NO168456B

NO168456B - Apparat for posisjonering og immobilisering av en del somhar sirkulaere soner.

Info

Publication number: NO168456B
Application number: NO864792A
Authority: NO
Inventors: Marcel Wagenknecht
Original assignee: Jaquet Orthopedie
Priority date: 1985-11-29
Filing date: 1986-11-28
Publication date: 1991-11-18
Also published as: FI864852A; DK574786D0; DE8632000U1; DE3665810D1; FI90621C; IL80661A; DK168653B1; ES2010673B3; NO168456C; EP0227594B1; FI864852A0; GR3000232T3; US5098432A; IE863144L; FI90621B; US4941481A; IE59328B1; DK574786A; NO864792D0; EP0227594A1

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en fikseringsanordning som tillater at den fastholdte del orienteres og anordningen brukes spesielt innen området eksterne benfikseringsinnretninger.

For å sette og fastholde benfrakturer ble det faktisk for lenge siden utviklet en teknikk for å fiksere tapper i benet hvor disse tappene enten strekker seg inn i nærliggende ben eller festes i en ekstern fikseringsinnretning som omfatter en ramme for å holde bruddsegmentene på plass.

Rammeinnretninger som omfatter buede vuggeelementer er kjent som f.eks. de som er beskrevet i sveitsisk patent 630.798.

Slike buede elementers tverrsnittsform er også analysert og preferanse gitt til en utforming som er beskrevet i sveitsisk patentsøknad nr. 309/85, denne utformingen tillater at fler-foldige og omfattende muligheter for opphengning av tapper tillike med rammestenger eller andre forbindelses-deler eller

-elementer kan utføres.

Slike eksterne fikseringsinnretningers byggeelementer må konstrueres med to mål for øyet. For det første må de være så enkle som mulig for å gjøre kirurgens arbeid under operasjonen lettest mulig samtidig som de tillater mulig posisjonering innen et vidt område. For det andre må de gi en fullstendig stiv og fast fiksering slik at bruddelene ikke kan forskyve seg i forhold til hverandre under helingsperioden.

Det finnes kjente posisjonerings- og fastsettings-innretnin-ger som omfatter kjefter for fastholding av deler hvor både kjeftenes kontakflater og kontaktflatene til den delen som skal klemmes fast ved hjelp av disse er fremstilt med en viss ruhet, f.eks. oppnådd ved hjelp av sandblåsing. Disse anordningene er generelt tilfredsstillende, men over tid slites de ru overflatene glatte og ruheten går tapt. Ettersom kontaktflatene blir glattere blir fastklemmingen mindre og mindre effektiv.

Det er også foreslått fastsettingsanordninger som omfatter plane overflater med spor. Slike plane flater klemmer vanligvis fast en sylinder eller en kule av plastmateriale. Alternativt kan på samme måte sporene anordnes på den delen som har et avrundet parti som skal klemmes fast. En slik innretning er f.eks. beskrevet i PCT verdenspatentsøknad nr. 83/02554. Denne anordningen gir gode resultater, men plastdelen forringes raskt slik at dens brukstid er forholdsvis kort.

Den foreliggende oppfinnelsens formål er å eliminere disse ulemper og anordne en effektiv posisjonerings- og fastsettingsanordninger med relativt lang brukslevetid.

Apparatet for posisjonering og immobilisering omfatter ifølge oppfinnelsen to kjever som er innrettet for å presses mot hverandre og omslutte delen, idet delen og/eller kjevene omfatter sirkulære soner som oppviser en rekke fasetter jevnt anordnet på sonene og for å samvirke med den komplementære del eller kjeve.

Apparatet karakteriseres ved at fasettene består av regulære mangekanter og ved at tilstøtende fasetter er flate eller buet innover og mellom seg danner skarpe kanter eller punkter som er i stand til å skape elastiske deformasjoner i den komplementære del eller kjeve, for å oppnå effektiv immobilisering.

Delen omfatter også en sentrisk utboring beregnet på å motta en stang eller tapp. Den kan være delt i to deler langs den sentriske utboringens akse eller den kan være en integrert del av et rør som strekker seg ut fra kulen enten bare på dennes ene side eller på begge sider.

Enn videre kan delen som skal klemmes fast ha form av en sylinder eller en rettavkortet kjegle med minst ett segment eller område utstyrt med fasetter. Sylinderen som skal klemmes fast kan også omfatte en sentrisk utboring vinkelrett på sin akse beregnet for å motta en tapp eller stang og være delt i to deler langs den sentriske utboringsakse.

Rekken av etterfølgende fasetter anordnes på et hardere materiale enn materialet i kjeftene som skal klemme fast de fasetterte områdene. Disse materialene kan henholdsvis være herdet stål og uherdet stål eller stål og et lettmetall eller lettmetall-legeringer med forskjellig hårdhet eller legeringer og plastmaterialer.

Ifølge en foretrukket utførelse trekkes kjeftene som fastklemmer delen som har et rundt område til ved hjelp av to skruer hvis senterlinjer danner en vinkel med hverandre slik at ved å trekke kjeftene til bøyer minst ett av elementene seg for å sikre bedre tak på delens runde område.

De vedlagte tegninger viser, eksempelvis, flere utførelser og modifikasjoner for en anordning for posisjonering og fastsetting av en del i henhold til oppfinnelsen.

I tegningene er:

Fig. 1 et perspektivriss av en posisjonerings- og fastsettings-anordning beregnet for å plasseres på et sirkulært buet vuggeelement (vist ved brutt strek) og som holder en føringshylse (likedan vist ved brutt strek) som omfatter en rørformet del som strekker seg ut fra en sentrisk kule,

fig. 2 er et perspektivriss med delene tatt fra hverandre av elementene som er vist i fig. 1,

fig. 3 er et sideriss av den tidligere viste anordning unntatt at hylsen med en rørformet del som strekker seg til begge sider av den sentriske kulen er vist i dette tilfellet,

fig. 4 er et snittriss langs linjen IV-IV i fig. 3,

fig. 5 er et sideriss av en sfærisk hylse,

fig. 6A og 6B er snittriss av hylsen ifølge fig. 5 i forskjellige utførelser,

fig. 7 er et sideriss av en modifikasjon av hylse,

fig. 8 er et forstørret riss av det sentrale området av hylsen i fig. 3 som viser fasetter regelmessig anrettet over det sfæriske områdets overflate,

fig. 9 er et enda mer forstørret riss av en liten del av overflaten på hylsen som er vist i fig. 8 som viser fasettene i detalj i en første utførelse med plane fasetter,

fig. 10 er et snittriss langs linjen X-X i fig. 9 som også viser en del av kjeften,

fig. 11 er et snittriss langs linjen XI-XI i fig. 9 som likedan omfatter en del av kjeften,

fig. 12 er et lignende riss til fig. 10, men i en andre utførelse med konkave fasetter,

fig. 13 er et perspektivriss av en posisjonerings- og fastsettings-anordning beregnet for å motta transfikserings-tapper,

fig. 14 er et sideriss av anordningen i fig. 13 beregnet for

å posisjonere og fastsette en forbindelsesstang hvor det øvre område av kjeftene er vist delvis i snitt og

fig. 15 er et sideriss av en modifikasjon av delen som er vist i fig. 14.

Posisjonerings- og fastsettings-anordningen som er vist i fig. 1 til 4 omfatter hovedsakelig to fikseringsskruer 10 og 20 beregnet på å gå gjennom et øvre element 30 og et nedre element 40 og deretter samvirke med en sjakkel 50 og alt dette tjener til å tillate posisjoneringen og fikseringen av en hylse 60 tillike med fastklemmingen av anordningen til et buet element 70.

Det bør først bemerkes at fikseringsskruenes 10 og 20 senterlinjer 11 og 21 ikke er parallelle, men danner en vinkel på ca. 10° av en grunn som forklares i det etterfølgende.

Skruene 10 og 20 har store hoder 12 og 22 for å underlette påplass-setting og manuell tiltrekking før de trekkes fast til med et passende verktøy når anordningen er på plass. De avbil-dede skruene har kvadratiske hoder 12 og 22, men en hvilken som helst annen hodeform kan brukes uten at den foreliggende oppfinnelsens omfang fravikes.

I tillegg omfatter skruene 10 og 20 underlagsbrikker 13 og 23 som hver har en plan flate 14, 24 beregnet for å ligge an mot samsvarende skruehoder 12, 22 og sfæriske områder 15, 25 på de motstående sider hvis funksjon beskrives i det etterfølgende. Det bør bemerkes at underlagsbrikkene 13 og 23 settes i inngrep med skruene 10 og 20 for alltid ved at deres nedre deler brettes inn i utsparinger 16 og 26 i skruene 10 og 20. På denne måten forblir underlagsbrikkene 13 og 23 integrerte deler av skruene 10 og 20 i bruk som f.eks. ved sammenstilling eller sterilisering. I fig. 2 er underlagsbrikke 13 vist mot skruehodet 12 for å blottlegge utsparingen 16, mens underlagsbrikke 23 i det alt vesentlige er innen utsparingens 26 nedre område.

Skruene 10 og 20 omfatter videre en gjenget lengde, henholdsvis 17 og 27 beregnet for innpasning i et samsvarende gjenget hull som det vil fremgå av det etterfølgende.

Skruene 10 og 20 og deres underlagsbrikker 13 og 23 lages typisk av rustfritt stål som gir deler som er motstandsdyktige og passer for sterilisering.

Det øvre element 30 omfatter to passasjer 31 og 32 på senterlinjene 11 og 21 for skruene 10 og 20 hvor passasjenes øvre områder er forsenket ved 33 og 34 for å samarbeide med underlagsbrikkenes 13 og 23 sfæriske flater 15 eller 25. Konkavitetene 33 og 34 kan enten være sfæriske eller koniske. For å unngå enhver sprekkrisiko bør underlagsbrikkenes sfæriske områders 15 og 25 overflater tillike med utsparingenes 33 og 34 overflater være glattslipt.

Elementets 30 bunnflate omfatter videre en uthulning 35 sentrert mellom passasjene 31 og 32 som vist i fig. 4. Uthulningen 35 er utstyrt med en sentrisk utsparing 36 og bruken av denne forklares i det etterfølgende.

Fastsettingselementet 30 er videre utstyrt med tverr-klaringsområder 37 og 38 på begge sider av uthulningen 35 for å tillate vinkelmessig innretting av hylsens 60 rørformede forlengelser 61 og 62 som vist i fig. 3.

Det nedre element 40 befinner seg overfor det ovenfor beskrevne øvre element 30. Det er på lignende måte utstyrt med to passasjer 41 og 42 på skruenes 10 og 20 senterlinjer 11 og 21, en uthulning 43 med en sentrisk utsparing 44 og to tverrav-lastningsområder 45 og 46 og alle disse særtrekkene kan sees enten i perspektiv i fig. 2 eller i sideriss i fig. 3.

Elementets 40 nedre område omfatter videre en understøttel-sesforlenger 47 og en kjeft 48 med en skråttstilt flate 49 som er spesielt synlig i fig. 3.

Forlengelsen 47 tjener som understøttelsesflate for flaten 51 på sjakkel 50 hvori gjengede hull 52 og 53 er anordnet på senterlinjene 11 og 21 for å motta skruenes 10 og 20 gjenger 17 og 27.

I den beskrevne utførelsen hvor anordningen er montert på et buet element med tverrsnitt 71 dannet av to trekanter forbundet med en livplate (se fig. 1) er sjakkelen 50 utstyrt med en skråttstilt kjeft 54 og det buede elementet 70 er beregnet å holdes mellom det nedre klemelements 40 kjeft 48 og nevnte kjeft 54.

Som nettopp bemerket angår den beskrevne utførelsen en anordning beregnet for å monteres på et buet element. Av denne grunn har elementene 30, 40 og 50 en svak bue, som sees spesielt i fig. 4, som er lik buen i det buede elementet hvorpå anordningen monteres. Selvfølgelig kan fastklemmingselementene 30 og 40 såvel som sjakkel 50 (hvis brukt) være flate og ikke buede i andre utførelser.

Videre er den heri beskrevne posisjonerings- og fastsettings-anordningen beregnet for å klemmes fast på utsiden av det buede elementet, men uten at den foreliggende oppfinnelsens omfang fravikes kan selvfølgelig en anordning beregnet på å plasseres på innsiden av det buede elementet tilsvarende frem-stilles.

Fastklemmingselementene 30 og 40 tillike med sjakkelen 50 lages typisk av lettmetall-legering, men kan alternativt lages av et syntetisk materiale som kan steriliseres.

Når det gjelder kuleformed hylse 60 som er beregnet å holdes mellom elementer 30 og 40 så kan den omfatte to rørformede forlengelser 61 og 62, som vist i fig. 3, innrettet på hver sin side av kulen 63. I modifikasjonen ifølge fig. 1 og 2, er det bare anordnet en sideforlenger hvis sentriske utboring 65 tjener som føring for en rammestang eller et annet forbindelses-stykke eller -element.

I modifikasjonen som er detaljert i fig. 5 består hylsen bare av en sfærisk del 63. Bemerk de små fasettene i denne figuren som, selvom de er tilstede, ikke er vist i fig. 1 og 2 av klarhetshensyn.

Hylsen ifølge fig. 5 og 6 består av to skall 66 og 67 hvorav begge omfatter en fordypning 68 eller 69. Disse fordypningene er dimensjonert for å gripe en fikseringsstang eller en transkutan tapp plassert i den sentriske passasjen 65 og holde den fast slik at den ikke beveger seg i langsretningen og heller ikke i rotasjonsretningen.

I modifikasjonen ifølge fig. 6A har fordypningen 68 som er tildannet i hvert halvskall 66 eller 67 en halvsirkulær tverr-snittsutforming .

Alternativt kan fordypningen 69 ha et tverrsnitt i form av et regulært trapesoid hvori de skråttstilte sidene danner en vinkel større eller lik 7° med normalen på de andre sidene som vist i fig. 6B. Ytterflaten til den kuleformede hylsen 63 som er vist i fig. 7 består av sekskantede fasetter, men selvfølgelig kan også andre mangekanter brukes.

Fig. 8 viser hylsens 60 sentrale del som er vist i fig. 3 med rørformede forlengelser 61 og 62 innrettet på hver sin side av kulen 63 hvor nevnte sentriske del er kraftig forstørret. Bemerk de på hylsens overflate jevnt fordelte og innrettede små fasetter 81.

I fig. 9 vises en forstørret detalj av fasettene 81 som viser at fasettene 81 er innskrevet i tilstøtende sirkler 82 hvor hvert sirkelsett i sitt midtpunkt har en annen sirkel med samme diameter som skjærer de andre fire sirklene for å definere fasettenes 81 skarpe kanter 83 tillike med hjørnene 84. Sirklene 82 er fortrinnsvis av en slik størrelse at en enkelt fasetts hjørner innskrives i en vinkel på ca. 10° fra sentrum i kulen 63.

Snittrisset i fig. 10, langs linjen X-X i fig. 9, er tatt slik at alle felles hjørner 84 i suksessive fasetter i en rekke med fasetter 81 skjæres. Hvert hjørne 84 er således et punkt som vil komme i berøring med fastklemmingselementenes 30 og 40 uthulninger 35 og 43.

Snittrisset i fig. 10, langs XI-XI i fig. 9, er tatt slik at de skarpe kantene 83 skjæres vinkelrett.

Mens fasettene i fig. 9 til 11, som samsvarer med en første utførelse, er plane, er fasettene 81 i modifikasjonen ifølge fig. 12, som tilsvarer fig. 11, buede. Som et resultat oppnås skarpere topp-punkter 8 som således fastsettes mer effektivt i kjeftenes 30 og 40 hudhulninger 35 og 43.

Videre vil det være klart for de med kjennskap til faget at fasettene kan ha andre mangekantede former. Formålet med fasettenes tilstedeværelse, enten de er plane eller buede, kan sies å være for å danne skarpe kanter eller punkter mellom fasettene som tillater at de holdes fast med kjeftene.

Hylseelementet 60 er generelt beregnet for gjennomstikking og fastholding av tapper eller stenger med diameter fra 2 til 8 mm. Således vil den sfæriske delen 63 typisk være fra 15 til

20 mm i diameter.

Som en generell regel vil kjeftene 30 og 40 være laget av et materiale med lavere hardhet enn materialet i hylsen 60. Innfatningen som dannes av kjeftene vil således være mer elastisk enn hylsens del 63. På dette grunnlaget kan et stort antall materialer velges. For eksempel kan hylsen 60 være av herdet stål og kjeftene av uherdet stål. Alternativt kan en stålhylse være tilknyttet kjefter av lettmetall-legering eller en hylse av lettmetall-legering med kjefter med lavere hardhet, f.eks. av plastmateriale.

Bruken av posisjonerings- og fastsettings-anordningen vist

i fig. 1 til 4 beskrives i detalj i det etterfølgende.

I hvert tilfelle vil det først fastlegges hvilken type hylse 60 som kreves i anordningen, hvorvidt det skal brukes en hylse med to tverrutstikkere 61 og 62 (se fig. 3), eller en hylse med en utstikker 64 (fig. 2) eller en enkel kuleformet hylse muligens bestående av to halvkuleformede skall 66 og 67 (fig. 5).

Diameteren på den sentriske utboring 65 velges i henhold til de stykker som skal sammenstilles.

Anordningen monteres deretter direkte på det buede elementet, selvfølgelig uten at skruene 10 og 20 enda trekkes ordentlig til i de samsvarende gjengede hullene 52 og 53 i stykket 50, og den sfæriske del 60 tillike med det buede element 70 innrettes i henhold til behov.

Funksjonen til de tverrgående klaringene 37 og 38 i element 30 og 45 og 46 i element 40 som tillater de rørformede delene 64, eller 61 og 62 å orienteres, uhindret av elementene 30 og 40, innen et vinkelorienteringsområde på opptil ca. 40° vil nå fremgå.

Ved oppnådd riktig posisjonering kan skruene 10 og 20 trekkes til for å låse sammenstillingen og denne kan selvfølgelig når som helst senere løsnes for å tillate en hvilken som helst justering.

Ved å huske på at senterlinjene 11 og 21 ikke er helt parallelle, men danner en innbyrdes vinkel på ca. 10° vil det fremgå hvordan oppfinnelsen gir forbedret fastsetting både av hylsen og av det buede element siden tiltrekking av skruene kan bøye fastklemmingselementene 30 og 40 elastisk.

Deformasjonen på grunn av at elementer 30 og/eller 40 bøyes kompenseres for av slarken i underlagsbrikkene 13 og 23 hvis sfæriske områder 15 og 25 hviler i de sfæriske eller koniske uthulinger 33 og 34. Disse underlagsbrikker tjener til å forsterke grepet samtidig som de reduserer friksjonen. I praksis bør underlagsbrikkenes sfæriske områder 15 og 25 dimensjoneres slik at kontakten med de samsvarende uthulningene bare finner sted rundt det avrundede områdets midtlinje.

Det bør også bemerkes at fastklemmingselementenes 30 og 40 utsparinger 36 og 44 henholdsvise tjener til å øke elementenes 30 og 40 elastisitet og således forbedre fastklemmingen siden de gir dobling av vektstangsstøttepunktene på hylsens sfæriske del.

Fig. 13 til 15 avbilder en andre utførelse av en posisjonerings- og fastsettings-anordning som også brukes i et eksternt fikseringsapparat. Denne anordningen består hovedsakelig av en fikseringssammenstilling 100 og et posisjonerings- og fastsettings-element 110.

Fikseringssammenstilling 100 er beregnet for å klemmes fast på flere transfikseringstopper ved hjelp av skruer 101 og 102 og kjefter 103 og 104 definerer for dette formålet passasjer 105 beregnet for å klemme fast transfikseringstappene (ikke vist i tegningene).

Denne fikseringssammenstillingen 100 for transfikserings-tapper omfatter videre en sylindrisk del 106 med et innvendig ringformet spor (ikke vist) beregnet for å samvirke med fast-settingselement 110.

For dette formålet omfatter elementet 110 to fastklemmings-deler 111 og 112 hvis nedre deler har føtter 113 og 114 tilpasset for inngrep i sylinders 106 indre sirkelformede spor. Gjennom fastklemmingsdelenes 111 og 112 øvre ender går det en gjenget stang 115 som er i inngrep med en vingemutter 116. Deler 111 og 112 holder en hylse 120 som består av to sirkulære stykker 121 og 122 (fig. 14) som igjen holder en stang 123 i en utboring som er felles for de to stykkene 121 og 122.

Som i den foregående versjonen kan denne utboringen ha et mangekantet tverrsnitt. Når stykker 111 og 112 presses sammen under påvirkning av mutteren 116 vil føtter 113 og 114 ligge hardt an mot sporet i delen 106 og hindre at den øvre sammenstilling 110 dreies. Fastklemmingsdelene 111 og 112 har sirkulære overflater 117 og 118 plassert overfor hverandre hvorimot de sylindriske delenes 121 og 122 sirkelformede overflater 123 og 124 vil ligge an. Disse overflater 123 og 124 har rekker av rektangulære fasetter som danner skarpe kanter mellom seg. I utførelsen ifølge fig. 14 er rekken av fasetter anordnet langs sfæriske segmenter eller soner som deler stykkenes 121 og 122 sidedelers kupler. I dette tilfellet er fasettene plane fasetter laget av et hardere materiale enn materialet i delene 111 og 112.

Modifikasjonen ifølge fig. 15 omfatter igjen deler 111 og 112 som har samme utforming som delene ifølge fig. 14 unntatt at de indre overflater 117 og 118 har form av en rettavkortet konisk utboring. De sirkelformede stykker 121 og 122 beregnet for å klemme fast stangen 123 har likedan rettavkortede koniske sidedeler 125 og 126 som har en rekke rektangulære fasetter anordnet langs de rettavkortede koniske delenes generatriser. Fasettene danner skarpe kanter mellom seg og disse vil ligge an mot de samsvarende glatte delene i form av en rettavkortet kjegle i delene 111 og 112. Som i de foregående utførelser eller modifikasjoner vil stykkene 121 og 122 være laget av et hardere materiale enn delene 111 og 112.

De heri beskrevne utførelser og modifikasjoner foreslår en anordning for posisjonering og fastsetting av en del ved hjelp av kjefter som gir mye bedre fastklemmingsvirkning enn noe inntil nå kjent innen teknikken. Denne effektive fastklemmingen oppnås ved å anordne plane eller buede fasetter i rekkefølge på den delen som skal klemmes fast anordnet over områder på den delen som skal klemmes fast på en slik måte at tilstøtende fasetter danner skarpe kanter eller punkter mellom seg. Den delen som skal klemmes fast og settes fast og som omfatter fasettene er laget av et hardere materiale enn kjeftene. Dette setter de av fasettene tildannede skarpe kanter eller punkter i stand til å frembringe elastiske deformasjoner i kjeftene og derved gi en spesielt effektiv fastklemmingsvirkning. Det vil være klart for de som har kjennskap til faget at fasettene i steden for kan anordnes på kjeftene og at kjeftene i dette tilfellet vil være laget av et hardere materiale enn det som er anordnet for delene som skal klemmes fast.

Claims

1. Apparat for å posisjonere og immobilisere en del (60; 120), særlig til bruk innen området med anordninger for utvendig fiksering av ben, omfattende to kjever (30, 40; 111, 112) innrettet for å presses mot hverandre og omslutte delen, idet delen og/eller kjevene omfatter sirkulære soner som oppviser en rekke fasetter jevnt anordnet på sonene og for å samvirke med den komplementære del eller kjeve, karakterisert ved at fasettene (81) består av regulære polygoner og ved at tilstøtende fasetter er flate eller buet innover og mellom seg danner skarpe kanter eller punkter som er i stand til å skape elastiske deformasjoner i den komplementære del eller kjeve, for å oppnå effektiv immobilisering..

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at kjevene (30, 40) er innrettet for å tilstrammes ved hjelp av minst to skruer (10, 20) hvis akser (11, 21) danner en vinkel i forhold til hverandre, idet minst en av kjevene er i stand til å bøye seg under fast-klemming for å tilveiebringe bedre immobilisering av delen.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at skruene passerer fritt gjennom kjevene, idet skruenes hoder (12, 22) hviler i det minste indirekte mot den øvre kjeven (30) og deres gjengede ender (17, 27) er innrettet for å samvirke med en tilsvarende gjenging anordnet i et motstykke (40, 50).

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at motstykket er identisk med en av kjevene.

5. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at skruehodet (12, 22) samvirker med en underlagsbrikke (13, 23) som tillater kompensa-sjon av kjevens bøyning.

6. Apparat ifølge krav 5, karakterisert ved at underlagsbrikken omfatter en kuleformet del (15, 25).

7. Apparat ifølge krav 6^ karakterisert ved at den øvre kjeven er forsynt med en klaring (33, 34) for samvirke med den kuleformede del av underlagsbrikken.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at klaringen er kuleformet.

9. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at klaringen er konisk.

10. Apparat ifølge krav 5» karakterisert ved at underlagsbrikken (13, 23) holdes i et trangt parti (16, 26) på skruens midtparti for å være i ett med denne.

11. Apparat ifølge krav 2., karakterisert ved at delen (60) som skal posisjoneres og immobiliseres, har et avrundet parti (63) med kuleform.

12. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at partiet med kuleform omfatter en sentral passasje (65).

13. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at delen (60) er av rustfritt stål.

14. Apparat ifølge krav 11, karakterisert ved at materialet i delen (60) har en hardhet som er større enn hardheten til kjevene (30, 40) som omgir den.

15. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at det kuleformede partiet (63) er forlenget med minst en rørformet del (61, 62, 64) som strekker seg rundt den sentrale passasje (65).

16. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at det kuleformede parti (63) består av to skall (66, 67) som omfatter en sidefordypning (68, 69) som utgjør halvparten av den sentrale passasjen.

17. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at den sentrale passasje (65) oppviser et mangekantet tverrsnitt.

18. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at den sentrale passasje (65) oppviser elliptisk tverrsnitt.

19. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at den sentrale passasje (65) utgjør en fikseringsstyring.

20. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at den sentrale passasje tilsvarer en rammestang.

21. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at kjevene (30, 40; 111, 112) som omgir delen, oppviser en uthulning (35, 43; 117, 118) som tilsvarer delens form.

22. Apparat ifølge krav 2 og 21, karakterisert ved at uthulningen (35, 43) er sentrert i planet som går via fikseringsskruene.

23. Apparat ifølge krav 22, karakterisert ved at uthulningen omfatter minst en forsenkning (36, 44) som er ment å øke kjevens elastisitet.

24. Apparat ifølge kravene 15 og 21, karakterisert ved at uthulningen ved sine kanter har to klaringer (37, 38; 45, 46) som befinner seg på hver side av planet som går via fikseringsskruene, hvilket tillater at den rørformede delen (61, 62, 64) kan passere.

25. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at den nedre immobiliserende kjeven (40) og dens motstykke (50) er konstruert på en slik måte at de utgjør en skrustikke, hvilket tillater at de festes på en ramme (70) tilhørende en skjelettfikseringsanordning.

26. Apparat ifølge krav 25, karakterisert ved at rammen består i det minste delvis av en bueformet del.

27. Apparat ifølge krav 26, karakterisert ved at skrustikkens kjever oppviser en krumning som tilsvarer den bueformede delens krumning.