NO309309B1 - Anordning for separering av leukocytter fra blodplatekonsentrat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for redusering

av leukocyttinnholdet i blodplatekonsentrat avledet fra blod.

Utvikling av blodoppsamlingsposer i plast i 1960-årene lettet separasjonen av donert fullblod i dets forskjellige komponenter, som dermed gjorde at blodplatekonsentrater ble tilgjengelige som et transfusjonsprodukt. Separering av en enkelt enhet av donert fullblod, omtrent 450 ml ifølge praksisen i USA, i de enkelte komponentene blir tilveiebragt ved anvendelse av differensialsedimentering. Enheten med fullblod blir samlet i en blodoppsamlingspose av plast med integrerende satelittoverføringsposer, og blir separert ved sentrifugering i konsentrat med røde celler og blodplaterikt plasma. Det blodplaterike plasmaet blir overført til en tom tilknyttet satelittpose, og de sedimenterte røde cellene blir separert fra oppsamlingssysternet. Det blodplaterike plasmaet blir sentrifugert ved en økende G-styrke som deler det inn i. blodplatekonsentrat (PC) og blodeplatefattig plasma, som deretter blir separert ved overføring til en satelittpose. Det endelige PCet bør inneholde i gjennomsnitt ikke mindre enn 5,5 x 10<10> blodplater i 50 til 70 ml plasma, eller omtrent 10^ blodplater pr. mikroliter (ul). Separering av komponentene må foregå innen 6 timer etter oppsamling av fullblodet. En enhet blodplatekonsentrat øker vanligvis blodplateantallet til et individi på 70 g med 5000-10.000/ul. Den vanlige dosen som blir administrert til en voksen med trombocytopenia varier fra 6-10 enheter konsentrat.

Blodplater kan også bli preparert ved anvendelse av en spesialisert blodkomponent oppsamlingsfremgangsmåte betegnet "aferesis". Ved anvendelse av en variasjon mellom kontinuer-lige eller diskontinuerlige strømningsanordninger, blir blodplatene oppsamlet fra en enkelt giver. Ved hjelp av denne metoden blir fullblod fjernet fra giveren, og deretter blir det sentrifugert ved eks-vivo teknikk til de enkelte komponentene. Den ønskede komponenten, i dette tilfellet blodplater, blir høstet, og det gjenværende av det autologe blodet blir returnert til giveren. Denne fremgangsmåten tillater oppsamling av multiple enheter fra en giver. Vanligvis vil den 2 til 3 timer lange aferesis-fremgangsmåten produsere et blodplateprodukt inneholdende 3 x løH blodplater, som tilsvarer 6-8 enheter blodplater fra tilfeldige givere. Givere som tilveiebringer enkelt-giver blodplatekonsentrater er vanligvis HLA-tilpasset med mottakeren. Blodplater fra enkeltgivere blir vanligvis gitt til pasienter som er immunologisk ikke-responderende overfor transfusjoner med blodplatekonsentrater fra tilfeldige givere, eller så blir det gitt til individer som er ansett å være kandidater for benmargstransplantasjon.

Blodplatene oppfyller to hovedfunksjoner ved opprettholdelse av hemostase. For det første adhererer de til skadete blodkarvegger, aggregerer ved det skadete stedet, og danner en hemostaseplugg. For det andre deltar de i dannelsen av fibrin ved frigjøring av blodplatefaktor 3 og ved fremming av koagulasjonsfaktormediert hemostase. Blodplatene frigjør også vasoaktive aminer, kationiske proteiner, nukleotider og enzymer, samt tromboksan A2 som induserer vasokonstriksjon og fremmer blodplateaggregering via dets hemmende effekt på dannelsen av cyklisk AMP.

Blodplatetransfusjoner er for behandling av blødning forårsaket av trombocytopenia sekundært til utilstrekkelig produksjon av blodplater i benmargen, en tilstand kjent som amegakaryocytisk trombocytopenia. Denne benmargshypoplasiaen kan være forårsaket av kjemoterapi, svulstinvasjon, eller primær aplasia. For eksempel kan en pasient med akutt leukemi være trombocytopenisk ved diagnose eller bli trombocytopenisk sekundært overfor kjemoterapi- eller strålingsterapiprose-dyrer. Pasienter med tilstrekkelig antall blodplater, men med unormal medfødt blodplatefunksjon, kan ha en rekke reaksjoner som resulterer i alt fra mild til alvorlig hemoragisk sykdom, for eksempel Glanzmanns trombobastenia. Pasientene kan også utvise funksjonelle blodplateforstyrrelser sekundært til plasmaabnormitet, såsom von Willbrands sykdom eller uremi. Blodplatetransfusjoner kan også bli anvendt i pasienter som lider av trombocytopeni tilknyttet massiv bloderstatning sekundært til traumaet, eller til pasienter utsatt for kirurgiske inngrep som krever store blodmengder, f.eks. åpen hjertekirurgi. Pasienter som har inntatt aspirin kan også demonstrere en forbigående blodplatedysfunksjon og krever blodplatetransfusjonsstøtte ved kirurgiske inngrep i nøds-tilfeller .

Anvendelse av blodplatekonsentrater har økt og øker fortsatt raskt. Dette blir demonstrert ved den siste undersøkelsen utført av "The American Blood Commission". Denne under-søkelsen viser at den nasjonale anvendelse av blodplatekonsentrater økte fra 0,41 millioner i 1971 til 2,86 millioner i 1980, som tilsvarer en 6-gangers økning. I kontrast var anvendelsen av pakkede røde celler (PRC) i løpet av den samme perioden på fra 6,32 millioner til 9,99 millioner enheter, som bare tilsvarer en 1,5-gangers økning. Blodplater fra tilfeldige givere ble preparert fra mindre enn 6 prosent av fullblodenhetene som ble oppsamlet i 1971, sammenlignet med nesten 20 prosent i 1980. Andelen av donerte fullblodenheter som ble anvendt for å preparere blodplatekonsentratet i 1987 er på omtrent 70-80 prosent. Behovene i fremtiden kommer kanskje til å overskride den tilgjengelige blodforsyningen, og behovene som eksisterer i dag overskrider allerede den tilgjengelige blodtilførselen noen steder.

Det er flere grunner for denne økte bruken av blodplater, som innbefatter en mere aggressiv anvendelse av kjemoterapi med resulterende forlengede perioder av benmargsaplasi. Til-gjengeligheten av blodplatekomponenter og den mere aggressive utnyttelsen av blodplatetransfusjon tillater anvendelsen av disse aggressive kjemoterapiprogrammene.

Transfusjon av blodplatekonsentratet er ikke uten risiko for de pasientene som mottar både akutt og kronisk transfusjons-understøtting. Frysninger, feber og allergiske reaksjoner kan oppstå i pasienter som mottar akutt, samt kronisk blodplate-terapi. Gjentatte blodplatetransfusjoner fører ofte til alloimmunisering mot HLA-antigener, samt mot blodplatespesi-fikke antigener. Dette reduserer igjen mottageligheten for blodplatetransfusjon. Leukocyttene som forurenser blodplatekonsentratene, innbefattende granulocytter og lymfocytter, er assosiert med både febrile reaksjoner og alloimmunisering som fører til blodplatetransfusjonsrefraktoritet (refractori-ness). Et annet livstruende fenomen som påvirker sterkt immunosuppresserte pasienter er "Graft versus host sykdommen". I dette kliniske syndromet kan giverlymfocytter transfusert med blodplatepreparater sette i gang en immunologisk reaksjon overfor verten, dvs. transfusjonsmottageren, med patologiske konsekvenser. En annen potensiell konsekvens av blodplatetransfusjon er overføring av bakterielle, vi rale og parasittiske infeksiøse sykdommer.

Mye tyder på at leukocytt-kappede blodplatekonsentrater reduserer tilfellene av febrile reaksjoner og blodplaterefraktoritet. Leukocytt-tappede blodkomponenter bør også bli evaluert for en potensiell rolle i redusering av potensialet for Graft vs. host-sykdommen. Leukocytt-tapping av blodplatepreparater kan også minske overføringen av visse viruser (f.eks. Acquired Immunodeficiency Syndrome (AIDS) og cyto-megalovirus (CMV)).

Blodplatepreparatene inneholder varierende mengder leukocytter. Blodplatekonsentratene preparert ved differensial sentrifugering av blodkomponentene har varierende leukocytt-forurensninger som er knyttet til sentrifugeringstiden og G-styrken som blir anvendt. Leukocyttforurensning er også influert av valg av aferesis-teknikk som blir anvendt for å høste komponenten. Mens dosen av de forurensende leukocyttene som er nødvendig for å forårsake en febril reaksjon eller utløse blodplaterefraktoritet ved gjentatte transfusjoner forblir ukjent, har Stec et al (Stec, N. , Kickler, T.S. , Ness, P.M. and Braine, H.G., Effectiveness of Leukocyte (WBC) Depleted Platelets in Preventing Febrile Reactions in Multi-Transfused Oncology Patients, American Association of Blood Banks, San Francisco, (Abstract No. 598), November 3-7, 1986), og Dan og Stewart (Dan, M.E., og Stewart, S., Preven-tion of Recurrent Febrile Transfusion Reactions Using Leukocyte Poor Platelet Concentrates Prepared by the "Leuko-trap" Centrifugation Method, American Association of Blood Banks, San Francisco, (Abstract No. 597), November 3-7, 1986) demonstrert at leukocyttfjerningseffektiviteter på 81 til 85$ er tilstrekkelig for å redusere tilfellene av febrile reaksjoner over blodplatetransfusjoner. Flere andre studier har i den senere tid rapportert en reduksjon i alloimmunisering og blodplaterefraktoritet ved leukocyttforurensnings-nivåer på <1 x IO<7> pr. enhet. Leukocyttforurensningsnivået i konvensjonelle blodplatepreparater er generelt på >1 x IO<8. >De eksisterende studiene foreslår derfor at minst en to logg ( 99%) reduksjon av leukocyttforurensning er påkrevet. Senere studier har foreslått at en tre logg (99,9$) eller fire logg (99,99$) reduksjon ville være betraktelig mere fordelaktig. Et ytterligere ønsket kriterie er å begrense blodplatetapet til omtrent 50$ eller mindre av det native blodplatekonsentratet.

Sentrifugalmetoder er tilgjengelige som reduserer antallet leukocytter som forurenser blodplatepreparatene. Disse metodene har ofte blitt vist å være utilfredsstillende på grunn av at de resulterer i et uakseptabelt blodplatetap. Sentrifugering, sammen med anvendelse av spesialkonstruerte sammenslåingsposer, reduserer konsentrasjonen av leukocytter med omtrent en enkelt logg. Denne teknikken er derimot dyr og arbeidskrevende.

Anvendelse av laboratoriefiltere for å fjerne forurensende leukocytter fra blodplatepreparater har, i noen tilfeller, tilveiebragt fjerningseffektiviteter på 2 logg leukocytt med blodplateutbytte 1 gjennomsnitt på 90$; derimot, er det i de fleste studiene som anvender laboratoriefiltere blitt tilveiebragt uakseptable høye blodplatetap. Erfaringen med anvendelse av laboratoriefiltere for å tømme blodplatepreparater for leukocytter har vist at fremgangsmåtene ikke er nøyaktige ved utførelsen av disse. Videre er anvendelse av disse anordningene arbeidskrevende og resulterer i redusert lagringstid for en enhet konvensjonelt oppsamlede blodplater. På grunn av den reduserte lagringstiden, er enheter som blir preparert ved anvendelse av slike anordninger ikke anbefalt for sengekant-anvendelse.

Karaktertrekk som er ønskelige i en leukocytt- tappingsanordning;

Den ideelle anordningen for tapping av leukocytter fra blodplatepreparater bør være lett tilgjengelig, billig, konstruert for bruk ved sengekant, og ha evnen til avlevering av blodplatekomponentene til.pasienten i løpet av 30 sekunder etter initiering av transfusjonen av blodplatepreparatet. Leukocyttinnholdet i blodplatepreparatet bør bli redusert ved hjelp av anordningen med minst 99$ eller til en totalmengde som ikke er større enn 5 x 10^ leukocytter pr. administrering og fortrinnsvis med 99,9$ eller mere til et nivå som er mindre enn 5 x 10^ leukocytter pr. administrering. Etter infusjon inn i en pasient bør blodplatefunksjonen bare være minimalt påvirket, og blodplateoverlevelsestiden inni den nye verten bør være nesten som normale. På grunn av de høye utgiftene og den økte etterspørsel for blodplatepreparater, samt den kliniske nødvendigheten som innbefatter levering av en maksimal terapeutisk dose, bør denne ideelle anordningen levere den høyeste mulige mengden av blodplatene som opprinnelig er tilstede i posen. En slik anordning er en hensikt med foreliggende oppfinnelse.

Anordninger som tidligere er blitt anvendt i forsøk på å oppfylle denne hensikten har vært basert på anvendelse av pakkede fibre og er generelt blitt referert til som "filtere". Ved beskrivelse av denne oppfinnelsen er betegnelsene "tappingsanordning", "element", "sammensetning", "filter" og "filter-adsorbent" brukt om hverandre.

Utvinning av blodplater:

Blodplater er beryktet for å være "klebrige" som er uttrykk som reflekterer tendensen som blodplatene suspendert i blodplasma har til å adherere til en hvilken som helst ikke-fysiologisk overflate som de blir utsatt for. I mange tilfeller adhererer de også sterkt til hverandre.

Blodplatene er også følsomme overfor forskjellige omgivende stimuli, og en innbefatter utsetting for kulde. Mens blod-bankene blir andre blodkomponenter lagret ved 6°C eller mindre for å utvide anvendelsestiden, men blodplatene blir best bevart ved normal innendørs romtemperatur, f.eks. 20° til 22°C. Ved denne temperaturen er deres nominelle anvendbare levetid i U.S. praksis 5 dager, selv om mange medisinere foretrekker å anvende dem i løpet av de første 2 eller 3 dagene etter oppsamlingen.

Mens antallet røde cellekonsentratenheter som normalt blir infusert inn i en pasient er en pr. administrering, er den vanlige praksisen med hensyn på blodplatekonsentrat å transfusere en blanding av seks til ti enheter av blodplater pr. administrering, inneholdende totalt omtrent 300 til 700 ml blodplatekonsentrat.

Basert på 1987 U.S. priser i U.S. dollar, innbefatter en 1% forbedring i utvinning av blodplater til en oppsparing på mer enn omtrent fire dollar. Når man ser bort i fra pengesummen, er høy utvinningseffektivitet viktig på grunn av blodplatekonsentrat ofte er mangelvare.

En hensikt med denne oppfinnelsen er en leukocytt-tappingsanordning med en høyest mulig blodplateutvinning.

Utvinning av blodplatene kan bli negativt påvirket på flere måter: (a) Blodplatene kan adherere til overflatene av komponenter i leukocytt-tappingsanordningen. Hvis anordningen avhenger av filtrering eller adsorpsjon som en mekanisme for fjerning av leukocytter, vil det indre overflatearealet til filteret (f.eks. overflatearealet til fibrene i et fibrøst filter, eller fiberoverflatearealet) være vesentlig i en størr-elsesorden på en eller flere kvadratmeter, og adhesjon av blodplatene til fiberoverflåtene pleier å forårsake vesentlig, og ofte nærmest fullstendig, fjerning av blodplatene. (b) Blodplatekonsentrat som er tilstede innenfor leukocytt-tappingsanordningen ved fullført transfusjon vil gå tapt. Av denne grunnen bør det indre volumet av anordningen være så lite, at det er forenlig med tilveiebringing av den ønskede grad av leukocytt-tapping. (c) Det indre volumet til ekstradelene til apparatet,

innbefattende røropplegget og drypp-beholderen bør være så lite som mulig.

Leukocytt-tappingsanordningen ifølge denne oppfinnelsen minimaliserer direkte og effektivt blodplatetapet forårsaket av de ovenfor angitte årsakene.

Levedyktigheten til blodplatene etter leukocytt- tapping:

I et hvert system som avhenger av filtrering for å fjerne leukocytter, vil det eksistere en vesentlig kontakt mellom blodplatene og de indre overflatene til filteret. Filteret må være slik at blodplatene ikke blir negativt påvirket ved denne kontakten. Et slikt filter er en hensikt med denne oppfinnelsen.

Kapasitet:

Som ved separering fra fullblod i nåværende blodbankpraksis, inneholder blodplatekonsentratet ikke bare en stor mengde leukocytter som er tilstede i det native blodet, men det kan også inneholde fibrinogen, fibrintråder, små fettglobuler, noen røde celler og andre komponenter som vanligvis er tilstede i små mengder. I løpet av sentrifugeringsprosessen som konsentrerer blodplatene og delvis separerer disse fra de gjenværende komponentene eksisterer en tendens for at mikroaggregater blir dannet. Disse mikroaggregatene kan innbefatte noen blodplater sammen med leukocytter, røde celler, fibrin og andre komponenter. Geler som kan bli dannet av fibrinogen og/eller fibrin er tilstede i en betraktelig mengde i blodplatekonsentrat som blir preparert ved anvendelse av U.S. tillatte blodbanksmetoder.

Blodplatekonsentratet (PC) blir lagret med kontinuerlig forsiktig blanding ved omtrent 20-22°C for bruk i løpet av en periode på 5 dager. Blanding forhindrer agglomerering, oppmuntrer til gassutveksling (som dermed kontrollerer pHen), og bader produktet i nødvendige næringsstoffer. Til tross for dette øker antallet og størrelsen av mikroaggregater med tiden. Videre kan gellignende legemer bli dannet, som kan innbefatte fibrinogen, degenerert protein og degenererte nukleinsyrer.

Hvis leukocytt-tappingsanordningen innbefatter en porøs struktur, pleier mikroaggregatene og gelene bli oppsamlet på eller innenfor porene, som forårsaker blokkering som igjen hemmer strømningen. Normalt blir tyngdekraften anvendt ved transfusjoner, som utvikler mer enn omtrent 0,1 til 0,14 kg/cm^ for å indusere strømningen fra lagringsposen gjennom leukocytt-tappingsanordningen til pasienten. På grunn av dette innbefatter et spesielt viktig karaktertrekk for separasjonsanordningen at det er motstandsdyktig overfor tetting.

På grunn av de uvanlige og veldig variable kombinasjonene av tettingsfaktorer, er erfaringene til en person trenet innenfor filterkonstruksjonsområdet utilstrekkelige når de blir anvendt for å fjerne uønskede komponenter fra blodplatekonsentratet, og nye, oppfinneriske tilnærminger har vært nødvendig for å konstruere et filter som på en effektiv måte holder leukocytter tilbake, tillater at en høy prosentandel av blodplatene blir sendt gjennom, og som vil sende opp til 10 enheter av blodplatene på en pålitelig måte uten tetting. Utvikling av en slik anordning er en hensikt med denne oppfinnelsen.

Lettheten og raskheten ved start:

Letthet ved anvendelse er et viktig karaktertrekk til et hvilket som helst leukocytt-tappingssystem. Som angitt ovenfor for leukocytt-tappingsanordninger, er en enkel start påbegynning en spesielt viktig faktor. Betegnelsen "start" refererer til oppstartingen av strømningen av blodplatekonsentratet fra posen gjennom filteret og til pasienten. En kort påbegynningsperiode er alltid ønskelig for å spare pleie-/teknikertid. En hensikt med denne oppfinnelsen er å holde denne tiden til under omtrent 10 til 20 sekunder ved start ved hjelp av tyngdekraften.

Forbehandling av leukocytt- tappingsanordningen før påbegynningen: Et antall for tiden anvendte anordninger krever forbehandling før PC blir sendt igjennom, dette innbefatter vanligvis gjennomsending av fysiologisk saltvann, og noe av dette kan bli levert inn i pasientens vene. Nødvendigheten når det gjelder en slik operasjon er helt klart veldig uønsket av de grunnene som er angitt ovenfor. Grunnene for anvendelse av slike forbehandlinger varierer, og disse grunnene innbefatter fjerning av syrehydrolysat som er blitt utviklet i løpet av dampsteriliseringen av anordningene som inneholder celluloseacetat-fibre, forsikring om fravær av fremmede faste stoffer som kan være tilstede i naturlige fibre, og forhindring av hemolyse (tap av integriteten til de røde blodcellene med påfølgende tap av deres innhold til det ytre miljøet) hvis fibrene er hygroskopiske. Når syntetiske fibre blir anvendt, hjelper sending av saltvann som et første trinn problemene som er forårsaket av dårlig fukteevne til de syntetiske fibrene, som kan resultere i at deler av det fibrøse mediet forblir ufuktet i løpet av leukocytt-tappingsprosessen. Hvis betraktelige deler av mediet forblir ufuktet, er trykkfallet høyere og mindre deler av fiberoverflaten er tilgjengelig for fjerning av leukocytter, og dette forårsaker dermed at lavere effektivitet blir tilveiebragt.

Oppfinnelsen tilveiebringer en leukocytt-tappingsanordning som ikke krever noen forbehandling før anvendelse ved sengekanten.

Fukting av det fibrøse mediet:

Når en væske blir bragt i kontakt med overflaten oppstrøms for et porøst medium og et lite trykkdif f erensial blir benyttet, kan strømning inn i og gjennom det porøse mediumet oppstå eller ikke oppstå. En tilstand hvori ingen strømning oppstår, er hvori væsken ikke fukter materialet som den porøse strukturen er laget av.

En serie væsker kan bli preparert, hver med en overflatespenning på omtrent 3 dyn/cm høyrere sammenlignet med den foregående. En dråpe av hver kan deretter bli plassert på en porøs overflate og man kan deretter observere for å bestemme om den blir absorbert raskt eller om den forblir på overflaten. For eksempel har fast PTFE en kritisk overflatespenning ("Yc) på 18 dyn/cm, og, blir dermed ifølge definisjonen ikke fuktet av en væske med en overflatespenning som er større enn 18 dyn/cm. I kontrast til dette blir fukting observert når man anvender dråpeteknikken på et 0,2 um porøst polytetrafluoretylen (PTFE) filterark for en væskedråpe med en overflatespenning på 26 dyn/cm, men den porøse overflaten forblir ufuktet når en væskedråpe med en overflatespenning på 29 dyn/cm blir påført. Fukting med væsken med den lavere overflatespenningen er spontan ved kontakt - ikke noe trykk, vakuum eller annen manipulasjon er nødvendig.

Lignende oppførsel blir observert for porøse media fremstilt ved anvendelse av andre syntetiske harpikser, hvori verdiene for fuktet - ufuktet prinsipielt avhenger av overflatekarak-ter-trekkene til materialet som det porøse mediumet er fremstilt fra, og sekundært, på porestørrelseskaraktertrek-kene til det porøse mediumet. For eksempel vil fibrøse polyester (spesifikt polybutylentereftalat, heri etter betegnet "PBT") ark har porediametere som er mindre enn omtrent 20 um bli fuktet av en væske med en overflatespenning på 50 dyn/cm, men de vil ikke bli fuktet av en væske med en overflatespenning på 54 dyn/cm. Dette står i kontrast til den kritiske overflatespenningen (CST) til fast PBT, som er på omtrent 44 dyn/cm.

For å karakterisere denne oppførselen til det porøse mediet, er betegnelsen "kritisk fuktingsoverflatespenning" (CWST) blitt definert som beskrevet nedenfor. CWST til et porøst medium kan bli bestemt ved individuell påføring av en serie væsker med overflatespenninger varierende med 2 til 4 dyn/cm på overflaten, og deretter observere absorpsjonen eller ikke-absorpsjonen av hver væske. CV/ST til et porøst medium, i enheter på dyn/cm, er definert som middelverdien til overflatespenningen til væsken som er absorbert og verdien til en væske med nærliggende overflatespenning som ikke blir absorbert. Dermed i eksemplene i de to foregående para-grafene, er CWSTene respektivt, 27,5 og 52 dyn/cm. Hvis overflatespenningsintervallet er et oddetall, for eksempel 3, er det en vurderingssak om det porøse mediumet kan være nærmere til den lavere eller høyere verdien, og på dette grunnlaget, som et eksempel, kan 2,7 eller 28 bli angitt for

PTFE.

Ved måling av CWST blir en serie standardvaesker for testing preparert med overflatespenninger som varierer på en sekven-siell måte med omtrent 2 til omtrent 4 dyn/cm. Ti dråper, hver 3 til 5 mm i diameter, av hver av minst to av de sekvensielle overflatespenningsstandardvæskene blir plassert på representative steder av det porøse mediumet og latt stå i 10 minutter. Etter 10 til 11 minutter utføres observasjonen. "Fukting" er definert som absorpsjon inn i eller fukting av det porøse mediumet med minst ni av de ti dråpene i løpet av 10 minutter. Ikke-fukting er definert ved ikke-fukting eller ikke-absorpsjon av to eller flere dråper i løpet av 10 minutter. Analyseringen blir fortsatt ved anvendelse av væsker med suksessivt høyere eller lavere overflatespenning, helt til et par er blitt identifisert, ved en fuktende og en ikke-fuktende. som er nærmest tilknyttet i overflatespenning. CWST er dermed innenfor det området og, gjennomsnittet av de to overflatespenningene kan bli anvendt som et enkelt tall for å spesifisere CWST. Når de to testfluidene er forskjellige når det gjelder 3 dyn, avgjør en vurdering hvor nærme prøven er til den eller til den andre, og et helt tall blir på denne måten angitt.

Hensiktsmessige oppløsninger med varierende overflatespenning kan bli fremstilt på mange forskjellige måter, men de som ble anvendt til utvikling av produktet beskrevet her innbefattet: På grunn av at ingen stabile oppløsninger med CWST >115 dyn/cm ved romtemperatur ble funnet, ble media med CWST >115 vilkårlig tildelt en CWST-verdi på 116 dyn/cm, og en bør merke seg at media med denne graderingen kan ha høyere virkelige CWST-verdier.

Fukting av fibrøst media med blodplatekonsentrat:

I PC blir cellene suspendert i blodplasma, som har en overflatespenning på 73 dyn/cm, dermed hvis PC blir plassert i kontakt med et porøst medium, vil spontan fukting oppstå hvis det porøse mediumet har en CWST på 73 dyn/cm eller høyere.

Fordelene tillagt forbehandlede fibrene til CWST-verdier som er høyere enn 73 dyn/cm innbefatter:

(a) Tidspunktet for oppnåelse av start blir redusert.

(b) Syntetisk fibermedium hvor CWST-verdiene er blitt forhøyet ved poding har overlegen fiber-til-fiber binding og er, på grunn av dette, foretrukket for anvendelse til fremstilling av de preformede elementene som blir anvendt i denne oppfinnelsen. (c) En del av det porøse mediumet kan forbli ufuktet,

etter at påbegynningen er fullført og strømningen av PCet er påbegynt. En ugunstig effekt assosiert med ikke-fukting, er at de ikke-fuktede delene ikke er tilgjengelige for fjerning av leukocytter, hvorved effektiviteten for fjerning av leukocytter ved adsorpsjon blir redusert, trykkfallet økes med påfølgende minsking av strømningen og tetting kan

oppstå.

(d) Anordninger som er blitt fremstilt ved anvendelse av umodifiserte syntetiske fibre bør helst bli spylt med saltvann eller annen fysiologisk væske før anvendelse. Denne operasjonen er uønsket på grunn av at den forårsaker tap av PC på grunn av opphold innenfor det mere komplekse rørarrangementet som er nødvendig, blir dyrere, og øker driftstiden og driftskompleksi-

teten, og øker også sannsynligheten for at sterili-teten kan bli tapt.

Ifølge hensikten til oppfinnelsen er en anordning og fremgangsmåte for tapping av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat tilveiebragt.

Oppfinnelsen tilveiebringer en anordning for tømming av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat innbefattende et porøst, fibrøst medium (12) med en CWST på minst omtrent 90 dyn/cm, fortrinnsvis på minst omtrent 95 dyn/cm. Fibrene til mediumet kan bli modifisert ved presentering av hydroksylgrupper når de blir nedsenket i et vandig fluid. Disse fibrene kan bli modifisert ved utsetting for en energikilde mens de er i kontakt med en monomer innbefattende en polymeriserbar gruppe (f.eks. en akrylisk eller metakrylisk andel) og en hydroksyl-inneholdende gruppe (f.eks. hydroksyetyl). Monomeren kan være hydroksyetylmetraklyat.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen kan også ha middelfibre som er blitt modifisert for å presentere hydroksylgrupper sammen med et mindre antall av en annen anionisk gruppe, hvori den andre anioniske gruppen innbefatter karboksyl. Fibrene til mediumet kan bli modifisert ved utsetting under polymerisasjonsbetingelser for en monomer inneholdende en polymeriserbar gruppe (f.eks. en akrylisk eller metakrylisk andel) og en karboksyl-inneholdende gruppe, såsom metakrylsyre. Fibrene kan bli modifisert med en blanding av monomerer innbefattende metakrylsyre og hydroksyetylmetakrylat hvori syre/akrylat-monomervektforholdet i den modifiserte blandingen kan være mellom 0,01:1 til 0,5:1, og syre/akrylatmonomervektforholdet kan fortrinnsvis være mellom 0,05:1 til 0,35:1. Modifiser-ingen kan bli utført ved anvendelse av en podingsoppløsning inneholdende 2 til 10 vekt-$ tertiært butylalkohol, fortrinnsvis 4 til 5 vekt-$ tertiært butylalkohol. Modifikasjonen kan også bli utført ved anvendelse av en podingsopp-løsning inneholdende tilstrekkelig vannoppløselig alkohol, eller alkohol-eter for å redusere dets overflatespenning til mindre enn omtrent 40 dyn/cm. Alkohol-eteret som blir anvendt kan være dietylenglykolmonobutyleter eller etylenglykolmonobutyleter.

Konsentrasjonen til hydroksyletylmetakrylat i den modifiserende blandingen kan være høyere enn 0,1$, fortrinnsvis høyere enn 0,2 vekt-$. Hydroksyetylmetakrylatkonsentrasjonen i den modifiserende blandingen kan være innenfor området på fra 0,2 til 0,7 vekt-$.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer videre en anordning for minsking av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat eller oppløsning, eller behandling av blod eller blodkomponent som omfatter et hus 11 med en innførsel 13 og et utløp 14 og en fluidstrømningsvei mellom innførselen 13 og utløpet 14, kjennetegnet ved at fluidstrømningsveien er et porøst, fibrøst medium 12 med en CWST på minst 90 dyn/cm og et negativt zeta-potensiale.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer videre en anordning for tapping av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat for anvendelse med en sammenblandet mengde på 6 til 10 enheter blodplatekonsentrat, hver på 50 til 70 ml i volum, og hvori det effektive strømningsarealet er større enn 40 kvadratcentimeter. Det effektive strømningsarealet til denne anordningen kan videre være større enn 50 kvadratcentimeter, fortrinnsvis være større enn 60 kvadratcentimeter.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en anordning for tapping av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat for anvendelse til en enkelt enhet på 50 til 70 ml blodplatekonsentrat, hvori det effektive strømningsarealet overskrider omtrent 6 kvadratcentimeter.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en anordning for tapping av leukocyttinnhold i et blodplatekonsentrat innbefattende et porøst, fibrøst medium 12 hvori mediumet er et element og anordningen videre innbefatter et hus 11 (eng.: housing) konstruert for å motta elementet (elementet kan være i form av en høyre sirkulær skive) og hvori de ytre dimensjonene til elementet er større i lateral dimensjon enn de indre laterale dimensjonene til det til-knyttede huset.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en anordning for tapping av leukocytt-innholdet i et blodplatekonsentrat som innbefatter et porøst, fibrøst medium 12 hvori det porøse mediumet er blitt forformet for å danne et forformet element med kontrollert porediameter montering i et hus, og hvori det forformede elementet er blitt formet eller størrelseberegnet ved kompresjon i en bløtgjort tilstand.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en anordning for tapping av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat innbefattende et porøst, fibrøst medium 12 med en CWST på minst omtrent 90 dyn/cm hvori omfanget mellom de øvre og nedre verdiene som blir anvendt for å definere CWST er omtrent 5 eller mindre dyn/cm. FSA til det fibrøse mediumet kan være minst 2,5 M2 , fortrinnsvis større enn 3,0 M<2>, og mere foretrukket er større enn 3,8 M2 , f.eks. i området fra 2,5 til 4,0 M<2>, fortrinnsvis i området på fra 3,3 til 4,0 M<2>.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en anordning for tapping av leukocyttinnholdet i et blodplatekonsentrat innbefattende et porøst medium 12 med en CWST på ,. minst på omtrent 90 dyn/cm og porediametere i området på fra 3,8 til 6 um.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen tilveiebringer også en anordning for tapping av leukocyttinnholdet i blodplatekonsentrat innbefattende et modifisert, porøst, fibrøst medium 12 med en CWST på minst omtrent 95 dyn/cm, en porediameter i området på fra 3,8 til 6 um, og en bulktetthet på mindre enn 0,36 gram/cm^, hvori fibrene til dette mediumet innbefatter polybutylentereftalat og med diametere på mindre enn 30 um, og mediumet har et effektivt strømningsområde som overskrider 40 kvadratcentimeter og modifikasjon av mediumet er blitt tilveiebragt ved anvendelse av en blanding av metakrylsyre og hydroksyetylmetakrylat hvori syre/akrylatmonomervektforholdet er mellom 0,05:1 til 0,35:1.

Betydelige og nye trekk i henhold til denne oppfinnelsen som er med på å tilveiebringe høy effektivitet og kapasitet for leukocyttfjerning mens tapet av blodplater minimaliseres, innbefatter: (a) Mens de tidligere beskrevne anordningene har anvendt relativt små tverrsnittlige områder vinkelrett på strømningsveien, og som er korresponderende større med hensyn på dybde og dermed på lengden av strøm-ningsveiene, er anordningene i henhold til denne oppfinnelsen større i det tverrsnittlige området vinkelrett på strømningsveien og mindre i dybde, med korresponderende kortere strømningsvei. Denne forbedringen i konstruksjon bidrar vesentlig til at

filteret holder lenger, og forhindrer tetting.

(b) For å gjøre at det store tverrsnittlige området blir både økonomisk og praktisk å konstruere, blir de porøse komponentene til de foretrukne anordningene i henhold til denne oppfinnelsen forformet før oppstil-ling til nær kontrollert dimensjon og porediameter for å danne et helt selvbevarende element.

Preformering eliminerer trykket på innførsel- og utførselssidene til beholderen som er knyttet til et pakket fibersystem, og som dermed gjør anordninger med større tverrsnittsområde praktisk. Leukocytt-tappingsanordningene med større tverrsnittlig område som er gjort mulig ved forforming, har lengre brukstid, samt minst lik eller vanligvis bedre leukocyttfjerningseffektivitet, lik eller bedre blodplateutvinning, og mindre tilbakeholding av fluid sammenlignet med anordningene som anvender fibre eller fibrøse nett pakket inn i et hus ved montering.

(c) Det foretrukne huset, hvori elementmonteringen blir forseglet i, blir unikt konstruert for å oppnå hensiktsmessig anvendelse, rask påbegynning og effektiv luftklaring, som medfører reduksjon av PC

som ellers blir tapt innenfor dryppebeholderen.

(d) De laterale dimensjonene til elementene er større enn

de korresponderende indre dimensjonene til hylsteret hvori de blir montert. For eksempel, hvis elementene er i skiveform, blir den ytre diameteren til elementet laget omtrent 0,1 til 1$ større enn diameteren på innsiden av huset. Dette tilveiebringer en veldig effektiv forsegling ved hjelp av en interferenstilpasning uten tap av effektivt område av elementene og bidrar ytterligere til minimalisering av blodtilbake-holdingsvolumet til sammenstillingen.

(e) Mens behandling av filteroverflåtene for å heve deres CWST til 73 dyn/cm til 90 dyn/cm er nyttig med hensyn på oppnåelse av rask fukting av filtrene og for effektiv passering av blodplatesuspensjonen, vil et filter som er behandlet for å modifisere dets overflate til en CWST i området på 73 dyn/cm opp til 90 dyn/cm adsorbere en høy proporsjon av blodplatene

som blir sendt gjennom denne. Ved modifisering av filteroverflatene til CWST-verdier på 90 dyn/cm eller høyere, blir et bedre blodplateutbytte oppnådd. Et . viktig trekk som blir tilveiebragt ifølge denne oppfinnelsen er anvendelse av filtermedia med CWST-verdier som er høyere enn 90 dyn/cm, og fortrinnsvis høyere enn 95 dyn/cm. Ved anvendelse av polyester-fibrøst media med fiberoverflater modifisert til CWST på 90 dyn pr. cm eller høyere, blir en økning av utvinningshastigheten, sammen med høy effektivitet når det gjelder fjerning av leukocytter tilveiebragt. (f) De høye CWST-verdiene som er referert i foregående paragraf er blitt tilveiebragt ved kjemisk tilknyt-ning av et høyt antall hydroksylgrupper pr. enhet overflateareal til fiberoverflåtene. Overflater som er blitt modifisert på denne måten ventes å ha relativt lavt negativt zeta-potensial når de blir nedsenket i vann hvori pHen er innenfor normalområdet for en blodplatesuspensjon, dvs. 7 til 7,2. Slike overflater absorberer leukocytter effektivt og sender igjennom en stor mengde blodplater, men er ikke optimal når det gjelder tillating av fri passasje for

blodplatene.

(g) Sammenlignet med anvendelse av bare hydroksylmodi-fikasjon, blir en betraktelig forbedring i yteevne oppnådd ved å kombinere med hydroksylgruppene en mengde karboksylgrupper, hvori begge er kjemisk knyttet til fiberoverflåtene. Den observerte forbedringen 1 yteevne kan reflektere utvikling av et øket negativt zeta-potensial på fiberoverflåtene ved pHer på 7 til 7,2. Produktet modifisert på denne måten har stor evne for leukocyttfjerning, samt høy blodplateutvinning. (h) Antall karboksylgrupper pr. enhet oveflateområde ser ut til å ha en viktig innvirkning på adhesjon av blodplatene til fiberoverflåtene. Denne effekten reflekteres i antall blodplater som blir utvunnet i filtereffluenten som en fraksjon av antallet som er tilstede i blodplatene før filtrering. Som vist i figurene 5 og 8, er blodplateutvinningen høyest ved den optimale mengden av metakrylsyre (MAA). Som demonstrert heri, er antallet karboksylgrupper pr. enhet fiberoverflate over det området som er av interesse i denne oppfinnelsen, nær proporsjonal med mengden av MAA i den monomeriske podingsoppløsningen.

Det er innlysende for fagmannen at siden adekvat kontroll for å tilveiebringe produktet ved eller nær toppen i figurene 5 og 8 kan bli tilveiebragt ved nøyaktig kontrollering av alle de relevante faktorene innbefattende monomerrenhet, type og mengde inhibitor i monomerene, monomeralder, nøyaktig måling av komponentene, anvendelse av veldig rent vann som fortynningsmiddel, oksygeninnholdet i podingsoppløs-ningen, mengden av monomeroppløsning som hvert element i det fibrøse nettet er utsatt for, og betingelsene for utsetting for stråling såsom strålingsnivået og strålingstiden, er det veldig ønskelig at fremgangsmåter er tilgjengelige for anvendelse av en test for å bekrefte at produktet virkelig har det optimale overflateinnholdet av karboksylgrupper. Dette er spesielt tilfelle når det er nødvendig å forandre driftsmåte, for eksempel, forårsaket av anvendelse av forskjellig type eller størrelse på apparatur, og er også veldig nyttig ved opprettholdelse av kvalitetskontroll i løpet av løpende produksjon. Med hensyn til det siste, så lenge denne testen kan bli utført av en relativt utrenet person i løpet av minutter istedenfor timer eller dager, er verdien av denne stor.

Måling av utvinning av blodplatene ved fjerning av leukocyttene kan, selvfølgelig, bli anvendt som en test. Men dette er derimot en tidkrevende og dyr prosess, på grunn av at for at denne testen skal tilveiebringe pålitelige data, må det bli gjennomført et gjennomsnitt på minst omtrent 5 og fortrinnsvis 10 tester, hvori hver test krever en heldagsansatt for å bli utført, og hvori hver test forbruker store mengder dyre blodplater.

Oppdagelsen av farvestoffadsorpsjonstest (DAA) testen, som kan bli utført raskt med tilveiebringing av pålitelige resultater, er et viktig aspekt av denne oppfinnelsen.

På grunn av at betegnelsen "leukcoyttfjerningseffektivitet" vil bli anvendt veldig ofte nedenfor, er betegnelsen blitt forkortet til "fjerningseffektivitet" eller til "effektivitet", og disse tre betegnelsene vil bli anvendt om hverandre. På lignende måte vil "blodplateutvinning" og "utvinning" bli anvendt om hverandre nedenfor. Figur 1 er det tverrsnittlige bildet av et eksempel på tappingsanordningen som er innbefattet i foreliggende oppf innelse. Figur 2 er et bilde sett ovenfra av innsideoverflaten til innførselsseksjonen av tappingsanordningen vist i figur 1. Figur 3 er et bilde ovenfra av innsideoverf laten til ut-før sel sseksj onen av tappingsanordningen vist i figur 1. Figur 4 er et tverrsnittlig bilde av utførselsseksjonen vist i figur 3. Figur 5 er en grafisk presentasjon av forholdet mellom prosentandel blodplater som blir utvunnet etter passering gjennom et filter med foretrukket form ifølge denne oppfinnelsen, og forholdet mellom metakrylsyremonomeren (MAA) og hydroksyetylmetakrylatmonomeren (HEMA) i podingsoppløsningen anvendt for å modifisere overflaten til polybutylen tere-ftalatfibrene anvendt for å fremstille filtermediumet. Figur 6 er en grafisk presentasjon av forholdet mellom blodplateutvinning og prosentandel HEMA i podningsoppløs-ningen som blir anvendt, når MAA:HEMA vektforholdet er 0,19:1. Figur 7 er en grafisk presentasjon av forholdet mellom volumet til den vandige oppløsningen av farvestoffet, Safranine 0, adsorbert fra oppløsningen i vann, uttrykt som kubikkcentimeter 0,012$ oppløsning pr. gram 2,5 um gjennomsnittlig diameterfiber, ved passering i 0,38 cm pr. minutt gjennom en 0,7 cm høy kolonne av fibrøst medium, hvori fibrene er blitt modifisert ved strålingspoding i en base-oppløsning inneholdende 0,43$ HEMA sammen med varierende mengde MAA. Figur 8 er en grafisk presentasjon av forholdet mellom mengden MAA i podningsoppløsningen relativt til 0,43 vekt-$ HEMA, og den gjennomsnittlige utvinningen av blodplatene når 6, 8 og 10 ekvivalente enheter av blodplatene ble sendt igjennom et filter i henhold til denne oppfinnelsen. Figur 9 er en grafisk presentasjon av forholdet mellom utvinning av blodplatene når blodplatekonsentratet blir sendt gjennom et filter i henhold til denne oppfinnelsen som innbefatter fibre som er blitt strålingspodet i en oppløsning inneholdende 0.43 vekt$ HEMA sammen med varierende mengder MAA, og volumet til 0,012$ Safranine 0 oppløsningen sendt før farvegjennombruddet uttrykt som kubikkcentimeter av oppløs-ningen pr. gram 2,5 um diameter fiber, ved 0,38 cm pr. minutt passering gjennom en 0,7 cm høy kolonne av fibre som er lik de som blir anvendt i en blodplateutvinningstest.

Materiale for anvendelse i konstruksjon av anordningene for fjerning av leukocytter fra blodplatekonsentrat: Forskjellige andre utgangsmaterialer enn fibre kan komme i betraktning; for eksempel kan porøse media bli støpt fra en harpiksoppløsning for å fremstille porøse membraner eller så ^ kan sintret pulvermedium bli anvendt. Men tatt i betraktning av pris, hensiktsmessighet, fleksibilitet, og lett fremstilling samt kontroll viser at fibre er et foretrukket utgangs-materiale.

Som diskutert ovenfor bør blodkomponentanordningene bli fremstilt av materialer som har CWST-verdier i området på omtrent 73 dyn/cm eller høyere for å oppnå god påbegynning med fullstendig fuktet fibrøst medium. Praktiske hensyn fører til en preferanse for anvendelse av kommersielt tilgjengelige harpikser, syntetiske harpikser som fibre er blitt fremstilt kommersielt fra å innbefatte polyvinylidenfluorid, poly-etylen, polypropylen, celluloseacetat, polyamider såsom Nylon 6 og 66, polyestere, akryler, polyakrylnitriler, og poly-aramider. Et viktig karaktertrekk til harpikser er deres kritiske overflatespenning (Zisman, "Contact angles, wett-ability and adhesion", Adv. Chem. Ser. 43, 1-51, 1964 ). De ovenfor angitte harpiksene har kritiske overflatespenninger ("Yc) varierende fra 27 til 45 dyn/cm. Forsøk har vist at CWST til filtrene i de porestørrelsene som er nødvendige for produktene ifølge denne oppfinnelsen er ventet å være mindre enn omtrent 10 dyn/cm høyere enn "Yc. For eksempel, for 0,2 um porediameter polytetrafluoretylen -yc er 18 og CWST er 27 til 28, mens for et PBT-fibrøst mat er yc 45 og CWST er 52. Vi fant ikke noen kommersielt tilgjengelige syntetiske fibre som; etter dannelsen av et nett med porestørrelse mindre enn 20 um, hadde en CWST som var høyere enn omtrent 52 dyn/cm.

Naturlige fibre mindre enn omtrent 15pm i diameter er ikke generelt kommersielt tilgjengelige. Syntetiske nett som har mindre fiberdiameter enn 3 um fremstilt ved smelteblåsings-fremgangsmåten, har vært tilgjengelige i omtrent 15 år, og sammenlignet med naturlige fibre, krever slike fibre en femtedel eller mindre av massen for å tilveiebringe lik fiberoverflateområde for adsorpsjon av leukocytter, og de okkuperer i tillegg mindre volum når de blir anvendt for å fremstille filtrene med en gitt porestørrelse. På grunn av dette er naturlige fibre ikke godt egnet for fremstilling av leukocyttfjerningsanordninger med optimal lav oppholdings-volum. For eksempel har en kommersielt tilgjengelig pakket bomullsfiberanordning som er blitt testet for leukocytt-tapping et tilbakeholdingsvolum på over 75 ml, som er mere enn to ganger volumet til den foretrukne ferdige anordningen beskrevet i denne søknaden. I tillegg krever denne anordningen at saltvann blir sendt gjennom før og etter at blodplatekonsentratet er blitt sendt gjennom, og den er ikke egnet for sengekantbruk, og blodplateutvlnningen er bare på omtrent 50$. I tillegg må blod som er blitt bearbeidet på denne måten bli anvendt i løpet av 24 timer.

Overflatepoding har vært gjenstand for omfattende forskning i 25 år eller mere, flerfoldige publikasjoner i den vitenskape-lige litteraturen og et stort antall patenter beskriver forskjellige metoder og fremgangsmåter for å oppnå overflatemodifikasjon på denne måten. I en slik fremgangsmåte som anvender forskjellige monomerer som hver innbefatter en etylenisk eller akrylisk bestanddel sammen med en annen gruppe som kan bli valgt varierende fra hydrofil (f.eks. -C00H, eller -0H) til hydrofob (f.eks. en metylgruppe eller mettede kjeder såsom —CH2CH2CH3) er blitt anvendt ved utvikling av denne oppfinnelsen. Varme, UV og andre reak-sjonsenergigivende fremgangsmåter kan bli anvendt for å initiere og fullføre reaksjonen. Ioniseringsbestrålingen (7-stråle) fra <60>Co er blitt valgt å være mest hensiktsmessig og er blitt anvendt i denne oppfinnelsen for å modifisere CWSTen til fibrøse matter. Ved kutting- og tørkingsseleksjon kan man finne blandinger av monomerer eller enkeltmonomerer som vil produsere en fibrøs matte bestående av polybutylenterftalat hvori CWSTen er blitt øket fra 52 til en hvilken som helst ønsket verdi opp til så høy som mulig som er målbar ved hjelp av fremgangsmåten beskrevet ovenfor. Den øvre grensen er satt av mangel på væsker med overflatespenninger ved romtemperatur som er høyere enn omtrent 115 dyn/cm.

I løpet av utviklingen av denne oppfinnelsen, ble anordninger fremstilt ved anvendelse av media hvori podingen ble tilveiebragt ved hjelp av forbindelser inneholdende en etylenisk umettet gruppe såsom en akrylbestanddel kombinert med en hydroksylgruppe, for eksempel, hydroksyetylmetakrylat (HEMA). Anvendelse av HEMA som eneste monomer produserer veldig høye CWST fibrøse PBT-media. Inkorporering av metakrylsyre (MAA) inn i monomeroppløsningen forårsaker at zeta-potensialet til det podete porøse mediumet blir mere negativt.

Et trekk som er blitt tilveiebragt i henhold til denne oppfinnelsen, er anvendelse av monomerene beskrevet ovenfor, eller av deres analoger med lignende karaktertrekk, for å modifisere overflatekaraktertrekkene til polyester eller andre organske fibre for å influere på deres adferd når de blir kontaktet med blodplatene og leukocyttene suspendert i blodplasma.

Det er blitt observert at noen podingsmonomerer eller kombinasjoner av monomerer, når de blir anvendt for å behandle de fibrøse, porøse strukturene som beskrevet heri, reagerer forskjellig i forhold til andre med hensyn på omfanget mellom de øvre og nedre verdiene som blir anvendt for å definere CV/ST. Dette omfanget kan variere fra mindre enn 3 eller opp ti] 20 eller flere dyn/cm. Ved betraktning av media for anvendelse i testprogrammet som blir utført i sammenheng med denne oppfinnelsen, har vi foretrukket å anvende media som har et omfang mellom de øvre og nedre verdiene på omtrent 5 eller mindre dyn/cm. Dette valget reflekterer den større presisjonen som CWST kan bli kontrollert med, når snevrere omfang blir valgt, til tross for at media med større omfang også kan bli anvendt. Anvendelse av snevrere omfang er foretrukket for å forbedre produktyteevnen og kvalitetskontrollen.

Væsker med overflatespenninger mindre enn CWST til det porøse mediet vil sponant fukte mediet ved kontakt, og hvis mediumet har gjennomgående porer, vil de strømme lett gjennom disse. Væsker med overflatespenninger som er høyere enn CWST til det porøse mediumet vil ikke i det hele tatt strømme ved lave differensialtrykk, men strømmer hvis trykket blir tilstrekkelig øket. Hvis den numeriske verdien av overflatespenningen til væsken bare er så vidt over den numeriske verdien av CWST, vil det nødvendige trykket være lite. Hvis derimot differensialet er stort, vil trykket som er nødvendig for å indusere strømning være høy.

Det er blitt oppdaget at når en væske blir tvunget under trykk og blir sendt gjennom en fibrøs matte som har en CWST lavere enn væskens overflatespenning, skjer strømningen på en ikke-jevn måte, slik at noen områder av matten blir tørr. Dette er veldig uønsket i en leukocytt-tappingsanordning, for det første, på grunn av at når bare en del av det porøse mediumet tillater strømning vil trykkfallet være høyere, som forårsaker tidligere tetting; for det andre, på grunn av at hele strømningen bare sendes gjennom en del av det tilgjengelige området, som igjen øker sannsynligheten for tetting; og for det tredje, på grunn av at bare en del av fiberoverflatearealet tilveiebragt for adsorpsjon av eller retensjon ved filtrering av leukocytter blir anvendt for denne hensikten, og som et resultat, er leukocyttfjerningen mindre effektiv.

Løsninger på problemene som er innbefattet med dårlig fukting av syntetiske fibre: Fiberoverflatekaraktertrekkene kan bli modifisert ved et antall metoder, for eksempel, ved kjemisk reaksjon som innbefatter våt eller tørr oksydering, ved belegging av overflaten eller deponering av en polymer derpå, og ved podingsreaksjoner som blir aktivert ved utsetting for en energikilde såsom varme, en Van der Graff-generator, ultra-fiolett lys, eller til forskjellige former for stråling, hvor blant annet 7-stråling er spesielt nyttig.

Som et eksempel på disse forskjellige fremgangsmåtene, kan syntetiske organiske fibre bli belagt med polymerer som inneholder ved eller nære ved en av endene en reaktiv (f.eks. epoksyd) andel og i den andre enden en hydrofil gruppe.

De ovenfor nevnte fremgangsmåtene og andre fremgangsmåter som er kjent for fagmannen innenfor overflatemodifikasjon kan bli anvendt, men strålingspoding, når den blir utført under hensiktsmessige betingelser, har den fordelen at betraktelig fleksibilitet er tilgjengelig innenfor typene av overflatene som kan bli modifisert, de mange forskjellige reaktantene som er tilgjengelige for modifikasjon, og systemene som er tilgjengelige for aktivering av den nødvendige reaksjonen. Ifølge gjenstanden i oppfinnelsen er det blitt fokusert på 7-strålingspoding på grunn av muligheten av å fremstille syntetiske organiske fibrøse media med CWST innenfor området som er av interesse ifølge denne oppfinnelsen, som er fra 73 til 85 dyn/cm, fortrinnsvis 90 dyn/cm, og høyere, opp til 115 dyn/cm eller høyere. Produktene er veldig stabile, har ekstremt lave vandige ekstraherbare nivåer og, i tillegg, har de forbedret adhesjon mellom fibrene når de blir anvendt i forformede elementer.

Valg av fiberdiameter for anvendelse i leukocytt- tappings-anordnin<g>er: Adsorpsjon av leukocytter på fiberoverflater er generelt akseptert som mekanismen for fjerning av leukocytter. På grunn av overflatearealet til en gitt fibervekt er inverst proporsjonal med diameteren til fibrene, er det innlysende for en fagmann at finerfibre vil ha høyere kapasitet og at mengden målt ved vekt av fibrene som er nødvendig for å oppnå en ønsket effektivitet vil være mindre hvis fibrene som blir anvendt har mindre diameter.

På grunn av dette har det vært vanlig å anvende finerfibre for leukocytt-tapping. Historisk, etter som teknologien som er nødvendig for å produsere fibrøse nett med mindre diameter har avansert, har de deretter blitt pakket i hus og anvender for leukocytt-tapping, samt for mange andre hensikter, såsom industriell filtrering. Yteevnen til alle disse tidligere fremstilte anordningene er underordnede i forhold til produktene ifølge denne opppfinnelsen.

Valg av fiber for leukocytt- tømmingsanordninger:

Mange vanlige anvendte fibre, innbefattende polyestere, polyamider og akryler, kan anvendes for strålingspoding, på grunn av at de har tilstrekkelig motstand overfor nedbrytning med 7-stråling ved de nivåene som er nødvendige for poding og er av en slik struktur som tilgjengelige monomerer kan reagere med.

Som nevnt ovenfor, bør f iberdiameterene være så små som mulig. Syntetiske fibre fremstilt ved konvensjonell spinne-vorte-ekstrusjon og trekking er ikke på det nåværende tidspunkt tilgjengelig i mindre størrelse enn omtrent 6 um i diameter.

Smelteblåsing, hvori smeltet polymer blir attenuert til fibre ved hjelp av en gass-strøm med høy hastighet og samlet som et ikke-vevd nett og som først var beskrevet i 1950-årene og rapportert og fremstille fibre med så små diametere som en mikrometer, kom i produksjon i 1960 og 1970-årene og er gradvis blitt utvidet i løpet av årene med hensyn på den nedre grensen til fiberdiameteren som koherente nett kunne bli fremstilt med. I løpet av de senere årene er det blitt oppnådd nett med fiberdiametere på omtrent 1,5 til omtrent 2 um. Til og med fibre med mindre diameter kan bli fremstilt, men det er vanskelig å oppnå disse som et kontinuerlig nett.

Noen harpikser er bedre egnet for smelteblåsing av fine fibre enn andre. Harpikser som er godt egnet innbefatter poly-etylen, polypropylen, polymetylpenten, Nylon 6, polyester PET»

(polyetylentereftalat), og PBT (polybutylentereftalat). Av de ovenfor oppførte harpiksene, er PBT et foretrukket materiale på grunn av at det også kan utsettes for strålingspoding og for påfølgende omdanning til forformede elementer med kontrollert porestørrelse ved varm kompresjon.

PBT har vært hovedharpikset som er blitt anvendt for utvikling av produktene i henhold til denne oppfinnelsen og er også det harpikset som blir anvendt i eksemplene. En bør derimot merke seg at andre harpikser kan finnes og som kan bli fiberdannet og tilveiebragt som matter eller nett med fibre som er så små som 1,5 pm eller mindre, og at slike produkter, hvori CWST er justert som nødvendig til det optimale området, kan være vel egnede for fabrikering av like effektive men enda mindre leukocytt-tappingsanordning. På lignende måte kan glassfibre som er blitt behandlet på riktig måte være anvendbare for å fremstille effektive anordninger. Anordninger som er fremstilt ved anvendelse av disse eller andre fibre på samme måte og av de grunnene som er beskrevet i henhold til denne oppfinnelsen skal være innbefattet innenfor rammen av denne oppfinnelsen.

Beskrivelse av et eksempel på en tappingsanordning:

Som vist i figurene 1-4 innbefatter et eksempel på tappingsanordning 10 generelt et hus 11 og et filter-adsorbentelement 12. Huset 11 har et innløp 13 og et utløp 14 og definerer en flytende strømningsvei mellom innløpet 13 og utløpet 14. Filter-adsorbentelementet 12 er innbefattet innenfor huset 11 tvers over den flytende strømningsveien og separerer uønskede stoffer, såsom røde celler, geler, fettglobuler, aggregater og leukocytter fra et fluid, såsom en suspensjon av blodplater i blodplasma, som strømmer gjennom huset 11.

Husene kan bli konstruert for å motta forskjellige former av filter-adsorbentoppstillinger. En slik form er for eksempel en kvadrat. Disse og andre mulige former er prinsipielt alle funksjonelle, forutsatt at tilstrekkelig strømningsområde blir tilveiebragt.

En kvadratisk filter-adsorbentoppstilling vil i teorien tilveiebringe en mere økonomisk anvendelse av materialet, men ville være mindre pålitelig hvis en interferenstilpasnings-forsegling blir anvendt på en måte beskrevet nedenfor for hus utstyrt med skive-formet filter-adsorbentoppstillinger. Hvis forseglingen blir tilveiebragt ved kantsammenpressing rundt periferien, blir et betraktelig effektivt område tapt ved forseglingen. På grunn av dette er sylindriske hus med skive-formede filter-adsorbentoppstillinger montert med en inter-ferenstilpasningsforsegling foretrukket, til tross for at andre former kan bli anvendt. Forseglingen som blir tilveiebragt ved kantsammenpressing kan bli supplementert med en kompresjonsforsegl ing, hvor kompresjonsforseglingen kan være veldig smal og tilveiebringe minimal kompresjon, med et veldig lite tap av effektivt område.

Husene kan bli fabrikert fra et hvilket som helst egnet ugjennomtrengelig materiale, innbefattende et ugjennomtrengelig termoplastisk materiale. For eksempel kan huset fortrinnsvis bli fabrikert fra en gjennomsiktig polymer, såsom et akryl-, polystyren-, eller polykarbonatharpiks, ved injeksjonsstøping. Et slikt hus er ikke bare enkelt og økonomisk å fabrikere, men hvis det også er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig er det også mulig å observere passer-ingen av væsken gjennom huset. Husene er konstruert til å motstå normal håndtering i løpet av service, samt indre trykk opp til omtrent 0,2 kg/cm<2>. Dette tillater en lett konstruksjon, som er et ønskelig trekk ifølge denne oppfinnelsen og gjort mulig ved anvendelse av forformet filter-adsorbentele-mentoppstillinger. Kraften som er nødvendig for å komprimere fibrene til en filter-adsorbentoppstilling konstruert effektivt, hvori elementet ikke er blitt forformet, men istedenfor fremstilt ved pakking av fibrene inn i et hus, kan være så høyt som omtrent 70 kg for en 62 cm<2> skive, eller omtrent 1,1 kg/cm<2>, som krever tyngre, større og dyrere - huskonstruksjon.

Huset kan bli formet i en mengde konfigurasjoner, men huset 11 i separasjonsanordning 10 blir fortrinnsvis formet i to seksjoner, dvs. en innløpsseksjon 15 og en utløpsseksjon 16. Innløpsseksjonen 15 innbefatter en rund innløpsplate 20, og den indre overflaten til den runde innløpsplaten 20 definerer en vegg 21 som står overfor, men ikke kontakt med. oppstrøms-overflaten til filter-adsorbentelementet 12.

Innløp 13 fører fluidet til et innløpsplenum 22 mellom veggen 21 og oppstrømsoverflaten til filter-adsorbentelement 12. I henhold til et aspekt av oppfinnelsen, fører innløp 13 fluidet til innløpplenum 22 ved eller nære ved bunnen av huset 11, som vist i figurene 1 og 2.

Innløpet kan være formet på forskjellig måte. Innløpet 13 til den eksemplifiserte separasjonsanordning 10 innbefatter en langsgående innløpsopphøyning 23. Innløpsopphøyningen 23 går langs den ytre overflaten av den runde innløpsplaten 22 parallelt med en diametral akse A til huset 11, som, ved bruk, er plassert med diametralakse A orientert generelt vertikalt. Den øvre enden av innløpsopphøyningen 23 kan bli formet som et hylster for mottaking av en hul spiss 24 som blir anvendt for å perforere bunnen av en pose som inneholder fluidet, f.eks. en blodplatekonsentratpose. Innløp 13 innbefatter videre en innløpspasseringsvei 25 som åpner ved den øvre enden av den hule spissen 24, og går igjennom den hule spissen 24 og innløpsopphøyning 23, og kommunikerer med innløpsplenum 22 ved bunnen av innløpsseksjonen 15.

Veggen 21 til den runde innløpsplaten 20 innbefatter en mengde av generelt konsentriske runde opphøyninger 26 som definerer de konsentriske runde fordypningene 27. Opphøyning-ene 26 grenser opp til oppstrømsoverflaten til filteradsor-bentoppstilling 12. Som vist i figur 2 ender opphøyningene 26 i den lavere delen av innførselseksjon 15, som definerer en passasjevei eller tilgang 30. Tilgangen 30 eksisterer mellom innførselspassasjeveien 25 og hver sirkulære fordypning 27, som tillater at fluidet strømmer fra innførselspassasjeveien 25 til de sirkulære fordypningene 27. Samlet definerer de sirkulære fordypningene 27 og tilgangen 30 innførselsplenumet 22, som distribuerer fluidet avlevert fra innførselspassasje-veien 25 over hele oppstrømsoverflaten til filter-adsorbentelement 12. For å forhindre aggregater og andre store legemer fra å blokkere strømningen ved eller nære ved grensen mellom innførselspassasjeveien 25 og innførselsplenumet 22 og, på samme tid, minske tilbakeholdingsvolumet i huset 11, er dybden til innførselsplenum 22 størst i bunnen av huset 11 og reduseres langs den vertikale aksen A til en minimal verdi ved den horisontale senterlinjen til huset 11.

Utførselsseksjon 16 til huset 11 innbefatter en sirkulær utførselsplate 31 og en sylinderformet krave 32 som rekker fra periferien til den sirkulære utførselsplaten 31 og til periferien av den sirkulære innførselsplaten 20. Den sylinderformede kraven 32 er fortrinnsvis formet i ett med den sirkulære utførselsplaten 31 og knyttet til den sirkulære innførselsplaten 20 på en egnet måte, f.eks. ved adhesjon eller ved sonisk sveising.

Overflaten på. Innsider] av den sirkulære utførselsplaten 3.1. definerer en vegg 33 som står overfor, men ikke er i kontakt med nedstrømsoverflaten til filter-adsorbentelementet 12. Veggen 33 innbefatter en mengde generelt konsentriske sirkulære opphøyninger 34 som definerer konsentriske sirkulære fordypninger 35. Opphøyningene grenser opp til overflaten nedstrøms for filter-adsorbentelement 12. De sirkulære fordypningene 35 definerer kollektivt et utførselsplenum 36 som samler opp fluidet som går igjennom filter-adsorbentelement 12. Dybden til utførselsplenum 36 blir fremstilt så lite som mulig for å minske oppholdsvolumet innenfor huset 11 uten å hemme fluidstrømningen.

I henhold til et annet aspekt, innbefatter veggen 33 videre en passasjevei såsom en spalte 40 som kommuniserer med utførselen 14 ved eller nære ved toppen av utførselsseksjon 16. Spalten 40, som samler opp fluid fra hver av de sirkulære fordypningene 35 og fører fluidet til utførsel 14, rekker fortrinnsvis fra den lavere delen til toppen av utførselsek-sjon 16 parallell med den vertikale aksen A. I en konfigurasjon av separasjonanordning 10 som er vist som eksempel, forblir vidden av spalte 40 konstant, men dybden til spalten 40, som er større enn dybden til utførselsplenum 36, øker fra den lavere delen til toppen av utførselseksjonen 16 langs den vertikale aksen A. Lengden av spalte 40 kan være lik eller mindre enn diameteren til huset, og vidden kan variere mens dybden kan holdes konstant, eller så kan både vidden og dybden variere.

Utførsel 14 kan være konstruert på forskjellige måter. Men utførsel 14 til tappingsanordning 10 innbefatter en longi-tudinal utførselsopphøyning 41 som rekker langs den ytre overflaten til utførselsplaten 31 parallell med den vertikale aksen A. Den lavere enden til utførselsopphøyning 41 kan være konstruert som et rørkoblingsstykke eller som et hylster for mottaking av et rørkoblingsstykke eller annet apparatur. Utførsel 14 innbefatter videre en utførselspassasjevei 42 som kommunlserer med spalte 40 ved eller nære ved toppen av huset 11, og som rekker gjennom utførselsopphøyning 41, og åpnes ved den lavere enden av utførselsopphøyning.

Når blodplatekonsentratet begynner å strømme gjennom apparatet, ved fylling av konsentratet fra bunnen og tømming ved toppen, blir luften forskjøvet og strømmer mot og ut av utførselspassasjevei 42. Ved en nøyaktig konstruering av apparaturet som er vist som eksempel, har det vært mulig å redusere og nærmest eliminere fullstendig situasjonen hvori noe av væsken når området 43 ved siden av utførselspassasje-vei 42 før all luft er fjernet fra de indre delene "av husoppstillingen. I fravær av spalte 40, ville denne sene luftstrømningen føre med seg noe av blodplatesuspensjonen inn i utførselsrør 42. Spalte 40 muliggjør at blodplatesuspensjonen som blir båret på denne måten å strømme inn i spalten, hvor luften uten skade blir separert fra væskesuspensjonen. Luften heves deretter uten skade til utførsel 14 før det oppadgående fluidnivået i spalte 40 og blir fullstendig eller nesten fullstendig utstøtt før væskenivået når toppen av utførselsplenum 36 og utførselspassasjevei 42. Luften blir dermed veldig effektivt fjernet fra hus 11 til tappingsanordning 10 ifølge oppfinnelsen. For eksempel i en tappingsanordning som har en indre diameter på 89 mm, et opprinnelig luftvolum på 20 cm<3>, og en 5 cm lang spalte med en vidde på 0,3 centimeter og en dybde på 0,2 cm ved bunnen, og 0,3 cm dybde i toppen, blir det gjenværende volumet av luft som går gjennom utførselen etter 1 til 2 cm<3> av væsken har passert gjennom utførselen beregnet til å være mindre enn 0,1 cm<3.>

For å forstå viktigheten av spalten og strømningspassasje-konfigurasjonen, vil den ekvivalente driften av en konvensjonell leukocytt-tappingsenhet bli beskrevet.

I konvensjonelle enheter går fluidet inn i toppen av huset og ut av bunnen. Huset til en slik enhet kan ikke være direkte koblet ved hjelp av en spiker i ett med huset, og blir . istedenfor vanligvis festet ved hjelp av en spiss i ett med huset, og blir istedenfor festet ved hjelp et plastrørsystem til en spiss som blir anvendt for å penetrere en pose oppstrøms fra det konvensjonelle huset. Et gjennomsiktet dryppkammer blir festet ved et rørsystem nedstrøms fra både det konvensjonelle og nye huset, og dermed til pasienten. I løpet av påbegynningen blir det konvensjonelle huset sammen med dryppbeholderen snudd og væsken blir tvunget igjennom det konvensjonelle huset og inn i dryppbeholderen. Dette innbefatter ulempen i at noe trykk blir tapt, men, enda mere alvorlig er det at fluidet når utgangen av det konvensjonelle huset og går inn i dryppebeholderen mens så mye som 1 til 2 cm<3> eller mere luft enda er igjen i det konvensjonelle huset. Når 3 til 4 cm<3> av fluidet er blitt samlet i dryppebeholderen, blir denne og huset returnert til den normale posisjonen, som etterlater et reservoar på 3 til 4 cm<3> fluid i bunnen av dryppebeholderen. Ifølge det nye huset i henhold til denne oppfinnelsen, blir bare dryppbeholderen snudd i løpet av påbegynningen, og bare omtrent 1 cm<3> av fluidet blir oppsamlet i dryppebeholderen før den Igjen blir returnert til den normale posisjonen.

Den gjennomsiktige dryppebeholderen muliggjør en observasjon av dråpehastigheten gjennom luftrommet, som dermed tilveiebringer veiledning for strømningsregulering. Den utfører også en annen oppgave idet forsinket luft som går inn fra det konvensjonelle huset blir forhindret fra å nå pasienten. Dette er tilfellet på grunn av den forsinkede luften fortrenger et ekvivalent volum av fluid i reservoaret eller dryppbeholderen. Reservoaret må derimot være stort nok for å forsikre at den forsinkede luften aldri totalt fortrenger fluidet, hvis ikke så kan luften gå inn i venen til pasienten .

Systemer som tillater at et betraktelig volum luft, f.eks. 2 til 3 cm<3> når dryppbeholderen etter at det har blitt returnert til den normale posisjoner, gjør dette ikke-reproduser-bart. Dermed, desto større volumet er til den forsinkede luften, desto større er volumet av fluidet som må bli oppsamlet i løpet av påbegynningen i reservoaret til dryppebeholderen. Ved slutten av administreringen er mye av det volumet igjen i dryppebeholderen, og dermed er bortkastet. Ved maksimal i sering av luftfjerningen og dermed anvendelse av et mindre reservoar i dryppebeholderen, reduserer tappingsanordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse betraktelig mengden av PC (som alltid er kostbar og noen ganger vanskelig å tilveiebringe) som blir tapt i løpet av administreringen .

Filter-adsorbentelement 12 innbefatter fortrinnsvis et enkelt forformet lag som beskrevet nedenfor under tittelen Fremstilling av fibrøse elementer. Under utviklingstrinnet ble hus konstruert for anvendelse ved analysering, som inkorporerte den indre konfigurasjonen som er beskrevet ovenfor, men som i tillegg var variabel med hensyn på tykkelsen av filter-adsorbentelementet. På denne måten var det mulig å analysere filter-adsorbentelementene som varierte i total tykkelse. I hvert tilfelle ble avstanden mellom spissene til opphøyning-ene 26, 34 av innløps- og utløpsseksjonene justert til å være lik den nominelle totale tykkelsen til det forformede elementet.

For å tilveiebringe en interferenstilpasning av filter-adsorbentelement 12 innenfor huset 11, ble filter-adsorbentelementene kuttet ut i fra en f orkomprimert plate til en diameter opp til omtrent 1$ størr enn diameteren på innsiden av den sylinderformede kraven 32. Filter-adsorbentelementene ble kuttet på en slik måte at en sann riktig sylinderformet form ved de ytre kantene ble opprettholdt. Dette, sammen med litt for stor størrelse, tilveiebringer overraskende god kantforsegling ved hjelp av en interferenstilpasning mellom de ytre kantene av det forformede element 12 og den indre periferien til hus 11, med 100$ anvendelse av hele området og volumet av filter-adsorbentoppstilling 12, som dermed reduserer oppholdningsvolumet.

Fremstilling av fibrøse elementer i den foretrukne formen:

Den foretrukne øvre grensen med gjennomsnittlig fiberdiameter er omtrent 6 um, derimot kan filter med større fiberdiameter, for eksempel opp til omtrent 10 til 15 um som er effektive og med nyttig utbytte bli fremstilt, men slike filtere har øket tap av PC på grunn av retensjon innenfor de tilsvarende større f ilterelementene av PC som ikke blir levert til pasienten, og som dermed er mindre ønskelige. Den lavere grensen til fiberdiameteren er her den lavere grensen til den „ gjennomsnittlige fiberdiameteren hvori fibrøse spinn som lett kan bli modifisert til CWST-verdier som er større enn omtrent 85 dyn/cm kan bli fremstilt, omtrent 1,5 til 2 um. Hvis finere fibre blir tilgjengelige i fremtiden, kan disse virke på lignende måte eller bedre enn de som blir anvendt for å fremstille produktene ifølge denne oppfinnelsen.

For anvendelse i produktene 1 henhold til denne oppfinnelsen, er smelte-blåsefremgangsmåter foretrukket, som fremstiller nett hvori fiberdiameterstørrelsesdistribusjonen er så snever som mulig.

Nettet blir behandlet for å modifisere fiberoverflaten, enten før eller etter dannelsen av det fibrøse opplegget. Det er foretrukket å modifisere fiberoverflåtene før dannelsen av det fibrøse opplegget på grunn av at et mere kohesivt, sterkere produkt blir tilveiebragt etter varmekompresjon for dannelsen av et helt filterelement.

Fremgangsmåten som blir anvendt for modifisering av fiber-overflatene ved utvikling av produktene i henhold til denne oppfinnelsen, er 'Y-strålingspoding, derimot kan andre kjente fremgangsmåter bli anvendt for å øke CWSTen til nettet.

Podingsfremgangsmåten er rettet mot fremstilling av nett med høyest mulig CWST. CWST er fortrinnsvis høyere enn omtrent 90 dyn/cm, og mere foretrukket er verdier som er høyere enn omtrent 93 dyn/cm.

Monomerer som terminerer med hydroksyl eller karboksyl eller andre nøytrale eller elektronegative endegrupper er foretrukket. Innlæring av eller anvendelse av monomerer med hydrofobe eller elektropositive grupper pleier å forårsake adhesjon og dermed dårlig utvinning av blodplatene.

Overflatemodifikasjon er blitt utført på det fibrøse mediumet i form av nett som fremstilt ved hjelp av smelte-blåsefrem-gangsmåten, vanligvis i rullform, i form av plater fremstilt ved komprimering av et enkelt eller flere lag av nettet til den ønskede tettheten; og i form av skiver kuttet fra platene. For å tilveiebringe fiberoverflatemodifikasjon blir disse alternative formene senket ned i en vandig oppløsning inneholdende omtrent 0,05 til 1 vekt-$ monomer med molekylær sammensetning som innbefatter en umettet reaktiv andel ved eller nære ved den ene enden av molekylet, for eksempel en akrylgruppe, og en eller flere ikke-reaktive hydroksylgrupper i den andre enden av molekylet. Ikke-forgrenede lineære forbindelser er foretrukket, såsom for eksempel HEMA (hyd-roksymetylmetakrylat); andre monomerer som kan bli anvendt innbefatter hydroksypropylakrylat, hydroksyetylakrylat, og hydroksypropylmetakrylat. Disse er kommersielt tilgjengelige som Rocryl™ 400 serien fra Rohm og Haas. Disse fire utgjør eksempler, men generelt kan et hvilket som helst hydroksy-alkylakrylat eller hydroksyalkylmetakrylat, og forskjellige beslektede monomerer være egnede. Oppløsningen kan inneholde en annen vannoppløselig forbindelsen som kan redusere overflatespenningen til podingsoppløsningen slik at fibrene blir bedre fuktet, for eksempel 2 til 10 vekt-$, og fortrinnsvis 4 til 5 vekt-$, tertiært butylalkohol (t-BuOH), eller nesten lignende prosentandeler dietylenglykolmonobutyleter, eller etylenglykolmonobutyleter. En eventuell tredje komponent, sem det er foretrukket å anvende på grunn av den tilveiebringer en betraktelig forbedring i utbyttet av blodplatene mens den opprettholder en høy effektivitet når det gjelder fjerning av leukocytter, er 0,01 til 0,2$ eller mere av en monomer hvori den ikke-reaktive enden av molekylet inneholder en eller flere karboksylgrupper, for eksempel akrylsyre eller metakrylsyre (MAA). Andre egnede monomerer innbefatter umettede mono, eller di-karboksylsyrer, for eksempel itakonsyre, eller anhydrider såsom maleinanhydrid. Det som generelt bare er nødvendig er en etylenisk umettet binding sammen med en gruppe som har anionisk karakter såsom en karboksyl eller sulfonsyregruppe.

Til tross for at 7-bestråling med kobolt har blitt anvendt ved utvikling av denne oppfinnelsen, kan andre former for stråling eller andre energikildetyper bli anvendt. TJtset-tingstiden ved en gitt stråling eller ved et gitt energinivå blir lettest bestemt ved prøving og feiling. I løpet av utviklingen av denne oppfinnelsen, er totale utsettinger i området på 0,01 til 1,5 megarad over perioder på 6 til 60 timer blitt anvendt.

Etter fjerning fra den oppbrukte podingsoppløsningen blir nettet, platen, eller den forkuttede formen vasket i vann for å fjerne oppbrukt podingsoppløsning, og deretter tørket ved en hvilken som helst hensiktsmessig temperatur opp til 175° til 225°C. Det tørkede produktet kan etter avkjøling bli testet ved påføring over et representativt område dråper av et testfluid med overflatespenning med fortrinnsvis minst omtrent 90 dyn/cm, og mere foretrukket er 93 dyn/cm. Spontan fukting ved eller adsorpsjon av dråper med overflatespenning som er større enn omtrent 90 dyn/cm i løpet av en periode på 10 minutter indikerer tilstrekkelig høyt CWST.

En annen test kan utføres, hvori hensikten er å bekrefte at innholdet av karboksyl eller karboksylsyre eller andre syregrupper er optimal for oppnåelse av det høyeste eller nesten det høyest mulige utbyttet av blodplaten. I denne testen blir en kolonne av det tørkede filtermediumet preparert, fortrinnsvis med en høyde på omtrent 0,7 cm, og en oppløsning av et farvestoff for de anioniske overflatene blir sendt igjennom kolonnen. Farvestoffet blir opprinnelig fullstendig adsorbert fra oppløsningen ved hjelp av kolonnen, slik at selve væsken er farveløs. Passering av farvestoff-oppløsningen stoppes når farven først fremkommer nedstrøms for filtermediumet. Volumet av farvestoffoppløsningen som er blitt sendt igjennom er proporsjonal med syregruppeinnholdet til overflaten av de podete fibrene.

En eller flere av lagene til det tørkede nettet blir opp-varmet til omtrent 175°C til 325°C og komprimert, for eksempel mellom varme valser, for å danne en selv-understøt-tende "plate" med den nødvendige tettheten, tykkelsen og porediameteren.

Etter kutting av størrelsen fra platen for å danne en rett sylinder, blir et selv-bevarende forformet filterelement tilveiebragt, som deretter blir satt inn i huset beskrevet ovenfor og de to delene av huset blir forseglet, som tilveiebringer en ferdig filteroppstilling klar for kobling ved innførselsenden til en anordning for gjennomboring av en pose med blodplater, og ved utførselsenden til en dryppebeholder og et kateter, som et sterilisering og pakking utgjør et administrasjonssett egnet for sengekantinfusjon av leukocytt-tappet blodplatekonsentrat til en pasient.

Som det vil bli demonstrert i eksemplene, er det effektive strømningsområdet, som er definert som det området som blodplatesuspensjonen strømmer igjennom, foretrukket å være større enn omtrent 40 cm<2>, mens et område som er større enn 50 cm<2> er foretrukket, og et område som er større enn 60 cm<2 >er enda mere foretrukket.

Ved anvendelse med blodplater som er tre til fem dager gamle, er filtre med effektivt strømningsområde som er mye mindre enn 50 til 60 cm<2> mye mere mottagelig for omfattende tetting før passering av hele volumet på 6 til 10 enheter av blodplatekonsentratet. Hvis det av en eller annen grunn er foretrukket å anvende et element med effektivt strømnings-område som er mindre enn omtrent 60 cm<2>, kan denne bli anvendt ved anvendelse av en korresponderende tykkere forform som filtreringselement, og frekvensen av tetting kan bli minimalisert ved tilveiebringing av prefiltreringslaget; men ved å gjøre dette økes oppholdingsvolumet og fremstillingen blir også mere vanskelig, og dermed er anvendelse av et filter med et effektivt strømningsområde som er mindre enn 50 eller 60 cm<2> mindre foretrukket. Relativt mindre strømnings-områder kan også bli anvendt med mindre sannsynlighet for tetting ved anvendelse av filtermedia med veldig lav tetthet, for eksempel mindre enn 0,05 til 0,1 g/cm<3>; derimot kan tap av PC ved retensjon innenfor filterelementet ved anvendelse av dette alternativet være betraktelig stort, på grunn av at oppholdingen av PC innenfor elementet varierer inverst med hensyn på tettheten.

Det overflatearealet til fiberen inkorporert inn i en filteroppstilling må være i samsvar med mengden av blodplater som skal bli behandlet. For et vanlig blodplatekonsentrat inneholdende 10^ blodplater pr. cm<3>, er det fiberoverflatearealet som er nødvendig omtrent 0,007 M<2>/cm<3>. For eksempel, hvis det gjennomsnittlige volumet pr. blodplateenhet er 56 ml, og en sammenblanding av 8 enheter skal bli behandlet, er det nødvendige fiberoverflatearealet:

Med dette området vil leukocyttinnholdet i gjennomsnitt bli redusert med 99,0 til 99,9$, og blodplateutbyttet i filtratet ville være 85 til 95$. Hvis mere enn omtrent 0,009 M<2 >fiberoverflate pr. cm<3> blir anvendt, vil effektiviteten øke mot 100$, mens utbyttet vil falle. Hvis det blir anvendt mindre, blir effektiviteten redusert mens utbyttet blir øket. Fiberoverflatearealer i området fra 0,005 til 0,02 M<3> pr. cm<3 >blodplater er nyttig. Den lavere delen av dette området er foretrukket hvis hovedhensikten er å oppnå et høyt utbytte av blodplatene (f.eks. 95 til 99$) mens lav leukocyttfjerningseffektivitet er akseptert (f.eks. 90 til 99$). Den høyere delen av området er nyttig hvis hensikten er å oppnå veldig høy leukocyttfjerningseffektivitet (f.eks. over 99,9$) mens lav (f.eks. så lav som 50$ eller mindre) blodplateutbytte er akseptert.

Vanlig U.S. sykehuspraksis er å anvende 6 til 10 enheter blodplater for transfusjon av voksne mens nyfødte mottar så lite som en halv enhet. Mens det voksne området kan bli oppfylt tilfredsstillende bra ved hjelp av et filter konstruert for anvendelse med 8 enheter, må pediatritransfusjoner anvende filtere med proporsjonalt mindre fiberoverflatearealer .

Karakterisering av porøse media ved fysiske karakteristika: Forskjellige formler er blitt foreslått for anvendelse ved beregning av porediameteren til et fibrøst filter fra fiberdiameteren, tettheten til fibre, og bulk (tilsynelatende) tetthet til filtermediumet. Ingen av disse har vist seg å være nyttige, på grunn av at de ikke tar porestørrelses-distribusjonen i betraktning, og effekten av endring av tykkelsen på filtermediumet er ikke tilstrekkelig beregnet ved en slik formel. Det viktigste er at partikkelretensjons-mulighetene ikke blir riktig beregnet ved slike formler.

En slik formel innebærer for eksempel å beregne den gjennomsnittlige avstanden mellom fibrene. Men den gjennomsnittlige avstanden mellom fibrene kan ikke utgjøre en meningsfull forutsiger for yteevnen, på grunn av at det i en hvilken som helst væskestrømningsvei er de største porene eller porene som er tilstede som kontrollerer yteevnen. I en fibrøs matte såsom den som blir fremstilt ved smelte-blåsing, blir fibrene plassert på en tilfeldig måte, og porestørrelsesdistribu-sjonen er ganske stor. Andre fremgangsmåter for fremstilling av fibrøse matter, f.eks. luftlegging, eller danning på en Fourdrinierskjerm, også tilveiebringer omfattende porestør-relsesdistribusjoner. Hvis to filtere begge har lik gjennomsnittlig fiberseparasjon, dermed lik gjennomsnittlig porediameter, men en er relativt mere omfattende med hensyn på porestørrelsesdistribusjon, vil denne sende partikler som er større. Dermed er den gjennomsnittlige avstanden mellom fibrene en dårlig prediktor for yteevnen ved filtrering av harde partikler, og oppførselen til deformerbare "partikler", såsom leukocytter og blodplater, er det enda mere vanskelig å forutsi. Denne formelen kan spesielt ikke være forutseende når det gjelder produktene i henhold til denne oppfinnelsen, som blir fremstilt ved smelte-blåsingsfremgangsmåten. I denne fremgangsmåten utgår fibrene fra spinnevorter hvori smeltet harpiks er attenuert til fibrøs form ved hjelp av en luft-strøm, idet de støter på og blir adherert til et bevegende substrat, (som deretter blir kastet). Fibrene er ikke tilfeldig distribuert, men de blir oppstilt parallelt med retningen hvori det substratet som deretter blir kastet beveger seg. En formel som ikke beregner i hvilken grad fibrene er parallelle kan ikke gi meningsfulle resultater. Deretter blir det såkalte nettet komprimert ved varm forforming. I løpet av kompresjonen økes tettheten, og den gjennomsnittlige fiber-fiberavstanden blir redusert vinkelrett i forholdet til planet til arket, men forblir uforandret i retningen parallelt til planet til arket. Forskjellige andre formler er blitt foreslått for å tillate beregning av porediametrene fra data når det gjelder fiberdiameter, fibertetthet og bulktetthet, men i løpet av over 40 år med konstruksjoner når det gjelder fremstilling og anvendelse av filtermedia, har den eldste av oppfinnerene ifølge denne oppfinnelsen aldri funnet en formel som er nyttig for beregning a priori den effektive porediameteren til filtrene for fjerning av faste stoffer fra flytende suspensjon.

Matematisk modellberegning av et system for å fjerne leukocytter mens blodplatene blir sendt fritt er det enda mindre sannsynlighet for å være vellykket, på grunn av at både leukocytter og blodplatene er fysiologisk aktive. Ved kontakting med forskjellige overflater, kan mange eller alle av disse cellene frigjøre forskjellige enzymer, vekst-faktorer, og andre aktive midler, og de kan videre forandre form og blir bevegelige, på måter og av grunner som for tiden bare delvis er blitt forstått.

Videre ble leukocyttfjerning fra PC tilveiebragt ved adsorpsjon, istedenfor filtrering. Som demonstrert nedenfor er leukocyttfjerning i mindre grad avhengig av porediameter, hvis i det hele tatt, og anvendbarheten av måling av porediameteren er hovedsakelig innbefattet bare med bestemming av det minimale diameterområdet som utvinningen ikke blir negativt påvirket av, som angitt i eksemplene nedenfor. Under disse omstendighetene var det nødvendig ved utvikling av denne oppfinnelse å anvende kutt og forsøk fremgangsmåte. Disse var delvis basert på kunnskap og delvis på intuisjon, men utviklingen som resulterte i denne oppfinnelsen var fremfor alt empirisk.

Måling av fiberoverflatearealet, for eksempel ved gass-adsorpsjon - populært referert til som "BET" måling - er en nyttig teknikk, på grunn av at overflatearealet er et direkte mål på graden av fiberoverflate som er tilgjengelig for å fjerne leukocytter ved adsorpsjon. I tillegg kan overflatearealet til smelte-blåste PBT-nett bli anvendt for å beregne den gjennomsnittlige fiberdiameteren som følger:

Totalt volum av fiber i 1 gram = cm<3>

1,38

(hvor 1,38 = fibertetthet til PBT, g/cm<3>)

nd<2>L 1

på grunn av at = (1)

4 1,38

Fiberoverflatearealet er ndL=Af (2)

d 1

Dividering av (1) med (2), =

4 1,38Af 4 2 9

og d eller (0,345Af)_<1>

l,38Af Af

hvor L = total lengde av fiber pr. gram,

d = gjennomsnittlig fiberdiameter i centimeter,

og Af = fiberoverflateareale i cm<2>/g.

Hvis d-enhetene er mikrometer, blir Af-enhetene M<2>/g, som vil bli anvendt nedenfor.

Gjennomsnittlig fiberdiameter er definert ovenfor med hensyn på Af; men, hvis man sammenligner to av de forformede fibrøse elementene ifølge denne oppfinnelsen, hvor en har et betraktelig snevrere f iberdiameterareale enn den andre, vil elementet med snevrere distribusjon virke bedre som et leukocyttfjerningsfilter. Av denne grunnen er det foretrukket at elementene har en så snever som mulig distriubsjon av f iberdiametere.

Et annet karaktertrekk som er nødvendig for å beskrive et porøst medium tilstrekkelig for å tillate at det blir reprodusert er dets porediameter (Dp). Porediametere til filtermedia ble bestemt ved anvendelse av den modifiserte OSU F2-metoden og er angitt som diameteren til den harde partik-kelen hvorved 99,9$ av de tilstedeværende partiklene ble fjernet. F2-testen som ble anvendt til å utføre porestørr-elsemålinger er en modifisert versjon av F2-testen utviklet i 1970-årene ved Oklahoma State University (OSU). I OSU-analysen blir en suspensjon av en kunstig forurenser i et hensiktsmessig testfluid sendt igjennom testfilteret ved kontinuerlig prøvetakning av fluidet oppstrøms og nedstrøms for filteret under testen. Prøvene blir analysert av automatiske partikkeltellere for deres innhold av fem eller flere på forhånd utvalgte partikkeldiametere og forholdet mellom tellingen oppstrøms og nedstrøms blir automatisk registrert. Dette forholdet er innenfor filterindustrien kjent som "betaforholdet".

Betaforholdet for hver av de fem eller mere diametrene som ble analysert blir plottet som ordinat som funksjon av partikkeldiameteren som abscisse, vanligvis på en graf hvori ordinaten er i en logaritmisk skala og abscissen er en log<2->skala. En jevn kurve blir deretter trukket mellom punktene. Betaforholdet for en hvilken som helst diameter innenfor området som blir analysert kan deretter bli avlest fra denne kurven. Effektiviteten ved dens spesielle partikkeldiameter blir beregnet fra betaforholdet ved hjelp av formelen:

Som et eksempel, hvis beta = 100, er effektiviteten = 99$.

Hvis ikke annet er angitt er porediameteren Dp angitt i eksemplene nedenfor, partikkeldiameteren når beta = 1.000, og dermed er F2-effektiviteten ved de angitte porediametrene 99,9$.

I den modifiserte F2-testen, ble effektiviteter i poredia-meterområdet på fra 1 til 20-25 pm ble bestemt ved anvendelse av en vandig suspensjon av AC fin test-støv som analyse-forurenser, som er et naturlig kiselholdig støv fra AC Spark Plug Company. Før anvendelse ble en suspensjon av støv i vann blandet sammen helt til dispersjonen var stabil. Analyse-strømningshastigheten var 44 liter pr. minutt pr. 929 cm<2 >f ilterområde.

F2-analysen tilveiebringer en absolutt porediameterverdi, men krever flere timer for å kjøre hver analyse. For å redusere tiden som er nødvendig ble data tilveiebragt fra F2-analysen korrelert med en kvantifisert versjon av "boblepunkttesten" som betegnes "foroverstrømningsanalysen", som begge er kjent for fagmannen innenfor utvikling og anvendelse av filtere, og korrelasjonen ble anvendt for å interpolere F2-dataene, som dermed reduserer antallet F2-analyser som er nødvendig.

Karakteristika i tillegg til Dp som beskriver et porøst medium innbefatter tilsynelatende eller bulktetthet (p) i gram/kubikkcentimeter (g/cm<3>), fibertetthet (også i g/cm<3>), tykkelse (t) til mediumet, spesifisert i centimeter (cm), det effektive strømningsområdet til filterelementet (Ac) i kvadratcentimeter (cm<2>), overflatearealet til fibrene (Af) i M<2>/g, fiberdiameterdistribusjonen og CWST i dyn/cm. Spesifisering av disse parametrene definerer et filter et filter-adsorbentelement med forutsigbar oppførsel ved anvendelse for leukocytt-tapping: (a) Af, fiberoverflate pr. gram, når multiplisert med det effektive strømningsområdet, filterelementtykkelse og tetthet (Af x Ax x t x p) til filteret, er fiberoverflatearealet (FSA) som er tilgjengelig innenfor filterelementet for fjerning av leukocytter ved adsorpsjon. Videre er relativ jevn fiberdiameter-distribusjon foretrukket. (b) I henhold til denne oppfinnelsen er et filter tilveiebragt som vil passere en blanding av ti enheter PC som er 3 til 5 dager gamle uten tetting. Når Ac er større enn 50 til 60 cm<2>, vil tetting med 10 enheter 5 dager gammelt PC ikke skje ofte, og

tetting med friskere PC vil være veldig sjelden,

eller oppstår ikke i det hele tatt.

(c) Dp blir optimalt justert til å være stort nok til at blodplatene ikke blir fjernet ved filtrering. Dataene tilveiebragt i løpet av utviklingen av denne oppfinnelsen viser at når denne betingelsen er blitt tilfredsstillet, kan Dp bli ytterligere øket med en faktor på to til fire uten noen effekt på leukocytt-fjerningseffektiviteten, men med øket PC-tap forårsaket av øket opphold av PC innenfor filteret.

Et fibrøst filter-adsorbentelement for leukocytt-tapping av PC er definert ved spesifisering av tettheten og fiberdiameterdistribusjonen til fibrene som de er fremstilt fra, samt Ac, Af, Dp, p, t, dets CWST, og ved opprettholdelse av reglene for monomerseleksjon beskrevet ovenfor.

BET-overflatearealene ble målt etter at fiberoverflåtene var blitt endret ved poding, men før den varme kompresjonen for å danne en plate av mediumet som de forformede elementene ifølge denne oppfinnelsen ble kuttet ut i fra.

Eksempler

Blodplatekonsentratet (PC) anvendt i disse eksemplene ble tilveiebragt fra donert humant blodanti-koagulant blandet med CPDA-1, ved anvendelse av prosedyrer som er i samsvar med "American Association of Blood Banks"-standarder. Tilførsels-kilden var Greater N.Y. Blood Program i Melville, N.Y.

Det er for tiden vanlig transfusjonspraksis i USA å blande sammen 6, 8 eller 10 enheter PC, hvor en enhet PC er definert som den mengden tilveiebragt fra en enkelt bloddonasjon, vanligvis 400 til 500 ml. Fire størrelser filterhus med effektive strømningsområder (Ac) på 4,47, 17,8, 31,7 og 62,1 cm<2>, ble anvendt i eksemplene som følger. Disse størrelsene er referert til nedenfor som størrelsene A, B, C og D respektivt. Størrelse D er foretrukket for anvendelse ved transfusjon av voksne.

Filtere som er like i alle henseender bortsett fra Ac vil ha kapasitet for leukocyttfjerning som er proporsjonal med Ac, forutsatt at analysestrømningshastighetene som blir anvendt er proporsjonale med Ac, dermed kan verdiene til hvilke som helst av disse størrelsene bli beregnet ut i fra analyser som er kjørt ved anvendelse av en hvilken som helst annen størrelse. For å gjøre sammenligningen av dataene rapportert i eksemplene mere hensiktsmessig, har vi, hvis ikke annet er indikert, rapportert verdiene tilveiebragt ved anvendelse av elementet med D-størrelse, eller de som blir tilveiebragt ved anvendelse av en mindre størrelse og deretter beregning av resultatene som ville bli tilveiebragt med D-størrelsen.

Ved presentering av resultatene i eksemplene, blir betegnelsen "effektivitet" uttrykt i prosent anvendt for å betegne 100 multiplisert med forholdet

Cl - C2

Cl

hvor Cl er leukocyttinnholdet pr. enhetsvolum i PC, og C2 er leukocyttinnholdet pr. enhetsvolum i effluenten. Betegnelsen "utvinning" blir anvendt for å angi effektiviteten av blodplateutvinningen, uttrykt i prosent og er 100 ganger forholdet mellom den gjennomsnittlige konsentrasjonen av blodplatene i effluenten og konsentrasjonen av blodplatene i influenten PC. På grunn av at anordningene i henhold til denne oppfinnelsen er konstruert for å bli anvendt hovedsakelig med 6 til 10 enheter blodplater, er dataene for effektiviteten og utvinningen for 6, 8 og 10 enheter ført opp separat, og gjennomsnittet av 6, 8 og 10 enhetene er også angitt. Dette siste tallet viser den gjennomsnittlige yteevnen som kan ventes ved sykehusdrift.

Analysestrømningshastigheten ble kontrollert til 7 cm<3>/minutt for en anordning med størrelse D, som er våre beregninger for den gjennomsnittlige normale sykehussengekantutførelsen, og "tetting" som anvendt heri er definert som betingelsen hvori strømningen gjennom en anordning med størrelse D faller under 1,75 cm<3>/minutt ved et trykkhode på 102 cm vannkolonne.

Analysestrømningshastighet på 7 cm<3>/minutt for anordningen med størrelse D, eller det ekvivalente for A, B og C-størr-elsen, var hvis ikke annet er angitt, opprettholdt i løpet av hver analyse ved justering av trykkhodet mellom posen og beliggenheten av rørenden, hvor leukocytt-tappet PC ble oppsamlet. Hvis trykkhodet oppnådde 102 cm, ble det deretter holdt ved det nivået helt til strømningen falt til 1,75 cm<3>/minutt, og ved det tidspunktet ble testen avsluttet, og filteret ble antatt å være tett. Hvis den endelige strøm-ningshastigheten var høyere enn 1,75 cm<3>/minutt eller det ekvivalente for A, B, eller C-størrelsefUtrene, var hele PC blitt trukket ut i fra posen med sammenblandingen, og filteret var ikke blitt tettet.

Analyser kjørt ved anvendelse av filtere med A-størrelse ble kjørt fire i tandem, ved anvendelse av en enkelt pose med seks sammenslåtte PC-enheter. Strømningen fra posen ble fordelt i fire like deler, som hver ble levert til et filter med størrelse A.

Alle leukocytt-tellinger ble utført ved konvensjonell beholder-tellere, av veltrenede teknikere, og dataene som ble rapportert er gjennomsnittet av minst to tellinger fra hver av to teknikere. I de fleste eksemplene var fortynningen av den filtrerte effluenten for telling slik at 1 telling = 55 leukocytter. Mot slutten av utviklingen, når de fleste effluentene viste null leukocytter, ble tellingsforholdet gjort femogtyve ganger mere følsomt ved anvendelse av et fortynningsforhold på 1 til 2,2. Effektivitetsdataene angitt med to desimalposisjoner ble tilveiebragt ved anvendelse av det 1 til 2,2 fortynningsforholdet.

Anvendelse av en automatisk for bestemming av leukocytt-innholdet til effluenten fra et effektivt filter tilveiebringer uriktige resultater, på grunn av at automatiske tellere er konstruert for å bli drevet i området med normalt leukocyttinnhold i normalt PC. Dermed er det normale drifts-området for automatiske tellere omtrent 100 til 10.000 ganger høyere enn nivåene som blir oppnådd i eksemplene heri; dermed er de automatiske tellingsdataene ikke pålitelige ved de lave nivåene innbefattet i filtereffluenten. Sagt på en annen måte er leukocytt-tellingene tilveiebragt for effluenten fra en effektiv leukocytt-tappingsanordning under bakgrunns-til-signal-forholdet til automatiske tellere. Tellingene må derfor utføres manuelt.

Blodplatetellinger for PC mottatt fra blodbanken blir tilveiebragt ved anvendelse av en Coulter-teller modell nr.

ZM.

Elementene som ble anvendt i eksemplene var i skiveform. For elementet i D-størrelse hadde diametere på 89,1 på 89,8 mm, komprimert til 88,9 mm diameter ved montering. På lignende måte var elementene med C-størrelse 63,7 til 64,1 mm skiver komprimert til 63,5 mm ved montering, og de korresponderende tallene for B-størrelsen er 47,8 til 48,1 og 47,6 mm, og for A-størrelsen 24,0 til 24,1 og 23,9 mm.

Et element med en total tykkelse på t ble montert inn i et hus med ytre konfigurasjon som beskrevet ovenfor, med en klarering på t mellom sidene til de to plenumene, dvs. mellom spissene til opphøyningene 26 på innførselsplate 20 og spissene til opphøyningene 34 på utførselsplate 31, som vist i figur 1.

Definisjonen på en enhet PC som anvendt heri, er mengden PC tilveiebragt fra en enkelt 400 til 500 ml bloddonering. Volumet til en enhet er foreslått av AABB (American Association of Blood Banks) til å være 50 til 70 ml, men mindre enheter, ned til 40 ml blir av og til tilveiebragt. Vi har beregnet og anvendt, 55 ml som glennomsnittvolum til en PC-enhet. For å innordne alle dataene på samme basis, slik at sammenligninger av dataene tilveiebragt ved anvendelse av elementene med de forskjellige størrelsene lett kan utføres, er strømningsvolumdataene for A, B og C-størrelsen beregnet til D-størrelse ekvivalenter for passering av 6, 8 eller 10 enheter med 55 ml volum pr. enhet.

Leukocyttinnholdet til PC som ble anvendt i eksemplene i henhold til denne oppfinnelsen varierte fra 300 til 2700 pr. kubikkmillimeter, med et gjennomsnitt på omtrent 1150 pr. kubikkmillimeter.

I løpet av forskningen som resulterte i denne oppfinnelsen, ble det oppdaget at bedre resultater kunne bli tilveiebragt hvis smelteblåsenett med et snevrere område fiberdiameter kunne bli fremstilt, og dette ble deretter oppnådd på en vellykket måte. Fiberdiameterdistribusjonen som ble anvendt i de tidligere eksemplene (1-93 og 163) i henhold til denne oppfinnelsen ble ved hjelp av inspeksjon ved scanning elektronmikrografer (SEM'er) å innbefatte et videre område sammenlignet med SEM'er til eksemplene 94-162. Den snevrere størrelsesdistribusjonen er foretrukket, som angitt nedenfor.

Eksemplene 1-121 og 163 ble podet ved anvendelse av en monomer inneholdende 0,43 vekt-$ HEMA, 0,082 vekt-$ MAA, og 4,7 vekt-$ t-BuOH i vann. I de gjenværende eksemplene 122-162, ble sammensetningen av podningsoppløsningen variert som angitt for hver testkategori.

Alle elementene som ble anvendt i eksemplene ble forformet til plater med kontrollert tykkelse og tetthet, og rette sirkulære skiver ble deretter kuttet ut i fra platene, som dermed dannet et testelement.

Eksempeltallene 1-24 er angitt i tabell 1. Som tidligere angitt er det ifølge U.S. praksis å anvende blodplater som ikke er eldre enn fem dager. På grunn av at PC utvikler geler og aggregater selv ved lagring under optimale betingelser, desto eldre PC er desto mere sannsynlig er det at det forårsaker tetting av filtere. Dermed er bestemming av tilstrekkeligheten ved sending av en PC-enhet uten tetting best tilveiebragt ved anvendelse av relativt gammelt PC.

Dataene i tabell 1 ble tilveiebragt ved anvendelse av PC med den angitte alderen, med elementer fremstilt ved anvendelse av 6jjm diameter fibre med CWST-verdier som er større enn 96 dyn/cm<2> og med det optimale innholdet av syremonomer, . komprimert til en tetthet på 0,42 gram/cm<3>.

Denne gruppen av eksempler demonstrerer evnen til levering av fulle 8 til 10 enheter i et flertall av testene, selv med PC etter utløpsdatoen. Undersøkelse av yteevnen med 5 dager gammel PC som vist i eksemplene 9-24, viser at tre av 16 tester utviser tetting like under 10 enheter; ved sengekant-drift, en tilleggsperiode på mindre enn 30 til 60 minutter utover tidspunktet hvorpå den terminale strømningshastigheten som definert ovenfor (1,75 cm<3>/minutt) ble oppnådd, ville passere 10 enheter; dette ville i praksis normalt være lettere ved øking av posehøyden over 102 cm. Bare en av de 16 testene kan ha forårsaket at noe PC var ubrukt igjen i posen. Hvis derimot testene var blitt basert på anvendelse av en mindre Ac enn 62,1 cm<2>, for eksempel 50 cm<2>, er det beregnet at fire av det seksten testene ville har resultert i bare delvis levering. Hvis Ac hadde vært 40 cm<2>, ville resultatene ha blitt enda verre, sannsynligvis med øking av andelen av ufullstendige leveringer til omtrent halvparten av testene. Det foretrukne minimale effektive strømningsområdet er omtrent 60 cm<2>, 50 cm<2> er mindre foretrukket, og 40 cm<2> er enda mindre foretrukket.

Når en enkel, omtrent 55 ml enhet blodplater skal bli bearbeidet, er et effektivt strømningsområde som er høyere enn omtrent 6 cm<2> mest foretrukket, på grunn av at volumet som blir sendt omtrent er en tiendedel av en sammenblanding av 10 enheter PC.

I tabell 2 er data for eksemplene 25-50 presentert. Media som ble anvendt var innenfor et tykkelsesområde på 0,33 til 0,36 cm. Bulktetthetene p var i området 0,42 til 0,46 g/cm<3>. Overflatearealet Af 0,53 M<2>/g, og den korresponderende fiberdiameteren 5,5 um. Alel testene ble kjørt ved anvendelse av to dager gamle PC. Ikke noe tetting ble oppdaget. Gjennomsnittlig effektivitet er nære ved 100$; resultatene for testene på ti enheter viser en gjennomsnittlig 1000-ganger reduksjon i leukocyttkonsentrasjon, mens den gjennomsnittlige reduksjonen er 10000-ganger for testene med 6 og 8 enheter. Gjennomsnittene av utbyttet for 6, 8 og 10 enhetstestene er respektivt 81,3, 84,5 og 87$, et totalt gjennomsnitt på 84,3$, eller angitt på en annen måte, et tap på 15,7$. På grunn av at gjennomsnittstykkelsen er 0,332 cm, og en gjennomsnittlig tilsynelatende tetthet er 0,425 g/cm<3>, korresponderende til et voidvolum på er fluidoppholdingen innenfor det porøse mediumet, i gjennomsnitt, 0,692 x ,332 x 62,1 = 14 cm<3.> Dette representerer et tap av PC forårsaket av oppholding innenfor mediumet, basert på en gjennomsnittlig åtte enhet PC-transfusjon på 14/440 x 100 = 3,2$, og øker det gjennomsnittlige tapet for eksemplene 25-50 til 15,7 + 3,2 = 18,9$. Lignende beregninger kan bli utført for eksemplene nedenfor.

I tabell 3 er eksemplene 51-64 presentert. Media som blir anvendt hadde alle en tykkelse på 0,19 cm, med en bulktetthet p på 0,43 g/cm<3>. Overflatearealet Af var 0,67 M<2>/gram, og den korresponderende fiberdiameteren 4,3 um. Alle testene ble kjørt ved anvendelse av to dager gammelt PC hvis ikke annet er angitt, Ikke noe tetting ble oppdaget. De gjennomsnittlige effektivitetene er lavere i eksemplene 25-50, som reflekterer lavere gjennomsnittlig FSA som er tilgjengelig for fjerning av leukocytter ved adsorpsjon, 3,4 M<2> sammenlignet med 4,7 M<2>

i eksemplene 25-50.

I tabell 4 og tabell 5 er eksemplene 65-75 og 76-93 presentert. Fiberoverflateareal/gram Af, fiberdiameter og total fiberoverflateareal (FSA) er vesentlig i gjennomsnitt lik eksemplene 51-64. Bulktettheten p varierer respektivt for tabellene 3, 4 og 5 fra 0,43 g/cm<3> til 0,39 g/cm<3> til 0,36 g/cm<3>. Gjennomsnittlig utbytte varierer suksessivt fra 82,3,. til 87,7 til 90,4$, som indikerer at utbyttet blir forbedret når tettheten reduseres. Av denne grunn er det slik at ved anvendelse av Af = 0,67 (4,3 um gjennomsnittlig fiberdiameter ) , mens en tetthet på 0,43 g/cm<3> tilveiebringer tilfredsstillende <r>esultater, er en tetthet under 0,36 g/cm<3 >foretrukket. De korresponderende porediametrene er:

På grunn av at tabell 3 betingelsene forårsaker en viss reduksjon i blodplateutbyttet, er det foretrukket at porediameteren er større enn 3,4 um, og mere foretrukket er porediametere som er større enn 3,8 jjm.

Filtere med god effektivitet og utbytte kan bli fremstilt ved anvendelse av diametere med større porer. Slike filtere har den ulempen at filtreringselementene er større, og dermed øker volumet av PC som blir tilbakeholdt innenfor filterelementet. På grunn av dette er det foretrukket at porediameteren ikke er større enn nødvendig for å tilveiebringe maksimalt utbytte av PC, for eksempel mindre enn 10 til 15 pm. Hvis poredl ameteren ble øket, til høyere enn .15 til 30 'pm, kan det hende at noen leukocytter passerer gjennom filteret uten kontakting av en fiber som de kunne ha blitt adsorbert til, og som dermed reduserer effektiviteten. Det er derfor foretrukket at porediameteren ikke er større enn 15 pm, og det er enda mere foretrukket at den ikke er større enn 10 pm, og enda mere foretrukket at den ikke er større enn 6 pm, dvs. et foretrukket område er fra 3,8 til 6 pm.

I denne serien øker effektiviteten fra 99,0 til 99,4$ mellom 0,43 og 0,39 g/cm<3> bulktetthet, og fra 99,4 til 99,5$ mellom 0,39 og 0,36 g/cm<3>. Disse effektivitetforbedringene oppstår , videre når porestørrelsen økes, fra 3,4 til 3,8 pm. Disse observerasjonene indikerer at leukocyttfjerningen hovedsakelig, hvis ikke fullstendig en funksjon av overflatearealet, og dermed at den hovedsakelig eller eneste mekanismen for leukocytt-tapping er adsorpsjon.

I tabell 6 som presenterer eksemplene 94-110, ble forformede elementer fremstilt med større fiberoverflateareal, Af, med mindre fiberdiameter, og med snevrere fiberdiameterdistribu-sjon anvendt. Fiberoverflateareal/gram Af var 1,1 M<2>/g (2,6 pm gjennomsnittlig fiberdiameter) og gjennomsnittlig FSA var 3,2 M<2>. Tykkelsen var lik den i eksemplene 65-75, men den gjennomsnittlige bulktettheten på 0,232 g/cm<3> for eksemplene 94-110 er 40$ lavere enn 0,39 gjennomsnittet til 65-75, en forandring som er nødvendig for å oppnå det samme porestør-relsesområdet med anvendelse av 2,6 pm i forhold til 4,3 pm diametere fibre.

3,2 M<2> gjennomsnittlig FSA for eksemplene 94-110 er mindre enn 3,3 M<2> gjennomsnittet for eksemplene 65-75, men effektiviteten er bedre.

I eksemplene 94-110 viste til og med hver effektivitetsmåling 100$ fjerning, og det gjennomsnittlige utbyttet var så høyt som 94,2$. I forhold til disse dataene hadde tidligere tester kjørt, ved anvendelse av fibermedia med større område med høyere FSA-verdier, lavere og mere variable effektiviteter, samt lavere utbytte.

Tap forårsaket av oppholding innenfor elementene i eksemplene 94-110 er bare 11,3 cm<3>, eller 2,6$ basert på 440 cm<3> PC, for et utbytte på 91,6$.

Tabell 7 presenterer eksemplene 111-121. Mediakarakter-trekkene er identiske til de i tabell 6, untatt med hensyn på CWST, som er lavere. Disse eksemplene, som de i tabell 6, er arrangert med stigende tetthet. Beregnet kombinert gjennom-, snittlig utbytte for ti elementer innbefattet de fem laveste tetthetselementene for hver av tabellene 6 og 7 er 93,6$. Den lignende verdien for de ti elementene innbefattende de fem høyeste tetthetselementene fra hver av tabellene er 93,7$. Over området fra 0,19 til 0,32 g/cm<3>, er utbyttet dermed ikke påvirket av tetthet. Porediametervariasjon fra 3 til 4 pm ser dermed heller ikke ut til å påvirke utbyttet.

Eksemplene 108-110 og 117-121, alle med FSA høyere enn 3,8 M<2>/g, representerer en foretrukket form av denne oppfinnelsen. De gjenværende av eksemplene 25 til og med 116 representerer bare litt mindre foretrukne former av denne oppfinnelsen, og eksemplene 1 til 24 er enda mindre foretrukket. Til tross for dette har alle disse eksemplene bedre resultater enn noen av de kommersielt tilgjengelige filtrene.

Effektivitetsdataene til tabellene 6 og 7 indikerer at selv om ganske resultater kan bli tilveiebragt med FSA så lave som 2,5 til 2,8 M<2>, kan bedre resultater bli tilveiebragt med FSA som er større enn 3,0 til 3,3 M<2>. Til tross for at FSA så lavt som 2,5 M<2> er tilfredsstillende, er anvendelse av arealet som er større enn 3 M<2> foretrukket, anvendelse av arealer større enn 3,4 M<2> er mere foretrukket, og verdier i overskudd av 3,8 M<2> er enda mere foretrukket. Et område på fra 2,5 til 4,0 M<2> kan bli anvendt, mens 3,3 til 4,0 M<2> er foretrukket.

I tabell 8 som presenterer eksemplene 122-141, er testprøvene hovedsakelig lik de i eksemplene 94-121, untatt med hensyn på monomeren anvendt for poding. Mens alle foregående eksemplene ble podet ved anvendelse av 0,43 vekt-$ HEMA sammen med 0,082 vekt-$ MAA, ble eksemplene 122-132 podet ved anvendelse av bare 0,43 vekt-$ hema. Fordelen med kombinering av ,082 vekt-% MAA med 0,43 vekt-$ HEMA kan sees ved sammenligning av dataene i tabellene 6 og 7 med de i tabell 8:

Mens tabell 8 dataene er dårlige sammenlignet med de foregående eksemplene, bør en merke seg at dataene i tabell 8 er bedre enn de som eksisterer for en hvilken som helst enhet som for tiden kommersielt tilgjengelig, og videre at anordninger for leukocytt-tapping som inntil nå er i handelen ikke på noen måte er egnet for sengekantbruk.

Mens alle eksemplene før de i tabell 8 kombinerte 0,43$ HEMA med ,082$ MAA, slik at syremonomervektforholdet med hensyn på HEMA er 0,19, kombinerer eksemplene i tabell 9, 0,43$ HEMA med 0,164 MAA, for et vektforhold mellom MAA og HEMA på 0,38. Som tabell 9 viser er et resultat av denne forandringen en reduksjon i gjennomsnittlig utbytte til 81,5$.

I tabell 10 er eksemplene 155-158 presentert. I denne gruppen ble syre/akrylatmonomervektforholdet ytterligere øket, fra 0,38 til 0,64; som tabellen viser, blir utbyttet ytterligere påvirket på en negativ måte, resulterende 1 et. gjennomsnitt på 58,1$.

Disse dataene er plottet i figur 5, som viser at det optimale MAA innholdet for anvendelse med 0,43$ HEMA er omtrent 0,18, eller mere generelt, et forhold i området på ,05:1 til 0,35:1, innenfor et videre område på ,01:1 til 0,5:1.

Tabell 11 presenterer data som illustrerer effekten av endring av HEMA-innholdet til podingsoppløsningen fra 0,11 til 0,7 vekt-$, mens MAA-innholdet opprettholdes ved et 0,19 vekt-forhold med hensyn på HEMA.

Eksempel 158 er gjennomsnittet av fire tester, hvori HEMA-innholdet til podingsoppløsningen var 0,11$. På lignende måte er eksempel 159 gjennomsnittet av fire tester med HEMA-innhold på 0,22$. Eksempel 160 er gjennomsnittet av de 17 eksemplene i tabell 6, med HEMA-innhold på 0,43$. Eksempel 161 er gjennomsnittet til de seksten eksemplene med HEMA-innhold på 0,54$. Eksempel 162 er gjennomsnittet med ti eksempler med HEMA-innhold på 0,70$.

Dataene i tabell 11 er plottet i figur 6, hvor blodplateutbyttet er høyest i området fra 0,4 til 0,5 vekt-$, og at utbytter høyere enn 90$ blir tilveiebragt i området fra 0,28 til 0,65 vekt-$. På grunn av at disse er respektivt de mest foretrukne og mere foretrukne områder, bør en merke seg at hver av de fem eksemplene tilveiebringer bedre utbytte enn et hvilket som helst anordning som for tiden er kommersielt tilgjengelig, samt leukocytt-tapping varierende fra 300-ganger til mere enn 1000-ganger reduksjon.

Testene hvori eksempel 159 utgjør gjennomsnittet ble veldig sakte påbegynt, og de i eksemplene 160 ble enda saktere påbegynt. Begge testsett ble betraktelig saktere påbegynt enn et hvilket som helst annet eksempel.

Dermed er et foretrukket lavere nivå for HEMA-innholdet sammen med et MAA-HEMA vektforhold i podingsmonomeren på 0,19:1 0,1 vekt-$, og en mere foretrukket nedre grense er 0,2$. Et foretrukket område er 0,28 til 0,65$, og et mere foretrukket område er 0,4 til 0,5 vekt-$.

Disse foretrukne områdene kan variere hvis parametrene såsom MAA:HEMA vektforholdet ble variert fra 0,19 til 1, eller hvis podingsbetingelsene ble forandret, for eksempel, ved anvendelse av høyere eller lavere utgangskonsentrasjon og forandring av bestrålingen eller andre aktiverende betingelser. Slike områder bør være innenfor rammen av denne oppfinnelsen.

Da CWST påvirker blodplateutbyttet i eksemplene i tabell 11, kan det sees at CWST høyere enn 90 dyn/cm er foretrukket, og at en CWST på 95 dyn/cm eller høyere er mere foretrukket.

Som angitt ovenfor blir blodplateutbyttet toppet ved 0,4 til 0,5 vekt-$ HEMA-innhold i figur 6; og ved et ekstraordinært tilfelle blir effektiviteten av leukocytt-fjerning også toppet i området på 0,22 til 0,7$ HEMA, som gjør dette til et foretrukket område med hensyn på effektivitet.

Så lite som 0,1 vekt-$ HEMA i podingsoppløsningen er teoret-isk mer enn tilstrekkelig for å tilveiebringe en fullstendig monomolekylær belegg på et 2,6 um diameter fibrøst nett nedsenket i denne og deretter utsatt for aktivering ved hjelp av en ytre energikilde. Det kan dermed bli utledet at HEMA-MAA deponert på fiberen i eksemplene ovenfor ikke behøver å være jevnt fordelt, og på grunn av dette er et overskudd monomer nødvendig for å oppnå fullstendig dekking. Mere jevn dekking kan for eksempel bli tilveiebragt ved endring av podingsmetoden med hensyn på typen av den energigivende kilden, eller med hensyn på utsettingstiden overfor energi-kilden, eller med hensyn på intensiteten til kilden. Andre monomerer kan også oppnå de høye CWST-verdiene som er nødvendig, sammen med optimalt utbytte og effektivitet. På disse måtene kan det være mulig å oppnå den foretrukne graden av overf latemodif ikasjon med mindre enn 0,1$ HEMA og annen enn ,019$ MAA eller annen kationisk polymer. En bør merke seg at produkter som kan bli oppnådd på denne måten hører inn under rammen av denne oppfinnelsen.

Eksempel 163 presentert i de følgende paragrafer illustrerer levedyktigheten og kontinuert effektivitet av PC bearbeidet ved anvendelse av anordningene i henhold til denne oppfinnelsen etter transfusjon inn i en pasient; det viser også at in vivo aktiviteten til blodplatene etter transfusjon forblir normal eller nesten normal. Filtrene anvendt i eksempel 163 var oppstillinger i B-størrelse, som bortsett fra diameteren var like som i eksemplene 25-50. Forskningen som eksempel 163 er basert på skal bli publisert i eller nære opp til de som angitt nedenfor, med forfatterene T.S. Kickler, W.R. Bell, P.M. Ness, H. Drew og D.B. Pall; The Johns Hopkins University School of Medicine, Baltimore, MD og the Pall Corporation, Glen Cove, NY, U.S.A.: Fjerning av leukocytter (WBC) fra blodplatene kan redusere alloimmuniseringen overfor WBC-antigener. Vi evaluerte et nytt overflatemodifisert fibrøst polyesterfilter som ikke krever noen spesiell bearbeiding av sammenslåtte blodplatekonsentrater og som kan bli anvendt ved sengekanten. Andre studier ble konstruert for å måle WBC-fjerning, blodplatefunksjon, in vitro blodplatefunksjon, og in vivo blodplateoverlevelse. WBC-tellinger ble utført manuelt og viste en gjennomsnittlig fjerning på 99,7$ ± ,56, n = 38. Blodplateutbyttet var 85,4$ ± 5,4, n = 38. Reversering av tetting og fasemikroskopimorfologien var ikke påvirket. Ved anvendelse av epinefrin, ADP, kollagen, og ristocetin i blodplateaggregeringsstudier på 15 prøver var det ikke noen forskjell i pre-filtreringsprøvene i forhold til post-filtreringsprøvene.

111-Indium blodplateoverlevelsesstudier ble utført ved anvendelse av autologe blodplatekonsentrater i 5 frivil-lige individer. Rett etter prepareringen ble blodplatene filtrert og merket med 111-Indiumoksin. Etter transfusjon ble prøver oppsamlet i 10 dager, og resultatene ble analysert ved anvendelse av gammafunksjonskurve-tilpas-ningsmodellen. Blodplatelevetiden for de 5 giverene var 8,2, 8,1, 7,0, 9,2, 8,5 dager (normal: 8,7 ± 1,1 dager).

Disse studiene indikerer at filtere effektivt fjerner WBC uten vesentlig redusering av blodplateantallet eller endring av blodplatefunksjonen eller overlevelsen. Denne anordningen tilbyr potensiale som innbefatter redusering av blodplatetransfusjonsreaksjoner og alloimmunisering.

Produktene ifølge denne oppfinnelsen er blitt vist å være lette å anvende på grunn av deres evne til å bli anvendt ved sengekanten, lett fukteevne og dermed rask påbegynning, veldig lite tap av PC forårsaket av oppholding innenfor anordningen, sammen med ekstraordinært høyt leukocyttfjer-nings-effektivitet og blodplateutbytte. I tillegg har det blitt demonstrert in vivo at blodplatene som er blitt sendt gjennom anordningen og inn i en pasient ikke lider noe målbart tap i effektivitet, heller ikke tap av deres normale levetid i menneskekroppen.

I de foregående seksjonene av denne søknaden, ble filtere preparert ved utsetting av ellers like fibrøse media for podingsoppløsninger inneholdende i hvert tilfelle 0,43 vekt-# HEMA, men hvori MAA varierte over et vidt område, fra null til 0,28 vekt-#. Disse filtrene ble alle anvendt i et antall blodplatekonsentratfiltreringstester, og den gjennomsnittlige andelen av blodplatene som ble utvunnet, ble bestemt, sammen med den gjennomsnittlige effektiviteten av leukocyttfjerning. På denne måten ble det bestemt at det mest fordelaktige resultatet ble tilveiebragt med et vektforhold mellom MAA og HEMA i området på omtrent ,05:1 til 0,35:1, eller mere generelt innenfor det videre området ,01:1 til 0,5:1.

Testing av det podete produktet ved passering av blodplatekonsentratet og analysering av effluenten er en tilfredsstillende metode for utforsking for å bestemme det optimale området, men denne metoden er ikke hensiktsmessig for anvendelse ved rutinemessig produksjonskvalitetskontroll på grunn av følgende grunner: (a) Blodplatekonsentrat er veldig dyre, multiple tester er nødvendige, og mange enheter er påkrevd for hver test. For eksempel ble hver test kjørt ved anvendelse av en sammenblandet mengde på 10 enheter blodplater, ville utgiftene for kjøp av blodplater ifølge 1988 USA-priser overskride $400 pr. test. I tillegg krever hver test en betraktelig investering når det gjelder arbeid, nært opp til en person-dag pr. test. (b) På grunn av variabiliteten i blodplatekonsentratet,

hvori ingen to enheter er nøyaktig like, nå et stort antall, f.eks. minst fem eller fortrinnsvis flere

blir kjørt for å oppnå meningsfulle gjennomsnittlige verdier for effektiviteten av blodplateutvinningen.

Dermed er en rask og økonomisk utført test som er i et nært samsvar med blodplateutvinningsyteevne ønskelig, og en slik test er tilveiebragt i henhold til denne oppfinnelsen.

Som angitt ovenfor forårsaket tilsetting av MAA til HEMA i podingsoppløsningen at produktet hadde et høyere negativt zeta-potensiale sammenlignet med materiale som bare ble podet med HEMA. Dermed kan zeta-potensialmåling bli anvendt for beregning av podet fibrøst media. Zeta-potensialet kan bli målt ved strømningspotensial, eller ved suspendering av fiberfragmentene i en elektrolytt og deretter anvende et mikroskop for å måle vandringshastigheten til fibrene i et elektrisk felt. Begge metodene krever trenet personell, er veldig sene, og produserer ofte uoverensstemmende data.

En grunn for uoverensstemmelsen ved zeta-potensialmålingene, er at når PBT fibrøst medium blir podet ved anvendelse av bare HEMA som monomer, var produktet negativt zeta-potensiale. Effekten på zeta-potensiale av tilsetting av MAA til podingsoppløsningen er dermed voksende, istedenfor absolutt. Dette reduserer følsomheten til disse målingene.

Vi har oppdaget en enkel analytisk metode som kan utføres raskt og som korrelerer med MAA-innholdet til podingsoppløs-ningen og med blodplateutvinningsevnen til podet fibrøst PBT. Grunnlaget for denne metoden er passering gjennom en kolonne med kjent vekt av det porøse mediumet av en oppløsning av et farvestoff som reagerer med forbindelser som inneholder anioniske grupper på deres overflater. Et slikt farvestoff bør fortrinnsvis ha en høy absorpsjongrad eller reflektivitet for en visuelt oppdaget eller fotometrisk målt bølgelengde av lyse. Den absorberte bølgelengde må være i det synlige området av spektrumet, hvis visuell observasjon er kriterier, men kan være i det ultra-fiolette eller infra-røde spektrumet hvis spektrofotometri blir anvendt for å påvise tilstedevær-else av farvestoffet.

I begge tilfeller blir en oppløsning av farvestoffet sendt gjennom en kolonne av filtermediumet, i en hastighet som er tilstrekkelig lav for å tillate at farvestoffoppløsningen ekvilibrerer med det podete mediumet. Hvis det valgte farvestoffet har et høyt positivt zeta-potensiale, såsom farvestoffer hvor den aktive gruppen eller gruppene kan være amin, eller fortrinnsvis kvaternær ammoniumgruppe eller grupper, vil den bli ionisk adsorbert til karboksyl eller andre anioniske grupper på overflatene til fibere. Når strømningen først blir påbegynt, blir farvestoffet fullstendig adsorbert, og klar væske, spesielt rent vann, fremkommer. Når alle overflategrupper nære ved innførselen til kolonnen har adsorbert farvestoffmolekyler og er mettet, forflyttes farvestoffet til det neste nivået av kolonnen, som blir mettet på lignende måte, og denne prosessen fortsetter helt til oppløsningen som inneholder farvestoffet løper ut fra enden fra kolonnen. Forekomst av farve, eller absorpsjon av lysbølger ved hjelp av farvestoffet hvis spektrofotometri blir anvendt, signaliserer at innholdet av kolonnen er blitt mettet. Volumet av farvestoffet som er blitt sendt ved dette tidspunktet er et mål på overflatepopulasjonen av karboksyl eller andre anioniske grupper ved overflaten av det porøse mediumet.

Når farvestoffet skrider gjennom kolonnen, har fronten en betraktelig båndvidde, forårsaket av tiden som er nødvendig, for at diffusjon oppstår fra farvestoffoppløsningen til fiberoverflåtene, samt forårsaket av diffusjon av farvestoffet i en vertikal retning. Denne båndvidden kan bli redusert til mindre enn omtrent 1 mm i vidde ved valg av hensiktsmessig strømningshastighet og farvestoffkonsentra-sjon, og ved evakuering av kolonnen før første fylling med væske. Hvis det er noen mulighet for at mediumet som blir testet har vært utsatt for metallioner i løpet av podings-prosessen og deretter vasket fri for gjenværende podings-fluid, bør media som er blitt anvendt for denne testen bli gjenbragt til syreformen med utsetting for en svak sur oppløsning, og deretter vasket fri for syre ved anvendelse av deionisert vann. For å forsikre reproduserbare resultater, bør kolonnehøyden være minst 0,7 cm, og tettheten til kolonnen bør være lik omtrent 0,23 gram pr. cm<3>.

Kolonnen kan bli fremstilt fra porøst medium i ark-form ved kutting av et hensiktsmessig antall skiver og montering av disse til et fortrinnsvis gjennomsiktig rør med en innside-diameter på omtrent 1 til 1,5 cm. Skiver må bli kuttet slik at deres ytre kant er vinkelrett på planet til skiven, hvori hver skive danner en sann rett sylinder som er omtrent 1$ større enn innsidediameteren til det gjennomsiktige røret.

Et antall farvestoffer som er godt egnede for denne hensikten er tilgjengelige. Vi har anvendt et. kvaternlsert diamin, Safrinine 0, med følgende struktur:

Safranine 0 blir anvendt som et biologisk farvestoff, og er dermed tilgjengelig i mange laboratorier, og er av den grunn et hensiktsmessig valg.

Eksemplene 164-167 viser forholdet mellom volumet til en ,012$ Safranine 0 oppløsning adsorbert pr. gram fiber, og proporsjon av MAA basert på HEMA-innholdet tilsatt til 0,43 vekt-$ HEMA i podingsoppløsningen anvendt for å modifisere fiberoverflaten. De resulterende dataene er vist i figur 7. Dette forholdet ser ut til å være lineært.

Media fremstilt identisk med de som ble anvendt i eksemplene 165 til 167 ble podet på en måte som er lik filtrene anvendt i eksemplene 111-154, med unntagelse av at: (a) det gjennomsnittlige fiberoverflatearealet var 3

kvadratmeter,

(b) gjennomsnittlig fiberdiameter var 2,5 um,

(c) gjennomsnittlig tetthet var 0,22 g/cm<3>,

(d) fiberstørrelsesdistribusjonen var noe snevrere,

(e) strålingspodingen ble utført i produksjonsskala-apparaturen, i forhold til laboratorieskalaen anvendt

i de tidligere eksemplene,

(f) HEMA-innholdet forble på 0,43 vekt-$, mens MAA:HEMA

vektforholdet ble variert for å innbefatte ,064, 0,13, 0;1.9 og 0,25$.

De resulterende filtrene ble alle anvendt i tolv eller flere tester ved hvert MAA-HEMA-forhold, for å passere blodplatekonsentrat ekvivalent til respektivt 6, 8 og 10 enheter, som tilveiebringer for hver test tre verdier for blodplateutbytte, og tre for leukocyttfjerningseffektivitet. De tre blodplateutbytte-prosentandelene tilveiebragt i hver av de tolv eller flere testene, ble det tatt et gjennomsnitt av og resultatene er ført opp i tabell 13. Leukocyttfjernings-gjennomsnittene ble på lignende måte bestemt, og alle var essensielt like, og området til de fire forskjellige MAA- „ konsentrasjonene var 99,84$ til 99,91$.

Blodplateutbyttedataene for eksemplene 168-171 ble plottet mot proporsjonen MAA anvendt i podingsoppløsningen relativt til 0,43$ HEMA (figur 8), og viser et foretrukket forhold mellom MAA og HEMA i podingsoppløsningen, relativt til HEMA-innholdet på 0,43$ og er i området ,05 til 0,25.

Den mindre forskjellen i foretrukket område mellom dataene i figurene 5 og 8 er antatt å være forårsaket av ikke uventede forandringer i produktet som blir tilveiebragt når man går i fra laboratorieskala (figur 5) til produksjonsskala (figur 8), og kan også reflektere anvendelse av fibre med snevrere størrelsesdistribusjon. Både figur 5 og figur 8 viser at et forhold på omtrent 0,19 er optimalt. Denne forskjellen understreker en av fordelene med kontrollering av produkt-karaktertrekkene ved hjelp av farvestoffadsorpsjonsmetoden.

Blodplateutbyttedataene til eksemplene 168-171 plottet mot Safranine 0 adsorpsjon i figur 9, og indikerer et foretrukket området på 10 til 35 cm<3> av 0,12$ Safranine 0 pr. gram, og et mere foretrukket område på 17 til 34 cm<3> av ,012$ Safranine 0 pr. gram.

(<!>) Sammenblandet PC, 50$ hver av enhetene 7 dager og 8 dager gammelt.

Claims (38)

1. Anordning for minsking av leukocyttinnholdet I et blodplatekonsentrat eller oppløsning, eller behandling av blod eller blodkomponent som omfatter et hus (11) med en innførsel (13) og et utløp (14) og en fluidstrømningsvei mellom innførselen (13) og utløpet (14), karakterisert ved at fluidstrømningsveien er et porøst, fibrøst medium (12) med en CWST på minst 90 dyn/cm og et negativt zeta-potensiale.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte medium har en CWST på minst 95 dyn/cm, og et negativt zeta-potensiale.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at fibrene til mediumet er blitt modifisert slik at de innbefatter hydroksylgrupper når de blir nedsenket i et vandig fluid.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at fibrene er blitt modifisert ved kontakt med en monomer innbefattende en polymeriserbare gruppe, fortrinnsvis<* >innbefattende en akrylisk eller metakrylisk del og en hydroksylinneholdende gruppe, fortrinnsvis innbefattende hydroksyetyl, under polymerisasjonsbetingelser.

5 . Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte monomer er hydroksyetylmetakrylat.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at fibrene til mediumet er blitt modifisert slik at de presenterer en hydroksylgruppe sammen med et mindre antall av en annen anionisk gruppe, fortrinnsvis en karboksylisk syre-gruppe.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at fibrene til mediumet er blitt modifisert med en monomer inneholdende en polymeriserbar gruppe, fortrinnsvis innbefattende en akrylisk eller metakrylisk del, og en karboksyl-inneholdende gruppe under polymerisasjonsbetingelser.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den polymeriserbare gruppen og den karboksyl inneholdende gruppen blir tilveiebragt ved hjelp av metakrylsyre.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at fibrene til mediumet er blitt modifisert ved anvendelse av en blanding av monomerer innbefattende metakrylsyre og hydroksyetylmetakrylat.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at syre/akrylatmonomer-vektforholdet i den modifiserte blandingen er mellom 0,01:1 og 0,5:1.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at syre/akrylatmonomer-vektforholdet i den modifiserte blandingen er mellom 0,05:1 og 0,35:1.

12. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at modifikasjonen er blitt utført ved anvendelse av en podingsoppløsning inneholdende 2 til 10 vekt-$ tertiær butylalkohol.

13. Anordning ifølge krav 12,karakterisert ved at modifikasjonen er blitt utført ved anvendelse av en podingsoppløsning inneholdende 4 til 5 vekt-$ av tertiær butylalkohol.

14 . Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at modifikasjonen er blitt utført ved anvendelse av en podingsoppløsning inneholdende tilstrekkelig vannoppløselig alkohol, eller alkohol-eter for å redusere dens overflatespenning til mindre enn 40 dyn/cm.

15 . Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at alkohol-eteren er dietylenglykolmonobutyleter eller etylenglykolmonobutyleter.

16. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at konsentrasjonen av hydroksyetylmetakrylat i den modifiserte blandingen er høyere enn 0,1 vekt-#.

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at konsentrasjonen av hydroksyetylmetakrylat i den modifiserte blandingen er i området fra 0,2 til 0,7 vekt-$.

18. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at minst et element av det porøse mediumet er blitt forformet før montering i et hus.

19. Anordning ifølge krav 18, karakterisert ved at det forformede elementet innbefatter organiske fibre med mindre enn 30 um i diameter.

20. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at porediameteren er større enn 3 um.

21. Anordning ifølge krav 20, karakterisert ved at porediameteren er større enn 3,4 um.

22. Anordning ifølge krav 21, karakterisert ved at porediameteren er større enn 3,8 um.

23. Anordning ifølge krav 20,karakterisert ved at bulktettheten til mediumet er mindre enn 0,36 g/cm<3>.

24. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den skal anvendes med en sammenblandet mengde på 6 til 10 enheter blodplatekonsentrat, hver med 50 til 70 ml volum og hvori det effektive strømningsarealet er større enn 40 kvadratcentimeter.

25 . Anordning ifølge krav 24, karakterisert ved at det effektive strømningsarealet er større enn 50 cm<2>.

26. Anordning ifølge krav 24, karakterisert ved at det effektive strømningsarealet er større enn 60 cm<2>.

27. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den skal anvendes med en enkelt enhet på 50 til 70 ml blodplatekonsentrat, hvori det effektive strømningsarealet er større enn 6 kvadratcentimeter.

28. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte medium er et element, fortrinnsvis med form som en rett sirkulær skive, og nevnte anordning innbefatter videre et hus konstruert for å motta elementet og hvori de ytre dimensjonene til elementet er større i lateraldimensjon enn de indre laterale dimensjonene til det tilsvarende huset.

29. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det porøse mediumet er blitt forformet for å danne et forformet element med kontrollert porediameter før montering i et hus.

30. Anordning ifølge krav 28, karakterisert ved at det forformede elementet er blitt formet eller laget i én viss størrelse ved kompresjon i en bløtgjort tilstand.

31. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at omfanget mellom de øvre og nedre verdiene anvendt for å definere CWST er 5 eller færre dyn/cm.

32. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at FSA til det fibrøse mediumet er minst 2,5 M<2>.

33. Anordning ifølge krav 32, karakterisert ved at FSA til det fibrøsøe mediumet er fra 2,5 til 4,9 M<2>.

34. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at porediameter er i området fra 3,8 til 6 um og et negativt zeta-potensiale.

35. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den har en CV/ST på minst 95 dyn/cm, et negativt zeta-potensiale, en porediameter i området på fra 3,8 til 6 um, og en bulktetthet på mindre enn 0,36 gram/cm<3>, fibrene til nevnte medium innbefatter polybutylentereftalat og har diametere på mindre enn 30 um, mediumet har et effektivt strømningsareal som er større enn 40 cm<2> og modifikasjonen av mediumet er blitt tilveiebragt ved anvendelse av en blanding av metakrylsyre og hydroksyetylmetakrylat hvori syre/akrylat-monomer-vektforholdet er mellom ,05:1 til 0,35:1.

36. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at bulktettheten til mediet er mindre enn 0,43 g/cm<3>.

37. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at bulktettheten til mediet er i området fra 0,19 til 0,43 <g>/cm3.

38. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående kravene, karakterisert ved at anordningen innbefatter minst ett prefiltreringslag oppstrøms for det fibrøse mediet i samme retning som fluidstrømningen.