NO168951B - Ikke-vandig, flytende, ekstra kraftig toeyvaskemiddelblanding - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ikke-vandige, flytende, ekstra kraftige tøyvaskemiddelblandinger. Nærmere bestemt ved-rører oppfinnelsen ikke-vandige, flytende, ekstra kraftige tøyvaskemiddelblandinger som inneholder en suspensjon av et alkalimetallbyggersalt av sitronsyre eller vinsyre i ikke-ioniske, overflateaktive midler, og som er stabile mot fase-separasjon og geldannelse og er lett hellbare.

Flytende, ikke-vandige, ekstra kraftige tøyvaskemiddel-blandinger er velkjente innen teknikken. F.eks. kan blandinger av denne type omfatte et flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel hvori det er dispergert partikler av en bygger, slik som vist f.eks. i US patentskrifter nr. 4 316 812, 3 630 929 og 4 264 466, og britiske patentskrifter nr. 1 205 711, 1 270 040 og 1 600 981.

Videre vises det til følgende beslektede norske

patentskrifter: 166 334 og 165 406.

Disse patentene er rettet mot flytende, ikke-vandige, ikke-ioniske tøyvaskemiddelblandinger.

Vaskestyrken til syntetiske, ikke-ioniske, overflateaktive vaskemidler i tøyvaskemiddelblandinger kan økes ved tilsetningen av byggere. Natriumtripolyfosfat er en av de foretrukne byggere. Bruken av natriumtripolyfosfat i tørre pulvervaske-midler medfører imidlertid flere ulemper, slik som f.eks. polyfosfatenes tilbøyelighet til å hydrolyseres til pyro- og orthofosfater som utgjør mindre verdifulle byggere.

I tillegg til polyfosfatinnholdet har tøyvaskemidler blitt klandret for det uønsket høye fosfatinnhold i overflatevann. Et økt fosfatinnhold i overflatevann er funnet å bidra til større algevekst med det resultat at den biologiske likevekt i vannet kan bli endret på ugunstig måte.

Nylig vedtatt lovgivning har vært rettet mot å redusere mengden av polyfosfater som er tilstede i tøyvaskemidler, og i enkelte jurisdiksjoner hvor polyfosfater har vært et problem, å kreve at tøyvaskemidlene ikke inneholder noen poly-fosf atbygger.

Flytende vaskemidler ansees ofte for å være mer be-

kvemme å anvende enn tørre pulver- eller partikkelprodukter,

og har derfor vunnet en betydelig gunst hos forbrukere. De er lett målbare, oppløses hurtig i vaskevannet, er i stand til lett å bli tilført i konsentrerte oppløsninger eller dispersjoner til tilsmussede områder på klesplagg som skal vaskes, og er ikke-støvende, og vanligvis opptar de mindre lagrings-plass. I tillegg kan det i de flytende vaskemidler være inn-lemmet materialer som ikke vil kunne motstå tørkeoperasjoner uten ødeleggelse, og som det ofte er ønskelig å anvende i fremstillingen av vaskemiddelprodukter i partikkelform. Selv om de innehar mange fordeler i forhold til faste produkter i enhets- eller partikkelform, har flytende vaskemidler ofte visse iboende ulemper også, som må overvinnes for å gi kommersielt akseptable vaskemiddelprodukter. Noen slike produkter skiller seg således ved lagring og andre skiller seg ved avkjøling og redispergeres ikke lett. I noen tilfeller endrer produktviskositeten seg og produktet blir enten for tykt å helle eller så tynt at det ser vannaktig ut. Noen klare produkter blir grumsete og andre danner gel ved henstand.

I tillegg til problemet med bunnfelling eller fase-separasjon, lider de ikke-vandige, flytende tøyvaskemiddel-blandinger basert på flytende ikke-ioniske, overf lateaktive midler av den ulempe at de ikke-ioniske, overflateaktive midler er tilbøyelige til å danne gel når de tilsettes til kaldt vann. Dette er et særlig viktig problem ved den vanlige bruk av europeiske automatiske husholdningsvaskemaskiner hvor brukeren plasserer tøyvaskemiddelblandingen i en dispenserings-enhet (f.eks. en dispenseringsskuff) i maskinen. Under driften av maskinen utsettes vaskemidlet i dispenseren for en strøm av kaldt vann som overfører det til hoveddelen av vaskeopp-løsning. Særlig under vintermånedene når vaskemiddelblandingen og vannet som tilføres til dispenseren, er særlig kaldt, øker vaskemiddelviskositeten betydelig og en gel dannes. Som et resultat av dette, skylles noe av blandingen ikke fullstendig ut av dispenseren under driften av maskinen, og en avsetning av blandingen bygger seg opp ved gjentatte vaskesykluser, slik at det til slutt er påkrevet at brukeren skyller dispenseren med varmt vann.

Geldanningsfenomenet kan også være et problem når det

er ønskelig å utføre vaskingen under anvendelse av kaldt vann, noe som kan være anbefalt for-visse syntetiske og finere stoffer eller stoffer som kan krympe i lunkent eller varmt vann.

Konsentrerte vaskemiddelblandingers tilbøyelighet til

å danne gel under lagring forsterkes ved lagring av blandingene i uoppvarmede lagringsområder eller ved transport av blandingene i løpet av vintermånedene i uoppvarmede transportkjøretøy.

Delvise løsninger på geldanningsproblemet har vært foreslått, f.eks. ved å fortynne det flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel med visse viskositetsregulerende opp-løsningsmidler og gelinhiberingsmidler, slik som lavere alkanoler, f.eks. ethylalkohol (se US patentskrift nr. 3 953 380), alkalimetallformiater og -adipater (se US patentskrift nr. 4 368 147), hexylenglycol, polyethylenglycol,

etc., samt ikke-ionisk strukturmodifisering og -optimalisering. Som et eksempel på modifikasjon av ikke-ionisk, overflateaktivt middel, er det oppnådd et særlig vellykket resultat ved sur-gjøring av hydroxylrestendegruppen i det ikke-ioniske molekyl. Fordelene ved å innføre en carboxylsyre i enden av det ikke-ioniske molekyl omfatter gelinhibering etter fortynning, nedsettelse av flytepunktet til den ikke-ioniske forbindelse og dannelse av et anionisk, overflateaktivt middel etter nøytrali-sering i vaskevæsken. Optimalisering av den ikke-ioniske struktur har konsentrert seg om kjédelengden til den hydrofobe/ lipofile rest og antallet av og utseendet til alkylenoxyden-heter (f.eks. ethylenoxyd) i den hydrofile rest. F.eks. er det funnet at en C-^ fettalkohol ethoxylert med 8 mol ethylenoxyd, bare gir en begrenset tilbøyelighet til geldannelse.

Ikke desto mindre er det ønskelig med forbedringer både med hensyn til stabiliteten til og gelinhiberingen av fosfat-frie, ikke-vandige, flytende blandinger for behandling av stoffer.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en ikke-vandig, flytende, ekstra kraftig tøyvaske-middelblanding som er hellbar ved så lave temperaturer som ca. 5°C, som er kjennetegnet ved at den omfatter: 20-60% av minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel,

20-60% av et alkalimetallsitronsyre- eller alkalimetallvinsyrebyggersalt,

minst ett antigelmiddel valgt fra gruppen bestående av 2-20% av et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel og 5-20% av en C^-Cj-alkylenglycolmono-C^-C^-alkylether, og eventuelt

0,10-2,0 % av Cg-C2C)-alkanolfosforsyreester, og/eller uorganiske vaskemiddelbyggerpartikler dispergert i det ikke-ioniske, overflateaktive middel, hvor partiklene har en partikkelstørrelsefordeling slik at ikke mer enn 10 vekt% av partiklene har en partikkelstørrelse på mer enn 10 ym, og/ eller

ett eller flere vaskemiddelhjelpestoffer valgt fra gruppen bestående av antiskorpemiddel som fortrinnsvis utgjøres av 2-8,0 % av en copolymer av methacrylsyre og maleinsyrean-hydridalkalimetallsalt, alkalimetallsilikat, blekemiddel, blekemiddelaktivator, sekvestreringsmiddel, antiredeponer-ingsmiddel, optisk hvitemiddel, enzymer, parfyme og fargestoff.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er blandingen oppmalt til en partikkelstørrelse på mindre enn 100 um, og fortrinnsvis mindre enn 10 pm, for ytterligere å forbedre stabiliteten til suspensjonen av byggerbestanddelene i det flytende, ikke-ioniske, overfiateaktive middel.

De vaskemaskiner for hjemmebruk som for tiden produs-eres, opererer vanligvis ved vasketemperaturer på opp til 100°C. Opp til 70 liter vann brukes under vaske- og skyllesyklusene.

Vanligvis brukes det ca. 250 g pulvervaskemiddel pr. vask.

Når det høykonsentrerte, flytende vaskemiddel i henhold til foreliggende oppfinnelse brukes, er det vanligvis bare påkrevet med 100 g (77 cm 3) av den flytende vaskemiddelblanding for å vaske en full ilegging av skittent tøy.

Følgelig er det ved et aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en ikke-ionisk, flytende, ekstra kraftig blanding for vasketøy, som er sammensatt av en suspensjon av et alkalimetallbyggersalt av sitronsyre eller vinsyre i flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en konsentrert, flytende, ekstra kraftig tøyvaskemiddelbland-ing som er stabil, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring og ved bruk. De flytende blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er lett hellbare, lett utmålbare og føres lett inn i vaskemaskinen.

Den flytende, ikke-ioniske tøyvaskemiddelblanding dispenseres i og/eller sammen med kaldt vann uten at det oppstår geldannelse. Ved anvendelse av vaskemiddelblandingen påfylles en beholder med en ikke-vandig, flytende tøyvaske-middelblanding hvor vaskemidlet er sammensatt av et flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel, og blandingen dispenseres så fra beholderen og inn i et vandig vaskebad hvor dispenseringen bevirkes ved å rette en strøm av uoppvarmet vann mot blandingen slik at blandingen føres mot strømmen av vann inn i vaskebadet.

De konsentrerte, ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive tøyvaskemiddelblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse har tilleggsfordelene med å være stabile, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring. De flytende blandinger er lett hellbare, lett utmålbare og føres lett inn i tøyvaskemaskinene.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ikke-forurensende, flytende, ekstra kraftig, ikke-vandig, ikke-ionisk vaskemiddelblanding som inneholder et alkalimetallbyggersalt av sitronsyre eller vinsyre oppslemmet i et ikke-ionisk, overflateaktivt middel.

Det er et annet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe flytende blandinger for behandling av stoffer, som er suspensjoner av et alkalimetallbyggersalt av sitronsyre eller vinsyre i en ikke-vandig væske og som er lagringsstabile, lett hellbare og dispergerbare i kaldt, lunkent eller varmt vann. Et annet formål ved oppfinnelsen er å fremstille sterkt bygde, ekstra kraftige, ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive tøyvaskemiddelblandinger som kan helles ved alle temperaturer, og som gjentatte ganger kan dispenseres fra dispenseringsenheten i automatiske tøyvaskemaskiner av europeisk . type uten gjengroing eller tetting av dispenseren selv under vintermånedene.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe

en ikke-geldannende, stabil suspensjon av en ekstra kraftig bygd, ikke-vandig, flytende, ikke-ionisk tøyvaskemiddel-blanding som omfatter en effektiv mengde av et alkalimetall-byggersalt av sitronsyre eller vinsyre.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe ikke-geldannende, stabile suspensjoner av en ekstra kraftig bygd, ikke-vandig flytende ikke-ionisk tøyvaskemiddelblanding som omfatter en mengde av alkanolester av fosforsyre og/eller aluminiumsalt av fettsyre som er tilstrekkelig til å øke stabiliteten til blandingen, dvs. forhindre bunnfelling av byggerpartikler, etc, fortrinnsvis samtidig som blandingens plastiske viskositet reduseres eller i det minste ikke økes.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen som vil fremtre tydeligere fra den nærmere beskrivelse av foretrukne utførelses-former nedenunder, sørges generelt for ved at det er tilveiebrakt en vaskemiddelblanding ved å tilsette til det ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel en effektiv mengde av et alkalimetallbyggersalt av sitronsyre eller vinsyre og uorganiske eller organiske additiver for behandling av stoffer, f.eks. viskositets-forbedrings- og anti-geldanningsmidler, anti-bunnfellings-midler, anti-skorpemidler, blekemidler, blekemiddelaktiva-torer, optiske hvitemidler, enzymer, anti-redeponeringsmidler, parfyme og fargestoffer.

Ikke- ionisk, overflateaktivt middel

De ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler som anvendes i blandingene ifølge oppfinnelsen, kan være hvilke som helst av en lang rekke forskjellige slike forbindelser som er velkjente. Som det er velkjent er de ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler kjennetegnet ved tilstedeværelsen av en organisk, hydrofob gruppe og en organisk, hydrofil gruppe, og fremstilles vanligvis ved kondensasjon av en organisk, alifatisk eller alkyl-aromatisk, hydrofob forbindelse med ethylenoxyd (hydrofil av natur). Praktisk talt hvilken som helst hydrofob forbindelse med en carboxy-, hydroxy-, amid- eller aminogruppe med et fritt hydrogen bundet til nitrogenet, kan kondenseres med ethylenoxyd eller med poly-hydratiseringsproduktet derav, polyethylenglycol, slik at det dannes et ikke-ionisk vaskemiddel. Mengden av den hydrofile kjede eller polyoxyethylenkjeden kan lett reguleres for å oppnå den ønskede likevekt mellom de hydrofobe og de hydrofile grupper. Typiske egnede ikke-ioniske, overflateaktive midler er de som er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812 og 3 630 929.

Vanligvis er de ikke-ioniske vaskemidler polylavere-alkoxylerte, lipofile forbindelser hvor den ønskede hydrofile/ lipofile likevekt er oppnådd ved addisjon av en hydrofil poly-laverealkoxygruppe til en lipofil rest. En foretrukket klasse ikke-ionisk, overflateaktivt middel som anvendes, er den poly-laverealkoxylerte høyere alkanol hvor alkanoldelen inneholder 9-18 carbonatomer og hvor antallet mol laverealkyloxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er fra 3 til 12. Blant slike materialer er det foretrukket å anvende de hvor den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-11 eller 12 - 15 carbonatomer, og som inneholder fra 5 til 8 eller 5 til 9 laverealkoxygrupper pr. mol. Fortrinnsvis er den lavere-alkoxygryppe ethoxy, men i noen tilfeller kan den ønskelig være blandet med propoxy, idet den sistnevnte, dersom den er tilstede, ofte utgjør en liten andel (mindre enn 50%).

Eksempler på slike forbindelser er de hvor alkanoldelen inneholder 12 - 15 carbonatomer, og som inneholder ca.

7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. "Neodol 2 5-7" og

"Neodol 23-6.5". Den førstnevnte er et kondensasjons-

produkt mellom en blanding av høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig ca. 12 - 15 carbonatomer og ca. 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er en tilsvarende blanding hvor carbonatominnholdet i den høyere fettalkohol er 12 - 13 og antallet ethylenoxydgrupper som er til stede, i gjennomsnitt er ca. 6,5. De høyere alkoholer til primære alkanoler.

Andre eksempler på slike vaskemidler omfatter Tergi-

tol<®> 15-S-7 og Tergitol<®> 15-S-9 som begge er rettkjedede, sekundære alkoholethoxylater. Det førstnevnte er et blandet ethoxyleringsprodukt av en rettkjedet, sekundær alkanol med 11 - 15 carbonatomer og 7 mol ethylenoxyd, og det sistnevnte er et lignende produkt, men hvor 9 mol ethylenoxyd er blitt omsatt.

Også anvendbare i foreliggende blanding som en bestand-del av det ikke-ioniske vaskemiddel, er ikke-ioniske, overflateaktive midler med høy molekylvekt, slik som "Neodol 45-11", som er lignende ethylenoxydkondensasjonsprodukter av høyere fettalkoholer, idet den høyere fettalkohol inneholder 14 - 15 carbonatomer og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol er ca. 11.

Andre anvendbare, ikke-ioniske, overf lateaktive midler

er representert ved den kommersielt velkjente klasse ikke-ioniske, overflateaktive midler solgt under varemerket Plurafac<®>. Plurafac<®> er reaksjonsproduktet mellom en høyere rettkjedet alkohol og en blanding av ethylen- og propylenoxyd som inneholder en blandet kjede av ethylenoxyd og propylenoxyd avsluttet av en hydroxylgruppe. Eksempler omfatter "Product A"

(en c^3~C-^5 fettalkohol kondensert med 6 mol ethylenoxyd og

3 mol propylenoxyd) , "Product B" (en C2.3~C15 fettalkohol kondensert med 7 mol propylenoxyd og 4 mol ethylenoxyd) og "Product C" (en c^3~ci5 fettalkohol kondensert med 5 mol propylenoxyd og 10 mol ethylenoxyd).

En annen gruppe flytende, ikke-ioniske, overflateaktive midler er kommersielt tilgjengelig under Dobanol<®->varemerket: Dobanol<®> 19-5 er en ethoxylert Cg-C.^ fettalkohol med et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, og Dobanol<®> 25-7 er en ethoxylert C±2~ C15 fettalkohol med et gjennomsnitt på 7 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol.

For å oppnå den beste- likevekt mellom hydrofile og lipofile rester i de foretrukne poly-laverealkoxylerte høyere alkanoler, vil antallet lavere alkoxyrester vanligvis være fra 40 til 100% av antallet carbonatomer i den høyere alkohol, fortrinnsvis 40 - 60% derav, og det ikke-ioniske vaskemiddel vil fortrinnsvis inneholde minst 50% av slik foretrukket poly-laverealkoxyhøyerealkanol. Alkanoler med høy molekylvekt og forskjellige andre vanligvis faste, ikke-ioniske vaskemidler og overflateaktive midler kan bidra til geldannelse av det flytende vaskemiddel og vil derfor unngåes eller begrenses i mengde i de foreliggende blandinger, selv om det kan anvendes mindre mengder av disse på grunn av de rengjørende egenskaper, etc. Når det gjelder både foretrukne og mindre foretrukne, ikke-ioniske vaskemidler, så er de tilstedeværende alkylgrup-per vanligvis rettkjedede selv om forgrening kan tolereres, slik som på et carbonatom ved siden av eller 2 carbonatomer bort fra endecarbonatornet i den rette kjede, og bort fra ethoxykjeden, dersom slik forgrenet alkyl ikke er mer enn 3 carbonatomer langt. Normalt vil andelen av carbonatomer i en slik forgrenet konfigurasjon være liten og sjelden over-skride 20% av det totale carbonatominnhold i alkyldelen. Selv om rettkjedede alkylrester som i endene er bundet til ethylen-oxydkjedene er svært foretrukket og ansees for å gi den beste kombinasjon av vaskevirkning, biologisk nedbrytbarhet og ikke-geldanningsegenskaper så kan likeledes mediale eller sekundære bindinger til ethylenoxydet i kjeden opptre. Det er vanligvis bare i en liten andel av slike alkylrester, vanligvis mindre enn 20%, men kan, som i tilfellene med de nevnte Tergitol<®->produkter, være mer. Videre vil det, når propylenoxyd er tilstede i den laverealkylenoxydkjede, vanligvis være mindre enn 20% av dette og fortrinnsvis mindre enn 10%.

Når større andeler alkanoler som ikke er alkoxylert

i endene, poly-laverealkoxylerte alkanoler som inneholder propylenoxyd, og ikke-ionisk vaskemiddel hvor den hydrofile/ lipofile likevekt er dårligere enn nevnt ovenfor, anvendes og når andre ikke-ioniske vaskemidler brukes i stedet for

de foretrukne, ikke-ioniske vaskemidler som her er nevnt, kan det hende at det resulterende produkt ikke har så god vaskevirkning, stabilitet, viskositet og ikke-geldannende egenskaper som de foretrukne blandinger, men bruk av viskositets-og gelreguleringsforbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også forbedre egenskapene til vaskemidlene basert på slike ikke-ioniske, overflateaktive midler. I noen tilfeller, som når det anvendes en poly-laverealkoxylert høyere alkanol med høy molekylvekt, ofte på grunn av vaskevirkningen, vil andelen av denne være regulert eller begrenset i overensstemmelse med resul-tatene fra rutineforsøk for å oppnå den ønskede vaskevirkning og fortsatt ha et produkt som er ikke-geldannende og har ønsket viskositet. Videre er det funnet at det bare sjeldent er nødvendig å benytte de ikke-ioniske, overflateaktive midler med høy molekylvekt på grunn av vaskemiddelegenskapene ettersom de foretrukne, ikke-ioniske, overf lateaktive midler som her er beskrevet, er utmerkede vaskemidler og dertil muliggjør oppnåelsen av den ønskede viskositet i det flytende vaskemiddel uten geldannelse ved lave temperaturer.

En annen anvendbar gruppe ikke-ioniske, overflateaktive midler er "Surfactant T"-serien av ikke-ioniske, overflateaktive midler som er tilgjengelige i handelen. De ikke-

ioniske "Surfactant T" oppnåes ved ethoxylering av sekundære C13 fettalkoholer med en snever ethylenoxydfordeling. "Surfactant T5" har et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, "Surfactant T7" er gjennomsnitt på .7 mol ethylenoxyd, "Surfactant T9" et gjennomsnitt på 9 mol ethylenoxyd og "Surfactant T12" et gjennomsnitt på 12 mol ethylenoxyd pr. mol sekundær C^2 fettalkohol.

I blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter foretrukne, ikke-ioniske, overf lateaktive midler de ci2~ C15 sekundære fettalkoholer som har forholdsvis snevre innhold av ethylenoxyd i området fra ca. 7 til 9 mol, og c^~ c^ l fettalkonolene ethoxylert med ca. 5-6 mol ethylenoxyd.

Blandinger av to eller flere av de flytende, ikke-ioniske, overflateaktive midler kan brukes og i noen tilfeller kan det oppnåes fordeler ved bruken av slike blandinger.

Syreterminert, ikke- ionisk, overflateaktivt middel

Viskositets- og gelegenskapene til de flytende vaskemiddelblandinger kan forbedres ved å innlemme i blandingen en effektiv mengde av et syreterminert, flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel. De syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive midler består av et ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er blitt modifisert slik at en fri hydroxylgruppe er blitt omdannet til en rest med en fri carboxylgruppe, slik som en ester eller en delester av et ikke-ionisk, overflateaktivt middel og en polycarboxylsyre eller et anhydrid.

Som beskrevet i norsk patentskrift nr. 165 406, virker de ikke-ioniske, overflateaktive midler med modifisert fri carboxylgryppe som generelt kan karakteri-seres som polyethercarboxylsyrer, slik at temperaturen hvor det flytende, ikke-ioniske, overf lateaktive middel danner en gel med vann senkes.

Tilsetningen av de syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive midler til det flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel bedrer blandingens dispenserbarhet, dvs. hell-barhet, og senker temperaturen hvor de flytende, ikke-ioniske, overflateaktive midler danner en gel i vann uten å redusere stabiliteten mot bunnfelling. Det syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive middel reagerer i vaskemaskinvannet med alka-liniteten i den dispergerte byggersaltfase av vaskemiddelblandingen og virker som et effektivt anionisk, overflateaktivt middel.

Bestemte eksempler omfatter halvesterne av Plurafac<® >RA30 med ravsyreanhydrid, esteren eller halvesteren av Dobanol<®> 25-7 med ravsyreanhydrid og esteren eller halvesteren av D.obanol<®> 91-5 med ravsyreanhydrid. I stedet for ravsyreanhydrid kan andre polycarboxylsyrer eller anhydrider brukes, f.eks. maleinsyre, maleinsyreanhydrid, sitronsyre og lignende.

De syreterminerte, ikke-ioniske, overf lateaktive midler kan fremstilles på følgende måte: Syreterminert "product A". 400 g "Product A" ikke-ionisk, overf lateaktivt middel som er en C]_3~c^5 alkanol som er blitt alkoxylert ved innføring av 6 ethylenoxyd- og 3 propylenoxydenheter pr. alkanolenhet, ble blandet med 32 g ravsyreanhydrid og oppvarmet i 7 timer ved 100°C. Blandingen ble avkjølt og filtrert for å fjerne uomsatt ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at ca. halvparten av det ikke-ioniske, overflateaktive middel var blitt omdannet til den sure halvester derav.

Syreterminert Dobanol<®> 25-7. 522 g Dobanol<®> 25-7 ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er produktet fra ethoxylering av en C]_2~C15 <a>l^anol °9 som nar ca« 7 ethylenoxyd-enheter pr. molekyl alkanol, ble blandet med 100 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridin (som virker som en forestringskata-lysator), og oppvarmet ved 260°C i 2 timer, avkjølt og filtrert for å fjerne uomsatt ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at praktisk talt alle de frie hydroxylgrupper i det overflateaktive middel hadde reagert.

Syreterminert Dobanol<®> 91-5. 1000 g Dobanol<®> 91-5 ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er produktet fra ethoxylering av en CgC-^ alkanol og som har ca. 5 ethylenoxyden-heter pr. molekyl alkanol, ble blandet med 265 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridinkatalysator, og varmet opp ved 260°c i 2 timer, avkjølt og filtrert for å fjerne uomsatt ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at praktisk talt alle de frie hydroxylgruppene i det overflateaktive middel hadde reagert.

Andre forestringskatalysatorer, slik som et alkali-metallalkoxyd (f.eks. natriummethoxyd) kan brukes i stedet for, eller i blanding med, pyridinet.

Den sure polyetherforbindelse, dvs. det syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive middel, tilsettes fortrinnsvis oppløst i det ikke-ioniske, overflateaktive middel.

Byggersalter

I det flytende ikke-vandige, ikke-ioniske, overflateaktive middel som brukes i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er det dispergert og oppslemmet fine partikler av organiske og eventuelt uorganiske vaskemiddelbyggersalter.

Foreliggende oppfinnelse omfatter som en vesentlig

del av blandingen, et organisk alkalimetallbyggersalt av sitronsyre eller vinsyre.

Organiske byggersalter

De foretrukne, organiske byggersalter omfatter natrium- og kaliumsaltene av-sitronsyre og vinsyre.

Natriumsaltene av sitronsyre er de mest foretrukne, særlig trinatriumsitrat. Mononatrium- og dinatriumsitratene kan også brukes. Når mononatrium- og dinatriumsitratene brukes, er det foretrukket å tilsette natriumsilikater som et supplerende byggersalt, f.eks. dinatriumsilikat for å regulere pH til omtrent det samme nivå som fås når trinatriimr-sitratet brukes. Mononatrium- og dinatriumsaltene av vinsyre kan også brukes. Alkalimetallsaltene av sitronsyre og vinsyre er gode byggersalter ettersom de på grunn av den høye kalsium- og magnesium-bindingskapasitet inhiberer skorpedannelse som ellers ville kunne ha forårsaket dannelse av uoppløselige kalsium- og magnesiumsalter.

Andre organiske byggere som kan brukes, er kopolymerer av polyacrylsyre og polymaleinsyreanhydrid og alkalimetallsaltene derav. Nærmere bestemt kan ikke bygger-saltet bestå av en kopolymer som er reaksjonsproduktet av ca. like mange mol metacrylsyre og maleinsyreanhydrid som er blitt fullstendig nøytralisert slik at natriumsaltet er dannet. Byggeren er kommersielt tilgjengelig under varemerket "Sokalan CP5". Denne bygger tjener til å inhibere skorpedannelse selv når den brukes i små mengder.

Eksempler på organiske alkaliske sekvestrantbygger-salter som kan brukes sammen med alkalimetallbyggersaltene av lavere polykarboxylsyre eller i blanding med andre organiske og uorganiske byggere, er alkalimetall-, ammonium-eller substituerte ammoniumaminopolycarboxylater, f.eks. natrium- og kaliumethylendiamintetraacetat (EDTA), natrium-og kaliumnitriltriacetater (NTA) og triethanolammonium-N-(2-hydroxyethyl)nitrildiacetater. Blandede salter av disse aminopolycarboxylater er også egnet.

Andre egnede byggere av den organiske type omfatter carboxymethylsuccinater, -tartronater og -glycollater. Av spesiell verdi er polyacetalcarboxylatene. Polyacetalcarboxylatene og deres anvendelse i vaskemiddelblandinger er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 144 226, 4 315 092 og 4 146 495. Andre US patentskrifter vedrørende lignende byggere omfatter nr. 4 141 676," 4 169 934, 4 201 858, 4 204 852, 4 224 420, 4 225 685, 4 226 960, 4 233 422, 4 233 423, 4 302 564 og 4 303 777.

Uorganiske byggersalter

De vannuoppløselige, krystallinske og amorfe alumi-niumsilikatzeolitter kan brukes. Zeolittene har vanligvis formelen

hvor x er 1, y er fra 0,8 til 1,2 og fortrinnsvis 1, z er fra 1,5 til 3,5 eller høyere og fortrinnsvis 2-3, og w er fra 0 til 9, fortrinnsvis 2,5-6, og M er fortrinnsvis natrium. En typisk zeolitt er type A eller lignende struktur, idet type 4A er særlig foretrukket. De foretrukne aluminiumsilikater har kalsiumionbytterkapasiteter på ca.

ca. 200 milliekvivalenter pr. g eller mer, f.eks. 400 mekv./ g-

Forskjellige krystallinske zeolitter (dvs. aluminiumsilikater) som kan brukes, er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1 504 168, US patentskrift nr. 4 409 136 og kanadiske patentskrifter nr. 1 072 835 og 1 087 477. Et eksempel på amorfe zeolitter som her kan anvendes, kan finnes i belgisk patentskrift nr. 835 351.

Vaskemiddelblandingen ifølge oppfinnelsen kan også omfatte uorganiske, vannoppløselige og/eller vannuoppløselige vaskemiddelbyggersalter. Egnede uorganiske, alkaliske byggersalter som kan brukes, er alkalimetallcarbonat, -borater, -bicarbonater og -silikater (Ammonium eller substituerte ammoniumsalter kan også brukes). Bestemte eksempler på slike salter er natriumcarbonat, natriumtetraborat, natriumbicarbo-nat, natriumseskvicarbonat og kaliumbicarbonat.

Alkalimetallsilikatene er anvendbare byggersalter som også virker til å regulere eller kontrollere pH, og til å gjøre blandingen antikorrosiy overfor vaskemaskindeler. Natriumsilikater med Na20/Si02-forhold fra 1,6/1 til 1/3,2, særlig ca. 1/2 til 1/2,8 , er foretrukket. Kaliumsilikater med de samme forhold kan også brukes. Når mono- eller dinatriumsitratene brukes som hovedbyggersaltet, er det foretrukket å tilsette en tilstrekkelig mengde av et alkalimetallsilikat til å regulere pH til ca. den verdi som fåes med trinatriumsitratbyggersaltet.

Selv om det er foretrukket at vaskemiddelblandingen er fosfat- eller polyfosfatfri eller i det vesentlige polyfosfatfri, kan små mengder av de konvensjonelle polyfosfat-byggersalter være tilsatt der hvor den lokale lovgivning tillater slik bruk. Bestemte eksempler på slike byggersalter er natriumtripolyfosfat (TPP), natriumpyrofosfat, kalium-pyrofosfat, kaliumtripolyfosfat og natriumhezametafosfat. Natriumtripolyfosfatet (TPP) er et foretrukket polyfosfat.

I blandingene hvor polyfosfatet tilsettes, tilsettes det i en mengde på 0-50%, slik som 0-30% og 5-15%. Som tidligere nevnt, er det imidlertid foretrukket at blandingene er polyfosfatfrie eller i det vesentlige polyfosfatfrie.

Andre typiske egnede byggere omfatter f.eks. de som er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812, 4 264 466 og 3 630 929. De uorganiske, alkaliske byggersalter kan brukes sammen med den ikke-ioniske( overflateaktive vaske-middelforbindelse eller i blanding med andre organiske eller uorganiske byggersalter.

Andre materialer, slik som leirer, særlig av de vannuoppløselige typer, kan være anvendbare hjelpestoffer i blandinger ifølge oppfinnelsen. Særlig nyttig er bentonitt. Dette materiale er hovedsakelig montmorillonitt som er et hydratisert aluminiumsilikat hvor ca. 1/6 av aluminiumatomene kan være erstattet med magnesiumatomer, og hvortil varierende mengder hydrogen, natrium, kalium, kalsium, etc, kan være løst bundet. Bentonitten i sin mer rensede form (dvs. fri for sandsten, sand, etc.) egnet for vaskemidler inneholder minst 50% montmorillonitt og dens kationbytterkapasitet er derfor minst ca. 50-75 mekv. pr. 100 g bentonitt. Særlig foretrukne bentonitter er Wyoming eller Western U.S. bentonitter som har vært solgt som "Thixo-jel" 1, 2, 3 og 4. Disse bentonitter er kjent for å mykne tekstiler slik som beskrevet i britiske patentskrifter nr. 401 413 og 461 221.

Viskositetskontroll- og antigelmidler

Innlemmelsen i vaskemiddelblandingen av en effektiv mengde amfifile forbindelser med lav molekylvekt som virker som viskositetskontroll- og gelinhiberingsmidler for det ikke-ioniske, overflateaktive middel, forbedrer blandingens lagringsegenskaper betydelig. De amfifile forbindelser kan ansees for å være analog i kjemisk struktur med de flytende, ikke-ioniske, overflateaktive midler av etoxylert og/eller propoxylert fettalkohol, men har forholdsvis korte hydro-karbonkjedelengder (C^-C5) og et lavt innhold av ethylenoxyd (2-6 ethylenoxydgrupper pr. molekyl).

Egnede amfifile forbindelser kan representeres ved hjelp av følgende generelle formel

hvor R er en C-^-C^ alkylgruppe, og n er et tall fra 1 til 6 i gjennomsnitt.

Spesielt er forbindelsene (C2-C3)alkylenglykol-mono-(C2~C^)alkylethere.

Mer spesielt er forbindelsene mono-, di- eller tri-(C2-C.j) alkylenglykolmono- (C-^-C^) alkylethere.

Bestemte eksempler på egnede amfifile forbindelser omfatter

ethylenglykolmonoethylether (C2H5-0-CH2CH2OH), diethylenglykolmonobutylether (C4H9~0-(CH2CH20)2H), tetraethylenglykolmonobutylether (CH2CH20)4H) og dipropylenglykolmonomethylether (CH^-O-(CH2CH0)2H).

CH3 Diethylenglykolmonobutylether er særlig foretrukket.

Innlemmelsen i blandingene av C2-C3-alkylenglykolmonoalkyletner med lav molekylvekt nedsetter viskositeten til blandingen slik at den blir lettere hellbar, forbedrer stabiliteten mot bunnfelling._og forbedrer dispergerbarheten av blandingen etter tilsetningen til lunkent eller kaldt vann.

Blandingen ifølge foreliggende oppfinnelsen har for-bedrede viskositets- og stabilitetsegenskaper og forblir stabile og hellbare ved så lave temperaturer som ca. 5°C og lavere.

Stabiliseringsmidler

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen forbedres den fysiske stabilitet til suspensjonen av vaskemiddelbygger-forbindelse eller -forbindelser og eventuelt annet oppslemmet additiv, slik som blekemiddel, etc, i den flytende bærer ved tilstedeværelsen av et stabiliseringsmiddel som er en alkanolester av fosforsyre.

Forbedringer i blandingens stabilitet kan oppnås ved innlemmelse av en liten effektiv mengde av en sur, organisk fosforforbindelse med en sur -POH-gruppe, slik som en delester av fosforsyre og en alkanol.

Som beskrevet i norsk patentskrift nr. 165 406, kan den sure, organiske fosforforbindelse med en sur — POH-gruppe øke stabiliteten til suspensjonen av byggere i det ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel.

Den sure, organiske fosforforbindelse kan f.eks. være en delester av fosforsyre og en alkohol, slik som en alkanol som har en lipofil karakter med f.eks. mer enn 5 carbonatomer, f.eks. 8-20 carbonatomer.

Et bestemt eksempel er en delester av fosforsyre og en C16-Clg-alkanol ("Empiphos 5632"); som består av ca. 35% monoester og 65% diester.

Innlemmelsen av svært små mengder av den sure, organiske fosforforbindelse gjør suspensjonen betydelig mer stabil mot bunnfelling etter henstand, men den forblir hellbar, mens den plastiske viskositet generelt vil avta på grunn av den lave konsentrasjon av stabiliseringsmidler, f.eks. under ca. 1%.

Blekemidler

Blekemidlene klassifiseres for lettvinthets skyld generelt som klorblekemidler og oxygenblekemidler. Typiske klorblekemidler er natriumhypokloritt (NaOCl), kaliumdi-klorisocyanurat (59% tilgjengelig klor) og triklorisocyan-urinsyre (95% tilgjengelig klor). Oxygenblekemidler er foretrukket og er representert ved perforbindelser som avgir hydrogenperoxyd i oppløsning. Foretrukne eksempler omfatter natrium- og kaliumperborater, -perkarbonater og -perfosfater, og kaliummonopersufat. Perboratene, særlig monohydratet av natriumperborat, er særlig foretrukket.

Peroxygenforbindelsen brukes fortrinnsvis i blanding med en aktivator. Egnede aktivatorer som kan senke den effektive brukstemperaturen for peroxydblekemidlet, er beskrevet f.eks. i US patentskrift nr. 4 264 466 eller i spalte 1 i US patentskrift nr. 4 430 244. Polyacylerte forbindelser er foretrukne aktivatorer, blant disse er slike forbindelser som tetraacetylethylendiamid ("TAED") og pentaacetylglucose særlig foretrukket.

Andre andvendbare aktivatorer omfatter f.eks. acetyl-salicylsyrederivater, etylidenbenzoatacetat og dets salter, ethylidencarboxylatacetat og dets salter, alkyl- og alkenyl-ravsyreanhydrid, tetraacetylglycouril ("TAGU"), og derivatene av disse. Andre anvendbare klasser aktivatorer er beskrevet f.eks. i US patentskrifter nr. 4 111 826, 4 422 950 og 3 661 789.

Blekemiddelaktivatoren reagerer vanligvis med per-oxygenf orbindelsen slik at det dannes et peroxysyrebleke-middel i vaskevannet. Det er foretrukket å inkludere et sekvestreringsmiddel med høy kompleksdannende styrke for å inhibere eventuell uønsket reaksjon mellom peroxysyren og hydrogenperoxydet i vaskeoppløsningen i nærvær av metall-ioner.

Egnede sekvestreringsmidler for dette formål omfatter natriumsaltene av nitriltrieddiksyre (NTA), ethylendiamin-tetraeddiksyre (EDTA), diethylentriaminpentaeddiksyre (DETPA), diethylentriaminpentamethylenfosfonsyre (DTPMP) solgt under handelsnavnet Dequest<®>2066, og ethylendiamintetramethylen-fosfonsyre (EDITEMPA). Sekvestreringsmidlene kan brukes alene eller i blanding.

I tillegg til vaskemiddelbyggerne kan forskjellige andre vaskemiddeladditiver eller -hjelpestoffer være til stede i vaskemiddelproduktet for å gi det ytterligere ønskede egenskaper, enten av funksjonell eller estetisk natur. Således kan det være inkludert i blandingen mindre mengder smussoppslemmende eller anti-redeponeringsmidler, f.eks. polyvinylalkohol, fettamider, natriumkarboxymethylcellulose, hydroxypropylmethylcellulose. Et foretrukket anti-redeponeringsmiddel er natriumkarboxymethylcellulose med et CM/MC-forhold på 2:1 som selges under handelsnavnet "Relatin" DM 4050.

Optiske hvitemidler for bomulls-, polyamid- og polyesterstoffer kan brukes. Egnede optiske hvitemidler omfatter stilben-, triazol- og benzidinsulfonforbindelser, særlig sulfonert substituert triazinylstilben, sulfonert naftotriazolstilben, benzidensulfon, etc, idet stilben-

og triazolblandinger er mest foretrukket. Det foretrukne hvitemiddel er"Stilbene Brightener N4" som er et dimorfolino-dianilino-stilbensulfonat.

Enzymer, fortrinnsvis proteolytiske enzymer, slik som subtilisin, bromelin, papain, trypsin og pepsin, så vel som amylasetypeenzymer, lipasetypeenzymer og blandinger derav. Foretrukne enzymer omfatter proteaseoppslemning, esperaseoppslemning og amylase..Et foretrukket enzym er Esperase®SL8 som er protease. Anti-skummidler, f.eks. silikonforbindelser, slik som"Silicane L 7604"kan også tilsettes i små, effektive mengder.

Parfyme og fargestoffer kan også brukes.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen forbedres stabiliteten til byggersaltene i blandingen under lagring og dispergerbarheten av blandingen i vann ved oppmaling og reduksjon av partikkelstørrelsen til de faste byggerne til mindre enn 100 mikrometer, fortrinnsvis mindre enn 40 mikrometer, og helst til mindre enn 10 mikrometer. De faste byggerne leveres vanligvis i partikkelstørrelse på ca. 100, 2 00 eller 4 00 mikrometer. Fasen med ikke-ionisk, flytende, overflateaktivt middel kan blandes med de faste byggerne før eller etter at oppmalingsoperasjonen utføres.

Ved en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen utsettes blandingen av flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel og faste bestanddeler for en mølle av nedslitningstype hvor partikkelstørrelsene til de faste bestanddelene reduseres til mindre enn 10 mikrometer, f.eks. til en gjennomsnittlig partikkelstørrelse på 2-10 mikrometer eller til og med mindre (f.eks. 1 mikrometer). Fortrinnsvis mindre enn 10%, særlig mindre enn 5%, av alle de oppslemmede partikler har partikkelstørrelser som er større enn 10 mikrometer. Blandinger hvor dispergerte partikler har så liten størrelse, har forbedret stabilitet mot separasjon eller bunnfelling ved lagring. Tilsetning av den syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive forbindelse fremmer dispergerbarheten i dispersjoner uten en tilsvarende nedsettelse av dispersjonenes stabilitet mot bunnfelling.

Ved oppmalingsoperasjonene er det foretrukket at andelen av faste bestanddeler er tilstrekkelig stor (f.eks. minst 40%, slik som ca. 50%) til at de faste partiklene er i kontakt med hverandre og ikke i noen vesentlig grad adskilt fra hverandre av den ikke-ioniske, overflateaktive væske. Etter oppmalingstrinnet kan eventuelt gjenværende flytende, ikke-ionisk, overf lateaktivt middel tilsettes til den oppmalte blanding. Møller som anvender oppmalingskuler (kulemøller) eller lignende mobile oppmalingselementer, har gitt svært gode resultater. Således kan man bruke en mølle av nedslitningstype for laboratorieskala som har oppmalingskuler av steatitt med 8 mm diameter. For å arbeide i større skala kan det anvendes en kontinuerlig arbeidende mølle hvor det er oppmalingskuler med 1 mm eller 1,5 mm i diameter som arbeider i en svært liten åpning mellom en stator og en rotor som arbeider med forholdsvis høy hastighet (f.eks. en CoBall-mølle). Når det brukes en slik mølle er det ønskelig å sendes blandingen av ikke-ionisk, overflateaktivt middel og faste stoffer først gjennom en mølle som ikke bevirker en så fin oppmaling (f.eks. en kolloidmølle) for å redusere partikkelstørrelsen til mindre enn 100 mikrometer (f.eks. til ca. 40 mikrometer) før oppmalingstrinnet til en gjennomsnittlig partikkeldiameter under 10 mikrometer i den kontinuerlige kulemølle.

I de foretrukne, ekstra kraftige, flytende tøyvaske-middelblandinger ifølge oppfinnelsen er typiske andeler (% basert på den totale vekten av blandingen med mindre annet er angitt) av bestanddelene: Flytende, ikke-ionisk, overf lateaktivt middel i området 25-45%.

Syreterminert, ikke-ionisk, overf lateaktivt middel kan være utelatt, det er imidlertid foretrukket at det tilsettes til blandingen i en mengde i området 2-20%, slik som 3-15%.

Alkalimetall-byggersalt av sitronsyre eller vinsyre

i området 25-45%.

Fosfatvaskemiddelsalt i området 0-50%, slik som 0-30% og 5-15%.

Alkalimetallsilikat i området 0-30%, slik som 5-25%.

Alkalimetallsalt av kopolymer av polyacrylat og polymaleinsyreanhydrid som anti-skorpemiddel i området 0-10%, slik som 2-8%.

Alkylenglykolmonoalkyletner som anti-gelmiddel kan være utelatt, det er imidlertid foretrukket at det tilsettes til blandingen en mengde i området 5-20%, slik som 5-15%.

Alkanolester av fosforsyre som stabiliseringsmiddel

i området 0,10-1,0%.

Blekemiddel i området 0-15%, slik som 5-15%. Blekemiddelaktivator i området 0-8%, slik som 2-6%.

Sekvestreringsmiddel for blekemiddel i området 0-0,3%, fortrinnsvis 0,5-2,0%.

Anti-redeponeringsmi-ddél i området 0-3,0%, fortrinnsvis 0,5-2,0%.

Optisk hvitemiddel i området 0-2,0%, fortrinnsvis 0,25-1,0%.

Enzymer i området 0-3,0%, fortrinnsvis 0,5-2,0%. Parfyme i området 0-3,0%, fortrinnsvis 0,25-1,25%.

Fargestoff i området 0-0,10%, fortrinnsvis 0,0025-0,050%.

Forskjellige av de ovenfor nevnte additiver kan eventuelt tilsettes for å få den ønskede virkning av de til-satte materialer.

Blandinger av det syreterminerte/ ikke-ioniske, overflateaktive middel og alkylenglykolalkylether-antigelmiddel kan brukes, og i noen tilfeller kan det oppnås fordeler ved bruken av slike blandinger alene, eller sammen med tilsetningen av et stabiliserings- og anti-bunnfellingsmiddel til blandingen.

Ved utvelgelsen av additivene vil de bli valgt slik at de er forenlige med hovedbestanddelene i vaskemiddelblandingen. Som ovenfor nevnt, er alle andeler og prosent-andeler basert på vekten av hele blandingen med mindre annet er angitt.

Den konsentrerte, ikke-vandige, ikke-ioniske, flytende vaskemiddelblanding ifølge foreliggende oppfinnelse, disper-geres lett i vannet i vaskemaskinen. De hjemmevaskemaskiner som for tiden brukes, anvender normalt 250 g pulvervaskemiddel for å vaske en full ilegging av vasketøy. I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse trengs det bare 77 cm<3 >eller 100 g av den konsentrerte, flytende, ikke-ioniske vaskemiddelblanding .

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen fremstilles vaskemiddelblandingen med en typisk sammen-setning ved å bruke de nedenunder angitte bestanddeler:

Oppfinnelsen er ytterligere illustrert ved hjelp av følgende eksempler.

EKSEMPEL 1

En konsentrert, ikke-vandig, flytende, ikke-ionisk, overflateaktiv vaskemiddelblanding ble sammensatt av følgende bestanddeler i de angitte mengder.

Blandingen ble oppmalt i ca. 1 time for å redusere partikkelstørrelsen til de oppslemmede byggersalter til mindre enn 40 mikrometer. Den fremstilte vaskemiddelblanding ble funnet å være stabil og ikke gel-dannende ved lagring og

å ha en høy vaskemiddelkapasitet.

Blandingene kan fremstilles uten oppmaling av byggersaltene og oppslemmede faste-partikler til en liten partikkel-størrelse, men de beste resultater oppnås ved oppmaling av blandingen for å redusere partikkelstørrelsen til de oppslemmede faste partikler.

Byggersaltene kan brukes slik de leveres, f.eks. zeolitter kan fås i partikkelstørrelse på 5-10 mikrometer, eller byggersaltene og de oppslemmede, faste partikler kan oppmales eller delvis oppmales før blanding méd det ikke-ioniske, overflateaktive middel. Oppmalingen kan delvis ut-føres før blanding og oppmaling fullføres etter blanding, eller hele oppmalingsoperasjonen kan utføres etter blanding med det flytende, overflateaktive middel. Blandingene som inneholder oppslemmede byggerpartikler og faste partikler med mindre enn 4 0 mikrometer i størrelse, er foretrukket.

EKSEMPEL 2

For å vise virkningen på skorpedannelse av blandingen av natrium-tripolyfosfat i forhold til en ekvivalentvaske-middelbyggermengde av trinatriumsitrat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 1 som inneholdt 29,6 vekt% trinatriumsitrat, sammenlignet i tøyvaskemaskinbruk med den samme blanding hvor trinatriumsitratet var erstattet med 29,6 vekt% natriumtripolyfosfat.

Vaskesykluser ble utført med trinatriumsitrat- og natriumtripolyfosfat-vaskemiddelblandingene ved tøyvaske-vannskonsentrasjoner av hver av vaskemiddelblandingene på

1-9 g/liter.

Etter at hver vaskemiddelblanding var brukt i en vaskemaskin, ble skorpemengden som resulterte, dvs. den prosentvise mengde aske avsatt, målt. Målingen av den prosentvise mengde aske avsatt bestemmes ved kalsinering av vaskede stoffprøver.

De iakttatte resultater er gjengitt i kurven som er vist i figur 1, og viser at ved konsentrasjoner av vaskemiddelblanding på 1-5 g/liter vaskevann er trinatriumsitratet vesentlig bedre enn natriumtripolyfosfat når det gjelder å forhindre skorpedannelse eller askeavsetning. Ved konsentrasjoner av vaskemiddelblanding på ca. 5-9 g/liter vaskevann er oppførselen til trinatriumsitrat- og natriumtripolyfosfat vaskemiddelbyggersaltene omtrent den samme når det gjelder anti-skorpeegenskapene.

EKSEMPEL 3

For å vise virkningen på skorpeoppbygning av ut-byttingen av natriumtripolyfosfat med en ekvivalent vaske-middelbyggermengde av trinatriumsitrat, ble vaskemiddelblandingen ifølge eksempel 1 som inneholdt 29,6 vekt% trinatriumsitrat, sammenlignet i gjentatte vaskesykluser i tøyvaskemaskin med den samme blanding hvor trinatriumsitratet var erstattet med 29,6 vekt% natriumtripolyfosfat.

De gjentatte vaskesykluser ble utført ved 5 g/liter vaskevannkonsentrasjoner av hver av vaskemiddelblandingene i 12 vaskesykluser. Skorpeoppbygningen, dvs. prosentvis askeoppbygning, ble målt i hver vaskemaskin etter 3, 6, 9 og 12 vaskinger.

De erholdte resultater av skorpeoppbygning er gjengitt i kurven som er vist i figur 2. Når det gjelder skorpeoppbygningen, så ble det ikke iakttatt noen oppbygning med trinatriumsitratet, men det ble iakttatt en oppbygning med natriumtripolyfosfatvaskemiddelbyggersaltet.

Claims (13)

1. Ikke-vandig, flytende, ekstra kraftig tøyvaskemiddel-blanding som er hellbar ved så-lave temperaturer som ca. 5°C,karakterisert ved at den består av: 20-60% av minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel, 20-60% av et alkalimetallsitronsyre- eller alkalimetallvinsyrebyggersalt, minst ett antigelmiddel valgt fra gruppen bestående av 2-20% av et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel og 5-20% av en C^-C-j-alkylenglycolmono-C^-C,.-alkylether, og eventuelt 0,10-2,0 % av Cg-C,,Q-alkanolfosforsyreester, og/eller uorganiske vaskemiddelbyggerpartikler dispergert i det ikke-ioniske, overflateaktive middel, hvor partiklene har en partikkelstørrelsefordeling slik at ikke mer enn 10 vekt% av partiklene har en partikkelstørrelse på mer enn 10 ym, og/ eller ett eller flere vaskemiddelhjelpestoffer valgt fra gruppen bestående av antiskorpemiddel som fortrinnsvis utgjøres av 2-8,0 % av en copolymer av methacrylsyre og maleinsyrean-hydridalkalimetallsalt, alkalimetallsilikat, blekemiddel, blekemiddelaktivator, sekvestreringsmiddel, antiredeponer-ingsmiddel, optisk hvitemiddel, enzymer, parfyme og fargestoff .
2. 2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert ved at den omfatter 20-50% natriumcitrat-byggersalt.
3. 3. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert ved at den omfatter 5-15% av en alkylenglycolmonoalkylether med formelen RO (CH-^Cr^O) nH hvor R er en C^-C^-alkylgruppe og n er et tall med en gjennomsnittsverdi i området fra 1 til 6.
4. 4. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert ved at den består av: minst ett flytende, ikke-ion-isk, overf lateaktivt middel i en mengde på 25-45%, et alkalimetallsitronsyre- eller alkalimetallvinsyrebyggersalt i en mengde på 20-45%, en alkylenglycolmonoalkylether valgt fra gruppen bestående av ethylenglycolmonoethylether, diethylenglycolmonobutylether, tetraethylenglycolmonobutyletner og dipropylenglycolmono-methyletner i en mengde på 5-15%, og en polyfosfatvaskemiddelbygger i en mengde på 0-30%.
5. 5. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4,karakterisert ved at vaskemiddelbyggeren omfatter trinatriumcitrat.
6. 6. Vaskemiddelblanding ifølge krav 4,karakterisert ved at vaskemiddelbyggeren omfatter mono- eller dinatriumcitrat og dinatriumsilikat.
7. 7. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert ved at den består av: flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 30-40%, polycarboxylsyreterminert, overflateaktivt middel i en mengde på 4-10%, trinatriumcitrat i en mengde på 25-35%, copolymer av methacrylsyre og maleinsyreanhydridnatriumsalt i en mengde på 3-5%, diethylenglycolmonobutylether i en mengde på 8-12%, en polyfosfatvaskemiddelbygger i en mengde på 5-15%, C16-Clg-alkanolester av fosforsyre i en mengde på 0,1-0,5%, natriumperboratmonohydratblekemiddel i en mengde på 8-12% og tetraacetylethylendiamin (TAED)-blekemiddelaktivator i en mengde på 3,5-5,5%.
8. 8. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av: minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 25-45%, et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 3-15%, et alkalimetallsitronsyre- eller alkalimetallvinsyrebyggersalt i en mengde på 20-45%, en alkylenglycolmonoalkylether valgt fra gruppen bestående av ethylenglycolmonoethylether, diethylenglycolmonobutylether, tetraethylenglycolmonobutylether og dipropylenglycolmono-methylether i en mengde på 5-15% og en polyfosfatvaskemiddelbygger i en mengde på 0-30%.
9. 9. Vaskemiddelblanding ifølge krav 8, karakterisert ved at den omfatter et polyfosfat-byggersalt i en mengde på 5-15%.
10. 10. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 3-15%.
11. 11. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av: ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 30-40%, polycarboxylsyreterminert, overflateaktivt middel i en mengde på 4-10%, trinatriumcitrat i en mengde på 25-35%, copolymer av methacrylsyre og maleinsyreanhydridnatriumsalt i en mengde på 3-5%, diethylenglycolmonobutylether i en mengde på 8-12%, C-^g-C^g-alkanolester av fosforsyre i en mengde på 0,1-0,5%, natriumperboratmonohydratblekemiddel i en mengde på 8-12%, og tetraacetylethylendiamin (TAED)-blekemiddelaktivator i en mengde på 3,5-5,5%.
12. 12. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1,karakterisert ved at den består av: minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 25-45%, natriumcitratbyggersalt i en mengde på 20-45% og en alkylenglycolmonoalkyletner valgt fra gruppen bestående av ethylenglycolmonoethyletner, diethylenglycolmonobutylether, tetraethylenglycolmonobutylether og dipropylenglycol-monomethylether i en mengde på 5-15%.
13. 13. Vaskemiddelblanding ifølge krav 12, karakterisert ved at den i tillegg omfatter et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i en mengde på 3-15 %.