NO323582B1 - Lyofilisat av lipid-kompleks av vannuopploselige camptotekiner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en farmasøytisk akseptabel doseringsform for vannuoppløselige camptotekiner og mer spesifikt 9-amino 20(S)-camptotekin (heretter betegnet 9-AC) og 9-amino 20(S)-camptokin som kan bli rekonstruert og administrert til en pasient intravenøst eller subkutant eller formulert for oral anvendelse i behand-ling av cancer og andre sykdommer.

"DNA Topoisomerases in Cancer", av M. Potsmiesel.

Camptotekin og analoger derav, viser antitumor-aktiviteter mot kolon cancer, leukemi og eksperimentelt transplantert karsinom slik som leukemi L-1210 i mus eller Walker 256 tumor i rotter. Se Potsmiesel, M., "DNA Topoisomerases in Cancer". Camptotekin er et pentacyklisk alkaloid som inkluderer et karakteristisk sammensmeltet 5-ring system av quinolin (ringer A og B), pyrrolin (ring C), ce-pyridon (ring D) og en seks-leddet lakton (ring E). Den intakte laktonringen, ring E, og hydroksylgruppen i posisjon 20 har blitt funnet å være essensiell for antitumoraktiviteten.

Studier av camptokinanaloger har antydet en sammenheng mellom forbindelsens evne til å indusere DNA-brytning og dens antitumoraktivitet. Den har en unik virknings-mekanisme som produserer DNA-skade i nærvær av topoisomerase I, et monomert enzym som har evnen til å endre DNA-topologi i eukaryotiske celler. Topoisomerase I binder seg til DNA og tillater at den doble heliksen tvinner seg opp og forsegler deretter bruddet før dissosiering fra DNA-tråden. Camptotekin antas å binde til og stabilisere et kovalent DNA-topoisomerase I kompleks hvori en tråd av DNA heliksen blir brudt og dermed hindre DNA fra rekombinering.

Den terapeutiske anvendelse av camptotekin og dens analoger har vært alvorlig begrenset ved deres dårlige vannoppløselighet og høy toksisitet. Et antall forsøk har vært gjort for å redusere camptotekins toksisitet uten å redusere dens antitumoraktivitet gjennom utvikling av derivater. Camptotekinderivater substituert i 5-, 7-, 9-, 10- og 11-posisjoner har vært undersøkt. Minst tre camptotekinderivater er i forskjellige trinn i klinisk utvikling, nemlig: 7-etyl-[14-(l-piperidino)-l-piperidin]karbonyloksy-camptotekin (CPT-11); 20-(S)-camptotekin; 10-[(dimetylamino)metyl]-4-etyl-4,9-dihydroksy-lH-pyrano[3',4,:6,7]indolizino[ 1,2-b]quinolin-3,14(4H, 12H)dionmono-hydroklorid (topotekanhydroklorid); og 9-amino-20-(S)-camptotekin.

9-AC er relativt vannuoppløselige (0,002 mg/ml). Dette gjør den vanskelig å formulere som en steril, lagringsstabil doseringsform. I studier som er gjennomført ved National Cancer Institute (NCI) ble 9-AC formulert i et organisk oppløsningsmiddel, dimetyl-

acetamid (DMA), for å overvinne oppløselighetsbegrensninger på medikamentet. NCI-formuleringen besto av 5 mg 9-AC i 1 ml DMA. På anvendelsestidspunktet blir produktet fortynnet ved å anvende et fortynningsmiddel som består av polyetylenglykol 400, USP og fosforinsyre. Fortynningsmidlet ble tilsatt NCI-formuleringen i en mengde på 49 ml fortynningsmiddel til 1 ml formulering.

NCI-formuleringen har ulemper som gjør at formuleringen er uhensiktsmessig i kommersiell anvendelse. Fordi DMAC angriper gummikorker, kan produktet ikke leveres i lukkede beholdere og må leveres i ampuller. Ampullene er uhensiktsmessig i bruk fordi de må brytes for å åpnes og dette innebærer risiko for skade og kontamine-ring på brukeren. I tillegg må glassbiter i produktet som kommer fra at man åpner ampullene, dette trenger å bli filtrert ut.

DMA er ikke en ønskelig bærer for intravenøs (IV) administrering og en potensiell kilde for toksiske sideeffekter. DMA har en LD50 verdi på 5,4 ml/kg, som er en faktor som også må betraktes ved administrering av medikamentet.

En annen måte å utforme camptotekindoseringsformene som har vært undersøkt involverer anvendelse av liposomer. T.G. Burke et al. i Biochemistrv 1993. 32. 5352-64

(1993) foreslår å anvende liposomer som et medikamentavleveringssystem for camptotekin. Burke et al. fant at camptotekin binder med dimyristoylfosfatidylglyserol (DMPG) lipider og dimyristoylfosfatidycholin (DMPC) lipider og er stabile i både DMPC og DMPG liposomdobbeltlag. De postulerer at lactonringen trenger gjennom liposomlaget. Liposom-forbundet camptotekin viste stabilisering av laktonringen.

Ingen tilfredsstillende farmasøytisk akseptabel formulering av 9-AC er for tiden tilgjengelig for administrering til mennesker. Det er et behov for en stabil farmasøytisk doseringsform som kan på hensiktsmessig måte administreres til en cancerpasient mens den beholder de strukturelle elementene som er vesentlig for 9-AC sin farmakologiske aktivitet.

Det er et mål med oppfinnelsen å skaffe tilveie en farmasøytisk akseptabel doseringsform av 9-AC eller et annet vannuoppløselig camptotekin. Det er et annet mål med foreliggende oppfinnelse å skaffe tilveie lipide komplekser av 9-AC og andre vannuopp-løselige camptotekiner. Det er ytterligere et mål med oppfinnelsen å skaffe tilveie lyoftlisater av de tre lipidkompleksene. Lyofilisatet kan bli rekonstituert med vann, saltvann eller annen elektrolytt for å gi en kolloida! dispersjon for intravenøs eller subkutan administrering eller den kan bli formulert til en pasta eller fylt i en myk gelatinkapsel eller hard gelatinkapsel for oral administrering. Tidligere har camptotekiner ikke blitt administrert subkutant fordi de er nekrotiske. Det synes imidlertid at lipidkomplekset kan på tilstrekkelig måte senke frigjøringen av vannuoppløselige camptotekiner slik at subkutant administrering er mulig.

Selv om oppfinnelsen heretter vil bli beskrevet med hensyn på fremstilling av lipidkomplekser og lyofilisater av lipid-komplekser av 9-AC, vil en person med kunnskap innenfor fagområdet være oppmerksom på at fremgangsmåten som her er beskrevet også kan anvendes for fremstilling av lipidkomplekser og lyofilisater av andre camptotekiner som betraktes å være vannuoppløselige slik som camptotekin selv.

Et lyofilisat av et fosfolipidkompleks av 9-AC bli fremstilt og dette kan bli rekonstituert med farmasøytisk akseptable vandige fortyn-ningsmidler slik som vann for injeksjon og som sammenlignet med oppløsninger av 9-AC i dimetylacetamid, er mindre toksisk, mer stabil og særlig viktig, dens formulering og administrering er ikke begrenset av oppløseligheten til 9-AC.

Lyofilisatet blir fremstilt ved en fremgangsmåte som omfatter trinnene med å fremstille en oppløsning av 9-AC i et første organisk oppløsningsmiddel, fremstille en oppløsning av et fosfolipid i et andre oppløsningsmiddel, blande fosfoli-pidoppløsningen og 9-A oppløsningen tilsetning av vann til de blandede oppløsningene for å sørge for dannelse av en lipidkompleks av 9-AC, fjerning av første og andre organiske oppløsningsmiddel for å skaffe tilveie dispersjon av lipidkomplekset i vann som en vandig fase, oppløsning av en farmasøytisk akseptabel eksipient i den vandige fasen av dispersjonen, og lyofilisering av dispersjonen av lipidkomplekset for å danne et lyofilisat Dette lyofilisatet danner en kolloidal dispersjon når det blir rekonstituert med et fysiologisk akseptabelt vandig fortynningsmiddel.

Lyofilisatet blir særlig fremstilt ved en fremgangsmåte som omfatter trinnet med å danne en konsentrert oppløsning av 9-AC i dimetylsulfoksid, dannelse av en konsentrert oppløsning av fosfolipidene DMPC og DMPG i kloroform, blanding av fosfoliptdoppløsningen og 9-AC oppløsningen, tilsetning av en vandig oppløsning slik som vann for injeksjon for å danne lipidkomplekset av 9-AC og å tilveiebringe dispersjon av lipidkomplekset i vann som en vandig fase, dusjing og diafilitrering av dispersjonen for å fjerne oppløsnings-midlet, redusering av partikkelstørrelse av dispersjonen av lipidkomplekset, tilsetning av en vandig oppløsning av mannitol som en farmasøytisk akseptabel lyofilisering eksipient til dispersjonen, og lyofilisering, der et lyofilisat blir oppnådd som ved rekon-stituering med vann skaffer tilveie en kolloida! dispersjon av et 9-AC lipidkompleks.

Foreliggende oppfinnelse angår en farmasøytisk sammensetning, kjennetegnet ved at den omfatter et lyofilisat av et vannuoppløselig camptotekin, et fosfolipid, og en farmasøytisk akseptabel lyofiliseringseksipient, hvor vektforholdet mellom nevnte camptotekin og nevnte fosfolipid er 1:80 til 1:5.

Begrepet "vannuoppløselig camptotekin" slik det her blir anvendt betyr camptotekin eller en annen pentacyklisk alkaloid som har det forannevnte karakteristiske sammen-smeltede 5-ringsystemet av camptotekin og som har en oppløselighet i vann som er mindre enn 0,01 mg/ml ved 23°C.

Begrepet "lipidkompleks" er et begrep som er kjent innenfor fagområdet. Lipidkomplekser er kjennetegnet ved en ikke-kovalent binding mellom lipid og camptotekin som blir observert som en faseendring i differensialscanningkalorimetri.

Begrepet "farmasøytisk akseptabelt vandig fortynningsmiddel" slik det her blir anvendt refererer til vann for injeksjon, saltvann eller annen kjente vandige bærere.

Begrepet "lyofiliseringseksipient" refererer til en substans som blir tilsatt en oppløsning forut for lyofilisering for å forbedre kjennetegn slik som farge, konsistens, styrke og volum av kaken. Eksempler på lyofiliseringsekspipienter blir vist under.

9-AC har blitt fremstilt ved reduksjon av 9-nitrocamptokin med et reduksjonsmiddel slik som en kombinasjon av tinn eller jern med en mineralsyre. (Se U.S. patent 4.604.463). Fremstilling av 9-amino-20(S)-camptotekin og 9-amino-20(R,S)-camptotekin er beskrevet i US-patenter 5.106.742 og 5.225.404. Andre vannuoppløse-lige camptotekiner er kjent innenfor fagområdet og fremstilling av disse er beskrevet i litteraturen.

9-amino-20(S)-camptotekin har en kjemisk formel C20 Hi7 N3 O4 og struktur:

Ifølge oppfinnelsen blir det fremstilt en konsentrert oppløsning av 9-AC i et organisk oppløsningsmiddel. Det mest typiske eksemplet på oppløsningsmiddel som ble anvendt for å fremstille denne løsningen er dimetylsulfoksid (DMSO). Andre organiske opp-løsningsmidler slik som dimetylformamid kan bli anvendt. Nyttige oppløsningsmidler må danne stabile oppløsningsmidler med camptotekinanalogen, f.eks. oppløsnings-midlet må ikke reagere med, stabilisere og/eller deaktivere medikamentet. I tillegg må oppløseligheten av camptotekinanalogen i oppløsningsmidlet være høy nok til at camptotekinanalogen kan bli oppløst i mengder som er tilstrekkelig høye for å danne kommersielt nyttige mengder av lipidkompleks og oppløsningsmidlet bør ha evne til å lett bli fjernet fra den vandige dispersjonen av lipidkomplekset som beskrevet i det etter-følgende. En oppløsning som har en konsentrasjon på ca. 5 til 50 mg/ml, fortrinnsvis ca. 20 til 40 mg/ml og mest å foretrekke 40 mg/ml camptotekin blir anvendt. Konsentra-sjonen kan variere avhengig av egenskapene til oppløsningsmiddel og temperatur, men det er viktig å anvende en konsentrert oppløsning av camptotekin ved fremstilling av lipid/camptotekinkomplekset. Dette minimaliserer mengden av oppløsningsmiddel som blir fjernet senere i prosessen, og det hjelper også til å tvinge camptotekin ut av opp-løsningen og inn i væske/camptotekinkompleksdannelsen med lipidtilsetning av vann.

Det organiske oppløsningsmidlet som ble anvendt ved å fremstille oppløsningen av fosfolipidene bør tilfredsstille lignende krav som de som er angitt for camptotekin-oppløsningsmidlet. Det må være kompatibelt med fosfolipidene og ikke destabilisere dem eller camptotekiner. I tillegg bør lipidene være oppløselige nok i oppløsnings-midlet slik at det er mulig å innføre tilstrekkelig av lipidet for å danne komplekset og å begrense mengden av oppløsningsmiddel som senere må bli fjernet. Et oppløsnings-middel som raskt kan bli fjernet fra dispersjonen av lipidkomplekset er mer å foretrekke. Oppløsningsmiddel som mest typisk blir anvendt til å fremstille oppløsning er kloro-foml eller metylenklorid. Konsentrasjon av denne fosfolipidoppløsningen vil typisk være i området fra ca. 10 til 250 mg/ml.

Fosfolipider er amfipatiske av natur, dvs. molekylet har en hydrofob hale slik som en langkjedet hydrokarbon, og et hydroftlt hode. I et vandig medium slik som vann eller saltvann, justerer halene seg i forhold til hverandre, vekk fra de vandige molekylene, mens hodene vendes utover inn i den vandige fasen. Det er disse egenskapene ved fosfolipidene som gjør dem meget nyttige for formuleringen av meget uoppløselige medikamenter som 9-AC.

Fosfolipidene som blir anvendt i oppfinnelsen blir holdt slik at deres faseovergangs-temperatur er ca. lik eller under kroppstemperaturen eller 37°C og kompleksene frigjør medikamentene i legemet. Representative eksempler på nyttige fosfolipider innbefatter syntetiske fosfolipider DMPC, DMPG, dipalmitoylfosfatidylcholin (DPPC), dipalmitoylfosfatidylglycerol (DPPG), distearoylfosfatidylcholin (DSPC), eller distearoylfosfatidylglyserol (DSPG), eller en kombinasjoner av disse. Andre eksempler på fosfolipider kan man finne i CRS Handbook of Lipid Bilayers av Marsen, M. A., CRC Press (1990). Når DMPC og DMPG blir anvendt gjøres et i et forhold mellom DMPC til DMPG på ca. 7:3 slik at de etterligner cellemembranen.

Lipidoppløsningen blir tilsatt 9-AC oppløsningen slik at vektforholdet av 9-AC til lipid er ca. 1:80 til 1:5, fortrinnsvis ca. 1:80 til 1:10, mer å foretrekke ca. 1:60 til 1:10 og særlig å foretrekke ca 1:45 til 1:25.

I noen anvendelser har det vist seg ønskelig å tilsette kolesterol eller dens hemisuksinat-derivat til lipidkomplekset. Kolesterol antas å forårsake at dobbeltlagene pakker seg tetter og dermed senker frigjøringen av medikamentet. Denne måten er særlig ønskelig med subkutane formuleringer som kan resultere i alvorlig nekrose dersom medikament blir avlevert for raskt. Kolesterol blir tilsatt fosfolipidoppløsingen. Kolesterol kan bli anvendt i en mengde på ca. 0,5 til 15 deler pr. 100 del fosfolipid.

Med en gang oppløsningsløsningene av lipidene og camptotikin har blitt blandet, blir vann og en vandig oppløsning raskt tilsatt og med omrøring i flere minutter til blanding. I tillegg antas det at vann sørger for at 9-AC og lipid kommer ut av deres respektive opptøsningsløsninger og komplekserer med hverandre. Vannet blir fortrinnsvis tilsatt i en mengde slik at 9-AC er tilstede i en mengde på ca. 0,05 mg til 0,5 mg pr. 100 ml vann. Det er ønskelig å begrense mengden av vann for å minimalisere mengden av vann som må bli fjernet under lyofiliseringsprosessen. Høyere vannmengder er uønsket for fordi de øker vannmengden som må bli fjernet under etterfølgende lyofiliseringsprosess. Det antas at komplekseringen kan være fullført i løpet av ca. 30 minutter. Det er imidlertid ønskelig å omrøre dispersjonen i ca. en time for å sikre at komplekserings-dannelsen er fullstendig.

Lipidkompleksdispersjonen som er beskrevet over, blir behandlet for å fjerne oppløs-ningsmidlene. En hvilken som helst av tallrike teknikker kan bli anvendt for dette formål. Det har f.eks. blitt funnet at kloroform kan bli fjernet dersom dispersjonen blir dusjet med en gass slik som nitrogen. En diafiltreringsprosess (også kjent som en tangensiell strømftltreringsprosess) ble anvendt for å fjerne DM SO. En kassett av hul-fiberrør som har en porestørrelse fra 5 til ISO kilodalton kan bli anvendt. En diafiltre-ringskassett er tilgjengelig fra A/G Technology Corporation i Needham, Massachusetts under varemerket XPRESS, og denne kan bli anvendt. Andre teknikker som kan bli anvendt innbefatter sentrifugering.

En farmasøytisk akseptabel lyofiliseringseksipient blir oppløst i den vandige fasen av dispersjonen. Mannitol er typisk anvendt som eksipient, men andre eksipienter som ikke reagerer med medikamentet eller lipidkomplekset kan bli anvendt. Natrium- eller kaliumfosfat, sitronsyre, vinsyre, gelatin og karbonhydrater slik som mannitol, laktose, dekstrose, dekstran, hetastivelse, etc. er vanlige eksempler på eksipienter som også antas å være nyttige her. Eksipientene kan bli anvendt alene eller i kombinasjon for å tilveiebringe en kake av god kvalitet som raskt dispergerer i vann ved rekonstituering.

Eksipientene blir typisk tilsatt dispersjonen som oppløsninger i vann. Det er igjen ønskelig å anvende konsentrerte oppløsninger for å minimalisere vannmengden for fjerning ved lyofilisering. Mengden av eksipient blir justert på en måte slik som er velkjent innenfor fagområdet for å tilveiebringe en kake som ikke sprekker eller krymper og som er porøs slik at den raskt oppløses og har et godt utseende. Mannitol har blitt funnet å være nyttig. Mannitol blir tilsatt dispersjonen som en oppløsning som har en konsentrasjon på ca. 5 til 150 g/ml. Mannitol blir tilsatt i en mengde på ca. I til 100 vektdeler pr. 1 del 9-AC.

Etter fjerning av oppløsningsmidlene og tilsetning av eksipient, blir dispersjonen ført gjennom en homogenisator (f.eks. en Tekmar rotor/statorhomogenisator, model T25 eller en mikrofluid senket strålehomogenisator, model Ml 10Y). Som en generell regel, dess mindre partikkelstørrelsen av dispersjonen, dess hurtigere kan formuleringen bli tørket under lyofiliseringssyklusen. En dispersjon som har en partikkelstørrelsesfor-deling i området fra ca. 10 til ca. 500 nm og gjennomsnittlig ca. 250 nm har blitt funnet å være tilfredsstillende for lyofilisering. Optimal partikkelstørrelse kan variere avhengig av administreirngsmåte.

En typisk lyofiliseringssyklus som er nyttig ifølge foreliggende oppfinnelse blir vist under. Syklusen kan variere avhengig av utstyr og fasiliteter som er tilgjengelig på en måte som er velkjent innenfor fagområdet.

Den homogeniserte formuleringen kan bli tømt i glass på 5 til 50 ml nominelt volum. Glassene blir plassert i et lyofiliseirngskammer ved ca. 5°C. Glasstørrelsen vil vanligvis bli valgt slik at hvert glass inneholder en enkel dose av 9-AC. Temperaturen i kammeret blir redusert til -30°C i løpet av en periode på 1 time og etter dette blir temperaturen holdt ved -30°C i ca. 4 timer. Trykket i lyofiliseringskammeret blir deretter redusert til 200-250 um av trykket for det gjenværende av syklusen. Etter redusering av trykket i kammeret, blir temperaturen hevet til +25°C i løpet av en periode på femten timer og produktet ble holdt ved 25°C i fem timer. Temperaturen ble deretter hevet til +40<*>C i løpet av en periode på 20 minutter og holdt ved 40°C i to timer. Det lyofiliserte produktet har fortrinnsvis et sluttfuktighetsinnhold på mindre enn ca. 5% og typisk ca. 1 til 2%.

For intravenøs eller subkutan administrering, kan lyofilisatet bli rekonstituert ved å anvende vandige bærere slike som vann, saltvann eller annen elektrolytt. Det lyofiliserte produktet med tilsetning av vann gir en kolloidal dispersjon av lipidkomplekset i en vandig oppløsning av eksipienten. Hverken 9-AC eller lipidene er oppløselige i vann. En kolloidal dispersjon består av minst to adskilte faser. Den første er en dispergert eller intern fase. Den andre er en kontinuerlig eller ekstern fase. Systemene i den kolloidale tilstanden inneholder en eller flere substanser som har minst en dimensjon i området fra 10-100Å til noen få mikrometer. Se s. 272-4 i kapittel 19, "Disperse Systems", Remineton' s Pharmaceutical Sciences. 18. utgave, 1990, Mack Publishing Company, Easton, PA 18042.1 de kolloidale dispersjonene i foreliggende oppfinnelse omfatter den dispergerte eller interne fasen partikler av 9-AC lipidkompleks som har en partikkel-størrelse i området fra 10 nm til 1000 nm. Ved valg av vandige bærere, anbefales det å anvende en som har en spesifikk mengde som er lik lipidkomplekset (1,09 g/cm<3>) for å begrense tendens for at dispersjonen separerer. Lyofilisatet av lipidkomplekset kan bli rekonstituert med vann, saltvann eller et annet farmasøytisk akseptabelt vandig fortynningsmiddel for intravenøs administrering. Ved rekonstituering blir det oppnådd en dispersjon som er egnet for injeksjon. Lyofilisatet kan også bli administrert oralt som en vandig dispersjon eller som en pasta. Selv om camptotekiner ikke generelt blir administrert subkutant fordi de forårsaker nekrose, har det blitt observert at lipidet senker frigjøring av camptotekin inn i vevet og gjør det potensielt lettere å administrere lipidkomplekset subkutant.

For oral administrering kan lyofilisatet bli rekonstituert for å danne en oral dispersjon eller formulert til en pasta. Alternativt kan lyofilisatet bli fylt i en myk gelatinkapsel for oral administrering.

Egnede doseringer for 9-AC og camptotekin er i området fra ca. 35 til 250 mg/m<2>/time. Medikamentet blir fortrinnsvis administrert som en kontinuerlig infusjon i løpet av 3 til 21 dager ved å anvende en programmerbar kontinuerlig infusjonsambulatorisk pumpe. Det blir forventet at medikamentet vil bli administrert med granulocyttkolonistimule-rende faktor (GCSF).

Selv om det her er underforstått at lipid/camptotekinkomplekset vil bi lyofilisert for å øke dens stabilitet, skal det bemerkes at lipid/camptotekinkomplekset er farmasøytisk aktiv og kan bli formulert til en doseringsform for oral, intravenøs eller subkutan administrering uten lyofilisering. Formuleirngshjelp slik som antibakterielle midler og antioksidanter kan bli anvendt for å bedre stabilitet av komplekset.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i mer detalj med referanse til følgende ikke-begren-sende eksempler.

Eksempler 1- 8

Lyofilisater av 9-AC ble fremstilt ved å anvende oppløsningsmidler, fosfolipider og eksipienter i de mengdene som er vist i tabell 1.1 hvert tilfelle ble oppløsningen fremstilt ved oppløsning av 9-AC i de viste mengdene i DMSO, og oppløsning av DMPC og DMPG i kloroform. Oppløsningene ble blandet og vann for injeksjon ble tilsatt. De resulterende dispersjonene ble omrørt i ca. 1 time og kloroform ble fjernet ved dusjing med nitrogen i ca. 95 minutter. DMSO ble fjernet ved sentrifugering av dispersjonen, fjerning av supernatanten, og suspendering på nytt av "pluggen" i vann for injeksjon. (I noen tilfeller ble Millipore eller AG Technology tangensialstrømfiltre anvendt for å fjemde DMSO).

En vandig oppløsning av eksipienten ble deretter tilsatt dispersjonen og dispersjonen ble homogenisert ved å anvende en ULTRA TURREX homogenisator som opererer ved tilnærmet 10.000 rpm og romtemperatur. Homogenatene ble deretter lyofilisert ved å anvende protokollen som er beskrevet over eller en tilsvarende prosess. Resultatene av studien viser ingen evidens på forringelse i lyofilisatet av lipid/campto-tekinkomplekset.

Eksempel 9

Studier i dyr har vist at lyoftlisatene av 9-AC i foreliggende oppfinnelse utviser antitumoraktivitet in vivo. Kolloidale dispersjoner av lyofilisatet ble fremstilt ved dispergering av 1 mg av lyofilisatet fra eksempel 6 over i 10 ml vann for injeksjon. Dispersjonene ble evaluert mot HT29 human kolon tumorxenograft i hunnlige atymiske mus. Både intravenøs og oral administrering ble anvendt. Tumorxenografter fikk anled-ning til å vokse til ca. 200 mg før initiering av kjemoterapi. Størrelsen på tumoren ble bestemt basert på tumorvolum. Behandlingssammenligninger var basert på tid (dager) til tre tumorkoplinger (TTTD). Resultatene er oppsummert i tabell 3. Et høyt nivå av sitrat var tilstede i formuleringen under første forløp av behandlingen og resulterte i en høy forekomst av bære-beslektet dødelighet ved de høyeste LV. dosenivåene. Formuleringen var oralt aktiv på et Q2Dxl4 skjema uten noe toksisitet.

Claims (9)

1. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter et lyofilisat av et vannuoppløselig camptotekin, et fosfolipid, og en farmasøytisk akseptabel lyofiliseringseksipient, hvor vektforholdet mellom nevnte camptotekin og nevnte fosfolipid er 1:80 til 1:5.

2. Sammesetning ifølge krav 1, karakterisert ved at camptotekin og fosfolipid er tilstede som et lipidkompleks.

3. Sammensetning ifølge krav 2, karakterisert ved at sammensetningen danner en kolloidal dispersjon når den blir rekonstituert med et fysiologisk akseptabelt vandig fortynningsmiddel.

4. Sammensetning ifølge krav 2, karakterisert ved at fosfolipidet blir valgt fra gruppen bestående av dimyristoylfosfatidylcholin, dimyristoylfosfatidylglyserol, dipalmitoylifosfatidylcholin, dipalmitoylfosfatidylglyserol, distearoylfosfatidylcholin, distearoylfosfatidylglyserol og en hvilken som helst kombinasjon av disse.

5. Sammensetning ifølge krav 2, karakterisert ved at fosfolipidet er en blanding av dimyristoylfosfatidylcholin og dimyristoylfosfatidylglyserol.

6. Sammensetning ifølge krav 5, karakterisert ved at dimyristoylfosfatidylcholin er tilstede i et vektforhold til nevnte dimyristoylfosfatidylglyserol på ca. 7:3.

7. Sammensetning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte vannuoppløselige camptotekin er 9-aminocamptotekin.

8. Sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at 9-aminocamptotekin er 9-amino-20-(S)-camptotekin.

9. Sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at 9-aminocamptotekin er 9-amino-20-(R,S>camptotekin.