NO161264B - Polyfunksjonelt fenolreaksjonsprodukt, dets fremstilling og anvendelse. - Google Patents

Description

Bindemiddel for papirpåstrykningsmasser.

Oppfinnelsen vedrører bindemidler for papirpåtrykningsmasser på basis av polymerisater. Den vedrører særlig bindemidler som fåes ved blanding av to forskjellige dispersjoner.

Papirpåstrykningsmasser av den art som anvendes for fremstilling av bestrøket trykkpapir består i det vesentlige av en suspensjon av et pigment resp. fyllstoff, f. eks. kaolin eller titandioksyd i et vandig medium som inneholder et bindemiddel.

Mens det tidligere som bindemiddel utelukkende ble anvendt høymolekylære naturprodukter, som stivelse eller kasein, anvender man i nyere tid for dette formål også syntetiske, høymolekylære produkter,

for det meste i form av vandige dispersjoner alene eller i blandinger med de nevnte naturprodukter.

Bindemidler på grunnlag av naturprodukter oppviser de ulemper at de ikke alltid fåes med samme kvalitet, de er ømfintlige like overfor angrep fra mikroorganismer,

de må oppsluttes ved kostbare prosesser og de gir sprø belegg av for det meste liten vannfasthet.

Bindemidler på grunnlag av syntetiske høypolymere stoffer oppviser ikke de nevn-

te ulemper.

Påføringen av papirpåstrykningsmas-

ser på papir utføres for det meste med de i papirindustrien vanlige innretninger, som børste-, luftbørste-, valse- eller avstryk-

ningsinnretninger. Særlig ofte anvendes valsepåstrykningsprosesser, fordi denne arbeidsmåte enkelt kan innpasses i papir-fremstillingsprosessen på papirmaskinen. Forutsetningen for forarbeidofarheten efter valsepåstrykningsprosessen er påstryk-ningsmasser med god flyteevne og stabili-

tet ved de mellom påføringsvalsene opp-tredende skjærepåkjenninger, da det ellers dannes koagulat og det oppstår belegg på valsene, slik at en fortløpende og jevn på-føring av massen på papiret ikke mer er mulig.

Papirpåstrykningsmasser som bare inneholder bindemidler på grunnlag av syntetiske høypolymerer tilfredsstiller i alminnelighet ikke de ved valsepåstrykningsprosesser stillede krav, fremfor alt når binde-middelinnholdet, basert på kaolin, ligger under 10 pst.

Det viste seg nu at man også efter valsepåstrykningsprosessen får forartoeidbare naturlige eller alkaliske papirpåstrykningsmasser med fortrinnlige egenskaper når man anvender bindemidler på grunnlag av emulsjonskopolymerisater som inneholder: 1. 95 til 60 vektdeler kopolymerisater A med glasstemperaturer mellom -=- 60 og

+ 20° C. av 10 til 70 og særlig 25 til 60 vektprosent

butadien,

30 til 70 og særlig 35 til 60 vektprosent styren og/eller akrynitril,

0 til 50 og særlig 0 eller 20 til 30 vektprosent estere av enverdige alkoholer med 1 til 12 karbonatomer og ethylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer og 0 til 10 og særlig 0,1 til 5 vektprosent av andre ethylenisk umettede forbindelser

og

2. 5 til 40 vektdeler av kopolymerisater B av 15 til 55 og særlig 15 til 30 vektprosent

akrylsyre og/eller methakfylsyre,

0 til 10 og særlig 2 til 6 vektprosent akrylamid og/eller methakrylamid,

25 til 45 vektprosent estere av enverdige

alifatiske alkoholer med 1 til 4 karbonatomer og akrylsyre og/eller methakrylsyre og

20 til 40 vektprosent vanlige monoethylenisk umettede forbindelser som danner vannuoppløselige homopolymerisater. Meget egnet er kopolymerisater A av 20 til 70, særlig 40 til 60 vektprosent ibutadien, 30 til 70, særlig 45 til 60 vektprosent styren og/eller akrylnitril og 0 til 10, særlig 0,5 til 3 vektprosent av andre monothylenisk umettede forbindelser og kopolymerisater A av 10 til 60, særlig 20 til 40 vektprosent butadien, 30—60 særlig 35 til 50 vektprosent styren og/eller akrylnitril, 10 til 50, særlig 20 til 30 vektprosent estere av enverdige alkoholer med 1 til 12 og særlig 4 til 8 karbonatomer og ethylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer og 0 til 10, særlig 0,5 til 3 vektprosent andre monoethylenisk umettede forbindelser.

Som estere av umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer, som akrylater, methakrylater, maleinater, kommer for fremstilling av kopolymerisatet A særlig i betraktning esterne av akrylsyre og methakrylsyre med enverdige alifatiske alkoholer med 1 til 12 og særlig med 4 til 8 karbonatomer i alkoholresten og blandinger herav. Eksempler er ethylakrylat, n-heks-ylakrylat, n-oktylmethakrylat. Fortrinlig egnet er akrylatene, methakrylatene, ma-lemåtene og fumaratene av n-foutylalkohol, isobutylalkohol, tert.butylalkohol og 2-ethylheksylalkohol og herav særlig akrylatene.

Som videre ethylenisk umettede forbindelser, som kan anvendes i mengder av 0 til 10 og særlig av 0,1 til 5 vektprosent ved oppbyggingen av kopolymerisatet A, kommer særlig i betraktning sterkt polare hydrofile monomerer som ethylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer, som akrylsyre, methakrylsyre, ma-leinsyre, fumarsyre og/eller itakonsyre, eller amider, mono- og dialkylamider, N-methylolamider eller N-methylolamide-there av disse syrer, videre halvamidene, de N-substituerte halvamider eller halvesterne av de nevnte flerbasiske umettede syrer. Særlig egnete monomerer av denne art er akrylsyre, methakrylsyre, akrylamid og methakrylamid. Det er også mulig å til-sette blandinger av de foran nevnte monomerer til polymerisermgschargen. Alltid skal imidlertid summen av deres andeler ikke overstige 10 vektprosent av kopolymerisatet A.

Sammensetningen av monomerblan-dingen som tjener til fremstilling av kopolymerisatet A, må begrenses ved følgende betingelse: Glasstemperaturen til polyme-risatet A skal ligge mellom ~ 60 og + 20° C. Med glasstemperaturen forståes den tem-peratur ved hvilken polymeren går over fra den glassaktige stivnete til den plastisk gummiaktige tilstand. Den er den tempe-ratur ved hvilken ved påføringen av det spesifikke volum som funksjon av tempe-raturen oppviser den resulterende kurve-knekkpunkt. Nærmere angivelser angående glasstemperaturen finnes i bøkene P. K. Flory: Principles of Polymer Chemistry, Cornell University Press, Ithaca, New York 1953, side 56, og L. E. Nielsen: Mechanical Properties of Polymers, Reinhold Publi-shing Corp., New York 1962, side 11. Alle polymerisater som ikke tilfredsstiller den nevnte betingelse er ikke egnet for binde-midlene i henhold til oppfinnelsen. Således har f. eks. kopolymerisater som ble fremstilt ved kopolymerisering av 70 vektprosent akrylnitril, 20 vektprosent ibutadien og

10 vektprosent tert. butylakrylat eller ved

kopolymerisering av 60 vektprosent styren,

10 vektprosent butadien og 30 vektprosent

tert. butylakrylat langt over 20° C liggende

glasstemperaturer og er derfor uegnet som

mulige kopolymerisater A. Godt egnet og

foretrukket er derimot kopolymerisat A av 50 til 60 vektprosent butadien, 60 til 40

vektprosent styren og/eller akrylnitril og 0 til 5 vektprosent akrylsyre og/eller methakrylsyre og kopolymerisater A av 35 til 50 vektprosent styren og/eller akrylnitril, 10 til 30 vektprosent n-butylakrylat og/eller isobutylakrylat, 35 til 55 vektprosent butadien og 0 til 5 vektprosent akrylsyre.

I henhold til oppfinnelsen skal det for oppbyggingen av kopolymerisatet B anvendes 15 til 55, særlig 15 til 30 vektprosent akrylsyre eller methakrylsyre, 0 til 10 vektprosent, særlig 2 til 6 vektprosent akrylamid eller methacrylamid, 25 til 45 vektprosent ester av akrylsyre eller methakrylsyre og alifatiske enverdige alkoholer, som inneholder 1 til 4 karbonatomer i alkoholresten, og 20 til 40 vektprosent vanlige, ethylenisk umettede forbindelser som danner hydrofobe, vannuoppløselige homopolymerisater. Som monoethylenisk umettede forbindelser som danner hydrofobe, vann-uoppløselige homopolymerisater kommer i betraktning vanlige monomerer, fremfor alt akrylsyreestere og methakrylsyreestere av høyere alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske hydroksylforbindelser med 4 til 12 karbonatomer i alkoholresten, styren, vinylklorid, vinylidenklorid, vinylestere av karboksylsyrer med 2 til 18 karbonatomer, særlig vinylacetat, vinylpropionat, methakrylnitril og/eller akrylnitril. Fortrinnsvis anvendes som hydrofobe monomerer for fremstilling av kopolymerisatet B utelukkende eller i overveiende grad akrylsyreestere og methakrylsyreestere av de alifatiske enverdige alkoholer med 1 til 4 karbonatomer og blandinger herav med akrylnitril.

Kopolymerisatene A og B kan være fremstilt ved polymerisering av monomerene i vandig emulsjon efter i og for seg kjente fremgangsmåter under anvendelse av de vanlige anioriiske og resp. eller ikke-ionogene emulgeringsmidler, f. eks. av n-dodecylsulfonsurt kalium, isooktylsulfon-surt natrium, et med 25 mol ethylenoksyd omsatt p-isooktylfenol, natriumlaurat osv., 1 mengder av 0,5 til 5 vektprosent, basert på monomere som skal polymeriseres.

Som polymeriseringsinitiatorer kan anvendes vanlige, radikaldannende forbindelser som peroksyder, persulfater eller azoforbindelser, eksempelvis kaliumpersul-fat, cumolhydroperoksyd eller azodiiso-smørsyrediamid, i mengder mellom 0,02 og 2 vektprosent, basert på monomere. Poly-meriseringstemperaturene som anvendes ved fremstillingen av kopolymerisatene, ligger i alminnelighet i det vanlige områ-det, dvs. mellom ca. 50 og 90° C. De kan ligge lavere når man arbeider med redox-katalysatorer eller aktiverte initiatorsy-stemer, f. eks. med et system av kaliumper-sulfat og ascorbinsyre, oksymethansulfon-surtnatrium eller triethanolamin.

For regulering av molekylvekten kan anvendes de vanlige kjedeoverførere, f. eks. n-dodecylmerkaptan, cykloheksen eller tetrabromkarbon, i mengder av 0,05 til 0,5 vektprosent, basert på monomerene.

Dispersj onene kan som bekjent fremstilles i nesten hvilke som helst lave konsentrasjoner, f. eks. i en konsentrasjon av 0,5 vektprosent. Dette er imidlertid øko-nomisk ikke hensiktsmessig, fremfor alt med henblikk på den nødvendighet å måtte transportere slike dispersj oner over store strekninger. Derfor ligger de foretrukne konsentrasjoner mellom 20 og 60 vektprosent.

Bindemidlet i henhold til oppfinnelsen for papirpåstrykningsmasser inneholder en blanding av kopolymerisatet A og kopolymerisatet B. Herunder skal blandingsfor-holdet velges på en slik måte at basert på faststoffene foreligger i den ferdige blanding 95 til 60 vektdeler av kopolymerisatet A foruten 5 til 40 vektdeler av kopolymerisatet B. Foretrukket anvendte blandinger inneholder 90 til 70 vektdeler av kopolymerisatet A og 10 til 30 vektdeler av kopolymerisatet B.

For oppnåelse av den ønskede tekniske effekt er det likegyldig om blandingsprosessen finner sted før eller under 'fremstillingen av påstrykningsfarven. Også rekke-følgen ved foreningen av komponentene til påstrykningsfarven er uten betydning for egenskapene av påstrykningsmassen eller det bestrøkne papir. Det er imidlertid til tross herfor av fordel når de vandige dispersj oner av kopolymerisatene A og B før fremstillingen av påstrykningsmassen blandes i det ønskede mengdeforhold og den ferdige blanding oppbevares. De to dispersj oner er nemlig i fremragende grad forlikelige med hverandre, særlig når beg-ge dispersj oner blandes med hverandre slik som de fåes ved den vanlige emulsjonspo-lymerisering og når de i kopolymerisatet inneholdende karboksylgrupper ikke er nøytralisert før blandingsprosessen. Disse blandinger er fullstendig stabile og kan lett fremstilles i konsentrasjoner inntil et faststoffinnhold av over 50 vektprosent. De forblir tyntflytende inntil man ved tilsetning av en base, som ammoniakk eller natriumkarbonat, nøytraliserer de forelig-gende karboksylgrupper. Utfører man nøy-traliseringen først når alle andeler av på-strykningsmassechargen foruten alkaliet er blandet homogent med hverandre, så oppnår man den teknisk betydelige fordel at man ikke behøver å måtte transportere høyviskøse materialer, men utelukkende tyntflytende, dvs. pumpbare, bindemiddel-blandinger og faste stoffer som det anvendte pigment.

Blander man f. eks. 77,25 vektdeler av en 50 pst.s dispersj on av kopolymerisatet A av 54 vektprosent styren, 44 vektprosent butadien og 2 vektprosent akrylsyre med 22,75 vektdeler av en 30 pst.s dispersjon av kopolymerisatet B av 75 vektprosent ethylakrylat, 20 vektprosent akrylsyre og 5 vektprosent akrylamid, så får man en blanding som inneholder 45 vektprosent fast-stoffer. Faststoffet består av 85 vektdeler av kopolymerisatet A og 15 vektdeler av kopolymerisatet B. Viskositeten av blandingen andrar til 16,5 centipoise, målt med et Brookfield-viskosimeter, system 5 ved 20 omdreininger pr. minutt. Efter tilsetningen av 2 vektdeler 2 pst.s ammoniakkvann til 100 vektdeler av blandingen går denne over 1 en neppe flytbar pasta. Fortynner man derimot 100 vektdeler av blandingen først ved tilsetning av 50 vektdeler vann til et faststoffinnhold av 30,5 vektprosent og tilsetter deretter 2 vektdeler 25 pst.s ammoniakkvann, så andrar viskositeten av denne blanding til 12800 centipoise, målt med Brookfield-viskosimeteret, system 200.

Polymerisatblandingene i henhold til oppfinnelsen er i fremragende grad egnet som bindemiddel for fremstillingen av papirpåstrykningsmasser. De valses før an-vendelsen for bestrykningen på i og for seg kjent måte med fyllstoffer, særlig med leire eller titandioksyd, og eventuelt andre hjel-pestoffer og nøytraliseres ved tilsetning av alkali, f. eks. natrium- eller kaliumhydrok-syd, fortrinsvis imidlertid ammoniakk. De ferdige papirpåstrykningsmasser kan på-føres på råpapiret efter alle kjente fremgangsmåter. Deres særlige fordel ligger imidlertid for det første i deres overordent-lig gode skjærestabilitet, som muliggjør på en fordelaktig nråte den foretrukne forar-beidelse efter den teknisk særlig enkle val-sepåstrykningsprosess, for det annet er den høye bindekraft av polymerisatblandingen av særlig fordel, hvilket muliggjør binde-middelinnhold av bare 6 til 8 vektprosent, basert på leiren. De utmerker seg videre ved deres jevne forløp, deres motstandsevne like overfor angrep fra bakterier samt ved vannfastheten og glattheten av den ferdige bestrykning eller belegget. De hermed fremstilte kunsttrykkpapir er i besittelse av fremragende trykktekniske egenskaper.

De i de følgende eksempler anførte deler er vektdeler.

Eksempel 1.

a) Dispersjon av kopolymerisat A.

Av 60 deler styren, 40 deler butadien og 2 deler akrylsyre fremstilles under anvendelse av 1,5 deler av natriumsaltet av isooktylbenzensulfonsyre som emulgator på kjent måte en vandig kopolymerisatdispersjon med et faststoffinnhold av ca. 50 pst.

b) Dispersjon av kopolymerisat B.

Ved emulsjonskopolymerisering av

112,5 deler ethylakrylat, 30 deler akrylsyre og 7,5 deler akrylamid i nærvær av 0,08 de-

ler n-dodecylmerkaptan og 1,5 deler isook-tylbenzensulfonsurt natrium fremstilles en kopolymerisatdispersjon med ca. 30 pst. faststoffinnhold. c) Fremstilling av papirpåstrykningsmassen.

I en vandig oppløsning av 0,3 deler natriumpolyakrylat innrøres ved hjelp av en hurtigrører 100 deler kaolin. Som bindemiddel tilsettes 18,6 deler av en blanding av 75 deler av kopolymerisatdispersjonen A og 25 deler av kopolymerisatdispersjonen B og påtrykningsfarven innstilles på pH-verdi 8 ved tilsetning av ammoniakk. Ved et faststoffinnhold av 45 pst. har påstrykningsmassen ved 20° C en viskositet av ca. 1000 cp (Brookfieldviskositeter, 20 omdreininger pr. minutt). Den på denne måte fremstilte påstrykningsmasse påføres ved hjelp av en valsepåføringsinnretning mellom to gummivalser av forskjellig hårdhet ved et linjetrykk av 15 kg/cm på et papir av stoffsammensetningen 70 pst. tremasse, 30 pst. bleket sulfittmasse, 0,4 pst. harpiks og 4 pst. alun og et askeinnhold av 20 pst., og som har en flatevekt av 80 g/m<2>. Selv efter lengere løpstid dannes det på valsene ikke noe koagulat eller belegg. Det be-strøkne papir utmerker seg ved en høy glans og har fremragende trykktekniske egenskaper.

En papirpåstrykningsmasse som ble fremstilt med 16 deler av kopolymerisatdispersjonen A alene på forøvrig samme måte har ved 20° C en viskositet av ca. 24 centipoise. Ved påføringen av denne masse på papiret efter den foran beskrevne arbeidsmåte dannes det i løpet av kort tid sterke belegg på valsene slik at en jevn på-føring av papirpåstrykningsmassen er mulig.

Eksempel 2.

Som kopolymerisatdispersjon A anvendes en 50 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 20 deler styren, 30 deler akrylnitril, 50 deler butadien og 2,5 deler akrylsyre. Kopolymerisatdispersjonen B svarer til den efter eksempel 1.

Analogt eksempel 1 fremstilles en påstrykningsmasse som som bindemiddel tilsettes 18,6 deler av en blanding av 75 deler av kopolymerisatet A og 25 deler av kopolymerisatdispersjonen B. Papirpåstrykningsmassen har ved et faststoffinnhold av 45 pst. ved 20° C en viskositet av 1200 centipoise. Den kan forarbeides uten vanskeligheter efter valsepåføringsprosessen.

Eksempel 3.

Som kopolymerisatdispersjon A anvendes en ca. 50 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 60 deler styren, 40 deler butadien og 2 deler akrylsyre, som kopolymerisat B en 30 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 62,5 deler ethylakrylat, 50 deler akrylnitril, 30 deler akrylsyre og 7,5 deler akrylamid. Analogt eksempel 1 fremstilles en påstrykningsfarve hvilken som bindemiddel tilsettes 18,6 deler av en blanding av 70 deler av kopolymerisatdispersjon A og 30 deler av kopolymerisatdispersjonen B. Papirpåstrykningsmassen har ved 20° C en viskositet av 1200 centipoise. Den kan i likhet med papirpåstrøknings-massen efter eksempel 1 forarbeides uten vanskeligheter på en valsepåføringsinnret-ning.

Eksempel 4.

For fremstilling av en 60 pst.s påstrykningsfarve innrøres 100 deler kaolin i en oppløsning av 0,3 deler natriumpolyakrylat i 62 deler vann. Som bindemiddel tilsetter man 17,6 deler av en blanding av 85 deler av kopolymerisatdispersjonen A efter eksempel 2 og 15 deler av kopolymerisatdispersjonen B efter eksempel 3 og ved hjelp av en oppløsning av natriumkarbonat innstilles en pH-verdi av 8. Den resulterende påstrykningsmasse har ved 20° C en viskositet av 3800 centipoise. Den lar seg uten videre forarbeide på en glattsvaberinnret-ning.

Eksempel 5.

Som kopolymerisatdispersjon A anvendes en 50 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 48 deler styren, 25 deler butadien, 25 deler akrylsyre-n-butylester og 2 deler akrylsyre, som kopolymerisatdispersjon B anvendes en 30 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 112,5 deler ethylakrylat, 30 deler akrylsyre, 7,5 deler akrylamid.

Analogt eksempel 1 fremstilles en påstrykningsfarve, hvilken som bindemiddel tilsettes en blanding av 75 deler av kopolymerisatdispersjonen A og 25 deler av kopolymerisatdispersjonen B. Papirpåstrykningsmassen har et faststoffinnhold av 45 pst. og ved 20° C en viskositet av ca. 1100 cp. Den kan påføres papir uten vanskeligheter med valsepåføringsinnretninger uten koagulatdannelse eller beleggdannelse på valsen, og man får papir med fremragende trykktekniske egenskaper.

Eksempel 6.

Som kopolymerisatdispersjon A anvendes en 50 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 18 deler styren, 20 deler akrylnitril, 20 deler akrylsyre-tert. butylester, 40 deler butadien og 2 deler akrylsyre. Kopolymerisatdispersjonen B tilsvarer den efter eksempel 5.

Analogt eksempel 1 fremstilles en påstrykningsfarve, hvilken som bindemiddel tilsettes en blanding av 75 deler av kopoly-meristadispersjonen A og 25 deler av kopolymerisatdispersjonen B. Papirpåstrykningsmassen har ved et faststoffinnhold av 45 pst. ved 20° C en viskositet av 1100 cp. Den lar seg uten vanskeligheter forarbeide efter valsepåføringsprosessen.

Eksempel 7.

Som kopolymerisatdispersjon A anvendes en ca. 50 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 48,5 deler styren, 25 deler butadien, 25 deler akrylsyre-n-butylester og 1,5 deler methakrylsyre, som kopolymerisat B anvendes en 30 pst.s vandig dispersjon av et kopolymerisat av 62,5 deler ethylakrylat, 50 deler akrylnitril, 30 deler akrylsyre og 7,5 deler akrylamid. Analogt eksempel 1 fremstilles en påstrykningsfarve, hvilken som bindemiddel tilsettes 18,6 deler av en blanding av 70 deler av kopolymerisatdispersjonen A og 30 deler av kopolymerisatdispersjonen B. Papirpåstrykningsmassen har ved 20° C en viskositet av 1200 cp. Den lar seg uten vanskelighet på samme måte som beskrevet for papirpåstrykningsmassen efter eksempel 1 forarbeide på en valsepåføringsinnretning.

Eksempel 8.

For fremstilling av en 60 pst.s påstrykningsfarve innrøres 100 deler kaolin i en oppløsning av 0,3 deler natriumpolyakrylat . i 62 deler vann. Som bindemiddel tilsetter man 17,6 deler av en blanding av 85 deler av kopolymerisatdispersjonen A efter eksempel 6 og 15 deler av kopolymerisatdisper-i sjonen B efter eksempel 7 og ved hjelp av i fortynnet natronlut (eller en oppløsning av natriumkarbonat) innstilles en pH-verdi av . 8. Den resulterende påstrykningsmasse har , ved 20° C en viskositet av 4800 cp. Den lar seg uten videre forarbeide på en glatt-svabeinnretning.

Claims (3)

1. Bindemiddel for nøytrale eller alkaliske papirbestrykningsmasser på grunnlag av emulsjonspolymerisater inneholdende en blanding av vandige dispersj oner av a) 60 til 95 vektdeler kopolymerisater A med glasstemperaturer mellom -r- 60 og + 20° C av

10 til 70 fortrinnsvis 20—70 vektprosent butadien,

30 til 70 vektprosent styren og/eller akrylnitril,

0 til 50 vektprosent estere av enverdige alkoholer med 1 til 12 karbonatomer og ethylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer og 0 til 10 vektprosent andre monoethylenisk umettede polymeriserbare forbindelser og b) 5 til 40 vektdeler kopolymerisater B av 15 til 55 vektprosent akrylsyre og/eller methakrylsyre,

0 til 10 vektprosent akrylamid og/eller methakrylamid,

25 til 45 vektprosent estere av enverdige alifatiske alkoholer med 1 til 4 karbonatomer og akrylsyre og/eller methakrylsyre og

20 til 40 vektprosent vanlige, monoethylenisk umettede forbindelser som danner vannuoppløselige homoplymeri-sater.

2. Bindemidler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de inneholder kopolymerisater A av 10 til 60 vektprosent butadien, 30 til 60 vektprosent styren og/eller akrylnitril, 10 til 50 vektprosent estere av enverdige alkoholer med 1 til 12 karbonatomer og ethylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer og 0 til 10 vektprosent av andre monoethylenisk umettede forbindelser.

3. Bindemidler som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de inneholder kopolymerisater B av 15 til 55 vektprosent akrylsyre og/eller methakrylsyre, 2 til 6 vektprosent akrylamid og/eller methakrylamid, 25 til 45 vektprosent estere av enverdige alifatiske alkoholer med 1 til 4 karbonatomer og akrylsyre og/eller methakrylsyre og 20 til 40 vektprosent estere av enverdige alifatiske alkoholer med 1 til 8 karbonatomer og akrylsyre og/eller methakrylsyre, vinylestere av karboksylsyrer med 2 til 18 karbonatomer, akrylnitril, methakrylnitril, styren eller blandinger av disse monomerer.