NO334985B1 - Anordning ved tilluftstak - Google Patents

Abstract

Anordning ved tilluftstak som er soneoppdelt, og der de enkelte soner er innrettet til å bli tilført rengjort luft med styrbar temperatur, fuktighet og luftmengde pr. tidsenhet. Minst en av renluftsonene er innrettet til å samvirke med eller utgjøres helt eller delvis av en dyseforsynt enhet som separat tilføres renluft med styrbar temperatur, fuktighet og hastighet, og der lufthastigheten ut fra dysen(e) i enheten er høyere enn lufthastigheten ut fra nevnte minst ene sone eller soner tilliggende enheten.

Description

ANORDNING VED TILLUFTSTAK

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved tilluftstak som er soneoppdelt, og der de enkelte soner er innrettet til å avgi rengjort luft med styrbar luftmengde pr tidsenhet, samt styrbar temperatur og fuktighet, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 1.

Slike tilluftstak, særlig for bruk i operasjonssaler, omtales ofte som LAF-tak (Laminar Air Flow Ceilings (LAF - Ceilings). Imidlertid er ikke luften ut fra slike tak alltid helt laminær, slik at det noe mer korrekt dreier seg om parallellstrømmende luft.

LAF-tak for operasjonssaler er kjent under flere navn, slik som for eksempel tilluftstak, Ultra-Renluftstak, Renluftstak, OP-tak, UCV for operation theatres, Green Houses, Charnley Boxar, Air Supply Ceilings m.fl.

I Norge brukes som oftest betegnelsen LAF-tak. Det som utgjør det vesentlige skillet mellom tilluftstak i ordinær forstand og virkelige LAF-tak er selve luftstrømningsmønsteret for den innblåste luften. Ved konvensjonelle tilluftstak som kan være like store som LAF-tak og for mange til forveksling se like ut, blir luften tilført området under taket med lavere hastigheter enn hva som må til for å oppnå en LAF-luftstrøm ("laminær" strømmende luft). Det vil si at under disse tilluftstakene tilføres luften oppholdssonen på en måte som skaper en turbulent ventilasjon av rommet og i oppholdssonen. Denne typen ventilasjon blir også ofte omtalt som omrøringsventilasjon.

Grensen for overgangen fra turbulent luftstrøm til laminær luftstrøm for store tillufts tak kan passeres om takenes utformning vil kunne skape laminær luftstrøm og lufthastigheten ut fra disse blir jevn over hele flaten og blir tilstrekkelig høy. Dette vil normalt si at LAF-tak vil ha en jevnest mulig nedadgående luftstrøm under hele flaten med hastighet > 0, 3 m/s.

Det finnes anordninger i markedet som kombinerer noe lavere lufthastigheter, ned til

> 0,25 m/s med underkjøling av luften i forhold til romtemperatur, slik at den svakere hastighets- gradienten skal få hjelp av tyngdekraften til å hindre at luftstrømmen går over til å bli turbulent før den treffer oppholdssonen, det vil si pasient og instrumentbord i et

operasjonsrom på sykehus. Dette forsterker imidlertid risiko for nedkjøling av pasient med tilhørende risiko for alvorlige komplikasjoner skal inntreffe pga dette.

Alle tidligere laminærstrømningssystem har sine sterke og svake sider. Bort sett fra én løsning, slik som beskrevet i W095/16168, har alle typene til felles at de ikke klarer å ta hånd om konflikten som vil være til stede mellom legens behov for et kjølig svalt arbeidsklima og pasientens behov for varmere klima og ikke minst selve operasjonssårets ennå mer spesielle behov.

Den nevnte løsning ifølge W095/16168 ivaretar også muligheten for å redusere konfliktene mellom pasientens klimabehov og klimabehovene som kirurgen og andre har når disse befinner seg under LAF- strømmen.

Av ytterligere kjent teknikk kan eksempelvis nevnes Dirivent-systemet (hovedsakelig utviklet for bruk i Industrihaller for styring av ventilasjonsluft ned til oppholdssonen). Dette systemet ble opprinnelig introdusert og markedsført av Svenska Flåktfabriken, senere ABB, så delt i Woods of Colchester (utstyrsdel) og YIT (entreprenørdel). Dirivent-systemet består av flere trykkluftsdyser som styrer trykkluft mot gitt område og induserer nedadgående luftstrømmer i annen lufttilførsel fra ventilasjon på vegger. Dette system er imidlertid ikke et renluftsystem.

Videre er det kjent et system der dyse leder luft med større hastighet enn hastigheten fra

omkringliggende tillufts tak som har lavhastighets innblåsning, i den hensikt å lede luften mot et pasientområde ved å indusere en større luftstrøm ned dit fra taket. Slik dyse har en større diameter (ca. 3-5 cm) og større lengde (5 - 30 cm) enn trykkluftsinjeksjonsdysene i Dirivent-systemet, men arbeider også med vesentlig høyere hastigheter enn den omkringliggende tilluftsanordningen. En betydelig ulempe med dette kjente system er at luft fra rommet og som derfor ikke er ren nok for en pasients behov trekkes inn i den nedadgående luftstrømmen, selv om luften fra dysene er renluft.

Annen relatert teknikk er beskrevet i US 4,781,108, DE 2,851,046, DE 2,512,679,

DE 2.260,380, WO 9501537 Al, DE 4,014,795, DE 3,633,132 og DE 1,617,977.

Søkerens tilluftstak av typen "AET-V4 -UCA" for sonedelt klima i operasjonsrom innebærer flere midler for på en sikrere måte løse operasjonelle ulemper som andre, tidligere LAF-tak typer har. Denne svakheten skyldes mangelen på perforert gulv under LAF-taket i området der den laminære luften blåses ned. Pga. mangelen på avsug i gulvet må luftstrømmen dele seg og strømme ut til alle fire sider eller langs en sirkulær eller oval ytterkant om taket har slik utløpsåpning. Dette medfører at luften begynner å dele seg før eller senere og der luftstrømmen skilles fra hverandre i sentralsonene oppstår et turbulent område. LAF-tak som var på markedet før søkerens nevnte tilluftstak hadde ingen egnede midler for å kunne justere luftstrømmen i denne sentralsonen når slike problemer dukket opp. Tidligere, relativt nye hospitalbygg har møtt dette problemet, noe som i en del tilfeller har medført dyre ombygginger av en mengde renluftstak med tilhørende kostnader og forsinkelser, og i noen tilfeller også har nødvendiggjort kostbare bygningstekniske endringer.

En annen type av tilluftstak for operasjonsrom opererer med renluft som drives gjennom filtre og gjennom soner i taket ved hjelp av forskjellig perforering i utløpsåpningens plater, slik som en indre sone i taket som er opptil ca. 4 m2, og en ytre sone rundt denne indre sonen og som sammen med den indre sonen vil kunne utgjøre et areal i området ca. 9 - 13m2. Disse sonene har pga. perforeringen forskjellige hastigheter, normalt ca. 0,4 m/s i midtre område 0,2 m/s i ytre område. Hensikten med disse konstruksjoner har vært å tilstrebe brukbare forhold i en sentral sone under LAF-taket uten å bruke altfor mye luft pr. tidsenhet. Tanken med den ytre, omkringliggende sonen er at luften som trenger innover pga. turbulente forhold under denne delen av luftstrømmen allikevel skulle oppnå en viss forhøyet renhet i et noe større område enn sentralområdet på ca. 2 m x 2 m. Selv om slike tak har et nedhengende skjørt fra omkretsen derav, så vil luftutsug i operasjonsrammet ved gulvnivå bevirke den nevnte splitting av luftstrømmen, og selve pasientområdet får utilfredsstillende luftmiljø, endog med stor risiko for uren luft på grunn av at skapes nevne turbulens. En annen av årsakene til dette er bla. luftstrømmen ut fra tilluftstaket har begrenset hastighet fordi bruk av mikrofilter i selve takets underflate begrenser lufthastigheten. Imidlertid er plasseringen av mikrofilter i hele takets underside fordelaktig av flere andre grunner.

Selv om det således har eksistert en del systemer for å ivareta ulike klimabehov i et operasjonsrom, så har disse imidlertid ikke vært optimale.

Fordi det i de senere år har vist seg stadig viktigere å fokusere på pasientens klimabehov, og særlig i det området der selve operasjonen foregår, har man etter hvert også sett behovet for å kunne holde temperaturen i operasjonsområdet (sårsonen) så nær pasientens normale kroppstemperatur (37°C - 37,5°C) som mulig, idet dette vil post-operativt kunne redusere tilhelingstiden betydelig. Imidlertid er pasientenes behov for klimatisering av luften i et operasjonsrom og spesielt i operasjonssårområdet oftest i konflikt med de klimabehov kirurgen og de øvrige operasjonsdeltagere har. W095/16168 beskriver en løsning som omfatter en eller flere soner som har midler for å regulere klimaet, inklusive befuktning. Imidlertid øker behovet for lufthastighet med stigende temperatur og fuktighetsgrad når det anvendes slik kjent løsning..

Den foreliggende oppfinnelse tilsikter derfor å løse de behov som foreligger, men som hittil ikke har funnet noen tilfredsstillende løsning. Ved oppfinnelsen tilsiktes følgelig å sikre best mulig klimatiske forhold for pasienten med muligheter for å gjøre dette spesielt i operasjonssåret under hele den tid operasjon pågår.

Oppfinnelsen tilsikter å styrke tilførselen av luft i sentralområdet og derved senke nivået på området der luften sentralt begynner å skille seg og gå over i turbulent ventilert område.

I tillegg til de mangfoldige fordeler søkerens kjente tillufttak ("AET-V4 -UCA") for å oppnå en kontrollert rettet luftstrøm som når operasjons- og instrumentbordsnivåer, er det et formål ved oppfinnelsen i betydelig grad å bevirke en effektiv måte for å støtte styring av laminær eller parallell luftstrøm helt ned til tiltenkte områder.

Oppfinnelsen løser et kombinert behov ved lettere og med bedre kontroll å bringe LAF - strømmen ned til pasientområdet, samt tilføre et mindre område av pasientområdet, dvs. operasjonssårområdet, ennå høyere temperert og befuktet luft, om ønskelig helt opp i mot luftens metningsnivå for fuktighet.

Ifølge oppfinnelsen løses dette primært ved at minst én av renluftsonene er innrettet til å samvirke med eller utgjøres helt eller delvis av en dyseforsynt enhet som separat tilføres klimatisert renluft fra et første klimatiseringsanlegg med styrbar temperatur fuktighet og hastighet, og der lufthastigheten ut fra dysen(e) i enheten er høyere enn lufthastigheten ut fra nevnte minst ene sone eller soner tilliggende enheten. Det er oppstrøms for enhetens dysedel anbrakt et renluftsfilter. Renluftsfilterets areal er større enn tverrsnittet av nevnte dysedel. Nevnte minst ene sone eller soner tilliggende den dyseforsynte enheten, samt øvrige soner tilføres klimatisert renluft fra et andre, separat, felles klimatiseringsanlegg eller fra et flertall av andre, respektive, individuelle klimatiseringsanlegg, der det felles eller de individuelle klimatiseringsanlegg er innrettet til å levere luft med styrbar temperatur, fuktighet og hastighet.

Ytterligere utførelsesformer av anordningen vil fremgå av de vedlagte underordete patentkrav, samt av den nå etterfølgende oppfinnelse under henvisning til de vedlagte tegninger, der det er med hensyn til oppfinnelsen vist en del ikke-begrensende utførelsesformer. Fig. 1 viser skjematisk utsnitt av et soneoppdelt tilluftstak med en anordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et vertikalsnitt gjennom en første utførelsesform av anordningen.

Fig. 3. viser skjematisk et vertikalsnitt gjennom en andre utførelsesform av anordningen.

Fig. 4 viser skjematisk en anordning som vist på fig. 2 og 3 sett fra undersiden.

Fig. 5 viser skjematisk et soneoppdelt tilluftstak med en tredje utførelsesform av anordningen.

Fig. 6 viser i perspektiv et utsnitt av den tredje utførelsesformen av anordningen.

Fig. 7 viser i perspektiv fra undersiden en fjerde utførelsesform av anordningen samvirkende med et sone område av et tilluftstak. Fig. 8 viser i perspektiv fra undersiden en femte utførelsesform av anordningen samvirkende med et sone område av et tilluftstak.

Fig. 9 viser snittet IX-IX på fig. 8.

Fig. 10 illustrerer et sammensatt dysesystem for anbringelse under et tilluftstak i samvirke med renluftssone(r) i dette. Fig. 11 illustrerer en eksempelvis variasjonsmulig for et flertall av dyser med felles luftmanifold. Fig. 12 illustrerer en soneoppdelt pasientsone som har spesialstøttesoner og en egen operasjonssårsone for typisk operasjonsrom med en sjette utførelsesform av anordningen..

Fig. 13 viser snittet XIII-XIII på fig. 12.

Fig. 14 viser en syvende utførelsesform av anordningen for samvirke med en renluftssone i et tilluftstak.

I beskrivelsen anvendes uttrykk som "ultraren luft" og "renluft". I operasjonssals-sammenheng vil disse begreper være å anse som like, i alle tilfeller når det gjelder pasientsonen og/ eller operasjonssårsonen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen egner seg særlig som tilleggsutstyr for montering i tilluftstak i dets sentralsone som er oftest relatert til pasientssonen. Slike tilluftstak omtales, slik som nevnt innledningsvis, også ofte som "LAF-tak", parallellstrømnings-luftenhet, operasjonstak (Op-tak), renluftstak, "Ultra Clean Ventilation Ceilings" generelt og spesielt når disse typene blir brukt i operasjonssaler og tilknyttede rom i sykehus. Særskilt vil anordningen være egnet for bruk sammen med eller montert inn et tilluftstak som levert av søkeren, for eksempel et ultra-renluftstak som beskrevet helt eller delvis i nevnte W095/16168.

Anordningen kan bestå av én dyseforsynt enhet eller flere dyseforsynte enheter, som plasseres i sentralt i renluftstak generelt eller spesielt i pasientsonen eller sentralsonen i for eksempel et renluftstak med betegnelsen "AET-V4 -UCA" levert av søkeren, for å retningsdirigere en luft- og/ eller dampstrøm mot et bestemt område innenfor pasientområdet eller et annet arbeidsobjekt plassert under LAF-taket. Anordningen ifølge oppfinnelsen vil også bidra til å styrke luftstrømmen i dette viktige kritiske området ved å motvirke for tidlig oppløsning av parallell luftstrømning ut fra tilluftstaket.

Anordningen kan med fordel også brukes på eksisterende renluftstak av ulike konstruksjoner eller kommende av slike renluftstak.

Slik det vil bli nærmere beskrevet vil anordninger ifølge oppfinnelsen være egnet til å spesialklimatisere og bringe en sentral, begrenset luftstrøm ned i en gitt ekstrasone eller atskilt område mot pasient og/ eller operasjonssår og samtidig styrke luftstrømmen mot dette fra renluftstaket den monteres inn i. Anordningen kan benyttes i flere kjente konstruksjoner som er i bruk i for eksempel operasjonsrom, industrihaller eller andre steder, eller nye typer av tilluftstak basert på samme eller nye prinsipper. Hensikten er uansett å gi støtte til og få ledet den normalt høyere tempererte og/ eller tilleggsbefuktede luften ned i lavereliggende områder i et rom. Bruk av anordningen ifølge oppfinnelsen vil primært være godt egnet for pasient og/ eller operasjonssårsonen under et renluftstak, idet luftinduksjonen som skapes bringer den omkringliggende luften fra renluftstaket sikrere ned mot tiltenkte områder og hindrer oppløsning av den laminære eller parallelle luftstrømmen for tidlig. Dermed bringes både renluften og den spesialklimatiserte luften sikrere ned i det sentrale pasientområdet og særskilt til operasjonsområdet, hvilket er det aller viktigste.

Anordningen, ifølge oppfinnelsen, som inngår i eller samvirker med tilluftstaket, vil kunne redusere behovet for å øke lufthastigheten via sonens / sonenes vifter like mye, men med sikrere, lydgunstigere og energimessig bedret løsning støtte luftstrømmen som er rettet ned mot pasient og også operasjonssåret når dette er en egen del av pasientsonen (sone i sone).

Den foreliggende anordning muliggjør også at det ut fra dysene kan anvendes høygradig befuktet, ultraren luft. For dette formål kan brukes damp eller vanntåke frembrakt ved forskjellige metoder, for eksempel ved å bruke dampforstøvere eller ultralyd vannforstøvere. Høytrykks tåkeforstøvere kan for eksempel være innmontert direkte i lufttilførselsrør for økt induksjonsvirkning.

Selv om det er mulig å bruke dyser som trekker med seg annen renluft fra den sonen den befinner seg, så er det også mulig anvende ejektorprinsipp der aktivt sug tilveiebringes på den renluft som ellers kommer ut av renluftsone, slik at denne luften effektivt blandes med den luft som kommer ut av dysen for øvrig. Når slik løsning anvendes i en dyseforsynt enhet, kan det være hensiktsmessig å kunne manøvrere enheten manuelt eller automatisk trinnløst to-dimensjonalt i et horisontalplan. Ejektorprinsippet kan anvendes enten ved at ultraren dyseluft drives gjennom en sentral føring av dysekonstruksjonen og at det er skråinnføringer i denne føring for renluft med lavere hastighet som kommer fra samvirkende renluftsone(r) i tilluftstaket, eller at ultraren luft fra samvirkende renluftsone(r) drives gjennom en sentral føring av dysekonstruksjonen og at det er skråinnføringer i denne føring for renluft med høyere hastighet som kommer fra egen renlufttilførsel som er særlig beregnet for en dyseenhet og som normalt ikke vil være tilgjengelig i et tilluftstak av kjent type.

Det er også mulig å tenke seg at ejektorløsningen kan helt eller delvis erstattes med eller suppleres med ovennevnte kjente standard anordninger i et omkringliggende støtte system for ytterligere forsterkning av ned driften av luften. I så fall kan de sistnevnte midler også være plassert i omkransende soner til pasient og/ eller sårsonen, en eller en serie.

Installasjonsforhold i for eksempel operasjonsrom kan kreve at LAF-tak sitter montert høyere opp i rommet med lufttilførselen på et nivå som vil gjøre at selv LAF-luftstrømmen mer usikkert vil nå ned til det tiltenkte området.

Slik dyse som tenkes anvendt, enten én eller flere i en enhet, eller som er samvirkende på annen måte, kan hensiktsmessig bestå av et innstilbart eller stasjonært rør eller flere rør i kombinasjon som kan rettes mot operasjonssåret og som tilføres ultraren, temperert og befuktet luft. Slik luftinnretting kan stilles manuelt eller via elektrisk retningsstyring.

Klimatiseringen av luften (temperatur, fuktighet og/eller hastighet) skjer automatisk etter innstilling ved manipulering av innstillinger på en i og for seg kjent styringstavle som i dette tilfellet er utvidet til å ha styringsfunksjon også for en eller flere dyseenheter. Slike styringstavler for sonestyring av tilluftstak av for eksempel nevnte type "AET-V4 -UCA" er som nevnt velkjente.

Det vil forstås, særlig for bruk i operasjonsrom, at anordningen må være laget av slikt eller slike materialer at det er mulig å kunne foreta en effektiv, steriliserende rengjøring, for eksempel ved autoklavering. Selv om dette er en forutsetning, er det allikevel mulig å tenke seg at enkelte deler av anordningen, for eksempel dysene, kan være av et engangsmateriale som kastes etter en viss tids bruk. Det kan også i visse tilfeller være ønskelig at dysene er utskiftbare for i en installasjon med minst én dyseenhet å kunne endre enhetens egenskaper.

De vedlagte tegningsfigurer skal nå kort beskrives.

Fig. 1 viser et eksempelvis tilluftstak 1 med oppdeling i tilluftssoner 2-10. Sonene vil kunne ha individuell klimatisering med hensyn til renluftens temperatur, fuktighet og lufthastighet, men det er også mulig å tenke seg at noen av sonene har felles klimatiseringsanlegg. En annen oppstilling av sonene er selvsagt også tenkelig, slik som for eksempel beskrevet i nevnte W095/16168 eller slik som markedsført av søkeren i forbindelse med tilluftstaket "AET-V4 -UCA". I tillegg er det i eksempelet foreslått en dyseenhet 11 der renluften som kommer ut har høyere hastighet enn fra sonene 2-10. Selv om det her er vist kun én dyseenhet 11, vil det forstås at det er mulig å tenke seg anvendt to eller flere dyseenheter, enten i samvirke med minst én av dyseenhetene 2-10 eller innmontert i én eller flere av disse.

På fig.2 er det vist en løsgjørbar adapter 12 som kan være en platekasse i rustfritt stål eller annet autoklaverbart materiale.. Klemmer, festehaker, hurtigfester eller opphenglåser 13 sørger for å holde adapteren 13 på plass under bruk. Når dysene er beregnet for induksjon, dvs. at de kan bevirke innsug av renluft fra samvirkende taksone(r) består disse av en ytterhylse 14 med feste 14' til et innerrør 15. Anordningen som vist på fig. 2 har en gjennomføringskanal 16, et første trykkammer 17 og et andre trykkammer 18. Et luftfilter 19, for eksempel av HEPA-typen eller mer effektivt luftfilter er utskiftbart plassert på et rammeverk 20 inne i kanalen 16. Kanalen er hensiktsmessig utvendig forsynt med isolasjonsmateriale 16'. Dette materialet vil være av kombinert lyddempende og termisk type, slik at det også gir et bidrag til egendempningen av lyd inne i LAF-taket, hvilket kan være gunstig. Henvisningstallet 21 betegner en profilramme for et LAF-takfilter, dvs. en ramme som tradisjonelt vil være tilstede i et LAF-tak, men som i forbindelse med oppfinnelsen bærer anordningen ved understøttelse av kanalen 16. Tetning 22 befinner seg mellom gjennomføring og LAF-takets øvrige trykkammere, dvs. slik trykkmessig og luftmessig er anordningen atskilt inne i tilluftstaket fra luftmiljøet i sonene. På toppen av kanalen 16 finnes egnete kanaltilslutninger 23 for forbindelse til luftkondisjoneringsutstyr som luftvarmere, luftkjølere, luftfuktere og vifter (ikke vist). For å fjerne kondensvann i adapteren er det med fordel tilveiebrakt et avsug 24 hvis nedre ende 24' munner inn i adapteren. Avsugsledningen 24 kan i forbindelse med adapterens 12 løsgjørbarhet ha en løsbar koppling 24". Rørene 15 stikker et stykke 15' opp i adapteren, slik at kondensvann kan ligge noe opp langs nevnte stykke før det suges ut via avsuget 24. Underflaten av LAF-tak gitteret er betegnet med 25.

Det må bemerkes i forbindelse med fig. 2 at tverrsnittet A av en øvre del av kanalen er vesentlig større enn arealet B nedstrøms i kanalen. Dette har stor betydning for lufthastigheten i kammeret 18. Fordi filteret 19 for et definert areal har begrenset luftgjennomstrømningvolum per tidsenhet, er det viktig at filteret har så stort areal som mulig. I det valgte eksempel kan areal forholdet A:B f.eks være 3:1.

Løsningen som er vist på fig. 3 har, når dysene er beregnet for induksjon, dvs. at de kan bevirke innsug av renluft fra samvirkende taksone(r) bestå av en ytterhylse 24 med feste 24' til et innerrør 25. Rørene 25 er løsgjørbart festet til en adapter 26 med bajonettfester, skruefester eller sneppfester 25'. Slanger 27 som er forsynt med isolasjon 27' er ført til et (ikke vist) klimatiseringsanlegg for å gi luft som skal ut av dysene den ønskede renhet, temperatur, fuktighet og hastighet. Henvisningstallet 28 betegner topp av tilluftstaket, men kunne eventuelt utgjøre nevnte profilramme 21.

Som nevnt innledningsvis vil tilluftstak, særlig for operasjonsrom, fortrinnsvis være soneoppdelt, der de enkelte soner er innrettet til å avgi rengjort luft ved styrbar temperatur, fuktighet og hastighet. Ved løsningene vist på fig. 1-3 utgjøres minst én av sonene av en dyseforsynt enhet som separat tilføres renluft med styrbar temperatur, fuktighet og hastighet, og der lufthastigheten ut fra dysen(e) i enheten er høyere enn lufthastigheten ut fra nevnte minst ene sone eller soner tilliggende enheten. Enheten er utskiftbart plassert i tilluftstaket.

Ved løsningen vist på fig 5 og 6 er konseptet at det foreligger et tilluftstak 29 med et flertall av renluftssoner 30 - 54, der disse kan for eksempel ha et samvirkende oppsett som vist og beskrevet i søkerens WO 95/16168 eller slik som markedsført av søkeren i forbindelse med tilluftstaket" AET-V4 -UCA". Minst én av renluftsonene, her for eksempel sonen 42, er innrettet til å samvirke med en dyseforsynt enhet 55 som separat tilføres renluft med styrbar temperatur, fuktighet og hastighet, og der lufthastigheten ut fra dysen(e) i enheten er høyere enn lufthastigheten ut fra nevnte minst ene sone eller soner tilliggende enhet.

Slik som vist på fig. 6 er sonen på vanlig måte forsynt med renluftfilter 56 som hviler på en ramme 57,57'. Dyseenheten 55 får tilført renluft via et rør 58 som er ført ned i en trakt 59, dvs. en hylse med utspilt parti vendende mot tilluftstakets underside for innsug av renluft fra nevnte minst ene renluftsone 42 bevirket av luftgjennomstrømning gjennom dysen av den separat tilførte renluft gjennom røret 58 og for blanding av luftstrømmene ved nedstrømsenden av dysen., dvs. at det skapes et sug som virker på luften som kommer ut fra sonen 42. Enheten 55 er med fordel forflyttbar og posisjonerbar under en valgt av renluftsonene. Enheten kan for eksempel ved posisjoneringen ved valgt renluftsone være festbar til tilluftstakets underside ved hjelp av magnetiske innretninger 60. Enheten 55 bæres av minst én teleskoperende arm som er dreibart festet til tilluftstaket og er bevegbar tilnærmet parallelt med tilluftstakets underside. I en mulig utførelse kan røret 58 være av teleskoperende, forlengbar type og samtidig kunne ha slik stivhet at det kan bære enheten 55. Dersom en slik enhet skal ha et flertall av dyser, slik at den blir relativt tung., kan det være tjenlig å bruke for eksempel mint to teleskoperende bærearmer, eller at enheten sitter på en vogn som er todimensjonalt bevegelig enten ved manuell påvirkning eller med elektrisk styrbar bevegelse. Røret 58 kan eventuelt få sin lufttilførsel av klimatisert luft via en bæresøyle 61 i tilluftstaket. Fig. 7 viser en løsning beregnet for samvirke med en utvalgt sone 62, der dyser 63 - 68 får felles tilførsel av renluft via felles tilførselsrør 69 fra et klimatiseringsanlegg (ikke vist).. Luft ut fra sonen 62 vil, med lavere hastighet enn luften gjennom hvert enkelt av rørene eller hylsene 63'; 64'; 65'; 66'; 67'; 68', gå inn i et mellomrom mellom et rør 63'; 64'; 65'; 66'; 67'; 68' og en hylse 63"; 64"; 65"; 66"; 67"; 68" og vil på grunn av ejektoreffekt bli drevet ut sammen med luften tilført via røret 69. 62' er tradisjonelt filter av HEPA-typen eller et ennå nedre filter. Fig, 8 og 9 viser en annen utførelsesform av anordningen I dette tilfellet er sett av dyser 70, 70'; 71, 71'; 72, 72' blitt tilført klimatisert renluft via respektive tilførselsrør 70"; 71"; 72". Dysene mater ut luft med høyere hastighet enn lufthastigheten ut fra samvirkende sone 73 i tilluftstaket. Hovedpoenget er her at dysene samvirker med en sone som i utgangspunkt for eksempel er rettet mot en pasient eller et operasjonssår. Rørene 70"; 71"; 72" er ført gjennom tilluftstaket 74 via et panel 75 derav og kan for eksempel være svingbare i forhold til panelet, slik som antydet for røret 72" på fig. 8.1 tillegg kan rørene 70"; 71"; 72" være teleskoperende justerbare i lengde, slik som antydet på fig. 9.

Som alternativ til løsningen på fig. 8 og 9 forestilles, slik som vist på fig. 10, at rørene 73; 74; 75 er festet til et felles lufttilførselsrør 76 som er stasjonært, slik at rørene ikke er svingbare eller forlengbare, dvs. at tilhørende respektive dyser, felles betegnet med henholdsvis 73; 74' og 75' blir plassert stasjonært under en utvalgt sone eller utvalgte soner.

Uansett om det velges to eller flere dyser kan disse 77 - 80 ha hensiktsmessig tverrsnitt D2; D3; D4;D5 og likeså innbyrdes tilpasset avstand B1; B2; B3. I tillegg kan dysenes respektive lengde LI; L2; L3; L4 likeledes ha en hensiktsmessig tilpasning, slik som visualisert på fig. 11. Tilførselsrøret 81 kan ha en egnet diameter Dl. Dysenes lengder kan være like eller noe forskjellige. Diameter vil variere ut i fra høyder som de respektive Laf-tak blir montert i.

I den utførelse som er vist på fig. 12 og 13 er det visualisert selve pasientsonen i et tilluftstak 82 av type tilsvarende løsningen i nevnte W095/16168 med ytterligere oppdeling i renluftsoner 83 - 86, samt en sentersone eller operasjonssårsone 87 som er forsynt med en dyse 88 som kan et utløpstverrsnitt C som tilpasses LAF-takets størrelse og høyde over gulvnivå. Som for tidligere omtalte tilluftstak er sonene individuelt eller gruppevis klimatisert. Dysen 88 har en flens 89 for tilkobling til en kanal 90 som har isolasjon 90'. Kanalen 90 leder til et klimatiseringsanlegg som leverer renluft med ønsket temperatur, fuktighet og hastighet. Lufthastigheten ut fra dysen 88 vil være større, og oftest betydelig større enn lufthastigheten ut fra de tett nærliggende soner 83 - 86.

Fig. 14 viser en variant av dysene som er vist på de tidligere tegningfigurer. I dette tilfellet er dyseenheten 91 særlig beregnet for montering til en tilluftssone 92 i et tilluftstak. Det er her tenkt å anvende et flertall av dyser 93 - 95, i det valgte eksempel tre. Hver dyse et rør 93'; 94'; 95' for i utgangspunkt å føre renluft fra sonen 92 ved en første hastighet, og et luftinjiseringsrør 93"; 94"; 95" for å føre klimatisert renluft som har en andre hastighet større enn den første hastigheten, slik den blandede luften som kommer ut dysen 93; 94; 95 har en hastighet som er tilnærmet lik den andre hastigheten. Renluften som injiseres på denne måten kommer fra et klimatiseringsanlegg (ikke vist) med ønsket temperatur, fuktighet og hastighet via en slange 97, løsgjørbar kopling 96' og et tilførselsrør 96 som leder til hvert av luftinjiseringsrørene.

Klimatiseringsmidler for å fremskaffe den spesialklimatiserte luften for operasjonssår området vil være en tilleggssone utrustning med i hovedsak samme oppbygging som aggregatene for den/de øvrige sonen(e). Klimatiseringsmidlene kan plasseres i tilluftstaket dersom det er plass når dyseenheten(e) skal eventuelt ettermonteres eller plasseres eksternt. Ved nykonstruksjon av tilluftstaket kan det, om det er tilstrekkelig takhøyde, gis plass til slikt anlegg (klimatiseringsmidler) for anordningen. Men det vil av flere grunner være fordelaktig å plassere disse spesialklimatiseringsmidler, bla. midler for den høygradige befuktningen av operasjonssårområdet, i et eget teknisk rom, slik det også er og blir gjort i tilknytning til soneklimatiseringsmidlene ifølge løsningen beskrevet i W095/16168.

De rør som anvendes til tilførselsrør og dyserør kan være runde eller kan ha andre geometriske former. Fortrinnsvis kan de lages i rustfritt stål eller annet egnet hygienisk og autoklaverbart materiale. Rørene kan ansluttes til klimatiseringsaggregatet/ -aggregatene enkeltvis eller via for eksempel et felles trykkammer. Dette igjen kan være sonedelt i seg selv. Kammeret vil være tilkoblet klimatiseringskilden. Flere individuelle klimatiserings-kilder er tenkelige dersom det skulle vise seg fordelaktig med sonedeling av klima og hastigheter. Parametere som styrer dette kan være hvordan de enkelte dyser i et dysesystem er satt opp i et hensiktsmessig mønster, slik at det oppnås optimal induksjon av omkringliggende luft for økning av hastigheten, og bedre dirigering av ultraren luft mot den som oftest sentrale pasientsonen. Dette vil gi viktig støtte til hele LAF-strømmen fra tilluftstaket (som leverer ultraren luft) og ikke minst for hele pasientsonen eller området

Trykk kammeret, rørtilkoblinger, dyser og hylser er med fordel tilvirket slik at de får hurtigtilkoblinger med bajonettfester og lignende, dvs. raske og sikre monterings-anordninger av kjente typer for rask montering og demontering i forbindelse med sterilisering og autoklavering.

Claims (9)

1. Anordning ved tilluftstak av laminærstrømnings-type, såkalt LAF-tak,som er soneoppdelt, og der de enkelte soner er innrettet til å bli tilført rengjort luft med styrbar luftmengde pr. tidsenhet, samt styrbar temperatur og fuktighet,karakterisert ved at minst én av renluftsonene er innrettet til å samvirke med eller utgjøres helt eller delvis av en dyseforsynt enhet som separat tilføres klimatisert renluft fra et første klimatiseringsanlegg med styrbar temperatur, fuktighet og hastighet, og der lufthastigheten ut fra dysen(e) i enheten er høyere enn lufthastigheten ut fra nevnte minst ene sone eller soner tilliggende enheten, at det oppstrøms for enhetens dysedel er anbrakt et renluftsfilter,[og] at renluftsfilterets areal er større enn tverrsnittet av nevnte dysedel [.], og at nevnte minst ene sone eller soner tilliggende den dyseforsynte enheten, samt øvrige soner tilføres klimatisert renluft fra et andre, separat, felles klimatiseringsanlegg eller fra et flertall av andre, respektive, individuelle klimatiseringsanlegg, der det felles eller de individuelle klimatiseringsanlegg er innrettet til å levere luft med styrbar temperatur, fuktighet og hastighet.

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert ved- at enheten er utskiftbart plassert i tilluftstaket.

3. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert ved at enheten er forflyttbar og posisjonerbar under en valgt av renluftsonene.

4. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert ved at enheten ved posisjoneringen ved valgt renluftsone erfestbartil tilluftstakets underside ved hjelp av magnetiske innretninger.

5. Anordning som angitt i krav 3,karakterisert ved- at enheten bæres av minst én teleskoperende arm som er dreibart festet til tilluftstaket og er bevegbar tilnærmet parallelt med tilluftstakets underside.

6. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5;karakterisertved at dysen(e) er omgitt av en hylse med utspilt parti vendende mot tilluftstakets underside for innsug av renluft fra nevnte minst ene renluftssone bevirket av luftgjennomstrømning gjennom dysen av den separat tilførte renluft og for blanding av luftstrømmene ved nedstrømsenden av dysen.

7. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, for samvirke med en renluftssone i et tilluftstak;karakterisert ved- at dysen(e) består av et rør innrettet til å motta renluft med en første hastighet fra nevnte renluftsone, samt et luftinjiseringsrør som er ført inn gjennom siden av røret, innrettet til å levere klimatisert renluft med en andre hastighet som er større enn den første hastigheten, slik at de separat tilførte renluftstrømmer blandes inne i dysen og føres ut derfra med en hastighet tilnærmet lik den andre hastigheten.

8. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-7karakterisertved at dysen(e) i enheten er forbundet med slanger til en tilførsel av renluft.

9. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-8,karakterisertv e d at lufttemperaturen og/ eller luftfuktigheten ut fra det første klimatiseringsanlegget er høyere enn ut fra nevnte felles eller individuelle klimaanlegg.