NO329382B1

NO329382B1 - Fremgangsmate for fremstilling av umiddelbart loselige, faste produkter, selve produktet samt anvendelse derav og fremgangsmate for forebyggelse av selvaggregering og prematur utfelling av et taksoid

Info

Publication number: NO329382B1
Application number: NO20002165A
Authority: NO
Inventors: Josef-Michael Geczy
Original assignee: Hexal Ag
Priority date: 1997-11-10
Filing date: 2000-04-27
Publication date: 2010-10-04
Also published as: EA200000494A1; NO20002165D0; EP1059942B1; AU1253899A; CA2309326A1; US20070087999A1; DE69839224D1; PL340505A1; NZ504098A; WO1999024073B1; DE69839224T2; HUP9701945A3; CN1222321C; IL135990A0; CN1281373A; HUP9701945A1; AU742036B2; US7671042B2; CA2309326C; AR015482A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av umiddelbart løselige, faste produkter, selve produktene samt anvendelse derav og fremgangsmåte for forebyggelse av selv-aggregering og prematur utfelling av et taksoid.

De nye, vannløselige, faste, farmasøytiske produktene og deres vandige løsninger for parenteral anvendelse inneholdende taksoider og bestemte cyklodekstriner uten skadelige løsningsmidler og/eller detergenter.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig fremgangsmåte for fremstilling av umiddelbart løselige, faste produkter for farmasøytisk anvendelse og deres løsninger i vandige løsningsmidler, kjennetegnet ved å

(a) løse opp i etanol et taksoid, fortrinnsvis paklitaxel eller docetaxel, eller et salt eller hydrat eller solvat derav, og deretter utføre følgende trinn: (i) tilsette et fint dispergert, stort overflateområde cyklodekstrinderivat, nemlig acetyl-gamma-cyklodekstrin eller hydroksypropyl-p-cyklodekstrin, oppløsning av blandingen i et vandig løsningsmiddel og frysetørke for å oppnå et faststoff; eller (ii) tilsette et fast, stort overflateområde amorf cyklodekstrinderivat, nemlig acetyl^y-cyklodekstrin eller hydroksypropyl-P-cyklodekstrin, inndampe løsningsmiddelet og tørke for å oppnå et faststoff;

inneholdende

A. som en aktiv bestanddel nevnte taksoid og

B. nevnte cyklodekstrinderivat

der vektforholdet mellom taksoid : cyklodekstrin varierer mellom 1 : 25 og 1 :400;

med den begrensningen at når hydroksypropyl-P-cyklodekstrin anvendes kan taksoidet bare være docetaxel i et vektforhold av taksoid :

cyklodekstran på 1 : 25 til 1 : 100; og eventuelt

(b) løse opp det faste stoffet i et vandig løsningsmiddel for derved å oppnå en løsning for direkte medisinsk behandling.

Det er videre beskrevet umiddelbart løselige, faste produkter og deres vandige løsningsmidler oppnåbare ifølge fremgangsmåten ifølge et hvert av kravene 1 til 6.

Oppfinnelsen vedrører også umiddelbart løselige, faste produkter for farmasøytisk anvendelse og deres løsninger i vandige løsningsmidler, der nevnte blandinger omfatter hvilke som helst av produktene som kan oppnås ifølge fremgangsmåtene i ethvert av kravene 1 til 6.

Foreliggende oppfinnelse beskriver også en fremgangsmåte for forebyggelse av selv-aggregering og prematur utfelling av et taksoid fra gruppen med paclitaxel og docetaxel og deres salter, løsningsmidler og hydrater i vandige løsninger og til å forlenge den overmettede, oppløste tilstanden av legemidlet med å anvende taksoidet i form av produkter ifølge et hvert av kravene 7 og 8.

Det er videre beskrevet anvendelse av et produkt ifølge krav 7 eller 8 for fremstilling av et medikament for behandling av uønsket celleproliferasjon.

De følgende definisjonene anvendes i hele beskrivelsen og kravene:

paklitaxel = taxol A;

docetaxel = (N-debenzoyl-N-tert.-butoksykarbonyl)-l O-deacetyl-paklitaxel; "vandige løsningsmidler" = vann med injiserbar kvalitet eller en vandig løsning inneholdende en oppløst isotonierende forbindelse, f.eks. natriumklorid eller glukose, i en mengde og konsentrasjon som

er effektiv til å gjøre nevnte vandige løsning isotonisk;

"amortisert" = som har amorf struktur mot røntgenstråler;

CD = cyklodekstrin

y-cyklodekstrin = syklomaltooktaose

P-cyklodekstrin = syklomaltoheptaose

AcyCD = acetyl^y-cyklodekstrin

HPpCD = hydroksypropyl-p-cyklodekstrin (ca. 2 til ca. 8

hydroksypropylgrupper per CD-enhet)

DIMEp = heptakis-2,6-di-0-metyl-p-cyklodekstrin

Taksoid er fellesbetegnelsen for paklitaxel og strukturelt beslektede substanser. Paklitaxel er en forbindelse som er kjent for sin betydelige antikreft-aktivitet ved å virke som en gift mot mitotisk spindel og som en potent inhibitor av cellereplikasjon. Den er også kjent for å ha dårlig vannløselighet på ca. 0,0005 mg/ml ved romtemperatur og er rapportert å være ustabil både i løsning ved lagring og som en konsekvens av solvolyse av esterbindingen sin som fører til tap av cytotoksisk aktivitet. Den er til salgs i løsning av en 1:1 blanding med etanol og Kremofor EL (polyhydroksylert lakserolje).

Kremofor EL har blitt indikert i noen ugunstige reaksjoner (hypersensitivitet, histaminfrigjøring) i løpet av intravenøs behandling, og derfor har det blitt gjort mange forsøk det siste tiåret på å utvikle nye avleveringssystemer for legemidler.

Når paklitaxel formuleres som en løsning i de organiske løsningsmidlene etanol og polyetoksylert lakserolje, administreres den som en overmettet olje-i-vann emulsjon og fortynnes raskt i blodet, et vandig miljø rikt på hydrofobe domener tilveiebragt av lipider og proteiner. Paklitaxel passerer gjennom det hydrofobe miljøet til plasmamembranen mens den ankommer og forlater celler ved diffusjon.

Tilbøyeligheten av paklitaxel til å gjennomgå løsningsmiddel- og

konsentrasjonsavhengig selv-aggregering har vanskeliggjort forsøk på å formulere dette lite løselige legemidlet i farmasøytisk godkjente bindemidler for klinisk administrering.

Det er også kjent at docetaxel, et halvsyntetisk taksoid, er sterkt lipofilt og mer vannløselig enn paklitaxel [USP 4814470]. Kommersielt tilgjengelig docetaxel for injeksjonskonsentrater er en steril løsning av legemidlet i polysorbat 80, med et medfølgende fortynningsmiddel på 13 % (vekt/vekt) etanol i vann for injeksjon. Den maksimale legemiddelkonsentrasjonen som kunne bli anvendt var 0,3 til 0,9 mg/ml. Høyere enn 0,9 mg/ml måtte bli unngått pga. utfellingsproblemer. Hypersensitivitetsreaksjoner assosiert med polysorbat 80 kan forårsake problemer med kommersielt tilgjengelige formuleringer.

Et bredt område av tilnærminger har blitt gjort i formulering, innbefattende bindemidler med hydrofobe karakteristika. I de fleste bindemidlene formuleres taksoidet i millimolar-konsentrasjonsområdet, som er sammenlignbart med konsentrasjonene der taksoidet ble observert til å selv-aggregere og resulterte i utfelling.

Basert på interaksjonen mellom taksoidet og cyklodekstrinene ble mange flere forslag laget. Ved å studere tynnsjiktskromatografisk mobilitet av taksoidet i nærvær av cyklodekstriner (Int. J. Pharm. 1994. 108. 64-75) ble det først konkludert at interaksjonen mellom taksoid og cyklodekstrin var veldig svak. Senere (AU-P-35544/93; 645,927) ble en beskjeden økning av løseligheten av taksoidet funnet ved å anvende usubstituerte cyklodekstriner og enzymmodifiserte forgreinede (5-cyklodekstriner.

Vandige, parenterale løsninger av lite løselige legemidler i vann kombinert med cyklodekstriner ble antydet å begrense legemiddelutfelling på injeksjonsseter eller organer etter parenteral anvendelse (USP 5 024 998). Økning i løselighet ble observert deri ved anvendelse av høy (ca. 50 vekt/volum-prosent) CD-konsentrasjon og faste komplekser ble fremskaffet med noen produkter fra disse konsentratene, hvilket fremhevet at utfelling kan forekomme under en 20 vekt/vol um-prosent CD-konsentrasjon. Blant den store mengden av legemidler som er oppgitt i denne spesifiseringen er det ikke et eneste ord om hverken taksoider eller acetyl-(CD.

Anvendelse av en vandig løsning med metylerte p-cyklodekstrinersom effektive løselighetsfremmende forbindelser av paklitaxel (PCT WO 94/26728) og kombinasjon av metylert (3-cyklodekstrin og etanol for fremstilling av løsninger med paklitaxel ved 1 til 4 mg/ml (EP 788373) representerte ytterligere forbedringer. Disse taksoidkonsentratene felte ikke ut ved fortynning opp til et bestemt nivå og gjorde anvendelse av toksiske detergenter unødvendig. Også anvendelsen av 2,6-di-O-metyl- p -cyklodekstrin ble antydet som et mer effektivt løsningsmiddel for paklitaxel (EPA 0639380), og detaljerte resultater på dets løselighetsstyrke ble publisert (J. Pharm. Sei. 84. 10. 1223-1230; 1995). Imidlertid ble det gitt uttrykt for bekymring angående anvendelsen av metylerte p-cyklodekstriner i injeksjonsformuleringer pga. deres egenskaper som overflateaktive midler, deres affinitet for kolesterol og andre lipidkomponenter i cellemembranen allerede ved lav konsentrasjon og små doser.

Noen studier ble publisert på anvendelsen av cyklodekstriner sammen med vannløselige legemidler for å oppnå mindre uleerasjon sammenlignet med cytotoksiske forbindelser i den samme formuleringen når de blir tatt opp av kroppen (WO 95/06485). Selv om paklitaxel ikke er vannløselig, innbefatter denne patentspesifiseringen også et eksempel på "Taxol" i 50 % etanolløsning for å illustrere denne effekten ved å tilsette "HPCD." Resultatene viser at HPCD utøvde en beskyttende effekt på hud når Taxol ble avsatt i et intradermalt sete ved å redusere lesjonsstørrelsen.

Tio-forgreinede cyklodekstriner ble beskrevet som løsningsmidler for antikreft-taksoider (f.eks. docetaxel og paklitaxel, se PCT WO 95/19994) uten detaljer vedrørende bedring av løselighet, stabilitet eller toksisitet. Slike formuleringer tilveiebragte en betydelig økning av vannløselighet for paklitaxel. Utfelling av legemidlet forekom imidlertid ved fortynning for parenteral anvendelse (0,3 til 1,2 mg/ml).

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen var å ytterligere forbedre både løselighet av taksoider i injiserbare formuleringer og stabilitet av taksoidlegemiddelsystemer for parenteral administrering, mens man muligens reduserte toksisitet av medfølgende materialer anvendt for formuleringsformålene.

Grunnlaget for den foreliggende oppfinnelsen er erkjennelsen av at både acetylert y-cyklodekstrin og hydroksypropyl- p-cyklodekstrin har en positiv effekt på forlengelsen av den overmettede tilstanden av oppløst paklitaxel og docetaxel, som forebygger prematur utfelling uten anvendelse av etanol som et løsningsmiddel samtidig. Dette var et overraskende faktum siden det var kjent at y-cyklodekstrin og dets hydroksypropylerte derivater - som er kjent for å ha de største størrelseskavitetene blant CD'ene - tidligere har blitt beskrevet å være mindre egnet for paklitaxeloppløsning og kompleksdannelse (Int. J. Pharm. 133.191-201. 1996). Dette ble bekreftet med våre studier som registrerte løselighetslikevekten av paklitaxel i funksjon av konsentrasjonen av vandige løsninger med kjemisk modifiserte y-cyklodekstriner, der praktisk talt ingen egnet løselighetseffekt ble funnet selv om høye cyklodekstrinkonsentrasjoner ble anvendt. Se Tabell 1: Løselighet av paklitaxel som en funksjon av acetyl-y-cyklodekstrinkonsentrasjon.

Løseligheten av paklitaxel i vann ved romtemperatur er ca. 0,5 (g/ml, derfor betyr den 170 (g/ml oppløste paklitaxelkonsentrasjonen oppnådd i 40 % acetyl-y-cyklodekstrinløsning allerede en ca. 340-fold økning i løselighet. Resultatene ovenfor er imidlertid dårlige sammenlignet med de kjente resultatene der ca. 800 -1000 (g/ml med paklitaxel ble oppløst i en vandig 40 vekt/volum-prosent løsning av DIME(3. Tilsvarende dårlige resultater ble funnet ved å anvende HPpCD som et løsningsmiddel. Denne verdien er langt fra den fordelaktige verdien som tilsvarer den terapeutiske dosen av paklitaxel, og anvendelsen av en slik doseform vil kreve administrering av mer enn 70 gram cyklodekstrin med paklitaxeldoseringsenheten på 30 mg.

I henhold til oppfinnelsen anvendes taksoidet paklitaxel i dets hydratiserte, polymorfe form eller i dets løste form som etanolløsningsmidlet.

En foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelsen er å anvende paklitaxel som den aktive bestanddelen sammen med acetyl-P-cyklodekstrin i et vektforhold på 1:100 til 1:250. En annen foretrukket utførelse er anvendelsen av docetaxel med HPpCD med et vektforhold på 1:25 til 1:100.

Når fremgangsmåten blir utført i henhold til oppfinnelsen kan enhver av følgende bli anvendt som det vandige løsningsmidlet eller fortynningsmidlet: vann med injiserbar kvalitet, en vandig løsning med et isotonisk additiv som natriumklorid, glukose, mannitol og dekstrose. De siste løsningene må inneholde nevnte bestanddeler i en mengde som er effektiv for å gjøre den vandige løsningen isotonisk under betingelsene heri. Konsentrasjonene som er kjent for å være isotoniske i farmasøytiske løsninger kan derfor bli noe forandret ved nærværet av de anvendte cyklodekstrinene og taksoidene. Derfor må konsentrasjonene i størrelsen på ca. 0,9 vekt/vol um-prosent av natriumklorid eller ca. 5 vekt/vol um-prosent av glukose bli optimalisert for den spesifikke blandingen avhengig av det anvendte taksoidet og mengden og kvaliteten av det anvendte CD'et.

Foretrukne blandinger i henhold til oppfinnelsen inneholder paklitaxel som den aktive bestanddelen og acetyl-y-cyklodekstrin som cyklodekstrinet i et vektforhold på 1:100 til 1:250. Videre foretrukne blandinger er kombinasjoner av docetaxel og hydroksypropyl-p

-cyklodekstrin i et vektforhold på 1:25 til 1:100.

Uønsket celleproliferasjon kan følgelig bli behandlet ved å benytte effektive mengder av de farmasøytiske produktene i henhold til oppfinnelsen som er beskrevet i detalj ovenfor. Paklitaxelløsningene som er ferdig til anvendelse forblir fysisk stabile rimelig lenge.

Intravenøs behandling krever generelt at løsninger som skal bli anvendt er fysisk stabile

i minst 6 timer. Når forbindelsene løses opp i henhold til den foreliggende oppfinnelsen i vandige løsninger, er de dermed rekonstituerte løsningene stabile i minst 6 til 8 timer. I tilfellet med løsninger av kombinasjonene paklitaxel/Ac (CD så vel som docetaxel/Ac (CD eller HP(CD ble mer enn 24 timer med fysiske stabiliteter målt.

Den parenterale doseformen inneholdende den farmasøytiske blandingen kan bli administrert til en pasient med behov av slik behandling. Doseenheter av 100 mg taksoid kan bli fremstilt i frysetørket form. Disse fortynnes for å gi doseløsningene som er klare til anvendelse f.eks. for intravenøs behandling. Avhengig av den nødvendige behandlingen som er egnet for de spesifikke behovene til pasienten kan flere 100 mg-enheter bli anvendt for å oppnå den effektive dosen som tilsvarer den ønskede mengden uttrykt generelt i mg/m2 kroppsoverflate. Således kan f.eks. den anbefalte dosen av paklitaxel som varierer fra 135 til 250 mg/m2 kroppsoverflate bli oppnådd. Legemidlet kan f.eks. bli anvendt effektivt i form av intravenøs-, intraperitoneal- og intramuskulær administrering avhengig av kreftformen som skal bli behandlet og taksoidet og cyklodekstrinet som er selektert for anvendelse. Forbedrede behandlingsresultater sammenlignet med kjente terapier kan bli oppnådd pga. den betydelig nedsatte toksisiteten til doseformen sammenlignet med toksisiteten til bindemidlene som er del av de kjente blandingene anvendt til dags dato. Det er heller ikke nødvendig å lenger utsette pasienten for medisinering på forhånd mot hypersensitivitet og andre uønskede bivirkninger ved å anvende steroider, antihistaminer og H2-reseptorantagonister før administrering av paklitaxel eller docetaxel til å forebygge alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner.

Detaljer i den foreliggende oppfinnelsen er gitt i Eksemplene nedenfor for å illustrere omfanget av beskyttelsen.

I. Fremstilling av formuleringer

Eksempel I.1.: Fremstilling av rekonstituerbare, faste paklitaxel/acetyl-y-cyklodekstrin-kombinasjoner ved tørking.

3 mg paklitaxel (oppløst i 0,3 ml etanol) settes til 500 mg acetyl-y-cyklodekstrinpulver (frysetørket fra vandig løsning). Denne blandingen holdes under vakuum i 18 timer over fosforpentoksid for å fjerne etanolen. Deler av denne etanolfrie pulverkombinasjonen oppløses i henholdsvis 5, 4, 3 og 2 ml av 5 % vandige glukoseløsninger. Den fysiske stabiliteten til disse rekonstituerte løsningene er vist i Tabell 2.

Dette forsøket har blitt repetert med mindre mengder av acetyl-y-cyklodekstrin. 3 mg paklitaxel (oppløst i 0,3 ml etanol) settes til 450 mg, 400 mg eller 350 mg av frysetørkede acetyl-y-cyklodekstrinprøver, deretter holdes de under vakuum i 18 timer over fosforpentoksid for å fjerne etanolen.

Disse kombinasjonene har blitt løst opp i 5, 4, 3 og 2 ml hver av en 5 % vandig glukoseløsning. I Tabell 3, 4 og 5 er sammensetningen så vel som den fysiske stabiliteten til disse rekonstituerte paklitaxelløsningene fremstilt i henhold til Eksempel 1.1 ved anvendelse av ulike mengder av acetyl-y-cyklodekstrin oppsummert.

Eksempel 1.2.: Fremstilling av en paklitaxelformulering med 0,6 mg/ml nominal paklitaxelkonsentrasjon

6,5 g amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin fuktes med 3 ml av en paklitaxelløsning med

paklitaxelkonsentrasjon på 10 mg/ml (som tilsvarer 30 mg paklitaxel). Umiddelbart settes 50 ml av en 5 % dekstroseløsning til den våte blandingen og blandingen ristes til en klar løsning fremskaffes. Den oppløste paklitaxelkonsentrasjonen i løsning er mellom 0,55 ±

0,05 mg/ml, som er bestemt med HPLC etter filtrering av løsningen gjennom et 0,2 (m membranfilter. Løsningen kan bli lagret ved romtemperatur under normale lysforhold i glassbeholdere i minst 6 timer uten bemerkelsesverdig opalisering og/eller partikkeldannelse. Reanalyseringen med HPLC av oppløst paklitaxel etter 6 timer ved lagring viser at ingen reduksjon av oppløst paklitaxelkonsentrasjon skjedde.

Eksempel I.3.: Fremstilling av en paklitaxelformulering med ~ 0,3 mg/ml nominal paklitaxelkonsentrasjon

6,5 g av tidligere amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin fuktes med 3 ml av en paklitaxelløsning med paklitaxelkonsentrasjon på 10 mg/ml (som tilsvarer 30 mg paklitaxel). 100 ml av en 5 % dekstroseløsning settes umiddelbart til denne våte blandingen og blandingen ristes til en klar løsning fremskaffes. Den oppløste paklitaxelkonsentrasjonen i denne løsningen er 0,27 ± 0,03 mg/ml, bestemt med HPLC etter filtrering av løsningen over et 0,2 (m membranfilter. Løsningen kan bli lagret ved romtemperatur under normale lysforhold i glassbeholdere i minst 12 timer uten bemerkelsesverdig opalisering og/eller partikkeldannelse. HPLC-reanalyseringen av oppløst paklitaxel etter 12 timer med lagring viser at ingen reduksjon av oppløst paklitaxelkonsentrasjon skjedde i løpet av 12 timer.

Eksempel I.4.: Fremstilling av docetaxelformulering med 0,5 og 1 mg/ml nominal docetaxel konsentrasjon

100 mg amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin fuktes med 0,1 ml av en docetaxelløsning med docetaxel konsentrasjon på 20 mg/ml (dette tilsvarer 2 mg docetaxel). 1 eller 2 ml av en 5 vekt/vol um-prosent vandig dekstroseløsning settes umiddelbart til prøver av denne

våte, faste blandingen og blandingen ristes til en klar løsning fremskaffes. De oppløste docetaxel konsentrasjonene i løsning i henhold til Eksempel I.4. er henholdsvis 1 og 0,5 mg/ml. Løsningene kan bli lagret ved romtemperatur under normale lysforhold i glassbeholdere i minst 24 timer uten bemerkelsesverdig opalisering og/eller partikkeldannelse. Sammensetningen av begge løsningene henvist til som 20 mg

docetaxeldoseringsenhet er som følger:

- 1000 mg AcyCD

- 20 mg docetaxel

-1 ml etanol

- 20 ml eller 40 ml med 5 % dekstrose

Eksempel I.5.: Fremstilling av en docetaxelformulering med 0,75 mg/ml nominal docetaxel konsentrasjon ved å anvende hydroksypropyl- y-cyklodekstrin (HPpCD)

200 mg HPpCD fuktes med 0,15 ml av en docetaxelløsning med

docetaxel konsentrasjon på 10 mg/ml (som tilsvarer 1,5 mg docetaxel). 2 ml av en 5 % vandig dekstroseløsning settes umiddelbart til denne våte blandingen og blandingen ristes til en klar løsning fremskaffes. Den oppløste docetaxelkonsentrasjonen i løsning i henhold til Eksempel 1.5. er 0,75 mg/ml. Løsningene kan bli lagret ved romtemperatur under normale lysforhold i glassbeholdere i minst 24 timer uten bemerkelsesverdig opalisering og/eller partikkeldannelse. Sammensetningen av løsninger henvist til som 20 mg docetaxeldoseringsenhet er som følger:

- 2670 mg HPØCD

- 20 mg docetaxel

- 2 ml etanol

- 27 ml med 5 % dekstrose

Eksempel I.6.: Fremstilling av frysetørket, binært paklitaxel/acetyl-y-cyklodekstrin produkt. 30 mg paklitaxel oppløst i 3 ml etanol settes til 5,0 g amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin . Ytterligere 2 ml etanol settes til det våte pulveret og pulveret oppløses i 50 ml destillert vann resulterende i en klar løsning med 0,6 mg/ml nominal paklitaxelkonsentrasjon. Denne løsningen blir raskt nedfryst i tørris og frysetørket for å oppnå et hvitt, frysetørket

produkt med 0,6 ± 0,05 vektprosent paklitaxelinnhold.

Dette frysetørkede produktet kan lett bli rekonstituert inn i det opprinnelige løsningsvolumet ved å tilsette 50 ml av en 5 % vandig glukoseløsning. Resultatet er en klar løsning med paklitaxelkonsentrasjon på 0,6 mg/ml.

Den rekonstituerte løsningen lagres ved romtemperatur under normale betingelser i glassbeholdere. Paklitaxelkonsentrasjonen ble undersøkt ved å anvende HPLC-fremgangsmåten etter filtrering av testløsningene gjennom en 0,2 (m membran. Paklitaxelinnholdet:

(<*> Forskjellen mellom nominal og målt paklitaxelkonsentrasjon skyldes volumøkningen av det samlede frysetørkede produktet). ;Eksempel I.7.: Fremstilling av frysetørket, binært docetaxel/acetyl-y-cyklodekstrin produkt. 10 mg docetaxel oppløst i 0,5 ml etanol settes til 400 mg amorfisert acetyl y-cyklodekstrin. Det våte pulveret oppløses i 8 ml destillert vann resulterende i en klar løsning med 1,25 mg/ml nominal docetaxelkonsentrasjon. Denne løsningen blir raskt nedfryst i tørris og frysetørket for å oppnå et hvitt, frysetørket produkt med 2,25 ± 0,1 % docetaxelinnhold. 50 mg av det faste, frysetørkede produktet kan lett bli oppløst i 1 ml av en 5 % vandig glukoseløsning resulterende i en klar løsning med et docetaxelinnhold på 1,13 mg/ml (bestemt med HPLC). ;Den rekonstituerte løsningen kan bli lagret ved romtemperatur under normale betingelser i en glassbeholder. Etter 21 timer med lagring undersøkes docetaxel konsentrasjon på 1,15 ± 0,02 mg/ml ved å anvende HPLC-fremgangsmåten. Selv etter 72 timer med lagring er det ingen visuell observerbar opalisering eller dannelse av faste partikler i løsningen. ;Eksempel I.8.: Fremstilling av frysetørket paklitaxel/acetyl-y-cyklodekstrin /glukose produkt 30 mg paklitaxel oppløses i 3 ml etanol og løsningen settes til 5,0 g amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin . Ytterligere 2 ml etanol settes til det våte pulveret og pulveret oppløses deretter i 50 ml av en 5 % vandig glukoseløsning. Denne løsningen er nedfryst i tørris og frysetørket for å gi et hvitt, frysetørket produkt med 0,42 ± 0,01 % paklitaxelinnhold. ;Dette frysetørkede produktet kan lett bli rekonstituert i det opprinnelige volumet ved tilsetning av 50 ml destillert vann. Resultatet er en klar løsning med 0,6 mg/ml nominal paklitaxelkonsentrasjon. ;De rekonstituerte løsningene lagres ved romtemperatur under normale betingelser i lukkede glassbeholdere. Paklitaxelkonsentrasjonen under lagring måles ved å anvende HPLC-fremgangsmåten etter filtrering av testløsningene. ;Paklitaxelinnhold funnet: ;(<*> Forskjellen mellom nominal og målt paklitaxelkonsentrasjon skyldes volumøkningen av det samlede frysetørkede produktet). Eksempel I.9.: Fremstilling av frysetørket docetaxel/acetyl-y-cyklodekstrin/glukose produkt 8 mg docetaxel oppløst i 0,4 ml etanol settes til 400 mg amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin . Det våte pulveret oppløses deretter i 8 ml av en 5 vekt/volum-prosent vandig glukoseløsning. Dette resulterer i en klar løsning med 1 mg/ml nominal docetaxel konsentrasjon som er nedfryst i tørris og frysetørket, for å gi et hvitt, frysetørket produkt med 1 % docetaxelinnhold. 100 mg etanolfritt, fast, frysetørket produkt kan lett bli rekonstituert i 1, 2 eller 4 ml destillert vann, hvilket gir klare løsninger med henholdsvis 1, 0,5 eller 0,25 mg/ml nominale docetaxelkonsentrasjoner. I Tabell 6 er fysisk stabilitet av docetaxelløsninger i løpet av 21 timer med lagring ved romtemperatur i lukkede glassbeholdere oppsummert med bestemmelse av den oppløste docetaxelkonsentrasjonen med HPLC ved ulike nominale konsentrasjoner.

Eksempel 1.10.: Fremstilling av frysetørket, binært docetaxel/hydroksypropyl-B-cyklodekstrin (HPBCD) produkt. 6 mg docetaxel oppløst i 0,3 ml etanol settes til 300 mg HPBCD. Det våte pulveret oppløses i 6 ml destillert vann resulterende i en klar løsning med 1 mg/ml nominal docetaxelkonsentrasjon. Denne løsningen blir raskt nedfryst i tørris og frysetørket, for å oppnå et hvitt, frysetørket produkt med 2 vekt/vekt-prosent docetaxelinnhold. 50 mg av det faste, frysetørkede produktet kan lett bli oppløst i 1 eller 2 ml av en 5 vekt/volum-prosent vandig glukoseløsning, hvilket gir en klar løsning med henholdsvis 0,97 og 0,59 mg/ml docetaxelinnhold, som er bestemt med HPLC.

De rekonstituerte løsningene lagres ved romtemperatur under normale betingelser i glassbeholdere. Etter 21 timer med lagring undersøkes 0,95 ± 0,05 og 0,49 ± 0,005 mg/ml docetaxel konsentrasjoner med HPLC.

Eksempel 1.11: Forlengelse av den overmettede, oppløste tilstanden av paklitaxel i form av samtidig inndamping

30 mg paklitaxel oppløses i 6 ml etanol og løsningen blandes godt med 5 g acetyl-y-cyklodekstrin . Ytterligere 3 ml etanol tilsettes og blandingen røres i 5 minutter ved romtemperatur. Etanolinnholdet i blandingen fjernes deretter i

nitrogengjennomstrømning ved å anvende et roterende avdampingsapparat i vakuum. Det resulterende hvite, faste stoffet oppløses deretter i 5 ml avionisert vann, som resulterer i en dårlig opaliserende løsning som umiddelbart nedfryses med tørris og frysetørkes. Det resulterende frysetørkede produktet er et umiddelbart løselig, amorft pulver. Dette rekonstitueres passende til en klar løsning ved tilsetning av injiserbart vann eller en 5 % vandig glukoseløsning. Den rekonstituerte løsningen med 0,3-0,6 mg/ml oppløst paklitaxelkonsentrasjon forblir stabil i minst 24 timer ved romtemperatur.

Eksempel 1.12: Parenteral blanding for intravenøs anvendelse

100 mg paklitaxel oppløst i 10 ml etanol settes til 15,0 g amorfisert acetyl-y-cyklodekstrin med stort overflateområde. Ytterligere 10 ml etanol settes til det våte pulveret og pulveret oppløses i 80 ml destillert vann, som resulterer i en klar løsning med 1,25 mg/ml nominal paklitaxelkonsentrasjon. Denne løsningen blir raskt nedfryst i tørris og frysetørket for å gi et hvitt, frysetørket produkt med 0,7 ± 0,05 vektprosent paklitaxelinnhold.

Dette frysetørkede produktet kan lett bli rekonstituert til 100 ml ved å anvende en 5 vekt/volum-prosent vandig dekstroseløsning. En klar løsning med en paklitaxelkonsentrasjon på 1,0 mg/ml fremskaffes lett for å bli benyttet til intravenøs

anvendelse.

II. Biologiske studier

Målet med studiene var å evaluere noen spesifikke bivirkninger av intravenøs administrering av paklitaxel. Kardiovaskulære- og respiratoriske effekter av paklitaxel etter intravenøs administrering ble undersøkt på totalt 7 beagle-hunder under a-kloralose/natriumpentobarbiton-anestesi.

11.1. Testsubstanser

A. 1 ml paklitaxelløsning (30 mg/ml i etanol) fremskaffet i rør. Oppløst i bindemiddel Kremofor ELP:etanol 1:1 i løpet av testen.

B. Hvitt, krystallinsk paklitaxel/Ac(CD-pulver; fremstilt i henhold til Eksempel I. 1.6. i den foreliggende patentspesifiseringen. Oppløst i bindemidlet 2,5 vekt/volum-prosent vandig dekstrose i løpet av testen.

11.2. Fremgangsmåter

De følgende parametrene ble registrert eller utledet og fungerte som indikatorer på den funksjonelle statusen til de ulike elementene i de kardiovaskulære- og respiratoriske-systemene. Målenhetene er gitt i parentes:

Anestesi ble indusert ved i.v.-injeksjon av natriumtiopenton og opprettholdt i.v. med en blanding av (-kloralose og pentobarbitonnatrium gitt som nødvendig. Kroppstemperatur ble opprettholdt.

En kanyle ble introdusert i luftrøret og forbundet til en pneumotach-skjerm for å måle tidevolum (ml) og de avledede parametrene til respirasjonsfrekvens (innånding/min) og minuttvolum (ml). Katetere ble introdusert inn i den høyre femorale arterien og en kefalisk vene for å lette blodtrykksmålinger og administreringen av henholdsvis bindemiddel, testsubstanser og anestetikum. Den femorale arterien var koblet til en trykkoverfører fylt med heparin/saltvann, koblet til en Grass 7E-polygraf. Hjertefrekvens ble utledet elektronisk fra blodtrykksignalet.

En ultrasonisk gjennomstrømningsprobe ble plassert rundt den venstre femorale arterien og forbundet til en blodstrømsmåler koblet til Grass-polygrafen for å registrere femoral blodstrøm (ml/min).

Et kateter ble introdusert inn i den venstre karotidarterien og videre inn i den venstre ventrikkelen for å muliggjøre målingen av det venstre ventrikulære systoliske trykket (LVSP). Kateteret var forbundet til en trykkoverfører fylt med heparin/saltvann og LVSP-signalet ble vist på Grass-polygrafen.

Subkutane nålelektroder ble satt inn i de passende lemmene for å overvåke elektrokardiogrammet som ble vist på Grass-polygrafen. Ulike signaler ble overført fra Grass-polygrafen til en datamaskin og de registrerte dataene ble analysert og vist.

Etter en 30 minutters stabiliseringsperiode, ble bindemidlet administrert i.v. med et dosevolum på 7,0 ml/kg i løpet av en periode på 15 minutter. 45 minutter senere og et minimum av 45 minutters intervaller deretter ble doser av legemidlene igjen administrert i.v. med et dosevolum på 7,0 ml/kg i løpet av 15 minutter hver. Parametrene ble overvåket i minst 45 minutter fra infusjonsstart. Alle doser ble administrert ved å anvende en KdS-modell 200 infusjonspumpe.

Følgende prøver ble testet:

Alle parametre innbefattende høy oppløsningsmålinger (50 mm/sek) av EKG ble målt med 5 minutters intervaller i løpet av stabiliseringsperioden og med 0,5, 1, 2 og 5 minutters intervaller post-dose etter bindemiddel- og legemiddeladministrering. På slutten av den fullstendige observasjonsperioden ble dyrene drept med en overdose av pentobarbitonnatrium i.v.

11.3. Resultater

11.4. Figurer

For å illustrere en viktig parameter av resultatene er effekten på arterielt blodtrykk etter i.v. administrering i den bedøvde beagle-hunden vist i Figurene 1 til 6:

Arterielt blodtrykk (mmHg) versus tid (minutter):

systolisk diastolisk

II.5. Oppsummering

Intravenøs administrering av Kremofor ELP:etanol 1:1 bindemidlet så vel som paklitaxel sammen med dette bindemidlet forårsaket en anafylaktisk reaksjonstype og er dermed inadekvat til å bli administrert. Administrering av paklitaxel/acetyl-(-CD (fra 20 mg opp til 240 mg/m2) i vandig dekstrose som bindemiddel klarte ikke å produsere betydelige og vedvarende åpenbare kardiovaskulære effekter på noen av parametrene i noen av dyrene som ble testet.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av umiddelbart løselige, faste produkter for farmasøytisk anvendelse og deres løsninger i vandige løsningsmidler, karakterisert ved(a) løse opp i etanol et taksoid, fortrinnsvis paklitaxel eller docetaxel, eller et salt eller hydrat eller solvat derav, og deretter utføre følgende trinn: (i) tilsette et fint dispergert, stort overflateområde cyklodekstrinderivat, nemlig acetyl-gamma-cyklodekstrin eller hydroksypropyl-B-cyklodekstrin, oppløsning av blandingen i et vandig løsningsmiddel og frysetørke for å oppnå et faststoff; eller (ii) tilsette et fast, stort overflateområde amorf cyklodekstrinderivat, nemlig acetyl-y-cyklodekstrin eller hydroksypropyl-B-cyklodekstrin, inndampe løsningsmiddelet og tørke for å oppnå et faststoff; inneholdende A. som en aktiv bestanddel nevnte taksoid og B. nevnte cyklodekstrinderivat der vektforholdet mellom taksoid : cyklodekstrin varierer mellom 1 : 25 og 1 :400; med den begrensningen at når hydroksypropyl-B-cyklodekstrin anvendes kan taksoidet bare være docetaxel i et vektforhold av taksoid : cyklodekstran på 1 : 25 til 1 : 100; og eventuelt (b) løse opp det faste stoffet i et vandig løsningsmiddel for derved å oppnå en løsning for direkte medisinsk behandling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved å tilsette andre oppløselige hjelpematerialer som er vanlige innen farmasøytiske preparater for parenterale formål i trinn (i) eller (ii).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved å anvende som det vandige løsningsmidlet eller fortynningsmidlet hvilke som helst av de følgende: vann med injiserbar kvalitet, en vandig løsning av isotonerende additiv som natriumklorid, glukose eller dextrose, innbefattende disse bestanddelene i en effektiv mengde for å gjøre den vandige løsningen isotonisk.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvert av kravene 1 til 3, karakterisert ved å anvende som cyklodekstrinkomponenten hvilken som helst av de følgende: acetyl-y-cyklodekstrin med en acetyleringsgrad mellom 2 til 12 acetylgrupper per cyklodekstrinring, acetyl-y-cyklodekstrin med en acetyleringsgrad på 8 acetylgrupper per cyklodekstrinring.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvert av kravene 1 til 4, karakterisert ved å anvende paclitaxel i dets hydratiserte, polymorfe form eller i oppløst form som etanoløsningsmiddelet.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvert av kravene 1 til 3 og 5, karakterisert ved å anvende som cyklodekstrinkomponent hydroksypropyl-B-cyklodekstrin, fortrinnsvis enhver av de følgende: hydroksy-propyl-B-cyklodekstrin med en substitusjonsgrad mellom 2 til 10 hydroksypropylgrupper per cyklodekstrinring, hydroksypropyl-B-cyklodekstrin med en substitusjonsgrad mellom 4 til 6 hydroksypropylgrupper per cyklodekstrinring.

7. Umiddelbart løselige, faste produkter og deres vandige løsningsmidler oppnåbare ifølge fremgangsmåten ifølge et hvert av kravene 1 til 6.

8. Umiddelbart løselige, faste produkter for farmasøytisk anvendelse og deres løsninger i vandige løsningsmidler, der nevnte blandinger omfatter hvilke som helst av produktene som kan oppnås ifølge fremgangsmåtene i ethvert av kravene 1 til 6.

9. Fremgangsmåte for forebyggelse av selv-aggregering og prematur utfelling av et taksoid fra gruppen med paclitaxel og docetaxel og deres salter, løsningsmidler og hydrater i vandige løsninger og til å forlenge den overmettede, oppløste tilstanden av legemidlet med å anvende taksoidet i form av produkter ifølge et hvert av kravene 7 og 8.

10. Anvendelse av et produkt ifølge krav 7 eller 8 for fremstilling av et medikament for behandling av uønsket celleproliferasjon.