NO178656B - Fremgangsmåte for fremstilling av en sfærisk LNG-tank - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av en stor sfærisk LNG-tank og en tank fremstilt ifølge fremgangsmåten. I foreliggende fremstilling er uttrykket "krum" ment å omfatte formen av hele eller et hvilket som helst parti av overflaten av en kule.

Temperaturen av flytende naturgass (LNG) er ca. -163°C. Dette medfører spesielle krav til valg av materiale i en tank hvor det er lagret LNG, til tankens konstruksjon og til fremgangsmåten for fremstilling av tanken. Videre må en tank som skal inneholde LNG være selvbærende for å minimali-sere varmeoverføring til tankens innhold. Tverrsnittet (f.eks. diameteren) av en stor sfærisk LNG-tank er ca. 40 m. En tank egnet for transport og lagring av LNG er vanligvis også egnet for transport og lagring av andre fluider, forutsatt at trykket innvendig i tanken ikke er altfor høyt. Fordi anvendelsen av tanker for transport og lagring av LNG medfører strengere krav, er oppfinnelsen i det følgende beskrevet under henvisning til de krav som eksplisitt stilles ved LNG, men dette utelukker ikke anvendelse av oppfinnelsen for tanker for andre egnede fluidinnhold.

En LNG-tank er hensiktsmessig fremstilt av aluminiumplater fordi den ekstremt lave temperatur ikke innvirker ødeleg-gende på styrken av aluminium. Alternativt kan imidlertid spesielle stållegeringer benyttes for tankplater, men dette er betydelig dyrere, og å tilforme en stålplate til krummet form er vanskeligere enn å tilforme en aluminiumplate til krum form.

Ethvert punkt på en sfærisk flate kan vilkårlig betegnes som en pol. Når krumningsradien av den sfæriske flate er kjent, . er det mulig å definere lengde- og breddegradslinjer av den sfæriske flate i forhold til polen.

Plane, rektangulære plater som egner seg for anvendelse ved konstruksjonen av sfæriske tanker er tilgjengelige i handelen fra forskjellige kilder. Den største av slike plater som er tilgjengelig fra en spesiell kilde vil her for enkelhets skyld bli henvist til som en "standard metallplate" . En slik standard metallplate vil være fremstilt ved valsing for å tilveiebringe et enhetlig stykke som har hovedsakelig homogen sammensetning. Selv den største kommersielt tilgjengelige standard metallplate som er egnet for konstruksjon av en sfærisk tank er av svært liten størrelse i forhold til overflatearealet av en stor sfærisk tank. Følgelig kreves det typisk omtrent 100 slike standard metallplater for å fremstille en stor sfærisk tank.

Vanligvis fremstilles en stor sfærisk tank av kommersielt tilgjengelige standard metallplater ved å skjære hver plate til den ønskede periferiform for å danne et plate-emne, bøye plate-emnet til krum form og sveise de krumme plate-emner butt-i-butt. Denne prosedyre er meget krevende fordi det er vanskelig å sikre at de bøyde plate-emner har korrekt krum form, og avvik fra den fastlagte krumme form påvirker sveiseprosedyren. Videre er håndteringen betydelig vanskeligere når det dreier seg om et krumt arbeidsstykke enn et plant arbeidsstykke. Enda viktigere er imidlertid det faktum at det er vanskelig å sveise sammen krumme plater, og jo mindre plate-emnene er, jo flere sveisesømmer må det være mellom de krumme plater.

US-A-3 938 363 omtaler en fremgangsmåte til formning av en plate til krum form ved bruk av en form omfattende en nedre konveks matrise og en øvre konkav matrise. Ifølge denne metode blir en plate av aluminiumlegering oppvarmet til en temperatur på ca. 500°C og plassert over den nedre matrise. Den øvre matrise senkes ned til den varme aluminiumplate og vekten av den øvre matrise bevirker at platen formes til den ønskede krumning.

Den nedre matrise vist i US-A-3 938 363 er konstruert av et rammeverk av stålplater som begrenser rektangulære celler og cellene er fylt med en ildfast masse. Den øvre flate av den ildfaste masse som fyller cellene av den nedre matrise er avrettet til krum form, idet den øvre flate av det ildfaste materiale befinner seg omtrent 5 cm ovenfor de øvre kanter av stålplatene som begrenser cellene. Den konkave matrise er av samme hovedsakelig celle-fylte konstruksjon som den konvekse matrise og er fremstilt ved å benytte den konvekse matrise som form.

Ett formål med oppfinnelsen er å redusere antallet av operasjoner for håndtering av krumme plater ved monteringen av store sfæriske tanker.

Hva som utgjør oppfinnelsen i dennes videste aspekt vil fremgå av krav 1.

Fortrinnsvis sveises en del av eller alle de største tilgjengelige standard metallplater sammen i plan form for å danne en betydelig større sammensatt plate. Konvensjonell teknikk kan benyttes ved sammensveising av platene (eller platepartier). Arealet av den sammensatte plate er flere, fortrinnsvis i det minste tre ganger arealet av en stor standard metallplate. Hvis den sammensatte plate ikke har den krevede form etter sveising, blir den sammensatte plate skåret for å danne et stort plate-emne hvis periferiform er slik at når den først er bøyet til krum form vil den passe til det platemønster som er valgt for den sfæriske tank uten ytterligere tilskjæring. F.eks. vil det plane plate-emne kunne fremstilles eller skjæres slik at dets kanter vil definere lengde- og breddegradslinjer i den endelige sfæriske tank. På denne måte er plate-emnet innrettet til å lette konstruksjonen av en sfærisk tank. Bare etter sammensveisingen av delplater for å danne det store plate-emne blir sistnevnte bøyet til krum form, hvoretter det uten videre bearbeidelse kan benyttes som et parti av en sfærisk tank. På denne måte vil antallet og lengden av sveisesømmer som kreves for å sveise sammen krumme arbeids-stykker være betydelig redusert, noe som i høy grad reduserer produksjonsomkostningene for en sfærisk tank. Hvis det store plate-emne som er fremstilt i det første trinn er slik utformet at lengden og bredden er hovedsakelig lik, tilveiebringes en spesielt velegnet produksjonsmetode. Resultatet er selvsagt avhengig av dimensjonene av standard metallplatene, så "hovedsakelig lik" vil også omfatte en forskjell mellom lengde og bredde på flere meter. Det er funnet at det er spesielt hensiktsmessig hvis det store plane plate-emne som er satt sammen ved sveising har en størrelse på ca. 100 m<2>. Selvsagt er formålet å fremstille et så stort plant plate-emne som mulig, men hvis plate-emnets størrelse er vesentlig større enn 100 m<2>, vil bøyning av dette til krum form innebære uforholdsmessig høye omkostninger.

Før det store plane plate-emne bøyes til krum form vil det kunne forsynes med kantavfasninger som kreves for å lette en senere sveisefase, idet slik kanttilformning er lettere å gjennomføre på et plant enn på et krumt plate-emne.

Tilformningen av det plane plate-emne til krum form blir, i tilfellet av de foretrukne aluminiumplater, hensiktsmessig gjennomført ved varmformning ved en temperatur i' området fra 350°C - 460°C, og mest hensiktsmessig ligger formnings-temperaturen i området fra 400°C - 430°C. I det sistnevnte av disse temperaturområder kan en aluminiumplate som egner seg for fremstilling av en sfærisk tank bøyes til krum form i en forholdsvis enkel anordning.

Varmformningen kan gjennomføres ved bruk av en ovn som omslutter det store plane plate-emne og dettes formnings-anordning. Ovnen posisjoneres hensiktsmessig ved å senke den ned over formningsanordningen. Når plate-emnet har nådd den ønskede temperatur i ovnsrommet, må det holdes konstant under formningstrykk i omtrent en time, fortrinnsvis i omtrent to timer. På denne måte oppnås en effektiv formning og spenningene som bevirkes av formningen blir utjevnet.

En form for å utøve formningstrykk på det store plane plate-emne kan være dannet av konvekse og konkave matriser som tjener som formningsverktøy mellom hvilke plate-emnet blir formet til krum form. Hver matrise kan bestå av plater som er anbragt på høykant for å danne et åpent gitter, hvor kantene av platene som danner gitteret bestemmer den krumme form av matrisen. Fortrinnsvis er hver plate av den konvekse matrise og en motsvarende plate i den konkave matrise fremstilt ved å skjære en krum sliss i en enkelt stor plate. Bredden av slissen må i det minste tilnærmet tilsvare tykkelsen av plate-emnene som skal bøyes ved bruk av formen. Slissen i hver plate kan avbrytes ved hjelp av korte broer som holder de to deler av platen sammen ved respektive motstående sider av slissen. Det kan benyttes to grupper av plater, én gruppe som skal benyttes som langsgående plater i de to gittere og én gruppe som skal benyttes som tverrplater i de to gittere. Avstanden mellom broene i de langsgående plater er hensiktsmessig mellom 1 og 2 meter. Avstanden mellom tverrplatene er hensiktsmessig slik at det vil ligge to broer mellom to nærliggende plater når gitteret er satt sammen. De langsgående plater benyttes hensiktsmessig som de er for å danne gitteret, men tverrplatene skjæres fortrinnsvis i stykker for å passe som tversgående innsatser i gitteret, hver med to broer i den krumme sliss. Slissen i hver plate er spesiell og hver sliss har sin egen spesielle krumningsradius som er nødvendig for å gi matrisene den krevede krumme form. Broene kan være ganske korte, hver med en lengde på ca. 3 cm.

De langsgående og tversgående plater sammenstilles for å danne et gitter og sveises sammen ved hvert av gitterets skjæringspunkter. Broene blir så kuttet for derved å skille gitterkonstruksjonen i et gitter for en konveks matrise og et gitter for en konkav matrise. På denne måte oppnås en perfekt innbyrdes pasning av de to matriser, og meget lite platemateriale blir til skrap. Det er viktig at anordningen for å tilforme plate-emnene ikke er så dyr at omkostningene til anordningen betyr et betydelig tillegg til omkostningene for den sfæriske tank, og således eliminerer den besparelse man får ved å redusere lengden av de nødvendige sveisesømroer mellom de krumme plater.

En formningsmatrise som er fremstilt på denne måte er forholdsvis billig fordi den ønskede krumme form tilveiebringes ved å skjære et forholdsvis lite antall plater langs en krum kurve, noe som er en ganske enkel fremgangsmåte. Matrisegitterets åpninger kan være forholdsvis store. For eksempel kan avstanden mellom platene være over en halv meter. I de områder av matrisen hvor i det minste én kant av det store plate-emne vil befinne seg er det å anbefale, i det minste på den krumme flate av den konkave matrise, å anordne et ytterligere understøttelseselement som ikke stemmer overens med matrisens gittermønster, men spenner over mellomrommene i gitteret, da det nevnte i det minste ene kantområde av plate-emnet ellers eventuelt ikke vil bli tilformet effektivt og regelmessig nok, men kan få svak bølgeform, noe som er en betydelig ulempe når plate-emnene med krum form skal forbindes ved sveising.

Generelt vil den nødvendige formningskraft lett tilveiebringes ved hjelp av tyngdekrefter ved vekten av den øvre matrise. Hvis denne vekt skulle være utilstrekkelig, vil ytterligere vekt kunne tilføres under formningsfasen, eller man vil f.eks. kunne benytte hydrauliske anordninger for å øke den nedadrettede kraft. Bruk av tilleggsvekt er imidlertid en enkel og billig løsning. Hvis det benyttes tilleggsvekt er det hensiktsmessig å anordne det slik at tilleggsvektene er anbragt utenfor ovnsrommet og virker derfra på den øvre matrise. På denne måte går ingen varme-energi til spille for å varme opp de ytterligere vekter, og dessuten vil formningskraften enkelt kunne reguleres fra yttersiden av ovnsrommet. Fordi formen og platen oppvarmes samtidig i ovnen, er det videre lett å sikre at platen har jevn temperatur når tilformningskraften påføres. Dessuten unngås den uønskede mulighet for lokal kjøling av platen på grunn av at den bringes i kontakt med en forholdsvis kold matrise.

Oppfinnelsen vedrører også eh LNG-tank e.l. som er fremstilt ved anvendelse av de beskrevne fremgangsmåter.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet nærmere ved hjelp av et eksempel linder henvisning til de vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 skjematisk viser en form og hvordan et stort plate-emne som skal bøyes til krum form kan plasseres i formen,

fig. 2 skjematisk viser formen i et ovnsrom,

fig. 3A, 3B og 3C viser konstruksjonstrekk ved formen,

fig. 4 viser en produksjonslinje for varmformning av store plate-emner til krum form ved bruk av både en formningsovn og en kjøleovn,

fig. 5 er et grunnriss av en matrise som benyttes i kjøleovnen på fig. 4, og

fig. 6 er et snitt etter linjen VI - VI på fig. 5.

På tegningene betegner 1 et stort sammensatt plate-emne som er satt sammen ved sammensveising av tre standard metallplater 1a, 1b og 1c. Plate-emnet 1 er på tegningen vist med langstrakt form, men dette er bare fordi den foretrukne nesten rektangulære form er vanskeligere å vise i perspek-tiv. Plate-emnet 1 er bestemt til senere å danne en del av en sfærisk flate og dets kanter 2 er derfor svakt krummet. Kantene 2 av plate-emnet er bearbeidet, typisk avfaset, for å danne en egnet fuge for en sveisesøm som vil bli dannet i en senere sveiseoperasjon.

Ovenfor plate-emnet 1 befinner seg en øvre matrise 3 med en konkav nedre flate, og under det befinner seg en nedre matrise 4 som har en konveks øvre flate og understøttes av en plan basis (ikke vist). Den øvre matrise 3 beveges til posisjon ved hjelp av en kran og under denne overføring understøttes plate-emnet 1 av bærebjelker 5 som er opphengt i den øvre matrise 3. Etter formningsoperasjonen blir det krumme plate-emne 1 løftet opp ved hjelp av de samme bærebjelker. Bærebjelkene 5 opptas i uttagninger 6 i den øvre flate av den nedre matrise 4, slik at de ikke forstyr-rer tilformningen av plate-emnet 1.

Flere styrestolper 7 er anbragt rundt den nedre matrise 4 for å styre den øvre matrise under trykkoperasjonen. Noen av stolpene 7 er forsynt med et løsbart understøttelses-element 8 som midlertidig understøtter den øvre matrise 3 i et første posisjoneringstrinn. Under dette trinn hviler plate-emnet 1 på toppen av den nedre matrise 4 uten belastning. Deretter blir en ovn, som er mer detaljert beskrevet under henvisning til fig. 2, plassert over matrisene 3 og 4 med en kran og plate-emnet 1 varmes opp. Når den nødvendige formningstemperatur er oppnådd jevnt over plate-emnet 1, blir understøttelseselementene 8 frigjort, hvorved vekten av den øvre matrise fritt kan virke på plate-emnet 1. Hvis denne vekt ikke skulle være tilstrekkelig til å oppnå den nødvendige formningsoperasjon i løpet av en akseptabel tid, vil den øvre matrise kunne belastes med ytterligere vekt, f.eks. én eller flere stålplater som er plassert på belastningsstolper 9 som er festet til matrisen 3.

Som vist på fig. 1 er hver av matrisene 3 og 4 fremstilt av et gitter av plater, slik at de respektive konkave og konvekse kanter av gitterveggene 13 bestemmer den nødvendige del-sfæriske form. En formningsmatrise som er oppbygget på denne måte, hvor avstanden mellom gitterveggene 13 er av størrelsesordenen en halv meter, er ikke særlig dyr til tross for dens store dimensjoner. Fordi matrisegitteret vanligvis ikke vil svare nøyaktig til plate-emnets dimensjoner, vil det være nødvendig med ytterligere understøt-telseselementer 10, i det minste i den konkave matrise 3, for å avgrense i det minste ett av plate-emnets kantområder. Fig. 2 viser ovnen 11 som er "anbragt over matrisene 3 og 4. Ovnene kan være en enkel termisk isolert kasselignende konstruksjon forsynt med nødvendige oppvarmningsanordninger. Belastningsstolpene 9 av den øvre matrise passerer gjennom klaringsåpninger i toppen av ovnen slik at enhver ytterligere belastningsvekt 12 som eventuelt plasseres på dem overføres via toppen av ovnen, slik at enhver tilleggsvekt forblir utenfor ovnsrommet. Ved bruk av belastningsstolpene 9 kan den øvre matrise 3 heves og senkes mens den befinner seg i ovnsrommet, noe som er nødvendig for å frigjøre understøttelseselementene 8 og senke den øvre matrise 3 til dens formningsposisjon. Fig. 2 viser ett understøttelses-element 8 på én styrestolpe 7 av den nedre matrise i dets frigjorte posisjon, hvor det ikke understøtter den øvre matrise 3. Fig. 3A, 3B og 3C viser hvorledes formen kan være fremstilt av to sett plater, langsgående plater 20 og tverrgående plater 21, som hver er forsynt med en krum sliss 24. Hver av slissene 24 er avbrutt av korte broer 26 med innbyrdes avstander langs slissene. Bredden av hver sliss 24 svarer omtrent til tykkelsen av plate-emnet som skal bøyes ved bruk av formen.

Tverrplatene 21 er skåret til tverrgående innsåtsstykker 21a, som hvert omfatter to broer 26 i sin krumme sliss 24. De langsgående plater 20 og innsatsene 21a er satt sammen for å danne et gitter innenfor en ytre ramme som defineres av plater 28 som også er forsynt med samme type krum sliss 24. Platene 20 og innsatsene 21a er fast sammensveiset ved hvert av gitterets krysningspunkter 23, og broene blir så kuttet slik at gitteret deles i to deler som danner basis for hhv. den konkave og den konvekse matrise.

I produksjonslinjen vist på fig. 4, er det anordnet en separat kjøleovn 30 på linje med en formningsovn 11 av stort sett samme type som vist på fig. 2. De to ovner er stasjonære og hver er forsynt med to skyvedører 34 ved respektive motsatte ender. To konkave øvre matriser 3a, 3b er anbragt hhv. i formningsovnen 11 og kjøleovnen 30. De tilsvarende konvekse matriser 4a, 4b er montert på respektive transportvogner 32a og 32b som hver er forbundet med en respektiv drivkabel som løper i en sløyfe fra den ene av to vikletromler 33 over en skive (ikke vist) og tilbake til den respektive trommel 33. Hver vogn drives bakover og fremover inn i og ut av ovnen(e) ved hjelp av den respektive vikletrommel. Hver ovn er forsynt med en anordning for hevning og senkning av den konkave matrise og for hevning og senkning av plate-emnet i forhold til den konvekse matrise. Begge matriser er ca. 12 x 9 m, sett i plan, og gitterplatene har en stigning på ca. 60 cm.

Ved drift av produksjonslinjen på fig. 4, blir det første plane plate-emne plassert på den konvekse matrise 4a ved hjelp av vognen 32a og matrisen 4a og plate-emnet beveges inn i ovnen 11. Plate-emnet bøyes til delsfærisk form på den måte som er beskrevet under henvisning til fig. 1 og 2, den konkave matrise 3a heves og den formede plate ..løftes fra den konvekse matrise 4a ved bruk av bærebjelker, som beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2. Vognen 32a med matrisen 4a returnerer deretter til sin opprinnelige posisjon og vognen 32b med matrisen 4b, som er lik matrisen 4a, tar plass i ovnen 11. Det formede plate-emne senkes ned til den konvekse matrise 4b og vognen 32b transporterer matrisen 4b og det formede plate-emne inn i kjøleovnen 30 hvor plate-emnet presses mellom den konkave matrise 3b og den konvekse matrise 4b under styrt kjøling i omtrent to timer. Den konkave matrise 3b blir så hevet og vognen 32b transporterer den konvekse matrise 4b og det kjølte, formede plate-emne fra kjøleovnen 30. Under kjøling av det første plate-emne i kjøleovnen blir et andre plate-emne bøyet til krum form i formningsovnen 11 ved bruk av matrisene 3a og 4a.

Lufttilførselsrør 36a, 36b og 36c er installert i en av kjøleovnens 30 vegger, og luft føres til disse rør ved hjelp av vifter (ikke vist) via styrbare strupeanordninger 46a, 46b og 46c. Lufttilførselsrørene har en diameter på 250 mm og luftstrømmen gjennom hvert lufttilførselsrør er ca. 1 m^/sek. Når vognen 32b er plassert i ovnen 30, er rørene 36a, 36b og 36c innrettet med respektive forlengel-sesrør 48a, 48b og 48c (diameter 250 mm) som strekker seg gjennom kanaler som er utformet i matrisen 4b ved hjelp av åpninger 38 i gitterplatene. Rørene 48a, 48b og 48c er forbundet med ytterligere luftfordelingsrør 36d med diameter 200 mm og deretter 125 mm. Hvert rør 36d strekker seg hovedsakelig horisontalt og passerer gjennom i det minste én celle av matrisen 4b, samt er forsynt med et vertikalt utløpsrør 36e (50 mm diameter) i hver celle hvorigjennom det passerer, som vist på fig. 6.

Utløpsrørene 36e rager ut nedenfor den formede plate, og hver er ved sin øvre ende forsynt med et spredningsorgan 44 for fordeling av luftstrømmen som forlater utløpsrøret. Luft strømmer ut fra den nedre matrise 4b via åpningene 38 og slippes ut til atmosfæren.

De tre rørsystemer som er forbundet med rørene hhv. 36a, 36b og 36c er separate og kan reguleres separat. Piler 42 viser luftstrømningsretningen.

Med regulert kjøling menes at kjølingen reguleres i avhengighet av plate-emnets temperatur. Således tilveiebringes det temperaturfølere for kontinuerlig å måle platens temperatur ved valgte målepunkter 40, og ved hvert målepunkt 40 blir temperaturen målt separat på hver av platens 1 motsatte sider. Drift av viftene for tilførsel av luft til den nedre matrise reguleres i avhengighet av de fastlagte temperaturverdier, slik at temperaturen ved hvert målepunkt følger en valgt tidsfunksjon under kjøleoperasjonen. Vanligvis er tre dobbeltsidige temperaturmålepunkter tilstrekkelig, ett i platens sentrale område og ett ved hvert av to diagonalt motstående hjørner, som vist ved

henvisningstallene 40 på fig. 5.

Produksjonslinjen på fig. 4 medfører den fordel at formningsovnen 11 og matrisen 3a ikke kjøles når plate-emnet kjøles, og følgelig spares energi til oppvarmning av ovnen 11 dg matrisen 3a. Ved å holde emnet i riktig del-sfærisk form under regulert kjøling sikres at emnet fortsetter å ha riktig form når holdekraften fjernes.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til at hele tanken skal være sfærisk, men kan f.eks. benyttes for en tank som er sammensatt av to hemisfæriske deler som er forbundet ved hjelp av et sylindrisk parti.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en stor sfærisk LNG-tank eller lignende ved sammensveising av krumme aluminiumsplater, karakterisert ved at kommersielt tilgjengelige store plater (1a,1b,1c) sveises sammen til et betydelig større plant plate-emne (1) enn disse, at dette plane plate-emne tilskjæres slik at dets form er innpassbar i en sfærisk flate, og at det ved sveising sammenstilte store plane plate-emne (1) først deretter formes til et sfærisk stykke som er slik at det kan anvendes som en del av en sfærisk tank.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det sammensatte plane plate-emne (1) har hovedsakelig lik lengde og bredde.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det sammensatte plane plate-emne (I) har et areal på ca. 100 m<*>.

4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den sammensatte plate, før den formes til krum form, forsynes med kantavfasninger e.l. som letter et senere sveisetrinn ved fremstillingen av tanken.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at tilformningen av den sammensatte plate til krum form gjennomføres ved varmformning ved en temperatur i området fra 350°C - 460°C, fortrinnsvis i området fra 400°C - 430°C.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at varmformningen finner sted i et ovnsrom (II) hvor den sammensatte plate, når den nødvendige formningstemperatur er oppnådd, holdes under formningstrykk i omtrent en time, fortrinnsvis omtrent to timer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at den sammensatte plate varmformes mellom en konveks matrise (4) og en konkav matrise (3), som hver hovedsakelig har form av et åpent gitter hvor kantene av gitterveggene (13) bestemmer den ønskede formningsprofil.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at nærliggende gittervegger (13) i hver matrise har en innbyrdes avstand på omtrent en halv meter.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det, i en posisjon svarende til i det minste ett kantområde av den sammensatte plate, i det minste i den konkave matrise (3) er anordnet en ytterligere understøttelsesflate (10) som strekker seg på tvers av de mellomrom av gitteret som begrenser matrisen (3).

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5-9, karakterisert ved at den nødvendige formningskraft tilveiebringes ved bruk av tyngdekrefter som genereres ved hjelp av vekten av den øvre matrise (3), eventuelt øket ved hjelp av en ytterligere vektbelastning av matrisen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at den ytterligere vektbelastning av den øvre matrise (3) utøves ved hjelp av vekter (12) anbragt utenfor ovnsrommet (11).

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 5-11, karakterisert ved at den sammensatte plate (1 ) etter varmformningen kjøles mens den utsettes for trykk mellom en konkav matrise (3b) og en konveks matrise (4b).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at kjølingen gjennomføres i en kjøleovn (30) som er anordnet nedstrøms av et ovnsrom (11), at hver ovn (11,30) er forsynt med en egen konveks matrise (4a, 4b), og at den konvekse matrise (4b) for kjøleovnen (30) beveger seg inn i ovnsrommet (11) for å hente en varmformet sammensatt plate (1) fra dette.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, karakterisert ved at de konvekse matriser (4a,4b) er anbragt på en vogn (32a,32b), og at en sammensatt plan plate for varmformning er anbragt på en varm konveks matrise (4a) oppstrøms av ovnsrommet (11) og transporteres inn i ovnsrommet på den på vognen (32a) monterte konvekse matrise (4a).

15. Fremgangsmåte for fremstilling av en form som er egnet for anvendelse i en fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 - 14, for formning av en sammensatt plate til krum form, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: (a) å tilveiebringe første og andre sett av formplater (20, 21), hvor hver plate er utformet med en buet sliss (24) med slissavbrytende broer (26), hvorved hver plate effektivt deler hver plate (20, 21) i et første parti mot hvilket den buede sliss (24) er konveks, og et andre parti mot hvilket den buede sliss (24) er konkav, (b) å sammenpasse det første (20) og det andre (21) sett av plater til et gitter, hvor platene (20) i det første sett forløper hovedsakelig innbyrdes parallelt og platene (21) i det andre sett forløper hovedsakelig perpendikulært på platene i det første sett, idet platene er posisjonert slik at slissene (24) ligger på samme krumme flate, (c) å feste sammen platene (20, 21), og (d) å fjerne broene (26) fra slissen (24) av hver plate (20, 21).