NO165825B - Inhaleringsanordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en inhaleringsanordning omfattende et inhaleringskammer utstyrt med en innløpskanal med en innløpsdyse, idet det i kanalen er anordnet en spraybeholder med et stoff som skal inhaleres, samt et munnstykke.

Den vanligste form for medisin som anvendes ved inhalerings-terapi, er en inhaleringsaerosol. Dette er en effektiv medisinér-ingsform, men den riktige bruken er for mange pasienter vanskelig å lære. Det er kjent at kun en liten andel (ca. 10%) av medisinen når frem til lungene mens mesteparten av medisinen forblir i mun-nen, og dette betyr en ytterligere risiko for bivirkninger. Det er også konstatert at mindre enn 20% av aerosoldrivmiddelet forgasses når det forlater dysen, samt at forgassingen av drivmiddelet tar flere sekunder.

For å overvinne de ovennevnte ulemper er det utviklet forskjellige inhaleringskammere hvor aerosoldosen sprøytes inn før inhaleringen. Når drivmiddelet sprøytes inn i et slikt kammer, har drivmiddeldråpene tilstrekkelig tid til å forgasses slik at medisin- eller medikamentpartiklene kan inhaleres like etter. Det er vist at den medikamentmengde som blir igjen i munn og svelg, reduseres betraktelig ved å anvende en anordning som har et inhaleringskammer, men den kliniske virkning av en slik anordning er ikke bedre enn en direkte aerosolinhalering dersom den anvendes korrekt. Imidlertid er de tilgjengelige inhaleringskammere nokså voluminøse med en kapasitet på ca 500-750 ml, og de er således svært ukomfortable å bringe med seg.

FI-patentpublikasjon 64.512 (Draco AB, Sverige) omtaler en inhaleringsanordning hvor inhaleringskammeret er konstruert slik at det samsvarer med den konisk utformingen til en aerosolspray som dannes fra en injeksjonsdyse. Kammerets størrelse er 500-2000 ml. Kammerets koniske form hverken forbedrer eller opprettholder aerosolsprayens rotasjonsbevegelse i kammeret.

Fra SE-patentskrift 437.935 og internasjonal patentsøknad PCT/US81/00532 med publiseringsnr. WO 81/02982 er det kjent ytterligere utførelser av slike inhaleringskammere. Her vises det inhaleringskammere som er fremstilt av mer eller mindre sammen-pressbare materialer, og anordningene er derfor ikke umiddelbart klare for bruk idet de må ekspanderes eller blåses opp før de anvendes. Det er således svært utilfredstillende at f.eks. en ast-mapasient selv først må blåse opp anordningen før han kan inhalere legemiddelet. Kammerformen på disse apparater er i realiteten aldri klart definert idet det kun er de forventede kammerfasonger når de er oppblåst, som vises på figurene. Videre er hverken selve kammerets form eller volum angitt som særlig kritisk. Det er videre tydelig at kammervolumet kan være relativt stort slik at disse anordninger er svært plasskrevende og neppe vil kunne bæres f.eks. i en brystlomme.

Det er følgelig et behov for en inhaleringsanordning med bedre bruksegenskaper enn det som beskrives i de ovennevnte patentskrifter.

Det har nå vist seg at den forannevnte forgassing av drivmiddel og medfølgende utnyttelse av medikamentpartiklene økes betydelig når aerosoldosen ved utsprøytningen settes i roterende bevegelse.

Følgelig er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en inhaleringsanordning hvor en aerosolspray settes i roterende bevegelse i et inhaleringskammer og følgelig forbedrer forgassingen av drivmiddelet og frigivelsen av medisinpartiklene fra drivmiddelet.

Anordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjenne-tegnet ved at inhaleringskammeret utgjøres av et formfast, kuleformet legeme.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er inhaleringskammeret utformet som en fra innbyrdes motsatte sider delvis sammentrykket kule, slik at de to motsatte sidevegger danner plane eller konvekse flater, mens den perifere flate derimellom har form som et kulebelte. Fortrinnsvis har kammeret et volum på 250 ml.

Ved denne løsning settes aerosolsprayen i rotasjonsbevegelse, og med dette nye funksjonsprinsipp frembringes det en inhaleringsanordning som er mere effektiv men som samtidig kan ha en mye mindre størrelse. Virkningen forbedres med den samme doser-ing, eller til og med med lavere doseringer av de medisinske aerosolpreparater.

Den nye inhaleringsanordningens virkemåte ble studert ved å fotografere opptredenen til en spray som ble sprøytet inn i en rund glassflaske (250 ml) (eksponeringstid 1/1000 sekund). Det oppstod turbulens like etter utløsningen og dens høyeste hastig-het var ca. 60 r/sekund i kulen med en radius på 4 cm. Det ble også observert at uforgassete drivmiddel-dråper virvlet rundt med turbulensen samtidig som de ble forgasset. Turbulensen fortsatte i 3-4 sekunder hvorved drivmiddelet ble nesten fullstendig forgasset .

Anordningens konstruksjon ble optimalisert og sammenlignet med kjente anordninger ved å måle medisinmengden som kunne inhaleres. En injisert dose i kammeret ble således sugd inn 3 sekunder etter startutløsningen i en partikkelseparator (Andersen 1 AFTI Cascade Imparator) og de således fraskilte medisinmengder med ulike partikkelstørrelser, ble analysert kromatografisk. Hvert resultat er et midlere av 40 innsprøytninger. Anordningene for sammenligningsforsøkene var kommersielt tilgjengelig inhaleringskammere: Volumatic R , Webulator R , Inspri-Ease R, Inhal-Aid<R>. En anordning ifølge oppfinnelsen med optimal størrel-se og fasong gav et resultat som var minst to ganger bedre enn noen av de ovennevnte anordningene når det ble anvendt samme aerosol (Salbubent<R>). Størrelsen på en slik optimal inhaleringsanordning var mindre enn samtlige av de ovennevnte anordninger.

Den mest virkningsfulle inhaleringsanordning viste seg å være den som omfattet et kuleformet eller et delvis sammentrykt kuleformet inhaleringskammer. Dersom inhaleringskammeret avvek fra kuleformen, avtok rotasjonshastigheten og varigheten så vel som mengden inhalerbar medisin. Dersom den korteste diameter i et ellipseformet kammer var mindre enn 80 % av den lengste diameter, ble det ikke oppnådd noen effektiv rotasjon.

I et kuleformet kammer var rotasjonsbevegelsen enkel å sette opp ved innsprøyting i kammeret i en ikke-radial retning, dvs med et lite avvik fra sfærens sentrum. Med økende avvik (over 10°) sank turbulensen og den inhalerbare mengde ble redusert. Det beste resultat ble oppnådd når munnstykket var anordnet på kammerets sidevegg vinkelrett på aerosolsprayens rotasjonsplan. De dårligste resultater fikk man når munnstykket befant seg på rotasjonens periferi, men selv da var resultatene bedre enn det som ble oppnådd med de kjente anordninger. Det ble også oppnådd til-fredsstillende resultater når inhaleringskammeret bestod av to eller flere kuleformede kammere eller sammenkoplede kuleformete kammere.

Rotasjonens retning og plan avhenger av hvor sprayens aksel rettes mot kammeret sentrum.

Anvendelsen av inhaleringsanordningen ifølge oppfinnelsen er svært enkel. Den kan anvendes på samme måte som ved vanlig aerosolinhalering idet pasienten anbringer munnstykket i hans eller hennes munn og trykker av en dose ved starten av inhaleringen. Dersom dette er vanskelig kan pasienten først trykke av en dose og deretter inhalere når det har gått en stund, idet anordningen vil fungere like effektivt. Dersom det anvendes en enveisventil er anordningen særlig egnet til barn og eldre mennesker som ofte har mangelfull pusteteknikk. I dette tilfelle er det ikke mulig å puste ut gjennom anordningen, idet kun inhalering er mulig.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mere i detalj under henvis-ning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser en hovedutførelse av kammeret i inhaleringsanordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 a-f viser ulike mulige tverrsnittformer av kammeret, dvs. på tvers av rotasjonsretningen. Fig. 3-4 viser to utførelser av oppfinnelsen i tverrsnitt. Fig. 5-8 viser noen eksempler på egnede inhaleringsanord-ninger.

Noen eksempler på kammerutforminger i en anordning ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1-og 2. Fig 1 viser vinkelrette plansnitt gjennom anordningen i betraktning av aerosolinnsprøyt-ingen, og fig 2. viser tilsvarende eksempler på kammerkonturer som oppnås ved hjelp av disse plan. Fra brukerens synspunkt fore-trekkes det at inhaleringsanordningen har en sideveis flat utforming (fig. 2 b-f), og anordningen kan derved utformes smal og blir således enkel å bære.

Konstruksjonen av en aerosolbeholder eller en komplett aerosol-inhaleringsanordning så vel som utformingen av tilførsels-dysen, munnstykket og eventuelt enveisventilen kan lesses på flere måter (fig. 3-8). En medisinholdig aerosolbeholder kan tilpasses til anordningen som en integrert del (fig 3,4 og 8), eller så kan anordningen utstyres med en separat aerosolbeholder for inhalering med dets plastbeholder (fig. 5-7). Tilførsels- eller innløps-kanalen og munnstykket kan være fremstilt av ett og samme rør (fig. 3 og 8), eller kan utgjøre separate komponenter (fig. 4 og 5-7). I dette tilfelle må munnstykkets posisjon optimaliseres eksperimentelt siden denne plassering påvirker anordningens funk-sjon avhengig av kammerets utforming og volum samt gassdosering-en.

Som påpekt ovenfor viser fig. 1 og 2 noen hovedutførelser av et inhaleringskammer. Fig. 1 viser prinsippet for de tverrsnitt-plan som er beskrevet på fig. 2. Prinsipielt omfatter et kammer ifølge oppfinnelsen et kuleformet og flatgjort kammer. Tverr-snittet til inhaleringskammeret som vises på fig. 2, kan også variere idet kammerets form er ikke kritisk for oppfinnelsen. Fasongen kan være elliptisk, polygonal, rektangulær eller danne forskjellige kombinasjoener av disse. Fig. 3 viser en utførelse hvor et sirkelformig inhaleringskammer 1 er utstyrt med et munnstykke 3 som også tjener som en innløpskanal for et medikament som utsprøytes fra en aerosolbeholder 6. Således er munnstykkets 3 kanal utstyrt med en sokkel 7 og en tilhørende dyse 9 for å oppta ventilstammen 8 på en aerosolbeholder. Over munnstykket 3 er det således montert en holder 2 for aerosolbeholderen. Ved siden av holder sokkelen 2 er det tilpasset en enveisventil 10 slik at luft kan strømme inn i inhaleringskammeret under inhaleringen .

Dessuten er både holderen 2 og munnstykket 3 utstyrt med be-skyttelseslokk for å hindre forurensning.

Løsningen ifølge fig 4 tilsvarer den som er vist på fig. 3 med den forskjell at munnstykket 3 og innløpskanalen 2 er adskilt fra hverandre.

En anordning som vises på fig. 5-7 omfatter et flatgjort kuleformet kammer 1. De motstående kammervegger 11 er flate eller svakt konvekse overflater med en perifer flate 1 imellom. Tverr-snittet for slik en innhyllingsflate kan være sirkelformig, elliptisk eller liknende. Det vesentlige punkt er at en medika-mentdusj settes i en roterende bevegelse i kammeret. En innløps-eller tilførselskanal 2 rager utad fra den perifere flate 1, og er konstruert slik at den enkelt kan tilpasses til en sprøyedo-seringsanordning. Et munnstykke 3 som er utstyrt med en enveisventil 4, rager også utad fra kammeret 1. Ventilen 4 åpnes kun under inhaleringen. Under utblåsing stenges enveisventilen 4 og luft slippes ut gjennom hullet 5. De tenkte, akser gjennom inn-løpskanalen 2 og munnstykket 3 danner en vinkel på 90° i forhold til hverandre. Anordningens virkemåte er som følger. Pasienten tilkobler doseringssprayboksen til innløpskanalen 2, anbringer munnstykket 3 mellom hans eller hennes lepper og avtrykker en aerosoldose inn i kammeret 1. Pasienten puster ut gjennom munnstykket 3 idet enveisventilen 4 stenges for å hindre at utblåsingsluften passerer inn i kammeret 1. Utblåsingsluften slipper ut gjennom hullet 5 i munnstykket 3. Pasienten inhalerer dypt og langsomt hvorved enveisventilen 4 åpner og medikamentpartiklene som svever i kammeret blandes i og føres med inhaleringsluften ned i pasientens lunger. Således er medikamentinhaleringen automatisk synkronisert i et inhaleringstrinn.

Anordningen som vises på fig. 8, omfatter et flatgjort kuleformet kammer 1, og et munnstykke 3 rager ut fra kammerets innhyllingsflate 1. Dette munnstykke er utstyrt med en sokkel 7 til å motta en aerosolbeholder 6 inneholdende et medikament som skal inhaleres, og er tilpasset til en dyse 9 i bunnen av sokkelen, idet dysen opptar beholderens ventilstamme 8 og åpner mot kammeret. I munnstykket 3 er det også tilpasset en enveisventil 4 og. et hull 5. Kammerets bunn er utstyrt med en annen enveisventil 10, hvor den nødvendige inhaleringensluft strømmer inn i kammeret. Anordningen ifølge fig. 10 har samme virkemåte som den som vises på fig. 5 bortsett fra at anordningen nå er utstyrt med bare en aerosolboks.

Med den forannevnte utforming av inhaleringskammeret har det vist seg at inhaleringsanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan utformes med mere brukervennlige dimensjoner enn de tidligere kjente anordninger, og den kan således lettvindt plass-eres såsom i en brystlomme. Videre medfører den forbedrede forgassing av aerosol-drivmiddelet i kammeret, at brukeren kan ut-nytte en større andel av medikamentpartikelen enn tidligere.

Claims (3)

1. Inhaleringsanordning omfattende et inhaleringskammer (1) utstyrt med en innløpskanal (2) med en innløpsdyse (9), idet det i kanalen er anordnet en spraybeholder (6) med et stoff som skal inhaleres, samt et munnstykke (3), karakterisert v ed at inhaleringskammeret (1) utgjøres av et.formfast, kuleformet legeme.

2. Inhaleringsanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at inhaleringskammeret (1) er utformet som en fra innbyrdes motsatte sider delvis sammentrykket kule, slik at de to motsatte sidevegger danner plane eller konvekse flater, mens den perifere flate derimellom har form som et kulebelte.

3. Inhaleringsanordning i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at kammeret har et volum på 250 ml.