NO175161B - Byggeplate som er oppbygget i lag, og fremgangsmåte for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en byggeplate som er oppbygget i lag, med i det minste et kant- og/eller mellomlag som fortrinnsvis omfatter hydratisert bindemiddel og forsterkningsmateriale som er anbragt i dette kant-og/eller mellomsjikt, og med i det minste et hovedlag som fortrinnsvis omfatter et hydratisert bindemiddel-/tilslags-eller forsterkningsstoff.

Slike plater har gode egenskaper hva angår det elastomekaniske og teknologisk brannbestandige, og platene er fortrinnsvis tenkt brukt som et dobbelt eller flerdobbelt gulv for utstyr i datamaskinrom. Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av slike plater.

Tendensen for slike enkle oppbygninger, som man har observert i forbindelse med bygnings- og konstruksjonsin-dustrien, kan man takke for det forhold at det stadig er blitt viktigere med en teknisk og økonomisk bruk av materiale, spesielt av den sammensatte konstruksjonstype. Hovedfordelen er at forskjellige materialegenskaper, som ellers ikke ville kunne kombineres, blir forenet i et byggeelement. De mest fordelaktige egenskaper kan fremskaffes for visse bruksområder ved et tilsvarende valg av enkelte platekomponenter. Dersom f.eks. strekkraften og brannmotstandsdyktigheten blir vurdert, så kan der oppnås fordelaktige materialegenskaper ved hjelp av en kombinasjon av ren gips sammen med glassfibre i matteform. En slik kombinasjon blir fremskaffet i en prosess som allerede er kjent, hvor glassfibre i matte- eller tekstilform med regulær fordeling, blir innbakt i den våte prosess i mengder på opptil 10% masse i ren gips, hvorved de elastomekaniske ulemper hos rene gipsplater kompenseres ved en kombinasjon med glassfibre.

Den teknologiske utvikling har gått videre med hensyn til multiple lag av paneler, hvor hvert lag var ansvarlig for en del av den oppgave som skulle fullføres ved hele platen.

Der foreligger tre forskjellige måter for fremstilling av

slike plater:

kombinasjoner hvor lagene blir bundet til hverandre ved hjelp av et klebemiddel;

kombinasjoner hvor lagene holdes sammen ved hjelp av konstruktive forbindelsesdeler;

kombinasjoner hvor lagene blir heftet sammen ved hjelp av konstruksjonskarakteristiske adhesjonskrefter.

Klebeforbindelser innebærer ulemper pga. den sprøhet som fremskaffes ved aldring og pga. kravene ved fugetilpasning som kan ha en virkning på de bærende konstruksjonsdeler. Ved den annen prosess blir de enkelte forhåndsbehandlende lag senere skrudd eller bundet sammen på en eller annen måte.

F.eks. er det kjent fra DD-PS 47099 at svellekreftene som kan komme til virkning under forløpet av hydratiseringen i glassfiberforsterkede lag som dekker gips, blir benyttet for forbindelse med andre materialer. Dette prinsipp er basert på det forhold at væske til plastgipsdekklag pga. svelling, krymper i svalehale-formede skrå metall-skjøtedelsrammer. Metall- og glassforsterket gips virker da statisk sammen, idet metallrammen også overtar kantbeskyttelsen. Dersom en støttekjerne, f.eks. en bikube- eller en gitterverkkonstruk-sjon blir presset så dypt inn i bindeorganblandingen (i flytende tilstand) av dekklaget at det kan komme i berøring med gipsen, så vil der fremskaffes en forbindelse mellom disse. Et støttelag som presses langt inn i et bindeorgan som befinner seg i en flytende tilstand, slik at der fremskaffes en klebestyrke mellom begge lag under størk-ningstilstanden, blir derfor vanligvis brukt ved fremstillingen av multiple lag-plater. I henhold til denne fremgangsmåte er det altså allerede kjent at et gipsmelk-glassfiberlag kan legges på en arkform, hvoretter man kan trykke inn en sponplate i gipsglassfiber-laget som fremdeles befinner seg i en flytende tilstand. I den hensikt å forbedre festevirkningen mellom gipsen og sponplatelaget, blir det øverste lag av sponplaten på forhånd gjort ru ved hjelp av grovt sandpapir, og blir forsynt med spor i den hensikt å forbedre klebevirkningen mellom gipsdekklaget og hovedlaget av sponplate.

Til tross for dette forbedrede tiltak, vil forbindelses-virkningen mellom gipslaget og sponplaten fremdeles være utilfredsstillende, fordi multippellagflaten har en tendens til å miste holdeevnen ved grenseflaten mellom sponplaten og gipslaget. Spesielt i forbindelse med en betydelig bruk av gipsglassfiberlag som et mellomlegg, foreligger der fare for at sponplatelagene ikke lenger vil klebe seg til hverandre dersom der foreligger et sterkt elastomekanisk krav pga. de dårlige adhesjonsegenskaper hos gipslaget.

Der foreligger sålades den oppgave å utvikle ytterligere en slik mukltippellagplate på en slik måte at der frenskaffes en sikker forbindelse mellom de enkelte lag, for derved å fremskaffe en bygningsplate med forbedrede kombinerte materialegenskaper, spesielt med forbedrede elastomekaniske egenskaper.

Løsningen på denne oppgave har resultert i den foreliggende oppfinnelse ved hjelp av de trekk som er angitt i patentkrav 1, såvel som i de andre patentkrav.

Bygningsplaten i henhold til den foreliggende oppfinnelse er således karakterisert ved at i det i forhold til hovedlaget tynnere kantlag og/eller mellomlag som er sammensatt av en blanding av bindemiddel og forsterkningsmateriale som går over i fast tilstand, og hoveddelen som omfatter bindemiddel- tilslags- eller forsterkningsmateriale, idet man i tilslags- eller forsterkningsmaterialet fant alt det vann som var nødvendig for herding av kant- og/eller mellomlaget og hovedlaget i form av vannimpregnerte smådeler, blir der dannet en grenselagsone som med hensyn til lagsammensetning fremskaffer en kontinuerlig overgangssone mellom kant-og/eller mellomlaget og hovedlaget.

En foretrukken utførelsesform går ut på at forsterkningen i bindemiddelkantlaget er plassert i den ene sone som ligger tett opptil kanten.

Videre særtrekk ved platen går ut på at bindemiddelorganet av kant-, mellom- og hovedlagene er bindemiddelblanding bestående av sulfatisk kalk-givende og puzzolaniske stoffer, idet det er sammensatt av 50-90 masse% kalsiumsulfat, 3-25 masse% kalk som gir substanser og 5-35 masse% aktivt alumino-silikatisk puzzolanisk materiale som er rikt på aluminat.

De styrkeegenskaper som forbedres pga. valget av bindemiddel, kan man spesielt forklare ved det forhold at puzzolan-komponentene oppviser en vesentlig bestanddel av aktive jordarter, slik dette er tilfelle med tuff eller tuffstein, mange brunkullstøvformer, flere metallurgiske slagger etc. Bortsett fra kalsiumsulfatdihydrat fremskaffes der et ytterligere produkt fra reaksjonen med bidrag fra kalsium-sulf at-semihydrat, nemlig trikalsium-aluminat-trisulfat-hydrat (etringitt) som blir formet, og som bidrar i betydelig grad til den økte styrke. Den totale herdeprosess for bindemiddelblandingen blir bestemt av denne reaksjon. Fordi etringitt binder en stor mengde av hydratiseringsvan-net (30...32 Mol H2O per Mol etringitt) vil forløpet av reaksjonen fundamentalt være knyttet til en økning i volum. Denne økning i volum korrelerer med kvantiteten av fremskaffet etringitt og er avhengig av tiden. Formingen av etringitt kan imidlertid føre til en betydelig reduksjon i fasthet og til og med en konstruksjonsmessig destruksjon istedetfor en økning i fasthet under herdningsperioden. En økning i fasthet oppnår man dersom de betingelser er tilgjengelige, hvor etringitt bare kan fremskaffes via oppløsningsfasen.

En ytterligere foretrukken utførelsesform blir således oppnådd ved at blandingsforholdet mellom kalsiumsulfat, kalkgivende stoffer og aktive alumino-sulfatiske, puzzolaniske materialer som er rike på aluminat, er slik at dannelsen av etringitt er begrenset til en oppløsningsfase, hvorved forhåndsbestemmelsen av passende bindemiddelorgan-blandinger ble sett til å være romlig konstant under herdningsfasen dersom der etter en herdningstid på syv dager ble tillatt en maksimal forskjell i lengde for et prismatisk legeme som ble undersøkt, på ikke mer enn 0,5 %, og der ble bestemt et konvergent forløp i kurven med hensyn til lengdeforskjell.

Formingen via en oppløsningsfase er å forstå i forhold til utviklingen av kalsiumhydroksid-konsentrasjonen, og med økningen i volumet så lenge der finnes en konstant tilførsel av gips. I den hensikt ikke å begrense formingen av etringitt til oppløsningsfasen, vil der måtte tilføres kalkkomponenter i forhold til de potsolaniske komponenter i et lavere antall enn nødvendig. Det optimale forhold kan bestemmes ved volumforskjellsoppførsel for referanseprøver i henhold til den tidligere omtalte foretrukne utførelsesform.

En fremgangsmåte for fremstilling av en byggeplate i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at kontinuerlig eller diskontinuerlig blir tilslags- eller forsterkningsmaterialet/ bindemiddelstoffet, fortrinnsvis ved et for-håndstall x = 0,05-0,5, avsatt på en plate eller et transportbånd ved hjelp av dryppestrøing, idet tilslags-eller forsterkningsmaterialet blir impregnert med vann til en grad hvor det oppnås et forhold mellom vann og bindemiddel w = 6,16-0,6, at forsterkningsmaterialet påføres dette lag, at bindemidlet som befinner seg i pulverform, blir påført i støvform på laget, idet der samtidig ved hjelp av rysting, skraping, rulling eller påføring av et overflatetrykk under tilnærmet 1,5 N/mm^ skaffes en forøket pakningsdensitet mellom tilslags- eller forsterkningsmaterialet og bindemiddelpartikler, slik at over kontaktstedene mellom tilslags- eller forsterkningsmaterialet og bindemiddel vil det fortrinnsvis ved kapillarledning bli bevirket at vannet går over fra tilslags- eller forsterkningsmaterialet til bindemidlet i hovedlaget og bindemidlet i kantlaget, idet dette resulterer i en kontinuerlig overgangssone, og det fremskaffes ved hydratisering av bindemidlet en sammenhengende gipsmatrise.

Ytterligere fordelaktige fremgangsmåtevarianter fremgår av patentkravene 9-14. Det er felles for alle fremgangsmåtene for fremstilling av platen i henhold til oppfinnelsen at platen blir fremstilt ved en halvtørr prosess.

Ved å bruke den illustrerte halvtørre prosess i henhold til den foreliggende oppfinnelse for fremstilling av multippel-lagplater, vil man spare inn de høye utgifter ved avtetning-og formingsapparater, noe som finner sted i forbindelse med bruken av våtteknologi pga. det forhold at en del av det overskytende vann spilles under fremstillingen av konstruk-sjonselementene, og at maskinene i den forbindelse blir tilgriset. Det vann som opptrer i forbindelse med våtteknologi, fremskaffer også avvann med mange gipspartikler. For å kunne tørke multippellag-plater som er fremstilt i henhold til våtteknologi, må der fjernes store mengder fritt vann fra gipskomponentene, og dette innbefatter høye kostnader, slik det er vanlig i en termisk tørkeprosess. Det vann som blir tvunget ut, vil etterlate et tilsvarende stort porevolum i det størknede produkt, noe som innebærer at materialdensiteten blir redusert og de mekaniske materialegenskaper blir forringet. Ved multippellag-bygningsplaten i henhold til oppfinnelsen blir der benyttet en halvtørr-teknologi, slik at vanntilbakeholdelsesmulig-heten for de porøse materialer som tilsettes, f.eks. ekspandert leire, perlititt, små papirbiter og treavskjær, blir mindre enn deres tendens til å tiltrekke seg vann for de kapillære porøse bindemidler for hoved-, mellom- og kantlagene. Når der gjøres bruk av dette fenomen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, er det mulig å oppnå det vann som er nødvendig for hydratiseringen av den brente gips, ved hjelp av halvtørr-teknologi, fordi ved den sistnevnte blir der oppnådd en vannoverskuddsreduksjon på 50-70% sam-menlignet med tørrteknologi.

Således er der avdekket et nytt prinsipp som også

danner grunnlaget for produksjonen av multi-lag-plater med minst ett hovedlag av gipsbundne papp- eller sponplater: de våte trefliser lagrer vann, idet noen av disse blir ekstra-hert på nytt ved hjelp av gipsbindemidlet som benyttes og tjener som det nødvendige herdevann som er nødvendig for hydratiseringen. Blandingen av treflis og gips, som er så fuktig som jord, blir automatisk spredt på en base og deretter komprimert. Fordi bøyestyrken for et gipsbundet spon-plateelement - bortsett fra den ytterligere forsterkning - .korrelerer med sin densitet, vil den økte kompresjon resultere i en øket bøyestyrke. I den herdete plate vil flisene, som først gir avkall på vann, forsterke gipsmatrisen og .binde seg med gipsen i kant- eller mellomlagene i et overgangslag mellom hovedlaget og de tilstøtende kant- og mellomlag.

De tilsvarende fremgangsmåter for fremstilling av matte-eller fiberforsterkede materialer kan utføres enten dis-kontinuerlige eller kontinuerlige. Passende fremgangsmåter for avsetning av de individuelle lag på det som betegnes material-ikkevevet-formasjon, kan være av mekanisk så vel som en pneumatisk natur.

Formingen av et overgangslag som er en gradvis kontinuerlig overgang fra sammenstillingen av hovedlaget til komposisjonen av kant- og/eller mellomlagene, hvorved overgangen av komposisjonen skal betraktes som en homogen overgang, resulterer i en innbyrdes forbindelse av forsterkningsmaterialet i hovedlaget med bindemidlet hos kant- og mellomlaget. Allerede når lag blir avsatt på allerede avsatte lag, vil forsterkningsmaterialer tre inn i lagene av bindemiddel ved kantsonen, noe som blir forsterket ved en eventuell etter-følgende påføring av et svakt trykk på flaten, eller ved risting. En spredevirkning av forsterkningspartiklene i de nedre lag av hovedlaget kan dessuten fremskaffe formingen av et overgangsparti ved hjelp av vann som frigjøres i de øvre lagsoner av hovedlaget.

På grunn av det forhold at flere av de fremgangsmåter som er omtalt i kravene 8-14, kan kombineres med hverandre, kan der fremskaffes fysiske egenskaper, f.eks. bøyestyrke, elastisi-tetsmodul, totaldensitet, og disse kan selekteres i henhold til antall og tykkelse av kant-, hoved- og mellomlagene.

Realiteten ved den foreliggende oppfinnelse har resultert i fordelaktige forbedringer av de brannbestandige og elasto-mekaniske egenskaper ved uorganiske bundne materialer. Videre har formingen av et kantlag resultert i en forbedret .overflatefinish f.eks. ved en minimal overflateruhet og minimal porøsitet, noe som på sin side kan resultere i forbedret motstand mot vannsprut hos den uorganisk bundne

.byggeplate.

Ytterligere detaljer, trekk og fordeler vil fremkomme fra den følgende beskrivelse av illustrerte utførelsesformer. Fig. 1 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en byggeplate med et dobbelt lag, idet forsterkningen befinner seg i nærheten av kanten. Fig. 2 er et tversnitt av en dobbelt-lag-byggeplate i henhold til oppfinnelsen, idet forsterkningen befinner seg direkte ved kanten. Fig. 3 er et skjematisk tverrsnitt gjennom en trippel-lag-byggeplate i henhold til oppfinnelsen, idet forsterkningen er anordnet som et mellomlag. Fig. 4 er en byggeplate med syv lag i henhold til oppfinnelsen . Figurene 5-15 er skjematiske illustrasjoner av forskjellige fiberinnsatte lag som tjener som forsterkning. Dobbeltlagplaten 10 vist på fig. 1 omfatter et endelag 12 som er forholdsvis tynt sammenliknet med den totale tykkelse av konstruksjonen, og et hovedlag 14. Kantlaget 12 på sin side omfatter fortrinnsvis størknede bindepartikler 16, idet bare noen av dem er vist på fig. 1. I bindelaget er der anordnet en grov glassfibermatte 20 med overflateavtetning, idet dette tjener som forsterkningselement, slik at der bare er levnet et tynt lag mellom matten og den flate som består av bare bindemiddel. Denne posisjon er angitt som tett inn-til kanten. Hovedlaget 14 kommer etter kantlaget 12 og omfatter bindemiddelpartikler 16 og forsterkningsmaterialer 18, idet bare noen av disse er vist på tegningen. Et mellomlag 24 er anordnet mellom hovedlaget 14 og kantlaget 12, .som, med hensyn til sammensetning utgjør et homogent overgangslag fra binder-forsterkningsblandingen til kantlaget, som - bortsett fra glassfibermatten med overflatebelegg/av-.tetning - bare inneholder et bindemateriale.

Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom en byggeplate med dobbelt lag i henhold til oppfinnelsen, i likhet med eksemplet vist på fig. 1. I dette tilfellet er bare forsterkningsfiberlaget anordnet direkte på kanten, noe som er nødvendig f.eks. når tykkelsen av kantlaget skal reduseres til et minimum.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 3 omfatter to hovedlag 14 bindeforsterkningsblandingen, og et mellomlag 22 omfatter et

•bindemiddel med en forsterkende grov glassfibermatte 20.

Fig. 4 er en kombinasjon av de ovenfor angitte utførelses-former, og viser et skjematisk riss gjennom en bygningsplate med flere lag, omfattende to kantlag, to mellomlag og tre hovedlag. Den homogene overgangssone 24 er tildannet ved alle overganger mellom kant-, mellom- og hovedlagene. Figurene 5-15 utgjør utførelsesformer for forsterkningen i kant- og/eller mellomlaget. Fig. 5 utgjøres av et stoff som er tildannet av knyttede kjemiske fibre, idet maskene har en sidelengde på tilnærmet 44 mm, mens fig. 6 utgjør en vevet ru glassfibermatte med overflateavtetning, idet den ene side er 8 mm og den annen side 9 mm, mens fig. 7 utgjør et materiale som er tildannet av grove kjemiske fibre, idet den ene side er tilnærmet 10 mm og den annen 11 mm, fig. 9 er en tilsvarende grov glassfibermatte, med fibre med større diameter enn dem vist på fig. 8, fig. 10 utgjør et stoff av syntetiske fibre, idet lengden av den ene siden er tilnærmet 10 mm, fig. 11 er et stoff av syntetiske fibre, med ene side som er 7 mm og den annen tilnærmet 6 mm, mens fig. 12 er et liknende stoff av syntetiske fibre, hvor fibrene som har en større diameter enn dem vist på fig. 11, fig. 13 utgjøres av en glassfibermatte med sidelengder på 6 mm x 5 mm, fig. 14 er en glassfibermatte med en sidelengde på tilnærmet 2 mm, og fig. 15 utgjøres av en ikke-vevet glassfiber med uregel-.messig fordelte glassfibre. Bortsett fra disse eksempler på forsterkningsmaterialer som blir benyttet, kan der også benyttes andre glassfiberprodukter, syntetiske fibre, organ-.iske fibre så vel som mineralfibermaterialer.

Ved hjelp av noen eksempler hvor der benyttes gips som bindemiddel og trefliser som forsterkningsmiddel, vil en bygningsplate i henhold til oppfinnelsen bli ytterligere an-skueliggjort som følger: i de følgende eksempler blir gipsflisplaten fremskaffet iform av multilag-plater som dimensjoner 660 mm x 560 mm x 38 mm. Forholdet mellom tilsetningsstoff og bindemiddel, her

■betegnet x, utgjør x=0,25, idet den tørre densitet av gips-flisplatelegemet når en verdi på =12oo kg/m<3>, og hydrat-iseringvann-bindemiddel-forholdet er W=0,16. Bøyestyrken på plater av denne art var 14 N/mm<2>.

Dersom der skal utføres en halvtørr fremgangsmåte uten pro-blemer, så er det av grunnleggende betydning å fremskaffe et homogent løst ikke-vevet materiale omfattende en tilsetning-bindemiddelblanding som ikke må inneholde konglomerater, og som har gode flytegenskaper. Dette oppnår man ved bløtleg-ning av tilsetningsstoffene eller de forsterkende materialer i en tilstrekkelig mengde av vann og etterfølgende blanding av dette med bindemidlet i et passende blandeapparat i henhold til det ønskede forhold. Ved de foreliggende eksempler ble der oppnådd tilfredsstillende resultater når der ble benyttet en lødige satsblander med plogskjær og knivhode. Den nest viktigste prosesskomponent er den fremgangsmåte som brukes for spredning av blandingen omfattende tilsetningsstoff og bindemiddel. Man oppnår det gode resultat med en spredestasjon med to ruller eller valser.

Eksempel 1

Ved en diskontinuerlig prosess ble gips-flis-blandingen preparert slik det allerede er omtalt ovenfor, og denne blanding ble sprøytet inn i en formningsboks ved hjelp av en to-valse-spredestasjon, og en preparert glassfibermatte ble

lagt på toppen av denne. Deretter ble ren gips pudret på .matten ved hjelp av en sil og en gips-flis-blanding ble

sprøytet på denne på nytt. Tilslutt ble der anvendt et svakt overflatetrykk på platen, slik at utstrømningsvirkningen for det spredende vann bevirket formingen av et overgangslag med en homogen overgang for platekomponent-fordelingen, noe som til og med resulterte i at flisene raget ut av forsterkningsmatten, noe som økte fastholdelsen av matten i over-gangslaget mellom kant- og hovedlagene. Denne virkning øker jo videre maskene er i forsterkningsmatten.

■ Det forsterkende materiale i hovedlaget ble bløtlagt i så mye vann som er nødvendig med hensyn til hydratiseringsvann for at der kan fremskaffes et lag med ren gips. Følgelig foreligger der et totalt forhold mellom vann og bindemiddel W=0,35.

Ved dette eksempel ren gips blandet med tilsetningsstoffer med et forhold x Li=0,00025 (tilsetningsstoff referert til ren gips) slik det er vanlig ved gipsteknologi.

Eksempel 2

En våt glassfibermatte ble plassert på bunnen av formingsboksen. Et tynt lag med ren gips blir pudret på matten gjennom en siv og hovedlaget i gips-flis-platen blir sprøy-tet på denne ved hjelp av en to-valse-spredestasjon for å gi en løs materialkonsistens. Pga. det nødvendige hydratiseringsvann vil laget av ren gips trekke overflatevann fra forsterkningsmatten, og resten av det vann som er nødvendig for herding fra den luftige gips-flis-plate hvorved under pass-eringen av vann, det ønskede overgangslag og den resulter-ende innbyrdes forankring pga. forankringstreflisene, blir oppnådd. Når der påføres et svakt overflatetrykk på den satte konstruksjon, vil sistnevnte bli komprimert og der legges deretter en forsterkningsmatte på den luftinge konstruksjon. Deretter blir ren gips pudret eller strødd på .matten. Til slutt vil platen undergå et siste kompresjons-trinn når der er påtrykket et passende overflatetrykk. Vann-bindemiddel-forholdet er igjen W=0,35. Fordi der tilføyes et .lite overskudd av vann, i forhold til den mengde vann som er krevet for hydratiseringen av bindemidlet i hovedlaget, noe som innebærer et nødvendig trinn sett fra et prosess-konstruksjonsmessig synspukt for å forhindre en overskytende mengde av støv under den mekaniske spredning eller utsprøyt-ning av tilsetningsstoff-bindemiddelblandingen, en ulempe som er relatert til den nevnte tekniske fordel, nemlig at der foreligger en overskytende mengde av vann som inneholdes i gips-flis-blandingen, og denne kan der kompenseres for ved det forhold at det overskytende volum av vann tjener til å

■herde gipsen i kantlaget.

Eksempel 3

En glassfibermatte legges på bunnen av formingsboksen og en preparert fluidumblanding av ren gips, vann og tilsetningsstoff blir påført overflaten og jevnt avskrapet for reduksjon av den mengde som benyttes. For denne slurry er vann-gipsforholdet W=0,7, og denne bibeholdes, samtidig som det selekterte tilsetningsforhold utgjøres xz=0,00025. Gips-flis-blandingen blir sprøytet på dette lag, hvorved der bibeholdes en vann-bindemiddel-relasjon W=0,2, og følgelig blir der ikke tilføyet noe overskytende vann til den luftige sammenstilling av gips og flis. Således vil formingen av pore-hulrom under tørking, noe som kan redusere styrken hos gipsmatrisen, kunne unngås. Ved denne fremgangsmåte blir vannreserver inneholdt i de ytre lag, som avgir hydratiseringsvann til hovedlaget dersom der foreligger lokal mangel på vann hvorved det ønskede overføringslag blir om-formet når vann presses til hovedlaget. Dersom man øker trykket for endelig kompresjon i de ovenfor angitte eksempler, vil der kunne fremskaffes en plate med høy densitet uten vansklig-heter. Det å øke trykket for endelig kompresjon, vil imidlertid ikke ha noen konsekvenser for det vann som kommer fra forsterkningsmaterialene til bindemidlet, men har istedet .det formål å øke det frie porerom som resulterer i en øket platestyrke. Således vil f.eks. en plate som er fremskaffet i henhold til fremgangsmåten ved eksempel 1, som har en tørr

.densitet på en 1,550 kg/m<3>, ha en bøyestyrke på 18 N/mm<2>.

Claims (1)

1. Byggeplate som er oppbygget i lag, med i det minste et kant- og/eller mellomlag som fortrinnsvis omfatter hydratisert bindemiddel og forsterkningsmateriale, som er anbragt i dette kant- og/eller mellomsjikt, og med i det minste et hovedlag som fortrinnsvis omfatter et hydratisert bindemiddel-/tilslags- eller forsterkningsstoff, karakterisert ved at i det i forhold til hovedlaget (14) tynnere kantlag (12) og/eller mellomlag (22) som er sammensatt av en blanding av bindemiddel (16) og forsterkningsmateriale (20) som går over i fast tilstand, og hoveddelen (14) som omfatter bindemiddel- (16)/tilslags-eller forsterkningsmateriale (18), idet man i tilslags-eller forsterkningsmaterialet (18) fant alt det vann som var nødvendig for herding av kant- (12) og/eller mellomlaget (22) og hovedlaget (14) i form av vannimpregnerte smådeler, blir der dannet en grenselagsone (24) som med hensyn til lagsammensetning fremskaffer en kontinuerlig overgangssone mellom kant- (12) og/eller mellomlaget (22) og hovedlaget (14) .

2. Plate som angitt i krav 1, karakterisert ved at forsterkningen (20) i bindemiddelkantlaget (12) er plassert i den ene sone som ligger tett opptil kanten.

3. Plate som angitt i krav 1, karakterisert ved at forsterkningen (20) er plassert direkte i kantsonen av bindemiddellaget (12).

4. Plate som angitt i kravene 1 - 3, karakterisert ved at forsterkningen (20) består av en fibermatte, fortrinnsvis av vevet glassfiber eller glassfiber-ullmateriale. kant-, mellom- og hovedlagene utgjøres av et uorganisk bindemiddel, fortrinnsvis gips, og at tilsatsmidlene eller forsterkningsmaterialet (18) i hovedlaget omfatter et porøst uorganisk eller organisk materiale, som er egnet til å ta opp, lagre og avgi vann, fortrinnsvis trefliser, papirbiter, tre-fiber, tre-fibergranulærmateriale eller bark.

6. Plate som angitt i et av kravene 1 - 3, karakterisert ved at bindemiddelorganet (16) av kant-, mellom- og hovedlagene er bindemiddelblanding bestående av sulfatisk kalk-givende og puzzolaniske stoffer, idet det er sammensatt av 50-90 masse% kalsiumsulfat, 3-25 masse% kalk som gir substanser og 5-35 masse% aktivt alumino-silikatisk puzzolanisk materiale som er rikt på aluminat.

7. Plate som angitt i krav 6, karakterisert ved at blandingsforholdet mellom kalsiumsulfat, kalkgivende stoffer og aktive alumino-sulfatiske, puzzolaniske materialer som er rike på aluminat, er slik at dannelsen av etringitt er begrenset til en oppløsningsfase, hvorved forhåndsbestemmelsen av passende bindemiddelorgan-blandinger ble sett til å være romlig konstant under herdningsfasen dersom der etter en herdningstid på syv dager ble tillatt en maksimal forskjell i lengde for et prismatisk legeme som ble undersøkt, på ikke mer enn 0,5 %, og der ble bestemt et konvergent forløp i kurven med hensyn til lengdeforskjell.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en byggeplate som er oppbygget i lag, i henhold til kravene 1, 2, 4, 5, 6 og/eller 7, karakterisert ved at kontinuerlig eller diskontinuerlig blir tilslags- eller forsterkningsmaterialet (18)/bindemiddelstoffet (16), fortrinnsvis ved et for-håndstall x = 0,05-0,5, avsatt på en plate eller et transportbånd ved hjelp av dryppestrøing, idet tilslags-eller forsterkningsmaterialet blir impregnert med vann til en grad hvor det oppnås et forhold mellom vann og bindemiddel w = 0,16-0,6, at forsterkningsmaterialet (20) påføres dette lag, at bindemidlet (16) som befinner seg i pulverform, blir påført i støvform på laget, idet der samtidig ved hjelp av rysting, skraping, rulling eller påføring av et overflatetrykk under tilnærmet 1,5 N/mm<2> skaffes en forøket pakningsdensitet mellom tilslags- eller forsterkningsmaterialet (18) og bindemiddelpartikler (16), slik at over kontaktstedene mellom tilslags- eller forsterkningsmaterialet og bindemiddel vil det fortrinnsvis ved kapillarledning bli bevirket at vannet går over fra tilslags- eller forsterkningsmaterialet (18) til bindemidlet (16) i hovedlaget (14) og bindemidlet (16) i kantlaget (12), idet dette resulterer i en kontinuerlig overgangssone, og det fremskaffes ved hydratisering av bindemidlet en sammenhengende gipsmatrise.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en byggeplate som er oppbygget i lag, i henhold til krav 1, 3, 4, 5, 6 og/eller 7, karakterisert ved at bindemidlet (16) påføres en plate eller et transportbånd ved dryppstrøing, at forsterkningsmaterialet (20) blir innlemmet i det tørre bindemiddelpulver, at deretter blandingen av bindemiddel (16) og tilslags- eller forsterkningsmidlet (18) blir sprøytet derpå, idet tilslags- eller forsterkningsmaterialet (18) inneholder den mengde av vann som er nødvendig for herding av bindemidlet i hovedlaget og kantlaget, fortrinnsvis ved et vann/bindemiddelforhold w = 0,3 - 0,6, og at det samtidig ved rysting, skraping, rulling og utøvelse av et svakt overflatetrykk under ca. 1,5 N/mm<2> fremskaffes en øket pakkedensitet mellom tilslags- eller forsterkningsmaterialet (18) og bindemiddelpartiklene (16) til en slik grad at det over kontaktsoner mellom tilslags- eller forsterkningsmateriale og bindemiddel blir bevirket fortrinnsvis ved kapillarledning at vannet går over fra forsterkningsmaterialet og bindemidlet, samtidig som det dannes kontinuerlige overgangssoner.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av plate som angitt i krav 9, karakterisert ved at den mengde av vann som inneholdes i forsterkningsmaterialet (18), er mindre enn den mengde vann som er nødvendig for herdingen av bindemidlet (16) i hovedlaget (14) og kantlaget (12), og at den mengde av vann som kreves spesielt for herding av bindemidlet (16) i kantlaget (12), oppnås fra det forsterkningsmateriale som er innlemmet i det tørre bindemiddel (16) fordi det sistnevnte har i det minste blitt fuktet med en mengde av vann som er tilstrekkelig sammen med det vann som rommes av forsterkningsmaterialet (18), å bevirke herdingen av det foreliggende bindemiddelmateriale (16).

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en byggeplate oppbygget i lag i henhold til kravene 1, 3, 5 og/eller 7, karakterisert ved at en fluidum- eller pulp-slurry omfattende et bindemiddel og vann på diskontinuerlig eller kontinuerlig måte blir påført en plate eller plassert på et transportbelte, at et forsterkningsmateriale (20) blir påført slurry-laget og innlemmes i sistnevnte, idet blandingen av bindemidlet (16) og forsterkningsmaterialet (18) er mindre enn mengden av overskytende vann som rommes i slurry-laget, og at ved rysting, skraping, rulling og utøvelse av et lett overflatetrykk på under 1,5 N/mm<2> vil vannet forlate forsterkningsmaterialet (18) og slurry-laget også gå inn i bindemidlet.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at forsterkningsmaterialet (20) først blir påført platen eller plassert på transportbeltet, hvoretter det fluidumaktige eller pulp-aktige slurry-lag blir påført nevnte flate.

13. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 8-12, karakterisert ved at to eller flere av de nevnte prosesser blir kombinert for fremskaffelse av plater (10) som består av mer enn to lag.

14. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 8-13, karakterisert ved at standardiseringsmid-ler, f.eks. hemningsmidler eller akseleratorer blir tilsatt vannet, slik at deres forhold til hovedkomponenten for bindemidlet (10) utgjør 0,1-1,0 %.