NO320698B1 - Reservoar for tildeling av flytende substanser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et reservoar for tildeling av flytende substanser som angitt

i innledningen i krav 1. Spesielt handler det her om poser, hvor farmasøytiske substanser, fortrinnsvis kontrastmidler er påfylt. De tjener som reservoar til infusjoner.

I US 5 295 967 er det beskrevet et reservoar som egner seg for tildeling av infiisjonsvæsker. Et slikt reservoar har fleksible reservoarvegger som i kantområdene er sveiset sammen. Derved danner reservoarveggene en lukket beholder som i det nedre området har to åpninger. En av disse åpningene er forbundet med infusjonssettet. Åpningen som går over i infusjonssettet befinner seg i den nedre enden av reservoaret. Reservoaret kan henges opp, hvorved i det øvre området av reservoaret for- og bakveggen til reservoaret er sveiset sammen og hvor det i det sammensveisede området er et hull som gjør en opphenging av hele reservoaret mulig. Videre har reservoaret en skala som strekker seg ovenfra og nedover og er trykt på reservoaret.

Fra vaskemiddelindustrien er likeledes reservoarer kjent, hvor det befinner seg flytende vaskemiddel. Slike poser har en åpning som i motsetning til tidligere befinner seg i det øvre området av reservoaret. Slike poser har en fremre og en bakre reservoarvegg, en forvegg og en bakvegg som alle er fleksible. De er sveiset sammen i kantområdene. Reservoarveggene er omgitt av stående elementer som i standområdet er skilt av reservoarveggene. De stående elementene er likeledes sveiset sammen på sidene og i de øvre områdene, slik at de danner en pose. Bare i bunnområdet, d.v.s. altså i det nedre området har de stående elementene i fylt tilstand for posen ingen kontakt. I dette området vil begge de stående elementene som i dette tilfelle danner hunndelene i reservoaret være forbundet med hverandre. Vanligvis er slike poser påtrykt med farver og symboler. Ulempene med disse posene består i at de tilsvarende materialene ikke tåler farmasøytiske og diagnostiske substanser. Også påtrykksfremgangsmåter viser seg som problematiske.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et reservoar med fleksible reservoarvegger, hvor reservoaret har tilstrekkelig stabilitet til i fylt eller delvis tømt tilstand å kunne stå sikkert på en relativt liten flate. Videre skal reservoaret tåle farmasøytika <p>g diagnostika og kunne tømmes problemfritt.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at reservoaret har de karakteristiske trekk som angitt i krav 1.

Oppfinnelsen har flere fordeler. Fleksible reservoarer er ønskelige, de er lette å håndtere. Lagringsmulighetene og håndteringen er problemfri. Når reservoarveggene er tilstrekkelig stabile er en oppriving av reservoaret utelukket. Videre er det fordelaktig å kunne bruke materialer som alierede er vidt utbredt innen den farmasøytiske industrien. Infusjonsposer er nettopp også blitt brukt lenge ved blod-transfusjoner, men de består også av materialet PVC som fra et økologisk synspunkt er meget omdiskutert. Det er fordelaktig at posene og reservoarene som angår oppfinnelsen kan stilles opp uten problemer. De opptar i oppstilt tilstand lite plass. På en og samme flate kan tydelig flere reservoarer stilles opp sikkert, flere enn det ville ha vært mulig med flate poser.

Når minst deler av reservoarveggene eller de stående elementene består av forbindelsesmateriale med aluminium så er en påtrykning av tilsvarende reservoarer mulig uten problemer. Her fremkommer fordelen at hverken klebestoff, som må anvendes på etiketter eller farverester kan komme inn i det indre av reservoaret. Slike kontaminasjoner er problematiske og opptrer nettopp når den flytende substansen, for eksempel kontrastmidlet skal lagres over lengre tid. Et aluminiumslaminat forhindrer vellykket en gjennomtrengning av farvestoffene.

Videre blir det her igjennom sikret at reservoaret kan påtrykkes på en irreparabel måte. Fordelaktig er det at ved siden av det plane trykket kan også bokstavene eller tegn trykkes inn. Dermed er en entydig tilpasning av reservoar-innhold og reservoar-ytterflate mulig. En ombytting av reservoarer er her igjennom utelukket. Dermed blir det en tydelig forhøyet sikkerhet å bruke slike reservoarer innen medikamentområdet og innen det diagnostiske feltet. Aluminiumslaminatet beskytter i tillegg poseinnholdet mot omgivelsene. Lekkasje ut av legemiddel-bestanddeler og lekkasje inn av legemiddelfremmede stoffer er vidtgående utelukket. Ytterligere en beskyttelsesinnpakning for den stående posen kan også utelates under lagringen av legemidlet. Ved flere gangers anvendelse (deluttak) er poseinnholdet tilstrekkelig beskyttet med aluminiumsforbindelsen.

På grunn av den transparente forveggen til reservoaret er den optiske kontrollen mulig umiddelbart etter oppfyllingen hos den farmasøytiske produsenten og før anvendelse gjennom legen. Det må videre fremheves at åpningen til reservoaret er beskyttet flere ganger. Åpningen inklusiv skrueventilkorken er omgitt av en beskyttelsesfolie som er del av reservoarveggene eller forbundet med disse.

Et reservoar er en beholder, hvor flytende substanser kan bli oppbevart. Vesentlig for reservoaret er at dette vedvarende kan skjerme de flytende substansene mot omgivelsene. Videre er det viktig at reservoaret hindrer en forandring av de innelukkede flytende substansene. Hverken farmasøytika eller diagnostiske substanser må forandre seg. Det skal også forhindres at substanser trenger inn i reservoaret og enten løses i den flytende substansen eller kan blande seg med denne. Prinsipielt er formen på reservoaret ikke bestemt, men her fremgår det av praktiske grunner som lagring og utstrømning. Slik må det under tømmingen sikres at all flytende substans kan komme ut av reservoaret. En dannelse av hulrom og hjørner som den flytende substansen ikke kan komme ut av må unngås. Det må for reservoaret også passes på at det kan fremstilles lett og at det lett kan fylles opp med den flytende substansen.

Reservoarveggene har til oppgave å skille den flytende substansen fra omgivelsene og å forhindre at den flytende substansen kan komme ut. Omvendt må det også forhindres at substanser fra omgivelsene kan trenge inn i den flytende substansen. Reservoarveggene er fleksible for kraftanvendelsen til betjeningspersonalet, bare når reservoaret blir oppstilt på det stående elementet må de stående elementene være stive overfor de statiske kreftene fra reservoaret. Som ønsket er reservoarveggene ugjennomtrengelige for såvel væsker som også for gasser. Her må det også være klart at diffusjon av gasser foregår gjennom nesten alle materialer. Det . er vesentlig at diffusjonen av gasser er så liten at det ikke foregår noen påvirkning av den flytende substansen inne i reservoaret. Dette skal heller ikke inntreffe om den flytende substansen blir lagret i reservoaret over et lengre tidsrom som for eksempel ett til to år. Vesentlig er det at reservoarveggene har substanser som riktignok øker fleksibiliteten, men som ikke kan trenge inn i den flytende substansen. Slik omfatter for eksempel kunststoffer også mykgjørere. Disse mykgjørerne skal ikke i noen vesentlig grad og mengde kunne trenge inn i den flytende substansen.

Med flytende substanser menes alle farmasøytiske og diagnostiske substanser. Herunder handler det om medikamenter inklusiv deres farmasøytisk akseptable hjelpestoffer og bærestoffer. Hyppig er det slik det at ved siden av en væske også befinner seg gasser i form av gassbobler i reservoarene. Med flytende substanser er ved siden av væsker også faste og gassformede substanser innbefattet. Slike blandinger er avbildet i W. SchrSter et al.: Chemie, Fakten und Gesetze, Leipzig 1987, 14. Auflage, S. 24. Videre er også suspensjoner, emulsjoner og micelløsninger som liposomer av interesse.

Gjennom åpningen er en fylling og også tømming av reservoaret mulig. Her kan det være festet på reservoaret en påfylliirgsåpning og en tømmeåpning skilt fra denne. Fortrinnsvis er åpningene sveiset sammen med hele reservoaret, spesielt til reservoarveggene. Åpningene skal gjøre det mulig at infusjonssettet inklusiv en pumpeinnretning kan blir forbundet med reservoaret uten problemer. Åpningene må være så store at strømningsrater på 2 - 10 ml/s er mulig gjennom åpningene. Fortrinnsvis er slike åpninger sterilisert og blir beskyttet av lukkekapper mot kontaminasjon. Først etter at disse lukkekappene er fjernet er en forbindelse med infusjonssettet eller pumpetilkopling mulig. Man må omhyggelig passe på steriliteten da det må regnes med at reservoarer som en gang er åpnet i flere timer, ja i inntil flere dager må forbli kontaminasjonsfrie.

De stående elementene har som oppgave å gi reservoaret, som fortrinnsvis består av to reservoarvegger som er sveiset sammen, en slik standfasthet at dette reservoaret også i oppstilt form kan stå sikkert. Den oppstilte formen er definert ved at poset står på en kant, hvorved fortrinnsvis den kanten blir utvalgt som har den minste lengden og som ligger på den motsatte siden som åpningen. Her har hensiktsmessig nok de stående elementene en gjennomhulling som ikke er noen fare for reservoarets tetthet, men som allikevel gjør det mulig å henge opp hele reservoaret. Derved er det mulig å kunne la reservoaret tømmes gjennom åpningen. Her igjennom blir det klart at åpningen ligger mest mulig motsatt opphengnings-innretningen. De stående elementene er fortrinnsvis mindre fleksible enn reservoarveggene. De må være forbundet med reservoarveggene i det minste i små områder for å ha en tilsvarende fasthet. Her må det også sikres en vedvarende og sikker overgang mellom reservoarvegg og det stående elementet. Det stående elementet behøver ikke å berøre stedet det skal stå i hele lengden, men det skal sikres at det også med få kontaktpunkter med stedet det skal stå blir tilstrekkelig stabilitet for reservoaret. De stående elementene kan også være bygget slik at de praktisk talt i det hele erstatter reservoarveggene. Bare i standområdet, d.v.s. altså i det nedre området til reservoaret opptrer så reservoarveggene som ikke lenger direkte med det stående elementet, men er forbundet gjennom en sveisesøm eller en klebesøm. Snarere er reservoarveggene mellom de stående elementene i standområdet bygget slik at de strekker seg tettende mellom de stående elementene. Her er det fordelaktig om flatene som er dannet av reservoarveggene i det nedre området av reservoaret forholder seg som en fold som i sammenklappet tilstand peker oppover mot åpningen. Blir reservoaret fylt så klapper denne folden som består av reservoarveggene ut nedover og danner så bunnen i reservoaret. I utgangspunktet kan altså de stående elementene og reservoarveggene i mange områder byttes ut. Men vesentlig er det her at funksjonene blir sikret. Reservoarveggene har funksjonen å forhindre en penetrering av gasser og væsker. De stående elementene har funksjonen og gi reservoaret tilstrekkelig stabilitet, slik at det står sikkert i opprett tilstand på de stående elementene. I hvilket omfang de stående elementene og reservoarveggene strekker seg kan etter ønske varieres fra form til form. Men det er vesentlig at de stående elementene i det nedre området som viser mot stedet de skal stå kan skilles fra hverandre i rommet. De skal i kontaktområdet med stedet de skal stå begrense og omfatte en standflate.

Kunststofflaminater er flateformet kunststoff som er vist utførlig i Rompp-Chemmie-Lexikon, Herausgeber Jurgen Falbe und Manfred Regitz, 9. Auflage, Stuttgart 1990, S. 2398 ff.. Til kunststoffene hører også nødvendigvis mykgjørere og tilsetninger. Kunststoffene må ha de egenskapene å være fleksible for de kreftene som forekommer hos betjeningspersonalet. Ved statiske krefter som foreligger for et enkelt oppstilt reservoar skal de stående elementene i forhold til standflaten i alt vesentlig være stive. Samtidig skal kunststoffene ha en ubetinget tettende funksjon, slik at væske og gass bare på en ikke bemerkelsesverdig måte kan trenge igjennom disse kunststofflaminatene. Kunststofflaminatene kan være forskjellig transparente, foretrukket er fullstendig gjennomsiktige laminater. Kunststofflaminatene skal fortrinnsvis kunne sveises eller klebes sammen, slik at i kantområdene til reservoaret kan veggdeler uten problemer forbindes med hverandre.

I det minste en del av reservoarveggene skal være kledd med et aluminiumslaminat. Her handler det om ytterligere et laminat som befinner seg på kunststofflaminatet. Dette har den fordelen at her igjennom blir gasspermeabiliteten i denne delen av reservoaret stanset. Videre muliggjør aluminiumslaminatet at på den siden som vender bort fra den flytende substansen kan aluminiumslaminatet trykkes på. Trykkfarve og løsningsmidler kan ikke trenge igjennom aluminiumslaminatet, slik at en risiko for den flytende substansen er utelukket. Her igjennom er det etterpå garantert at påskriften er fast forbundet med reservoaret. Påskriften kan ikke lenger løses fra reservoaret, uten at selve reservoaret ville bli ødelagt. Hermed er det sikret at en ombytting av reservoarer og det påtrykte ikke lenger er mulig. Dermed viser aluminiumslaminatet det som er påtrykt, ellers vanlig når påklebede etiketter er utsatt for vær og vind eller blir gjennomvåte gjør dem uleselige eller løsner dem. Da aluminium er relativt stiv og kan preges, kan ved påtrykking også bokstavene og tegnene stanses inn, slik at det etter tap av farven på påtrykket ennå kan leses. Aluminium har videre den fordelen at i området som vender mot den flytende substansen opptrer en speileffekt. Her igjennom kan en som betrakter innholdet i reservoaret straks betrakte det kritisk når veggen som ligger rett overfor består av fullstendig gjennomsiktig materiale. Konsistensen, eventuelle forurensninger eller problemer med reservoaret kan dermed straks oppdages.

Fordelaktig er et reservoar ifølge oppfinnelsen, hvor reservoarveggene omfatter en forvegg og en bakvegg. Dette er spesielt med hensyn til fremstillingen en meget enkel metode. To vegger, nemlig forveggen og bakveggen blir lagt på hverandre og sveiset sammen i ytterområdene, hvor det er anordnet en utsparing for åpningen. Ved siden av sammensveisingen er likeledes en sammenklebing av veggene mulig. Slike foldeposer gjør i tom tilstand knapt krav på noe plass. Men på grunn av de stående elementene er et slikt reservoar i fylt tilstand godt i stand til å kunne stå sikkert på en plan flate. Dermed blir stabilitetsfunksjonen og en minimer-ing av plassbehovet i tom tilstand forbundet med hverandre. På grunn av fleksibiliteten er videre også en hensiktsfull lagring av de fylte reservoarene mulig. Forskjellige reservoarer kan uten problemer stables oppå hverandre.

Det foretrekkes et reservoar hvor bakveggen er forsynt med et aluminiumslaminat, samtidig er forveggen transparent. Kombinasjonen av at den kan påtrykkes og transparensen til den overforliggende reservoarveggen er den mest fordelaktige. Den sikrer at reservoaret kan forsynes med en entydig merking. En forveksling av substansene og reservoarene er ikke lenger mulig, når de ellers vanlige forsiktighets-reglene blir valgt. Aluminiumslaminatet kan her være tilstrekkelig stort tii å bære en passende etikett og andre kodesystemer. På innersiden av aluminiumslaminatet som vender mot den flytende substansen kan det befinne seg en måleskala, hvor man kan lese av hvilke volumer som ennå befinner seg i reservoaret.

En annen meget fordelaktig utforming består av et reservoar, hvor forveggen består av polyesterpropen og baksiden av polyester-aluminium-polypropen. Her handler det om forskjellige sjikt som er forbundet med hverandre med sammen-sveising. Det dannes her såkalte forbindelsesfolier.

Det foretrekkes er reservoarer ifølge oppfinnelsen, hvor aluminium er forsynt med et kunststofflaminat på den siden som vender bort fra beholderinnerrommet. Dermed dannes det en beskyttelse mot rifter. Reservoaret får en tydelig høyere rivefasthet på overflaten. Tynne aluminiumslaminater som har de tidligere nevnte fordelene kan lett bli revet opp ved mekanisk påvirkning. For å forhindre dette og ikke oppgi de tidligere nevnte fordelene er reservoarene forsynt med dette beskyttelsessjiktet av kunststoff i tillegg. Videre har reservoaret under fremstillingen en betydelig fordel. Slike ytteroverflater lar seg enkelt sveises eller klebes sammen, uten at høye temperaturer må anvendes. Her er det fordelaktig om reservoarene i det minste i områdene ved seglsømmene er forsynt med det ytre kunststofflaminatet.

Mer foretrukket er reservoarer, hvor det indre laminatet (som vender mot beholderinnerrommet) er av polypropen, det midtre laminatet av aluminium og det ytre laminatet av transparent kunststoff. Denne tresjikts kombinasjonen er funk-sjonell. Det tilsvarer kunststoff, aluminium og igjen kunststoff.

Mest er reservoarer foretrukket, hvor det ytre laminatet er av polyester eller polyamid. Her handler det om spesielt egnede materialer.

Fordelaktige er reservoarer ifølge oppfinnelsen, hvor reservoarveggene er mer fleksible enn de stående elementene. Herved blir det sikret at likegyldig ved hvilken oppfyllingstilstand kan reservoarene stå i opprett form. Foretrukket er imidlertid to oppfyllingsstadier, for det første den helt tømte tilstanden og for det andre det helt oppfylte reservoaret. I begge disse tilstandene blir reservoarene vanligvis håndtert av betjeningspersonalet. Det foreliggende delvis oppfylte tilstandene inntrer bare når reservoarene er avtappet for tilsvarende mengde flytende substans, noe som inntreffer når reservoarene vanligvis blir tømt i hengende form. Her ligger stadig åpningen i det nederste området til reservoaret.

Fordelaktig er reservoarer, hvor reservoarveggene er utvidelsesresistente. Herved blir det fordelaktig forhindret at det også ved større trykk som kan forekomme ved stabling eller belastning over kort tid, er sikret at reservoarene med hensyn til reservoarveggene ikke kan revne. Dette er en ønsket form for sikkerhet som garanterer at reservoarveggene på en kontrollert måte blir hindret i å sprekke, videre sikrer utvidelsesresistansen at reservoarene også på visse lagringssteder kan lagres stablet. Også under oppfyllingen blir her igjennom problemer unngått.

Mer foretrukket er reservoarer, hvor reservoarene har i det minste et oppheng som ligger overfor åpningen. Herved er det sikret at innholdet i et reservoar kan fjernes fullstendig. Et slikt oppheng kan være utformet forskjellig, det kan handle om bare et øye eller en gjennomhulling som befinner seg i den brede sveisesømmen til reservoarveggene. Men det kan også handle om materiale i tillegg som i flaten er forbundet med minst en av reservoarveggene. Opphenget kan også bestå av en bajonett- eller adapterkopling som kan forbindes med et tilsvarende komplementært oppheng på et stativ. I praksis er det hensiktsmessig å anordne åpningen diagonalt overfor opphenget.

Fordelaktig er et reservoar ifølge oppfinnelsen, hvor lukkemekanismen er en skrukork med originallukking og/eller en lukkemekanisme som kan åpnes med en adapter. Her igjennom blir det sikret at for det første kan uttaket bare foregå en gang og for det andre kan sterilitet garanteres. Problemet sterilitet må tas meget alvorlig og passende løsninger for dette er meget fordelaktig.

Mest foretrukket er et reservoar ifølge oppfinnelsen, hvor åpningen inklusiv lukkemekanismen er omgitt av en beskyttelsesfolie som er del av reservoarveggene eller forbundet med disse. Her igjennom er det sikret at etter en steriliseringsfremgangsmåte som foregår etter oppfylling forblir også en steril lukkemekanisme i denne sterile formen. Herved blir det på beste måte sikret at en kontaminasjon av tilslut-ningsstykket, som er forbundet med pumpen eller med infusjonssettet, blir unngått.

Fordelaktig er et reservoar, hvor reservoaret kan steriliseres termisk. Her bør det handle om en sterilisering som foregår både før oppfyllingen og etter oppfyllingen.

Etter at reservoaret er blitt delvis sammensveiset er det eventuelt mulig å rengjøre reservoaret for fremmedlegemer. Som steriliseringsfremgangsmåte er spesielt egnet: strålesterilisering henholdsvis kjemisk steriliseringsfremgangsmåte. Som kjemisk steriliseringsfremgangsmåte er behandlingen med etyloxid, propan-3-oIid og dietyldikarbonat, videre hydrogenperoxid og en ozon/dampblanding kjent.Likeså er en sterilisering med energirik stråling mulig. Her er gamma-stråler og røntgenstråler kjent. En fremstilling i rent rom er et alternativ. Derved kan disse første sterili-seringstrinnene utelates. Eventuelt blir reservoarene sterilpakket i bakterietette, men gassgjennomtrengelig folie eller aluminium. Steriliseringen foregår ved hjelp av termisk og/eller kjemisk sterilisering, med gammastråler eller røntgenstråler, nøytron-stråler eller betastråler eller en blanding av tidligere nevnte stråler. Foretrukket er behandlingen med hydrogenperoxid eller ozon/dampblanding.

Deretter blir reservoaret fylt opp. Deretter blir påfyllingsåpningen lukket med lukkemekanismen.

I heste trinn blir reservoaret termisk sterilisert i autoklaver eller steriiisatorer med varmluft eller ved hjelp av mikrobølger. Eventuelt er det mulig å bygge opp et støttetrykk i sterilisasjonsrommet til autoklaven eller sterilkammeret med en gass i sterilisasjonsrommet, hvorved trykket på den ytre overflaten til reservoaret blir større, likt eller mindre enn trykket er på inneroverflaten til reservoaret. Støttetrykket er definert som det trykket som tilsvarer summen av partialtrykkene i sterilisasjonsrommet minus partialtrykket til dampen.

Spesielt vesentlig er pakkingen av de steriliserte reservoarene i en beholder og steriliseringen av den oppfylte beholderen. Dette forløpet kan foregå i et sterilrom. Dette trinnet er spesielt fordelaktig, fordi det derigjennom er gitt en sikkerhet for at den behandlende legen kan tilbys et reservoar som også er sterilt utvendig. Herved kan kontaminasjonsfaren reduseres. Hyppig blir reservoarene som skal tømmes mekanisk anvendt i sterile operasjonsrom. I disse rommene kan bare sterile eller desinfiserte materialer bringes inn. Dermed må også reservoarer som skal tømmes mekanisk være ubetinget sterile utvendig.

Meget foretrukket er reservoarer hvor den flytende substansen er et medikament eller diagnostikum, mest foretrukket er et reservoar, hvor diagnostikumet er et billedgivende diagnostikum. Her handler det om følgende kontrastmidler med de generiske navnene amidotrizoesyre, gadopentetsyre, gadobutrol, gadolinium EOB-DTPA, lopamidol, lopromid, lotronal og lotroxinsyre.

Oppfinnelsen er med eksempler vist på tegningene. Her viser figur 1 et reservoar som er i opprett stående form, figur 2 viser et reservoar i hengende form, hvorved reservoaret er egnet til tømming av den flytende substansen.

På figur 1 vises et reservoar 100. Her ser betrakteren på forveggen 2 som er transparent. Her kunne også forveggen ha bare en transparent langsgående stripe, mens resten av flaten kunne være belagt med et aluminiumssjikt. Med begge variantene er det mulig å få et blikk på bakveggen 3 som over hele bredden og over lengden er forbundet med en aluminiumsfolie. Aluminiumsfolien befinner seg utenpå på kunststoffolien til bakveggen 3. Forveggen 2 og bakveggen 3 er forbundet med hverandre med en sveisesøm 4. Denne sveisesømmen 4 har forskjellige tykkelser. I området ved langsiden er sveisesømmen relativt stor i forhold til sveisesømmen i bunnområdet 5. Her støter bakvegg og forvegg direkte mot hverandre, her forekommer det ikke noe aluminium. I en variant som ikke er vist på figuren kan bunnen likeledes være av aluminium, hvorved flaten som er belagt med aluminium blir maksimert og samtidig er den optiske kontrollen gjennom forveggen sikret.

I området over hele bredden av reservoaret 100 befinner det stående elementet 6 seg. Her omfatter det stående elementet et fremste stående element 8 og et bakre stående element 9 som med sveisesømmen 7 er forbundet med hverandre. Det fremste stående elementet 8 og det bakre stående elementet 9 er i området ved linjen 10 forbundet med forveggen 2 og bakveggen 3. Her er det fremste stående elementet

8 direkte i kontakt med forveggen 2 og videre det bakre stående elementet 9 og bakveggen 3. Det fremste stående elementet 8 og det bakre stående elementet 9 har en halvmåneformet utsparing 10. I dette området blir delen til det idealiserte rettvinklede stående elementet erstattet av enten forveggen 2 eller bakveggen 3.

Reservoaret har et oppheng 11 som ligger motsatt åpningen 12. Åpningen 12 er omgitt av både en ventil og en lukkemekanisme 13 som må fjernes før tømmingen. Lukkemekanismen 13 er en skrukork. Åpningen 12 og lukkemekanismen 13 er omgitt av en beskyttelsesfolie 14 som har en for- og en bakside. Beskyttelsesfolien har videre en perforering 15 slik at beskyttelsesfolien 14 kan fjernes uten problemer. Her er det intensivt å passe på at det ikke foregår noen kontaminasjon av åpningen. Riktignok er det mulig å fjerne lukkemekanismen med ikke-sterile fingre, men innerområdet til lukkemekanismen 13 og åpningen 12 må her ikke bli kontaminert.

Figur 2 viser et reservoar 100 i hengende form, hvor reservoaret 100 er opphengt i opphenget 11, slik at åpningen 12 danner det dypeste punktet. Av tegnetekniske grunner er det dypeste punktet til reservoaret ikke nede på siden, men må anordnes i det nederste høyre hjørnet. Det fremgår også at beskyttelsesfolien 14 allerede er blitt fjernet. Men lukkemekanismen 13 befinner seg ennå på åpningen 12.

Claims (16)

1. Reservoar (100) for tildeling av flytende substanser, omfattende følgende trekk: a) reservoaret (100) har fleksible reservoarvegger (2 og 3), b) reservoarveggene (2 og 3) er i ett stykke eller forbundet med hverandre, c) reservoarveggene (2 og 3) danner minst deler til en lukket beholder som har minst en åpning (12), d) reservoarveggene (2 og 3) er delvis forbundet med minst to stående flateelementer (6) som i området hvor de står er skilt av reservoarveggene (2 og 3) og som eventuelt er deler av den lukkede beholderen, e) åpningen (12) har en lukkemekanisme (13) og en tilkopling, karakterisert ved at (i) deler av reservoarveggene og/eller de stående elementene består av forbindelsesmateriale som minst omfatter et kunststofflaminat, men ikke noe aluminiumslaminat og (ii) de andre delene av reservoarveggene og/eller de stående elementene er av et forbindelsesmateriale som omfatter minst et kunststofflaminat og et aluminiumslaminat, hvor laminatene er forbundet fast med hverandre.

2. Reservoar ifølge krav 1, karakterisert ved at reservoarveggene omfatter en forvegg (2) og en bakvegg (3).

3. Reservoar ifølge krav 2, karakterisert ved at bakveggen (3) er forsynt med et aluminiumslaminat, her er forveggen (2) transparent

4. Reservoar ifølge krav 3, karakterisert ved at det kan trykkes på aluminiumslaminatet.

5. Reservoar ifølge krav 3-4, karakterisert ved at forveggen (2) består av polyester - polypropen og bakveggen (3) av polyester - aluminium - polypropen.

6. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at aluminiumet er forsynt med et kunststofflaminat på den siden som vender bort fra rommet inne i beholderen.

7. Reservoar ifølge krav 6, karakterisert ved at det indre laminatet (som vender mot rommet inne i beholderen) er av polypropen, det midterste av aluminium og det ytre laminatet av transparent kunststoff.

8. Reservoar ifølge krav 7, karakterisert ved at det ytre laminatet er av polyester eller polyamid.

9. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at reservoarveggene (2 og 3) er mer fleksible enn de stående elementene (6).

10. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at reservoarveggene (2 og 3) er resistente mot utvidelse.

11. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at reservoaret (100) har minst ett oppheng (11) som ligger rett overfor åpningen (12).

12. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at lukkemekanismen (13) er et skrulokk med originalitetslukkemekanisme og/eller en lukkemekanisme som kan åpnes med en adapter.

13. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at åpningen (12) inklusiv lukkemekanismen (13) er omgitt av en beskyttelsesfolie (14) som er en del av reservoarveggene (2 og 3) eller er forbundet med disse.

14. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at reservoaret (100) er termisk steriliserbart.

15. Reservoar ifølge foregående krav, karakterisert ved at den flytende substansen er et medikament eller et diagnostikum.

16. Reservoar ifølge krav 15, karakterisert ved at diagnostikumet er et billedgivende diagnostikum.