NO310238B1 - Kjemiske forbindelser og farmasöytisk preparat samt anvendelse av slike preparater - Google Patents

Kjemiske forbindelser og farmasöytisk preparat samt anvendelse av slike preparater Download PDF

Info

Publication number
NO310238B1
NO310238B1 NO19934614A NO934614A NO310238B1 NO 310238 B1 NO310238 B1 NO 310238B1 NO 19934614 A NO19934614 A NO 19934614A NO 934614 A NO934614 A NO 934614A NO 310238 B1 NO310238 B1 NO 310238B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
mmol
hydroxy
ethyl acetate
formula
solution
Prior art date
Application number
NO19934614A
Other languages
English (en)
Other versions
NO934614L (no
NO934614D0 (no
Inventor
Jerzy Golik
Dolatrai Vyas
John J Wright
Henry S Wong
John F Kadow
John K Thotathil
Wen-Sen Li
Murray Arthur Kaplan
Robert Kevin Perrone
Original Assignee
Bristol Myers Squibb Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Bristol Myers Squibb Co filed Critical Bristol Myers Squibb Co
Publication of NO934614D0 publication Critical patent/NO934614D0/no
Publication of NO934614L publication Critical patent/NO934614L/no
Publication of NO310238B1 publication Critical patent/NO310238B1/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D407/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D405/00
    • C07D407/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D405/00 containing two hetero rings
    • C07D407/12—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having oxygen atoms as the only ring hetero atoms, not provided for by group C07D405/00 containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • A—HUMAN NECESSITIES
    • A61—MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61P—SPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00—Antineoplastic agents
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D305/00—Heterocyclic compounds containing four-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atoms
    • C07D305/14—Heterocyclic compounds containing four-membered rings having one oxygen atom as the only ring hetero atoms condensed with carbocyclic rings or ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07D—HETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D409/00—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having sulfur atoms as the only ring hetero atoms
    • C07D409/02—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having sulfur atoms as the only ring hetero atoms containing two hetero rings
    • C07D409/12—Heterocyclic compounds containing two or more hetero rings, at least one ring having sulfur atoms as the only ring hetero atoms containing two hetero rings linked by a chain containing hetero atoms as chain links
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F7/00—Compounds containing elements of Groups 4 or 14 of the Periodic Table
    • C07F7/02—Silicon compounds
    • C07F7/08—Compounds having one or more C—Si linkages
    • C07F7/18—Compounds having one or more C—Si linkages as well as one or more C—O—Si linkages
    • C07F7/1804—Compounds having Si-O-C linkages
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/655—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having oxygen atoms, with or without sulfur, selenium, or tellurium atoms, as the only ring hetero atoms
    • C07F9/6551—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having oxygen atoms, with or without sulfur, selenium, or tellurium atoms, as the only ring hetero atoms the oxygen atom being part of a four-membered ring
    • C07F9/65512—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom having oxygen atoms, with or without sulfur, selenium, or tellurium atoms, as the only ring hetero atoms the oxygen atom being part of a four-membered ring condensed with carbocyclic rings or carbocyclic ring systems
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07F—ACYCLIC, CARBOCYCLIC OR HETEROCYCLIC COMPOUNDS CONTAINING ELEMENTS OTHER THAN CARBON, HYDROGEN, HALOGEN, OXYGEN, NITROGEN, SULFUR, SELENIUM OR TELLURIUM
    • C07F9/00—Compounds containing elements of Groups 5 or 15 of the Periodic Table
    • C07F9/02—Phosphorus compounds
    • C07F9/547—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom
    • C07F9/6558—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing at least two different or differently substituted hetero rings neither condensed among themselves nor condensed with a common carbocyclic ring or ring system
    • C07F9/65586—Heterocyclic compounds, e.g. containing phosphorus as a ring hetero atom containing at least two different or differently substituted hetero rings neither condensed among themselves nor condensed with a common carbocyclic ring or ring system at least one of the hetero rings does not contain nitrogen as ring hetero atom
    • H—ELECTRICITY
    • H01—ELECTRIC ELEMENTS
    • H01L—SEMICONDUCTOR DEVICES NOT COVERED BY CLASS H10
    • H01L21/00—Processes or apparatus adapted for the manufacture or treatment of semiconductor or solid state devices or of parts thereof
    • H01L21/02—Manufacture or treatment of semiconductor devices or of parts thereof
    • H01L21/04—Manufacture or treatment of semiconductor devices or of parts thereof the devices having potential barriers, e.g. a PN junction, depletion layer or carrier concentration layer
    • H01L21/48—Manufacture or treatment of parts, e.g. containers, prior to assembly of the devices, using processes not provided for in a single one of the subgroups H01L21/06 - H01L21/326
    • H01L21/4814—Conductive parts
    • H01L21/4821—Flat leads, e.g. lead frames with or without insulating supports
    • H01L21/4839—Assembly of a flat lead with an insulating support, e.g. for TAB

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Computer Hardware Design (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Microelectronics & Electronic Packaging (AREA)
  • Power Engineering (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Condensed Matter Physics & Semiconductors (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Oxygen Or Sulfur (AREA)
  • Epoxy Compounds (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører antitumorfor-bindelser. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen taxanederivater, farmasøytiske preparater inneholdende disse samt anvendelse av dem for hindring av tumorvekst.
Taxol ®(paclitaxel) er et naturprodukt ekstrahert fra barken av barlind fra stillehavsområdet, Taxus brevi-folia. Den har vist seg å ha utmerket antitumoraktivitet ved in vivo dyremodeller, og studier i den senere tid har klargjort dens unike virkemåte, som involverer unormal polymerisasjon av tubulin og avbrytelse av mitose. Den gjennomgår for tiden kliniske forsøk mot ovarie-, bryst-
og andre typer kreft i USA og i Frankrike, og preliminære resultater har bekreftet at det er et meget lovende kemo-terapeutisk middel. Resultatene av kliniske undersøkelser med paclitaxel er gjengitt av Rowinsky og Donehower i "The Clinical Pharmacology and Use of Antimicrotubule Agents in Cancer Chemoterapeutics", Pharmac. Ter., Vol 52, 1991, p 35-84.
Nylig har det også vist seg at en halvsyntetisk analog av paclitaxel, benevnt "Taxotere", god antitumoraktivitet i dyremodeller. "Taxotere" gjennomgår for tiden også kliniske forsøk i Europa og i USA. Strukturene til henholdsvis paclitaxel og "Taxotere" er vist nedenfor. Det konvensjonelle nummereringssystem for paclitaxelmolekylet er vist.
Taxol : R = Ph, R<1> = acetyl
"Taxotere": R = tert-butoksy, R' = hydrogen
En ulempe med paclitaxel er dens meget begrensede vannløselighet som gjør det nødvendig å formulere den i ikke-vandige, farmasøytiske vehikler. En vanlig anvendt bærer er "Cremophor EL", som selv kan ha uønskede bi-virkninger i mennesker. Følgelig har flere forsøksteam fremstilt vannløselige derivater av paclitaxel, og disse er beskrevet i følgende publikasjoner:
(a) US-patentskrift 4.942.184,
(b) US-patentskrift 5.059.699,
(c) US-patentskrift 4.960.790,
(d) Europeisk patentsøknad 0.558.959 Al, publisert 8. september 1993, (e) Vyas et al., Bioorganic & Medicinal Chmistry Letters, Vol 3, 1993, p 1357-1360, samt (f) Nicolaou et al., Nature, Vol 364, 1993, p 464-466.
Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er fosfonooksymetyletere av taxanederivater samt farmasøytisk akseptable salter derav. Saltenes vannløselighet gjør fremstillingen av farmasøytiske preparater enklere.
De kjemiske forbindelser ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de har de i karakteristikken i de selvstendige krav 1, 15, 17, 19 og 21 angitte formler. Således har forbindelsene ifølge krav 1 følgende formel:
hvor
R<1> er hydroksy, -OCH2(OCH2)m<0>P(0)(0H)2, eller
-0C(0)0R<x>,
R<2>' er hydrogen,
R<2> er hydroksy eller -0CH2(0CH2)m<0>P(0)(0H)2,
R<3> er C<->L-C4-alkanoyloksy eller -0CH2(0CH2)m0P(0)(0H)2,
R og R' danner sammen en oksogruppe, forutsatt at i det minste én av R<1>, R<2>, og R<3> er -0CH2(<0>CH2)m<0>P(0)(0H)2,
R<4> er <C>1-C6-alkyl eller fenyl,
R<5> er fenyl, furyl eller tienyl,
Rx er C<->L-Cg-alkyl eller fenyl-Cj^-^-alkyl,
m er 0, 1 eller 2,
p er 0 eller 1,
eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
Oppfinnelsen vedrører også et farmasøytisk preparat som er kjennetegnet ved at det inneholder en antitumoreffektiv mengde av en forbindelse med formelen (I) og en farmasøytisk akseptabel bærer.
Dersom ikke annet er angitt spesielt eller det frem-går av sammenhengen gjelder følgende definisjoner: "Alkyl" betyr en uforgrenet eller forgrenet, mettet karbonkjede som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler er metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sek-butyl, isobutyl, tert-butyl, n-pentyl, sek-pentyl, isopentyl samt n-heksyl. "Alkenyl" betyr en uforgrenet eller forgrenet karbonkjede som har minst én karbon-karbondobbeltbinding og som har fra 2 til 6 karbonatomer. Eksempler er etenyl, propenyl, isopropenyl, butenyl, isobutenyl, pentenyl samt heksenyl. "Alkynyl" betyr en uforgrenet eller forgrenet karbonkjede som har minst én karbon-karbontrippelbinding og fra 2 til 6 karbonatomer. Eksempler er etynyl, propynyl, butynyl og heksynyl.
"Aryl" betyr aromatisk hydrokarbon som har fra 6 til 10 karbonatomer. Eksempler er fenyl og naftyl. "Substituert aryl" betyr aryl substituert med minst én gruppe valgt blant <C>1_6-alkanoyloksy, hydroksy, halogen, C-^.g-alkyl, trif luormetyl, C-^g-alkoksy, aryl, C2_g-alkenyl, C-^g-alkanoyl, nitro, amino samt amido. "Halogen" betyr fluor, klor, brom og jod.
"Fosfono-" betyr gruppen -P(O) (0H)2, og "fosfono-oksymetoksy" eller "fosfonooksymetyleter" betyr generisk gruppen -OCH2(0CH2)mOP(0)(OH)2. "(Metyltio)tiokarbonyl" betyr gruppen -C(S)SCH3. "Metyltiometyl" (også forkortet MTM) henviser generisk til gruppen -CH2SCH3.
"Taxaneenhet" (også forkortet txn) angir enheter som inneholder taxanekjerneskjelettet som har 20 karbonatomer og som angis med strukturformelen som er vist nedenfor med den absolutte konfigurasjon.
Nummereringssysternet som er vist ovenfor er et som benyttes i konvensjonell taxanenomenklatur og som følges her. F.eks. henviser angivelsen Cl til karbonatomet som er merket med "1". C5-C20 oksetan henviser til en oksetanring dannet av karbonatomene som er merket 4, 5 og 2 0 sammen med et oksygenatom, og C9 oksy henviser til et oksygenatom som er bundet til karbonatomet som er merket "9", hvorved nevnte oksygenatom kan være en oksogruppe, a- eller b-hydroksy eller a- eller b-acyloksy.
"Substituert 3-amino-2-hydroksypropanoyloksy" angir en rest med formelen
hvor X er en ikke-hydrogengruppe og X' er hydrogen eller en ikke-hydrogengruppe. Stereokjemien til denne rest er den samme som for paclitaxelsidekjeden. Denne gruppe benevnes noen ganger "Cl3 sidekjede".
"Taxanederivat" (forkortet T) henviser til en forbindelse som har en taxaneenhet som har en C13 sidekjede.
"Heteroaryl" betyr en 5- eller 6-leddet, aromatisk ring som inneholder minst én og opptil 4 ikke-karbonatomer valgt blant oksygen, svovel og nitrogen. Eksempler på heteroaryl er tienyl, furyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyra-zolyl, tiazolyl, isotiazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, triazolyl, tiadiazolyl, oksadiazolyl, tetrazolyl, tiatria-zolyl, oksatriazolyl, pyridyl, pyrimidyl, pyrazinyl, pyridazinyl, triazinyl, tetrazinyl og lignende ringer.
"Fosfonobeskyttende grupper" betyr enheter som kan anvendes for å blokkere eller beskytte den fosfonofunksjo-nelle gruppe. Fortrinnsvis er slike beskyttelsesgrupper slike som kan fjernes ved fremgangsmåter som ikke påvirker resten av molekylet merkbart. Egnede fosfonooksybeskyt-tende grupper er velkjent for fagfolk på området og omfatter f.eks. benzyl- og allylgruppene.
"Hydroksybeskyttende grupper" omfatter, men er ikke begrenset til, etere, såsom metyl-, tert-butyl-, benzyl-, p-metoksybenzyl-, p-nitrobenzyl-, allyl-, trityl-, met-oksymetyl-, metoksyetoksymetyl-, etoksyetyl-, tetrahydro-
pyranyl-, tetrahydrotiopyranyl- samt trialkylsilyletere, såsom trimetylsilyleter og tert-butyldimetylsilyleter; estere, såsom benzoyl, acetyl, fenylacetyl, formyl, mono-, di- og trihalogenacetyl, såsom kloracetyl, dikloracetyl, trikloracetyl og trifluoracetyl; samt karbonater, såsom metyl, etyl, 2,2,2-trikloretyl, allyl, benzyl og p-nitro-fenyl.
Ytterligere eksempler på hydroksy- og fosfonobeskyttende grupper kan finnes i standard referansearbeider, såsom Greene og Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, 2. utgave, 1991, John Wiley & Sons, og i McOmie, Protective Groups in Organic Chemistry, 1975, Plenum Press. Fremgangsmåte til innføring og fjerning av beskyttelsesgrupper finnes også i slike lærebøker.
"Farmasøytisk akseptabelt salt" betyr et metall-eller et aminsalt av den sure fosfonogruppe hvor kationet ikke bidrar vesentlig til toksisitet eller biologisk aktivitet av den aktive forbindelse. Egnede metallsalter omfatter salter av litium, natrium, kalium, kalsium, barium, magnesium, sink og aluminium. Foretrukne metallsalter er natrium- og kaliumsalter. Egnede aminsalter er f.eks. salter av ammoniakk, trometamin (TRIS), trietylamin, prokain, benzatin, dibenzylamin, klorprokain, cholin, dietanolamin, trietanolamin, etylendiamin, glukamin, N-metylglukamin, lysin, arginin og etanolamin for å nevne noen få. Foretrukne aminsalter er salter av lysin, arginin og N-metylglukamin.
I beskrivelsen og i kravene er betegnelsen -OCH2(OCH2)mOP(0)(0H)2 ment å omfatte både den frie syre og de farmasøytisk akseptable salter derav med mindre sammenhengen indikerer spesielt at den frie syre er ment.
I en foretrukket utførelsesform er taxaneenheten avledet fra en rest som har formelen
hvor R2<e>' er hydrogen og R<2e> er hydrogen, hydroksy, -OC(0)R<x> eller -OC(0)OR<x>, eller R2<e> er hydrogen og R<2e>' er fluor, R<3e> er hydrogen, hydroksy, -OCfOlR^, ci-6~ alkyloksy eller -OC(0)OR<x>, den ene av R<6e> og R7e er hydrogen og den annen er hydroksy eller -OC(0)R<x>, eller R 6e og R<7e> danner sammen en oksogruppe, og Rx er som angitt nedenfor. I en annen utførelsesform er C13 sidekjeden avledet fra en rest som har' formelen hvor R<le> er hydrogen eller -C(0)R<x>, -C(0)OR<x>, R4 og R<5> er uavhengig av hverandre C-^.g-alkyl, C2_g-alkenyl, <C>2_g-alkynyl eller -Z-R<6>, Z er en direkte binding, C1_g-alkyl eller C2_g-alkenyl, R<6> er aryl, substituert aryl, C 3_g-cykloalkyl eller heteroaryl, og Rx er C1_g-alkyl som eventuelt er substituert med fra 1 til 6 like eller forskjellige halogenatomer, <C>3_g-cykloalkyl, C2_g-alkenyl, eller et radikal med formelen
hvor D er en binding eller C^.g-alkyl og Ra, R" p og R
c uavhengig av hverandre er hydrogen, amino, C-^g-alkyl-amino, di-C-^g-alkylamino, halogen, C1_g-alkyl eller C-^g-alkoksy og p er 0 eller 1.
I en foretrukket utførelsesform er R<4> C^^.g-alkyl og p er 1. Mer foretrukket er R<4>(0)p tert-butoksy, fenyl, isopropyloksy, n-propyloksy eller n-butoksy.
I en annen foretrukket utførelsesform er R<5>
fenyl, 2-furyl eller 2-tienyl.
I forbindelser med formelen (I) er eksempler på Rx metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, klor-metyl, 2,2,2-trikloretyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, etenyl, 2-propenyl, fenyl, benzyl, bromfenyl, 4-aminofenyl, 4-metylaminofenyl, 4-metylfenyl, 4-metoksyfenyl og lignende. Eksempler på R<4> og R<5> omfatter 2-propenyl, isobutenyl, 3-furanyl (3-furyl), 3-tienyl, fenyl, naftyl, 4-hydroksyfenyl, 4-metoksyfenyl, 4-fluor-fenyl, 4-trifluormetylfenyl, metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tert-butyl, etenyl, 2-propenyl, 2-propynyl, benzyl, fenetyl, fenyletenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 2-furanyl (2-furyl), 2-tienyl, 2-(2-furanyl)etenyl, 2-metylpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheksylmetyl, cykloheksyletyl og lignende.
I en foretrukket utførelsesform er det ifølge oppfinnelsen frembrakt forbindelser med formelen (I) hvor R<1> er -OCH2 (OCH2)mOP(0) (0H)2• I en mer foretrukket ut-førelsesform er R<2> hydroksy, -0CH2(0CH2)m<0>P(0)(0H)2
eller -0C(0)R<x>, og Rx er fortrinnsvis C1_6<->alkyl. I en annen, mer foretrukket, utførelsesform er R<3> hydroksy eller acetoksy.
I en annen foretrukket utførelsesform er det ifølge oppfinnelsen frembrakt forbindelser med formelen (I) hvor R<2> er -0CH2(0C<H>2)m0P(0)(0H)2, R<1> er hydroksy eller
-0C(O)0R<x>, og R<3> er hydrogen, hydroksy, acetoksy, -0CH2(0CH2)m0P(0)(0H)2 eller -0C(0)0R<x>, og Rx er som angitt ovenfor. I en mer foretrukket utførelsesform er R<1 >hydroksy eller -0C(0)0R<x> og Rx er fortrinnsvis C-^g-alkyl og R<3> er hydroksy eller acetoksy. I en annen foretrukket utførelsesform er det ifølge oppfinnelsen frembrakt forbindelser med formelen (I) hvor R<3> er -0CH2(0CH2)ar0P(0)(0H)2, R<1> er hydroksy eller -0C(0)0R<x>, R<2>' er hydrogen og R<2> er hydrogen, hydroksy eller -0C(0)0R<x>, eller R<2>' er fluor og R<2> er hydrogen, og Rx er som angitt ovenfor. I en mer foretrukket utførelses-form er R<1> hydroksy eller -0C(0)0R<x>, og Rx er fortrinnsvis C1_g-alkyl. I en annen, mer foretrukket, utførelsesform er R<2> hydroksy.
I en foretrukket utførelsesform er m 0 eller 1 når fosfonooksymetoksygruppen foreligger på C7 i taxaneenheten.
De foretrukne farmasøytisk akseptable salter av en forbindelse med formelen (I) er alkalimetallsalter, om-fattende litium-, natrium- og kaliumsalter, samt aminsalter som omfatter salter av trietylamin, trietanolamin, etanolamin, arginin, lysin og N-metylglukamin. Enda mer foretrukne salter er arginin-, lysin- og N-metylglukamin-salter.
De mest foretrukne forbindelser formelen (I) omfatter følgende forbindelser:
(1) 7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel,
(2) 2'-0-(etyloksykarbonyl-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel ,
(3) 21-0-fosfonooksymetylpaclitaxel,
(4) 2',7-bis-0-(fosfonooksymetyl)paclitaxel,
(5) 3'-N-debenzoyl-3<1->defenyl-3'-N-(tert-butyloksy-karbonyl)-31 - (2-furyl)-21-0-etyloksykarbonyl-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel , (6) 3<1->N-debenzoyl-3<1->defenyl-3<1->N-(tert-butyloksy-karbonyl)-3'-(2-tienyl)-2<1->0-etyloksykarbonyl-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel , (7) 10-desacetyl-3'-N-debenzoyl-3'-N-(tert-butyl-oksykarbonyl)-10-O-(fosfonooksymetyl)paclitaxel, (8) 2'-0-fosfonooksymetoksymetylpaclitaxel, samt de respektive farmasøytiske akseptable salter derav, særlig natrium-, kalium-, arginin-, lysin-, N-metylglukamin- , etanolamin-, trietylamin- og trietanolaminsaltene.
Forbindelser med formelen (I) kan fremstilles fra et taxanederivatutgangsmateriale T-[0H]n, hvor T og n er som angitt ovenfor. Identiteten til T-[0H]n er ikke spesielt begrenset så lenge der er minst én reaktiv hydroksygruppe på enten taxaneenheten eller C13 sidekjeden til å mulig-gjøre dannelsen av fosfonooksymetyleterbindingen. Det skal forstås at den reaktive hydroksygruppe kan være direkte bundet til C13 propanoyloksykjeden (f.eks. 2<1->hydroksygruppen i paclitaxel) eller til taxanekjerneskjelettet (f.eks. 7-hydroksygruppen i paclitaxel), eller den kan foreligge på en substituent på C13 sidekjeden eller på en substituent på taxanekjernen. Reaksjonssekvensen som er vist i reaksjonsskjema I kan benyttes til fremstilling av forbindelser med formelen (I)
I reaksjonsskjema I er T' et taxanederivat hvor ikke-reagerende hydroksygrupper er blitt blokkert. Ry er en fosfonobeskyttende gruppe og n og m er som angitt ovenfor. Først omdannes en hensiktsmessig beskyttet T', som har én eller flere reaktive hydroksygrupper, til en tilsvarende metyltiometyleter med formelen (B). Med paclitaxel som et eksempel kan T' være paclitaxel selv (for å bevirke 2',7-bismetyltiometylering), 7-0-trietylsilylpaclitaxel eller 2'-0-etoksykarbonylpaclitaxel. En forbindelse med formelen (B) hvor m er 0 kan fremstilles ved behandling av T'-[OH]n med dimetylsulfoksid/eddiksyreanhydrid eller med dimetylsulfoksid og et organisk peroksid. Disse reaksjoner diskuteres mer fullstendig i et senere avsnitt. ^
MTM-eteren som har én metylenoksyenhet (dvs. forbindelser med formelen (B) hvor m = 1) kan fremstilles på mange mulige måter. Ved en måte omsettes en forbindelse med formelen (B) hvor m = 0 med N-jodsuccinimid (NIS) og metyltiometanol for å forlenge kjeden med én metylenoksyenhet :
12
Forbindelsen metyltiometanol og fremstillingen av denne er rapport i Syn. Comm., Vol 16 (13), 1986, p 1607-1610.
I en alternativ fremgangsmåte omsettes T-alkoksidet (Ad), som fremstilles ved behandling av en forbindelse med formelen (Aa) med en base, såsom n-butyllitium, litiumdi-isopropylamid eller litiumheksametyldisilazid, med klor-metylmetyltiometyleter, hvorved det dannes en forbindelse med formelen (B) hvor m = 1:
Forbindelsen (Ae) fremstilles ved omsetning av metyltiometoksid (fremstilt av metyltiometanol ved behandling med en base, såsom n-butyllitium, litiumdiiso-propylamid eller litiumheksametyldisilazid) med klorjod-metan. Forbindelsen (Ae) kan også fremstilles ved omsetning av 1,1'-diklordimetyleter (C1CH20CH2C1) med en støkiometrisk mengde eller mindre (f.eks. ca. 0,8 ekvivalent) natriumjodid etterfulgt av natriumtiometoksid. 1,1<1->diklordimetyleter er rapportert i Ind. J. Chem., Vol 28(B), 1989, p 454-456.
I en annen fremgangsmåte omsettes en forbindelse med formelen (Aa) med bis(MTM)eter, CH3SCH2OCH2SCH3, og NIS, hvorved det dannes en forbindelse med formelen (B) hvor m = 1:
Bis(MTM)eter fremstilles ved omsetning av 1,1'-diklordimetyleter med natriumjodid etterfulgt av natriumtiometoksid.
Fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor hvor det anvendes metyltiometanol og NIS kan benyttes for enhver reaktant som har en MTM-gruppe for å forlenge kjeden med én metylenoksyenhet om gangen. F.eks. kan en forbindelse med formelen (B), hvor m = 1, omsettes med metyltiometanol og NIS for å fremstille en forbindelse med formelen (B) hvor m = 2. Denne fremgangsmåte kan gjentas for å fremstille forbindelser med formelen (B) hvor m er 3, 4, 5 eller 6.
I det andre trinn som er vist i reaksjonsskjema I omdannes metyltiometyleteren til den tilsvarende beskyttede fosfonooksymetyleter. Dette oppnås ved å behandle MTM-eteren med NIS og beskyttet fosfat HOP(O)(OR<v>)2• I det tredje trinn fjernes den fosfonobeskyttende gruppe og eventuelle hydroksybeskyttende grupper for å oppnå en forbindelse med formelen (I). F.eks. er en egnet fosfonobeskyttende gruppe benzyl som kan fjernes ved katalytisk hydrogenolyse. Hydroksybeskyttende grupper, såsom tri-alkylsilyl, kan fjernes ved hjelp av fluoridion, og tri-kloretoksykarbonyl kan fjernes med sink. Fjerning av beskyttelsesgrupper er kjent fra lærebøker, såsom Green og Wuts, Protective Groups in Organic Synthesis, John Wiley & Sons, 1991, og McOmie, Protective in Organic Chemistry, Plenum Press, 1973. Begge trinn blir diskutert i detalj i et senere avsnitt i beskrivelsen.
En variant av reaksjonssekvensen som er vist i reaksjonsskjema I er vist i reaksjonsskjema II.
Reaksjonsskjema II
I reaksjonsskjema II omsettes en forbindelse med formelen (Aa) med en forbindelse med formelen (Ca) og NIS for å fremstille en forbindelse med formelen (C), som deretter deblokkeres for å oppnå en forbindelse med formelen (I). Forbindelser med formelen (Ca) hvor m er 0 kan fremstilles ved først å behandle metyltiometanol med en base, såsom Na-, Li- eller K-heksametyldisilazid for fremstilling av metyltiometoksid. Metoksidet omsettes deretter med et beskyttet klorfosfat, såsom dibenzylklorfosfat, for fremstilling av den ønskede forbindelse. Forbindelser med formelen (Ca) hvor m er 1 kan fremstilles ved behandling av CH3SCH20CH2C1 med et dibeskyttet fosfatsalt, f.eks. natrium-, kalium-, tetra(n-butyl)ammoniumsalter av dibenzylfosfat, eller CH3SCH2OCH2Cl kan først omdannes til den tilsvarende jodforbindelse under anvendelse av natriumjodid før omsetning med fosfatsaltet. Alternativt kan forbindelser med formelen (Ca) hvor m er 1 fremstilles ved omsetning av C1CH20CH2C1 med natriumjodid etterfulgt av natriumtiometoksid for fremstilling av CH3SCH2OCH2SCH3. Denne forbindelse behandles deretter med NIS og et dibeskyttet fosfat, såsom dibenzylfosfat, for fremstilling av det ønskede produkt. Enhver av de ovennevnte reaktanter som har en MTM-gruppe kan forlenges med én metylenoksyenhet om gangen ved omsetning av reaktanten med metyltiometanol og NIS.
I en annen fremgangsmåte til fremstilling av en forbindelse med formelen (I) omsettes T-alkoksid (Ad) med et jodfosfat slik som vist i reaksjonsskjema III.
Reaksjonsskjema III
I reaksjonsskjema III oppnås jodfosfatforbindelsen ved omsetning av C1CH2(OCH2)mCl med et dibeskyttet fosfatsalt for fremstilling av C1CH2(OCH2)m0P(0)(OR^)2 som deretter behandles med natriumjodid for å oppnå det ønskede produkt.
Enda en annen fremgangsmåte som er egnet for fremstilling av et undersett av forbindelser med formelen (I), hvor minst én av fosfonooksymetoksygruppen er bundet til taxaneenheten, er vist i reaksjonsskjema IV.
Reaksjonsskjema IV
I reaksjonsskjema IV er m og n som angitt ovenfor, X er en ikke-hydrogengruppe, P er en hydroksybeskyttende gruppe og txn er en taxaneenhet. Forbindelser med formelen (D) er taxaner som har en 13a-hydroksygruppe og én eller flere metyltiometyletergrupper bundet direkte eller indirekte til taxanekjernen. Metallalkoksider med formelen (D) er også inkludert. Et eksempel på en forbindelse med formelen (D) er 7-0-metyltiometylbaccatin-III:
Koplingen av taxanen med formelen (D) med azetidinonet er analog med den som er vist i reaksjonsskjema VI nedenfor. Følgelig er fremgangsmåten som er beskrevet der til fremstilling av en forbindelse med formelen (Id) også anvendelig til fremstilling av en forbindelse med formelen (Ba) [dvs. en forbindelse med formelen (B) hvor minst én av MTM-gruppene er bundet direkte eller indirekte til taxaneenheten] dersom en forbindelse med formelen (D) anvendes istedenfor en forbindelse med formelen (II) i reaksjonsskjema VI. Taxanen med formelen (D) omdannes fortrinnsvis først til et C13 metallalkoksid, såsom natrium-, kalium- eller litiumalkoksid. Litiumalkoksid foretrekkes. Azetidinonet funksjonerer som et forstadium for C13 sidekjeden. Etter koplingsreaksjonen med en taxane fjernes den hydroksybeskyttende gruppe P, og dersom det er ønskelig kan den frie hydroksygruppe på sidekjeden omdannes til MTM-eteren eller derivatiseres til en ester eller et karbonat slik som beskrevet her.
Azetidinonet kan fremstilles ved fremgangsmåter som vil bli beskrevet nedenfor og som også er fremgangsmåter som er generelt kjente på området. Forbindelser med formelen (D) kan fremstilles ved den generelle fremgangsmåte som er beskrevet ovenfor til fremstilling av forbindelser med formelen (B) under anvendelse av en hensiktsmessig beskyttet taxane. Men det er mer hensiktsmessig å fremstille dem fra en forbindelse med formelen (Ba) ved spalting av 13-sidekjeden under anvendelse av et bor-hydrid, såsom natrium- eller tetrabutylammoniumborhydrid. F.eks. behandles 7-0-MTM av paclitaxel med tetrabutylammoniumborhydrid for å fremstille 7-0-MTM baccatin-III.
Den generelle fremgangsmåte i reaksjonsskjema I til fremstilling av en forbindelse med formelen (I) er mer spesielt eksemplifisert i reaksjonsskjema V som viser fremstilling av en forbindelse med formelen (I<1>), dvs. en forbindelse med formelen (I) hvor m er 0. Fremgangsmåten som benyttes i denne syntetiske sekvens er generelt anvendelig på andre taxanederivater som ikke er spesielt omfattet av formelen (I). Dessuten kan fremgangsmåten ifølge reaksjonsskjema (V) modifiseres i overensstemmelse med det som angis her av en fagmann på området for å komme frem til taxanederivater med formelen (I) hvor m er 1 eller 2.
Det skal forstås at i reaksjonsskjema V og eller i beskrivelsen kan betegnelsen "hydroksybeskyttende gruppe" omfatter karbonater (-OC(0)OR<x>). Når det således anvendes et karbonat som hydroksybeskyttende gruppe er det inten-sjonen å fjerne denne i et senere trinn for å frembringe den frie hydroksygruppe. Ellers blir karbonatenheten værende som del av sluttproduktet.
I reaksjonsskjema V er R<la> hydroksy, beskyttet hydroksy, -OC(0)R<x> eller -OC(0)OR<x>, R<2>' er hydrogen og R<2a >er hydrogen, hydroksy, beskyttet hydroksy eller -OC(0)OR<x>, eller R<2>' er fluor og R<2a> er hydrogen, R<3a> er hydrogen, hydroksy, beskyttet hydroksy, acetoksy eller -OC(0)OR<x>, den ene av R<6a> og R<7a> er hydrogen og den annen er hydroksy, beskyttet hydroksy eller C-^g-alkanoyloksy, eller R6a og R<7a> danner sammen en oksogruppe, under forutsetning av at minst én av R<la>, R2a eller R3a, R6a eller R<7a> er hydroksy. Rl<b> er hydroksy, beskyttet hydroksy, -OCH2SCH3, -OC(0)R<x> eller -OC(0)0R<x>, R<2>' er hydrogen og R<2b> er hydrogen, hydroksy, beskyttet hydroksy, -OCH2SCH3 eller -OC(0)OR<x>, eller R<2>' er fluor og R<2b> er hydrogen, R <3>b er hydrogen, hydroksy, beskyttet hydroksy, acetoksy, -OCH2SCH3 eller -OC(0)ORx, den ene av R<6b> og R<7b> er hydrogen og den annen er hydroksy, beskyttet hydroksy, C^.g-alkanoyloksy eller -OCH2SCH3, eller R6b og R7b danner sammen en oksogruppe, under forutsetning av at minst én av Rlb, R2b, R3b, R<6b> og R<7b> er -OCH2SCH3.Rlc er hydroksy, beskyttet hydroksy, -OCH2OP(0)(0RV)2# -OC(0)R<x> eller -OC(0)OR<x>, R<2>' er hydrogen og R2<c> er hydrogen, hydroksy, beskyttet hydroksy, -OCH2OP(0)(OR<y>)2 eller -OC(0)OR<x>, eller R<2>' er fluor og R<2c> er hydrogen, R<3c> er hydrogen, hydroksy, beskyttet hydroksy, acetoksy, -OCH2OP(0) (0RV) 2 eller -0C(0)0R<x>, den ene av R<6c> og R<7c> er hydrogen og den annen er hydroksy, beskyttet hydroksy, C1_g-alkanoyloksy eller -0CH20P(0)(0R<y>)2, under forutsetning av at minst én av Rlc, R<2>c, R3c, R6c og R<7>c er -0CH20P(0)(OR<y>>2. R<1>' er hydroksy, -0CH20P(0)(0H)2, -0C(0)R<x> eller -0C(0)0R<x>, R2''' er hydrogen og R<2>" er hydrogen, hydroksy, -0CH20P(0) (OH)2 eller -0C(0)0R<x>, eller R<2>''' er fluor og R<2>" er hydrogen, R<3>' er hydrogen, hydroksy, acetoksy, -0CH20P(0) (0H)2 eller -0C(0)0R<x>, den ene av R<6>' og R<7>' er hydrogen og den annen er hydroksy, C1_g-alkanoyloksy eller -0CH2P(0)(0H)2, under forutsetning av at minst én av R<1>', R<2>", R<3>', R<6>' og R<7>' er -OC<H>2OP(0)(OH)2- R<4>, R<5> og Rx er slik som angitt ovenfor og Ry er en fosfonobeskyttende gruppe.
I det første trinn omdannes den frie hydroksygruppe i en forbindelsen med formelen (Ia) til den tilsvarende metyltiometyletergruppe (-OCH2SCH3). Denne omdanning kan oppnås ved én av to fremgangsmåter (la - dimetylsulfid-metoden) og (lb - dimetylsulfoksidmetoden). Dimetylsulfid-metoden for omdanning av alkoholer til metyltiometyletere er rapportert av Medina et al, Tet. Lett., 1988, p 3773-3776. Dimetylsulfoksidmetoden er den velkjente reaksjon som er vanlig kjent som Pummerer-reaksjonen.
Det skal bemerkes at en hydroksygruppes reaktivitet varierer avhengig av dens lokalisering på taxanederivatutgangsmaterialet med formelen (Ia). Selv om generelt 2'-hydroksygruppen er mer reaktiv i acyleringsreaksjoner enn 7-hydroksygruppen, som på sin side er mer reaktiv en 10-hydroksygruppen, har det overraskende vist seg at 7-hydroksygruppen lettvintere omdannes til metyltiometyleteren enn det 2'-hydroksygruppen gjør. Den tertiære hydroksygruppe på Cl er vanligvis minst reaktiv. Forskjellen i hydroksyreaktivitet kan utnyttes til å kontrollere stedet for og graden av metyltiometylering.
I en forbindelse med formelen (Ia) hvor Rla og R<2a >begge er hydroksy er således det dominerende metyltio-metyleringsprodukt den tilsvarende 7-O-metyltiometyleter. For å oppnå en forbindelse med formelen (Ib) hvor R<lb> er metyltiometoksy uten å omdanne 7-hydroksygruppen dersom denne foreligger til en metyltiometyleter blokkeres 7-hydroksygruppen med en konvensjonell hydroksybeskyttende gruppe, såsom trietylsilyl. Tilsvarende kan 10-metyltiometyletere oppnås uten også å omdanne 7- og/eller 2'-hydroksygruppene dersom disse foreligger dersom de sistnevnte grupper blokkeres med like eller forskjellige hydroksybeskyttende grupper. Selv om 7-hydroksy er det foretrukne metyltiometyleringssted er det likevel å foretrekke å beskytte 2'-hydroksygruppen dersom 7-monometyltiometyleteren er det ønskede produkt.
Dessuten kan reaksjonsbetingelsene sjongleres med for å fremme dannelsen av bis- eller trismetyltiometyl-etertaxanederivater. Når det f.eks. gjelder paclitaxel kan økning av reaksjonstiden eller anvendelse av et større overskudd av metyltiometyleringsreaktantene resultere i et høyere forhold av 2', 7-bis(metyltiometyl)eterpaclitaxel i produktblåndingen.
Det henvises igjen til reaksjonsskjema V hvori trinn (la) en forbindelse med formelen (Ia) behandles med dimetylsulfid i et organisk peroksid, såsom benzoylperoksid. Reaksjonen utføres i et inert organisk løsningsmiddel/ såsom acetonitril, metylenklorid og lignende, ved en temperatur som fører til produktdannelse. Typisk utføres reaksjonen i et temperaturområde på fra ca. -40°C til ca. omgivelsestemperatur. Dimetylsulfid og benzoylperoksid anvendes i overskudd i forhold til taxanederivatutgangsmaterialet med formelen (Ia), og dimetylsulfid anvendes i overskudd i forhold til benzoylperoksid.
De relative mengder av utgangsmateriale som anvendes vil avhenge av graden av metyltiometylering som skal oppnås. Når således'én fri hydroksygruppe. i taxanederivatutgangsmaterialet med formelen (Ia) skal omdannes'til metyltiometyleteren kan dimetylsulfoksid og benzoylperoksid anvendes i et overskudd på opptil 10 ganger i forhold til taxanederivåtet"med formelen (Ia), og fortrinnsvis anvendes dimetylsulfid i et overskudd på 2 til 3 ganger i forhold til benzoylperoksid. Når utgangsmaterialet med formelen (Ia) inneholder både 2'- og 7-hydroksygrupper øker mengden 2',7-bis(metyltiometyl)eter som oppnås med de relative mengder av dimetylsulfid og benzoylperoksid. Når 2', 7-bis (metyltiometyl)eter er det ønskede produkt anvendes dimetylsulfid fortrinnsvis i et fra 15 til 20 gangers overskudd av taxanederivatutgangsmaterialet, og benzoylperoksid anvendes i et overskudd på fra 5 til 10 ganger i forhold til taxanederivatutgangsmaterialet.
Alternativt kan en forbindelse med formelen (Ib) fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formelen (Ia) med dimetylsulfoksid og eddiksyreanhydrid (trinn lb). Denne fremgangsmåte er egnet for derivatisering av en ikke-2'-hydroksygruppe til dens metyltiometyleter. I trinn (Ib) løses en forbindelse med formelen (Ia) i dimetylsulfoksid, og eddiksyreanhydrid tilsettes til løsningen. Reaksjonen utføres vanligvis ved romtemperatur og i 18-24
timer for fremstilling av monometyltiometyleteren.
I det andre trinn i reaksjonssekvensen omdannes metyltiometyleteren til den tilsvarende beskyttede fosfonooksymetyleter. Omdannelse av metyltiometyl til beskyttet fosfonooksymetyl kan utføres ved den generelle fremgangsmåte som er rapportert av Veeneman et al., Tetrahedron, Vol 47, 1991, p 1547-1562. Således behandles en forbindelse med formelen (Ib), som inneholder minst én metyltiometyletergruppe, med N-jodsuccinimid og en beskyttet fosforsyre, såsom dibenzylfosfat. Reaksjonen ut-føres i et inert organisk løsningsmiddel, såsom tetrahydrofuran eller et halogenert hydrokarbon, såsom 1,2-dikloretan eller metylenklorid, og eventuelt i nærvær av et awanningsmiddel, såsom molekylsiler. En katalysator, såsom sølv-trifluormetansulfonat, kan tilsettes for å aksel-lerere reaksjonen. Reaksjonen utføres ved en temperatur på fra ca. 0°C til ca. romtemperatur, fortrinnsvis ved romtemperatur. N-jodsuccinimid og den beskyttede fosforsyre anvendes i omtrent samme molare ekvivalent som metyltiometyleteren med formelen (Ib), men fortrinnsvis anvendes de i et svakt overskudd, f.eks. fra ca. 1,3 til ca. 1,5 ekvivalenter i forhold til forbindelsen med formelen (Ib).
I det tredje trinn i reaksjonssekvensen fjernes den fosfonobeskyttende gruppe og den hydroksybeskyttende gruppe dersom denne er tilstede. Deblokkeringen utføres ved konvensjonelle fremgangsmåter som er velkjente på området, såsom syre- eller basekatalysert hydrolyse, hydrogenolyse, reduksjon og lignende. F.eks. kan katalytisk hydrogenolyse benyttes for å fjerne den benzyl-fosfonobeskyttende gruppe og den benzyloksykarbonyloksy-beskyttende gruppe. Avbeskyttelsesmetoder kan finnes i standardverker, såsom Greene og Wutz eller McOmie, som er nevnt ovenfor.
Basesaltene av en forbindelse med formelen (I) kan fremstilles ved konvensjonelle metoder som omfatter at en forbindelse med formelen (I) i form av fri syre bringes i kontakt med en metallbase eller med et amin. Egnete metallbaser omfatter hydroksider, karbonater og hydrogen-karbonater av natrium, kalium, litium, kalsium, barium, magnesium, sink og aluminium, og egnete aminer omfatter trietylamin, ammoniakk, lysin, arginin, N-metylglukamin, etanolamin, prokain, benzatin, dibenzylamin, trometamin (TRIS), klorprokain, cholin, dietanolamin, trietanolamin og lignende. Basesaltene kan renses ved kromatografi etterfulgt av lyofilisering eller krystallisering.
Fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor kan også benyttes på vilkårlige taxanederivater med formelen T-[OH]n for å fremstille forbindelser med formelen (A). Mange eksempler på forbindelser med formelen T-[OH]n er rapportert i litteraturen, og noen av dem er opplistet nedenfor:
(a) paclitaxel,
(b) "Taxotere",
(c) 10-desacetylpaclitaxel,
(d) taxanederivater som er beskrevet i PCT-søknad 93/06079 (publisert 1. april 1993) og som har formelen hvor R-l er -ORg, <->SR7 eller -NRgRg, R2 er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl eller heteroaryl, R3 og R4 er uavhengig av hverandre hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl eller acyl forutsatt imidlertid at R3 og R4 ikke begge er acyl, R5 er -COR10' -COOR10, -COS<R>10' _CONR8<R>10' "S02R11 eller -POR12<R>13, <R>g er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, hydroksybeskyttende gruppe eller en funksjonell gruppe som øker taxanederivatets vannløselighet, R7 er alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl eller sulfhydrylbeskyttende gruppe, R8 er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl eller heteroaryl, Rg er en aminobeskyttende gruppe, R10 er alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl eller heteroaryl, R1X er alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, -OR10 eller -NRgR14, <R>12 og <R>13 er uavhengig av hverandre alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl, heteroaryl, -OR10 eller -NRgR14, R 14 er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, aryl eller heteroaryl, R15 og <R>16 er uavhengig av hverandre hydrogen, hydroksy, lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, eller R15 og <R>16 danner sammen en oksogruppe, <R>17 og <R>18 er uavhengig av hverandre hydrogen, hydroksy, lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, eller <R>17 og R18 danner sammen en oksogruppe, <R>19 og <R>20 er uavhengig av hverandre hydrogen, hydroksy eller lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, R21 og R22 er uavhengig av hverandre hydrogen eller lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, eller R21 og R22 danner sammen en oksogruppe, R24 er hydrogen eller hydroksy eller lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, eller R23 og R24 danner sammen en okso- eller metylengruppe eller R23 og R24 danner sammen med karbonatomet som de er bundet til en oksiranring, eller R23 og R24 danner sammen med karbonatomet som de er bundet til en oksiranring, R25 er hydrogen, hydroksy eller lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, eller R2g er
hydrogen, hydroksy eller lavere alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, eller R26 og R25 danner sammen en oksogruppe, og R27 er hydrogen, hydroksy eller lavere alkoksy, alkanoyloksy, alkenoyloksy, alkynoyloksy eller aryloyloksy, (e) taxanederivater beskrevet i US-patentskrift 5.227.400 31-defenyl-31 -(2-furyl) eller 3'-(2-tienyl)derivater av paclitaxel, "Taxotere", (f) taxanederivater beskrevet i EP 534.709 publisert 31. mars 1993 (paclitaxelderivater hvor side-kjedefenylgruppene uavhengig av hverandre er erstattet med naftyl, styryl eller substituert fenyl), se også PCT 92/09589 publisert 11. juni 1992, (g) taxanederivater beskrevet i EP 534.707 publisert 31. mars 1993 (paclitaxelderivater hvor 3<1->N-benzoylgruppen er erstattet med etoksykarbonyl eller metoksykarbonyl, (h) PCT-patentsøknad 93/06093 publisert 1. april 1993 (10-desacetoksyderivater av paclitaxel og "Taxotere"), (i) EP 524.093 publisert 20. januar 1993 (10-, 7- eller 7,10-bis-O-(N-substituerte karbamoyltaxanederivater), (j) 9-a-hydroksyanalog av paclitaxel beskrevet av Klein i "Synthesis og 9-Dihydro-taxol: A New Bioactive Taxane", Tetrahedron Letters. Vol 34(13), 1993, p 2047-2050, (k) 14-b-hydroksyanalog av paclitaxel og "Taxotere" fremstilt av 14-b-hydroksy-10-desacetylbaccatin-III er beskrevet på det 205. ACS National Meeting i Colorado 1993. (Med. Chem. Division, Abstract nr. 28), samt (1) andre taxaner såsom C7-fluor-taxaner og forskjellige C10-substituerte taxaner som er kjent fra US-patentsøknad 08/062.687 av 20. mai 1993.
Den eller de frie hydroksygrupper i taxanederivater kan omdannes ved konvensjonelle metoder til tilsvarende ester eller karbonat. F.eks. er i forbindelser med formelen (Ia) én av R<la>, R2a eller R<3a> -0C(0)R<x> eller
-OC(0)OR<x>, og Rx er slik som angitt ovenfor. Således kan et taxanederivat med formelen T-OH omsettes med en forbindelse med formelen L-C(0)0R<x>, hvor L er en fraspaltbar gruppe, slik som et klorformiat, i nærvær av en base, såsom et tertiært amin, under dannelse av det tilsvarende
karbonat. F.eks. reagerer paclitaxel med etylklorformiat i nærvær av diisopropyletylamin hvorved det dannes 2<1->O-etyloksykarbonylpaclitaxel. T-OH kan også reagere med en karboksylsyre R<x>C02H eller en acylerende ekvivalent derav, f.eks. et anhydrid, en aktiv ester eller et acylhalogenid, for å fremstille den tilsvarende ester.
Dessuten kan taxanederivater med formelen T-[OH]n fremstilles ved acylering av en taxaneenhet som har en Cl3-hydroksygruppe med en passende substituert 3-amino-2-hydroksypropansyre, en acylerende ekvivalent derav eller et forstadium derav. Egnete forstadier av substituert 3-amino-2-hydroksypropansyre er f.eks. azetidinoner med formelen (III) . Denne acyleringsreaksjon er eksemplifisert ved koplingen av hydroksybeskyttet baccatin-III eller hydroksybeskyttet 10-desacetylbaccatin-III og et fenyl-isoserinderivat under dannelse av paclitaxelderivater som f.eks. er omtalt i US-patentskrifter 4.924.011 og 4.924.012, og koplingen av et beskyttet baccatin-III og et azetidinon under dannelse av paclitaxel og derivater derav slik som omtalt i EP-patentsøknad 400.971 publisert 5. desember 1990 (nå US-patent 5.175.315) og i US-patentskrift 5.229.526.
Fremgangsmåten ifølge ovennevnte EP 400.971 involverer omsetning av l-benzoyl-3-(1-etoksy)etoksy-4-fenyl-2-azetidinon med 7-O-trietylsilylbaccatin-III i nærvær av N,N-dimetylaminopyridin og pyridin ved 25°C i 12 timer. Paclitaxel oppnås etter at de forskjellige hydroksybeskyttende grupper er fjernet. En forbedring av fremgangsmåten ifølge ovennevnte EP-patentsøknad er rapportert av Ojima et al, "New and Efficient Approaches to the Semisynthesis of Taxol and its C-13 Side Chain Analogs by Means of b-Lactam Synthon Method", Tetrahedron, Vol 48(34), 1992,
p 6985-7012. Sistnevnte fremgangsmåte involverer først fremstilling av natriumsaltet av 7-trietylsilylbaccatin-III med natriumhydrid. Dette salt omsettes deretter med chiralt l-benzoyl-3-(1-etoksy)etoksy-4-fenyl-2-azetidinon, hvorved paclitaxel oppnås etter fjerning av de hydroksy-
beskyttende grupper. Fra ovennevnte US-patentskrift 5.229.526 er det kjent å kople et metallalkoksid av baccatin-III eller et derivat derav med 2-azetidinon for å fremstille taxaner med C13 sidekjede. Denne fremgangsmåte sies å være meget diastereoselektiv. Derfor kan racemiske blandinger av sidekjedeforstadiet 2-azetidinon anvendes. Nylig rapporterte 0jima et al i "A Highly Efficient Route to Taxotere by the b-Lactam Synthon Method", Tetrahedron Letters, Vol 34(26), 1993, p 4149-4152 koplingen av metallalkoksider av 7,10-bis-O-(trikloretoksykarbonyl)-10-desacetylbaccatin-III med chiralt 1-(tert-butoksykarbonyl)-4-fenyl-3-(beskyttet hydroksy)-2-azetidinon for fremstilling av "Taxotere" etter fjerning av beskyttelsesgrupper.
Baccatin/azetidinonfremgangsmåten generalisert for fremstilling av forbindelser med formelen (Ia) er vist i reaksjonsskjema IV. Også her kan andre taxanederivater som ikke spesielt er omfattet av formelen (Ia) også fremstilles ved denne fremgangsmåte ved anvendelse av passende utgangsmaterialer.
I reaksjonsskjema VI er R<2>' hydrogen og R2<^ er hydrogen, beskyttet hydroksy eller -OC(0)OR<x>, eller R<2>' er fluor og R2c* er hydrogen, R3c* er hydrogen, acetoksy, beskyttet hydroksy eller -0C (0) 0RX, den ene av R6<^ og R7°^ er hydrogen og den annen er hydroksy, beskyttet hydroksy eller <C>1_6-alkanoyloksy, eller R6<^ og R7^- danner sammen en oksogruppe, P er en hydroksybeskyttende gruppe, M er hydrogen eller et metall fra gruppe IA, såsom litium, natrium eller kalium, og p, R<4>, R<5> og Rx er slik som angitt ovenfor. Reaksjonen kan utføres ved fremgangsmåten ifølge ovennevnte EP-patentsøknad 400.971, hvor baccatin-III-derivatet med formelen (II), hvor M er hydrogen, omsettes med et azetidinon med formelen (III) i nærvær av en organisk base, såsom N,N-dimetylaminopyridin. Imidlertid omdannes fortrinnsvis baccatin-III-derivatet først til et C13-alkoksid ved behandling av førstnevnte med en sterk base, såsom hydrider, alkylamider og bis(trialkylsilyl)-amider av metaller fra gruppe IA, slik som omtalt i ovennevnte US-patentskrift 5.229.526 og ovennevnte publikasjoner av Ojima et al. Mer foretrukket er 13-alkoksidet et litiumalkoksid. Dannelsen av et litiumsalt kan oppnås ved omsetning av en forbindelse med formelen (II), hvor M er hydrogen, med en sterk metallbase, såsom litiumdiiso-propylamid, C1_g-alkyllitium, litium-bis(trimetylsilyl)-amid, fenyllitium, litiumhydrid eller en lignende base.
Koplingsreaksjonen mellom en taxane med formelen (II) og et azetidinon med formelen (III) utføres i et inert organisk løsningsmiddel, såsom tetrahydrofuran, ved senket temperatur i området fra ca. 0°C til ca. -78°C. Azetidinonene med formelen (III) kan anvendes som en racemisk blanding for kopling med taxane-metallalkoksider med formelen (II), hvor M et metall fra gruppe IA. I et slikt tilfelle anvendes azetidinonreaktanten fortrinnsvis i en mengde på minst 2 ekvivalenter i forhold til taxane-reaktanten og mer foretrukket fra 3 til 6 ekvivalenter. Chirale azetidinoner kan også anvendes, og i slike til-feller kan én ekvivalent av azetidinonet i forhold til taxanen være tilstrekkelig, men fortrinnsvis anvendes azetidinonet i et lite overskudd, f.eks. opptil 1,5 ekvivalenter.
De hydroksybeskyttende grupper kan være like, eller de kan velges på en slik måte at selektiv fjerning av én eller flere beskyttelsesgrupper kan oppnås uten vesentlig påvirkning av de andre. F.eks. kan i en forbindelse med formelen (Id) R2c* og PO begge være trietylsilyloksy mens R
Ja kan være benzyloksykarbonyl. Katalytisk hydrogenolyse i nærvær av palladium-på-karbon fjerner benzyloksykarbonyl-beskyttelsesgruppen uten fjerning av trietylsilylgruppen. Således kan de hydroksybeskyttende grupper i en forbindelse med formelen (Id) fjernes selektivt for å frembringe en forbindelse med formelen (Ia).
Forbindelser med formelen (II) er enten kjente i litteraturen, f.eks. baccatin-III, 10-desacetylbaccatin-III samt deres hydroksybeskyttede derivater, eller kan fremstilles fra de kjente forbindelser ved konvensjonelle metoder, f.eks. omdanning av en hydroksygruppe til et karbonat. Ytterligere forbindelser med formelen (II) kan fremstilles ved fremgangsmåter som er beskrevet nedenfor til fremstilling av utgangsmaterialer.
Forbindelser med formelen (III) kan fremstilles fra en forbindelse (Illa) ved den generelle fremgangsmåte som er beskrevet i ovennevnte EP-patentsøknad 400.971 og av Ojima et al., Tetrahedron, Vol 48, 1992, p 6985-7012.
Således behandles først en forbindelse med formelen (Illa) med en base, såsom n-butyllitium eller trietylamin, etterfulgt av en forbindelse med formelen R<4>(0)pCO-L, hvor L er en fraspaltbar gruppe, til fremstilling av en forbindelse med formelen (III) .
Forbindelser med formelen (Illa) kan fremstilles ved den generelle fremgangsmåte som er kjent fra ovennevnte EP-patentsøknad 400.971 ved å gå gjennom et mellomprodukt 3-acetoksy-4-substituert-2-azetidinon med formelen (Illb), eller ved fremgangsmåten ifølge ovennevnte US-patentskrift 5.229.526 ved å gå gjennom et mellomprodukt 3-trietylsilyloksy-4-substituert-2-azetidinon. Ved en forbedret fremgangsmåte kan en forbindelse med formelen (Illb) oppnås ved å kondensere acetoksyacetylklorid med bis-imin etterfulgt av hydrogenolyse eller syrespalting for å fjerne N-imingruppen. Denne fremgangsmåte er vist i reaksjonsskjemaet nedenfor, hvor ' er en, eventuelt substituert, aryl- eller heteroarylgruppe, såsom furyl eller tienyl. Denne fremgangsmåte er beskrevet i amerikansk patentsøknad 08/052.434 av 23. april 1993.
Produktene med formelen (Illb) som oppnås fra disse cykloaddisjonsreaksjoner er vanligvis en racemisk blanding av de to cis-azetidinoner. Den racemiske blanding kan spaltes ved konvensjonelle metoder, såsom omdanning til diastereomerer, differensiell absorpsjon på kolonne pakket med chirale adsorbsjonsmidler, eller enzymatisk. F.eks. kan en racemisk blanding av forbindelser med formelen (Illb) bringes i kontakt med et enzym som katalyserer hydrolysen av en ester, f.eks. en esterase eller en lipase, for selektiv spalting av 3-acylgruppen i én enantiomer uten påvirkning av den annen (se f.eks. Brieva et al., J. Org. Chem., Vol 58, 1993, p 1068-1075 og amerikansk patentsøknad 092.170 av 14. juli 1993, europeisk patentsøknad 552041 publisert 29. juli 1993) . Alternativt kan den racemiske blanding først underkastes en basekatalysert hydrolyse for fjerning av 3-acylgruppen og dannelse av en racemisk blanding av det tilsvarende 3-hydroksy-b-laktam. Den racemiske blanding av 3-hydroksy-b-laktam bringes deretter i kontakt med et enzym som er i stand til å katalysere acylering av en hydroksygruppe for selektiv acylering av hydroksygruppen i én enantiomer uten påvirkning av den annen. Eller den racemiske blanding av 3-hydroksy-b-laktam kan acyleres med en chiral karboksylsyre, og den resulterende diastereomere blanding kan deretter separeres ved kjente fremgangsmåter og det chirale hjelpestoff fjernes for å frembringe den ønskede enantiomer.
Ojima et al i J. Org. Chem., Vol 56. 1991, p 1681-1683, Tet. Lett., Vol 33, 1992, p 5737-5740 og Tetrahedron, Vol 48, 1992, p 6985-7012 rapportere fremstilling av et antall chirale azetidinoner med formelen (Illa) og/ eller den tilsvarende N-(p-metoksyfenyl)forbindelse, hvor P er den hydroksybeskyttende gruppe triisopropylsilyl, og R<5> er 4-metoksyfenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, fenyl, 4-fluor-fenyl, 4-trifluormetylfenyl, 2-furyl, 2-fenyletenyl, 2-(2-furyl)etenyl, 2-metylpropyl, cykloheksylmetyl, isopropyl, fenetyl, 2-cykloheksyletyl eller n-propyl. Andre azetidinoner som er innenfor definisjonen av formelen (III), men som ikke er spesielt beskrevet i disse publikasjoner kan fremstilles av en fagmann på området ved å følge de metoder som er generelt kjent på området.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er nye antitumormidler. Representative forbindelser med formelen (I) er blitt evaluert i cytotoksisitetsprøver in vivo og i dyre-tumormodeller in vivo.
In vitro cytotoksisitetsdata
Forbindelser ifølge oppfinnelsen viste in vitro cytotoksisitetsaktivitet mot de humane tykktarmkarsinom-celler HCT-116 og HCT-116/VM46. HCT-116/VM46-cellene er
celler som tidligere er blitt valgt på grunn av teniposid-resistens og på grunn av at de oppviser fenotypen av resistens mot flere legemidler, inklusivt resistens mot paclitaxel. Cytotoksisitet ble bekreftet i HCT-116 humane tykk-tarmkarsinomceller ved hjelp av XTT (2,3-bis(2-metoksy-4-nitro-5-sulfenyl)-5-[(fenylamino)karbonyl]2H-tetrazolium-hydroksid) prøven som er rapportert av D.A. Scudiero et al., "Evaluation of soluble tetrazolium/formazan assay for cell growth and drug sensivity in culture using human and other tumor cell lines", Cancer Res., Vol 48, 1988, p 4827-4833. Celler ble anbrakt med 4.000 celler/brønn i mikrotiterplater med 96 brønner, og 24 timer senere ble legemidler tilsatt og seriefortynnet. Cellene ble inkubert ved 37°C i 72 timer, og på dette tidspunkt ble tetra-zoliumfargestoff, XTT, tilsatt. Et dehydrogenaseenzym i levende celler reduserer XTT til en form som absorberer lys ved 450 nm, noe som kan kvantifiseres spektrofoto-metrisk. Jo større absorpsjonen er desto større er antallet levende celler. Resultatene uttrykkes som IC50, som er den legemiddelkonsentrasjon som er nødvendig for å inhibere celleformering (dvs. absorpsjonen ved 450 nm) til 50% av formeringen av ubehandlete kontrollceller. IC50-verdiene for forbindelser som ble evaluert i denne prøve er angitt i tabell I.
Forbindelsen 7-0-metyltiometylpaclitaxel (eksempel 1(a)) ble også testet i cytotoksisitetsprøven, og den hadde IC50 på 0,003 mM mot HCT-116 og 0,025 mM mot HCT-116/VM46.
In vivo antitumoraktivitet
Balb/c x DBA2 F1 (CDF-j_) hybridmus ble implantert subkutant med 0,1 ml av en 2 prosentig vekt/volum grøt av M109 lungekarsinom (slik som beskrevet av W. Rose i "Evaluation of Madison 109 Lung Carcinoma as a Model for Screening Antitumor Drugs", Cancer Treatment Reports, Vol 65 nr. 3-4, 1981, p 299-312. Testforbindelsen og refe-ranselegemiddelet, paclitaxel, ble administrert intrave-nøst til grupper av mus. Hver gruppe mottok en forbindelse med et forskjellige dosenivå, og tre eller fire forskjellige dosenivåer ble evaluert per forbindelse. Mus ble fulgt daglig angående overlevelse inntil de døde eller til ca. dag 75 etter tumorimplantering, avhengig av hva som først inntrådte. En gruppe per forsøk ble værende ube-handlet og funksjonerte som kontroildyr. Tumorer ble også målt én eller to ganger ukentlig, og størrelsen i milli-meter ble anvendt for å anslå tumorvekt i overensstemmelse med den publiserte fremgangsmåte (ibid).
Middels overlevelsestider for mus (T) behandlet med forbindelse ble sammenlignet med middels overlevelsestid for parallelle kontrollmus (C). Forholdet mellom de to verdier for hver forbindelsebehandlet gruppe av mus ble multiplisert med 100 og uttrykt som en prosentandel (dvs.
% T/C) i tabell II for representative forbindelser. I tillegg ble forskjellen mellom middelstiden for behandlede grupper og middelstiden for kontrollgruppen for tumorvekst til 1 g, uttrykt som T-C-verdier i dager, også angitt i tabell II. Jo større T-C-verdien er desto større er for-sinkelsen i primær tumorvekst. Forbindelser som oppviste % T/C > 125% og/eller T-C > 4,0 dager anses for å være aktive i M109 SC modellen.
Forbindelsen fra eksempel 3 (som trietanolaminsalt) ble dessuten evaluert i murine og humane xenograft tumor-modeller (M109, A2780/cDDP) - human ovarie karsinom resi-stent mot cisplatin, og HCT-116 - human tykktarmkarsinom) mot paclitaxel som positiv kontrollsubstans. Modellen A2780/cDDP er beskrevet av Rose og Basler, "In Vivo", Vol 4, 1990, p 391-396. HCT-116-modellen er beskrevet av Rose og Basler, "In Vivo", Vol 3, 1989, p 249-254. M109 ble administrert subkutant to ganger per uke i Balb/C mus og implantert subkutant i CDF1 mus for antitumorevaluering. A2780/cDDP og HCT-116 ble dyrket i atymiske mus både for passerings- (hver to til tre uker) og terapiforsøk. Forbindelsen fra eksempel 3 ble administrert intravenøst i vann eller oralt i vann sammen med noen få dråper "Tween" 80, mens paclitaxel enten ble suspendert i vakuum pluss "Tween" 80 eller løst i kremofor/etanol = 50:50 og tynnet med saltløsning. Behandlingen i de subkutane M109 tumor-tester var én gang daglig i 5 etterfølgende dager med be-gynnelse på dag 4 etter tumorimplantering. I de humane tumorxenografttester ble forbindelser gitt én gang daglig hver annen dag for fem administreringer som begynte når tumorene var mellom 50 og 100 mg.
I et M109-forsøk oppnådde forbindelsen fra eksempel 3 administrert intravenøst maksimum % T/C på 155 (T-C på 19 dager) ved 3 6 mg/kg/injeksjon. Paclitaxel oppnådde maksimum % T/C på 132 (T-C etter 13 dager) ved 3 6 eller 18 mg/kg/injeksjon). I samme forsøk oppnådde forbindelsen fra eksempel 3 administrert oralt maksimum % T/C på 158 (T-C etter 22,8 dager) ved en dose på 160 mg/kg/administrering, mens paclitaxel ved samme dose (den høyeste som ble testet) suspendert i vann og "Tween" 80 ikke oppviste aktivitet. I et annet M109 forsøk frembrakte intravenøst administrert-forbindelse fra eksempel 3 maksimum T/C på 170 (T-C etter 17 dager) ved 48 mg/kg/injeksjon, mens paclitaxel oppnådde maksimum % T/C på 167 (T-C etter 14 dager) ved 48 eller 36 mg/kg/injeksjon. I samme forsøk oppnådde oralt administrert forbindelse fra eksempel 3 maksimum % T/C på 172 (T-C etter 17 dager) ved en dose på 200 mg/kg/administrering, mens paclitaxel løst i kremofor/ etanol/saltløsning ikke oppviste aktivitet ved 60 mg/kg/ injeksjon. I dette forsøk kunne paclitaxel løst i kremofor/etanol/saltløsning ikke administreres i høyere dose enn 60 mg/kg/injeksjon på grunn av løselighets/og toksisi-tetsbegrensninger.
I A2780/cDDP-forsøket oppviste intravenøst admini-strerte forbindelser fra eksempel 3 maksimum T-C-verdi etter 29,8 dager ved 36 mg/kg/inj eks jon mens paclitaxel oppviste maksimum T-C etter 26,3 dager ved 36 mg/kg/ injeksjon. Oralt administrert forbindelse fra eksempel 3 ga maksimum T-C etter 2 0 dager ved en dose på 160 mg/kg/ administrering. I HCT-116-forsøket frembrakte behandling med 24 eller 36 mg/kg/injeksjoner paclitaxel henholdsvis 6 kurerte av 7 eller 6 kurerte av 8 behandlede mus, og 160 eller 240 mg/kg/administrering av oral forbindelse fra eksempel 3 henholdsvis 3 kurerte av 6 eller 7 kurerte av 8 behandlede mus. Kurert betyr tumorfri på dag 80 etter tumorimplantering.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er fosfonooksymetyletere av taxanederivater. I form av farmasøytisk akseptable salter oppviser de bedre vannløselighet enn paclitaxel og muliggjør derved mere hensiktsmessige farma-søytiske formuleringer. Uten å være bundet av noen teori antas det at fosfonooksymetyleteren ifølge den foreliggende oppfinnelsen er prolegemidler av paclitaxel eller derivater derav. Fosfonooksymetylenheten spaltes ved kontakt med fosfatase in vivo og danner deretter moder-forbindelsen. Som vist ovenfor er forbindelser ifølge oppfinnelsen effektive tumorinhiberende midler. For å inhibere tumorer i pattedyr administreres det til en tumorbærende vert en antitumoreffektiv mengde av en forbindelse med formelen (I) .
Forbindelser med formelen (I) ifølge oppfinnelsen kan anvendes på lignende måte som paclitaxel. Derfor vil en fagmann på området kreftbehandling være i stand til å forsikre seg uten for mye eksperimentering om en passende behandlingsprotokoll for administrering av en forbindelse ifølge oppfinnelsen. Doseringen, administreringsmåten og administréringsmengden for forbindelser ifølge oppfinnelsen er ikke spesielt begrenset og vil variere med den spesielle forbindelse som anvendes. En forbindelse ifølge oppfinnelsen kan således administreres på enhver passende administreringsmåte, fortrinnsvis parenteralt. Doseringen kan f.eks. være i området fra ca. 1 til ca. 100 mg/kg kroppsvekt, eller fra ca. 20 til ca. 500 mg/cm<2>. Forbindelser med formelen (I) kan også administreres oralt. Orale doser kan ligge i området fra ca. 5 til ca. 500 mg/kg kroppsvekt. Den aktuelle dose som anvendes vil variere avhengig av det spesielle preparat som er formu-lert, administreringsmåten og det spesielle sted og den spesielle vert og den spesielle type tumor som behandles. Mange faktorer som modifiserer virkningen til legemidlet vil det bli tatt hensyn til ved bestemmelse av doseringen, såsom alder, vekt, kjønn, diett og fysisk tilstand for pasienten.
Ifølge oppfinnelsen er det også frembrakt et farma-søytisk preparat som inneholder en antitumoreffektiv mengde av en forbindelse med formelen (I) i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere', eksipienser, tynningsmidler eller hjelpestoffer. Eksempler på formulering av paclitaxel eller derivater derav kan f.eks. finnes i US-patentskrifter 4.960.790 og 4.814.470. F.eks. kan forbindelser ifølge oppfinnelsen formuleres i form av tabletter, piller, pulverblandinger, kapsler, injeksjoner, løsninger, stikkpiller, emulsjoner, dispersjoner, matvare-forblandinger samt andre egnete former. De kan også fremstilles i form av sterile, faste preparater, f.eks. fryse-tørket og om ønskelig kombinert med andre farmasøytisk akseptable eksipienser. Slike faste preparater kan rekon-disjoneres med sterilt vann, fysiologisk saltløsning eller en blanding av vann og et organisk løsningsmiddel, såsom propylenglykol, etanol eller lignende, eller et annet sterilt, injiserbart medium umiddelbart før bruk for parenteral administrering.
Typisk for farmasøytisk akseptable bærere er f.eks. mannitbl, urea, dekstraner, laktose, potet- og mais-stivelse, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, polyalkylenglykoler, etylcellulose, poly(vinylpyrrolidon), kalsiumkarbonat, etyloleat, isopropylmyristat, benzyl-benzoat, natriumkarbonat, gelatin, kaliumkarbonat og kiselsyre. Det farmasøytiske preparat kan også inneholde ikke-toksiske hjelpestoffer såsom emulgerings-, konser-verings- og fuktemidler og lignende, f.eks. natriummono-laurat, trietanolaminoleat, polyoksyetylenmonostearat, glyceryltripalmitat, dioktylnatriumsulfosuccinat og 1ignende.
I de etterfølgende eksempler refererer NMR-spektral-karakteristikkene til kjemiske skifts (d) uttrykt i deler per million (ppm) i forhold til tetrametylsilan (TMS) som referansestandard. Det relative areal som er angitt for de forskjellige skifts i proton NMR-spektraldata tilsvarer antallet hydrogenatomer av en spesiell funksjonell type i molekylet. Skiftenes natur når det gjelder multiplisitet er angitt som bred singlett (bs), bred dublett (bd), bred triplett (bt), bred kvartett (bq), singlett (s), multi-plett (m), dublett (d), kvartett (q), triplett (t), dublett av dublett (dd), dublett av triplett (dt) samt dublett av kvartett (dq). Løsningsmidlene som anvendes for opptaking av NMR-spektra er aceton-dg (deuterert aceton), DMSO-dg (perdeuterodimetylsulfoksid), D20 (deuterert vann), CDC13 (deuterokloroform), samt andre konvensjonelle deutererte løsningsmidler. IR-spektralbeskrivelsen inklu-derer bare absorpsjonsbølgetall (cm-<1>) som har verdi for identifisering av funksjonell gruppe.
"Celite" er et registrert varemerke for Johns-Manville Products Corporation for diatoméjord.
Forkortelsene som benyttes her er vanlige for-kortelser som er mye benyttet på området. Noen av dem er: MS (massespektroskopi), HRMS (høyoppløsnings-massespektroskopi), Ac (acetyl), Ph (fenyl), FAB (hurtig atombombarde-ment), NOBA (m-nitrobenzylalkohol), NIS (N-jodsuccinimid), BOC (tért-butoksykarbonyl), CBZ (benzyloksykarbonyl), Bn
(benzyl), Bz (benzoyl), TES (trietylsilyl), DMSO (dimetyl-sulf oksid) , THF (tetrahydrofuran) samt HMDS (heksametyl-disilazan).
Fremstilling av utgangsmateriale
Fremstilling at atskillige spesifikke utgangsmaterialer som er anvendelige ved fremstilling av forbindelser med formelen (I) er eksemplifisert nedenfor.
Forberedelsesforsøk 1. 10- desacetoksypaclitaxel
( a) 2 ' . 7- 0- bis ( 2. 2. 2- trikloretoks. ykarbonyl) - 10-deacetylpaclitaxel
140 mg (0,173 mmol) 10-deacetylpaclitaxel i 3,5 ml tørr diklormetan ble ved 0°C behandlet med 0,028 ml (0,346 mmol) pyridin og 0,0724 ml (0,260 mmol) trikloretylklor-formiat. Etter 1 time ved denne temperatur ble det kalde
bad fjernet, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Løsningsmidlet ble avdampet og resten kromatografert på silikagel (30-50% etylacetat i heksan) hvorved
det ble oppnådd 92,3 mg (46%) av tittelforbindelsen som et skum. Videre eluering frembrakte 35 mg (25%) ureagert utgangsmateriale og 2<1>,10-O-bis(2,2,2-trikloretoksykarbo-nyl)-10-deacetylpaclitaxel i et utbytte på 16%.
( b) 2'. 7- 0- bis ( 2. 2. 2- trikloretoksykarbonyl)- 10- desacetoksy- 11. 12- dihydropaclitaxel- 10. 12( 18)- dien
92,3 mg (0,079 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (a) i 2 ml tørr diklormetan ble behandlet ved romtemperatur med 0,0384 ml (0,238 mmol) 1,1,2-trifluor-2-klortrietylamin. Løsningen ble omrørt natten over. Løs-ningsmidlet ble avdampet og resten renset ved kolonnekromatografi (25% etylacetat i heksan), hvorved det ble oppnådd 42,8 mg (47,3%) av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.
( c ) 10- desacetoksy- ll. 12- dihydropaclitaxel- ll. 12( 18)- dien 39 mg (0,034 mmol) av produktet fra trinn (b) ble løst i 0,5 ml metanol og 0,5 ml eddiksyre og behandlet med 66,4 mg (1,020 mmol) syrevasket sinkstøv. Oppslemmingen ble oppvarmet ved 40°C i 1 time og filtrert, og filtratet ble inndampet. Kromatografi av resten med 60% etylacetat/ heksan ga 22 mg (81%) av tittelforbindelsen som et skum.
( d) 10- desacetoksypaclitaxel
De 22 mg (0,028 mmol) av produktet fra trinn (c) i 0,7 ml etylacetat ble hydrogenert ved atmosfærestrykk i nærvær av 14,7 mg 10% palladium-på-trekull (0,014 mmol Pd). Etter 5,5 timer ved romtemperatur ga filtrering og spyling med etylacetat, inndampning og kromatografi (60% etylacetat i heksan) 15,0 mg (68%) av tittelproduktet som et hvitt skum.
Forberedelsesforsøk 2. 7- deoksy- 7a- fluorpaclitaxel
( a) 2'- 0- benzyloksykarbonyl- 7- deoksy- 7a- fluorpaclitaxel
18,7 ml (0,141 mmol) dietylaminosvoveltrifluorid (DAST)' ble løst i 0,5 ml tørr diklormetan, og denne løs-ning ble avkjølt til 0°C. En løsning av 71 mg (0,072 mmol) 2<1->O-(benzyloksykarbonyl)paclitaxel i 1 ml diklormetan ble tilsatt, og den resulterende løsning ble holdt på 0°C i 3 0 minutter og ved romtemperatur i 4 timer. Deretter ble 0,15 ml vann tilsatt til reaksjonsblandingen for å stoppe reaksjonen, og den resulterende blanding ble konsentrert,
hvorved det ble tilbake en rest. Resten ble kromatografert på en silikagelkolonne, som ble eluert med 40% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 61 mg (85,7% utbytte) av en 1:1 blanding av tittelforbindelsen og 2'-O-benzyloksykarbonyl-8-desmetyl-7,8-cyklopropapaclitaxel.
( b) 7- deoksy- 7a- fluorpaclitaxel
89 mg av produktblåndingen som ble oppnådd i trinn (a) ble løst i 3 ml etylacetat, og blandingen ble omrørt ved et trykk over én atmosfære hydrogen i nærvær av 29 mg 10% palladium-på-trekull (0,027 mmol). Etter 12 timer ble løsningsmidlet fjernet, og resten ble renset ved silikagelkromatografi, eluert med 40% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 67,7 mg av tittelforbindelsen'sammen med 8-desmetyl-7,8-cyklopropapaclitaxel.
Følgende høytrykks-væskekromatografimetode ble benyttet for å atskille 7-deoksy-7a-fluorpaclitaxel og 8-desmetyl-7,8-cyklopropapaclitaxel.
Utstyr
Pumpe: PE serie 4
Kolonne: Shandon Hypercarb (grafitisert karbon), 7m,
100 x 4,6 mm, nr. 59864750 (informasjon om kolonner av preparativ størrelse kan fåes fra Keystone Scientific, Bellefonte, PA).
Injektor: PE ISS-100
Detektor: HP-1040M.
Betingelser
Mobil fase: 85:15 metylenklorid:heksan, separering ikke tapt ved 80:19:1 metylenklorid:-heksan:isopropylalkohol. Strømningshastighet: 2,5 ml/min.
Detektor: 254 nm.
Tynner: Prøve løst i metylenklorid.
Forberedelsesforsøk 3. 7- deoksv- 7a- fluorbaccatin- III
I en tørr kolbe under en mert atmosfære ble det anbrakt 4 g (4 mmol) 2 ' -0- (benzyloksykarbonyl)paclitaxel og 80 ml tørr toluen. Den resulterende oppslemming ble omrørt ved omgivelsestemperatur mens 16 ml tørr tetrahydrofuran ble tilsatt dråpevis inntil resultatet var en fargeløs løsning. Denne løsning ble avkjølt til -78°C i et tørris/acetonbad og deretter behandlet med 1,2 ml (2,5 ekvivalenter) dietylaminosvoveltrifluorid (DAST). Reaksjonsblåndingen ble omrørt i 16 timer hvorved den ble gradvis oppvarmet til omgivelsestemperatur. Den resulterende suspensjon ble filtrert, og filtratet (tynnet med 3 0 ml etylacetat) ble vasket med mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat etterfulgt av saltlake. Den organiske fraksjon ble tørket med MgS04 og konsentrert, hvorved det ble oppnådd et råprodukt som et hvitt skum. Råmaterialet ble delvis renset ved silikagelkolonnekromatografi eluert med 10% CH3CN i CH2Cl2, hvorved det ble oppnådd 1,45 g av en blanding av 2<1->0-(benzyloksykarbonyl)-7-deoksy-7a-fluorpaclitaxel og 2'-O-(benzyloksykarbonyl)-8-desmetyl-7,8-cyklopropapaclitaxel (82:18 blanding ifølge <1>H-NMR).
Blandingen ovenfor, 1,45 g, ble opptatt i 60 ml etylacetat og behandlet med 3 00 mg palladium-på-karbon. Etter rysting i 4 timer under et trykk på ca. 3,5 kg/cm<2 >hydrogen ble reaksjonsblåndingen ventilert og filtrert gjennom en kort plugg av silikagel og konsentrert. Dette frembrakte 1,24 g (99% utbytte) av den ønskede produkt-blanding, 7-deoksy-7a-fluorpaclitaxel og 8-desmetyl-7,8-cyklopropapaclitaxel som et hvitt skum (90:10 blanding ifølge ^-NMR). Denne blanding ble opptatt i 30 ml tørt metylenklorid og behandlet med 745 mg (2,9 mmol, 2 ekvivalenter) tetrabutylammoniumborhydrid og omrørt i 6 timer. Reaksjonen ble deretter stoppet med 1 ml eddiksyre, og reaksjonsblandingen ble tynnet med 30 ml ytterligere metylenklorid og vasket med mettet, vandig natriumhydro-genkarbonatløsning. Den organiske fraksjon ble tørket med MgS04 og konsentrert. Den rå, substituerte taxanekjerne-blanding ble delvis renset ved silikagelkolonnekromato-graf i, eluert med 10% CH3CN i CH2Cl2, hvorved det ble oppnådd 510 mg (60% utbytte) av en 90:10 blanding (bestemt ved <1>H-NMR) av 7-deoksy-7a-fluorbaccatin-III og 8-des-metyl-7,8-cyklopropabaccatin-III som et hvitt skum. Det resulterende skum ble krystallisert fra varm isopropanol, hvorved det ble oppnådd 410 mg 7-deoksy-7a-fluorbåccatin-III som små, hvite nåler, smp. 234-236°C (dekomponering).
Forberedelsesforsøk 4. 10- desacetoksy- 7- deoksy- 7a- fluorpaclitaxel
( a) 2'- 0- benzyloksykarbonyl- lO- desacetoksypaclitaxel
27 mg (0,034 mmol) 10-desacetoksypaclitaxel i 1 ml diklormetan ble behandlet med 0,0146 ml (0,102 mmol) benzylklorformiat, etterfulgt av 0,0177 ml (0,102 mmol) diisopropyletylamin. Reaksjonsblåndingen ble omrørt ved 0°C i 45 minutter og ved romtemperatur i 12 timer. Fordampning av løsningsmidlet og silikagelkromatografi, eluert med 40% etylacetat i heksan, ga 25,5 mg (81% utbytte) av tittelforbindelsen som et skum.
( b) 10- desacetoksy- 7- deoksy- 7a- fluorpaclitaxel
De 25,5 mg (0,028 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (a) i 0,8 ml diklormetan ble behandlet med 0,0071 ml (0,055 mmol) DAST. Etter 45 minutter ved 0°C fikk reaksjonen fortsette i 5 timer ved romtemperatur. Fordampning av løsningsmidlet og kromatografi ga 2'-O-benzyloksykarbonyl-7-deoksy-7a-fluorpaclitaxel som et rått skum. Denne forbindelse ble løst i 1 ml etylacetat og ble omrørt ved et hydrogentrykk på litt over én atmosfære i nærvær av 8,9 mg 10% palladium-på-trekull i 12 timer ved romtemperatur. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering, og' silika-gelkromatograf i av produktet ga 10 mg (4 0% utbytte i to trinn) av tittelproduktet som et skum.
En løsning av 120 mg (0,103 mmol) 21-10-O-bis (2,2,2-trikloretoksykarbonyl)-10-deacetylpaclitaxel i 2 ml diklormetan ble avkjølt ved 0°C og behandlet med 0,0266 ml (0,207 mmol) DAST. Løsningen ble omrørt ved 0°C i 3 0 minutter og ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetning av 0,05 ml vann. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og resten ble renset ved silikagelkromatografi, eluert med 30% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 81 mg (68% utbytte) av 2'-10-O-bis (2 , 2,2-trikloretoksykarbonyl)-7-deoksy-7a-fluorpaclitaxel som et skum. 63 mg (0,054 mmol) av denne forbindelse ble løst i 0,5 ml metanol og 0,5 ml eddiksyre og behandlet med 104 mg (1,62 mmol) sinkstøv i 90 minutter ved 45°C. Reaksjonsblåndingen ble filtrert, og filtratet ble konsentrert. Silikagelkromatografi, eluert med 40% heksan i 60% etylacetat, av resten frembrakte 38 mg (86% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.
Forberedelsesforsøk 6. 7- deoksybaccatin- III
Forberedelsesforsøk 5. 10- deacetyl- 7- deoksy- 7a- fluorpaclitaxel
( a) 7- 0- r( metyltio) tiokarbonyllbaccatin- III
750 mg (1,278 mmol) baccatin-III ble løst i 20 ml tørr tetrahydrofuran, og 8,7 mg (0,128 mmol) imidazol ble tilsatt på en gang. Natriumhydrid (50% i mineralolje, 77 mg, 1,597 mmol) ble tilsatt ved romtemperatur. Etter at gassutvikling var opphørt, etter 10 minutter, ble 4,6 ml karbondisulfid tilsatt på en gang. Etter 3 timer ved romtemperatur ble den gule løsning behandlet med 0,238 ml (3,835 mmol) metyljodid og omrørt natten over. Opp-arbeiding med etylacetat og vann ga tittelforbindelsen som en råolje.
Alternativ utførelse:
394 mg (0,672 mmol) baccatin-III ble løst i 5 ml tetrahydrofuran og 1 ml karbondisulfid. Til denne løsning ble det tilsatt natriumhydrid (40,3 mg, 60%, 1,009 mmol). En katalytisk mengde imidazol ble også tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1,5 time, hvoretter 122,8 ml (2,016 mmol) metyljodid ble tilsatt. Etter 40 minutter ble løsningsmidlet fjernet i vakuum, og resten ble kromatografert på silikagel, (eluert med 20%-50%-60% etylacetat i heksaner), hvorved det ble oppnådd 260 mg (57,2% utbytte) av tittelproduktet sammen med 98,5 mg (25%) 7-epibaccatin.
( b) 7- 0- f( metyltio) tiokarbonyll - 13- 0- trietylsilylbaccatin-III
Produktet fra trinn (a) som er en råolje ble løst i 5 ml tørt dimetylformamid og behandlet med 870 mg (12,78 mmol) imidazol og 2,10 ml (12,78 mmol) trietylsilylklorid ved romtemperatur i 15 timer. Tilsetning av vann ble etterfulgt av ekstraksjon med etylacetat. Det organiske sj ikt ble vasket grundig med vann og deretter tørket. Silikagel-flashkromatografi, eluert med 20% etylacetat i heksaner, ga 209 mg (20% utbytte i to trinn) av tittelforbindelsen som et glassaktig faststoff.
Alternativ utførelse:
193,4 mg (0,286 mmol) av produktet fra trinn (a) ble løst i 2,86 ml tørt dimetylformamid. Til denne løsning ble det tilsatt 77,9 mg (1,14 mmol) imidazol, etterfulgt av 192 ml (1,14 mmol) trietylsilylklorid. Reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Etter 12 timer ble reaksjonsblandingen tynnet med 150 ml etylacetat. Det organiske sjikt ble vasket med 3 x 10 ml vann og 1 x 10 ml saltlake, tørket og konsentrert i vakuum. Resten ble kromatograf ert på silikagel, eluert med 20% etylacetat i heksaner, hvorved det ble oppnådd 163 mg (72% utbytte) av tittelproduktet.
( c) 7- deoksy- 13- 0- trietylsilylbaccatin- III
182 mg (0,230) mmol av produktet fra trinn (b) i 5 ml tørr benzen ble oppvarmet til 80°C i nærvær av 0,310 ml (1,150 mmol) tributyltinnhydrid og 10 mg 2,2<1->azobisiso-butyronitril (AIBN). Etter 3 timer fikk løsningen kjølne, og løsningsmidlet ble avdampet i vakuum. Silikagelkromatografi av resten, eluert med 20% etylacetat i heksan, ga tittelforbindelsen som en olje.
( d) 7- deoksybaccatin- III
Produktet fra trinn (c) ble løst i 5 ml tetrahydrofuran og behandlet med 0,50 ml IM tetrabutylammoniumfluorid i tetrahydrofuran (0,50 mmol) i 2 timer ved romtemperatur. Tynning med etylacetat og vasking med vann og saltlake etterfulgt av silikagelkromatografi, eluert med etylacetat:heksan = 1:1 ga 63 mg (58% utbytte i to trinn) av tittelforbindelsen som et hvitt, glassaktig faststoff.
Forberedelsesforsøk 7. 10- desacetoksybaccatin- III
( a) 10- deacetyl- lO- O-( pentafluorfenoksy) tiokarbonyl- 7- 0-trietylsilylbaccatin- III
319 mg (0,485 mmol) 7-O-trietylsilyl-10-deacetyl-baccatin-III (se Greene et al., J. Am. Chem. Soc, Vol 110, 1988, p. 5917) ble løst i 5 ml tetrahydrofuran, av-kjølt til -40°C og behandlet med 0,384 ml 1,58M n-butyllitium i heksaner (0,606 mmol). Etter 40 minutter ved denne temperatur ble 0,086 ml (0,536 mmol) pentafluor-fenylklortionoformiat tilsatt bart ved hjelp av en sprøyte. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -2 0°C i 90 minutter hvoretter reaksjonen ble stoppet med mettet ammoniumkloridløsning, og reaksjonsblandingen ble ekstrahert med etylacetat. Etylacetatsjiktet ble tørket og konsentrert. Resten ble renset ved silikagelkromatografi, eluert med 4 0% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 320 mg (74% utbytte) av tittelforbindelsen som et skum.
( b) 10- desacetoksy- 7- 0- trietylsilylbaccatin- III
119 mg (0,135 mmol) av produktet fra trinn (a) ble løst i 3 ml tørr toluen og behandlet med 2 mg AIBN. Løs-ningen ble avgasset med tørt nitrogen, hvoretter 0,055 ml (0,202 mmol) tributyltinnhydrid ble tilsatt. Deretter ble løsningen oppvarmet ved 90°C i 1 time. Løsningsmidlet ble deretter avdampet, og silikagelkromatografi av resten,
eluert med 40% etylacetat i heksan ga 87 mg (99% utbytte) av tittelforbindelsen som et fargeløst skum.
( c) 10- desacetoksybaccatin- III
120 mg (0,187 mmol) av produktet fra trinn (b) ble løst i 3,5 ml acetonitril, og løsningen ble avkjølt til
-10°C. 0,060 ml konsentrert, 36 prosentig, HC1 ble tilsatt, og løsningen ble omrørt i 3 0 minutter. Blandingen
ble tynnet med 75 ml etylacetat, vasket med mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat og saltlake, og deretter tørket og konsentrert. Resten ble renset ved flash-silikagelkromato-graf i, eluert med 70% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 75 mg (76% utbytte) av 10-desacetoksybaccatin-III
som et skum.
Forberedelsesforsøk 8. 10- desacetoksy- 7- deoksybaccatin- III
( a) 7- 0- f( metyltio) tiokarbonyll - 10- desacetoksybaccatin- III 75 mg (0,142 mmol) 10-desacetoksybaccatin-III ble løst i 2 ml tørr tetrahydrofuran og 0,5 ml karbondisulfid. Natriumhydrid (60% i mineralolje, 8,5 mg, 0,213 mmol) ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer. 0,026 ml (0,426 mmol) jodmetan ble tilsatt, og reaksjonen fikk fortsette natten over. Løsningsmidlet ble deretter fjernet, og resten ble renset ved silikagel-kromatograf i , eluert med 50-70% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 46,4 mg (53% utbytte) av tittelforbindelsen som et skum.
( b) 10- desacetoksy- 7- deoksy- baccatin- III
36 mg (0,058 mmol) av produktet fra trinn (a) ble kokt med tilbakeløp i 1 ml benzen i nærvær av 2 mg AIBN og 0,079 ml (0,290 mmol) tributyltinnhydrid i 3 timer under en argonatmosfære. Konsentrering av reaksjonsblandingen og flash-silikagelkromatografi av resten, eluert med 40% etylacetat i heksaner, etterfulgt av separering ved høy-trykks -væskekromatograf i fra andre bestanddeler frembrakte 16,8 mg (56% utbytte) av tittelforbindelsen som et skum.
Alternativ utførelse:
Til en løsning av 416,3 mg (0,527 mmol) av 7-0-[(metyltio)karbonotioyl]-13-0-trietylsilylbaccatin-III (produktet fra forberedelsesforsøk I, trinn (b)) i 10,5 ml tørr toluen ble det tilsatt en katalytisk mengde AIBN, og den resulterende løsning ble avgasset med tørt N2 i 5 minutter. 708,7 ml (2,63 mol) tributyltinnhydrid ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet ved 100°C i 2 timer, hvoretter en annen porsjon på 425,3 ml (1,581 mmol) tributyltinnhydrid ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet i 5,5 timer ved 100°C og fikk deretter kjølne til romtemperatur. Silikagelkromatografi, eluert med 20% etylacetat i heksaner, frembrakte 320 mg (97% utbytte) av 7-deoksy-10-desacetoksy-13-O-(trietylsilyl)baccatin-III.
Til en løsning av 160 mg (0,255 mmol) av produktet fra trinnet ovenfor i 2 ml tørr tetrahydrofuran ble det ved romtemperatur tilsatt 766 ml (IM, 0,766 mmol) tetrabutylammoniumfluorid. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Løsningsmidlet ble fjernet, og resten ble kromatografert på silikagel, eluert med 50-70% etylacetat i heksaner, hvorved det ble oppnådd 115 mg (87,9% utbytte) av det ønskede tittelprodukt.
Forberedelsesforsøk 9. ( 3R. 4S)- l- tert- butoksykarbonyl- 4-fenyl- 3- trietylsilyloksy- 2- azetidinon
Til en omrørt løsning av 2,200 g (7,92 mmol) (3R,4S)-4-fenyl-3-trietylsilyloksy-2-azetidinon i 25 ml tørr tetrahydrofuran ble det tilsatt 1,65 ml (9,510 mmol, 1,2 ekvivalenter) diisopropyletylamin ved 0°C under argonatmosfære. Løsningen ble omrørt i 5 minutter etterfulgt av tilsetning av 2,080 g (9,510 mmol, 1,2 ekvivalenter) di-tert-butyldikarbonat og 193,6 mg (1,581 mmol, 0,20 ekvivalent) 4-dimetylaminopyridin. Reaksjonsblandingen ble om-rørt ved 0°C i 6 minutter og deretter tynnet med 25 ml etylacetat. Den resulterende løsning ble vasket med saltlake, 10 prosentig NaHC03, 10 prosentig HCl-løsning, tørket med MgS04 og konsentrert, hvorved det ble oppnådd en råforbindelse i form av en olje. Forbindelsen ble renset ved silikagel-flashkromatografi, eluert med 15% etylacetat i heksaner, hvorved det ble oppnådd 2,4 g (83% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff. Forberedelsesforsøk 10. (+)- cis- 3- acetyloksy- 4- fenyl-azetidin- 2- on
(a) I en 1-liter 3-halsrundkolbe utstyrt med termo-meter, magnetisk rører og dråpetrakt ble det anbrakt 30,00 g (100,5 mmol) hydrobenzamid og 150 ml etylacetat. Under omrøring og under et teppe av argon ble reaksjonsblandingen avkjølt til 5°C, og 16,8 ml (121 mmol) trietylamin ble tilsatt. En løsning av 12,4 ml (116 mmol) acetoksyacetylklorid i 300 ml etylacetat ble deretter tilsatt dråpevis i løpet av 90 minutter. Etter 16 timer ved denne temperatur fikk reaksjonsblandingen bli oppvarmet til 2 0°C (1,5 time) og ble overført til en geletrakt. Det organiske sjikt ble vasket etter tur med (150 ml, 100 ml) mettet, vandig NH4Cl, 120 ml mettet, vandig NaHC03 og 120 ml salt-
lake. For karakteriseringsformål kan tittelforbindelsen isoleres på dette trinn ved tørking av den organiske fase over MgS04, filtrering og fjerning av løsningsmidlet i vakuum. Dette frembrakte ( ±)-cis-3-acetyloksy-1-[(fenyl)-(benzylidenimino)metyl]-4-fenylazetidin-2-on i kvantita-tivt råutbytte som et rødt glass. (b) En løsning av forbindelsen som ble oppnådd i trinn (a) i 500 ml etylacetat ble forsiktig, under en strøm av argon, overført til en 2,0 liter Parr-kolbe som inneholdt 6,00 g 10% palladium-på-aktivt trekull. Denne blanding ble behandlet med hydrogen ved 4 atmosfærer i 20 timer, hvoretter katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom en pute av "Celite". Filterkaken ble oppslemmet i 200 ml etylacetat, omrørt i 10 minutter og filtrert. Filterkaken ble spylt med 100 ml etylacetat og filtratene kombinert. Det organiske sjikt ble vasket med 3 00 ml 10 prosentig HCl, og begge sjikt ble filtrert gjennom en trakt med sintret glass for fjerning av det hvite bunnfall (dibenzylamin.HCl), som ble spylt med 100 ml etylacetat. Fasene ble skilt, og det organiske sjikt ble vasket med en andre porsjon 10 prosentig HCl, 200 ml. De kombinerte løs-ninger som var vasket med 10 prosentig HCl ble reekstra-hert med 2 00 ml etylacetat, og de kombinerte organiske sjikt ble vasket med 300 ml mettet, vandig NaHC03 og 250 ml saltlake. Det organiske sjikt ble tørket over MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum til et sluttvolum på 75 ml. Denne blanding ble avkjølt til 4°C, og det utfelte produkt ble isolert ved filtrering. Filterkaken ble vasket med 200 ml heksan, hvorved det ble oppnådd 16,12 g (78,1% totalt utbytte fra hydrobenzamid) av tittelforbindelsen som hvite nåler, smp. 150-151°C. Forberedelsesforsøk 11. ( + )- cis- 3- trietylsilyloksy- 4-( 2-furyl)- N- tert- butoksykarbonylazetidin- 2- on (a) Fremgangsmåten som er beskrevet i forberedelses-forsøk 10, trinn (a) ble fulgt med unntagelse av at hydrofuramid [dvs. 2-furyl-CH-(N=CH-2-furyl)2] ble anvendt istedenfor hydrobenzamid og reaksjonen ble utført med 18,6 mmol istedenfor 100 mmol. Følgelig ga 5,00 g (18,6 mmol) hydrofuramid, 3,11 ml, (22,3 mmol) trietylamin og 2,30 ml (21,4 mmol) acetoksyacetylklorid ga 6,192 g (90,4% utbytte) av (+)-cis-3-acetyloksy-l-[(2-furyl)(2-furyl-metylenimino) metyl] -4- (2-furyl) azetidin-2-on som en lyse-rød viskøs væske. (b) Fremgangsmåten som er beskrevet i forberedelses-forsøk 10, trinn (b), ble fulgt med unntagelse av at produktet ble isolert ved preparativ tynnsjiktskromatografi og at reaksjonen ble utført med 2,7 mmol, basert på den opprinnelige mengde hydrofuramid. Følgelig ble råproduktet som ble oppnådd i trinn (a) ovenfor løst igjen i 50 ml etylacetat og tilsatt til 150 mg 10% palladium-på-aktivt trekull. Rensing av det rå faststoff ved preparativ tynnsj iktskromatograf i (2 mm silikagel eluert med etylacetat: heksan = 1:1) ga 386 mg (65,8% korrigert totalt utbytte fra hydrofuramid) av (+)-cis-3-(azetyloksy)-4-(2-furyl)-azetidin-2-on som et gult faststoff. Dette var rekrystallisert fra etylacetat/heksan, smp. 118-119°C. (c) 3,78 g (19,4 mmol) av forbindelsen som ble oppnådd i trinn (b) ovenfor i 60 ml metanol ble omrørt med 2 0 mg (0,14 mmol) K2CO3 i 90 minutter, og løsningen ble nøy-tralisert med "Dowex" 50W-X8 og filtrert. Filtratet ble konsentrert, og resten ble løst i 80 ml vannfritt tetrahydrofuran og omrørt ved 0°C sammen med 1,44 g (21,2 mmol)
imidazol og 3,4 ml (20,2 mmol) TESCl i 30 minutter. Løs-ningen ble tynnet med etylacetat og vasket med saltlake, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, eluert med heksan:etylacetat = 3:1, hvorved det ble oppnådd 4,47 g (865 utbytte) av (+)-cis-3-trietylsilyloksy-4-(2-furyl)-azetidin-2-on som en fargeløs ol j e. (d) 2,05 g (7,7 mmol) av produktet fra trinn (c) i 30 ml diklormetan ble omrørt ved 0°C sammen med 1,5 ml (8,6 mmol) diisopropyletylamin og 2,0 g (9,2 mmol) di-tert-biityldikarbonat i tillegg til en katalytisk mengde dimetylaminopyridin (DMAP). Løsningen ble tynnet med diklormetan og vasket med saltlake, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, eluert med heksan:etylacetat = 8:1, hvorved det ble oppnådd 2,0 g (70% utbytte) av tittelforbindelsen som et voksaktig faststoff.
Den racemiske blanding som ble oppnådd i trinn (b) kan anvendes som substrat for enzymatisk hydrolyse under anvendelse av lipase, såsom PS-3 0 fra Pseudomonas sp.
(Amano International Co.) for å fremstille (3R,4R)-3-hydroksy-4-(2-furyl)-azetidin-2-on. Fremgangsmåten med enzymatisk oppløsning under anvendelse av lipase PD-3 0 og andre enzymer er beskrevet i amerikansk patentsøknad 092.170 av 14. juli 1993.
Fremgangsmåten ifølge trinnene (c) og (d) ble fulgt under anvendelse av (3R,4R)-3-hydroksy-4-(2-furyl)-azetidin-2-on for fremstilling av (3R,4R)-N-(tert-butoksykarbonyl)-3-trietylsilyloksy-4-(2-furyl)azetidin-2-on.
Forberedelsesforsøk 12. ( + )- cis- 3- trietylsiIyloksy- 4-( 2-tienyl)- N- tert- butoksykarbonylazetidin- 2- on
(a) Fremgangsmåten som er beskrevet i forberedelses-forsøk 10, trinn (a), ble fulgt med unntagelse av at hydrotienamid [dvs. 2-tienyl-CH-(N=CH-2-tienyl)2] ble anvendt istedenfor hydrobenzamid. Derved frembrakte 30 g (94,7 mmol) hydrotienamid, 15,84 ml (114 mmol) trietylamin og 11,6 ml (108 mmol) acetoksyacetylklorid (±)-cis-3-acetyloksy-1-[(2-tienyl)(2-trienylmetylenimino)metyl]-4-(2-tienyl)azetidin-2-on som en viskøs olje. (b) En 70 prosentig, vandig eddiksyreløsning, (0,35 ml iseddik og 0,15 ml vann) ble i én porsjon tilsatt til en omrørt løsning av 0,431 g (1,03 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (a) i 2,93 ml diklormetan ved 25°C. Reaksjonsblandingen ble brakt til å koke med tilbakeløp og omrørt i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble tynnet med 50 ml diklormetan og deretter vasket med to 75 ml porsjoner av mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat og deretter én 50 ml porsjon mettet saltlake. Den organiske ekstrakt ble konsentrert i vakuum til en brun olje, løst i en minimal mengde diklormetan og deretter anbrakt på en silikagelkolonne som målte 10,2 cm x 1,3 cm. Eluering under anvendelse av en gradient på 10-60% EtOAc i heksan frembrakte mindre polare biprodukter og deretter 0,154 g (75% utbytte) av (+)-cis-3-acetyloksy-4-(2-tienyl)azetidin-2-on som et hvitt faststoff. (c) En løsning av 2,5 g (11,8 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (b) ble løst i 10 ml metanol og behandlet med 10 ml, mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat, og den resulterende oppslemming ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med 2 0 ml etylacetat og vasket med 15 ml vann. Den vandige fraksjon ble tilbakeekstrahert atskillige ganger med etylacetat, og de kombinerte organiske fraksjoner ble tørket med MgS04 og konsentrert, hvorved det ble oppnådd 1,7 g av et gult faststoff. Råmaterialet ble løst i 20 ml tørr tétrahydrofuran, og løsningen ble avkjølt til 5°C i et is/vannbad. 752 mg (1,1 ekvivalent) imidazol ble deretter tilsatt. Etter omrøring i 5 minutter ble 1,85 ml (1,1 ekvivalent) trietylklorsilan tilsatt dråpevis. Den resulterende suspensjon ble omrørt i 3 timer ved denne temperatur, hvoretter faststoffene ble fjernet ved filtrering. Den organiske fraksjon ble vasket med 2 x 20 ml vann og deretter tørket med MgS04 og konsentrert. Råproduktet ble renset ved silikagelkolonnekromatografi, (eluert med heksaner:etylacetat =7:3), hvorved det ble oppnådd 1,5 g (45% utbytte) av (+)-cis-3-trietylsilyloksy-4-(2-tienyl)-azetidin-2-on som et fargeløst faststoff, smp. 70-71°C.
Alternativ utførelse:
2,0 g (9,37 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (b) i 40 ml metanol ble omrørt sammen med 60 mg (0,43 mmol) K2C03 i 30 minutter, og løsningen ble nøy-tralisert med "Dowex" 50W-X8 og filtrert. Filtratet ble konsentrert, og resten ble løst i 50 ml vannfri tétrahydrofuran og omrørt ved 0°C sammen med 0,85 g (11,3 mmol) imidazol og 1,9 ml (12,5 mmol) TESCl i 30 minutter. Løs-ningen ble tynnet med etylacetat og vasket med saltlake, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatograf ert på silikagel, eluert med heksan:etylacetat = 3:1, hvorved det ble oppnådd 2,13 g (86% utbytte) av tittelproduktet som en fargeløs olje. (d) En løsning av 425,7 mg (1,48 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (c) i 10 ml diklormetan ble av-kjølt til 5°C i et is/vannbad. Reaksjonsblandingen ble behandlet med en katalytisk mengde DMAP etterfulgt av 0,25 ml (1,0 ekvivalent) diisopropyletylamin (TESC1) og deretter av 388,4 mg (1,2 ekvivalent) di-tert-butylkarbonat. Etter omrøring i 2 timer ved denne temperatur ble reaksjonen stoppet med 5 ml mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat, og den organiske fraksjon ble vasket med 5 ml vann og deretter tørket med MgS04, ledet gjennom en kort plugg av silikagel og konsentrert, hvorved det ble oppnådd 525,3 mg (93% utbytte) av det ønskede produkt som en fargeløs olje. Fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor i forbered-elsesforsøk 9 samt i trinn 11(d) og 12(d) kan tilpasses til fremstilling av andre N-substituerte azetidinoner som er anvendelige i fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på slike azetidinoner er angitt i tabellen nedenfor. P nedenfor er en hydroksybeskyttende gruppe, såsom trietylsilyl, triisopropylsilyl og etoksyetyl. Forberedelsesforsøk 13. 10- deoksytaxotere
100 mg (0,156 mmol) 10-desacetoksy-7-0-trietylsilylbaccatin-III ble anbrakt i en kolbe under argon og løst i 1,5 ml tørr tetrahydrofuran. Etter avkjøling til
-40°C ble 0,119 ml n-butyllitium (1,45M i heksaner, 0,170 mmol) tilsatt dråpevis, etterfulgt av 94,2 mg (0,25 mmol) av (3R,4S)-l-tert-butoksykarbonyl-4-fenyl-3-trietylsilyloksy-2-azetidinon i 0,5 ml tetrahydrofuran i løpet av 2 minutter. Blandingen ble umiddelbart oppvarmet til 0°C og omrørt i 45 minutter før reaksjonen ble stoppet med 3 ml mettet ammoniumklorid. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat, tørket og konsentrert. Silikagel, eluert med 3 0% etylacetat i heksan, frembrakte 125 mg (76% utbytte) av 10-deoksy-2',7-bis-0-(trietylsilyl)taxotere som et skum. 100 mg (0,098 mmol) av denne forbindelse ble umiddelbart
løst i 2 ml acetonitril ved -5°C og behandlet med 0,037 ml 3 6 prosentig saltsyre (12M). Blandingen ble omrørt i 2 timer ved -5°C, hvoretter reaksjonen ble stoppet med mettet hydrogenkarbonat og reaksjonsblandingen ekstrahert med etylacetat og tørket. Fordampning av løsningsmidlet ble etterfulgt av silikagelkromatografi, eluert med 75% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 80,5 mg (80% utbytte) av tittelforbindelsen som et skum.
Den generelle fremgangsmåte som er beskrevet i for-beredelsesforsøk 13 kan tilpasses til fremstilling av andre forbindelser med formelen (Ia) ved å begynne med den passende baccatin-III-forbindelse og azetidinonforbind-else. Eksempler på andre forbindelser med formelen (Ia) er angitt i tabellen nedenfor. Det vil forstås at selv om forbindelsene nedenfor er vist med frie hydroksygrupper kan ved fornuftig valg av de forskjellige hydroksybeskyttende grupper enhver av beskyttelsesgruppene i 2',7- eller 10-stillingen fjernes selektivt uten påvirkning av andre beskyttelsesgrupper som er tilstede.
Forberedelsesforsøk 14. Bis( metyltiometyl) eter CH3SCH2OCH2SCH3
8,23 g (55,23 mmol) natriumjodid ble tilsatt til en løsning av 3,0 g (26,3 mmol) 1,1'-diklordimetyleter i 100 ml aceton ved 0°C, og blandingen ble omrørt ved denne temperatur i 20 minutter. 1,84 g (5,23 mmol) natriumtiometoksid ble deretter tilsatt i fire porsjoner, og den resulterende løsning ble omrørt i ytterligere 1 time. Den heterogene løsning ble deretter filtrert gjennom en pute av "Celite", og filtratet ble konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble delt mellom etylacetat og mettet, vandig natriumhydrogenkarbonatløsning. Det vandige sjikt ble fjernet og ekstrahert ytterligere med etylacetat. De kombinerte organiske løsninger ble deretter behandlet med en 1:1 volumblanding av mettet, vandig natriumhydrogen-karbonatløsning og 5 prosentig, vandig natriumtiosulfat-løsning. De organiske sjikt ble deretter vasket med saltlake, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum.
Den gjenværende olje ble renset ved flashkromatografi (heksaner.-etylacetat = 30:1), hvorved det ble oppnådd 1,9 g av en gul olje som deretter ble destillert under anvendelse av et kulerørapparat (120-130°C, 20 mm Hg), hvorved det ble oppnådd 1,5 g (45% utbytte) av tittelforbindelsen som en fargeløs olje: <X>H NMR (300 MHz, CDCI3) d 4,73 (4H, s) , 2,15 (6H, s) . Forberedelsesforsøk 15. Dibenzylmetyltiometylfosfat
Til en løsning av 30 mg (2,34 mmol) bis(metyltiometyl) eter og 300 mg molekylsiler i 100 ml THF ved romtemperatur ble det tilsatt 2,74 g (9,85 mmol) dibenzylfosfat etterfulgt av 608 mg (2,71 mmol) N-jodsuccinimid, og løsningen ble omrørt i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med etylacetat og filtrert gjennom en pute av "Celite". Filtratet ble behandlet med en 1:1 volum-løsning av mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat 5 prosentig, vandig natriumtiosulfat. Den fargeløse organiske ekstrakt ble deretter vasket med saltlake, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum, hvorved det ble oppnådd 600 mg (69% utbytte) av
tittelforbindelsen:
<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d 7,35 (10H, s), 5,29 (2H, d, J=12,2 Hz), 5,08 (4H, dd, J=8,0, 1,0 Hz), 4,68 (2H, s) , 2,10 (3H, s) .
EKSEMPLER
Oppfinnelsen vil bli nærmere belyst ved hjelp av de etterfølgende eksempler.
Eksempel 1. 7- 0- fosfonooksymetylpaclitaxel og mononatriumsaltet derav
( a) Fremstilling av 7- 0- metyltiometylpaclitaxel
0,98 g (4 mmol) benzoylperoksid ble tilsatt til en kraftig omrørt blanding av 0,85 g (1 mmol) paclitaxel og 0,72 ml (8 mmol) dimetylsulfid i 10 ml tørt acetonitril ved 0°C. Omrøring ble fortsatt i 2,5 timer ved 0°C. Frem-skriden av reaksjonen ble overvåket ved silikagel-tynnsjiktskromatografi i et løsningsmiddelsystem av toluen og aceton i volumforholdet 2:1 (Rf tax = 0,38, Rf proc}. <= >0,64), og når det ble iakttatt dannelse av produkter med høyere polaritet ble reaksjonen stoppet ved fordampning av løsningsmidlene under anvendelse av "Rotavapor" ved 3 0°C. En tynnsjiktskromatografianalyse av reaksjonsblandingen viste nærvær av noe ureagert paclitaxel og 2',7-0-bis-(metyltiometyl)paclitaxel. Fraskilling av tittelforbindelsen fra reaksjonsblandingen ble oppnådd ved flash-kolonnekromatografi på silikagel 60 (40-63 mm) EM Science, (100 ml), kolonnediameter ca. 5,1 cm, under anvendelse av et løsningsmiddelsystem av etylacetat og heksan i volumforholdet 1:1 (Rf prod. = 0,34). Produktet, 552 mg (60% utbytte) ble utvunnet av fraksjonene 12-18 (hver fraksjon ca. 20 ml).
MS (FAB/matriks NOBA, Nal, Kl): [M+H]<+>, m/z 914, [M+Na]<+>, m/z 936, [M+K]<+>, m/z 952.
Elementæranalyse: C: 64,28, (beregnet 64,39), H: 5,85 (beregnet 6,07), N: 1,46 (beregnet 1,53).
UV (MeOH): lmaks> = 226 nm, E(l%/1 cm) = 150, A = 0,2653.
IR (KBr): 3432, 3066, 2940, 1726, 1668, 1602, 1582, 1514, 1484, 1452, 1372, 1242, 1178, 1142, 1108, 1068, 1026, 990, 916, 884, 852, 802, 774, 710, 608, 570, 538, 482 cm-<1>.
<1>H NMR (CDC13) d: 1,15 (3H, s), 1,19 (3H, s), 1,73 (3H, s) , 1,79 (H, s) , 1,90 (3H, d) , 2,09 (3H, s) , 2,16 (3H, s) , 2,29 (2H, d) , 2,35 (3H, s) , 2,77 (H, m) 3,70 (H, d) , 3,83 (H, d) , 4,17 (H, d), 4,26 (H, m, overlapper med H, d), 4,63 (2H, t), 4,77 (H, dd), 4,91 (H, d), 5,65 (H, d), 5,77 (H, dd), 6,26 (H, dd), 6,48 (H, s), 7,07 (H, d), 7,29-7,50 (10H, m), 7,57 (H, m) , 7,73 (2H, d), 8,08 (2H, d) .
( b) Fremstilling av 7- O- dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel
En løsning av 45 mg (0,2 mmol) N-jodsuccinimid og 55 mg (0,2 mmol) dibenzylfosfat i 4 ml tørr tetrahydrofuran ble tilsatt til en blanding av 119 mg (0,13 mmol) 7-0-metyltiometylpaclitaxel og ca. 120 mg pulveriserte molekylsiler 4Å i 5 ml tørr 1,2-dikloretan. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Reaksjonens forløp ble overvåket ved hjelp av tynnsjiktskromatografi i et system av toluen og aceton i volumforholdet 2:1
(Rf prod. = °'48)-Molekylsilene ble fjernet ved filtrering gjennom "Celite" 545, og filtratet ble ekstrahert med 100 ml metylenklorid. Det organiske sjikt ble vasket med ca. 100 ml 1 prosentig natriumsulfatløsning og 100 ml 0,5M natriumhydrogenkarbonat samt med saltlake. Ekstrakt ble filtrert gjennom Whatman Phase Separator, og løsnings-midler ble avdampet. Rensing på silikagel 60 flashkolonne i metylenklorid:etylacetat = 2:1 etter volum frembrakte 41,5 mg 7-O-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel.
( c) Fremstilling av 7- 0- fosfonooksymetylpaclitaxel og mononatriumsaltet derav
41,5 mg 7-O-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel ble løst i 5 ml etylacetat, og 20 mg 10% palladium-på-trekull ble tilsatt. Hydrogenering ble utført ved 275 kPa ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsforløpet ble overvåket ved tynnsjiktskromatografi i kloroform:metanol:vann = 120:45:8 etter volum). Rensing ved preparativ tynnsjiktskromato-graf i (20 x 20 x 0,05 cm silikagelplate i det analytiske system) frembrakte 26 mg (75% utbytte) av 7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel .
På grunn av at dekomponering av 7-O-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel ble iakttatt under silikagelrensing er hydrogeneringsprosessen blitt modifisert. Således ble en råekstrakt av 7-O-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel hydrogenert uten noen form for rensing. Hydrogenering av råekstrakten av 7-O-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel ble utført ved 4 00 kPa i 24 timer. 70 mg 7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel ble løst i 5 ml av en blanding av aceton og vann i forholdet 1:1 og tynnet med vann til 50 ml. 18 mg (1,2 ekvivalent) tørt natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt. Aceton ble avdampet ved romtemperatur under anvendelse av en "Rotavapor", og den gjenværende vannløsning ble lyofilisert. Rått mononatrium-salt av 7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel ble renset ved C18 kolonnekromatografi med omvendt fase i et system av vann: acetonitril = 70:30 etter volum. Eluatet ble overvåket ved analytisk høytrykks-væskekromatografi (15 cm, Jones C18 kolonne, 1 mm/min., 1 = 230/270 nm) i acetonitril:0,05 M ammoniumacetatbuffer i volumforholdet 45:55, pH 7, opp-holdstid = 2,09 minutter. Fraksjoner som inneholdt det ønskede produkt ble kombinert, acetonitril avdampet og den gjenværende, vandige løsning lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 112 mg av mononatriumsaltet av 7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel .
MS (FAB): [M+H]<+>, m/z 986, [M+Na]<+>, m/z 1008.
UV (MeOH) : l^^g. = 230 nm, E(l%/1 cm) = 248.
IR (KBr): 3430, 3066, 2948, 1724, 1652, 1602, 1580, 1518, 1486, 1452, 1372, 1316, 1246, 1178, 1154, 1108, 1070, 1000, 982, 946, 856, 802, 776, 710, 628, 538 cm-<1>.
<1>H NMR (aceton-d6/D20) d: 8,05 (2H, d), 7,92 (2H, d), 7,65 (1H, dd), 7,58-7,35 (9H, m, overlapping), 7,23 (1H, dd), 6,38 (1H, s), 6,08 (1H, t), 5,65 (1H, d), 5,60 (1H, d), 5,10 (1H, br.s), 4,99 (1H, d), 4,97 (1H, br.s), 4,80 (1H,
d) , 4,28 (1H, dd), 4,11 (2H, s) , 3,79 (1H, d) , 2,94 (1H, m) , 2,35 (3H, s) , 2,35-2,10 (1H, m) , 2,13 (3H, s), 1,95
(3H, s), 1,84 (1H, m), 1,67 (3H, s), 1,13 (6H, s, overlapping) .
Eksempel 2. Alternativ fremgangsmåte til fremstilling av 7- 0- fosfonooksymetylpaclitaxel
( a) Fremstilling av 21- 0-( benzyloksykarbonyl) paclitaxel
Til en omrørt løsning av 150 mg (0,176 mmol) paclitaxel og 93 ml (0,534 mmol, 3 ekvivalenter) N,N-diisopropyletylamin i 4 ml vannfritt metylenklorid ved romtemperatur ble det tilsatt 75 ml (0,525 mmol, 3 ekvivalenter) benzylklorformiat. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, konsentrert til 2 ml og renset på en silikagelkolonne under anvendelse av en 1:1 blanding av etylacetat og heksaner som elueringsmiddel, hvorved det ble oppnådd 150 mg (86% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt pulver, smp. 140-150°C (dekomponering) .
( b) Fremstilling av 2'- O-( benzyloksykarbonyl)- 7- Q- metyltiometylpaclitaxel
Til en avkjølt (tørr-is-CCl4, badetemperatur -30°C) løsning av 4,935 g (5,0 mmol) 2<1->0-(benzyloksykarbonyl)-paclitaxel i 80 ml tørt acetonitril ble det etter tur tilsatt 3,6 ml (40 mmol) dimetylsulfid og 4,9 g (20,247 mmol) benzoylperoksid. Etter 10 minutter ved -3 0°C ble det kalde bad fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt kraftig i 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med etylacetat til et volum på 200 ml og vasket med vann og saltlake. Det organiske sjikt ble tørket med MgS04, og løsningsmidlet ble deretter avdampet, hvorved det ble oppnådd en rest som ble holdt under vakuum i 18 timer for fjerning av alt dimetylsulfoksid som var tilstede som et reaksjonsbiprodukt. Resten ble renset på en silikagelkolonne hvor det først ble anvendt etylacetat: heksan = 1:2 som elueringsmiddel for fjerning av mindre polare urenheter, etterfulgt av etylacetat:heksan = 1:1, hvorved den forventede tittelforbindelse ble oppnådd som et skum. Denne ble behandlet med tørr eter og filtrert, hvorved det ble oppnådd 5,0 g (95% utbytte) som et dun-aktig faststoff, smp. 120-122°C.
MS (FAB) : [MH]<+>, m/z 1048, [M+Na]<+>, m/z 1070, [M+K]<+>, m/z 108 .
IR (KBr): 3440, 3066, 1750, 1722, 1664, 1602, 1583, 1538 cm-1.
NMR (CDC13) d: 1,177 (3H, s), 1,236 (3H, s), 1,745 (3H, s) , 2,023 (3H, s) , 2,121 (3H, s) , 2,162 (3H, s) , 2,436 (3H, s), 3,887 (H, d), 4,134 (H, d), 4,197 (H, d), 4,295 (H, m), 4,964 (H, d), 5,161 (2H, d), 5,450 (H, d) , 5,703 (H, d), 5,981 (H, dd), 6,257 (H, t), 6,541 (H, s) , 6,920 (H, d, NH), 7,322-8,22 (15H, m).
Tittelforbindelsen ble også fremstilt ved følgende alternative fremgangsmåte: Til en løsning av 2,0 g (2,0263 mmol) 2<1->0-(benzyloksykarbonyl) paclitaxel i 10 ml tørt dimetylsulfoksid ble det dråpevis tilsatt 10 ml eddiksyreanhydrid. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer under N2, tynnet med 100 ml etylacetat og vasket forsiktig med 6 x 30 ml kald 6 prosentig natriumhydrogenkarbonat-løsning, 6 x 30 ml kaldt vann og saltlake. Det organiske sjikt ble tørket med MgS04, og løsningsmidlet ble avdampet, hvorved det ble oppnådd en rest. Denne ble renset ved silikagelkolonnekromatografi og eluert med metylenklorid, metylenklorid-5% acetonitril samt metylenklorid-10% acetonitril, hvorved det ble oppnådd 1,86 g (87,7% utbytte) av den forventede tittelforbindelse. Denne forbindelsen er identisk med den som ble oppnådd ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte med dimetylsulfoksid/ benzoylperoksid. ( c) Fremstilling av 2'- 0-( benzyloksykarbonyl)- 7- O- di-benzylf osf onooksymetylpaclitaxel .
Til en løsning av 5,0 g (5,53 96 mmol) 2'-O-(benzyloksykarbonyl ) -7-0-metyltiometylpaclitaxel i 120 ml tørr 1,2-dikloretan ble det tilsatt 5,0 g aktive, pulverformede 4Å molekylsiler. Til denne blanding ble det ved romtemperatur dråpevis tilsatt en løsning av en blanding av 1,61 g (7,1632 mmol) N-jodsuccinimid og 1,97 g (7,1632 mmol) dibenzylfosfat i 90 ml tørr tetrahydrofuran. Etter kraftig omrøring ved romtemperatur i 30 minutter ble reaksjonsblandingen filtrert gjennom "Celite", og filtratet ble inndampet til tørr tilstand, hvorved det ble dannet en rød rest. Resten ble opptatt i 100 ml etylacetat, vasket med 2 x 50 ml kald 6 prosentig NaHS03-løsning, 2 x 50 ml kald 6 prosentig NaHC03-løsning og 1 x 50 ml saltlake. Det organiske sjikt ble tørket med MgS04, og løsningsmidlet ble avdampet, hvorved det ble oppnådd en fast masse som ble behandlet med tørr eter og filtrert, hvorved det ble oppnådd 5,9 g (97% utbytte) som et elfenbenfarget faststoff, smp. 124-127°C.
MS (FAB): [MH]<+>, m/z 1278, [M+Na]<+>, m/z 1301, [M+K]<+>, m/z 1316.
IR (KBr): 3430, 3066, 3032, 1750, 1726, 1664, 1582, 1532 cm-1.
NMR (CDC13) d: 1,160 (3H, s) , 1,703 (3H, s) , 1,985 (3H, s), 2,164 (3H, s), 2,420 (3H, s), 3,854 (H, d), 4,151 (H, d), 4,216 (H, m), 4,298 (H, d), 4,873 (H, d) , 5,043 (6H, m), 5,140 (2H, d), 5,417 (H, d), 5,670 (H, d), 5,971 (H, dd), 6,241 (H, t), 6,317 (H, s), 6,912 (H, d, HN), 7,280-8,115 (25H, m).
( d) Fremstilling av 7- 0- fosfonooksymetylpaclitaxel
Til en løsning av 6,0 g (4,7095 mmol) 2'-O-(benzyloksykarbonyl)-7-O-dibenzylfosfonooksymetylpacli - taxel i 120 ml etylacetat ble det tilsatt 6,0 g 10% Pd/C, og blandingen ble hydrogenert ved 400 kPa i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite", og løsningsmidlet ble avdampet, hvorved det ble oppnådd 4,07 g rå rest. Denne ble renset på en kort silikagelkolonne ved suksessiv eluering med kloroform:10%, 20% og 40% metanol, hvorved det ble oppnådd 3,2 g (71% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff, smp. 155-158°C.
Dette produkt har samme Rf (tynnsjiktskromatografi) og samme tilbakeholdelsestid (høytrykks-væskekromatografi) som en autentisk prøve.
MS (FAB) : [MH]<+>, m/z 964, [M+Na]<+>, m/z 986, [M+K]<+>, m/z 1002, [M+K+Na<+->H]<+>, m/z 1024, [M+2K-H]<+>, m/z 1040.
UV (MeOH): lmaks. = 230 nm, E(l%/lcm) = 252,5.
IR (KBr): 3432, 3066, 2992, 1722, 1648, 1602, 1580, 1522, 1488, 1452, 1372, 1316, 1246, 1178, 1154, 1110, 1070, 1000, 980, 946, 854, 802, 776, 710, 628, 538, cm<-1>.
^•NMR (aceton-d6/D20) , d 1,08 (3H, s) , 1,10 (3H, s) , 1,63 (3H, s), 1,88 (3H, s), 1,96 (H, m), 2,13 (3H, s), 2,32 (3H, s), 2,89 (H, m), 3,76 (H, d), 4,19 (H, m), 4,89 (H, dd), 5,09 (H, dd), 5,55-5,60 (2H, overlappende dubletter), 6,04 (H, t), 6,32 (H, s), 7,20 (H, t), 7,34-7,67 (10H, overlappende multipletter, s), 7,87 (2H, dd), 8,02 (2H, dd) .
Eksempel 3. 2'- 0-( etoksykarbonyl)- 7- 0- fosfonooksymetylpaclitaxel
(a) Fremstilling av 2'-O-(etoksykarbonvl)paclitaxel
Til en løsning av 4,35 g (5,1 mmol) paclitaxel i 51 ml tørt metylenklorid ble det tilsatt 2,67 ml (15,3 mmol) N,N-diisopropyletylamin etterfulgt av 1,46 ml (15,3 mmol) etylklorformiat. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 2 timer og deretter ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble tynnet med 400 ml etylacetat, og den organiske fase ble vasket med 2 x 30 ml mettet NaHC03-løsning og 30 ml saltlake. Den resulterende organiske fase ble tørket over MgS04 hvorved den rå tittelforbindelse ble oppnådd i et utbytte på 93%, som ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing.
MS (FAB/NOBA, Nal, Kl): [M + H]<+>, m/z 926, [M + Na]<+>, m/z 948, [M + K]<+>, m/z 964.
HRMS (FAB/NOBA, Csl/gly ekstern referanse): [M + H]<+>, m/z 926,3588 iakttatt, C50<H>56NO16, beregnet verdi: 926,3599 (avvikelse D = 1,2 ppm).
<1>HNMR (CDC13) : d 1,13 (3H, s), 1,23 (3H, s) , 1,30 (3H, t) , 1,67 (3H, S), 1,92 (3H, s), 2,21 (3H, s), 2,37 (H, d), 2,45 (3H, s), 2,54 (H, m), 3,80 (H, d), 4,15-4,32 (4H, overlappende multipletter), 4,43 (H, dd), 4,96 (H, d) , 5,42 (H, d), 5,68 (H, d) , 5,98 (H, dd), 6,28 (2H, overlappende multipletter), 7,00 (H, d), 7,34-7,59 (11H, overlappende multipletter), 7,74 (2H, d) , 8,12 (2H, d) .
Alternativ utførelse:
5,40 g (6,324 mmol) paclitaxel i 63 ml tørr diklormetan ble avkjølt til 0°C og behandlet med 3,30 ml (3 ekvivalenter) bart N,N-diisopropyletylamin og deretter med 1,81 ml (3 ekvivalenter) bart etylklorformiat, dråpevis i løpet av 5 minutter. Reaksjonen ble overvåket ved hjelp av tynnsjiktskromatografi (50% etylacetat i heksan). Etter 2 timer ved 0°C og 16 timer ved romtemperatur var reaksjonen fullført, og den gulorange løsning ble tynnet med 300 ml etylacetat og vasket med 3 x 75 ml mettet natriumhydrogenkarbonat og 75 ml saltlake. Tørking med MgS04 og fordampning frembrakte den rå tittelforbindelse som ble renset ved utfelling: ca. 100 ml diklormetan ble tilsatt etterfulgt av avkjøling og tilsetning av ca. 60 ml heksan til blakkingspunktet. Etter avkjøling i is i atskillige timer ble faststoffet oppsamlet ved filtrering, 5,17 g (88% utbytte).
Alternativ u tførelse:
I en flammetørket 3 liter énhalskolbe ble 99,0 g (115,9 mmol) paclitaxel løst i 1350 ml tørt metylenklorid under argonatmosfære. Løsningen ble avkjølt til -10°C. 52,4 g (405,7 mmol) N,N-diisopropyletylamin ble tilsatt langsomt (tilsetningstid ca. 3 minutter), etterfulgt av 31,45 g (289,8 mmol) ClC02Et i løpet av ca. 15 minutter. Den resulterende blanding ble omrørt natten over, 16 timer, ved -4°C. Reaksjonen ble bedømt ufullstendig ved tynnsjiktskromatografi. Et annet kvantum, 2,62 g (20,28 mmol) N,N-diisopropyletylamin ble tilsatt, etterfulgt av 2,20 g (20,28 mmol) ClC02Et, og omrøringen ble fortsatt i 3 timer ved -4°C. Ikke noe utgangsmateriale ble påvist ved tynnsjiktskromatografi. Den kalde blanding ble tynnet med 1,5 ml etylacetat og overført til en skilletrakt. Den ble deretter vasket med 2 x 500 ml 5 prosentig KHS04, 1 x 500 ml vann, 1 x 500 ml 5 prosentig KHS04, 1 x 500 ml vann, 2 x 500 ml mettet NaHC03 samt 2 x 500 ml saltlake og tørket med MgS04, og løsningsmidlene ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd 147 g av et råprodukt. Resten ble løst 1 800 ml varmt metylenklorid, badetemperatur 42°C, og 530 ml heksaner ble tilsatt dråpevis under omrøring mens temperaturen ble opprettholdt. Den krystalliserende blanding ble satt til side i 3 timer ved romtemperatur og deretter i et kaldt rom, 0°C, natten over. De tunge, hvite krystaller ble oppsamlet ved filtrering og vasket med 2 x 200 ml av en blanding av heksaner/CH2Cl2 = 1:1 etter volum. Etter tørking på sugefilter i 1 time ble de tørket i vakuum, ca. 1,0 mm Hg, natten over, hvorved det ble oppnådd 95,7 g (89% utbytte) av tittelforbindelsen (homogenitetsindeks målt ved høytrykks-væskekromatografi = 98,5%). ( b) Fremstillin<g> av 2'- O-( etoksykarbonyl)- 7- O- metyltiometylpaclitaxel
Til en løsning av 4,38 g (4,7 mmol) 2<1->0-(etoksykarbonyl) paclitaxel i 12,5 ml tørt dimetylsulfoksid ble
det tilsatt 12,5 ml eddiksyreanhydrid. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 24 timer ved romtemperatur og deretter tynnet med 500 ml etylacetat, vasket med 3 x 40 ml mettet NaHC03-løsning og 2 x 40 ml vann. Det resulterende organiske
sjikt ble tørket over MgS04, og løsningsmidlene ble fordampet i vakuum til tørr tilstand. Resten ble renset ved silikagelkromatografi, 4 0% etylacetat i heksaner, hvorved det ble oppnådd 4,3 9 g (94%) av den ønskede tittelforbindelse.
MS (FAB/NOBA, Nal, Kl): [M + H]<+>, m/z 986, [M + Na]<+>, m/z 1008, [M + K]<+>, m/z 1024.
HRMS (FAB/NOBA, Csl/gly ekstern referanse): [M + H]<+>, m/z 986,3646 (beregnet verdi: 986,3633, avvikelse D = 1,3 ppm) .
<1>HNMR (CDC13) d 1,18 (3H, s), 1,20 (3H, s), 1,30 (3H, s), 1,75 (3H, s) , 1,84 (H, m) , 2,09 (3H, s) , 2,11 (3H, s) , 2,16 (3H, s), 2,24 (H, d), 2,37 (H, d), 2,45 (3H, s), 2,80 (H, m), 3,68 (H, d), 4,08-4,33 (5H, m, overlapping), 4,65 (2H, s), 4,96 (H, d), 5,43 (H, d) , 5,69 (H, d) , 5,98 (H, dd), 6,26 (H, t), 6,55 (H, s), 7,00 (H, d), 7,32-7,61 (11H, m, overlapping), 7,73 (2H, dd), 8,11 (2H, dd).
Alternativ utførelse:
2,260 g (2,4406 mmol) 2<1->0-(etoksykarbonyl)-paclitaxel ble løst i 6 ml vannfritt dimetylsulfoksid, og 6 ml eddiksyreanhydrid ble tilsatt på én gang ved romtemperatur. Reaksjonen ble overvåket ved høytrykks-væske-kromatografi (C18 analytisk kolonne, 60% acetonitril-40% 10 mM ammoniumfosfatbuffer, pH 6). Etter 30 timer ble løs-ningen tynnet med 250 ml etylacetat og vasket med mettet,
vandig hydrogenkarbonat (tre ganger), deretter med vann og saltlake. Etter tørking over magnesiumsulfat og filtrering ble råproduktet kromatografert på silika, 40% etylacetat i heksan, hvorved det ble oppnådd 2,030 g (91% utbytte) av
tittelforbindelsen som et hvitt skum, som var 90% rent ifølge høytrykks-væskekromatografi. En porsjon ble renset ytterligere ved hjelp av en andre kolonne, 5% acetonitril i diklormetan, hvorved det ble oppnådd et materiale som ifølge høytrykks-væskekromatografi var 97% rent.
Alternativ fremgan<g>småte til fremstilling av 2'- O-( etoksykarbonyl) - 7- O- metyltiometylpaclitaxel
4,170 g (4,503 mmol) 2'-O-(etoksykarbonyl)paclitaxel ble løst i 68 ml vannfritt acetonitril ved -40°C, og 3,2 ml (44,10 mmol) dimetylsulfid ble tilsatt, etterfulgt av 4,400 g (18,24 mmol) benzoylperoksid. Blandingen ble anbrakt i et is-bad og omrørt ved 0°C, og reaksjonsforløpet ble overvåket ved tynnsjiktskromatografi, 40% etylacetat i heksan. Etter 3 timer ble ikke noe utgangsmateriale iakttatt, og løsningen ble opparbeidet ved tilsetning av 250 ml etylacetat og 100 ml mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat. Den organiske fase ble vasket ytterligere med hydrogenkarbonat, vann og saltlake, hvoretter den ble tørket over magnesiumsulfat og filtrert. Resten ble renset ved silikagel-flashkromatografi, 4% acetonitril i diklormetan, hvorved det ble oppnådd 2,571 g (58% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt skum. Renheten til denne
prøve ble bedømt til over 97% ifølge høytrykks-væske-kromatograf i . NMR-spektret var identisk med det som er angitt ovenfor.
Alternativ fremgangsmåte til fremstilling av 2'- 0-( etoksykarbonyl) - 7- 0- metyltiometylpaclitaxel
49,3 g (53,2 mmol) 2<1->0-(etoksykarbonyl)paclitaxel ble anbrakt i en flammetørket 1 liter énhalskolbe og løst i 500 ml tørt acetonitril ved romtemperatur. 39,1 ml (0,532 mol) metylsulfid ble tilsatt hurtig ved hjelp av en sprøyte. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -16°C i et is/saltbad, og 51,6 g (0,213 mol) fast benzoylperoksid ble tilsatt til blandingen på en gang. 4 fulle ekvivalenter er nødvendige for at reaksjonen skal gå til den er fullstendig. Omrøring ble fortsatt i 3 0 minutter, og i dette tidsrom steg temperaturen til -10°C. Reaksjonsmediet ble værende heterogent i dette tidsrom idet benzoylperoksid ikke var fullstendig løst. Kjølebadet ble forandret til is/vann, temperaturen ble økt til 0°C, og det gjenværende benzoylperoksid var løst i løpet av ca. 5 minutter etter oppvarmingen. Reaksjonen ble bedømt til å være fullstendig ved tynnsjiktskromatografi etter omrøring ved 0°C i ytterligere 2,5 timer. Løsningens volum ble minsket ca. 200 ml ved fjerning av løsningsmiddel i en "Rotovap", og den ble overført til en skilletrakt hvor den ble vasket med 5 x 500 ml heptan. Acetonitrilsjiktet ble tynnet med 1,5 liter etylacetat og vasket med 2 x 500 ml av en 3:1 volumblanding av mettet NaHC03/5% K2C03, 2 x 500 ml mettet NaHC03, 1 x 500 ml halvt mettet saltlake og 1 x 500 ml saltlake, hvoretter det ble tørket med MgS04, og løs-ningsmidlene ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd 67,0 g av råproduktet. Dette ble løst i 200 ml aceton, oppvarmet til 40°C i et vannbad og heksaner tilsatt dråpevis under omrøring inntil blakking ble iakttatt, 400 ml. Den krystalliserende blanding ble satt til side i 3 timer ved romtemperatur og deretter overført til et kaldt rom, 0°C, hvor den ble oppbevart natten over, 16 timer. Det
dannet seg en tykk kake. Faststoffet ble oppsamlet ved filtrering og vasket med 2 x 50 ml heksaner/aceton = 3:1 etter volum. De resulterende hvite krystaller ble tørket på sugefilteret i 1 time og deretter i vakuum, ca. 0,5 mmHg, natten over, hvorved det ble oppnådd 47,5 g (91% utbytte) av tittelforbindelsen (homogenitetsindeks målt ved høytrykks-væskekromatografi = 94,8%.
( c) Fremstilling av 2'- 0-( etoksykarbonyl)- 7- 0- dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel
En løsning 1,953 g (8,65 mmol) N-jodsuccinimid og 2,41 g (8,65 mmol) dibenzylfosfat i tetrahydrofuran ble tilsatt til en løsning av 5,677 g (5,76 mmol) 2 1-O-(etoksykarbonyl)-7-O-metyltiometylpaclitaxel og 5,7 g 4Å molekylsiler i 100 ml metylenklorid ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 40 minutter ved romtemperatur. Etter dette tidsrom var reaksjonen fullstendig be-dømt ved tynnsjiktskromatografi. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite", og filtratet ble konsentrert i vakuum, hvorved det ble oppnådd en brunaktig rest som ble tynnet med 800 ml etylacetat. Den organiske fase ble vasket med 2 x 80 ml 1 prosentig Na2S03 og deretter vasket med 2 x 50 ml 5 prosentig saltlake. Den organiske fase ble konsentrert i vakuum og tørket. Kromatografi av den resulterende rest, 50-60% etylacetat i heksaner, ga 6,23 g (89% utbytte) av den ønskede tittelforbindelse.
MS (FAB/NOBA, Nal, Kl): [M + Na]<+>, m/z 1238, [M + K]<+>, m/z 1254.
HRMS (FAB/NOBA, Csl/gly ekstern referanse): [M + Na]<+>, m/z 1216,4291 (C65<H>71<N>O20P beregnet verdi: 1216,4307, avvikelse D = 1,3 ppm) .
<1>HNMR (CDC13) d: 1,18 (3H, s), 1,21 (3H, s), 1,30 (3H, t), 1,67 (6H, s), 1,80 (H, s), 1,93 (H, m), 1,99 (3H, d), 2,18 (3H, s), 2,23 (H, m), 2,38 (H, m), 2,45 (3H, s), 2,80 (H, m), 3,86 (H, d), 4,14-4,32 (5H, overlappende multipletter) , 4,88 (H, d), 5,00-5,07 (4H, overlappende multipletter), 5,42 (H, d), 5,68 (H, d), 5,96 (H, dd), 6,26 (H, t), 6,33 (H, s), 6,95 (H, d), 7,30-7,61 (11H, overlappende multipletter), 7,75 (2H, dd), 8,12 (2H, dd).
Alternativ utførelse:
Til en løsning av 350 mg (0,355 mmol) 2'-O-(etoksykarbonyl) -7-O-metyltiometylpaclitaxel i 8 ml vannfri tetrahydrofuran ble det tilsatt en løsning av 120 mg (0,532 mmol) N-jodsuccinimid og 148 mg (0,532 mmol) dibenzylfosfat i 5 ml tetrahydrofuran. Reaksjonen ble overvåket ved høytrykks-væskekromatografi (C18 kolonne, 70% acetonitril, 3 0% 10 mM ammoniumfosfat, pH 6). Etter 2 timer ble mindre enn 5% utgangsmateriale påvist, og reaksjonsblandingen ble opparbeidet. Løsningen ble tynnet med 75 ml etylacetat og vasket med 2 x 50 ml 1 prosentig, vandig natriumbisulfitt og 50 ml saltlake. Etter hurtig tørking over magnesiumsulfat og filtrering ble løsnings-midlet avdampet. Silikagel-flashkromatografi, 45% etylacetat/heksan, frembrakte 281 mg (65%) av tittelforbindelsen som et hvitt skum. Høytrykks-væskekromatografi-analyse viste en renhet på ca. 95%.
Alternativ utførelse:
Knuste, 4Å molekylsiler ble anbrakt i flammetørket, 1 liter énhalskolbe, som deretter ble forbundet med en vakuumledning, ca. 0,5 mmHg. Molekylsilene ble oppvarmet med en varmepistol i ca. 10 minutter mens de ble rystet manuelt. Etter avkjøling i vakuum ble argon innført i kolben, og 37,5 g (38,03 mmol) 2<1->O-(etoksykarbonyl)-7-0-metyltiometylpaclitaxel ble tilsatt, etterfulgt av 14,8 g (53,24 mmol) dibenzylfosfat og 4 00 ml THF. Den heterogene blanding ble omrørt kraftig i 15 minutter ved romtemperatur med en magnetisk rører. I en separat flammetørket kolbe ble 10,7 g (47,54 mmol) N-jodsuccinimid løst i 50 ml THF under argon. Under fremstillingen av jodsuccinimid-løsningen, væskeoverføring og under reaksjonen ble kolbene dekket med aluminiumsfolie for beskyttelse mot lys. Den ble deretter langsomt, 10 minutter, tilsatt til reaksjonsblandingen via en sprøyte. Kolben som inneholdt N-jodsuccinimid ble vasket med 5 ml THF og overført til reaksjonsblandingen, som deretter ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Tynnsj iktskromatograf ianalyse viste fravær av utgangsmateriale. Den dypt rødfargete løsning ble filtrert gjennom en pute av "Celite" direkte inn i en kraftig omrørt, to-faset blanding som inneholdt 500 ml etylacetat, 300 ml 10 prosentig, vandig natriumtiosulfat samt 2 00 ml mettet natriumhydrogenkarbonat. Rødfargen forsvant i løpet av noen få sekunder, noe som frembrakte en fargeløs løsning. "Celite"-puten ble vasket med ca. 100 ml EtOAc, og begge væskesjikt ble overført til en skilletrakt. Det organiske sjikt ble tynnet med 1 liter EtOAc, hvoretter sjiktene ble atskilt, og det organiske sjikt ble vasket med 2 x 500 ml av en 3:1 volumblanding av mettet NaHC03 og 5 prosentig K2C03, deretter med 2 x 500 ml mettet NaHC03, 1 x 500 ml halvmettet saltlake samt 1 x 500 ml saltlake. Ekstrakten ble tørket med vannfritt MgS04 og filtrert. Den ble behandlet med 5 g nøytralt "Norit"
(trekull) ved omrøring ved romtemperatur i 15 minutter. Den ble igjen filtrert gjennom en "Celite"-pute, og
løsningsmidlet ble fjernet ved senket trykk, hvorved det ble oppnådd 52 g av råproduktet. Dette ble løst i en blanding av 280 ml toluen og 25 ml metylenklorid,_og 20 ml heksaner ble tilsatt dråpevis. Etter å ha vært satt til side i 3 timer ved romtemperatur ble den krystalliserende blanding hensatt ved 0°C natten over. Et lysegult faststoff dannet seg på kolbeveggene. Etter dekantering av morluten ble resten behandlet med 50 ml toluen, filtrert, vasket med toluen og tørket på skyggefilteret i 30 minutter. Den ble deretter overført til en eksikator med "Drierite" og tørket videre i vakuum ved ca. 0,5 mmHg i 4 timer, hvorved det ble oppnådd 24,4 g (53% utbytte) av tittelforbindelsen (homogenitetsindeks målt ved høytrykks-væskekromatografi = 95,9%). Morluten ble inndampet til tørr tilstand, behandlet med 100 ml toluen, filtrert, vasket med toluen og tørket på skyggefilteret i 30 minutter. Etter tørking i en eksikator slik som beskrevet ovenfor frembrakte den 12,5 g (27% utbytte) av det samme produkt (homogenitetsindeks målt ved høytrykks-væske-kromatograf i = 97,1%).
( d) Fremstillin<g> av 2'- O-( etoksykarbonyl)- 7- 0- fosfonooksymetylpaclitaxel samt mononatrium-. monokalium-. trietyl amin-. arginin-. lysin-. etanolamin-. N- metylglukamin-samt trietanolaminsaltene derav.
Til en løsning av 1,23 g (1,01 mmol) av 2 '-O-(etoksykarbonyl)-7-O-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel i 40 ml tørr etylacetat ble det tilsatt 428 mg (10%^ 0,404 mmol) 10% Pd-på-karbon. Reaksjonsblandingen ble underkastet hydrogenering ved 400 kPa med kontinuerlig rysting i 24 timer. Faststoffet ble filtrert gjennom "Celite" som deretter ble spylt atskillige ganger med etylacetat. Filtratet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd 1,01 g (80% renhet ifølge høytrykks-væskekromatografi) av tittelforbindelsen i den frie syreform. Urenheter ble fjernet i neste tririn ved preparativ C-18 kolonnekromatograf i.
MS (FAB/NOBA, Nal, Kl): [M + Na]<+>, m/z 1058, [M + K]<+>, m/z 1074, [M + 2Na - H]<+>, m/z 1080, [M + Na + K - H]<+>, m/z 1096, [M + 2K - H]<+>, m/z 1112.
HR-MS (FAB/NOBA, Csl/gly ekstern referanse): [M + Na]<+>, m/z 1058,3163 (C51<H>58N02o<P>Na beregnet verdi: 1058,3188, avvikelse D = 2,3 ppm).
^■H NMR (aceton-d6/D20) d: 1,13 (3H, s) , 1,21 (3H, s) , 1,66 (3H, s), 1,87 (H, m) , 1,93 (3H, s) , 2,14 (3H, s), 2,18 (H, m), 2,44 (3H, s), 2,95 (H, m), 3,81 (H, d), 4,12 (2H, s), 4,15-4,27 (3H, overlappende multipletter), 4,92-4,99 (2H, br. overlappende multipletter), 5,15 (H, br.s), 5,48 (H, d), 5,61 (H, d), 5,84 (H, dd), 6,07 (H, t), 6,36 (H, s), 7,25 (H, t), 7,28-7,69 (10H, overlappende multipletter),
7,89 (2H, dd), 8,08 (2H, dd), 8,86 (H, d).
Alternativ utførelse:
490 mg (0,402 mmol) 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-0-(dibenzylfosfonooksymetyl)paclitaxel i 20 ml etylacetat ble
hydrogenert i et Parr-rysteapparat ved 400 kPa i nærvær av 150 mg palladium-på-trekull (10 vekt%). Overvåking ble ut-ført ved tynnsjiktskromatografi og høytrykks-væskekromato-graf i. Når det ikke ble iakttatt mer utgangsmateriale
eller mellomprodukt (sannsynligvis monobenzylfosfatet),
etter 26 timer, ble suspensjonen filtrert gjennom "Celite" og inndampet til tørr tilstand. Høytrykks-væskekromato-graf ianalyse viste en renhet på 88-92%.
Alternativ utførelse:
5,4 g (4,75 mmol) av 2<1->0-(etoksykarbonyl)-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel-trietylaminsalt, som vil bli beskrevet nedenfor, ble delt kraftig mellom 100 ml EtOAc og 4 5 ml 5 prosentig NaHS04 under omrøring ved 0°C i 3 0 minutter. Det vandige sjikt ble fraskilt og ekstrahert med 2 0 ml EtOAc. De kombinerte EtOAc-sjikt ble vasket med 25 ml halvmettet saltlake og 2 x 25 ml saltlake, tørket over NaS04 og filtrert, hvorved det ble oppnådd ca. 150 ml av en løsning av syren, (ca. 4,75 mmol) i EtOAc. Denne EtOAc-løsning ble deretter konsentrert til tørr tilstand i en rotasjonsfordamper, hvorved det ble oppnådd 3,75 g av tittelforbindelsen i den frie syreform i et utbytte på 95%. Høytrykks-væskekromatografianalyse viste en homogenitetsindeks på 96,1%.
Mononatriutnsaltet ble fremstilt på følgende måte: 1,6 g (1,55 mmol) av 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel ble løst i 30 ml acetonitril ved ultralydbehandling. Denne løsning ble tynnet med 3 0 ml vann, og 2,11 ml 1,1 M (2,32 mmol) NaHC03-løsning ble tilsatt, vekselvis rysting og ultralydbehandling for å oppnå en løsning, 5-20 min. Den litt melkeaktige løsning ble anbrakt på en C-18 kolonne, vasket med to kolonnevolumer vann, hvoretter mononatriumsaltet ble eluert med 25% acetonitril/vann. De passende fraksjoner ble samlet, acetonitrilet avdampet og den vandige fase lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 850 mg (utbytte ca. 50%) av mononatriumsaltet av tittelforbindelsen, som hadde en renhet på 97% ifølge høytrykks-væskekromatografi.
MS (FAB/NOBA, Nal, Kl): [M + Na]<+>, m/z 1180.
HR - MS (FAB/NOBA, Csl/gly ekstern referanse): [M + Na]<+>, m/z 1080,2968 (C51<H>57NO20<P>Na2 beregnet verdi: 1080,3007, avvikelse D = 3,6 ppm).
Elementanalyse: C: 52,65 (beregnet 56,72), H: 5,06 (beregnet 5,23), N: 1,20 (beregnet 1,30), Na: 2,74 (beregnet 2,12).
IR (KBr): 3430, 3066, 2988, 1746, 1722, 1660, 1602, 1582, 1526, 1488, 1452, 1374, 1246, 1178, 1150, 1108, 1070, 1052, 1026, 1002, 966, 912, 834, 792, 776, 710, 628, 538 cm-1.
<1>H NMR (DMSO-<d>g, D20, aceton-dg) d: 1,10 (6H, s),~l,23 (3H, t), 1,64 (3H, s), 1,70 (H, m), 1,90 (3H, s), 1,99 (H, m), 2,14 (3H, s), 2,37 (3H, s), 2,98 (H, m), 3,74 (H, d), 4,07 (2H, s), 4,13-4,26 (3H, m, overlapping), 4,80 (H, br.dd), 4,97 (H, d), 5,09 (H, br.t), 5,44 (H, d), 5,55 (H, d), 5,99 (H, t), 6,34 (H, s), 7,22 (H, t), 7,43-7,69 (10H, m, overlapping), 7,92 (2H, dd), 8,06 (2H, dd).
Natriumsaltet kan også fremstilles på følgende måte: 70 mg rått 2<1->O-(etoksykarbonyl)-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel (89%, 70 mg, 0,060 mmol) i 2 ml EtOAc ble behandlet med 1,0 ml 87,5 mM løsning (0,0875 mmol) natriumetylheksanoat i EtOAc ved romtemperatur under om-røring. Etter omrøring ved romtemperatur i 1 time ble 1,2 ml heksan tilsatt til blakkingspunktet. Etter oppbevaring ved -20°C i 2 timer ble det findelte, amorfe pulver filtrert, (med noe vanskelighet, meget langsomt) gjennom fint filtérpapir, hvorved det ble oppnådd 45 mg (70% utbytte) av natriumsaltet. Dette var 95,2% rent ifølge høy-trykks -væskekromatograf i og inneholdt litt etylheksansyre
(NMR) .
Trietanolsaltet ble fremstilt på følgende måte: 0,69 g (89% renhet ifølge høytrykks-væskekromato-graf i) (0,593 mmol etter korrigering for urenheter) av 2<1->O-(etoksykarbonyl)-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel, rått fra hydrogener ingen, ble løst i 10 ml etylacetat og omrørt langsomt mens en løsning av 5,1 ml 0,11 M (0,95 ekvivalenter) trietanolamin i EtOAc ble tilsatt dråpevis. Den melkeaktige løsning som ble oppnådd ved denne fremgangsmåte ble løst ved 0°C i 2 timer og deretter filtrert på et filtérpapir under skylling med kaldt EtOAc. Det ble oppnådd 499 mg (80% utbytte) av et amorft, findelt ikke-elektrostatisk pulver som ble tørket natten over i vakuum. Høytrykks-væskekromatografi viste 96,6% renhet (C18, 45% 5mM Q12+10mM ammoniumfosfat, pH 6, 55% acetonitril). NMR-spektrum (D20/aceton/DMSO) viste spor av etylacetat og ingen andre klare urenheter. Analyse viste et 2-3 x hydrat.
Trietanolaminsaltet med mindre prioritet oppnådd fra et annet forsøk ble renset ytterligere ved følgende fremgangsmåte: Ca. 2 g av trietanolaminsaltet ble løst i ca.
3 0% acetonitril/vann. Denne løsning ble eluert ved svakt nitrogentrykk gjennom en kolonne av C18 (Bakerbond) med en gradient på fra 20 til 40% acetonitril i vann. Fraksjonene som inneholdt det ønskede trietanolaminsalt ble oppsamlet. Acetonitrilet ble fjernet ved rotasjonsfordampning under senket trykk. De vandige løsninger ble frosset og_lyofilisert natten over, hvorved det ble oppnådd 1,4 g av trietanolaminsaltet med en renhet på 97,5%.
Trietanolaminsaltet kan også fremstilles på følgende måte: 3,0 g (2,64 mmol) av 2<1->0-(etoksykarbonyl)-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel-trietylaminsalt ble delt mellom 60 ml EtOAc og 30 ml 5 prosentig NaHS04 under kraftig om-røring' ved 0°C i 15 minutter. Det vandige sjikt ble fraskilt og ekstrahert med 10 ml EtOAc. De kombinerte EtOAc-sjikt ble vasket med 15 ml saltlake, tørket over Na2S04 og filtrert, hvorved det ble oppnådd en løsning av syren (ca. 2,64 mmol) i ca. 70 ml EtOAc. Til denne løsning ved romtemperatur ble det dråpevis og under kraftig omrøring tilsatt 0,35 ml (2,64 mmol) N(CH2CH2OH)3 i løpet av 5 minutter. Den resulterende suspensjon ble omrørt i ytterligere 1 time, og deretter ble den filtrert, vasket med 2 x 15 ml EtOAc og tørket i vakuum, hvorved det ble oppnådd 2,8 g (98% utbytte) av trietanolaminsaltet. Høytrykks-væske-kromatograf ianalyse viste en homogenitetsindeks på 98,7%. smp.: over 157°C med dekomponering.
Elementæranalyse beregnet for C5<gH>73N2<0>23<P>•2,0 H2O'0,3 EtOAc: C: 55,60, H: 6,48, N: 2,27, KF (H20): 2,92. Funnet: C: 55,94, H: 6,59, N: 2,43, KF (H20): 3,50.
Trietylaminsaltet ble fremstilt på følgende måte: Til løsningen av 10 g (8,23 mmol) av 2<1->O-(etoksykarbonyl) -'7-O-dibenzylf osf onooksymetylpaclitaxel i 350 ml EtOAc ved romtemperatur ble det tilsatt 2 g (20% belastning) av 10% Pd-på-karbon. Den resulterende suspensjon ble avgasset ved evakuering av luft og deretter spyling med argon. Denne fremgangsmåte ble gjentatt to ganger til. Argonet ble deretter erstattet med hydrogen mens samme avgassingsmetode ble fulgt. Den resulterende suspensjon ble omrørt under et ballonghydrogentrykk på 0,14-0,21 kp/cm<2> i 16 timer ved romtemperatur under kraftig omrøring. Hydro-genet ble evakuert og erstattet med argon tre ganger etter avgassingen. Den resulterende suspensjon ble filtrert gjennom en pute av "Celite". Til dette homogene filtrat ble det langsomt tilsatt 1,14 ml (8,23 mmol) Et3N i løpet av 5 minutter under kraftig omrøring. Den resulterende, findelte hvite suspensjon ble omrørt i ytterligere 30 minutter. Den ble filtrert gjennom en frittetrakt med porestørrelse E. Filterkaken ble tørket i et vakuum på 1 mmHg i'16 timer, hvorved det ble oppnådd 8,22 g (88% utbytte) av tittel-trietylaminsaltet. Høytrykks-væskekro-matograf ianalyse viste en homogenitetsindeks på 97,4%. smp.: over 178°C med dekomponering.
Elementanalyse beregnet for C57<H7>3N2O20P-4,5 H20:
C: 56,19, H: 6,79, N: 2,30, KF (H20): 6,65
Funnet: C: 56,33, H: 6,87, N: 2,32, KF (H20): 7,96.
Alternativ utførelse til fremstilling av trietylaminsaltet: 5,67 g (4,66 mmol) av 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-O-dibenzylf osfonooksymetylpaclitaxel ble anbrakt i en 250 ml kolbe og løst i 150 ml etylacetat. Kolben var utstyrt med en forbindelse til et husvakuum og en forbindelse til en argonledning. Under anvendelse av ventilen ble kolben delvis evakuert og deretter spylt med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. 0,85 g 10% palladium-på-aktivt karbon ble anbrakt i kolben. Argonledningen som var forbundet med treveisventilen ble erstattet med en hydrogenfyllC ballong. Under anvendelse av ventilen ble kolben delvis evakuert og deretter spylt med hydrogen. Dette ble gjentatt fire ganger til. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur natten over under hydrogenballongatmosfæren. Tynnsjiktskromatografianalyse 17 timer etter begynnelsen av hydrogenpåvirkningen viste at utgangsmateri alet var borte. Hydrogenballongen som var forbundet med treveisventilen ble erstattet med en argonledning. Under anvendelse av ventilen ble kolben delvis evakuert og deretter spylt med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. Innholdet i kolben ble vakuumfiltrert gjennom en pute av "Celite". Puten av "Celite" ble spylt med 2 x 10 ml etylacetat. Til det omrørte filtrat ble det tilsatt 0,650 ml (4,66 mmol) NEt3. Den resulterende suspensjon ble omrørt ved romtemperatur i 2 timer, og volumet ble deretter minsket til ca. 150 ml på en "Rotovap". Faststoffet ble filtrert, vasket med 2 x 10 ml etylacetat og tørket i vakuum, hvorved det ble oppnådd 4,76 g (90% utbytte) av tittel-trietylaminsaltet som et hvitt pulver (homogenitetsindeks for dette produkt ble bestemt til 96,6% ved høytrykks-væskekromatografianalyse.
Alternativ utførelse til fremstilling av trietylaminsaltet: 5,17 g (4,25 mmol) av 2'-O-(etoksykarbonyl)-7-O-di-benzylf osfonooksymetylpaclitaxel ble anbrakt i en 250 ml kolbe og løst i 150 ml etylacetat. Kolben var utstyrt med en treveisventil med en forbindelse til husvakuum og en forbindelse til en argonledning. Under anvendelse av ventilen ble kolben delvis evakuert og deretter spylt med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. 0,86 g 10% palladium-på-aktivt karbon ble anbrakt i kolben. Argonledningen som var forbundet med treveisventilen ble erstattet med en hydrogenfylt ballong. Under anvendelse av ventilen ble kolben delvis evakuert og deretter spylt med hydrogen. Dette ble gjentatt fem ganger til. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur natten over under hydrogenballongatmosfæren. Tynnsjiktskromatografianalyse 16 timer etter begynnelsen av hydrogeneksponer-ingen viste at utgangsmaterialet var borte. Hydrogenballongen som var forbundet med treveisventilen ble erstattet med en argonledning. Under anvendelse av ventilen ble kolben delvis evakuert og deretter spylt med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. Innholdet i kolben ble vakuumfiltrert gjennom en pute av "Celite". Puten av "Celite" ble spylt med 4 x 10 ml etylacetat. Til det omrørte filtrat ble det tilsatt 0,590 ml (4,25 mmol) NEt3. Den resulterende suspensjon ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, og volumet ble deretter minsket til ca. 140 ml ved hjelp av en "Rotovap". Faststoffet ble filtrert, vasket med 10 ml etylacetat og tørket i vakuum, hvorved det ble oppnådd 4,46 g (92% utbytte) av tittel-trietylaminsaltet som et hvitt pulver (homogenitetsindeks bestemt ved høytrykks-væskekromatografianalyse var 96,7%).
Lysinsaltet ble fremstilt på følgende måte:
15,0 g (12,34 mmol) av 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-O-dibenzylf osf onooksymetylpaclitaxel ble tilsatt porsjonsvis til en suspensjon av 3 g (20% belastning) av 10% palladium-på-karbon i 600 ml EtOH (200 proof) ved 0°C. Den resulterende suspensjon ble avgasset ved evakuering av luft og spyling med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. Argonet ble deretter erstattet med hydrogen ved samme avgassingsmetode og under kraftig omrøring. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 2 timer. Kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsløsningen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i ytterligere 4,5 timer. Reaksjonsblandingen ble avgasset ved evakuering av hydrogen og spyling med argon tre ganger. Den ble filtrert under argon gjennom en pute av "Celite". Til det resulterende filtrat ble det langsomt tilsatt en løsning av 1,63 g (0,94 ekvivalent) lysin i en 1:1 blanding av H20:EtOH (200 proof), 20 ml, i løpet av 5 minutter under kraftig omrøring. Til den resulterende hvite suspensjon ble det tilsatt 110 ml destillert vann, og det ble omrørt i 3 0 minutter. Den ble oppvarmet til ca. 55°C. Den resulterende homogene løsning ble holdt i et oljebad som var innstilt på 50°C, og langsomt avkjølt til romtemperatur i løpet av 16 timer og til 4°C i løpet av 3 timer. Den ble filtrert og sugetørket i 16 timer, hvorved det ble oppnådd 11,8 g (ca. 80% utbytte) av lysinsaltet med homogenitetsindeks på 99,0% bestemt ved høy- trykks-væskekromatografi. Smp.: over 170°C med dekomponering .
Elementanalyse beregnet for C57<H>72<N>3<0>22P•8,0 H20:
C: 51,62, H: 6,69, N: 3,17, KF (H20): 10,87
Funnet: C: 51,76, H: 6,57, N: 3,48, KF (H20): 11,42.
Etanolaminsaltet ble fremstilt på følgende måte: 3,0 g (2,64 mmol) av 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel-trietylaminsalt ble delt mellom 60 ml EtOAc og 30 ml 5 prosentig NaHS04 under kraftig om-røring ved 0°C i 15 minutter. Det vandige sjikt ble fraskilt og ekstrahert med 15 ml EtOAc. De kombinerte EtOAc-sjikt ble vasket med 15 ml saltlake, tørket over Na2S04 og filtrert, hvorved det ble oppnådd ca. 2,64 mmol av den frie syre i ca. 70 ml EtOAc. Til denne EtOAc-løsning ved romtemperatur ble det under kraftig omrøring dråpevis tilsatt en løsning av 0,15 ml (2,64 mmol) H2NCH2CH20H i 5 ml EtOAc i løpet av 5 minutter. Den resulterende suspensjon ble omrørt i ytterligere 1 time og deretter filtrert, vasket med 2 x 15 ml EtOAc og tørket i vakuum, hvorved det ble oppnådd 2,6 g av tittel-etanolaminsaltet i et utbytte på 89%. Høytrykks-væskekromatografianalyse viste en homogenitetsindeks på 97,8%. Smp.: over 130°C med dekomponering .
Elementanalyse beregnet for C53<H>g5<N>2021P•2,5 H20:
C: 55,73, H: 6,18, N: 2,45, KF (H20): 3,94
Funnet: C: 55,76, H: 6,39, N: 2,45, KF (H20): 6,00.
Argihinsaltet ble fremstilt på følgende måte:
30,0 g (26,49 mmol av 2<1->0-(etoksykarbonyl)-7-O-dibenzylf osf onooksymetylpaclitaxel ble tilsatt porsjonsvis til en suspensjon av 6 g (20% belastning) av 10% palladium-på-karbon i 900 ml EtOH (200 proof) ved 0°C. Den resulterende suspensjon ble avgasset ved evakuering av luft og spyling med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. Argonet ble deretter erstattet med hydrogen ved å følge avgassingsmetoden som er beskrevet ovenfor under kraftig omrøring. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 2 timer. Kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsløs-ningen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i ytterligere 24 timer. Reaksjonsblandingen ble avgasset ved evakuering av hydrogen og spyling med argon tre ganger ved avgassingsmetoden ovenfor. Den ble filtrert under argon gjennom en pute av "Celite". Filtratet ble delt i to like store porsjoner, og 190 ml EtOH (200 proof) ble tilsatt
til hver porsjon. Til den ene porsjon, som var ca. 630 ml, ble det langsomt tilsatt en løsning av 2,0 g (0,94 ekvivalent) i 20 ml av en 2:1 blanding av H20:EtOH (200 proof) i løpet av 5 minutter under kraftig omrøring. Til den resulterende hvite suspensjon ble det tilsatt 100 ml destillert vann og omrørt i 30 minutter og deretter oppvarmet til ca. 60°C. Den ble filtrert varm, og filtratet ble holdt i et
oljebad som var innstilt på 50°C, kjølnet ned til romtemperatur og holdt ved romtemperatur i 2 timer og ved 4°C i 2 timer. Den ble filtrert og vasket med 100 ml kald 3% H20 i EtOH og sugetørket i 16 timer, hvorved det ble oppnådd 12,95 g (ca. 86% utbytte) av tittel-argininsaltet med homogenitetsindeks på 96,7%.
Dette materiale, 12,95 g, ble løst i ca. 700 ml av en blanding av 15% H20 i EtOH ved 55°C. Løsningen ble kjølt ned og holdt på 30°C i 3,5 timer, ved romtemperatur i 16 timer og ved 4°C i 3 timer. De resulterende krystaller ble filtrert, vasket med 2 x 50 ml kald 2% H20 i EtOH, sugetørket i 4 timer og deretter tørket i vakuum ved 1 mmHg i 16 timer, hvorved det ble oppnådd 10,2 g (ca. 80% utbytte) av tittel-argininsaltet med homogenitetsindeks på 98,5%. Smp.: over 176°C med dekomponering.
Elementanalyse beregnet for C57<H>72<N>5<0>22P•6,4 H20:
C: 51,65, H: 6,45, N: 5,28, KF (H20): 8,7
Funnet: C: 51,86, H: 6,65, N: 5,53, KF (H20): 8,72.
N-metylglukaminsaltet ble fremstilt på følgende måte: 30,0 g (24,69 mmol) av 2<1->0-(etoksykarbonyl)-7-O-dibenzylf osf onooksymetylpaclitaxel ble tilsatt porsjonsvis til en suspensjon av 6 g (20% belastning) av 10% palladium-på-karbon i 900 ml EtOH (200 proof) ved 0°C. Den resulterende suspensjon ble avgasset ved evakuering av luft og spyling med argon. Dette ble gjentatt to ganger til. Argonet ble deretter erstattet med hydrogen ved avgassingsmetoden ovenfor under kraftig omrøring. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 2 timer. Kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsløsningen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i ytterligere 24 timer. Reaksjonsblandingen ble avgasset ved evakuering av hydrogen og spyling med argon tre ganger ved avgassingsmetoden ovenfor. Den ble filtrert under argon gjennom en pute av "Celite". Filtratet ble delt i to like store porsjoner, og 190 ml EtOH (200 proof) ble tilsatt til hver porsjon. Til den ene porsjon, ca. 63 0 ml, ble det langsomt tilsatt en løsning av 2,24 g (0,94 ekvivalent) N-metylglukamin i 20 ml av en 1:1 blanding av H2O:Et0H (200 proof) i løpet av 5 minutter under kraftig omrøring. Til den resulterende hvite suspensjon ble det tilsatt 100 ml destillert vann, og suspensjonen ble omrørt i 10 minutter og deretter oppvarmet til ca. 49°C. Den klare, homogene løsning ble holdt i et oljebad som var innstilt på 50°C, tillatt og kjølne ned til romtemperatur og holdt ved romtemperatur i 2 timer og ved 4°C i 1,5 time. Den ble filtrert og vasket med 100 ml 3% H20 i EtOH og sugetørket ved romtemperatur i 16 timer, hvorved det ble oppnådd 9,65 g (ca. 64% utbytte) av tittel-N-metylglukaminsaltet med homogenitetsindeks på 96,4%.
Dette materiale, 9,65 g, ble løst i ca. 450 ml av en blanding av 15% H20 i EtOH ved 52°C. Deretter ble løs-ningen kjølt ned og holdt ved 28°C i 3,5 timer, ved romtemperatur i 16 timer og 4°C i 3 timer. De resulterende krystaller ble filtrert, vasket med 2 x 50 ml 2% H20 i EtOH, sugetørket i 4 timer og deretter tørket i vakuum ved 1 mmHg i 16 timer, hvorved det ble oppnådd 7,5 g (ca. 80% utbytte) av tittel-N-metylglukaminsaltet med homogenitetsindeks bestemt ved høytrykks-væskekromatografi på 98,6%. Smp.: over 154°C med dekomponering.
Elementanalyse beregnet for C5<gH>75<N>2<0>25P,5,0 H20:
C: 52,72, H: 6,48, N: 2,12, KF (H20): 6,82
Funnet: C: 53,09, H: 6,50, N: 2,08, KF (H20): 7,12.
Eksempel 4. 2'- O-( fosfonooksymetyl) paclitaxel
( a) Fremstilling av 2'- O-( metyltiometyl)- 7- 0-( trietylsilyl ) paclitaxel
Til 2,46 g (2,5439 mmol) av en avkjølt (0 til -5°C) løsning av 7-0-(trietylsilyl)paclitaxel i 100 ml tørt acetonitril ble det tilsatt 1,348 g (1,59 ml, 21,6976 mmol) dimetylsulfid etterfulgt av 2,628 g (10,8488 mmol) benzoylperoksid. Den heterogene blanding ble omrørt ved 0°C i 1 time og holdt ved 5°C i 18 timer. En gul løsning ble iakttatt. Denne ble inndampet til tørr tilstand og renset ved silikagelkolonnekromatografi, eluering med etylacetat:heksan = 1:4, 1:3 og 1:2, hvorved det ble oppnådd 1,0 g (38% utbytte) av tittelforbindelsen. Denne ble anvendt som sådan i neste trinn.
MS: [M+H]<+>, 1028, [M+Na]<+>, 1050, [M+K]<+>, 1066.
( b) Fremstilling av 2'- 0-( metyltiometyl) paclitaxel
Til 1,0 g (0,9737 mmol) av en avkjølt, ca. -15°C, løsning av produktet fra trinn (a) i 30 ml tørt acetonitril ble det dråpevis tilsatt 3 ml 0,5 N HCl. Den resulterende løsning ble omrørt ved -15°C i 1 time og ved 5°C i 18 timer. Den ble tynnet med 20 ml etylacetat og vasket med kald 6 prosentig NaHC03-løsning og saltlake. Den ble tørket med MgS04 og inndampet til tørr tilstand. Den ble renset ved hjelp av silikagelplate, metylenklorid:15% acetonitril, hvorved det ble oppnådd 280 mg (31,4%) ren tittelforbindelse.
IR (KBr): 3446, 3064, 2940, 1726, 1666, 1582, 1516, 1486.
NMR (CDC13): d 1,118 (S, 3H), 1,229 (s, 3H), 1,662 (s, 3H), 1,689 (s, 3H) , 1,871 (s, 3H), 2,209 (s, 3H), 2,450 (s, 3H), 3,800 (d, H), 4,119 (d, H), 4,305 (d, H), 4,413 (m, H) , 4,563 (d, H) , 4,703 (d, H) , 4,940 (d, H), 4,958 (dd, H), 5,667 (d, H), 5,822 (dd, H), 6,263 (m, 2H), 7,019 (d, NH), 7,293-8,127 (m, 15H).
MS: [M+H]<+>, 914, [M+Na]<+>, 936, [M+K]<+>, 952.
HRMS: MH<+>: 914,3394 (beregnet = 914,3422).
( c) Fremstilling av 2'- O-( dibenzylfosfonooksymetyl)-paclitaxel
Til en omrørt løsning av 0,89 g (0,9748 mmol) av produktet fra trinn (b) i 12 ml tørr 1,2-dikloretan ble det tilsatt 1,0 g pulveriserte 4Å molekylsiler etterfulgt av dråpevis tilsetning av en løsning av en blanding av 0,33 g (1,4622 mmol) N-jodsuccinimid og 0,41 g (1,4622 mmol) dibenzylfosfat i 8 ml tørr tetrahydrofuran. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 1 time og deretter filtrert gjennom "Celite". Filtratet ble inndampet til tørr tilstand, og den røde rest ble opptatt i 50 ml etylacetat og vasket med kald 6 prosentig NaHS03, kald 6 prosentig NaHC03 og saltlake. Den ble tørket med MgS04 og inndampet, hvorved det ble dannet et skum. Dette ble renset ved silikagelplate, metylenklorid:20% acetonitril, hvorved det ble oppnådd 0,77 g (69% utbytte) rent produkt.
IR (KBr): 3854, 3744, 3362, 3066, 1960, 1722, 1602, 1580.
NMR (CDC13): d 1,075 (s, 3H), 1,167 (s, 3H), 1,651 (s, 3H) , 1,799 (s, 3H) , 2,209 (s, 3H), 2,296 (s, 3H) , 2,464
(m, H) , 3, 686 (d, H) , 4,121 (d, H), 4,240 (d, H), 4,293 (m, H) , 4,808-4,957 (m, 6H), 5,006 (m, H), 5,565-5,649 (m, 2H) , 6,034 (t, H) , 6,194 (3, H) , 7,100-8,132 (m, 26H) .
MS: [M+H]<+>, 1144, [M+Na]<+>, 1166, [M+K] +, 1182.
( d) Fremstilling av 2'- 0-( fosfonooksymetyl) paclitaxel
En blanding av 0,9 g (0,7874 mmol) av produktet fra trinn (c) og 1,0 g 10% Pd/C i 20 ml etylacetat ble hydrogenert ved 400 kPa i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom "Celite", og filtratet ble inndampet til tørr tilstand. Resten ble renset ved hjelp av silikagelplate, metylenklorid:40% metanol, hvorved det ble oppnådd 0,254 g (33,4%) av tittelproduktet. Smp.: 202-205°C under dekomponering.
IR (KBr): 3438, 3066, 2942, 1722, 1652, 1602 cm-<1>.
NMR (aceton-d6/D20) : d 1,081 (s, 6H) , 1,571 (s, 3H) , 1,847 (S, 3H), 2,115 (s, 3H), 2,357 (s, 3H), 3,707 (d, H), 4,08 (m, 2H) , 4,257 (m, H), 4,941-5,085 (m, 4H), 5,231 (t, H) , 5,430 (d, H), 5,544 (d, H), 5,970 (t, H), 6,376 (s, H), 6,961-8,017 (m, 16H).
MS: [M+Na]<+>, 986, [M+K]<+>, 1002, [M+2Na-H]<+>, 1008, [M+Na+K-H]<+>, 1024, [M+2K-2]<+>, 1040.
HRMS: MNa<+>, 986,2955 (beregnet = 986,2976).
Eksempel 5. 2'. 7- 0- bis( fosfonooksymetyl) paclitaxel-natriumsalt
( a) Fremstillin<g> av 2'. 7- 0- bis( metyltiometyl) paclitaxel
1,995 g (8 mmol) fast benzoylperoksid ble tilsatt til en omrørt løsning av 0,853 g (1 mmol) paclitaxel og 1,465 g (20 mmol) dimetylsulfoksid i 20 ml acetonitril ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt kraftig ved 0°C i 3 timer. Reaksjonens forløp ble overvåket ved tynnsjikts-kromatograf i i heksan:etylacetat = 1:1 etter volum,
Rf paclitaxel = °'24' Rf produkt = °'60- Efcter at utgangsmaterialet forsvant, etter ca. 3 timer, ble reaksjonen stoppet ved fordampning av løsningsmidlene til tørr tilstand ved 25°C under anvendelse av husvakuum. Den tørre rest ble skilt ved hjelp av silikagelkolonne (EM Science, 40-63 mm), 100 ml tørr silikagel, kolonnestørrelse: diameter 19 mm, løsningsmiddelsystem: heksan:etylacetat =3:2 etter volum, volum av hver fraksjon: ca. 25 ml. 0,515 g (53% utbytte) av tittelforbindelsen ble utvunnet av fraksjonene 15-19.
MS (FAB/matriks N0BA,NaI Kl): [M + H]<+>, m/z 974,
[M + Na]<+>, m/z 996, [M + K]<+>, 1012.
UV (MeOH) : l^^g. = 204 nm, E(l%/lcm) = 243,45,
<1>maks. = 228 nm' E(l%/lcm) = 313,99.
IR (KBr): 3440, 3064, 2926, 1724, 1668, 1602, 1582, 1514, 1484, 1452, 1372, 1314, 1266, 1242, 1178, 1142, 1068, 1026, 990, 916, 886, 848, 800, 774, 710, 646, 606, 570, 540, 480 cm-<1>.
<1>H NMR (CDC13) d: 1,17 (3H, s), 1,20 (3H, s), 1,68 (3H, s) , 1,74 (3H, s), 1,84 (H, dd), 2,04 (3H, d) , 2,09 (3H, s) , 2,15 (3H, s) overlapper med (H, m), 2,37 (H, dd), 2,51 (3H, s) , 2,79 (H, ddd) , 3,78 (H, d) , 4,18 (H, d) , 4,28 (H, m) , 4,31 (H, d), 4,53-4,74 (4H, to overlappende AB multipletter), 4,93 (H, d), 4,95 (H, d), 5,68 (H, d), 5,82 (H, dd), 6,24 (H, dd), 6,54 (H, s), 7,05 (H, d), 7,28-7,59 (10H, overlappende multipletter), 7,57 (H, m), 7,76 (2H,
d) , 8, 09 (2H, d) . ( b) Fremstilling av 2'. 7- 0- bis( dibenzylfosfonooksymetyl)-paclitaxel
En løsning av 135 mg (0,5 mmol) N-jodsuccinimid og 167 mg (0,5 mmol) dibenzylfosfat i 8 ml tørr tetrahydrofuran ble tilsatt til en blanding av 198 mg (0,2 mmol) 2 1 , 7-O-bis(metyltiometyl)paclitaxel og ca. 200 mg 5Å molekylsiler i 12 ml metylenklorid ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 time, hvoretter molekylsilene ble avfUtrert på "Celite" og vasket med 10 ml metylenklorid, og løsningsmidlene ble fordampet til tørr tilstand ved romtemperatur under anvendelse av husvakuum. Resten ble løst i 100 ml etylacetat og vasket i en skilletrakt med 50 ml 1 prosentig natriumtiosulfat, med 50 ml 0,5 M natriumhydrogenkarbonat og med 2 x 50 ml vann. Den organiske fase ble tørket over magnesiumsulfat, inndampet til tørr tilstand og løst igjen i 1 ml etylacetat. Produktet ble utfelt med 50 ml etyleter:heksan = 1:1 og vasket med 2 x 50 ml av samme løsningsmiddelsystem. 218 mg av et råprodukt ble oppnådd i et utbytte på 74%. Rensing av dette produkt ble utført ved anbringelse av dets metylenkloridløsning, 3 ml, på silikagel (diameter = 19 mm, lehgdé = 25,4 mm), og eluering av produktet med 50 ml av et løsningsmiddelsystem av metylenklorid:etylacetat = 3:1. 172,7 mg av tittelforbindelsen ble oppnådd i et utbytte på 59,3%.
MS (FAB, matriks NOBA/Nal, Kl): [M + Na]<+>, m/z 1456,
[M + K]<+>, m/z 1472.
UV (MeCN): <l>maks. = 194 nm, E(l%/lcm) = 1078,36,
<1>maks. = 228 nm' E(l%/lcm) = 311,95.
IR (KBr): 3430, 3066, 3032, 2958, 1744, 1726, 1664, 1602, 1582, 1532, 1488, 1456, 1372, 1270, 1244, 1158, 1108, 1068, 1016, 1000, 952, 886, 800, 776, 738, 698, 604,
498 cm-1.
^■H NMR (CDC13) d: 1,12 (3H, s) , 1,14 (3H, s) , 1,56 (H, m) , 1,67 (3H, s), 1,84 (3H, d), 1,90 (H, m), 2,17 (3H, d), 2.29 (3H, s), 2,73 (H, m), 3,73 (H, d), 4,08 (H, å), 4,15 (H, m), 4,20 (H, d), 4,77 (H, m), 4,79 (H, d), 4,91-5,04 (10H overlappende multipletter), 5,25 (H, dd), 5,38 (H, dd), 5,54-5,64 (2H, overlappende multipletter), 5,99 (H, br. dd), 6,25 (H, s) , 7,11-7,14 (2H, m) , 7,24-7,64 (28H, overlappende multipletter), 7,94 (2H, dd), 8,04 (2H, dd), 8.30 (H, d).
( c) Fremstilling av 2'. 7- 0- bis( fosfonooksymetyl)-paclitaxel- natriumsalt
En 112 mg (0,078 mmol) prøve av 2',7-0-bis(dibenzyl-fosfonooksymetyl)paclitaxel ble løst i 7 ml etylacetat og hydrogenert over 50 mg 10% palladium-på-trekull ved romtemperatur ved 400 kPa 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom "Celite", som ble spylt med 10 ml etylacetat. Filtratet ble behandlet med 20 mg (3 ekvivalenter) fast natriumhydrogenkarbonat, og deretter ble løsningsmidlet fordampet til tørr tilstand. En tørr rest ble løst igjen i 5 ml vann:aceton = 4:1 etter volum og renset ved C-18 kolonnekromatografi med revers fase (55-105 mm C-18, Waters, 50 ml tørr C-18, diameter = 19 mm i vann:aceton = 4:1 etter volum). Eluering ble overvåket på en analytisk Jones C-18 høytrykks-kromatografikolonne (15 cm, 1 ml/min., 1 = 230 mn) i acetonitril:fosfatbuffer (50:50 etter volum, pH 6) ved tilsetning av Q12 ionepar-blanding (Regis), tilbakeholdelsestid =4,7 min. Fraksjoner som inneholdt tittelproduktet ble kombinert, aceton ble avdampet i husvakuum ved 20°C, og løsningen ble lyofilisert. Tittelproduktet ble oppnådd i en mengde på 44,2 mg (58,8% utbytte).
MS (FAB, matriks NOBA/Nal, Kl): [M + H]<+>, m/z 1118,
[M + Na]<+>, m/z 1140.
UV (MeCN): lmaks. = 192 nm, E(l%/lcm) = 129,73,
3-maks. = 230 nm, E(l%/lcm) = 26,43.
IR (KBr): 3430, 3066, 2956, 1724, 1658, 1604, 1582, 1520, 1486, 1452, 1374, 1316, 1256, 1152, 1110, 1070, 1026, 966, 914, 802, 772, 710, 538 cm-<1>.
<X>H NMR (aceton-d6/D20) d: 0,97 (3H, s), 1,02 (3H, s), 1,47 (H, m) , 1,54 (3H, s) , 1,70 (H, m), 1,75 (3H, s), 1,85 (H, m), 2,11 (3H, s), 2,30 (3H, s), 2,88 (H, m), 3,64 (H, d), 4,03 (H, m), 4,06 (H, d), 4,16 (H, d), 4,74 (H, m), 4,86 (H, m), 5,11 (H, br. t), 5,22 (H, d), 5,42 (H, d), 5,90 (H, br. t), 6,21 (H, s), 7,06 (H, br.t), 7,32-7,69 (10, overlappende multipletter), 7,80 (2H, d), 7,93 (2H, d).
Eksempel 6. 7- O- metyltiometylbaccatin- III
Til en løsning av 27 g (27,4 mmol) av 2'-O-etyloksy-karbonyl-7-O-metyltiometylpaclitaxel (forbindelsen fra eksempel 3(b)) i 100 ml THF og 500 ml metanol ble det tilsatt 2,7 g (19 mmol) nymalt K2C03. Løsningen ble omrørt i 30 minutter og nøytralisert med IR-120 (H<+>) harpiks, filtrert og konsentrert. Råfiltratet ble deretter"'løst i 200 ml diklormetan og omrørt i 24 timer sammen med 10 g tetrabutylammoniumborhydrid. Løsningen ble tynnet med diklormetan og vasket med vann, mettet hydrogenkarbonat og saltlake. Den organiske fraksjon ble deretter tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, heksan:etylacetat = 1:1, hvorved det ble oppnådd 9,4 g (53% utbytte) av tittelforbindelsen med et smeltepunkt på 269°C.
FABMS (NOBA) M+H beregnet for C33<E>43<S>011: 641. Funnet 647.
IR (KBr): 3474, 1746, 1724, 1712, 1270, 1240, 1070 cm"<1>.
<X>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,08 (d, J=7,l Hz, 2H), 7,58 (t, J=7,5 Hz, 1H) , 7,45 (t, J=7,8 Hz, 2H) , 6,55 (s, 1H) , 4,94 (d, J=8,l Hz, 1H), 4,83 (br q, J=5,l Hz, 1H), 4,66 (ABq, J=14,7, 12,3 Hz, 2H), 4,30 (m, 2H), 4,13 (d, J=8,4 Hz, 1H), 3,91 (d, J=6,6 Hz, 1H), 2,79 (m, 1H), 2,27 (s, 3H), 2,25 (m, 2H), 2,19 (s, 3H), 2,16 (s, 3H), 2,10 (s, 4H), 1,81 (m, 1H), 1,72 (s, 3H), 1,61 (m, 2H), 1,16 (s, 3H), 1,03 (s, 3H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 202,3, 170,8, 169,3, 167,0, 144,2, 132,6, 132,1, 130,1, 129,4, 128,6, 89,3, 80,9, 78,7, 75,7, 74,5, 73,9, 67,9, 57,6, 47,6, 42,7, 38,3, 26,7, 22,6, 21,0, 20,1, 15,2, 15,0, 10,8.
Eksempel 7. 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 31- N-( tert-butyloksykarbonyl) - 3 ' - ( 2- furyl) - 2 ' - O- etoksykarbonyl- 7- O-fosfonooksymetylpaclitaxel- trietanolaminsalt
( a) Fremstillin<g> av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 31 -( 2- furyl)- 7- O- metyltiometylpaclitaxel
Til en løsning av 0,40 ml (1,90 mmol) HMDS i 15 ml THF ble det tilsatt en løsning av 0,75 ml 2,5 M n-BuLi i heksaner (1,88 mmol) og omrørt i 5 minutter ved -150°C. Til denne løsning ble det tilsatt 1,03 g (1,59 mmol) 7-MTM baccatin-III (forbindelsen fra eksempel 6) i 10 ml THF og omrørt i 10 minutter før tilsetning av 10 ml av en løsning av 883 mg (2,40 mmol) av (3R,4R)-1-(tert-butyloksykarbo-nyl)-4-(2-furyl)-3-(trietylsilyloksy)-2-azetidinon. Det kalde bad ble fjernet og erstattet med et 0°C bad, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 3 0 minutter. Løsningen ble tynnet med etylacetat og vasket med mettet Nød-løsning, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, heksan:etylacetat = 2,5:1, hvorved det ble oppnådd 1,5 g (93% utbytte) av koplingsproduktet 3'-N-debenzoyl-3'-defenyl-3'-N-(tert-butyloksy-karbonyl)-3'-(2-furyl)-7-0-metyltiometyl-2'-0-trietylsilylpaclitaxel.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C50<H>71<N>SSiO16: 1036. Funnet: 1036.
IR (film): 3446 (s), 1720, 1368, 1242, 1166, 1144, 1124, 1066 cm-1.
<1>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,07 (d, J=7,2 Hz, 2H) , 7,56 (m, 1H), 7,46 (t, J=7,5 Hz, 2H), 7,36 (m, 1H), 6,56 (s, 1H), 6,33 (m, 1H), 6,20 (m, 2H), 5,67 (d, J=6,9 Hz, 1H), 5,29 (br s, 2H), 4,94 (d, J=7,8 Hz, 1H), 4,75 (s, 1H), 4,65 (s, 2H), 4,28 (m, 2H), 4,16 (d, J=8,l Hz, 1H), 3,89 (d, J=6,9 Hz, 1H), 2,80 (m, 1H), 2,46 (s, 3H), 2,37 (m, 1H) , 2,22 (m, 1H) , 2,16 (s, 3H) , 2,10 (s, 3H) , 2,0'4 (s, 3H), 1,84 (m, 1H), 1,74 (s, 3H), 1,65 (m, 1H), 1,33 (s, 9H), 1,20 (s, 3H), 1,19 (s, 3H), 0,81 (t, J=7,8 Hz, 9H), 0,47 (m, 6H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 202,0, 171,2, 170,3, 169,3, 167.1, 155,3, 152,0, 141,9, 141,0, 133,6, 132,9, 130,2, 129.2, 128,7, 110,7, 107,3, 84,0, 81,1, 80,2, 78,7, 76,1, 75,7, 74,7, 74,1, 72,4, 71,1, 57,4, 52,8, 47,1, 43,3, 35,2, 33,0, 28,1, 26,3, 22,9, 21,2, 21,0, 15,0, 14,5, 10,9, 6,5, 4,3.
Til en løsning av 330 mg (0,32 mmol) av den ovenfor fremstilte 2<1->trietylsilyleter i 7 ml THF ble det tilsatt 0,35 ml 1,0M tetrabutylammoniumfluorid i THF (0,35 mmol) og omrørt i 10 minutter. Løsningen ble tynnet med etylacetat og vasket med saltlake, tørket over MgS04 og konsentrert, og resten ble kromatografert på silikagel, heksan:etylacetat = 2:1, hvorved det ble oppnådd 301 mg (95% utbytte) av tittelforbindelsen.
FABMS (NOBA) M+H beregnet for C45<H>58N016S: 900.
Funnet: 900.
IR (film): 3442, 1720, 1242, 1066, 1026 cm"<1>.
<1>H NMR (CDCI3, 300 MHz) d: 8,07 (d, J=7,3 Hz, 2H), 7,57 (t, J=7,3 Hz, 1H) , 7,45 (t, J=7,8 Hz, 2H) , 7,38 (s, 1H) , 6,53 (s, 1H), 6,34 (d, J=3,2 Hz, 1H), 6,29 (d, J=3,2 Hz, 1H), 6,17 (t, J=8,l Hz, 1H), 5,65 (d, J=6,9Hz, 1H), 5,29 (m, 2H), 4,92 (d, J=8,0 Hz, 1H), 4,70 (m, 1H), 4,64 (d, J=4,6 Hz, 2H), 4,29 (m, 2H), 4,14 (d, J=8,3 Hz, 1H), 3,86 (d, J=6,8 Hz, 1H), 3,37 (d, J=5,8 Hz, 1H), 2,77 (m, 1H), 2,38 (s, 3H), 2,32 (m, 2H), 2,16 (s, 3H), 2,10 (s7 3H), 2,02 (s, 3H) , 1,77 (m, 3H) , 1,73 (s, 3H) , 1,33 (s, 9H) , 1,17 (m, 3H), 1,73 (s, 3H) , 1,33 (s, 9H) , 1,17 (s, 3H) , 1,12 (s, 3H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 202,0, 172,6, 170,3, 169,2, 167.0, 155,2, 151,3, 142,4, 140,4, 133,7, 133,2, 130,2, 129.1, 128,7, 110,7, 107,4, 83,9, 81,2, 80,5, 78,6, 76,5, 76.1, 75,4, 74,6, 74,0, 72,5, 71,8, 57,4, 51,7, 47,2, 43.2, 35,2, 32,8, 28,1, 26,4, 22,6, 20,9, 15,2, 14,6, 10,9, 8,3.
( b) Fremstilling av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- furyl)- 2'- O- etyloksykarbonyl- 7- O-metyltiometylpaclitaxel
Til en løsning av 864 mg (0,96 mmol) av produktet fra trinn (a) i 50 ml diklormetan ved 0°C ble det tilsatt 2,0 ml (11,5 mmol) diisopropyletylamin og 0,50 ml (5,25 mmol) etylklorformiat og omrørt i 4 timer. Løsningen ble tynnet med diklormetan og vasket med mettet hydrogenkarbonat og tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatograf ert over silikagel, heksan-.etylacetat = 1:1, hvorved det ble oppnådd 884 mg (95% utbytte) av tittelforbindelsen.
FABMS (NOBA) M+H beregnet for C48<H>62<N>018<S> 972,3688. Funnet: 972,3 654.
IR (film): 1752, 1720, 1370, 1244, 1196, 1176, 1064 cm<-1>.
<1>H NMR (CDCI3, 300 MHz) d: 8,09 (d, J=7,8 Hz, 2H), 7,57 (t, J=7,5 Hz, 1H), 7,46 (t, J=7,8 Hz, 2H), 7,38 (s, 1H), 6,55 (s, 1H), 6,35 (m, 1H), 6,27 (m, 1H), 6,22 (t, J=7,8 Hz, 1H), 5,67 (d, J=7,2 Hz, 1H), 5,51 (d, J=9,9 Hz, 1H), 5,34 (d, J=2,4 Hz, 1H), 5,25 (d, J=10,2 Hz, 1H), 4,95 (d,
J=8,l Hz, 1H), 4,65 (s, 2H), 4,30 (m, 2H), 4,22 (m, 2H), 3,88 (d, J=7,2 Hz, 1H), 2,81 (m, 1H), 2,41 (s, 3H), 2,36-2,21 (m, 2H) , 2,16 (s, 3H) , 2,11 (s, 3H) , 2,09 (s_, 3H) , 1,83 (m, 1H) , 1,74 (s, 3H) , 1,67 (s, 1H) , 1,59 (s, 1H) , 1,34 (s, 9H) , 1,29 (t, J=7,2 Hz, 3H) , 1,20 (s, 3H) , 1,18 (s, 3H).
<13>C NMR (CDC13, 75,5 Hz) d: 202,1, 169,9, 169,1, 167,6, 167,0, 154,0, 150,1, 142,6, 141,0, 133,6, 132,9, 130,2, 129,2, 128,7, 110,1, 107,5, 83,9, 81,1, 80,7, 78,7, 76,0, 75,7, 75,1, 74,7, 74,2, 71,8, 65,1, 57,4, 49,7, 47,1, 43,2, 35,0, 33,0, 28,1, 26,3, 22,6, 21,1, 20,9, 15,1, 14,5, 14,1, 10,9.
( c) Fremstilling av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- furyl)- 2'- 0- etyloksykarbonyl- 7- 0-dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel
Til en løsning av 230 mg (0,236 mmol) av produktet fra trinn (b) i 10 ml vannfri THF ble det tilsatt 300 mg 4Å molekylsiler, 270 mg (0,98 mmol) dibenzylfosfat samt 62 mg (0,28 mmol) rekrystallisert NIS. Til denne løsning ble det tilsatt 45 mg (0,17 mmol) sølvtrifluormetansulfonat, og løsningen ble omrørt i 3 timer. Løsningen ble filtrert gjennom "Celite" og tynnet med etylacetat og vasket med 10 prosentig NaS2Og, mettet hydrogenkarbonat og saltlake, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, 15% acetonitril/kloroform, hvorved det ble oppnådd 219 mg (77% utbytte) av dibenzylfosfat-tittelforbindelsen.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C61<H>72NP022Na 1224. Funnet: 1224.
IR (film): 3422 (br), 1750, 1722, 1370, 1244, 1160, 1036, 1016, 1000, 976, 944 cm<-1>.
<1->H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,08 (d, J=6,9 Hz, 2H) , 7,58 (t, J=7,2 Hz, 1H), 7,46 (t, J=7,8 Hz, 2H), 7,39 (s, 1H), 7,31 (m, 10), 6,35 (m, 2H) , 6,28 (s, 1H) , 6,21 (t, J=7,8 Hz, 1H), 5,64 (d, J=6,9 Hz, 1H), 5,50 (d, J=10,5 Hz, 1H),
5,39 (J=6,6 Hz, 1H), 5,32 (d, J=2,4 Hz, 1H), 5,25 (d, J=9,9 Hz, 1H), 5,01 (dd, J=8,l, 6,3 Hz, 5H), 4,86 (d, J=8,4 Hz, 1H), 4,29-4,09 (m, 4H) , 3,85 (d, J=6,9 Hz, 1H), 2,77 (m, 1H), 2,40 (s, 3H), 2,30 (m, 2H), 2,16 (s, 3H), 1,99 (s, 3H), 1,94 (m, 1H), 1,70 (s, 3H), 1,67 (s, 1H), 1,54 (s, 1H), 1,34 (s, 9H), 1,28 (t, J=7,2 Hz, 3H), 1,20 (s, 3H), 1,17 (s, 3H).
<13>C NMR (CDC13, 75,5 Hz) d: 201,8, 169,9, 169,2, 167,7, 167,0, 155,1, 154,0, 150,0, 142,74, 141,1, 133,7, 132,9, 130,2,'129,1, 128,7, 128,5, 128,4, 128,0, 110,7, 107,6, 93,8, 84,1, 81,6, 80,8, 80,7, 78,8, 76,3, 75,1, 74,6, 71,8, 69,3, 69,2, 65,1, 57,0, 49,7, 46,7, 43,2, 35,0, 28,1, 26,4, 22,6, 21,2, 20,8, 14,6, 14,1, 10,5.
( d) Fremstillin<g> av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- furyl)- 2'- O- etyloksykarbonyl- 7- O-fosfonooksymetylpaclitaxel- trietanolaminsalt
Til en 311 mg (0,259 mmol) av produktet fra trinn (c) i 25 ml etylacetat ble det tilsatt 60 mg 10% Pd-på-karbon, og løsningen ble omrørt under en atmosfære av H2 i 3 0 minutter. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom "Celite" og filtratet konsentrert i vakuum. Resten ble løst i 3 ml etylacetat, og 2,3 ml 0,1M trietanolamin i etylacetat (0,23 mmol) ble tilsatt. Løsningen ble konsentrert og resten kromatografert over C18, 40% acetonitril/ vann, og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 205 mg (67% utbytte) av fosfattrietanolaminsaltet.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C47H60HPO22Na 1044. Funnet: 1044 .
IR (film): 3432 (br), 1752, 1722, 1372, 1246, 1158, 1108, 1096, 1070 1002 cm-<1>.
<1>H NMR (d6 aceton/D20, 300 MHz) d: 8,09 (d, J=7,2-Hz, 2H),
7,62 (m, 2H), 7,52 (t, J=7,5 Hz, 2H), 6,48 (d, J=3,3 Hz, 1H) , 6,42 (m, 2H) , 6,16 (t, J=8,7 Hz, 1H), 5,65 (d, J=6,9 Hz, 1H), 5,46 (d, J=3,6 Hz, 1H), 5,30 (d, J=3,6 Hz, 1H), 5,17 (br s, 1H), 5,01 (br d, J=9,0 Hz, 1H), 4,19 (br s, 1H), 4,18 (m, 5H), 3,95 (m, 6H), 3,87 (d, J=6,9 Hz, 1H), 3,68 (s, 7H), 3,50 (br t, J=4,8 Hz, 6H), 2,95 (m, 1H),
2,44 (s, 3H), 2,41 (m, 2H), 2,16 (s, 3H), 1,9 (s, 3H), 1,94 (m, 1H), 1,68 (s, 3H), 1,34 (s, 9H), 1,24 (t, J=6,9 Hz, 3H), 1,17 (s, 6H).
Eksempel 8. 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert- butyl-oksykarbonyl)- 3'-( 2- tienyl)- 2'- 0- etyloksykarbonyl- 7- 0-fosfonooksymetylpaclitaxel- trietanolaminsalt
( a) Fremstilling av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- tienyl)- 7- 0- metyltiometylpaclitaxel
Til en løsning av 0,5 ml (2,4 mmol) HMDS i 18 ml THF ved -55°C ble det tilsatt 0,85 ml 2,5M n-BuLi i heksaner (2,1 mmol). Etter 10 minutter ble 1,15 g (1,78 mmol 7-MTM baccatin-III i 18 ml THF tilsatt dråpevis og omrørt kaldt i 10 minutter. 2,80 g (7,3 mmol) av (+)cis-1-(tert-butyl-oksykarbonyl)-4-(2-tienyl)-3-(trietylsilyloksy)-2-azetidinon i 18 ml THF ble tilsatt, og det kalde bad fikk langsomt oppvarmes til 0°C i løpet av 30 minutter. Løsningen ble tynnet med etylacetat og vasket med mettet NH4C1-løsning, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten, ble kromatografert over silikagel, heksan:etylacetat = 5:1, hvorved det ble oppnådd 1,87 g utvunnet laktam, heksan: etylacetat = 3:1, hvorved det ble oppnådd 1,44 g (7 8% utbytte) av koplingsproduktet 3'-N-debenzoyl-3<1->defenyl-3'-N-(tert-butyloksykarbonyl)-3 * -(2-tienyl)-7-O-metyltiometyl-2<1->O-trietylsilylpaclitaxel.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for <C>51H71N015<S>2SiNa 1052. Funnet: 1052.
IR (film): 3442 (br), 1720, 1490, 1368, 1270, 1242, 1162, 1110, 1064, 1024, 984, 754 cm-<1>.
<1>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,09 (d, J=7,2 Hz, 2H), 7,57 (t, J=7,6 Hz, 1H), 7,47 (J=7,8 Hz, 2H) , 7,22 (m, 1H) , 6,95 (m, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,21 (t, J=9,3 Hz, 1H), 5,68 (d, J=6,9 Hz,-1H), 5,49 (br d, 1H), 5,39 (br d, J=9,6 Hz, 1H), 4,94 (d, J=7,8 Hz, 1H), 4,65 (s, 2H), 4,57 (s, 1H), 4,28 (m, 2H), 4,17 (d, J=8,4 Hz, 1H), 3,88 (d, J=6,9 Hz, 1H), 2,80 (m, 1H), 2,46 (s, 3H), 2,37 (m, 1H), 2,20 (m, 1H), 2,17 (s, 3H), 2,10 (s, 3H), 2,03 (s, 3H), 1,84 (m, 1H), 1,74 (s, 3H), 1,68 (s, 1H), 1,62 (s, 1H), 1,31 (s, 9H), 1,20 (s, 6H), 0,84 (t, J=7,8 Hz, 9H), 0,50 (m, 6H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 201,9, 171,1, 170,7, 170,1, 169,3, 167,0, 155,1, 142,8, 140,9, 133,6, 132,9, 130,2, 129, 2, 128, 7, 126, 9, 124, 6, 83, 9, 81,2, 80, 1, 78, 8, 77, 4, 76,0, 75,7, 75,2, 78,4, 74,1, 71,3, 57,4, 53,8, 47,0, 43.3, 35,3, 33,3, 28,1, 26,3, 23,0, 21,3, 20,9, 14,9, 14.4, 10,9, 6,6, 4,5.
Til en løsning av 1,41 g (1,37 mmol) av den ovenfor fremstilte 2<1->trietylsilyleter i 14 ml THF ble det tilsatt 1,4 ml 1,0M tetrabutylammoniumfluorid i THF, (1,40 mmol). Løsningen ble omrørt i 30 minutter, tynnet med etylacetat og vasket med saltlake, tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatograf ert over silikagel, heksan:_etylacetat = 1:1, hvorved det ble oppnådd 1,16 g (92%) av tittelforbindelsen.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C45H57N015S2Na 938.
Funnet: 938.
IR (film): 3440 (br), 1720, 1368, 1242, 1168, 1106, 1066, 710 cm"1.
<1>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,08 (J=7,2 Hz, 2H), 1~ 59 (m, 1H), 7,47 (t, J=7,8 Hz, 2H), 7,24 (m, 1H), 7,07 (m, 1H), 6,99 (m, 1H), 6,53 (s, 1H), 6,18 (t, J=8,l Hz, 1H), 5,66 (d, J=6,9 Hz, 1H), 5,49 (d, J=9,6 Hz, 1H), 5,32 (d, J=9,6 Hz, 1H), 4,92 (d, J=7,8 Hz, 1H), 4,63 (m, 3H), 4,28 (m, 2H), 4,15 (d, J=8,4 Hz, 1H), 3,86 (d, J=6,9 Hz, 1H), 2,80 (m, 1H), 3,47 (d, J=5,4 Hz, 1H), 2,78 (m, 1H), 2,36 (s, 3H) , 2,34 -(, 2H) , 2,17 (s, 3H) , 2,10 (s, 3H) , 2,00. (s, 3H), 1,83 (m, 1H), 1,74 (s, 3H), 1,72 (s, 1H), 1,61 (s, 1H), 1,33 (s, 9H), 1,21 (s, 3H), 1,18 (s, 3H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 201,9, 172,3, 170,3, 169,2, 167,0, 154,0, 141,5, 140,2, 133,7, 133,3, 130,2, 129^1, 128,7, 127,0, 125,4, 125,4, 83,9, 81,3, 80,4, 78,6, 76,1, 75,4, 74,5, 74,0, 73,4, 72,5, 57,5, 52,8, 47,2, 43,2, 35,3, 32,9, 28,2, 26,4, 22,6, 20,9, 15,1, 14,7, 10,8.
( b) Fremstilling av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- tienyl)- 2'- O- etyloksykarbonyl- 7-O- metyltiometylpaclitaxel
Til en løsning av 621 mg (0,677 mmol) av produktet fra trinn (a) i 35 ml diklormetan ved 0°C ble det tilsatt 1,20 ml (6,89 mmol) diisopropyletylamin og 0,35 ml (3,7 mmol) etylklorformiat og omrørt i 1 time. Det kalde bad ble fjernet, og løsningen ble omrørt i 2 timer og ble tynnet med diklormetan og vasket med mettet hydrogenkarbonat og tørket over MgS04 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, heksan:etylacetat = 1:1, hvorved det ble oppnådd 528 mg (79%) av tittelforbindelsen.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C48<H>61N017<S>2Na 1010. Funnet: 1010.
IR (film): 3510, 3440, 1752, 1720, 1370, 1244, 1198, 1170, 1026, 988, 756 cm-<1>.
<X>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,09 (d, J=7,2 Hz, 2H), 7,58 (m, 1H), 7,48 (t, J=7,8 Hz, 2H), 7,26 (m, 1H), 6,99
(, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,23 (t, J=9,0 Hz, 1H) , 5,68 (d, J=6,9 Hz, 2H), 5,33 (d, J=9,9 Hz, 1H), 5,25 (d, J=2,4 Hz, 1H), 4,94 (d, J=7,8 Hz, 1H) , 4,65 (s, 2H), 4, 33-4, 08 (m, 5H), 3,88 (d, J=6,9 Hz, 1H) , 2,80 (m, 1H), 2,40 (s, 3H), 2, 40-2,20 (m, 2H), 2,16 (s, 3H) , 2,11 (s, 3H) , 2,07 (s, 3H) , 1,83 (m, 1H), 1,74 (s, 3H) , 1,69 (s, 1H), 1,60 (s, 1H), 1,33 (s, 9H), 1,31 (t, J=7,2 Hz, 3H), 1,20 (s, 3H), 1,19 (s, 3H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 202,0, 169,7, 169,1, 167,5, 167.1, 154,0, 140,9, 133,6, 132,9, 130,2, 129,2, 128,7, 127.2, 125, 4, 125,3, 83, 9, 81,2, 80, 6, 78,8, 76, 9, 76, 0, 75,7, 74,7, 74,2, 72,8, 72,0, 65,2, 57,4, 50,9, 47,1, 43,3, 35,1, 33,0, 28,1, 26,4, 22,7, 21,2, 20,9, 15,1, 14,5, 14,1, 10,9.
( c) Fremstilling av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- tienyl)- 2'- O- etyloksykarbonyl- 7-O- dibenzylfosfonooksymetylpaclitaxel
Til løsning av 516 mg (0,522 mmol) av produktet fra trinn (b) i 15 ml vannfri THF ble det tilsatt 530 mg 4Å molekylsiler, 576 mg (2,09 mmol) dibenzylfosfat samt 136 mg (0,604-mmol) rekrystallisert NIS. Til denne løsning ble det tilsatt 50 mg (0,194 mmol) sølvtrifluormetansulfonat, og løsningen ble omrørt i 1 time. Løsningen ble filtrert gjennom "Celite", tynnet med etylacetat og vasket med 10 prosentig NaS20g, mettet hydrogenkarbonat og saltlake, tørket over MgSC>4 og konsentrert. Resten ble kromatografert over silikagel, 15% acetonitril/kloroform, hvorved det ble oppnådd 535 mg (84% utbytte) av tittelforbindelsen.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C61<H>72<N>02i<P>SNa 1240. Funnet: 124 0.
IR (film): 3424 (br), 1750, 1722, 1370, 1244, 1016, 1000, 944 cm-1.
<1>H NMR (CDCI3, 300 MHz) d: 8,08 (d, J=7,0 Hz, 2H), 7,58 (m, 1H), 7,47 (t, J=7,5 Hz, 2H), 7,28 (m, 11H), 6,99 (m, 2H), 6,33 (s, 1H), 6,22 (t, J=7,8 Hz, 1H), 5,66 (m, 2H), 5,39 (t, J=6,6 Hz, 1H), 5,34 (d, J=12 Hz, 1H), 5,22 (d, J=2,4 Hz, 1H), 5,01 (dd, J=8,l, 6,0 Hz, 5H), 4,86 (d, J=7,8 Hz, 1H), 4,29-4,08 (m, 5H), 3,85 (d, J=6,6 Hz, 1H), 2,76 (m, 1H), 2,39 (s, 3H) , 2,35-2,18 (m, 2H) , 2,16 (s, 3H), 1,97 (s, 4H), 1,69 (s, 4H), 1,33 (s, 9H), 1,30 (t, J=7,2 Hz, 3H), 1,20 (s, 3H), 1,17 (s, 3H).
<13>C NMR (CDCI3, 75,5 Hz) d: 197,4, 165,4, 164,9, 163,3, 162,7, 150,6, 149,7, 136,7, 136,0, 129,4, 128,6, 125,9, 124,7, 124,3, 124,2, 124,1, 123,6, 122,9, 121,1, 121,0, 89,4, 79,8, 77,3, 76,5, 76,3, 74,4, 72,0, 70,7, 70,3; 67.7, 64,9, 64,9, 60,9, 52,7, 46,5, 42,3, 38,9, 30,7, 23.8, 22,0, 18,3, 17,0, 16,4, 10,3, 9,8, 6,2.
( d) Fremstilling av 3'- N- debenzoyl- 3'- defenyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 3'-( 2- tienyl)- 2'- O- etyloksykarbonyl- 7-O- fosfonooksymetylpaclitaxel- trietanolaminsalt
Til en løsning av 512 mg (0,42 mmol) av protluktet fra trinn (c) i 30 ml etylacetat ble det tilsatt 53 mg 10% Pd-på-karbon, og løsningen ble omrørt under en atmosfære av H2 i 3 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom "Celite" og filtratet konsentrert i vakuum. Resten ble løst i 2 ml etylacetat, og 4,0 ml 0,1M trietanolamin i etylacetat (0,40 mmol) ble tilsatt. Løsningen ble konsentrert, og resten ble kromatografert over C^ q, 40% acetonitril/vann, og lyofilisert, hvorved det ble oppnådd 280 mg (56% utbytte) av fosfattrietanolaminsaltet. Høy-trykks-væskekromatografianalyse viste at saltets renhet var 96%.
FABMS (NOBA) M+Na beregnet for C47<H>60NO21PS 1060.
Funnet: 1060.
IR (KBr): 3442 (br), 1750, 1720, 1372, 1246, 1162, 1096, 1068, 1000 cm-<1>.
<1>H NMR (dg aceton/D20, 300 MHz) d: 8,06 (d, J=7,2 Hz, 2H), 7,63 (t, J=7,2 Hz, 1H), 7,52 (t, J=7,8 Hz, 2H) , 7,38 (d, J=4,2 Hz, 1H), 7,16 (d, J=3,5 Hz, 1H), 7,01 (dd, J=5,l, 3,6 Hz, 1H) , 6,37 (s, 1H) , 6,11 (t, J=8,7 Hz, 1H) , 5,61 (d, J=6,9 Hz, 1H), 5,60 (s, 1H), 5,26 (d, J=4,5 Hz, 1H),
5,14 (d, J=6,6 Hz, 1H) , 5,00 (d, J=8,4 Hz, 1H) , 4,86w(dd, J=12,0, 6,3 Hz, 1H), 4,17 (m, 5H), 4,00 (s, 7H), 3,92 (t, J=4,8 Hz, 6H), 3,84 (d, J=6,9 Hz, 1H), 3,48 (t, J=5,4 Hz, 6H) , 2,94 (m, 1H), 2,42 (s, 3H), 2,36 (m, 1H), 2,27 (m, 1H), 2,15 (s, 3H), 1,95 (s, 4H), 1,66 (s, 3H), 1,30 (s, 9H), 1,23 (t, J=7,2 Hz, 3H), 1,14 (s, 6H).
Eksempel 9. 10- desacetyl- 3'- N- debenzoyl- 3'- N-( tert-butyloksykarbonyl)- 10- O-( fosfonooksymetyl) paclitaxel
( a) Fremstilling av 10- desacetyl- lO- O- benzyloksykarbonyl-7- O- trietylsilylbaccatin- III
Til en tørr kolbe under en argonatmosfære, som inneholdt 2,093 g (3,177 mmol) 7-O-trietylsilyl-10-desacetylbaccatin-III ble det tilsatt 30 ml tørr THF og avkjølt til -70°C. Til denne ble det tilsatt 2,38 ml 1,6M n-butyllitium (3,81 mmol) dråpevis. Etter omrøring i 15 minutter ble 0,91 ml (6,35 mmol) benzylklorformiat tilsatt dråpevis. Den resulterende blanding ble omrørt i 3 timer med gradvis oppvarming til omgivelsestemperatur. Reaksjonen ble stoppet med 25 ml mettet NH4C1, vasket med saltlake og tørket- over MgS04. Flashkromatografi med silikagel, 30-45% etylacetat/heksan, frembrakte 2,24 g (89% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt skum.
<X>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,10 (d, J=8,0, 2H), 7,63-7,58 (m, 1H), 7,47 (t, J=8,0, 2H), 7,41-7,26 (m, 5H), 6,29 (s, 1H), 5,61 (d, J=7,0, 1H) , 5,20 (q, J=12,2, 2H) , 4,96 (d, J=9,0, 1H), 4, 87-4, 84 (m, 1H) , 4,48 (dd, J=6,7, J=10,4, 1H), 4,30 (d, J=8,5, 1H), 4,14 (d, J=8,5, 1H) , 3,84 (d, J=7,0, 1H), 2,58-2,48 (m, 1H), 2,29 (m, 4H), 2,20 (s, 3H), 2,03 (d, J=5,0, 1H), 1,92-1,83 (m, 1H), 1,68 (s, 1H), 1,17 (s, 3H), 1,04 (s, 3H), 0,91 (t, J=7,5, 9H), 0,57 (q, J=7,4, 6H).
( b) Fremstilling av 10- desacetyl- lO- O- benzyloksykarbonyl-3'- N- debenzoyl- 3'- N-( tert- butyloksykarbonyl)- 2', 7- bis- O-trietylsilylpaclitaxel
I en tørr kolbe som inneholdt 3,50 g (4,42 mmol) av produktet fra trinn (a) ble det anbrakt litt toluen, og løsningen ble deretter konsentrert i vakuum. Kolben ble anbrakt under en argonatmosfære, og 100 ml tørr THF ble tilsatt. Kolben ble avkjølt til -70°C, og 6,19 ml 1,0M (6,19 mmol) litiumheksametyldisilazin ble tilsatt dråpevis. Etter omrøring i 20 minutter ble en løsning av 2,58 g (7,07 mmol) av (3R,4S)-1-(tert-butyloksykarbonyl)-4-fenyl-3-trietylsilyloksy-2-azetidinon i 10 ml tørr THF tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 3,5 timer under gradvis oppvarming til omgivelsestemperatur. Reaksjonen ble deretter stoppet med 70 ml mettet NH4C1, vasket med saltlake og tørket med MgS04. Flashkromatografi på silikagel, eluert med 5-15% etylacetat/heksaner, frembrakte 5,12 g (99% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt skum.
<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,11 (d, J=8,0, 2H), 7,60-7,58 (m, 1H), 7,48 (t, J=8,0, 2H), 7,24-7,26 (m, 10H), 6,32-6,26 (m, 2H), 5,69 (d, J=7,0, 1H), 5,47 (bd, J=9,7, 1H), 5,31-5,10 (m, 3H), 4,94 (d, J=8,5, 1H), 4,56 (s, 1H), 4,46 (dd, J=6,9, J=10,6, 1H), 4,31 (d, J=8,3, 1H), 4,17 (d, J=8,3, 1H), 3,81 (d, J=7,0, 1H), 2,53 (s, 3H) , 2,48-2,33 (m, 1H), 2,22-2,17 (m, 1H), 2,09 (s, 3H), 1,95-1,86 (m, 1H), 1,70 (s, 3H), 1,65 (s, 1H), 1,52 (s, 1H) , 1,30 (s, 9H), 1,26-1,19 (m, 6H), 0,94-0,87 (m, 9H), 0,80-0,75 (m, 9H), 0,61-0,53 (m, 6H), 0,48-0,30 (m, 6H).
( c) Fremstilling av lQ- desacetyl- 3'- N- debenzoyl- 3'- N-( tert- butyloksykarbonyl)- 7- O- trietylsilylpaclitaxel
5,12 g (4,40 mmol) av produktet fra trinn (b) ble løst i 100 ml etylacetat, overført til en Parr-kolbe og anbrakt under et teppe av argon. Til dette ble det tilsatt 2,4 g 10% palladium-på-karbon, og reaksjonsblandingen ble anbrakt i et Parr hydrogeneringsapparat ved ca. 3,9 kg/cm^ i 8 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert gjennom en plugg av "Celite" og konsentrert. Flashkromatografi på silikagel eluert med 15-20% etylacetat/heksan frembrakte 3.24 g (79% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt skum. Hydrolyse av 2'-trietylsilylgruppen i produktet fra trinn (b) - var et resultat av spor av sure rester i. Parr-apparatet. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,10 (d, J=8,0, 2H), 7,63-7,58 (m, 1H), 7,49 (d, J=8,0, 2H), 7,39-7,26 (m, 5H), 6,27-6,17 (m, 1H), 5,64 (d, J=7,2), 5,42 (d, J=9,4, 1H), 5,28-5,25 (m, 1H), 5,12 (s, 1H), 4,92 (d, J=8,6, 1H), 4,62 (bs, 1H), 4,38-4,28 (m, 3H), 4,17 (d, J=8,5, 1H), 3,85 (d, J=6,7, 1H), 3,36 (d, J=5,3, 1H), 2,49-2,40 (m, 1H), 2,36 (s, 3H), 2.25 (bd, J=8,7, 2H), 1,99-1,91 (m, 1H), 1,85 (s, 3H), 1,74 (s, 3H), 1,69 (s, 1H), 1,67 (s, 1H), 1,35 (s, 9H), 1,22 (s, 3H), 1,11 (s, 3H), 0,93 (t, J=7,5, 9H), 0,61-0,49 (m, 6H) . ( d) Fremstilling av 10- desacetyl- 2'- 0- benzyloksykarbonyl-3'- N- debenzoyl- 3'- N-( tert- butyloksykarbonyl)- 7- 0- trietylsilylpaclitaxel
Til en kolbe som inneholdt 3,24 g (3,51 mmol) av produktet fra trinn (c) ble det tilsatt 30 ml tørr diklormetan. Kolben ble anbrakt under argon og avkjølt til 0°C. 1,22 ml (7,02 mmol) N,N-diisopropyletylamin ble tilsatt til reaksjonsblandingen, etterfulgt av tilsetning av 1,00 ml (7,02 mmol) benzylklorformiat på dråpevis måte. Etter 15 minutter ble kjølebadet fjernet og reaksjonsblandingen omrørt ved omgivelsestemperatur i 7 timer. Reaksjonen ble stoppet med 30 ml mettet NH4C1, vasket med saltlake og tørket med MgSC>4. Flashkromatograf i på silikagel eluert med 7-20%-etylacetat/heksan frembrakte 3,24 g (89% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.
<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,10 (d, J=8,0, 2H), 7,62-7,57 (m, 1H), 7,48 (t, J=8,0, 2H) , 7, 40-7,26 (m, 10H), 6,33-6,27 (m, 1H), 5,66 (d, J=7,0, 1H), 5,49-5,42 (m, 2H), 5,31 (s, 1H), 5,22-5,13 (m, 3H), 4,93 (d, J=9,4, 1H), 4,38 (dd, J=6,5, J=10,7, 1H), 4,34-4,28 (m, 2H) , 4,18 (d, J=8,3, 1H), 3,90 (d, J=6,7, 1H), 2, 52-2,30 (m, 4H) , 2,24-2,20 (m, 1H), 1, 97-1, 87 (m, 3H), 1,74 (s, 3H) , 1,59 (s, 3H), 1,32 (s, 9H), 1,26 (s, 3H), 1,11 (s, 3H), 0,96-0,88 (m, 9H), 0,61-0,48 (m, 6H).
( e) Fremstilling av 10- desacetyl- 2'- Q- benzyloksykarbonyl-3'- N- debenzoyl- 3'- N-( tert- butyloksykarbonyl)- 10- O-( di-benzylf osf onooksymetyl) - 7- 0- trietylsilylpaclitaxel
Produktet fra trinn (d) ble løst i 13,5 ml (54%) DMSO, 8,75 ml (35%) eddiksyreanhydrid og 2,75 ml (11%) iseddik og anbrakt under en atmosfære av argon. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 56 timer, hvoretter den ble tynnet med etylacetat til et volum på 60 ml. Løsningen ble vasket med mettet NaHCC>3 inntil den var nøytral med pH-papir og deretter vasket med saltlake. Den organiske fraksjon ble tørket med MgSC>4 og konsentrert. Flashkromatografi med 15-20% EtOAc/heksan frembrakte 3,12 g rått, hvitt skum sammen med det ønskede tiometylacetalprodukt (dvs. 10-desacetyl-2'-O-benzyloksykarbonyl-3'-N-debenzoyl-3'-N-(tert-butyl-oksykarbonyl) -10-O-(metyltiometyl)-7-O-trietylsilylpaclitaxel som utgjorde 70% av materialet ifølge NMR.
Råblandingen ovenfor, 3,12 g, ble deretter løst i 61 ml 1,2-dikloretan og anbrakt under et teppe av argon. 3,12 g 4Å pulverformede molekylsiler ble tilsatt, og den resulterende heterogene blanding ble omrørt kraftig. Til denne ble det tilsatt en løsning av 0,830 g (3,69 mmol) rekrystallisert N-jodsuccinimid og 1,027 g (3,69 mmol) di-benzylf osf at i 46 ml THF via en kanyle. Den resulterende blanding ble omrørt i 5 timer, filtrert gjennom en plugg av "Celite" og tynnet til et volum på 250 ml med etylacetat. Den ble vasket med 2 x 125 ml kald 2 prosentig NaHS03, 2 x 125 ml kald, 6 prosentig NaHC03 samt saltlake. Den organiske fase ble tørket med MgS04 og konsentrert. Flashkromatografi på silikagel eluert med 25-35% etylacetat/heksan, frembrakte 1,52 g (40% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.
<X>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,08 (d, J=7,0, 2H), 7,59-7,55 (m, 1H) , 7,46 (t, J=7,2, 2H) , 7,38-7,25 (m, 20H) ,.. 6,30 (t, J=8,5, 1H), 5,65 (d, J=6,8, 1H), 5,49-5,39 (m, 4H), 5,32 (s, 1H), 5,18-4,19 (m, 4H), 4,93 (d, J=9,2, 1H), 4,44 (dd, J=6,6, J=10,2, 1H), 4,31 (d, J=8,4, 1H), 4,16 (d, J=8,5, 1H), 3,80 (d, J=6,9, 1H) , 2, 69-2,39 (m, 4H) , 2,33-2,23
(m, 3H), 2,03 (s, 3H), 1,90 (t, J=12,6, 1H), 1,68-1,63 (m, 6H), 1,28 (s, 9H), 1,16-1,10 (m, 6H), 0,93 (t, J=7,4, 9H), 0,55 (q, J=7,8, 6H).
<13>C NMR (CDC13, 75,5 MHz) d: 204,1, 169,7, 167,9, 167,1, 151,1, 140,7, 135,7, 133,6, 130,2, 129,2, 128,9, 128,8, 128,7, 128,6, 128,5, 128,4, 128,3, 128,2, 128,0, 127,8, 126,4, 90,4, 84,2, 81,1, 80,4, 79,3, 78,8, 74,9, 72,8, 72,0, 70,5, 69,2, 69,1, 69,0, 58,1, 46,8, 43,2, 37,1, 35, 0, 28, 1, 26, 5, 22, 8, 21, 0, 14, 1, 10,0, 6, 9, 5, 5.
MS (FAB) m/z+: 1345.
( f) Fremstilling av 10- desacetyl- 2'- O- benzyloksykarbonyl-3'- N- debenzoyl- 3'- N- ( tert- butyloksykarbonyl)- 10- O-( di-benzylf osf onooksymetyl) paclitaxel
50,8 mg (0,038 mmol) av produktet fra trinn (e) i 2,5 ml THF under argon ble avkjølt til -40°C. Til denne løsning ble det tilsatt 0,057 ml (0,057 mmol) tetrabutylammoniumfluorid i THF (1,0M) dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1,5 time under gradvis oppvarming til -20°C. Reaksjonen ble stoppet med 15 ml mettet NH4CI og tynnet med 30 ml EtOAc. Den organiske fase ble vasket med 2 x 15 ml NaHC03 og saltlake. Den ble tørket med MgS04 og
konsentrert. Preparativ sjiktskromatografi, silikagel, 50% etylacetat/heksan, frembrakte 36 mg (77% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt pulver.
<1>H NMR (CDC13, 300 MHz) d: 8,10 (d, J=8,5, 2H) , 7,60-7,55 (m, 1H), 7,49-7,44 (m, 2H), 7,36-7,18 (m, 20H), 6,27-6,22 (m, 1H), 5,78 (s, 1H), 5,67 (d, J=7,0, 1H), 5,44-5,34 (m, 3H), 5,27 (d, J=2,2, 1H), 5,24-5,05 (m, 4H), 5,01-4,91 (m, 4H), 4,39-4,28 (m, 2H), 4,17 (d, J=8,2, 1H), 3,87 (d, J=7,0, 1H), 2,58-2,51 (m, 1H), 2,41 (s, 3H), 2,40-2,18 (m, 2H), 2, 00-1, 87 (m, 5H) , 1, 73-1, 69 (m, 4H) , 1,30 (s., 9H) , 1,22-1,15 (m, 6H) .
MS (FAB) m/z+: 1231.
( g) Fremstilling av 10- desacetyl- 3'- N- debenzoyl- 3'- N-( tert- butyloksykarbonyl)- 10- O-( fosfonooksymetyl) paclitaxel- trietanolaminsalt
I en 500 ml Parr-kolbe ble det anbrakt 264,9 mg (0,215 mmol) av 10-desacetyl-2'-O-benzyloksykarbonyl-3'-N-debenzoyl-3'-N-(tert-butyloksykarbonyl)-10-O-(dibenzylfosfonooksymetyl)paclitaxel og 20 ml etylacetat. Kolben ble deretter spylt med argon, og 318 mg 10% Pd/C ble tilsatt. Den resulterende blanding ble anbrakt i et Parr-apparat med en hydrogenatmosfære på ca. 3,8 kg/cm^. Reaksjonen ble overvåket ved høytrykks-væskekromatografi, 70:30 CH3CN/Q8-buffer pH 6,0, 1,00 ml/min., "Zorbax" C-18 kolonne, 25,0 cm, 1 = 230 nm, inntil ikke noe utgangsmateriale var tilstede (12,5 timer). Blandingen ble filtrert gjennom en plugg av "Celite", som ble vasket med etylacetat og litt diklormetan. Det resulterende filtrat ble konsentrert, og resten ble opptatt i 5 ml diklormetan. Tilsetning av heksan bevirket at det dannet seg et hvitt bunnfall, hvor-av 140 mg av den frie syre, med renhet 80% ifølge høy-trykks-væskekromatografi, ble isolert som et hvitt faststoff. Dette materiale ble ført direkte til neste trinn.
Til en kolbe som inneholdt 140 mg (0,153 mmol) av den frie syre ovenfor ble det tilsatt 10 ml diklormetan. Den resulterende løsning ble deretter behandlet med en 0,100M trietanolaminløsning i etylacetat, 1,16 ml (0,116 mmol), noe som bevirket at løsningen ble uklar. Ca. 2 ml heksan ble tilsatt, og blandingen ble oppbevart ved -20°C natten over. Det resulterende bunnfall ble filtrert gjennom en 4,0-5,5 mm glassfrittetrakt. Faststoffet ble fjernet og anbrakt i vakuum i 4 timer, hvorved det ble oppnådd 69,9 mg (42% utbytte) av titteltrietanolaminsaltet som et grått pulver, som ble bestemt til å være 95-96% rent ved høytrykks-kromatografianalyse. (TR = 2,05 min., 70:30 CH3CN/Q8 buffer pH 6,0, 1,00 ml/min., "Zorbax" C-18, 25,0 cm, 1 = 230 nm).
<1>H NMR (D6-aceton/D2=, 300 MHz) d: 8,03 (d, J=7,4, 2H), 7,65 (t, J=7,3, 1H), 7,54 (t, J=7,6, 2H), 7,42-7,33 (m, 5H), 7,21 (t, J=7,0, 1H), 6,09 (t, J=9,0, 1H), 5,81 (s, 1H), 5,59 (d, J=7,0, 1H), 5,12 (bs, 2H), 4,93 (d, J=8,4, 2H), 4,56 (d, J=4,9, 1H), 4,31-4,26 (m, 1H), 4,11 (s, 2H), 3,41-3,37 (m, 6H), 2,42-2, 32 (m, 5H) , 2,15 (bs, 1H), 1,97 (s, 3H), 1,77-1, 64 (m, 2H) , 1,58 (s, 3H) , 1,13 (s, 9H) , 1,15-1,07 (m, 6H).
<13>C NMR (dg-aceton, D20, 75,6 MHz) d: 171,6, 166,9, 156,6, 141,8, 135,1, 134,2, 131,0, 130,7, 129,4, 129,3, 128,4, 128, 1, 88, 3, 85, 4, 81, 9, 79, 7, 78,6, 78, 1, 76, 8, 76, 0, 74,8, 71,9, 71,2, 47,4, 44,0, 37,1, 36,3, 28,5, 27,0, 23,1, 22,0, 14,7, 10,4.
HRMS: MNa<+>, 940,3142 (Beregnet for C44<H>5gN<0>18PNa = 940,3133).
Eksempel 10. 2 ' - 0- fosfonooksymetoksymetylpaclitaxel
( a) Fremstilling av 2'- 0-( metyltiometoksymetyl)- 7- 0- trietylsilylpaclitaxel
Til en løsning av 70,0 mg (72,2 mmol) av 7-O-trietylsilylpaclitaxel, 90 mg (72,2 mmol) bis(metyltiometyl)-eter, 70 mg molekylsiler samt 160 mg (72,2 mmol) N-jodsuccinimid i 2,0 ml THF ved romtemperatur ble det tilsatt 5,0 mg (19,5 mmol) sølvtriflat, og den resulterende løs-ning ble omrørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med etylacetat og filtrert gjennom en pute av "Celite". Filtratet ble vasket med mettet, vandig-natrium-hydrogenkarbonatløsning etterfulgt av en 1:1 volumblanding av mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat og 5 prosentig vandig tiosulfatløsning og til slutt saltlake. De organiske fraksjoner ble tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Den resterende olje ble renset ved flashkromatografi eluert med heksaner:etylacetat = 3:1, hvorved det ble oppnådd 22,0 mg (29% utbytte) av tittelforbindelsen som et hvitt faststoff.
<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,12-7,20 (15H, m), 7,04 (1H, d, J=8,9 Hz), 6,41 (1H, s) , 6,25 (1H, m), 5,81 (1H, dd, J=8,9, 2,4 Hz), 5,68 (1H, d, J=7,0 Hz), 4,93 (1H, d, 8,0 Hz), 4,79 (2H, m), 4,71 (1H, d, 2,4 Hz), 4,45 (1H, dd, J=10,5, 6,6 Hz), 4,30 (1H, d, J=8,3 Hz), 4,28 (1H, d, J=ll,7 Hz), 4,17 (1H, d, J=8,3 Hz), 4,04 (1H, d, J=ll,7 Hz), 3-, 80- (1H, d, J=6,9 Hz), 2,48-1, 13 (25H, m, inklusivt singletter ved 2,51, 2,13, 2,05, 2,01, 1,69, 1,19, 1,16), 0, 98-0, 85 (9H, m) , 0, 65-0, 50 (6H, m).
( b) Fremstilling av 2'- 0-( dibenzylfosfonooksymetoksy-metyl)- 7- trietylsilylpaclitaxel
Til en løsning av 15 mg (0,0141 mmol) av produktet som ble oppnådd i trinn (a) og 15 mg molekylsiler i 0,5 ml THF ved romtemperatur ble det tilsatt 20,0 mg (0,089 mmol) dibenzylfosfat etterfulgt av 4,2 mg (0,0187 mmol) N-jodsuccinimid, og løsningen ble omrørt i 1 time. En -tynnsj iktskromatograf ianalyse av reaksjonsblandingen på dette tidspunkt viste nærvær av utelukkende utgangsmateriale. 5,0 mg (0,019 mmol) sølvtriflat ble deretter tilsatt i tre porsjoner i løpet av 2 timer, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med etylacetat og den resulterende løsning filtrert gjennom en pute av "Celite". Filtratet ble behandlet med en 1:1 volumblanding av mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat og 5 prosentig, vandig natrium-tiosulfatløsning. Den organiske ekstrakt ble deretter vasket med saltlake, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble renset via flashkromatograf i eluert med heksaner:etylacetat = 1:1, hvorved det ble oppnådd 5,0 mg (33% utbytte) av tittelforbindelsen.
<1>H NMR' (300 MHz, CDCI3) d: 8,08-7,16 (25H, m), 7,18 (1H, d, J=8,8 Hz), 6,41 (1H, s), 6,21 (1H, m), 5,82 (1H, dd, J=9,0, 3,1 Hz), 5,66 (1H, d, 7,0 Hz), 5,01-4,65 (10H, m) , 4,56 (1H, dd, J=14,7, 5,6 Hz), 4,43 (1H, dd, J=10,4, 6,7 Hz), 4,29 (1H, d, J=8,3 Hz), 4,16 (1H, d, J=8,3 Hz), 3,78 (1H, d, J=7,0 Hz), 2,60-1,13 (22H, m, inklusivt singletter ved 2, 49, 2, 15, 1, 93, 1, 66, 1,15, 1, 13, 3H hver) , 0,95-0,84 (9H, m), 0,63-0,45 (6H, m).
( c) Fremstilling av 2'- 0- fosfonooksymetoksymetylpaclitaxel
Produktet fra trinn (b) ble behandlet med tetrabutylammoniumfluorid ved fremgangsmåten ifølge eksempel 9(f) for å fjerne beskyttelsesgruppen 7-O-trietylsilyl. Den derved oppnådde forbindelse ble underkastet katalytisk hydrogenering ved fremgangsmåten som er beskrevet i de foregående eksempler for å oppnå tittelforbindelsen.
Eksempel 11. 2'- 0- fosfonooksymetoksymetylpaclitaxel
( Alternativ utførelse)
( a) Fremstilling av 2'- O- trietylsilylpaclitaxel
Til en løsning av 20,0 g (0,0234 mol) paclitaxel og 3,59 g (0,052 mol) imidazol i 150 ml DMF (dimetylformamid) ved 0°C ble det tilsatt 6,0 ml (0,053 mol) trietylsilylklorid i 2,0 ml porsjoner i løpet av 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt ved 0°C i 1 time. Blandingen ble deretter tynnet med etylacetat og mettet, vandig ammoniumklorid. Det organiske sjikt ble fjernet, vasket med saltlake, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum, hvorved det ble oppnådd en gul olje. Rensing av råproduktet ved flashkromatografi eluert med heksanerretylacetat = 1:3 deretter 1:1 frembrakte 21,07 g (98% utbytte) av den ønskede tittelforbindelse som et fargeløst, hvitt faststoff.
<1>H NMR (300 MHz, CDC13) d: 8,15 (2H, m), 7,70 (2H, m), 7,65-7,30 (11H, m), 7,15 (1H, d, J=8,9 Hz), 6,30 (1H, s), 6,25 (1H, m) , 6,70-6,10 (2H, m) , 4,94 (1H, d, J=7", 9 Hz), 4,67 (1H, d, 2,0 Hz), 4,40 (1H, m), 4,29 (1H, d, J=8,4 Hz), 4,18 (1H, d, J=8,4 Hz), 3,81 (1H, d, J=7,l Hz), 2,65-1,10 (22H, inklusivt singletter ved 2,55, 2,20, 1,88, 1,69, 1,22, 1,13, 3H hver).
( b) Fremstilling av 2'- O- trietylsilyl- 7- O- benzyloksykarbonylpaclitaxel
12,9 ml 1,6M butyllitium i heksaner (8,06 mmol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter til en løsning av 22,3 g (24,1 mmol) av 2'-O-trietylsilylpaclitaxel i 250 ml THF avkjølt til -50°C. Den resulterende løsning ble omrørt i 20 minutter og temperaturen bibeholdt på mellom -50°C og
-35°C. Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til -50°C, og 5,08 ml (29,8 mmol) benzylklorformiat ble tilsatt
dråpevis i løpet av 5 minutter. Reaksjonsblandingen ble holdt på -40°C i 30 minutter og deretter ble temperaturen økt til 0°C i løpet av ca. 30 minutter. Blandingen ble deretter tynnet med etylacetat og mettet, vandig ammoniumklorid, og det resulterende organiske sjikt ble vasket med saltlake, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. En -^H-NMR-analyse av råreaksjonsblandingen viste nærvær av det ønskede 2'-O-trietylsilyl-7-O-benzyloksykarbonylpaclitaxel og 2'-0-trietylsilyl-7-epihydroksypaclitaxel i forholdet 3:1. Dette produkt ble anvendt i neste trinn uten ytterligere rensing, og isomerene ble deretter adskilt. En analytisk prøve av hovedproduktet 2'-O-trietylsilyl-7-O-benzyloksykarbonylpaclitaxel ble renset ved flashkromatografi.
<1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,12 (2H, m), 7,72 (1H, m), 7,65-7,27 (1H, d, J=8,8 Hz), 6,41 (1H, m), 6,20 (1H, m), 5, 72-5, 65 (2H, m), 5,52 (1H, m) , 5,24 (1H, d, J=12,3 Hz), 5,16 (1H, d, J=12,3 Hz), 4,95 (1H, d, J=8,7 Hz), 4,69 (1H, s), 4,35 (1H, d, J=8,3 Hz), 4,25 (1H, d, J=8,3 Hz), 3,94 (1H, d, J=6,8 Hz), 2,70-1,12 (22H, inklusivt singletter ved 2,54, 2,14, 2,01, 1,80, 1,20, 1,15, 3H hver), 0,81-0,73 (9H, m), 0,55-0,31 (6H, m) .
( c) Fremstilling av 7- 0- benzyloksykarbonylpaclitaxel
1,0 ml 6N (6,0 mmol) saltsyre ble tilsatt til en løsning av 24,0 g (22,6 mmol) av produktet fra trinn (b) i 250 ml acetonitril avkjølt til 0°C. Etter 10 minutter viste en tynnsjiktskromatografianalyse, heksaner:etylacetat = 1:1, at reaksjonen var fullført. Reaksjonsblandingen ble tynnet med mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat, etterfulgt av etylacetat, og det organiske sjikt ble fjernet, vasket med saltlake, tørket under anvendelse av natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble renset ved flashkromatografi eluert med heksaner: etylacetat = 1:3, deretter 1:1, hvorved det ble oppnådd 11,4 g (48% utbytte i to trinn) av tittelforbindelsen og 4,8 g (20% utbytte) av 7-epihydroksypaclitaxel. <1>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,09 (2H, m), 7,71 (2H, m), 7,65-7,27 (16H, m), 7,10 (1H, d, 8,9 Hz), 6,39 (1H, s), 6,16 (1H, m), 5,81 (1H, d, J=8,9, 2,4 Hz), 5,65 (1H, d, J=6,9 Hz), 5,49 (1H, dd, J=10,6, 7,2 Hz), 5,20 (1H, d, J^ll,9 Hz), 5,12 (1H, d, J=ll,9), 4,91 (1H, d, J=8,4 Hz), 4,78 (1H, m), 4,30 (1H, d, J=8,4 Hz), 4,15 (1H, d, J=8,4 Hz), 3,91 (1H, d, J=6,8 Hz), 3,69 (1H, d, J=4,9 Hz), 2,65-1,10 (22H, inklusivt singletter ved 2,39, 2,18, 1,81, 1,75, 1,21, 1,15, 3H, hver). ( d) Fremstilling av 2'- 0-( metyltiometoksymetyl)- 7- 0-benzyloksykarbonylpaclitaxel
300 mg (1,17 mmol) sølvtriflat ble tilsatt til en løsning av 5,53 g (5,71 mmol) 7-O-benzyloksykarbonylpaclitaxel, 7,8 g (57,1 mmol) 1,1'-ditiometyldimetyleter, 6,35 g (28,3 mmol) N-jodsuccinimid samt 5,0 g ovnstørkede, pulverformede molekylsiler i 110 ml THF ved romtemperatur. En tynnsjiktskromatografianalyse med heksaner:etylacetat = 1:1 av reaksjonsblandingen etter 20 minutter viste omdannelse av ca. 40% av utgangsmaterialet til et høyere løpende produkt. 150 mg (0,585 mmol) sølvtriflat ble deretter tilsatt, og reaksjonen ble overvåket ved tynnsjiktskromatografi, som viste at reaksjonen etter 30 minutter var ca. 65% fullført. Blandingen ble tynnet med 100 ml etylacetat, filtrert gjennom en pute av "Celite", og filtratet ble helt i en skilletrakt som inneholdt 200 ml av en mettet, vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og 50 ml av en 5 prosentig, vandig natriumtiosulfatløsning. Det organiske sjikt ble fjernet, vasket med saltlake,
tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble renset ved flashkromatografi eluert med heksaner:etylacetat fra 4:1 til 3:2, hvorved det ble oppnådd 3,0 g (54% utbytte) av tittelproduktet som et lysegult faststoff.
<X>H NMR (300 MHz, CDCI3) d: 8,10 (2H, m), 7,74 (2H, m) , 7,66-7,25 (18H, m), 7,05 (1H, d, J=8,9 Hz), 6,40 (1H, s), 6,26 (1H, m), 5,77 (1H, dd, J=8,8, 2,5 Hz), 5,71 (1H, d, J=6,9 Hz), 5,51 (1H, dd, J=10,6, 7,1 Hz), 5,21 (1H, d, J=ll,9'Hz), 5,14 (1H, d, J=ll,9Hz), 4,92 (1H, m), 4,79 (2H, m), 4,68 (1H, d, J=2,5 Hz), 4,31 (1H, d, J=ll,8 Hz), 4,30 (1H, d, J=8,5 Hz), 4,16 (1H, d, J=8,5 Hz), 4,10 (1H, d, J=ll,8 Hz), 3,93 (1H, d, J=6,9 Hz), 2,65-1,10 (25H inklusivt singletter ved 2,50, 2,15, 2,05, 1,74, 1,72, 1,20, 1,15, 3H hver).
( e) Fremstilling av 2'- 0-( dibenzylfosfonooksymetoksy-metyl)- 7- O- benzyloksykarbonylpaclitaxel
Til en løsning av 1,06 g (1,07 mmol) av 2'-O-(metyl-tiometoksymetyl)-7-O-benzyloksykarbonylpaclitaxel- og 1,0 g ovnstørkede, pulverformede molekylsiler i 20 ml THF ved romtemperatur ble det tilsatt 1,49 g (5,30 mmol) dibenzylfosfat umiddelbart etterfulgt av 2,65 g (1,18 mmol) N-jodsuccinimid. En tynnsjiktskromatografianalyse med heksaner: etylacetat = 1:1 av reaksjonsblandingen etter 2,5 timer
viste at reaksjonen var ca. 60% fullført. 175 mg (0,78
mmol) N-jodsuccinimid ble deretter tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter, hvoretter en tynnsjiktskromatografianalyse viste at reaksjonen var fullført. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet"med 50 ml etylacetat og filtrert under anvendelse av en pute av "Celite". Filtratet ble helt i en skilletrakt som inneholdt 100 ml av en mettet, vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat og 20 ml av en 5 prosentig, vandig løsning av natriumtiosulfat. Det organiske sjikt ble fjernet, vasket med saltlake, tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble renset ved flashkromatografi under gradienteluering med heksaner: etylacetat = fra 3:1 til 1:1, hvorved det ble oppnådd 750 mg (62% utbytte) av den ønskede tittelforbindelse som et hvitt faststoff.
<1>H-NMR (360 MHz, CDCI3) d: 8,10 (2H, m) , 7,79 (2H, m), 7,65-7,24 (26H, m), 7,10 (1H, m), 6,41 (1H, s), 6,20 (1H, m) , 5,79 (1H, dd, J=8,8, 3,6 Hz), 5,65 (1H, d, J=7,0 Hz), 5,52 (1H, m), 5,20 (1H, d, J=ll,8 Hz), 5,11 (1H, d, J=ll,8 Hz), 5,04-4, 85 (6H, m), 4, 75-4, 60 (4H, m) , 4,30 (1H, d, 8,4 Hz), 4,15 (1H, d, J=8,4 Hz), 3,92 (1H, d, J=7,0 Hz), 2,65-1,10 (22H inklusivt singletter ved 2,48, 2,19, 1,95, 1,80, 1,20, 1,10, 3H, hver).
( f) Fremstilling av 2'- 0- fosfonooksymetoksymetylpaclitaxel- trietanolaminsalt
Palladium (10%) på karbon ble tilsatt til en løsning av 500 mg (0,382 mmol) av 2'-0-(dibenzylfosfonooksymet-oksymetyl)-7-0-benzyloksykarbonylpaclitaxel i 40 ml etylacetat i en Parr-kolbe. Kolben ble forbundet med .et Parr-apparat, og reaksjonsblandingen ble utsatt for hydrogen ved ca. 3,5 kg/cm^. Reaksjonsblandingen ble rystet i 6,5 timer og deretter filtrert under anvendelse av en sintret glasstrakt. 4,0 ml 0,1N etylacetat ble tilsatt til dette filtrat, og den resulterende løsning ble konsentrert i vakuum. Det rå faststoff ble suspendert i ca. 5,0 ml etylacetat og løsningsmidlet dekantert. Dette ble gjentatt tre ganger, og det resulterende trietanolaminsalt, 300 mg, ble oppnådd med en renhet på 87% bestemt ved høytrykks-væske-kromatografianalyse. Ytterligere rensing av denne "forbindelse via C18 kromatografi, eluert med vann:acetonitril = 3:1, frembrakte 120 mg (34% utbytte) av den ønskede tittelforbindelse med en renhet på 95% ifølge høytrykks-væskekromatografi.
<1>H-NMR (300 MHz, CD3COCD3, D20) d: 9,05 (1H, d, J=8,7 Hz), 8,15-7,12 - (21H, m), 6,40 (1H, m), 6,05 (1H, m), 5,69-5,55 (2H, m), 5,01-4,85 (6H, m), 4,35 (1H, m), 4,14 (2H, m), 3,96-3,85 (6H, m), 3,25 (1H, d, J=7,l Hz), 3,30-3,15 (6H, m) , 2,50-1, 04 (22H, inklusivt singletter ved 2,49, 2,15, 2,05, 1,81, 1,60, 3H hver).

Claims (24)

1. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen (I) hvor R<1> er hydroksy, -OCH2(OCH2)mOP(0)(OH)2, eller -0C(0)0R<x>, R^ er hydrogen, R<2> er hydroksy eller -0CH2(0CH2)m<0>P(0)(0H)2,R^ er C^-C^-alkanoyloksy eller -OCH2(OCH2)mOP(0)(0H)2, R 6 og R<7> danner sammen en oksogruppe, forutsatt at i det minste én av R1, R2, og R<3> er -0CH2(0CH2)m0P(0)(0H)2, r<4> er C^-Cg-alkyl eller fenyl,R^ er fenyl, furyl eller tienyl, Rx er C-L-Cg-alkyl eller fenyl-C1-C4~alkyl, m er 0, 1 eller 2, p er 0 eller 1, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
2. Forbindelse i samsvar med krav 1, k a r a k - oi o terisert ved at R 2' er hydrogen og R^- er -0CH20P(0)(OH)2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
3. Forbindelse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at R<1> er hydroksy eller -0C(0)0R<x>, og at Rx er som angitt ovenfor, fortrinnsvis C^g-alkyl.
4. Forbindelse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at R<3> er acetoksy.
5. Forbindelse i samsvar med krav 3 eller 4, "karakterisert ved at R<4>(0)p er fenyl eller tert-butoksy.
6. Forbindelse i samsvar med et av kravene 3-5, karakterisert ved at R 5 er fenyl, 2-furyl eller 2-tienyl.
7. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den er 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-0-(fosfonooksymetyl)-paclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis natriumsaltet, trietanolaminsaltet, trietylaminsaltet, argininsaltet, lysinsaltet, etanolaminsaltet eller N-metylglukaminsaltet, 3'-N-debenzoyl-3<1->defenyl-3'-N-(tert-butyloksy-karbonyl) -3'-(2-furyl)-21-0-etyloksykarbonyl-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis trietanolaminsaltet, eller 3'-N-debenzoyl-3'-defenyl-3'-N-(tert-butyloksy-karbonyl) -3'-(2-tienyl)-2'-0-etyloksykarbonyl-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis trietanolaminsaltet.
8. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at R<1> er -0CH20P(0)(0H)2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.
9. Forbindelse i samsvar med krav 8, karakterisert ved at R<2>' er hydrogen, at R<2> er hydroksy, og at Rx er som angitt i krav 1.
10. Forbindelse i samsvar med krav 9, karakterisert ved at R<3> er C^-C4-alkanoyloksy.
11. Forbindelse i samsvar med krav 9 eller 10, karakterisert ved at R<4>(0)p er fenyl eller tert-butoksy.
12. Forbindelse i samsvar med et av kravene 9-11, karakterisert ved at R^ er fenyl.
13. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den er 2'-0-(fosfonooksymetyl) paclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, 2',7-0-bis(fosfonooksymetyl)paclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis natriumsaltet, 2'-0-fosfonooksymetoksymetyl-7-0-fosfonooksymetylpaclitaxel, 2'-0-fosfonooksymetoksymetylpaclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis trietanolaminsaltet, eller 10-desacetyl-3'-N-debenzoyl-3<1->N-(tert-butyloksy-karbonyl) -10-O-(fosfonooksymetyl)paclitaxel, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, fortrinnsvis trietanolaminsaltet .
14. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at R<1> og R<2> er begge er -0CH20P(0)(OH)2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, eller at R<1> er -OCH2OCH2OP(0)(0H2) eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav, eller at R<3> er -0CH20P(0)(0H2), eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav.
15. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen hvor R^ e er hydrogen. R2<e> er hydroksy eller -OCH2(OCH2)m<0>P(=)(0H)2, R<3e> er C^-C^-alkanoyloksy eller -OCH2(OCH2)mOPO(0)(0H)2, hvor m er 0, 1 eller 2, og R^<e> og R7<e> danner sammen en oksogruppe, forutsatt at i det minste én av R2e, og R7e danner sammen en oksogruppe, forutsatt at i det minste én av R2e, og R3e er -OCH2(0CH2)m0P(0)(OH)2.
16. Kjemisk forbindelse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at den har formelen eller er C13-metallalkoksid derav.
17. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen hvor R<lb> er hydroksy, -OCH2SCH3 eller -OC(0)OR<x>, R<2>' er hydrogen og R<2b> er hydroksy, -OCH2SCH3, <->OC(0)OR<x> eller -OC(0)ORx, R3<b> er acetoksy, -OCH2SCH3 eller -OC(0)OR<x>, og R^b og R<7b> danner sammen en oksogruppe, forutsatt at minst én av R<lb>, R<2b> og R<3b> er -OCH2<S>CH3, p, R<4>, R5 og Rx er som angitt ovenfor.
18. Forbindelse i samsvar med krav 17, karakterisert ved at den er 7-0-metyltiometylpaclitaxel, 2<1->0-(benzyloksykarbonyl)-7-0-metyltiometylpaclitaxel, 2'-0-(etoksykarbonyl)-7-0-metyltiometylpaclitaxel, 2<1->0-(metyltiometyl)-7-0-(trietylsilyl)-paclitaxel, 2'-0-(metyltiometyl)paclitaxel, 2',7-O-bis-(metyltiometyl)paclitaxel, 31-N-debenzoyl-3'-defenyl-3' -N-(tert-butyloksykarbonyl)-3'-(2-furyl)-7-0-metyltiometylpaclitaxel, 3'-N-debenzoyl-3'-defenyl-3<1->N-(tert-butyl-oksykarbonyl )-3'- (2-furyl)-2'-0-etyloksykarbonyl-7-0-metyltiometylpaclitaxel, 3'-N-debenzoyl-3<1->defenyl-3<1->N-(tert-butyloksykarbonyl)-3'-(2-tienyl)-7-0-metyltiometylpaclitaxel, eller 3 1-N-debenzoyl-3 '-defenyl-31-N-.(tert-butyloksykarbonyl) -3' - (2-tienyl)-2'-0-etyloksykarbonyl-7-O-metyltiometylpaclitaxel.
19. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen hvor R2', R2b, R3b, R<4>, R5, R<6b>, R<7b> og p er som angitt ovenfor.
20. Forbindelse i samsvar med krav 19, karakterisert ved at den er 2<1->0-(metyltiometoksy-metyl)-7-0-trietylsilylpaclitaxel, eller 2<1->0-(metyltio-metoksymetyl)-7-0-benzyloksykarbonylpaclitaxel.
21. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen hvor R<lc> er hydroksy, -0CH2<0>P(0)(0CH2R<y>)2 eller -0C(0)0R<x>, R<2>' er hydrogen, R2<c> er hydroksy eller -0CH20P(0)(OCH2R<y>)2, R3c er acetoksy eller -0CH20P(0)(OC<H>2<Rv>)2, R6<c> og R<7c> danner sammen en oksogruppe, forutsatt at minst én av R<lc>, R<2c>, R3c, R^c og R<7c> er -0CH20P(0)(OC<H>2<Ry>)2, og p, R<4>, R5, Rx samt Ry er som angitt ovenfor.
22. Forbindelse i samsvar med krav 21, karakterisert ved at den har formelen hvor R<2>', R2c, R3c, R<4>, R5, R6c, R<7c>, Ry og p er som angitt ovenfor.
23. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det inneholder en antitumoreffektiv mengde av en forbindelse ifølge et av kravene 1-14 og en farma-søytisk akseptabel bærer.
24. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-14 til fremstilling av et farmasøytisk preparat, særlig av et preparat for oral administrering, for inhibering av tumorvekst.
NO19934614A 1992-12-24 1993-12-15 Kjemiske forbindelser og farmasöytisk preparat samt anvendelse av slike preparater NO310238B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US99645592A 1992-12-24 1992-12-24
US10801593A 1993-08-17 1993-08-17
US15484093A 1993-11-24 1993-11-24

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO934614D0 NO934614D0 (no) 1993-12-15
NO934614L NO934614L (no) 1994-06-27
NO310238B1 true NO310238B1 (no) 2001-06-11

Family

ID=27380404

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19934614A NO310238B1 (no) 1992-12-24 1993-12-15 Kjemiske forbindelser og farmasöytisk preparat samt anvendelse av slike preparater

Country Status (21)

Country Link
EP (1) EP0604910B1 (no)
JP (1) JP3189140B2 (no)
KR (2) KR100241852B1 (no)
CN (2) CN1184219C (no)
AT (1) ATE193891T1 (no)
AU (1) AU660570B2 (no)
CA (1) CA2111527C (no)
CZ (1) CZ289871B6 (no)
DE (1) DE69328858T2 (no)
DK (1) DK0604910T3 (no)
ES (1) ES2147739T3 (no)
FI (1) FI111724B (no)
GR (1) GR3034312T3 (no)
HU (1) HUT65547A (no)
IL (1) IL108111A (no)
MX (1) MX9308012A (no)
NO (1) NO310238B1 (no)
NZ (1) NZ250550A (no)
PL (1) PL175014B1 (no)
PT (1) PT604910E (no)
TW (1) TW410228B (no)

Families Citing this family (44)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ES2230790T3 (es) * 1992-01-15 2005-05-01 E.R. SQUIBB &amp; SONS, INC. Procedimientos enzimaticos para la resolucion de mezclas enantiomericas de compuestos utiles como intermedios en la preparacion de taxanos.
DE69332979T2 (de) * 1992-11-13 2004-01-08 Florida State University, Tallahassee Taxane, die eine alkyl-substituierte seitenkette haben, und diese enthaltende pharmazeutische zusammensetzungen
FR2698871B1 (fr) 1992-12-09 1995-02-24 Rhone Poulenc Rorer Sa Nouveau taxoïdes, leur préparation et les compositions pharmaceutiques qui les contiennent.
KR100378612B1 (ko) * 1992-12-23 2003-04-03 브리스톨-마이어스스퀴브컴파니 신규 측쇄-함유 탁산 및 그의 중간체 화합물
US6593482B2 (en) * 1993-02-01 2003-07-15 Aventis Pharma S.A. Methods for preparing new taxoids and pharmaceutical compositions containing them
TW397866B (en) * 1993-07-14 2000-07-11 Bristol Myers Squibb Co Enzymatic processes for the resolution of enantiomeric mixtures of compounds useful as intermediates in the preparation of taxanes
CA2129288C (en) * 1993-08-17 2000-05-16 Jerzy Golik Phosphonooxymethyl esters of taxane derivatives
FR2712289B1 (fr) * 1993-11-08 1996-01-05 Rhone Poulenc Rorer Sa Nouveaux dérivés de taxicine, leur préparation et les compositions pharmaceutiques qui les contiennent.
US5677470A (en) * 1994-06-28 1997-10-14 Tanabe Seiyaku Co., Ltd. Baccatin derivatives and processes for preparing the same
US6201140B1 (en) 1994-07-28 2001-03-13 Bristol-Myers Squibb Company 7-0-ethers of taxane derivatives
EP0788493A1 (en) * 1994-10-28 1997-08-13 The Research Foundation Of State University Of New York Taxoid derivatives, their preparation and their use as antitumor agents
US6500858B2 (en) 1994-10-28 2002-12-31 The Research Foundation Of The State University Of New York Taxoid anti-tumor agents and pharmaceutical compositions thereof
US6458976B1 (en) 1994-10-28 2002-10-01 The Research Foundation Of State University Of New York Taxoid anti-tumor agents, pharmaceutical compositions, and treatment methods
CA2162759A1 (en) * 1994-11-17 1996-05-18 Kenji Tsujihara Baccatin derivatives and processes for preparing the same
US5489589A (en) * 1994-12-07 1996-02-06 Bristol-Myers Squibb Company Amino acid derivatives of paclitaxel
IT1275936B1 (it) * 1995-03-17 1997-10-24 Indena Spa Derivati della 10-deacetilbaccatina iii e della 10-deacetil-14b- idrossibaccatina iii loro metodo di preparazione e formulazioni
US6372780B2 (en) 1995-03-27 2002-04-16 Aventis Pharma S.A. Methods of treating cell lines expressing multidrug resistance P-glycoprotein
US5847170A (en) * 1995-03-27 1998-12-08 Rhone-Poulenc Rorer, S.A. Taxoids, their preparation and pharmaceutical compositions containing them
MA23823A1 (fr) 1995-03-27 1996-10-01 Aventis Pharma Sa Nouveaux taxoides, leur preparation et les compositions qui les contiennent
US5840929A (en) * 1995-04-14 1998-11-24 Bristol-Myers Squibb Company C4 methoxy ether derivatives of paclitaxel
TW354293B (en) * 1995-06-06 1999-03-11 Bristol Myers Squibb Co Prodrugs of paclitaxel derivatives
US6441025B2 (en) 1996-03-12 2002-08-27 Pg-Txl Company, L.P. Water soluble paclitaxel derivatives
EP1683520B1 (en) 1996-03-12 2013-11-20 PG-TXL Company, L.P. Water-soluble prodrugs
US5635531A (en) * 1996-07-08 1997-06-03 Bristol-Myers Squibb Company 3'-aminocarbonyloxy paclitaxels
US5977386A (en) * 1996-12-24 1999-11-02 Bristol-Myers Squibb Company 6-thio-substituted paclitaxels
US5902822A (en) * 1997-02-28 1999-05-11 Bristol-Myers Squibb Company 7-methylthiooxomethyl and 7-methylthiodioxomethyl paclitaxels
US6156789A (en) * 1998-03-17 2000-12-05 Rhone-Poulenc Rorer S.A. Method for treating abnormal cell proliferation in the brain
US6204257B1 (en) * 1998-08-07 2001-03-20 Universtiy Of Kansas Water soluble prodrugs of hindered alcohols
US6362172B2 (en) 2000-01-20 2002-03-26 Bristol-Myers Squibb Company Water soluble prodrugs of azole compounds
US6649632B2 (en) 2000-02-02 2003-11-18 Fsu Research Foundation, Inc. C10 ester substituted taxanes
KR20010111582A (ko) 2000-02-02 2001-12-19 플로리다 스테이트 유니버시티 리서치 파운데이션, 인크 항종양제로서 ｃ１０ 카르보네이트 치환된 탁산
MXPA01009906A (es) 2000-02-02 2003-07-28 Univ Florida State Res Found Taxanos sustituidos con carbonato en c7 como agentes.
US20020077290A1 (en) 2000-03-17 2002-06-20 Rama Bhatt Polyglutamic acid-camptothecin conjugates and methods of preparation
WO2002024178A2 (en) * 2000-09-22 2002-03-28 Bristol-Myers Squibb Company Method for reducing toxicity of combined chemotherapies
EP1318794A2 (en) 2000-09-22 2003-06-18 Bristol-Myers Squibb Company Method for reducing toxicity of combined chemotherapies
US6448401B1 (en) 2000-11-20 2002-09-10 Bristol-Myers Squibb Company Process for water soluble azole compounds
AU2002365883A1 (en) 2001-11-30 2003-06-17 Bristol-Myers Squibb Company Paclitaxel solvates
US7834043B2 (en) 2003-12-11 2010-11-16 Abbott Laboratories HIV protease inhibiting compounds
SV2006002010A (es) 2004-02-13 2006-08-23 Univ Florida State Res Found Taxanos sustituidos con esteres de ciclopentilo en c10
AU2005270124B2 (en) 2004-07-06 2011-09-08 Abbvie Inc. Prodrugs of HIV protease inhibitors
EP2080764B1 (en) 2008-01-18 2012-08-22 INDENA S.p.A. Solid forms of ortataxel
WO2009145981A1 (en) 2008-03-31 2009-12-03 Florida State University Research Foundation, Inc. C(10) ethyl ester and c(10) cyclopropyl ester substituted taxanes
CN101648973B (zh) * 2009-09-03 2012-05-30 漆又毛 水溶性紫杉烷及制备方法
TWI586683B (zh) 2011-08-25 2017-06-11 Bonac Corp Method for producing glycoside compound, ether, ether, method for producing glycoside compound and method for producing nucleic acid

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4942184A (en) * 1988-03-07 1990-07-17 The United States Of America As Represented By The Department Of Health And Human Services Water soluble, antineoplastic derivatives of taxol
US4960790A (en) * 1989-03-09 1990-10-02 University Of Kansas Derivatives of taxol, pharmaceutical compositions thereof and methods for the preparation thereof
US5059699A (en) * 1990-08-28 1991-10-22 Virginia Tech Intellectual Properties, Inc. Water soluble derivatives of taxol
FR2678930B1 (fr) * 1991-07-10 1995-01-13 Rhone Poulenc Rorer Sa Procede de preparation de derives de la baccatine iii et de la desacetyl-10 baccatine iii.
US5272171A (en) * 1992-02-13 1993-12-21 Bristol-Myers Squibb Company Phosphonooxy and carbonate derivatives of taxol
CA2129288C (en) * 1993-08-17 2000-05-16 Jerzy Golik Phosphonooxymethyl esters of taxane derivatives

Also Published As

Publication number Publication date
AU5260993A (en) 1994-07-07
CN1174838A (zh) 1998-03-04
CZ289871B6 (cs) 2002-04-17
NO934614L (no) 1994-06-27
CN1184219C (zh) 2005-01-12
KR100241852B1 (ko) 2000-03-02
CN1037774C (zh) 1998-03-18
CA2111527C (en) 2000-07-18
CZ285593A3 (en) 1994-12-15
FI111724B (fi) 2003-09-15
CN1093369A (zh) 1994-10-12
DK0604910T3 (da) 2000-07-31
JP3189140B2 (ja) 2001-07-16
PT604910E (pt) 2000-09-29
EP0604910B1 (en) 2000-06-14
GR3034312T3 (en) 2000-12-29
MX9308012A (es) 1994-08-31
FI935821A0 (fi) 1993-12-23
ES2147739T3 (es) 2000-10-01
AU660570B2 (en) 1995-06-29
DE69328858D1 (de) 2000-07-20
IL108111A0 (en) 1994-04-12
NO934614D0 (no) 1993-12-15
KR940014375A (ko) 1994-07-18
NZ250550A (en) 1995-02-24
DE69328858T2 (de) 2001-03-01
KR100274373B1 (en) 2000-12-15
PL301610A1 (en) 1994-06-27
FI935821A (fi) 1994-06-25
ATE193891T1 (de) 2000-06-15
JPH072885A (ja) 1995-01-06
HUT65547A (en) 1994-06-28
IL108111A (en) 2002-09-12
TW410228B (en) 2000-11-01
EP0604910A1 (en) 1994-07-06
CA2111527A1 (en) 1994-06-25
PL175014B1 (pl) 1998-10-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO310238B1 (no) Kjemiske forbindelser og farmasöytisk preparat samt anvendelse av slike preparater
US6455575B2 (en) Phosphonooxymethyl ethers of taxane derivatives
EP0639577B1 (en) Phosphonooxymethyl or methylthiomethyl ethers of taxane derivatives as antitumor agents
EP0590267B1 (en) Deoxy taxols
US5294637A (en) Fluoro taxols
US5478854A (en) Deoxy taxols
EP0694539B1 (en) 7-O-Ethers of taxane derivatives
FI110942B (fi) Menetelmä terapeuttisesti käyttökelpoisten fluoritaksolien valmistamiseksi
RU2136673C1 (ru) Фосфонооксиметиловые эфиры таксановых производных, промежуточные соединения, противоопухолевая фармацевтическая композиция, способ ингибирования роста опухоли у млекопитающих
KR100292331B1 (ko) 플루오로탁솔
RU2131874C1 (ru) Фторотаксолы, промежуточные соединения, фармацевтическая композиция и способ лечения