NO179401B - Sikt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en sikt eller siktkurv slik som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Med hensyn til teknikkens stand, skal det henvises til

DE 3 748 746. I henhold til dette skrift blir siktstavene festet i utsparingene hovedsakelig ved hjelp av sveising. Sveisetråder har imidlertid den ulempe at de for det første ikke alltid kan fremstilles slik at de er pålitelige, og for det annet har de også en tendens til tretthetsbrudd ved varige belastninger. Videre oppviser en sveiseprosess for det meste den ulempe at det for eksempel ved trykksveising dannes sveisekuler eller skarpkantede sveisefremspring, hvor det kan hefte seg bestanddeler av en fiberoppsiemming som siktkurven skal sortere, hvilket kan utgjøre begynnelsen til en mer eller mindre kraftig tilstopping av de berørte siktslisser.

Det er da et formål for oppfinnelsen å frembringe en siktkurv hvor sveiseforbindelser er unngått, men som likevel gjør det mulig å oppnå et entydig feste av siktstavene i bæreringen.

Oppfinnelsen gjelder således en sikt, slik som bue- eller flatsikt, eller siktkurv med innbyrdes parallelle siktstaver som fastholdes i utsparinger i innbyrdes parallelle bæreringer eller bærestaver som strekker seg på tvers av siktstavene, og hvor siktstavene i forhold til den vertikale retning (V) på siktflaten oppviser sideflater hvorav minst én flate er skråstilt i vinkel med vertikalretningen, slik at det opprettes en konisitet på 14 til 35° mellom de to sideflater, som i det minste for en stor del er i samsvar med tilsvarende sideflater i bærestavenes utsparinger, således at siktens slissbredde på siktflatenes inngangsside fremkommer med minst mulig avstand mellom siktstavenes sideflater.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk fra GB 705 367, US 3 901 801 og DK 145 528, har da sikten eller siktkurven i henhold til den foreliggende oppfinnelse som særtrekk at fremspring og uttagninger på siktstavene tilsvarer henholdsvis uttagninger og fremspring i utsparingene på bærestavene slik at disse sammen danner smekklås ved innsetting av siktstavene i bærestavenes utsparinger på tvers av bærestavenes eller bæreringenes lengderetning.

Ytterligere særtrekk ved denne sikt eller siktkurv vil fremgå av de uselvstendige patentkrav 2—8 samt av den etterfølgende beskrivelse. En gunstig fremgangsmåte for fremstilling av en sådan siktkurv er angitt i fremgangsmåtekravene 9—11.

Det er meget fordelaktig å fremstille forbindelsen mellom de enkelte siktstaver og bærestavene som en smekkforbindelse, således at man kan presse inn siktstavene i denne på tvers av bærestavenes lengdeutstrekning. Dette er gunstig av den grunn at tverrsnittet av bærestavenes utsparinger bare behøver å være uvesentlig større enn siktstavenes profiltverrsnitt. Det anvendes jo siktstaver med forholdsvis lite profiltverrsnitt, nemlig på ca 15 til 20 mm<2>, således at det er mange siktstaver som danner siktkurven og bare en meget liten bøyevinkel mellom 1/2 og 1° foreligger ved avrunding av bærestavene til bæreringer. Tilsvarende er også deformeringen av bærestavenes utsparinger meget liten, således at tverrsnittsforskjellen mellom siktstavprofilen og utsparingen i bærestaven vil være meget liten. Dette kan føre til at man bare med stor vanske-lighet kan skyve inn siktstavene i deres lengderetning. Dette gjør at smekkforbindelser er blitt unngått.

I det følgende skal oppfinnelsen bli nærmere forklart under henvisning til figurene på de vedføyde tegninger, på hvile:

Fig. 1 viser en del av en siktkurv sett i perspektiv,

fig. 2 viser profilstaver i en del av en holdering,

fig. 3 viser den tilsvarende bærestav før omforming til

holdering,

fig. 4—8 viser ytterligere siktstav-profilformer, og fig. 9 viser en krum flatsikt.

Den siktkurv som ligger til grunn for oppfinnelsen, er praktisk talt sylinderformet, idet siktstavene 3 i henhold til fig. 2 er anordnet akseparallelt med sylinderaksen langs dens omfangskrets. De holdes da fast i utsparinger 2' i holde-ringen 1'. Dette finner sted ved at fremspring og utsparinger er frembragt på siktstavprofilens tverrsnitt, og som passer inn i tilsvarende, henholdsvis uttagninger og fremspring i bærestavenes utsparinger, hvilket innebærer at siktstavene 3 kan trykkes inn i bærestavenes utsparinger på tvers av bærestavenes lengderetning.

Prinsipielt er siktstavenes profilform hovedsakelig stump-konisk utformet, idet den tykkere ende er radialt anordnet innvending i siktkurven eller bæreringen 1'. Denne tverr-snittsform kan man også betrakte som en slank, spissvinklet trekant, hvor imidlertid trekanthjørnene er avflatet og grunnflaten er den minste flate av trekantflåtene. De to lengere sideflater avviker i en bestemt vinkel a eller |3 fra den radius i siktkurven som er trukket gjennom den tenkte konus- eller trekantspiss, og med hensyn til utsparingene i bæreringene er utsparingene i bæreringene utformet med avvik med vinkel y og 8 i forhold til siktstavprofilens tverrsnitt. Det er da i praksis slik at siktstavprofilens vinkler y og 8 er helt ubetydelig mindre enn de tilsvarende vinkler a og (3 i utsparingene på bærestaven 1. Dette innebærer da at siktstavprofilens tverrsnitt vil være noe slankere enn utsparingene i bærestaven 1.

I figurene er bærestavene vist omformet til bæreringer, således at da vinklene a og p i det vesentlige vil være lik henholdsvis y og 8. I denne tilstand kan siktstavprofilenes tverrsnitt klemmes fast i utsparingene i bæreringene 1'. Ved å la siktstavene smekke inn i utsparingene, deformeres naturligvis de utragende tenner mellom bærestavens utsparinger, således at fremspringene og uttagningene i siktstavene, henholdsvis utsparingene på bærestavene, ikke behøver å være så store, da jo siktstavene er anordnet meget tett sammen og det mellom dem befinner seg radialt på innsiden en meget trang siktspalte på mellom 0,15 og 0,3 mm, slik det ofte er tilfell-et. Av denne grunn behøver tykkelsen (eller dybdedimensjonen, om man vil) av fremspringene eller uttagningene bare ligge ett eller annet sted i området mellom 0,2 og 0,5 mm. Alt etter tverrsnittet av den ferdige siktkurv vil det jo langs sikt-kurvsylinderens omfangskrets befinne seg ca 400 — 13 00 siktstaver med en største profildimensjon i bærestavenes lengderetning på ca 0,4 mm. I retningen på tvers av dette, nemlig i radial retning V, er dimensjonsmålet ca 5 — 7 mm. Siktstavprofilene er trukne profiler, mens utsparingene i bærestavene fremstilles fortrinnsvis automatisk ved hjelp av laserutskjæring. Bærestavene fastholdes parallelt med hverandre samt i innbyrdes avstand tilsvarende bæreringene i en holdeinnretning, hvorpå siktstavene etter tur trykkes inn samtidig i tilsvarende utsparinger på samtlige bærestaver.

Det er naturligvis også mulig i det tilfelle siktstavprofilen og uttagningene fremstilles meget nøyaktig med hensyn til sine dimensjoner, å skyve siktstavene i sin lengderetning i bærestavenes utsparinger. Deretter blir da den således praktisk fremstilte siktmatte fra de parallelle bærestaver og siktstavprofiler, avrundet til en sylinderformet siktkurv ved bøyning av bærestavene, hvorpå de to ytterender av hver bærestav så sveises sammen. Den således fremstilte siktkurv har den fordel at siktstavenes forbindelse med bæreringene ikke oppviser noen sveisesteder.

Fortrinnsvis radialt på utsiden kan bæreringene være forbundet med forsterkningsringer ved hjelp av sveising, og disse kan atter være sveiset til akseparallelle bolter (38, i fig. 1).

Ifølge fig. 2 anvendes en siktstavprofil som i det radialt ytre område på den ene side oppviser et fremspring 36 som da griper inn i en tilsvarende uttagning i bærestavens 1' utsparing. Ved 3 6 er det strekpunktert antydet at det også kan foreligge to fremspring på siktstaven. Det er angitt vinkler y og 8 for trekantsideflåtene 7 og 8. I fig. 3 er det vist tilhørende utsparinger 2 i bærestavene 1.

Ifølge fig. 4 foreligger det også fremspring 27, 2 8 på begge sider på siktstavprofilen, hvor vinklene 7 og 8 på fremspring-enes sideflate er lik de tilsvarende vinkler for trekantens sideflater i forhold til radialretningen V. I dette tilfelle danner fremspringene 27 og 28 i praksis en fortykning, nemlig en slags fotdel for siktstavprofilene, hvorved de fastholdes i bæreringene 1' eller bærestavene. Disse fremspring fastholder siktstavprofilene under hele fremstillingsprosessen ved innføyning av siktstavene i bærestavene frem til ferdig krumt utformet siktkurv. Strekpunktert er det i fig._ 4 antydet en noe enklere profilform for siktstavene.

Ifølge fig. 5 har profiltverrsnittet av siktstavene 22 og også sideflatene 39 og 40 en trekantform, samt på hver side en utsparing 41 eller 42, hvilket vil si at sideflatene på den radialt ytre del 27' og 28' hovedsakelig ligger i flukt med sideflatene 39 og 40 i det radialt indre område. I praksis er utsparingene 41 og 42 dannet til en trekantlignende grunnform for profiltverrsnittet.

Ifølge fig. 6 befinner det seg en utsparing 41" bare på den ene side av stavprofilen, hvori et fremspring 41' i bærering-ens utsparing griper inn. En slik utforming synes forholdsvis gunstig for siktstavprofilenes fremstillingsprosess. Det skal her enda en gang antydes at fremspringene 41' ikke stemmer nøyaktig overens med utsparingene 41", imidlertid er de nøyaktig i samsvar i det radialt ytre område, således at siktstavene 22 posisjonsinnstilles meget nøyaktig i radial retning også ved bøyningen av bærestavene 1'.

Prinsipielt er det da slik at utsparingene i bæreringene eller bærestavene bare til ca 70 % behøver å stemme overens med de tilsvarende profiltverrsnitt, da innklemming over hele omfanget av det mulige klemområde ikke er nødvendig. Særlig kan også utsparingen i bæreringen være større i det radialt ytre område enn det som tilsvarer siktstavens profilform, slik at det der kan foreligge en spalte på f.eks. 0,2 til 0,4 mm. På grunn av fare for foldedannelse, bør denne spalte holdes så liten som mulig. Eventuelle spalter mellom siktstav og bærestav blir etter bøyningen avtettet med flytende plastmate-rial (f.eks. med "Loctite"). Dette er også antydet i fig. 6. Prinsipielt kan man si at summen av vinklene y + 5 for grunnformen av stavprofilens tverrsnitt kan beløpe seg til mellom 14 og 34°.

I fig. 7 er det vist enda en anordning som ved sin oppnådde form av tennene 32 mellom utsparingene 5" og 6" i bærestavene, egner seg særlig godt for innsmekningsprosessen, da det ved tannfoten foreligger et forholdsvis bøyningssvakt sted i området av det eneste fremspring 29 på siktstavens profil, således at det er mulig å oppnå en deformering av tannen ved innsmekningen bare innenfor det elastiske område og ingen vesentlig plastisk deformasjon av denne. På den annen side kunne man imidlertid ved ytterendene av bærestaven etterlate en bredere "tann" med f.eks. en bredde på 10 mm, således at etter innsmekningen av den siste siktstav kan alle sådanne staver og de mellomliggende tenner trykkes inn i den riktige, foreliggende stilling uten varig deformasjon. Etter bøyningen av bærestavene eller avrundingen av siktmatten samt sammen-sveising av de tilstøtende ender av de enkelte bæreringer, vil siktstavene gjensidig i praksis holde seg i riktig stilling. Som tidligere nevnt, kan fastheten av siktkurven som helhet forhøyes ved å utvide bæreringene.

Alle de viste utførelser ifølge fig. 4 — 7 er også egnet til å danne en såkalt "flat" sikt, slik som vist i fig. 9, som da kan være utført plan eller også med bøyde bærestaver, hvor siktstavene 144 er smekket inn i uttagninger i bærestavene 145. I dette tilfelle behøver ikke siktstavenes tverrsnitt å være slankere enn uttagningen i bærestavene. Når det gjelder slike sikter bør dimensjonene av utsparingens tverrsnitt i bærestavene 145 være omtrent 2/100 - 2/10 mm mindre enn den tilsvarende dimensjon av siktstavenes 144 profiltverrsnitt i innklemmingsområdet. På de steder hvor det ikke er klemvirk-ning, kan det også være en større spalte mellom siktstavene 144 og utsparingene i bærestavene 145, slik som tidligere beskrevet. Når det gjelder flatsikter kan siktstavenes tverrsnitt nemlig være betraktelig større enn de beskrevne dimensjoner for (sylindriske) siktkurver.

Det hele kan være utført slik at først rette bærestaver 145 bøyes (bakover) for å utvide utsparingene i stavene, således at siktstavene 144 lettere kan smekkes inn i disse. Denne tilbakebøyning kan alt etter fordringene ligge såvel i det rent elastiske som også allerede innenfor det plastiske deformasjonsområde for materialet i bærestavene. Deretter bøyes bærestavene tilbake til sin rette form (evt. bare ved hjelp av den elastiske tilbakespenning). Man kan også utføre bakoverbøyningen av bærestavene under ytre kraftinnvirkning, nemlig på en avrundingsinnretning, således at siktstavene klemmes enda fastere inn i bærestavenes utsparinger.

Denne virkning opptrer naturligvis også ved bøyning av rette bærestaver til den krumme form av den bueformede flatsikt 123 i henhold til fig. 9. Her foreligger også tverrgående bærestaver 14 6.

Fig. 8 viser enda en gunstig utførelsesform for en innsmek-ningsprosess av siktstaver 51 utstyrt med uttagninger (inn-buktninger) 52 for en flatsikt med sekkformede uttagninger i bærestavene 145. Ved denne utførelsesform kan det foreligge et meget lite tverrsnitt av siktstavprofilen, slik som det allerede er angitt tallmessig ovenfor, således at det på gunstig måte kan fremstilles en buesikt for uttrekk av vann fra fiberoppslemninger. For å lette innføringen av siktstavene 51 er utsparingen i bærestavene 145 innerst i bærestav-tverrsnittet noe større enn det vidden (bredden) av siktstaven i og for seg skulle tilsi på dette sted, således at det der oppstår en spalte 53, slik at i dette område avtar bredden av siktstavtverrsnittet igjen jevnt i retning mot bunnen av bærestavens 145 utsparing. Spalten 53 behøver heller ikke ubetinget foreligge.

Claims (11)

1. Sikt, slik som bue- eller flatsikt, eller siktkurv med innbyrdes parallelle siktstaver (3, 3', 22, 26, 51) som fastholdes i utsparinger i innbyrdes parallelle bæreringer eller bærestaver (1, 1') som strekker seg på tvers av siktstavene, og hvor siktstavene i forhold til den vertikale retning (V) på siktflaten oppviser sideflater .17, 8; 7', 8') hvorav minst én flate er skråstilt i vinkel med vertikalretningen (V) , slik at det opprettes en konisitet på 14 til 35° mellom de to sideflater, som i det minste for en stor del er i samsvar med tilsvarende sideflater (5, 6; 5', 6'; 5", 6") i bærestavenes utsparinger (2'), således at siktens slissbredde på siktflatenes inngangsside fremkommer med minst mulig avstand mellom siktstavenes sideflater (7, 8; 7', 8'), karakterisert ved at fremspring og uttagninger på siktstavene (3, 3', 22, 26, 51) tilsvarer henholdsvis uttagninger og fremspring i utsparingene (2') på bærestavene (1, 1') slik at disse sammen danner smekklås ved innsetting av siktstavene i bærestavenes utsparinger (2') på tvers av bærestavenes eller bæreringenes lengderetning.

2. Sikt som angitt i krav 1, karakterisert ved at fremspringene eller uttagningene på siktstavenes sideflater, henholdsvis innbukt-ningene i bæreringenes utsparinger, oppviser en dybde på minst 0,2 mm ut i fra radialretningen (V) av siktstavenes eller bæreringutsparingenes profiltverrsnitt, altså i bæreringenes omkretsretning.

3. Sikt som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at fremspring og uttagninger på siktstavene, henholdsvis i bæreringenes utsparinger, har lignende sideflater som profiltverrsnittene, henholdsvis bæreringenes utsparinger, og med samme skråningsvinkel i forhold til radialretningen (V) som siktstavenes profiltverrsnitt, henholdsvis bæreringenes utsparinger.

4. Sikt som angitt i et av kravene 1—3, karakterisert ved at de nevnte sideflater (7, 8) på siktstavene (3) på begge sider oppviser fremspring hvor et endeområde, som tjener til fastholding i bæreringene, danner en slags fortykket fotdel.

5. Sikt som angitt i et av kravene 1—4, karakterisert ved at periferiområdet av siktstavenes (3) profiltverrsnitt innenfor det omsluttende område av bæreringene (1') til minst 50 % nøyaktig tilsvarer periferiområdet av utsparingene (2) i bæreringene i innklemt tilstand av siktstavene i bæreringene på den ferdige siktkurv.

6. Sikt som angitt i krav 1—5, karakterisert ved at fremspringene på siktstavenes profiltverrsnitt har sin største dybde på tvers av radialretningen (V) i sitt radialt innerste og uttagningene i siktstavene i sitt radialt ytterste område, eller eventuelt at fremspringene eller uttagningene i siktstavenes profiltverrsnitt er dimensjonert slik at de ved innklemming av siktstavene i de staver som senere skal danne bæreringer, oppnår en nøyaktig posisjonsinnstilling i radial retning.

7. Sikt som angitt i krav 6, karakterisert ved at de gjensidige fremspring eller uttagninger på siktprofil-tverrsnittet henholdsvis uttagninger i bærestavene samt utbuktninger i bærestavenes uttagninger, tilsammen danner en smekklås ved innføring av siktstavene i bærestavene på tvers av bærestavenes lengderetning, i

8. Sikt som angitt i krav 1, karakterisert ved at utsparingene i hver bærestav i det minst i ytterområdet oppviser en sekklignende form, mens ytterområdet av det tilhørende eller tilsvarende siktstav-tverrsnitt har en tilsvarende innsnøring (52).

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en siktkurv som består av bæreringer (1') som er anordnet i innbyrdes aksial avstand, samt av hovedsakelig akseparallelle siktstaver (3, 3') som fastholdes i kantåpne utsparinger (2) i bæreringene, karakterisert ved følgende særtrekk: a) fortrinnsvis rette bærestaver forsynes på den senere radialt indre side av de bæreringer (1') som senere dannes av bærestavene (1), med kantåpne utsparinger (2), som med hensyn til den senere radiale retning (V) og hovedsakelig i det radialt indre område oppviser sideflater som er skråstilte i forhold til eller parallelle med radialretningen, således at utsparingens tverrsnitt smalner av konisk radialt innenfra og utover, og oppviser fremspring eller uttagninger som i sammenheng med tilsvarende uttagninger (41, 42; 41') eller fremspring (36, 36'; 27, 28) på tilsvarende sideflater av siktstavenes profiltverrsnitt, fastholder siktstavene i smekklåsning ved innskyvning av siktstavene i bærestavenes utsparinger på tvers av bærestavenes lengderetning, b) etter innskyvning av siktstavene (3, 3') i bærestavene avrundes disse til fullstendige ringer, og c) de to ytterender av hver bærestav eller bærering (1') sveises sammen.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 9, karakterisert ved at utsparingene i bærestavene fremstilles ved hjelp av laserstråleskjæring.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at bærestavene bøyes slik før innsettingen av siktstavene, at uttagningene i bærestavene utvides og innsmekkingen av siktstavene derved lettes.