NO327743B1

NO327743B1 - Spiro(2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin)derivater som glycin-transport-inhibitorer, samt anvendelse derav og farmasoytisk preparat

Info

Publication number: NO327743B1
Application number: NO20022320A
Authority: NO
Inventors: Samuel George Gibson; David John Miller
Original assignee: Organon Nv
Priority date: 1999-11-17
Filing date: 2002-05-15
Publication date: 2009-09-14
Also published as: EP1232160A1; JP2003527340A; PL355975A1; WO2001036423A1; US20040029904A1; ZA200203320B; PT1232160E; HK1047282B; CO5261618A1; KR20020050287A; HUP0204162A2; AU1521901A; AR026487A1; DK1232160T3; SK287040B6; IL149286A0; CN1390221A; RU2250211C2; CA2389491C; PE20010750A1

Description

Oppfinnelsen angår spiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater, farmasøytiske preparater inneholdende disse, så vel som anvendelse av disse spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater.

Den enkleste a-aminosyren glycin har flere viktige roler i pattedyre sentralnerve-systemet (CNS). Sammen med y-aminosmørsyre (GABA), er det en hoved post-synaptisk hemmende transmitter i ryggmargen og hjernestammen, som virker gjennom ligand-førte ionekanaler. Interaksjon av glycin med disse reseptorer kan bli antagonisert av alkaloidet stryknin. Disse reseptorer er derfor referert til som "stryknin-sensitive" glycin reseptorer. Glycinerg neurotransmisjon er viktig i prosessen og kontroll av visuell, hørsel og motor signalisering. Glycin er også en obligatorisk co-agonist sammen med glutamat ved A/-metyl-D-aspartat (NMDA) reseptoren. Glycin virker derfor i eksitatorisk transmisjon ved modulering av virkningene av glutamat, hoved eksitatorisk neurotransmitter i CNS. I tillegg spiller aminosyren en rolle i metabolisme av peptider og proteiner, omfattende utveksling av en-karbon enheter.

Kontroll av tilgjengeligheten av glycin for hvilken som helst av prosessene ovenfor

vil potensielt innvirke på deres funksjon og gir metoder for behandling av flere sykdommer og tilstander. Bortsett fra metabolisme, er én av hoved-prosessene som kontrollerer konsentrasjonene av fri glycin i nærheten av stryknin-sensitive og stryknin-insensitive glycin reseptorer virkningen av selektive høyaffinitet glycin transportere. Disse proteiner kan aktivt begrense spredning av glycin utover umiddelbare omgivelser av reseptorer, for således å opprettholde både romlig og temporær bestemt reseptor aktivering. Rask sekvestrering av transmitter til neuronal eller glialceller via transporteren vil også konservere glycin for fremtidig frigjøring.

Glycin transportere er blitt klonet for å gi to hovedklasser, GlyT-1 og GlyT-2. GlyT-

1 blir uttrykt gjennom hele hjernen idet høyere mRNA nivåer blir detektert i caudal områder og cellulær lokalisering er overveiende glial. Tre isoformer av GlyT-1, 1a, 1b og 1c, oppstår fra differential spleising og exon bruk identifisert av Kim et al.

(Molecular Pharm. 1994, 45, 608-617). Kloningen og ekspresjon av en ytterligere

human isoform GlyT-1 d ble nylig beskrevet i europeisk patentsøknad EP 951543 (Allelix Neuroscience, Inc.).

GlyT-2 fordelingen, som angitt av immunokjemiske undersøkelser, tilsvarer det til hemmende 'stryknin sensitive' glycin reseptorer, spesielt i ryggmargen.

Ved regulering av synaptiske nivåer av glycin, er det ventet at glycin transportere GlyT-1 og GlyT-2 selektivt innvirker på aktiviteten ved NMDA reseptorer og ved stryknin-sensitive glycin reseptorer.

Forbindelser som endrer den funksjonelle aktiviteten av glycin transportere kan derfor resultere i endringer i vevs glycinnivåer som kan være anvendelige ved behandling av flere sykdomstilstander. Slike sykdomstilstander omfatter de forbundet med redusert eller overdrevet funksjon av NMDA reseptorer, spesielt psykose, depresjon, demens og andre former av redusert hukommelse, så som oppmerksomhets reduserte lidelser. NMDA reseptorer har videre vært implisert i tilstander som oppstår fra neuronal celledød og nevrodegenerasjon så som for eksempel slag (hodeskade), Alzheimers sykdom, Parkinson's sykdom og Huntington's sykdom. Forøket hemmende glycinerg transmisjon som er et resultat av hemning av GlyT-2 eller GlyT-1 aktiviteten kan være anvendelig ved behandling av muskel hyperaktivitet forbundet med spastisitet, myoclonus og epilepsi. Forbindelser som forhøyer spinal glycin kan også ha analgetiske egenskaper.

Forbindelser som hemmer glycin transport via Gly-T1 eller Gly-T2 transportere er beskrevet i WO 97/45115 (TROPHIX PHARM. INC.), i WO 97/45423 (TROPHIX PHARM. INC.), i WO 99/34790 (ALLELIX NEUROSCIENCE INC.) og i WO 00/07978 (AKZO NOBEL N.V.) som forbindelser anvendelige ved behandling av nevrologiske og neuropsykiatriske lidelser beskrevet ovenfor.

Det eksisterer et behov for ytterligere forbindelser egnet for behandling av psykiatriske og nevrologiske lidelser, spesielt for forbindelser som har en selektiv farmakologisk profil.

Det er nå funnet at spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater som har den generelle formel I

hvor

den stiplede linjen representerer en eventuell binding;

Y representerer 1-4 substituenter uavhengig valgt fra hydrogen, halogen, (C-|.6)alkyl (eventuelt substituert med ett eller flere halogenatomer), (Ci-6)alkyloksy (eventuelt substituert med ett eller flere halogenatomer eller med (C3.6)cykloalkyl), (C2-6)alkenyloksy, (C2-6)alkynyloksy, (C3-6)cykloalkyloksy, (C6-i2)aryloksy, (C7-i5)arylalkyloksy, heteroaryloksy, heteroarylalkyloksy, SR3, NR3R4, OSO2R5 og NR3SO2R4; 2 substituenter Y kan sammen danne 0-(CH2)n-0 eller 0-(CF2)n-0, hvor n er 1 eller 2; eller Y representerer en kondensert (C5-6)arylgruppe;

X representerer 1-3 substituenter uavhengig valgt fra hydrogen, halogen, hydroksy, (Ci-4)alkyloksy, SR3, NR3S02R4 og (Ci-4)alkyl, eventuelt substituert med halogen;

Ri er hydrogen, (Ci-4)alkyl eller (C6-i2)aryl;,

R2, R3 og R4 er uavhengig hydrogen eller (Ci-4)alkyl;

R5er (Ci-4)alkyl (eventuelt substituert med ett eller flere halogenatomer) eller (C6-i2)aryl (eventuelt substituert med (Ci-4)alkyl);

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav,

selektivt hemmer glycin transport ved human GlyT-1 transporter sammenlignet

med human GlyT-2 transporter og kan anvendes for behandling eller forebygging av schizofreni, depresjon, demens og andre former av redusert hukommelse eller av neurodegenerative sykdommer som Alzheimers, Parkinson's og Huntington's sykdom eller av muskel hyperaktivitet forbundet med spastisitet, myoclonus og

epilepsi.

Betegnelsen (Ci-B)alkyl, som anvendt i definisjonen med formel I, betyr en forgrenet eller lineær alkylgruppe som har 1-6 karbonatomer, som heksyl, pentyl, neopentyl (2,2-dimetylpropyl), butyl, isobutyl, tertiær butyl, propyl, isopropyl, etyl og metyl. Likeledes angir betegnelsen (Ci-4)alkyl en alkylgruppe som har 1-4 karbonatomer.

I betegnelsen (Ci.6)alkyloksy, betyr (Ci-6)alkyl en forgrenet eller en uforgrenet alkylgruppe som tidligere definert. (C1.6)alkyloksygruppen kan være substituert med 1-3 halogenatomer eller med (C3-6)cykloalkyl, som betyr en cyklisk alkylgruppe som har 3-6 karbonatomer, som cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl eller cykloheksyl. Eksempler på slike substituerte (Ci.6)alkyloksygrupper er trifluor-metyloksy og cyklopropylmetyloksy.

Betegnelsen halogen betyr F, Cl, Br eller I. Når halogen er en substituent ved en alkylgruppe, er F foretrukket. En foretrukket halogen substituert alkylgruppe er trifluormetyl.

Betegnelsen (C2-6)alkenyl, så som anvendt i betegnelsen (C2-6)alkenyloksy, betyr en forgrenet eller lineær alkenylgruppe som har 2-6 karbonatomer, så som etenyl (vinyl), 2-propenyl (allyl), isopropenyl og 2-butenyl.

Betegnelsen (C2-6)alkynyl, så som anvendt i betegnelsen (C2-6)alkynyloksy, betyr en forgrenet eller lineær alkynylgruppe som har 2-6 karbonatomer, så som propargyl.

I betegnelsen (C6-i2)aryloksy, som anvendt i definisjonen med formel I, betyr (C6-i2)aryl en aromatisk hydrokarbongruppe som har 6-12 karbonatomer, så som

fenyl, naftyl, tetrahydronaftyl, indenyl eller bifenyl. Disse aromatiske grupper kan være substituert med halogen eller med (Ci-4)alkyl eller (Ci-4)alkyloksy, hvor (d.4)alkyl har tidligere angitte betydning og kan være substituert med halogen eller (Ci-4)alkyloksy.

Betegnelsen (C7-i5)arylalkyl, som anvendt i definisjonen med formel I, betyr en arylalkylgruppe som har 7 til 15 karbonatomer, hvor alkylgruppen er en (C-i.6)alkylgruppe og arylgruppener en (C6-i2)aryl som tidligere definert. Fenyl(Ci.

6)alkylgrupper er foretrukket arylalkylgrupper, så som benzyl.

Betegnelsen heteroaryl, så som anvendt i betegnelsen heteroaryloksy, betyr en substituert eller usubstituert aromatisk gruppe som har 6-12 karbonatomer, omfattende minst ett heteroatom valgt fra N, 0 og S, som for eksempel imidazolyl, tienyl, benztienyl, kinolinyl og indolyl. Heteroarylgruppen kan bære substituenter som angitt for arylgruppen.

Heteroarylalkylgrupper er analoger av (7-15)arylalkylgrupper, omfattende minst ett heteroatom valgt fra N, 0 og S.

I definisjonen med formel I, kan Y representere en kondensert (C5.6)arylgruppe, som betyr at Y er en 5 eller 6-leddet aromatisk ring kondensert til benzenringen som X er tilknyttet for å danne et (Cii.i2)aromatisk ringsystem, som en naftalen eller en inden ring.

I tillegg til definisjonen av R1(kan O-R1gruppen i Formel I være hvilken som helst andre gruppe hvor i fra den frie syren (Ri er hydrogen) kan dannes (in vivo). Slike alternative syre forløpere eller prodruger, så som ytterligere ester eller amid-derivater, er kjent på området og er innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater med formel I og deres salter kan inneholde én eller flere stereogene sentre og kan derfor eksistere som stereoisomerer. Foreliggende oppfinnelse omfatter disse stereoisomerer innenfor sitt omfang, så vel som enantiomerer av forbindelsene med formel I og deres salter, hovedsakelig fri, dvs. forbundet med mindre enn 5%, fortrinnsvis mindre enn 2%, spesielt mindre enn 1% av den andre enantiomer og blandinger av slike stereoisomerer i hvilke som helst proporsjoner omfattende de racemiske blandinger inneholdende hovedsakelig like mengder av de to enantiomerer.

Foretrukket er spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater med formel I hvor den stiplede linjen representerer en binding, mens de forbindelser hvor i tillegg Ri og R2 er begge hydrogen er mer foretrukket.

Spesielt foretrukne spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivater ifølge foreliggende oppfinnelse og salter derav, svarer til forbindelser med formel I hvor den stiplede linjen er en binding, Ri og R2 er hydrogen og hvor Y representerer en para-substituent valgt fra klor, brom, (Ci.4)alkyloksy, (Ci-4)alkenyloksy, (Ci-4)-alkynyloksy og NR3R4 og 1 eller 2 meta-substituenter valgt blant halogenatomene, idet det foretrukne valget er fluor. Spesifikke eksempler på foretrukne substitusjonsmønstere for Y er: 3-fluor-4-metyl; 3-fluor-4-klor; 3-fluor-4-dimetylamino og 3,5-difluor-4-dimetylamino. Spesielt foretrukket er forbindelser i henhold til formel I hvor Y representerer 3-fluor-4-alkyloksy, spesielt 3-fluor-4-n-propoksy og 3-fluor-4-n-butoksy og 3,5-difluor-4-alkyloksy.

Spiro[2/+1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater av generell formel I kan fremstilles ved anvendelse av en sekvens av reaksjoner hvor 2'-hydroksyacetofenonderivater med formel II, hvor X har betydningene som tidligere definert, blir anvendt som utgangsmaterialer som er lett tilgjengelig enten kommersielt eller ved anvendelse av syntesemetoder kjent for fagfolk på området av syntetisk organisk kjemi. 2'-hydroksyacetofenonderivater II blir kondensert med 1 -metyl-4-piperidon [R er metyl; som et alternativ kan 1-benzyl-4-piperidon (R er benzyl) anvendes, benzyl-gruppen blir oftere lettere fjernet enn metylgruppen (se Skjema C)] i metanol-løsning i nærvær av pyrrolidin for å gi A/-metyl-spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3H)-on derivater som har Formel III som vist i Skjema A.

Spiro-keto derivater med formel III blir deretter behandlet, som vist i Skjema B, med et Grignard reagens som har formel IV, hvor Y har betydningen som tidligere definert, i et egnet løsningsmiddel, som tetrahydrofuran, hvilket gir 4-aryl-A/-metyl-eller A/-benzyl-spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater med formel V etter behandling med syre.

Alternativt, kan forbindelser i henhold til Formel V fremstilles ved omdannelse av et spiro-keto derivat med formel III, hvor R er H, metyl eller benzyl, til enoltriflat-derivat III" og påfølgende Suzuki koblingsomsetning med et fenylboronsyrederivat IV" (Skjema B").

A/-Dealkylering av forbindelsene i henhold til formel V ved anvendelse av 1 -kloretylklorformiat i et klorert løsningsmiddel så som 1,3-diklorpropan eller diklormetan gir mellomproduktet 4-aryl-spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivater med formel VI, som deretter blir alkylert ved omsetning med HalCH2R2-COORi, hvor Ri kan være (Ci.4)alkyl eller (C6-i2)aryl og R2 har betydningen som tidligere definert og Hal betyr halogen, fortrinnsvis brom, hvilket gir 4-aryl-spiro[2H-1-benzopyran- 2,4'-piperidin] derivater med formel I, som vist i Skjema C, idet esterfunksjonen kan bli hydrolysert til forbindelsene med formel I hvor Ri er hydrogen.

Hvor nødvendig Grignard reagens i henhold til Formel IV ikke er kommersielt tilgjengelig blir det fremstilt fra relevant bromaren ved anvendelse av en standard prosedyre ( Handbook av Grignard Reagents, ed. G. S. Sølvman og P. E. Rakita, 1996, Marcel Dekker, New York).

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes ved behandling av schizofreni, depresjon, demens og andre former for redusert hukommelse, for behandling eller forebygging av nevrodegenerasjon etter slag eller hodeskade, for behandling av neurodegenerative sykdommer som Alzheimer's-, Parkinson's- og Huntington's sykdom, for behandling av muskel hyperaktivitet forbundet med spastisitet, myoclonus og epilepsi, for behandling eller forebygging av smerte, humør lidelser eller lærings lidelser.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha én eller flere stereogene sentre og kan derfor oppnås som rene stereoisomerer eller som en blanding av stereoisomerer. Metoder for asymmetrisk syntese hvorved rene stereoisomerer blir oppnådd er velkjent på området, f.eks. syntese med chiral induksjon, enantio-selektiv enzymatisk ester hydrolyse, krystallisering av salter som blir oppnådd fra optiske aktive syrer og den racemiske blanding, separering av stereoisomerer eller enantiomerer ved anvendelse av kromatografi på chiralt media eller på lineær fase eller reversert fase kromatografi media. Slike metoder er for eksempel beskrevet i Chiralitet i Industry (edited ved A. N. Collins, G. N. Sheldrake og J. Crosby, 1992; John Wiley).

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene med formel I kan oppnås ved behandling av den frie basen av forbindelsene i henhold til formel I med en mineralsyre så som saltsyre, fosforsyre, svovelsyre, fortrinnsvis saltsyre eller med en organisk syre så som for eksempel askorbinsyre, sitronsyre, vinsyre, melke-syre, maleinsyre, malonsyre, fumarsyre, glykolsyre syre, ravsyre, propionsyre, eddiksyre, metansulfonsyre og lignende.

Farmasøytisk akseptable salter av forbindelser med formel I hvor Ri er hydrogen, kan oppnås ved behandling av syren eller zwitterion-formen av de forbindelser med en organisk base eller en mineralbase, som natrium, kalium eller litium-hydroksyd.

Oppfinnelsen tilveiebringer i et ytterligere aspekt farmasøytiske preparater omfattende et spiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har generell formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i blanding med farmasøytisk akseptable tilsetningsmidler.

Farmasøytiske preparater for anvendelse ifølge oppfinnelsen omfatter et spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav i blanding med farmasøytisk akseptable tilsetningsmidler og eventuelt andre terapeutiske midler. Betegnelsen "akseptable" betyr å være kompatibel med andre bestanddeler av preparatet og ikke skadelig for mot-tagerne derav. Preparatene kan fremstilles i henhold til standard teknikker så som for eksempel er beskrevet i standard referansen, Gennaro er al., Remington's Pharmaceutical sciences, (18th ed., Mack Publishing Company, 1990, se spesielt Del 8: Farmasøytiske preparater og fremstilling av dem).

Preparater omfatter f.eks. de egnet for oral, sublingual, intranasal, subkutan, intravenøs, intramuskulær, lokal eller rektal administrering og lignende, alle i enhetsdoseformer for administrering.

For oral administrering, kan den aktive bestanddel presenteres som adskilte enheter, så som tabletter, kapsler, pulvere, granulater, løsninger og suspensjoner. For parenteral administrering, kan det farmasøytiske preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse presenteres i enhet-dose eller multi-dose beholdere, f.eks. injeksjonsvæsker i forutbestemte mengder, for eksempel i forseglete medisinglass og ampuller og kan også være lagret i en frysetørket (lyofilisert) tilstand som bare krever tilsetning av sterilt flytende bærer, f.eks. vann, før anvendelse. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan administreres for mennesker i en dose på 0,001-50 mg pr. kg kroppsvekt, fortrinnsvis i en dose på 0,01-20 mg pr. kg kroppsvekt.

Oppfinnelsen omfatter videre et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter et spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har generell formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i blanding med farmasøytisk akseptable tilsetningsmidler. Det farmasøytiske preparat kan være i kombinasjon med forpakningsmateriale egnet for nevnte preparat, idet nevnte forpakningsmateriale omfatter instruksjoner for anvendelse av preparatet for anvendelser som ovenfor beskrevet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre anvendelse av et spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har den generelle formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament som har CNS aktivitet.

Oppfinnelsen er illustrert ved de følgende eksempler.

Generelle:

Alle massespektrometriprøver ble utført på enten en PE SCIEX API 150EX eller en PE SCIEX API 365 maskin. Smeltepunkter er ukorrigert og ble bestemt ved anvendelse av enten et Leica Galen III instrument eller et Leica VMHB System Kofler.

Eksempel 1

1'- karboksvmetvl- 7- metoksv- 4- fenvlspiror2H- 1- benzopvran- 2. 4'- piperidinlhvdro-klorid

TrinnA: 7 - metoksv - N - metvlsDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- DiDeridinl - 4 ( 3H )- on

Til en omrørt løsning av 2-hydroksy-4-metoksyacetofenon (4,08 g, 24,58 mmol) i vannfri metylalkohol (60 cm<3>) under en atmosfære av tørr nitrogen ble tilsatt 1-metyl-4-piperidinon (3 cm<3>, 24,58 mmol) fulgt av pyrrolidin (4 cm<3>, 47,92 mmol) og løsningen ble oppvarmet til tilbakeløp. Etter 7 timer, ble en ytterligere porsjon av 1 -metyl-4-piperidinon (0,6 cm<3>, 4,76 mmol) tilsatt og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i ytterligere 4,5 timer. Den fikk deretter avkjøles til romtemperatur før flyktige fraksjoner ble fjernet under redusert trykk. Den resulterende olje ble behandlet med diklormetan (100 cm<3>), vasket med vann (5 x 100 cm<3>), tørket over vannfritt natriumsulfat, hvilket gir en mørk viskøs olje (6,33 g, 24,25 mmol) som delvis krystalliserte ved henstand over en lang tidsperiode. Trinn B: 7 - metoksv - N - metvl - 4 - fenvl - SDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 , 4 '- DiDeridinl

Til en omrørt løsning av 7-metoksy-A/-metylspiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3H)-on (6,19 g, 23,72 mmol), i vannfri tetrahydrofuran (80 cm<3>) under en atmosfære av vannfri nitrogen ble det tilsatt dråpevis en løsning av fenylmagnesiumbromid i tetrahydrofuran (40 cm<3>,1,0 M, 40 mmol) ved opprettholdelse av reaksjonstemperaturen under 30 °C. Da tilsetningen var fullstendig ble reaksjonsblandingen omrørt ved romtemperatur i 2,5 timer hvorpå reaksjonen var ufullstendig men Grignard reagens var ikke tilstede. En ytterligere porsjon av fenylmagnesiumbromid (13,3 cm<3>) ble forsiktig satt til reaksjonen og den ble omrørt natten over. Vann (30 cm<3>) ble tilsatt fulgt av mettet vandig ammoniumklorid-løsning (30 cm<3>). De flyktige stoffene ble fjernet /' vakuum før det resulterende materiale ble behandlet med dietyleter (100 cm<3>) og vann (100 cm<3>). Det organiske laget ble separert før den vandige porsjon ble ekstrahert ytterligere med dietyleter (2 x 100 cm<3>). De samlede ekstrakter ble vasket med vann (3 x 100 cm<3>), tørket over natriumsulfat og eteren ble fjernet / vakuum. Residuet ble utgnidd med en litt dietyleter og de resulterende krystaller ble isolert ved vakuumfiltrering (4,57 g, 12,15 mmol, 51 %). Dette faste stoffet ble deretter tatt opp i etylalkohol (75 cm<3>) og behandlet med saltsyre (75 cm<3>, 2 N) før den ble oppvarmet til tilbake-løp i 1,5 timer. Løsningen ble konsentrert under redusert trykk inntil et fast stoff begynte å krystallise. Blandingen ble deretter avkjølt og det faste stoffet ble isolert ved vakuumfiltrering. Dette ble deretter behandlet med en blanding av vann (300 cm<3>), mettet vandig kaliumbikarbonat-løsning (50 cm<3>) og dietyleter (650 cm<3>) og ristet. Det vandige laget ble separert og ekstrahert med dietyleter (2 x 100 cm<3>) før de samlede ekstrakter ble vasket med vann (3 x 250 cm<3>), tørket over natriumsulfat og de flyktige stoffene ble fjernet/vakuum, hvilket gir tittelforbindeIsen (3,91 g, 12,18 mmol, 51 % fra keton).

Trinn C: 7 - metoksv - 4 - fenvlSDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- DiDeridinl

Til en omrørt løsning av 7-metoksy-/V-metyl-4-fenylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] (3,76 g, 11,71 mmol) i vannfri 1,2-diklorpropan (150 cm<3>) ble tilsatt kaliumkarbonat (4,04 g, 29,23 mmol) og den resulterende suspensjonen ble avkjølt i et is-bad før det ble behandlet dråpevis med 1-kloretylklorformiat (1,58 cm<3>,14,64 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløp natten over og en ytterligere porsjon av 1-kloretylklorformiat (0,8 cm<3>, 7,4 mmol) ble tilsatt før den ble oppvarmet til tilbakeløp i ytterligere 24 timer. Etter avkjøling, ble reaksjonsblandingen filtrert gjennom råbomull som deretter ble vasket med diklormetan (50 cm<3>) og de flyktige stoffene ble fjernet /' vakuum. Det resulterende mellomprodukt ble behandlet med metylalkohol (200 cm<3>) og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp natten over. Etter avkjøling, ble de flyktige stoffene fjernet /' vakuum før det resulterende faste stoffet ble oppløst i en blanding av diklormetan (150 cm<3>) og vandig natriumkarbonat-løsning (5 %, 30 cm<3>). Det organiske laget ble separert, vasket med vann (2 x 50 cm<3>), tørket over natriumsulfat og løsningsmidlet ble fjernet/vakuum, hvilket gir tittelforbindelsen som en gummi (3,93 g).

Trinn D: etvl 7 - metoksv - 4 - fenvlsDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- DiDeridinl - 1 '- acetat

Til en løsning av 7-metoksy-4-fenylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]

(3,85 g, 12,54 mmol) i vannfri A/,A/-dimetylformamid (75 cm<3>) ble tilsatt kaliumkarbonat (4,32 g, 31,30 mmol) fulgt av etylbromacetat (1,39 cm<3>,12,53 mmol) og blandingen ble oppvarmet til 100 °C under nitrogen i 2 timer. Den resulterende blanding ble hellet i vann (600 cm<3>) og ekstrahert med etylacetat (3 x 150 cm<3>). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann (3 x 300 cm<3>), tørket over natriumsulfat og de flyktige stoffene ble fjernet /' vakuum. Dette råprodukt ble

renset ved kolonnekromatografi (silika, under eluering med diklormetan-etylacetat-9:1 gjennom til 4:1) hvilket resulterer i ren etylester (3,51 g, 71 %).

Trinn E: en blanding av etyl 7-metoksy-4-fenylspiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (3,38 g, 8,60 mmol), etylalkohol (250 cm<3>) og vandig litiumhydroksyd-løsning (2 N, 6,44 cm<3>,12,88 mmol) ble oppvarmet til tilbakeløp i 3,5 timer. Etter avkjøling, ble blandingen behandlet med saltsyre (5 N, 70 cm<3>) og noe etylalkohol ble fjernet inntil utfellingen begynte. Blandingen ble deretter avkjølt til 4 °C inntil krystallisasjonen var fullstendig. Det faste stoffet ble fjernet ved vakuum filtrering, hvilket gir tittel-produktet som et hvitt, fast stoff, sm.p. 195-230 °C, positive ion ESI (M+H)+ 366,4.

De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte ved anvendelse av det passende 2'-hydroksyacetofenon derivat med formel II (Skjema A) og Grignard reagens med formel IV (Skjema B):

Eksempel 2:1 '-karboksymetyl-4-(4-klorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-

piperidin] hydroklorid: sm. p. 259-265 °C; positive ion ESI (M+H)<+>370,0.

Eksempel 3: litium 4-(4-fluorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat:

Dette litiumsalt ble fremstilt analogt med metoden som beskrevet i

Eksempel 1 (Trinn E) bortsett fra at hydrolysen av etylester ble utført ved anvendelse av 1,02 mol ekvivalenter av vandig litiumhydroksyd-løsning (2,0 N) og når reaksjonen var fullstendig ble de flyktige stoffene fjernet / vakuum.

sm. p. 285-291 °C (dekomp.); positive ion ESI (M+H)<+>354,2.

Eksempel 4:1 '-karboksymetyl-4-(4-metylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm. p. 247-249 °C; positive ion ESI (M+H)' 352,2.

Eksempel 5: litium 6-fluor-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat: sm.p. 293-298 °C (dekomp.); negative ion ESI (M+H)<+>354,2.

Eksempel 6: 1 '-karboksymetyl-6-metyl-4-fenylspiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-

piperidin] hydroklorid: sm.p. 240-244 °C; positive ion ESI (M+H)<+>350,2.

Eksempel 7:1 '-karboksymetyl-7-fluor-4-fenylspiro[2W-1 -benzopyran-2,4'-

piperidin] hydroklorid: sm.p. 237-242 °C; positive ion ESI (M+H)<+>354,2.

Eksempel 8: 1 '-karboksymetyl-4-(4-klor-3-fluorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 263-274 °C; positive ion ESI (M+H)<+>388,2.

Eksempel 9: 1 '-karboksymetyl-4-(1 -naftyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 237-252 °C; positive ion ESI (M+H)<+>385,9.

Eksempel 10: 1 '-karboksymetyl-4-(2-naftyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 253-264 °C; positive ion ESI (M+H)<+>386,2. Eksempel 11:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-metoksyfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 252-261 °C; positive ion ESI (M+H)<+>384,2. Eksempel 12:1 '-karboksymetyl-4-(4-fert-butylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>392,2. Eksempel 13:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>354,4.

Eksempel 14: 4-(1,3-benzodioksolo)-1'-karboksymetylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 260-265 °C; positive ion ESI (M+H)<+>380,4. Eksempel 15:1 '-karboksymetyl-4-(3,4-dimetylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 224-234 °C; positive ion ESI (M-H)" 361,9. Eksempel 16:1 '-karboksymetyl-4-(3,4-diklorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>404,0. Eksempel 17:1 '-karboksymetyl-4-(3,4-dimetoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>396,2. Eksempel 18:1 '-karboksymetyl-4-(3,4,5-trifluorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 242-250 °C; positive ion ESI (M+H)<+>390,1. Eksempel 19:1 '-karboksymetyl-7-fluor-4-(4-metylfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 153-163 °C; positive ion ESI (M+H)<+>368,0. Eksempel 20:1 '-karboksymetyl-4-(4-metoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M-H)' 399,6.

Eksempel 21:1 '-karboksymetyl-4-(3-klorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>370,2.

Eksempel 22:1 '-karboksymetyl-4-(3-metoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>366,4.

Eksempel 23:1 '-karboksymetyl-4-(3-metylfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>350,0

Eksempel 24:1 '-karboksymetyl-4-[4-(A/,/\/-dimetylamino)fenyl]spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Denne forbindelsen ble fremstilt i henhold til metodene beskrevet i Eksempel 1 bortsett fra at det endelige trinn E hydrolysereaksjonen ble utført med 1,5 ekvivalenter av vandig natriumhydroksyd-løsning (1 M). Når reaksjonen var fullstendig ble mesteparten av etylalkohol fjernet og resulterende krystaller ble oppsamlet ved filtrering. Dette faste stoffet ble behandlet med et overskudd av metanolisk hydrogenklorid i 1 time ved romtemperatur. Metylalkohol ble fjernet / vakuum og produktet ble behandlet med 2-propanol-metanol (1:1) og dietyleter ble tilsatt dråpevis inntil produktet var utfelt. Det ble isolert ved filtrering og tørket; sm.p. 238-250 °C; positive ion ESI (M+H)<+>379,4.

Eksempel 25:1'-karboksymetyl-4-(4-etylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>364,4.

Eksempel 26: 4-(4-bifenyl)-1 '-karboksymetylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>412,2.

Eksempel 27:1 '-karboksymetyl-4-(4-fenoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>428,2.

Eksempel 28:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-metylfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>368,2.

Eksempel 29:1 '-karboksymetyl-7-klor-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>370,2.

Eksempel 30:1 '-karboksymetyl-6-klor-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>370,2.

Eksempel 31:1 '-karboksymetyl-7-klor-4-(4-etylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>398,2.

Eksempel 32:1 '-karboksymetyl-7-klor-4-(4-propylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>412,2.

Eksempel 33:1 '-karboksymetyl-4-(2,2-difluor-1,3-benzodioksolo)spiro[2/-/-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 248-250 °C; positive ion ESI (M+H)<+>416,2.

Eksempel 34:1 '-karboksymetyl-4-(2,3,5-trifluorfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 206-210 °C; positive ion ESI (M+H)<+>390,4. Eksempel 35:1 '-karboksymetyl-7-klor-4-(3-fluor-4-metylfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>402,3.

Eksempel 36:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-metoksyfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>402,2.

4-brom-2,6-difluoranisol, utgangsmaterialet for fremstilling av Grignard reagens i henhold til Formel IV (Skjema B), ble fremstilt fra 4-brom-2,6-difluorfenol. Til en løsning av fenolen (49,0 g, 234 mmol) i vannfritt aceton (980 cm<3>) ble tilsatt metyljodid (29,4 cm<3>, 468 mmol) fulgt av kaliumkarbonat (80,85 g, 585 mmol). Den om rørte blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 2 timer før den ble avkjølt. Det faste stoffet ble filtrert fra og filtratet ble inndampet/vakuum. Residuet ble tatt opp i dietyleter (1000 cm<3>) og løsningen ble vasket med vann (3 x 300 cm<3>), tørket (Na2S04) og eteren ble fjernet / vakuum, hvilket gir råproduktet som ble anvendt for å fremstille det ønskede Grignard reagens uten ytterligere rensning (49,4 g, 222 mmol, 95 %).

Eksempel 37:1 '-karboksymetyl-4-(4-dimetylamino-3-fluorfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: sm.p. 231-239 °C; positive ion ESI (M+H)<+>397,4.

Eksempel 38:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-dimetylaminofenyl)spiro[2/-/-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 231-242 °C; positive ion ESI (M+H)<+>415,0.

Eksempel 39: 4-(4-brom-3-fluorfenyl)-1 '-karboksymetylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>432,5.

Eksempel 40:1 '-karboksymetyl-4-(3-brom-4-metoksyfenyl)spiro[2/-/-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>444,1.

Eksempel 41:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluorfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 230-264 °C; positive ion ESI (M+H)<+>372,2. Eksempel 42: 1'-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-etoksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidinjhydroklorid: Trinn En: 1 '- karboksvmetvl - 4 -( 3 . 5 - difluor - 4 - hvdroksvfenvl ) sDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- Diperidin1 hvdrobromid

En blanding av metyleteren (2,35 g) i eddiksyre (15 cm<3>) og 47 % brom-hydrogensyre ble omrørt ved 120 °C i 40 timer. Den resulterende suspensjonen ble avkjølt i et is-bad før vann (30 cm<3>) ble tilsatt. Det faste stoffet ble fjernet ved filtrering, vasket med eddiksyre og deretter vann før det ble tørket /' vakuum.

Trinn B: etyl ( 3 . 5 - difluor - 4 - hvdroksvfenvl ) sDirof2H - 1 - benzoDvran - 2A '- DiDeridinl - V acetat

1'-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-hydroksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] hydrobromid (1,7 g; fremstilt som beskrevet i Trinn A) ble suspendert i en løsning av hydrogenklorid i etylalkohol (120 cm<3>) og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 16 timer. Etter avkjøling ble flyktige materialer fjernet/vakuum, hvilket gir et fast stoff residue som ble fordelt mellom etylacetat (100 cm<3>) og en kombinasjon av vann (100 cm<3>) og mettet vandig kaliumbikarbonat (30 cm<3>). Det vandige laget ble ekstrahert med etylacetat (2 x 50 cm<3>) før de samlede ekstrakter ble vasket med vann (2 x 50 cm<3>) og tørket (Na2S04). Rå materialet ble deretter filtrert gjennom silika ved anvendelse av etylacetat som eluerings-midlet som deretter ble inndampet, hvilket gir det faste produktet (1,54 g)

Trinn C: etyl ( 3 . 5 - difluor - 4 - etoksvfenvl ) sDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- DiDeridinl - 1 '-acetat

Til etyl (3,5-difluor-4-hydroksyfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (350 mg), cesiumkarbonat (412 mg) og natriumjodid (13 mg) ble tilsatt A/,A/-dimetylformamid (9 cm<3>) fulgt av jodetan (1,7 mol ekiv.). De resulterende blandinger ble oppvarmet til 65 °C med omrøring i 3 timer. Etter avkjøling, ble reaksjonen fortynnet med etylacetat (90 cm<3>) deretter vasket med vann (5 x 35 cm<3>) og tørket (Na2S04). Denne løsningen av rå materiale ble deretter filtrert gjennom en pute av silika før løsningsmidlet ble fjernet / vakuum, hvilket gir produktet i en homogen tilstand.

Trinn D: Fremstilt fra etyl (3,5-difluor-4-etoksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 1. 1'-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-etoksyfenyl)spiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: positive ion ESI (M+H)<+>416,5.

Også fremstilt ved denne metoden ble:

Eksempel 43:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-n-propoksyfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>430,3.

Eksempel 44: 1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-n-butoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>444,4.

Eksempel 45:1 '-karboksymetyl-4-(4-benzyloksy-3,5-difluorfenyl)spiro[2/-/-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>478,0.

Eksempel 46:1 ,-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-/'so-pentyloksyfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 211-215 °C; positive ion ESI (M+H)<+>458,5.

Eksempel 47:1 '-karboksymetyl-4-(4-etoksy-3-fluorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>398,2.

Eksempel 48: 1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-n-propoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>412,0.

Eksempel 49:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-n-butoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>426,1.

Eksempel 50:1 '-karboksymetyl-4-(4-benzyloksy-3-fluorfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>460,3.

Eksempel 51:1'-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-/so -pentyloksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>440,2. Eksempel 52:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-metoksyetoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>428,2.

Eksempel 53:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-/so-butyloksyfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>425,8.

Eksempel 54:1 '-karboksymetyl-4-[3-fluor-4-metoksybenzyloksy)fenyl]spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>490,0. Eksempel 55: 4-(4-allyloksy-3,5-difluorfenyl)-1'-karboksymetylspiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid: Trinn En: N - benzvl - 4 -( 3 . 5 - difluor - 4 - allvloksvfenvl ) sDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '-Diperidinl

Allylbromid (1,1 mol ekiv.) ble satt dråpevis til en blanding av A/-benzyl-4-(3,5-difluor-4-hydroksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] (750 mg, 1,79 mmol; fremstilt i henhold til metodene beskrevet i Eksempler 1 og 42), cesiumkarbonat (1,1 mol ekiv.) og vannfri A/,A/-dimetylformamid (15 cm<3>). Etter omrøring i 2 timer ved romtemperatur var det ikke noe utgangsmateriale gjenværenede. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat (50 cm<3>) og behandlet med vann (100 cm<3>) og det vandige laget ble separert og re-ekstrahert med etylacetat (2 x 25 cm<3>). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vann (4 x 100 cm<3>) før de ble tørket (ISføSC^) og flyktige materialer ble fjernet i vakuum, hvilket gir det ønskede materiale i høy renhet (60 %).

Tr i n n B: 4 -( 3 . 5 - difluor - 4 - allvloksvfenvl ) sDirof2H - 1 - benzopyran - 2 . 4 '- piperidin 1 Debenzylering ble utført i henhold til Trinn C i Eksempel 1 med de følgende unntakelser: diklormetan ble anvendt som løsningsmidlet (som ikke ble spesifikt tørket) og reaksjonene ble ikke utført under en inert atmosfære. I noen eksempler var nedbrytning av mellomproduktet karbamat ineffektivt når oppvarmet til tilbake-løp i nærvær av metylalkohol. I slike tilfeller var tilsetningen av et overskudd av 10 N vandig kaliumhydroksyd med oppvarmning til tilbakeløp natten over nødvendig.

Fra dette tidspunktet ble aminet omdannet til den endelige forbindelse i henhold til metodene beskrevet i Eksempel 1: sm.p. 221-225 °C; positive ion ESI (M+H)<+>428,2.

Eksempel 56:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-/soporpyfoksyfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 241-243 °C; positive ion ESI (M+H)<+>430,3.

Eksempel 57:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-propargyloksyfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 211-217 °C; positive ion ESI (M+H)<+>426,1.

Eksempel 58:1'-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-cyklopropylmetoksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 225-231 °C; positive ion ESI (M+H)<+>442,0.

Eksempel 59:1 '-karboksymetyl-4-(3,5-difluor-4-trifluoretoksyfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 244-251 °C; positive ion ESI (M+H)<+>470,2.

Eksempel 60:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-/sopropyofksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. > 260 °C; positive ion ESI (M+H)<+>412,4. Eksempel 61:1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-trifluoretoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 230-235 °C; positive ion ESI (M+H)<+>452,2. Eksempel 62: 1 '-karboksymetyl-4-(3-fluor-4-fenoksyfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 160-180 °C; positive ion ESI (M+H)<+>446,0. Eksempel 63: litium 4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat;

sm.p. 280-281 °C; positive ion ESI (M+H)<+>336,2.

Eksempel 64: litium 4-(4-trifluormetylfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat: positive ion ESI (M-Li+2H)<+>404,4.

Eksempel 65: etyl 4-(4-etylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat; sm.p. 119-121 °C; positive ion ESI (M+H)<+>392,3.

Eksempel 66: fenyl 4-(4-etylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat; sm.p. 104-105 °C; positive ion ESI (M+H)<+>440,3.

Eksempel 67:1 '-karboksymetyl-4-(4-/so-pentyloksyfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; positive ion ESI (M+H)<+>422,0.

Eksempel 68: natrium [4-(2-pyridinometyloksy)fenyl]spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat; fremstilt i henhold til Eksempel 42 ved anvendelse av 2-pikolylklorid hydroklorid. Den endelige hydrolyse ble utført i henhold til Eksempel 1 bortsett fra at natriumhydroksyd ble anvendt; positive ion ESI (M+H)<+>443,4. Eksempel 69:1 '-karboksymetyl-4-[4-(4-metylfenylsulfonyloksy)fenyl]spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'piperidin] hydroklorid.

Trinn A: 1'-karboksymetyl-4-[4-(4-metylfenylsulfonyloksy)fenyl]spiro[2H-1-benzopyran-2,4'piperidin] etylester.

Til en blanding av etyl (4-hydroksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1 '-acetat (182 mg, 0,5 mmol; fremstilt i henhold til Eksempel 42) diklormetan (13 cm<3>) og pyridin (158 mg, 2,0 cm<3>) som ble omrørt ved -5 °C, ble det forsiktig tilsatt en løsning av p-toluensulfonylklorid (288 mg 1,5 mmol) i diklormetan (13 cm<3>). Reaksjonen ble deretter latt bli øket til omgivelses-temperatur, omrørt i ytterligere 2 timer og deretter fikk løsningen stå natten over. Vann (7 cm<3>) ble satt til blandingen og etter omrøring i 10 min ble løsningsmidlet avdampet, hvilket gir produktet som en gummi som stivnet ved henstand. Denne ble brudt opp med en spatel, filtrert fra og vasket med vann (20 cm<3>). Kaken ble suget nesten tørr og ble deretter til slutt tørket / vakuum ved 65 °C, hvilket gir produktet (300 mg), (M+H)<+>= 534,2 m/z.

Denne esteren ble hydrolysert i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 1 bortsett fra at hydrolysen ble utført i n-butanol: positive ion ESI (M+H)<+>506,2. Eksempel 70: 1 '-karboksymetyl-8-fluor-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Når nødvendig utgangs 2'-hydroksyacetofenon ikke var kommersielt tilgjengelig kunne den bli fremstilt som beskrevet nedenfor:

Trinn A: ( 2 - fluorfenvl ) acetat

Eddiksyreanhydrid (81 cm<3>, 856 mmol) ble satt dråpevis til en omrørt blanding av 2-fluorfenol (60,0 g, 535 mmol) og vandig natriumhydroksyd (4 N, 214 cm<3>, 856 mmol) ved 0 °C. Etter reaksjonen hadde vært omrørt i 30 min ble det vandige laget separert fra den organiske porsjon og vasket med diklormetan (150 cm<3>). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med vandig natriumhydroksyd-løsning (4 N, 150 cm<3>) og deretter saltvann (100 cm<3>). Den organiske fasen ble tørket (Na2S04) og løsningsmidlet ble avdampet i vakuum, hvilket gir tittelforbindelsen (84,9 g, > 100 %).

Trinn B: 2 '- hvdroksv - 3 '- fluor acetofenon

Tilslutt ble pulverisert aluminiumtriklorid (32,0 g, 239 mmol) satt til (2-fluorfenyl) acetat (23,0 g, 149 mmol) og blandingen ble oppvarmet til 180 °C i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur, ble reaksjonsblandingen forsiktig hellet i is/vann og produktet ble ekstrahert inn i diklormetan (150_cm<3>). Det organiske laget ble separert, vasket med saltvann (150 cm<3>), tørket (Na2S04)_og løsningsmidlet ble fjernet / vakuum. Den rå reaksjonsblandingen ble renset ved kolonnekromatografi (silcagel, diklormetan-metylalkohol 99:1), hvilket gir tittelforbindelsen (3,1 g, 14%). Fra dette punktet ble acetofenon omdannet til den endelige forbindelse i henhold til metodene beskrevet i Eksempel 1: sm.p. 180-182 °C; positive ion ESI (M+H)<+>354,0.

Også fremstilt i henhold til denne vei ble:

Eksempel 71: 1 '-karboksymetyl-7-klor-6-fluor-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid; sm.p. 275-293 °C; positive ion ESI (M+H)<+>387,7. Eksempel 72:1 '-karboksymetyl-5-fluor-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Nødvendig utgangs 2'-hydroksyacetofenon var ikke kommersielt tilgjengelig og ble derfor fremstilt som beskrevet nedenfor:

Trinn A: 2 '- fluor - 6 '- metoksvacetofenon

En blanding av 2-fluor-6-metoksybenzonitril (15,94 g, 105,5 mmol) og en løsning av metylmagnesiumjodid i dietyleter (3 M, 46,0 cm<3>,137 mmol) ble oppvarmet til 100 °C i 18 timer. Etter avkjøling til romtemperatur, ble vandig saltsyre (3 M, 94 cm<3>) tilsatt og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 4 timer. Når reaksjonen hadde avkjølt til romtemperatur ble det organiske laget separert og den vandige fasen ble ekstrahert med etylacetat (100 cm<3>). De samlede organiske ekstrakter ble vasket med saltvann (100 cm<3>) før de ble tørket (Na2S04). Løsningsmidlet ble fjernet /' vakuum, hvilket gir tittelforbindelsen som en olje (117,7 g, 100%).

Trinn B: 2 '- fluor - 6 '- hvdoksvacetofenon

En løsning av bortribromid i diklormetan (69,0 cm<3>, 69,6 mmol) ble tilsatt dråpevis over en periode på 25 min til en løsning av 2'-fluor-6'-metoksyacetofenon (17,72 g, 105,5 mmol) i diklormetan (150 cm<3>) ved - 78 °C. Etter å la reaksjonen bli varmet til 0 °C ble den behandlet med vann (100 cm<3>) og produktet ble ekstrahert inn i diklormetan (100 cm<3>). Den organiske løsningen ble vasket med vann (100 cm<3>), saltvann (150 cm<3>) og deretter tørket (Na2S04). Avdampning av løsningsmidlet /' vakuum ga råproduktet som ble tatt forover uten rensning.

Fra dette punktet ble acetofenon omdannet gjennom til den endelige forbindelse i henhold til metodene beskrevet i Eksempel 1: sm.p. 252-254 °C; positive ion ESI (M+H)<+>354,2.

Eksempel 73: 1 '-karboksymetyl-4-[4-(2-etoksymorfolino)fenyl]spiro[2/-/-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid. Fremstilt i henhold til metodene beskrevet i Eksempel 42 ved alkylering av det passende fenol med 4-(2-kloretyl)morfolin hydroklorid; positive ion ESI (M+2H)<+>465,2. Eksempel 74:1 '-karboksymetyl-6-hydroksy-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid. Fremstilt i henhold til metodene beskrevet i Eksempler 1 og 42; positive ion ESI (M+H)<+>352,2.

Eksempel 75: 1 '-karboksymetyl-7-metyltio-4-fenylspiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Trinn En: 7 - fluor - N - metvlsDiror2H - 1 - benzoDvran - 2A '- DiDeridinl - 4f3H )- on

En omrørt løsning av 4'-fluor-2'-hydroksyacetofenon (15,97 g), 1-metyl-4-piperidon (12,74 cm<3>) og pyrrolidin (4,325 cm<3>) i metylalkohol (250 cm<3>) ble oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen. Etter 0,5 timer, ble ytterligere pyrrolidin (4,33 cm<3>) tilsatt og, etter ytterligere 0,5 timer, fikk løsningen avkjøles. Reaksjonsblandingen ble deretter inndampet under redusert trykk, hvilket gir en olje, som ble oppløst i diklormetan (400 cm<3>). Denne løsningen ble vasket med vann (3 x 400 cm<3>), tørket (Na2S04) og inndampet, hvilket gir en olje (25,7 g). Flash kromatografi på silika (under eluering med diklormetan-metylalkohol-33% vandig ammoniakk = 380:20:1) ga renset produkt som en olje (14,41 g).

Trinn B: 7 - metvltio - N - metvlsDirof2H - 1 - benzoDvran - 2A '- DiDeridinl - 4 ( 3H )- on

Til en omrørt løsning av 7-fluor-/V-metylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3H)-on (4,54 g) i dimetylformamid (20 cm<3>) under nitrogen ble det tilsatt natriumtiometoksyd (1,40 g). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,25 timer, ved 60 °C i 4,5 timer og fikk deretter avkjøles og la stå natten over ved romtemperatur. Den ble omrørt og oppvarmet ved 130 °C i 2,5 timer og fikk deretter avkjøles og latt stå natten over ved romtemperatur før den ble hellet i omrørt vann (140 cm<3>). Det faste produktet ble filtrert fra, vasket med vann og oppløst i diklormetan. Løsningen ble tørket (Na2S04) og inndampet, hvilket gir produktet som en gummi (4,44 g).

Fra dette punktet ble 7-metyltio-A/-metylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3A7)-on omdannet gjennom den endelige forbindelse i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 1 med den følgende unntakelsen : ved opparbeidelse av demetyleringstrinnet ble nødvendig sekundært amin uventet omdannet til en mindre polar forbindelse som ble behandlet med vandig kaliumhydroksyd (10 N) i metylalkohol ved tilbakeløp for å regenerere nødvendig amin; (M+H)<+>= 382,0.

Eksempel 76: 1 '-karboksymetyl-4-(4-trifluormetoksyfenyl)spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Trinn A: Triflurometansulfonsvre - 4 - f 1 '- fenvlmetvl - SDiro ( 2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '-Diperidin )] ester .

Til en avkjølt omrørt løsning (-78 °C) av A/-benzylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3/-/)-on (1,54 g, 5 mmol; fremstilt som i Eksempel 1) i tørr tetrahydrofuran (40 cm<3>) ble tilsatt litiumheksametyldisilazid (1 M løsning i heksan, 7,5 cm<3>, 7,5 mmol) dråpevis over en periode på ca. 5 min. Etter omrøring ved denne temperatur i 1 time ble /V-fenyltrifluormetansulfonamid (2,68 g, 7,5 mmol) tilsatt i én porsjon og den resulterende reaksjonsblanding fikk omrøres og varmet opp langsomt natten over. Reaksjonen ble stanset med vann (10 cm<3>) og ekstrahert med etylacetat (2 x 50 cm<3>). Den organiske porsjon ble vasket med mettet vandig ammoniumklorid (50 cm<3>), mettet vandig natriumklorid (50 cm<3>) og vann (50 cm<3>) før den ble tørket (Na2S04) og konsentrert. Produktet ble renset ved kolonnekromatografi på silika (3:1 heptan-etylacetat), hvilket gir det ønskede materiale

(1,75 g, 80 %) som ble enten anvendt umiddelbart eller lagret under en inert atmosfære ved - 20 °C.

Trinn B: N - benzvl - 4 -( 4 - trifluormetoksvfenvl ) sDiro [ 2H - 1 - benzoD 4 ( 3H )- on

En blanding av {N-benzylspiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]}-4-(fenyl-4-trifluormetylsulfonat) (1,69 g, 3,86 mmol), 4-trifluormetoksybenzenboronsyre (1,25 ekiv.), dimetoksyetan (40 cm<3>), litiumklorid (2,5 ekiv.), tetrakis(trifenylfosfin)palladium (0) (2,5 mol%) og vandig 2 N natriumkarbonat-iøsning (2 ekiv.) ble oppvarmet til tilbakeløp i 12 timer. Etter avkjøling, ble blandingen behandlet med vann (75 cm<3>) og etylacetat (75 cm<3>). Etter risting ble det organiske laget separert og vasket med vann (2 x 100 cm3), tørket (Na2S04) og løsningsmidlet ble fjernet, hvilket gir det ønskede produkt (96 %) som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensning.

Fra dette punktet ble A/-benzyl-4-(4-trifluormetoksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3H)-on omdannet til den endelige forbindelse i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 1; sm.p. 233-237 °C; (M+H)<+>= 420,2.

Eksempel 77:1 '-karboksymetyl-4-(4-metyltiofenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid. Fremstilt i henhold til metodene beskrevet i Eksempler og 76; positive ion ESI (M+H)<+>352,2.

Eksempel 78: 1'-karboksymetyl-4-[4-(/v-metyl-/\/-metylsulfonamido)fenyl]spiro[2/-/- 1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Trinn En: erW 4 -{ 4 - hvdroksvfenvl ) sDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- DiDeridinl - r - acetat

Til en blanding av 1'-karboksymetyl-4-(4-hydroksyfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (432 mg, 1 mmol., fremstilt i henhold til Eksempel 42), ble natriumhydrogenkarbonat (176 mg, 2,1 mmol) i tørr N, N-dimetylformamid (25 cm<3>) tilsatt etyljodid (0,088 cm<3>,1,1 mmol) og blandingen ble oppvarmet til 80 °C i 2 timer. Etter avkjøling, ble den fortynnet med etylacetat (100 cm<3>) og vasket med vann (5 x 100 cm<3>). Den organiske løsningen ble deretter tørket over natriumsulfat før løsningsmidlet ble fjernet /' vakuum. Rå materialet ble deretter ført gjennom en kort pute av silika først med diklormetan (som ble kastet) og deretter med etylacetat. Løsningsmidlet ble fjernet, hvilket gir det ønskede produkt (194 mg, 51 %).

Trinn B: Trifluormetansulfonsvre -{ 1 '- karboksvmetvl - 4 - fenvlspiro [ 2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- piperidin 1 etylester )

Til en avkjølt (-20 °C), omrørt suspensjon av etyl 4-(4-hydroksyfenyl)-spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (158 mg, 4,16 x 10'<4>mol) i vannfri diklormetan (10 cm<3>) under en inert atmosfære ble tilsatt trietylamin (0,065 cm<3>, 4,6 x 10'4 mol). Etter 10 min ble en løsning av trifluormetansulfonsyreanhydrid (0,077 cm<3>, 4,6 x 10'4 mol) i diklormetan (7,7 cm<3>) tilsatt dråpevis over en periode på ca. 5 min. I løpet av neste ca. 20 min forsvant det faste stoffet materiale. Imidlertid viste analyse ved tynnskiktskromatografi at reaksjonen var ufullstendig slik at en ytterligere porsjon trifluormetansulfonsyreanhydrid ble tilsatt (0,25 ekiv.). Etter ytterligere ca. 20 min, ble reaksjonsblandingen fortynnet med etylacetat (60 cm<3>) og deretter vasket med vann (3 x 60 cm<3>) før den ble tørket (IS^SCU) og løsningsmidlet fjernet i vakuum. Råproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på silika (3:1 diklormetan-etylacetat), hvilket gir det ønskede materiale (154 mg, 75 %).

Trinn C: 4 -[ 4 -( difenvlimino ) fenvllspiro [ 2H - 1 - benzopvran - 2 . 4 '- oiDeridinl - 1 - eddiksyre etylester .

Tittelforbindelsen ble fremstilt ved en modifikasjon av metoden ifølge Buchwald et al., Tetrahedron Letters, 1997, 38, 6367.

Til en løsning av trifluormetansulfonsyre-{1'-karboksymetyl-4-fenylspiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] etylester} (421 mg, 8,43 x 10'<4>mol) i tørr tetrahydrofuran (25 cm<3>), som ble omrørt ved romtemperatur under en atmosfære av tørr nitrogen, ble det tilsatt benzofenonimin (1,2 ekiv., 0,283 cm<3>). Dette ble fulgt av tilsetningen av palladiumacetat (1,25 mol%), (R)-(+)-2,2'-bis(difenyl-fosfino)-1,1'-binaftyl (3,75 mol%) og cesiumkarbonat (1,40 ekiv., 385 mg). Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp i 24 timer før den ble avkjølt til romtemperatur. Den ble deretter fortynnet med (ikke-tørr) dietyleter (250 cm<3>), filtrert gjennom en pute av filterhjelp og deretter ble de flyktige stoffene fjernet/vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika (1:1 heptan-etylacetat), hvilket gir det ønskede materiale (547 mg; forurenset med benzofenonimin). Trinn D: etyl 4 -( 4 - aminofenvl ) spirof2H - 1 - benzopvran - 2A '- piperidinl - 1 '- acetat

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til metoden ifølge Buchwald et ai, Tetrahedron Letters, 1997, 38, 6367.

Til en omrørt løsning av etyl 4-(4-benzofenoneiminofenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (542 mg, 1 mmol) i metylalkohol (25 cm<3>) ble tilsatt natriumacetat (198 mg, 2,4 mmol) fulgt av hydroksylamin-hydroklorid (125 mg, 1,8 ekiv.) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 30 min. Metylalkohol ble fjernet /' vakuum før residuet ble fordelt mellom diklormetan (25 cm<3>) og vandig natriumhydroksyd-løsning (0,1 M, 25 cm<3>). Det organiske laget ble isolert og de flyktige stoffene ble fjernet / vakuum før produktet ble renset ved kolonnekromatografi (silika, etylacetat) (220 mg, 69 % fra triflat).

Trinn E: etyl 4 -( metvl 4 - fenvlsulfonamid ) sDirof2H - 1 - benzoDvran - 2 . 4 '- DiDeridinl - 1 '-acetat

Tittelforbindelsen ble fremstilt i henhold til metoden ifølge R. J. Sundberg et al., Journal of Organic chemistry, 1984, 49, 249.

En kolbe inneholdende en blanding av etyl 4-(4-aminofenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (214 mg, 0,566 mmol), pyridin (3 ekiv., 0,137 cm<3>) og vannfri diklormetan (10 cm<3>) ble omrørt i et is/metylalkohol bad. Etter 10 min ved denne temperatur ble en løsning av metansulfonylklorid (1,5 ekiv., 0,066 cm<3>) i tørr diklormetan (0,66 cm<3>) tilsatt dråpevis over en periode på ca. 5 min. Etter omrøring i 2 timer, ble reaksjonsblandingen hellet i en mettet, vandig løsning av kalium hydrogenkarbonat (10 cm<3>). Det organiske laget ble vasket med vann (3 x 50 cm<3>) og løsningsmidlet fjernet / vakuum. Toluen (30 cm<3>) ble tilsatt og deretter fjernet / vakuum (dette ble gjentatt inntil lukten av pyridin opphørte) og deretter ble metylalkohol tilsatt (30 cm<3>) og fjernet. Det gjenværende materiale var homogent (234 mg, 91 %).

Trinn F: etvl 4 -( metvl 4 - fenvl - N - metvlsulfonamid ) spirof2H - 1 - benzoovran - 2 . 4 '-piperidinl - 1 '- acetat

Til en løsning av etyl 4-(metyl 4-fenylsulfonamid)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (108 mg, 0,236 mmol) i metylalkohol (10 cm<3>) ble tilsatt en løsning av trimetylsilyldiazometan (2 M i heksaner, 5 cm<3>) i fravær av omrøring. Umiddelbart ved tilsetningen ble utvikling av nitrogen observert. Etter henstand i 1 time ved romtemperatur ble de flyktige stoffene fjernet /' vakuum før residuet ble renset ved kolonnekromatografi (silika, etylacetat), hvilket gir homogent produkt (74 mg, 67 %). 1 '- karboksvmetvl 4 - fN - metvl 4 - fenvl - N - metvlsulfonamid ) sDirof2H - 1 - benzoovran -

2 . 4 '- oiperidinl hydroklorid

Fra dette punktet forløp syntesen i henhold til metoden beskrevet i Eksempel 1; positive ion ESI (M+H)<+>= 443,2.

Eksempel 80:1 '-karboksymetyl-4-(4-amino-3,5-difluorfenyl)spiro[2H-1 - benzopyran-2,4'-piperidin] dihydroklorid.

(4-brom-2,5-difluorfenyl)-2,5-dimetylpyrrole ble fremstilt i henhold til metoden ifølge Bruekelmann et al., J. Chem. Soc, Perkin Trans. 1,1984, 2801. Dette materialet ble omdannet til det tilsvarende Grignard reagens og latt reagere med A/-metylspiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-4(3H)-on i henhold til Eksempel 1 bortsett fra at en uoppløst blanding av pyrrol og avbeskyttet anilin ble oppnådd. Denne blandingen ble /V-dealkylert som beskrevet i Eksempel 1 (sammen med ledsagende avbeskyttelse av anilinfunksjonen), hvilket gir 4-(4-amino-3,5-difluor-fenyl)spiro[2/-/-1-benzopyran-2,4'-piperidin]. Det resulterende amin ble deretter alkylert med etylbromacetat og den resulterende ester hydrolysert i henhold til Eksempel 1; positive ion ESI (M+H)<+>387,1.

Eksempel 81:1 '-karboksymetyl-3,4-dihydro-4-(4-metylfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] hydroklorid.

Tri n n A: etyl 3 . 4 - dihvdro - 4 -( 4 - metvlfenvl ) spirof2H - 1 - benzopvran - 2 . 4 '- piperidinl - 1 '-acetat .

Til en løsning av etyl 4-(4-metylfenyl)spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat (730 mg, 0,194 mmol) i etylalkohol (125 cm<3>) ble tilsatt 10 % palladium på karbon. Denne blandingen ble oppvarmet til 40 °C i 7 timer under en atmosfære av hydrogen (4 bar) og deretter ble den filtrert mens den fortsatt var varm og filter-kaken ble vasket med varm etylalkohol (3 x 50 cm<3>). Løsningsmidlet ble fjernet i vakuum og den resulterende forbindelsen ble omkrystallisert fra etylalkohol (67 %). Denne ester ble hydrolysert i henhold til metoden i Eksempel 1; sm.p. 247-249 °C; (M+H)<+>= 352,2.

Også fremstilt ved denne metoden ble:

Eksempel 82: Litium 3,4-dihydro-4-(4-fluorfenyl)spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]-1'-acetat: sm.p. 274-278 °C (dekomp.); negative ion ESI (M-Li)" 354,4,0.

Eksempel 83

Metode for bestemmelse av glycin opptak i CHO celler som heterologt uttrykker human GlvT- 1b transporter.

A: Kloning: cDNA ble dannet ved PCR i henhold til metoden beskrevet av Kim, K.-M. et al. Mol. Farmakol. 1994, 45, 608-617. Sekvensen ble verifisert ved dideoksy sekvensering ved anvendelse av ALF DNA-sekvencer™ (Pharmacia) og klonet inn i uttrykket konstruksjon pcDNA3 (Invitrogen).

B: Transfeksion: Transfeksjon av hGlyT-1b inn i CHO celler ble utført ved anvendelse av en standard kalsiumfosfat teknikk som beskrevet av Sambrook,

J. et al. (1989) i Molekylær Kloning: A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, NY.

C: Seleksjon: Stabilt transfekterte celler ble valgt i 1 uke i vekst medium inneholdende 1 mg.cm"<3>Geneticin. Individuelle kloner ble plukket for ytterligere analyse og positive ble ført rutinemessig som beskrevet nedenfor.

Di Kulturbetinoelser: Celler som stabilt uttrykker hGlyT-1 b gen ble dyrket ved

37 °C i en 5 % C02 atmosfære i DMEM - NUT.MIX. F12 med Glutamaks-1 (Gibco) inneholdende Geneticin (0,5 mg.cm'<3>, Gibco) og supplert med 10 % Fetalclon II (Hyclon). Opprettholdelseskultur ble utført i standard 80cm<2>ventilert kolber (2 x 10'<6>m filter, Nunc) og celler ble subdyrket ved trypsinering (Sigma) når sammen-flytende.

E: Forsøksprosedyre: Celler for opptaksundersøkelser ble sådd ut i 96 brønn plater (17,000 celler pr. brønn) i fravær av Geneticin og dyrket i 48 timer før anvendelse. For å måle glycintransport, ble celler vasket to ganger med Hanks' balanserte saltløsning (HBSS) på forhånd oppvarmet til 37 °C og overskudd av fluid fjernet før tilsetning av testforbindelser oppløst i 0,200 cm<3>HBSS. Plater ble inkubert ved 37 °C i 5 minutter før tilsetning av [<3>H]glycin (0,050 cm<3>,150 x 10"<6>M, 248 Bq.nmol"<1>, NEN) og inkubering fortsatt i ytterligere 10 minutter. Opptaket ble avsluttet ved vasking av celler med is-kald HBSS før fjerning av overskudd av fluid og tilsetning av 0,200 cm<3>scintillasjonscocktail til hver brønn. Plater ble forseglet med adhesive film, ristet for å sikre at prøvene var homogene før scintillasjons-telling i en platefeller.

F: Dataanal<y>se: Data ble analysert ved anvendelse av standard kurvetilpasnings-prosedyrer for å produsere en plC5overdi for aktive forbindelser (hvor plC50er den negative logaritmen av konsentrasjonen av testforbindelse som forårsaker 50 % hemning av opptak).

G: Resultater: Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse hemmer selektivt glycintransporten til human GlyT-1 b transporter sammenlignet med human GlyT-2 transporter ( molekylær kloning og funksjonell ekspresjon av human GlyT-2 transporter er beskrevet av Morrow, J.En. et al. FEBS letters 1998, 439, 334-340.) plC50verdier for flere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er gitt i Tabell I.

Claims

1. Spiro[2tf-1 -benzopyran-2,4'-piperidin]derivat,karakterisert vedat det har den generelle formel I

hvor den stiplede linjen representerer en eventuell binding; Y representerer 1-4 substituenter uavhengig valgt fra hydrogen, halogen, (Ci.6)alkyl (eventuelt substituert med ett eller flere halogenatomer), (Ci.6)alkyloksy (eventuelt substituert med ett eller flere halogenatomer eller med (C3.6)cykloalkyl), (C2-6)alkenyloksy, (C2-6)alkynyloksy ,(C3-6)cykloalkyloksy, (C6-i2)aryloksy, arylalkyloksy, heteroaryloksy, heteroarylalkyloksy, SR3, NR3R4, OS02R5 og NR3S02R4; 2 substituenter Y kan sammen danne 0-(CH2)n-0 eller 0-(CF2)n-0, hvor n er 1 eller 2; eller Y representerer en kondensert (C5-6)arylgruppe; X representerer 1-3 substituenter uavhengig valgt fra hydrogen, halogen, hydroksy, (Ci-4)alkyloksy, SR3, NR3S02R4og (Ci.4)alkyl, eventuelt substituert med halogen; Ri er hydrogen, (Ci.4)alkyl eller (C6-i2)aryl;, R2, R3 og R4 er uavhengig hydrogen eller (Ci-4)alkyl; R5 er (Ci-4)alkyl (eventuelt substituert med ett eller flere halogenatomer) eller (C6-i2)aryl (eventuelt substituert med (C1-4)alkyl); eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat i henhold til den generelle formel I i krav 1,karakterisert vedat den stiplede linjen representerer en binding.

3. Spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat ifølge krav 2,karakterisert vedat Ri og R2 er hydrogen.

4. Spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat ifølge krav 3,karakterisert vedat Y representerer en para-substituent valgt fra klor, brom, (Ci.4)alkyloksy, (Ci-4)alkenyloksy, (Ci-4)alkynyloksy og NR3R4 og 1 eller 2 meta-substituenter valgt blant halogenatomene.

5. Spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat ifølge krav 4,karakterisert vedat meta-substituentene er fluor.

6. Spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat ifølge krav 5,karakterisert vedat X er hydrogen.

7. Spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6,karakterisert vedat det er for anvendelse i terapi.

8. Farmasøytisk preparat,karakterisert vedat det omfatter et spiro[2H-1-benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har generell formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i blanding med farmasøytisk akseptable tilsetningsmidler.

9. Anvendelse av et spiro[2H-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har den generelle formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament som har CNS aktivitet.

10. Anvendelse av et spiro[2/-/-1 -benzopyran-2,4'-piperidin] derivat som har den generelle formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for behandling eller forebygging av schizofreni, depresjon, demens og andre former for redusert hukommelse eller neurodegenerative sykdommer som Alzheimer's-, Parkinson's- og Huntington's sykdom eller av muskel hyperaktivitet forbundet med spastisitet, myoclonus og epilepsi.