, eller bore- eller ledningskabelfølere, til sin situasjon og morfologi på et eller annet tidspunkt i fortiden. Andre data, slik som borehullkartlegninger og ledningskabel-loggbøker, kan også bli transformert slik at de gir en sammenheng for tolkning i paleomodellen. Geologiske gjenstander, slik som årer og sandlegemer, kan da tolkes i paleomodellen ved å henvise til de andre transformerte objekter og data. En annen (invers) transformasjon anvendes for å definere samtidssituasjonen og morfologien for geologiske objekter tolket ut fra paleorommet. For hver blokkenhet som den geologiske gjenstand krysser i paleorommet blir en kopi av den geologiske gjenstand separat på invers måte transformert og trimmet for i sin helhet å passe inne i blokkenheten i samtidsmodellen. Dersom paleotransformasjonen utfører utbretting av blokkenheten vil den inverse paleotransformasjon på ny legge foldingen på den geologiske gjenstand.

Foreliggende oppfinnelse er særlig egnet, men ikke eksklusivt begrenset, til å frembringe en fremgangsmåte for å modellere et geologisk legeme med en sideveis utstrekning over en flerhet av forkastningsblokker in en samtidsformasjon, der en forkastningsblokk innbefatter en flerhet av blokkenheter, der fremgangsmåten omfatter: å bruke en datamaskin som utfører trinnene: å transformere en blokkenhet av flerheten av blokkenheter fra samtidsrom til paleorom for å generere en transformert blokkenhet;

å konstruere det geologiske legemet ved å bruke data ervervet fra samtidsformasjonen i en avsetnings paleorom modell som har den transformerte blokkenheten, der det geologiske legemet skjærer i det minste den transformerte blokkenheten;

å transformere grafisk representasjon til tilhørende romlige data som representerer det geologiske legemet fra aktuelt rom til paleorom;

å registrere den romlige paleotransfomen for forhåndsbestemte punkter;

å gjøre en invers transformasjon av det geologiske legemet fra paleorom til aktuelt rom, hvor den inverse transformasjonen genererer det geologiske legemet i en aktuell modell; å trimme delen av modellen for å tilpasse den til en blokkenhet i samtidsformasjonen; og å lagre delen av modellen.

Videre er foreliggende oppfinnelse særlig egnet, men ikke eksklusivt begrenset, til å frembringe et system for å modellere et geologisk legeme i deformerte formasjoner, der systemet omfatter:

en programmodul som er innrettet til:

å transformere en blokkenhet av et antall blokk enheter (153, 163, 173) av en samtidsformasjon fra samtidsrom til paleorom for å generere en transformert blokkenhet, hvor samtidsformasjonen inkluderer det geologisk legemet, og hvor det geologiske legemet strekker seg over en flerhet av forkastningsblokker (11, 113, 115) i samtidsformasjonen, og hvori en forkastningsblokk av de flere forkastningsblokker omfatter flerheten av blokkenhetene,

å transformere fra samtidsrom til paleorom en grafisk representasjon av tilhørende romlige data som representerer det geologiske legemet,

å konstruere det geologiske legemet ved hjelp av den transformerte grafiske representasjon i en avsetnings paleorom modell som har den transformerte blokkenhet, der det geologiske legemet skjærer i det minste den transformerte blokkenheten,

å lage en kopi av det geologiske legemet, og

å transformere kopien fra paleorom til samtidsrom basert på en deformasjonsmodell av samtidsformasjonen for å generere en del av en modell av det geologiske legemet i samtidsrommet;

et programmeringsgrensesnitt som er koblet til en applikasjonsmodul for å trimme delen av modellen for å tilpasse denne til blokkenheten til samtidsformasjonen; applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt innrettet for inn-/ ut-manipulasjon;

en design database tilpasset til å tilveiebringe en flerhet av verktøy for inn-/ ut-manipulasjon;

en geometri database koplet til programmeringsgrensesnitt; og

en prosessor, som er operativt koblet til applikasjonsmodulen.

De ovenfor nevnte formål, særtrekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse, såvel som ytterligere sådanne, vil komme klart frem av den etterfølgende detaljerte beskrivelse.

Foreliggende oppfinnelse kan bli bedre forstått og dens tallrike formål, særtrekk og fordeler bli klare for fagfolk på området, idet det henvises til de vedføyde tegninger, hvor de samme henvisningstall er benyttet gjennomgående for å betegne like eller likedanne elementer, og på hvilke: Fig. 1A er en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor et volum av inter esse (VOI - Volum of Interest) i et geologisk område er definert i samsvar med en implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 1Ber en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell som viser et volum av interesse (VOI) og brønnhull i et geologisk område i henhold til en implementering

av foreliggende oppfinnelse,

fig. 1Cer en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell som viser et volum av interesse (VOI), brønnhull og en horisont bestående av tre horisontlapper i et

geologisk område i henhold til en implementering av foreliggende oppfinnelse, fig. 2Aer en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor en samtidsstrukturmodell viser tre blokkenheter i henhold til en implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 2Ber et flytskjema som anskueliggjør en fremgangsmåte ved oppbygning av en

samtidsstrukturmodell i henhold til en utførelse av foreliggende oppfinnelse,

fig. 3Aer en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor en opprinnelig,

avleiringsmessig paleorommodell knyttet til samtidsformasjonen i fig. 2A er

konstruert i henhold til en implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 3Ber et flytskjema som anskueliggjør en fremgangsmåte hvor den avleiringsmessige paleoromstrukturmodell skapes i henhold til en utførelse av foreliggende

oppfinnelse,

fig. 4er en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor romlige data fra samtidsstrukturen er transformert til paleorommet konstruert i fig. 3 i henhold til en

implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 5Aer et flytskjema som anskueliggjør en fremgangsmåte ved modellering av en fluvialkanal i paleorommet,

fig. 5Ber en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor en fluvialkanal er modellert i paleorommet på grunnlag av transformasjonen fra fig. 4 i henhold til en

implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 6A, 6B og 6C er skisser av snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor inverse paleotransformasjoner anvendes på den geologiske gjenstand i fig. 5 ved å bruke kopier av en fluvialkanal i henhold til en implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 7er en skisse av et snitt gjennom en tredimensjonal modell hvor den inverse transformerte grenseflate i fig. 6 er klippet til å passe inn i blokkenhetsrepre-sentasjonen i samtidsrommodellen i henhold til en implementering av foreliggende

oppfinnelse,

fig. 8er et flytskjema som anskueliggjør den logiske flyt i henhold til et eksempel på

implementering av foreliggende oppfinnelse,

fig. 9er et blokkskjema over en utførelse av et databehandlingssystem tilpasset for å

utføre foreliggende oppfinnelse, og

fig. 10er et blokkskjema av et datamaskinsystem som er egnet for implementering av i det

minste en del av en eller flere av utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte ved modellering av geologiske objekter eller geologiske gjenstander i områder som har gjennomgått en eller annen form for deformasjon. Slik uttrykket "deformasjon" brukes her, betegner det (uten begrens-ning) en folding, forkastning, splitting, skjæring, sammenpresning og/eller strekking. I utførelsene beskrevet nedenfor gjelder undersøkelsene en formasjon utsatt for både folding og forkastning.

En modellerende prosess i henhold til en utførelse innebærer at det forberedes en modell, slik det er kjent på området. Med henvisning til fig. 1A er det nærmere bestemt vist en formasjon med forkastningslinjer 180, 190, 192 og 194 som er vist under en overflate 100. Den geologiske gjenstand vist i fig. 1A kan være et volum av interesse (VOI) som det angis et studium av. Forkastningslinjene gjennom VOI'et sies å definere eller avgrense forkastningsblokker 111, 113 og 115. Teknikken med å utpeke forkastningslinjer gjennom et VOI betegnes forkastningssplitting, hvor forkastningene deler VOI'et opp i forkastningsblokker.

Forkastningsblokkene kan inneholde et eller flere brønnhull, eller ikke. Som et eksempel viser fig. 1B fire brønnhull 110, 120, 130 og 140 som også er tilstede i den geologiske gjenstand. Forkastningsblokkene er 111, 113 og 115. Forkastningsblokken 111 inne holder ett brønnhull, mens forkastningsblokken 113 inneholder to brønnhull og forkastningsblokken 115 inneholder ett brønnhull.

For å bygge en strukturell rammeverkmodell deler en geolog opp det valgte VOI i et sett av blokkenheter ved å identifisere en eller flere horisonter gjennom VOI'et. Som et eksempel viser fig. 1C en horisont som omfatter horisontlapper 150, 160 og 170 gjennom den geologiske gjenstand. Sammen danner horisontlappene en eneste horisont gjennom VOI'et. Den resulterende modell betegnes en strukturell rammeverkmodell, slik det er kjent på området. Hver horisontlapp 150, 160 og 170 betegner en blokkenhet. Klassifisering av horisontlapper i hver forkastningsblokk gir mange blokkenheter. Blokkenhetene vist i fig. 1C innbefatter de skraverte områder 153, 163 og 173.

Det henvises nå til fig. 2A hvor det er vist en andre horisont bestående av tre horisontlapper innbefattet horisontlappene 230, 270 og 210. Både den andre og den første horisont løper gjennom VOI'et. Tilsetningen av den andre horisont definerer blokkenheter for VOI'et. Som et eksempel identifiserer de skraverte områder i fig. 2A, dvs. områdene 231, 271 og 211, tre blokkenheter. Områdene i hver forkastningsblokk som ligger over den andre horisont identifiserer tredimensjonale blokkenheter betegnet områdene 233, 235 og 237.

I fig. 2B er det vist et flytskjema som anskueliggjør en fremgangsmåte ved oppbygging av en strukturell rammeverkmodell som vist i fig. 1A, 1B, 1C og 2A og den ledsagende tekst. Særlig innebærer fremgangsmåten at det i blokken 217 defineres et volum av interesse. Blokken 219 angir at det lokaliseres forkastningslinjer gjennom volumet av interesse og hvert område mellom forkastningslinjene utpekes som en forkastningsblokk. Blokken 221 angir at det defineres en eller flere avleiringsmessige horisonter gjennom volumet av interesse, idet horisontene avgrenser en eller flere blokkenheter. Blokken 223 angir at det settes inn avleiringsmessige horisonter i rekkefølgen yngst til eldst inne i blokkenheter som ikke er konformitetsbundet. Overflatedatapunkter som ligger på innsiden av en forkastningsblokk som er under undersøkelse, kan isoleres og ekstrapoleres forbi grensene for blokkenheten som er under undersøkelse.

Fig. 2B anskueliggjør en fremgangsmåte ved oppbygging av en strukturell rammeverkmodell for modellering av geologiske strukturer, som sørger for organisering av geologiske data i flere delområder og som klassifiserer et særtrekk (dvs. geologisk objekt) i delsett av delområder. Materialegenskaper kan tildeles hvert av delområdene. En del av et særtrekk som faller innenfor delsettet kan tas vare på og en del av særtrekket som faller utenfor delsettet kan trimmes eller sees bort fra. Data knyttet til den strukturelle rammeverkmodell kan justeres ytterligere ved topologisk å redigere modellens geometriske elementer. Fremgangsmåten anskueliggjort i fig. 2B kan brukes for å bygge opp en forkastningsblokkmodell og en strukturell samtidsmodell via bruk av Geoframe Modeling Office Structural Model Assembly (SMA).

I fig. 3A er det vist en avleiringsmessig, strukturell paleorommodell i henhold til en ut-førelse og som er knyttet til en samtidsformasjon. Fig. 3B viser et flytskjema for en fremgangsmåte for å skape den strukturelle, avleiringsmessige paleorommodell vist i fig. 3A. Nærmere bestemt angir blokken 311 at det oppnås en strukturell samtidsmodell. Blokken 313 sørger for at modellen gjenopprettes som en original, f.eks. en paleorommodell uten forkastninger og uten folder ved å transformere de strukturelle blokkenheter. Som et eksempel kan blokkenheter som er egnet for transformasjon innbefatte blokkenhetene avgrenset av (1) linjene 355, 380, 390 og 310, (2) linjene 390, 360, 392 og 310, og (3) linjene 392, 270, 394 og 310. Disse blokkenheter kan transformeres til paleorommet på en ny horisontnullinje. Den nye horisontnullinje er nå representert ved linjen 310 i fet strek. Blokken 315 sørger for at det anvendes en av diverse paleotransformasjoner i rommet.

For å transformere mellom samtids- og paleorommet finnes det et antall ulike typer paleotransformasjoner som kan anvendes, og deres inverse. I et anskueliggjørende eksempel kan det defineres tre forskjellige tilfeller av transformasjoner. I det første tilfelle (tilfelle 1) finnes det ingen folding og en massetransformasjon kan anvendes på hver blokk for å dreie nullinjehorisonten til horisontal stilling og pakke blokken mot andre blokker for å gjøre rommet og overlapninger mellom blokkene så små som mulig. En sådan transformasjon er en funksjon av en blokkidentifikator (ID). I det andre tilfelle (tilfelle 2) finnes det bare moderate deformasjoner (overflatene er felt med høyde på en eneste verdi) og det kan brukes en transformasjon som vil overføre hvert punkt på nullinjehorisonten til den horisontale med en vertikal forflytning. Tilfellet 2 er anskueliggjort i fig. 2A. En sådan transformasjon er en funksjon av x- og y-koordinatene såvel som hver blokkenhets blokk-ID. Punktene på horisontgrensene av forkastningsblokken som ikke er nullinje transformeres ved å interpolere nullinjehorisonttransformasjonen til x/y-posisjonen for vedkommende punkt. I det mest generelle tilfelle (tilfelle 3) fordrer en tilfeldig komplisert deformasjon av blokkenheten en paleotransformasjon som er en funksjon av x-, y- og z-koordinater såvel som blokk-ID'en. Disse transformasjoner er beskrevet mer detaljert i P.A. Griffiths, A.D. Gibbs og R. Osfield og Gibbs: " The development of a new technique for automated 3D- restoration for complex structural interpretations", Poster presentation, AAPG 1999 og i A.D. Gibbs: " Balanced cross-section construction from seismic sections in areas of extensional tectonics", Journal of Structural Geology, vol. 5, nr. 2, s. 153 -160, 1983, som begge tas med her som referanse.

Med henvisning til fig. 4 er brønnhullene vist i fig. 1B og transformert i paleorommet, vist i blokkenhetene definert i fig. 3. Paleorombrønnhullene er vist som linjer 410, 420, 430 og 440. En fremgangsmåte i henhold til en utførelse sørger for transformering av data til paleorommet, slik som vist. Det utledede paleorom vist i fig. 3A brukes for å registrere transformasjonen og den inverse transformasjon av hvert modellpunkt som transformeres. I tilfellet 1 blir transformasjonen knyttet til blokkenhetvolumet som en materialegenskap. I tilfellet 2 blir transformasjonen knyttet til blokkenhetens grenseoverflate som danner en del av nullinjehorisonten, som en materialegenskap. I tilfellet 3 blir transformasjonen tilknyttet som en materialegenskap på hver topp i volumets grenseoverflate og med blokkenhetens volumceller som en tredimensjonal egenskapsfordeling, f.eks. som et tredimensjonalt gitter. På lignende måte knyttes den inverse paleotransformasjonen til hvert punkt i paleorommodellen eller den kan utledes ved matematisk invertering av paleotransformasjonsmatrisen. Den grafiske representasjon av underbyggende data i rommet (slik som brønnloggbøker, seismiske avbildninger og LWD-borehullavbildninger) kan også transformeres. I henhold til en utførelse blir blokkenheter som inneholder data identifisert ved å beregne den ikke-destruktive krysning av dataenes geometriske steder (loci) i rommet med modellens blokkenheter. Den andel av dataene som ligger inne i en gitt forkastningsblokk blir så transformert til paleorommet ved å interpolere og anvende paleotransformasjonen for den gitte blokk, slik som tidligere registrert.

Etter transformasjonen til paleorommet kan en geologisk gjenstand defineres manuelt. Med henvisning til fig. 5A er nærmere bestemt en utførelse av foreliggende oppfinnelse anskueliggjort i form av et flytskjema. Som vist sørger blokken 520 for valg av geologisk gjenstandstype. Blokken 530 sørger for innstilling av parametre som definerer fasongen av den geologiske gjenstand. Blokken 540 sørger for posisjonering av den geologiske gjenstand i forhold til bokkenheter og underbyggende data i den strukturelle paleomodell. Alternativt kan den geologiske gjenstand defineres stokastisk, slik som ved å benytte Monte Carlo-teknikker. Det kan også skapes geologiske gjenstander i paleomodellen ved å generere sett av objekter som samsvarer med en valgt sannsynlighetsfordeling. Fig. 5B viser en strukturmodell av en fluvialkanal 510 i paleorommet.

Det henvises nå til fig. 6A, 6B og 6C hvor skisser av snitt anskueliggjør anvendelse av inverse paleotransformasjoner på tredimensjonale geologiske gjenstander. Fig. 6A viser den inverse paleotransformasjon ved bruk av fluvialkanalen 510, mens fig. 6B viser den inverse paleotransformasjon ved bruk av en kopi av fluvialkanalen 510, vist som en fluvialkanal 598, og fig. 6C viser den inverse paleotransformasjon ved bruk av en annen kopi av fluvialkanalen 510, vist som en fluvialkanal 596.

Den inverse paleotransformasjon gjelder hver konstruert geologisk gjenstand. I henhold til en utførelse gjelder en fremgangsmåte bestemmelse av et sett blokkenheter som inneholder den geologiske gjenstand i paleorommet og hvor det for hver blokkenhet konstrueres en kopi av den geologiske gjenstands lukkede grenseoverflate. Fremgangsmåten angir også at det anvendes en invers paleotransformasjon for blokkenheten på alle punkter på den kopierte overflate (idet transformasjonen om nødvendig interpoleres).

Det henvises nå til fig. 7 hvor det er vist en geologisk gjenstand i samtidsrommodellen, som stammer fra innsamling av "klippede stykker" for et geometrisk kjennetegn. Nærmere bestemt blir i henhold til fremgangsmåten den inverse paleotransformerte grenseoverflate vist i hver av fig. 6A, 6B og 6C trimmet for å passe inn i blokkenhetsrepresen-tasjonen i samtidsrommodellen ved å utføre en kryssende operasjon som er destruktiv overfor den kopierte, inverse transformerte grenseoverflate, men som er ikke-destruktiv overfor representasjonen av blokkenheten. De resulterende klippede stykker blir til sist samlet i et geometri kjennetegn som representerer den geologiske gjenstand i samtidsrommodellen, slik som vist i fig. 7. Med samlet henvisning til fig. 6A, 6B og 6C samt fig. 7 er partier av de forskjellige kanaler vist i hver av fig. 6A, 6B og 6C, vist i fig. 7. Nærmere bestemt viser fig. 7 i sin høyre blokkenhet det første parti av fluvialkanalen 510 fra fig. 6A, mens den midtre blokkenhet i fig. 7 viser midtpartiet av fluvialkanalen 596 fra fig. 6C og den venstre blokkenhet i fig. 7 det venstre parti av fluvialkanalen 598 fra fig. 6B.

Som bemerket ovenfor gir den illustrerende utførelse tre forskjellige transformasjoner knyttet til hvert volum v i modellen for utflating på en horisontal overflate avhengig av graden av deformasjonen. I tilfellet 1 brukes en invertibel massepaleotransformasjon T(v) som overfører og dreier det beste tilpasningsplan for det parti av nullinjehorisonten som binder volumet v til z = 0-planet, hvor v er bundet av en horisont, slik som 310 i fig. 3. I dette tilfelle anvendes transformasjonene på hele massen, dvs. at samme transformasjonsvektor anvendes på hvert punkt i eller på grensen av volumet v. I tilfellet 2 brukes det en invertibel transformasjon som er et todimensjonalt skalarfelt: T(v,x,y) =

<0,0,T(v,x,y)>, som overfører hvert punkt i det parti av nullinjehorisonten, som binder volumet v til z = 0-planet, hvor v er bundet av en horisont (H), og T(v2,x,y) = T(v,x,y) dersom volumet v2 (som ikke er bundet av H) er over eller under volumet v. I dette tilfelle anvender både transformasjonen og dens inverse transformasjonsvektoren punkt etter punkt på hvert av datapunktene i rommet (f.eks. trekanters eller firkanters hjørner, punkter i borhullkartlegninger og brønnmarkørers posisjoner) for derved å definere entitetene som skal transformeres. I tilfellet 3 er paleotransformasjonen T(x,y,z) og den kan være entydig for hvert punkt i eller på grensen for volumet v. Den inverse (T-1(v)) av massetransformasjonen kan brukes uten å tvinge de geologiske objekter til å samsvare med den lokaliserte fasong av nullinjeoverflaten og alternativt kan det geologiske objekt bringes til å samsvare med den lokaliserte fasong av nullinjeoverflaten i samtidsmodellen ved å bruke den overflatesamsvarende algoritme hvor hver topp overføres til z med en mengde deltaZ = (Wt0pp • deltaZt0pp) + (Wbunn• deltaZbunn), hvor Wt0pp og Wbunner vekttall, mens deltaZtopp=Ztopp - middelsZtopp, deltaZbunn<=>Zbunn- middelsZbunn. Størrelsene Ztopp og Zbunnutledes ved å projisere en stråle vertikalt fra den gitte topp eller spiss inntil den treffer henholdsvis toppen eller bunnen av den samsvarende overflate. MiddelsZtopp og middelsZbunner gjennomsnittsverdien av henholdsvis den samsvarende topp- og bunnoverflate. Dette er den samme teknikk som brukes for å tvinge geologiske objekter til foldede overflater når de modelleres i individuelle blokkenheter i samtidsrommet.

Fagfolk på området vil ved hjelp av denne beskrivelse innse at utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til transformasjonene drøftet ovenfor. Det generelle tilfelle understøttet av denne oppfinnelse innebærer to tredimensjonale vektorfelt som definerer transformasjonen fremover og bakover på selvstendig måte for hvert volum i modellen: Tp(v,x,y,z) som er en unik transformasjonsvektor definert i hvert punkt i eller på volumet v i samtidsmodellen for å definere transformasjonen for vedkommende punkt til paleorommet, og Tc{ v, x', y', z') og en annen transformasjonsvektor definert i hvert punkt i eller på representasjonen av volumet v i den strukturelle paleorommodellen for å beskrive den inverse transformasjon av vedkommende punkt tilbake til samtidsrommet. Sådanne transformasjoner og inverse paleotransformasjoner kan defineres slik at de er uavhengig av volumet v og registreres i et 3D-gitter. De inverse transformasjoner anvendes igjen på punkt etter punkt. Sådanne vektorfelt kan defineres for å gjøre forvrengninger overfor visse attributter i samtidsmodellen så små som mulig, slik som arealet av nullinjeoverflaten eller volumet av de volumetriske entiteter bundet av nullinjeoverflaten. Beregning av sådanne transformerte ligger utenfor omfanget av foreliggende beskrivelse.

Oppfinnelsen kan bli ytterligere forstått med henvisning til flytskjemaet i fig. 8 som viser den logiske flyt i henhold til et eksempel på en implementering. Volumet av interesse (VOI) blir først definert innenfor det geologiske område, slik som vist i blokken 810. En forkastningsblokkmodell blir så bygget, slik som vist i blokken 812, og den strukturerte samtidsmodell skapes, slik som vist i blokken 814. Strukturblokkene transformeres i blokken 816 til det originale avleiringsmessige paleorom og den samme funksjon brukes for å transfomere romdataene, slik som vist i blokken 818. En eller flere geologiske gjenstander blir så modellert i paleorommet, slik som vist i blokken 820. En invers transforma-sjonsfunksjon arbeider på de geologiske gjenstander for å bringe dem inn i samtidsmodellen, slik som vist i blokken 822. I samtidsmodellen blir de geologiske gjenstander trimmet eller med hensyn til størrelse i overensstemmelse med de respektive forkastningsblokkene, slik som vist i blokken 824.

Fig. 9 viser en utførelse av et databehandlingssystem tilpasset for å utføre foreliggende oppfinnelse. Systemet har et brukerprogramlag 900 med et eller flere verktøy for å utføre de forskjellige forutgående trinn. Brukerprogramlaget 900 kommuniserer med to databaser 934 og 936 via et dataprogramgrensesnitt (API - Application Program Interface) 932. Brukerprogrammet 900 lar brukere, slik som geologer, geofysikere og petroleumsingeniører, konstruere og samvirke med den geovitenskapelig modell ved å bruke en terminologi fra sådanne disipliner eller en terminologi fra matematisk vitenskap. Som et eksempel lar brukerprogrammet brukerene referere til horisonter, forkastninger, saltkupler og andre anvendte entiteter. For hver anvendt entitet tillater brukerprogrammet brukerene å samvirke med den geovitenskapelige modell som gjelder et antall egenskaper, f.eks. innbefattet geometriske egenskaper (slik som fasong, størrelse og plassering) og materielle egenskaper (slik som porøsitet, hastighet og densitet).

Databasen 936 omtales som en geometridatabase eller -modell (idet databasen er en fysisk representrasjon av modellen) og kan inneholde tre prinsipielle typer informasjon for hvert særtrekk som er representert ved sett av delområder og grenser, en topologisk beskrivelse som spesifiserer hvordan delområdene og grensene er forbundet med hver-andre, og en beskrivelse av de materielle egenskaper innenfor hvert delområde og på hver grense av modellen. Alle data i den geometriske database knyttet til et særtrekk kan det gjøres tilgang til om særtrekkets navn er kjent. Geometridatabasen er basert på en kommersielt tilgjengelig geometrimaskin, nemlig SHAPES Geometric Modeling System fra XOX Corporation som nå vedlikeholdes og distribueres av GeoSmith Company. Databasen 934 omtales som en designdatabase eller -modell og lagrer alle data som er relevante for et særtrekk som ikke er lagret i geometridatabasen. Alle data i designdatabasen knyttet til et særtrekk kan det gjøres tilgang til om særtrekkets navn er kjent. Schlumberger Technology Corporation Data Model som er implementert av Schlumberger lnc.'s GEOFRAME Geoscience Interpretation System, utfører en sådan funksjon. Designdatabasen kan brukes som et frittstående system av ikke-geometriske brukerprogrammer. Alle data i designdatabasen foreligger i et systemspesifisert format og kan leses ut ved hjelp av et hvilket som helst brukerprogram som utnytter systemets tjenester. Fortrinnsvis er systemet i overensstemmelse med Petrotechnical Open Systems Consortium ("POSC") EpiCentre-datamodell. Et eksempel på sådant system er Geoframe.

Ved å knytte en paleotransformasjon til hver volumentitet i samtidsmodellen tar foreliggende oppfinnelse vare på volumentitetenes topologi og transformerer konsekvent alle data posisjonert på eller i volumentitetene ved transformering fra samtids- til paleorommet. Likeledes transformerer konsekvent den inverse transformasjon knyttet til hvert volum alle geologiske objekter modellert i paleorommet som delvis inneholdes i volum-entiteten. Resultatet er en mer nøyaktig karakterisering av disse objekter i deformerte områder bygget med et mer effektivt sett av brukerinteraksjoner.

Fig. 10 viser et blokkskjema av et datamaskinsystem 10 som er egnet for implementering av i det minste en del av foreliggende oppfinnelse. Datamaskinsystemet 10 har en buss 12 som kobler sammen hoveddelsystemene i datamaskinsystemet 10, slik som en sentral prosessor 14, en systemhukommelse 16 (typisk RAM, men som også kan omfatte ROM, flash RAM eller lignende), en inngangs/utgangsstyring 18, eksternt lydutstyr, slik som et høytalersystem 20 via et audioutgangsgrensesnitt 22, eksternt utstyr, slik som en fremviserskjerm 24 via en fremviseradapter 26, serielle porter 28 og 30, et tastatur 32 (forbundet med et grensesnitt for en tastaturstyring 33), et lagergrensesnitt 34, en diskettstasjon 36 for mottagelse av en diskett 38 og en CD-ROM-spiller 40 for mottagelse av en CD-ROM 42. Det er også tatt med en datamus 46 (eller annet pekeutstyr koblet til bussen 12 via en seriell port 28), et modem 47 (koblet til bussen 12 via en seriell port 30) og et nettgrensesnitt 48 (koblet direkte til bussen 12). Som det vil forstås, vil datamaskinsystemet 10 om det implementeres i et håndholdt utstyr ha begrenset plass for hver av komponentene beskrevet ovenfor og vil være uavhengig av mange av anordningene som her er beskrevet.

Bussen 12 muliggjør datakommunikasjon mellom den sentrale prosessor 14 og system-hukommelsen 16 som kan inneholde både en lesehukommelse (ROM) eller flashhukom-melse (ikke vist) og en direktehukommelse (RAM) (ikke vist), slik som tidligere bemerket. RAM'en er generelt hovedhukommelsen hvor operativsystemet og brukerprogrammene er lastet inn og har typisk en plass i hukommelsen på minst 16 MB. ROM- eller flash-hukommelsen kan blant andre koder inneholde BIOS'en (Basic Input-Output System) som regulerer grunnleggende maskinvareoperasjoner, slik som samvirket med periferiutstyr. De brukerprogrammer som finnes i datamaskinsystemet 10 er generelt lagret på og kan gjøres tilgang til via et datamaskinlesbart medium, slik som en harddisk-stasjon (f.eks. en fast platestasjon 44), en optisk stasjon (f.eks. en CD-ROM-spiller 40), diskettstasjon 36 eller annet lagringsmedium. I tillegg kan brukerprogrammene ha form av elektroniske signaler modulert i samsvar med brukerprogrammet og datakommunikasjonsteknikken når det gjøres tilgang via nettmodemet 47 eller grensesnittet 48.

Slik som med andre lagringsgrensesnitt i datamaskinsystemet 10 kan lagergrensesnittet 34 være forbundet med et vanlig datamaskinlesbart medium for lagring og/eller gjenfin-ning av informasjon, slik som en fast platestasjon 44. Den faste platestasjon 44 kan være en del av datamaskinsystemet 10 eller kan være adskilt og tilgjengelig via andre grensesnittsystemer. Mye annet utstyr kan være tilkoblet, slik som en datamus 46 forbundet med bussen 12 via den serielle port 28, et modem 47 forbundet med bussen 12 via den serielle port 30 og et nettgrensesnitt 48 forbundet direkte med bussen 12.

Med hensyn til de signaler som her er beskrevet vil fagfolk på området forstå at et signal kan overføres direkte fra en første blokk til en andre blokk, eller et signal kan modifiseres (f.eks. forsterkes, dempes, forsinkes, låses, bufres, inverteres, filtreres eller på annen måte modifiseres) mellom blokkene. Skjønt signalene i den ovenfor beskrevne utførelse har som særtrekk at de sendes fra en blokk til den neste, kan andre utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse innbefatte modifiserte signal i stedet for sådanne direkte sendte signaler, så sant det opplysningsmessige og/eller funksjonelle aspekt av signalet overfør-es mellom blokker. Til en viss grad kan et signal tilført en andre blokk bli konseptualisert som et andre signal utledet fra et første signal avgitt fra en første blokk på grunn av fysiske begrensninger ved det involverte kretsløp (f.eks. vil det uunngåelig være en viss svekkelse og forsinkelse). Slik det brukes her vil derfor et andre signal utledet fra et første signal omfatte det første signal eller en hvilken som helst modifikasjon av det første signal enten dette skyldes kretsbegrensninger eller passasjen gjennom andre kretselementer som ikke endrer informasjonen og/eller det endelige funksjonelle aspekt av det første signal.

Fagfolk på området vil også forstå at utførelsesformer beskrevet her kan implementeres som programvareinstruksjoner som er i stand til å bli distribuert som et eller flere programprodukter i mange slags former, innbefattet datamaskin-programprodukter, og at foreliggende oppfinnelse gjelder i like stor grad uansett den bestemte type program-lagringsmedium eler signalbærende medium som brukes for faktisk å utføre distribu-sjonen. Eksempler på programlagringsmedier og signalbærende medier innbefatter registrerbare medietyper, slik som disketter, CD-ROM'er og magnetbåndoverførende medietyper, slik som digitale og analoge kommunikasjonssamband, såvel som andre medielagrings- og distribusjonssystemer.

I tillegg har den foregående detaljerte beskrivelse angitt forskjellige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse via bruk av blokkskjemaer, flytskjemaer og/eller eksempler. Det vil forstås av fagfolk på området at hver blokkskjemakomponent, hvert flytskjematrinn og operasjonene og/eller komponentene vist ved bruken av eksemplene kan implementeres eller realiseres hver for seg og/eller samlet ved hjelp av en lang rekke maskinvare, pro-gramvare, fastvare eller kombinasjoner av disse. Som fagfolk på området vil forstå kan foreliggende oppfinnelse realiseres i sin helhet eller delvis i standard ICer (Integrated Circuits), ASICer (Application Specific Integrated Circuits), som et dataprogram som utføres på en generell datamaskin som har passende maskinvare, slik som en eller flere datamaskiner, som fastvare, eller nærmest som en hvilken som helst kombinasjon av disse, og at konstruksjonen av kretsløpet og/eller skrivingen av koden for programvaren eller fastvaren vil ligge godt innenfor fagfolks ferdigheter i betraktning av denne beskrivelse.

Skjønt bestemte utførelser av foreliggende oppfinnelse er blitt vist og beskrevet vil det være klart for fagfolk på området at på grunnlag av disse lærdommer kan det gjøres endringer og modifikasjoner uten å forlate denne oppfinnelse og dens bredere aspekter og derfor skal de vedføyde patentkrav innenfor sitt omfang dekke alle sådanne endringer og modifikasjoner som ligger innenfor denne oppfinnelses sanne ide og omfang. Således er utførelsesformene av foreliggende oppfinnelse beskrevet ovenfor eksempler og omfanget av oppfinnelsen skal derfor ikke bestemmes med henvisning til beskrivelsen ovenfor, men i stedet bestemmes med henvisning til de vedføyde patentkrav sammen med deres fulle omfang av ekvivalenter.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å modellere et geologisk legeme med en sideveis utstrekning over en flerhet av forkastningsblokker (11, 113, 115) in en samtidsformasjon, der en forkastningsblokk innbefatter en flerhet av blokkenheter, karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter: å bruke en datamaskin som utfører trinnene: å transformere en blokkenhet av flerheten av blokkenheter (153, 163, 173) fra samtidsrom til paleorom for å generere en transformert blokkenhet; å konstruere det geologiske legemet ved å bruke data ervervet fra samtidsformasjonen i en avsetnings paleorom modell som har den transformerte blokkenheten, der det geologiske legemet skjærer i det minste den transformerte blokkenheten; å transformere grafisk representasjon til tilhørende romlige data som representerer det geologiske legemet fra aktuelt rom til paleorom; å registrere den romlige paleotransfomen for forhåndsbestemte punkter; å gjøre en invers transformasjon av det geologiske legemet fra paleorom til aktuelt rom, hvor den inverse transformasjonen genererer det geologiske legemet i en aktuell modell; å trimme delen av modellen for å tilpasse den til en blokkenhet i samtidsformasjonen; og å lagre delen av modellen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat transformering av kopien videre omfatter invers paleotransformasjon av en grenseflate.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat trimming av delen videre omfatter å utføre en skjæringsoperasjon som er ødeleggende for en kopiert invers transformert grenseflaten, og ikke-ødeleggende for blokkenheten.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat transformasjonen av kopien anvender minst en valgt fra en gruppe bestående av en paleotransform, en invers paleotransform, en paleotransform matrise, en invers transformasjons paleo matrise, en punkt-for-punkt-anvendelse av en paleotransformasjon, og en punkt-for-punkt-transform av en invers paleotransformasjon.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat å konstruere det geologiske legemet i avsetningspaleorommodellen omfatter bygging av en forkastningsblokkmodell ved hjelp av de innsamlede data.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat å konstruere det geologiske legemet i avsetningspaleorommodellen omfatter bygging av en samtids strukturmodell basert på en forkastningsblokkmodell.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat transformasjon av kopien benytter en invers transformasjon basert på den transformerte blokkenheten.

8. Et system for å modellere et geologisk legeme i deformerte formasjoner, karakt erisert ved at systemet omfatter: en programmodul som er innrettet til: å transformere en blokkenhet av et antall blokk enheter (153, 163, 173) av en samtidsformasjon fra samtidsrom til paleorom for å generere en transformert blokkenhet, hvor samtidsformasjonen inkluderer det geologisk legemet, og hvor det geologiske legemet strekker seg over en flerhet av forkastningsblokker (11, 113, 115) i samtidsformasjonen, og hvori en forkastningsblokk av de flere forkastningsblokker omfatter flerheten av blokkenhetene, å transformere fra samtidsrom til paleorom en grafisk representasjon av tilhørende romlige data som representerer det geologiske legemet, å konstruere det geologiske legemet ved hjelp av den transformerte grafiske representasjon i en avsetnings paleorom modell som har den transformerte blokkenhet, der det geologiske legemet skjærer i det minste den transformerte blokkenheten, å lage en kopi av det geologiske legemet, og å transformere kopien fra paleorom til samtidsrom basert på en deformasjonsmodell av samtidsformasjonen for å generere en del av en modell av det geologiske legemet i samtidsrommet; et programmeringsgrensesnitt som er koblet til en applikasjonsmodul for å trimme delen av modellen for å tilpasse denne til blokkenheten til samtidsformasjonen; applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt innrettet for inn-/ ut-manipulasjon; en design database tilpasset til å tilveiebringe en flerhet av verktøy for inn-/ ut-manipulasjon; en geometri database koplet til programmeringsgrensesnitt; og en prosessor, som er operativt koblet til applikasjonsmodulen.

9. System ifølge krav 8,karakterisert vedat avsetningspaleorommodellen er uten forkastninger og er utfoldet.

10. System ifølge krav 8,karakterisert vedat programmodulen videre omfatter: et forkastningsblokkmodelleringsobjekt; og et strukturelt modelleringsobjekt, hvor applikasjonsmodulen er operativt koplet til programmeringsgrensesnittet for å tillate en bruker i å velge, via forkastningsblokk-modelleringsobjektet, en forkastningsinnsetting der rekkefølgen på innsettingen bestemmer hvordan det strukturelle modelleringsobjektet setter inn horisont og diskordans korreksjoner inn i forkastingsblokker opprettet av forkastningsblokk-modelleringsobjektet.