NO158033B - Gjennomslagsprosjektil med stabelformet forpenetrator. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et gjennomslagsprosjektil med et stort forhold mellom lengde og diameter og med en stor tetthet. Prosjektilet har en ballistisk hette i form av en forpenetrator, og omfatter en stabel av delkjerner hvor de forreste delkjerner er utformet som en fremre kjernedel med mindre masse, mens de bakre delkjerner.er utformet som en hovedkjernedel med større masse.

Fra US-PS 4 108 072 er kjent et vingestabilisert gjennomslagsprosjektil (inert prosjektil) med et stort forhold mellom lengde og diameter, og i dette kjente prosjektil er det anordnet dempende mellomlag mellom en bakenforliggende hovedpenetrator og en foranliggende forpenetrator. Prosjektilet ifølge dette patentskrift taper ved treff mot en første del eller plate av målet styringen og sentrering av kjernen, da på den ene side den omslutning som befinner seg rundt kjernen flates til ved anslaget slik at prosjektilet allerede ved dette første anslag deles opp. Det er således ikke mulig å bygge opp prosjektillegemet kjerne for kjerne på en kontrol-lert måte i dette prosjektil, da det ikke forefinnes sentrerende organer, og de enkelte foranliggende kjerneelementer mister- således etter det første anslag sin målrettede funk-sjon.

Det er således en oppgave for den foreliggende opp-finnelse å skaffe til veie et vingestabilisert gjennomslagsprosjektil som er forbedret på den måte i forhold til teknik-kens stand at et mål som er oppbygget av flere plater med innbyrdes avstand kan penetreres. Dette løses ved at prosjektilet er oppbygget kjerne for kjerne langs en bestemt bruddanvis-nings- eller svekkingslinje, hvorved hver enkelt kjerne eller delkjerne får målrettet virkning ved anslaget mot målet.

Det er således skaffet til veie et gjennomslagsprosjektil av den innledningsvis nevnte art og som er kjenne-tegnet ved de trekk som fremgår av den karakteriserende del av det etterfølgende krav 1. I dette prosjektil er da de enkelte delkjerner forbundet med hverandre og med prosjek-tilets hovedpenetrator på en slik måte at det også ved fler-lags platemål, særlig slike med stor innbyrdes plateavstand og som f.eks. også er forsynt med keramikkmoduler, såvel som mål som omfatter flerlagsbepansringer av forskjellig materiale, sikres en tilsiktet lengdeaksial materialoppdeling som i stor utstrekning foregår under hele penetreringen av målet, og hvor oppdelingen ikke avsluttes for tidlig, f.eks. ved fraskillelse eller knusing av hovedpenetratoren. Til sammenlikning med en penetrator av én enkelt blokk foregår i dette tilfelle ved anslaget mot målet en redusert materialdekomponering eller - oppdeling slik at på den ene side hver av målets plater kun skal bevirke at den fremste delkjerne i forpenetratoren "forbrukes", men hvor på den annen side denne delkjerne skal splintres i tilstrekkelig små fragmenter som imidlertid ikke skal danne noen forstyrrende hindring for den etterfølgende del av penetratoren.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives på grunn-lag av ni på tegningene skjematisk viste eksempler på utfør-elser, idet fig. 1-6 viser respektive ett av seks første ut-førelseseksempler i snitt langs lengdeaksen, fig. 7 viser et tverrsnitt i større målestokk etter linjen VII-VII på fig. 6, fig. 8 og 9 viser respektive et ytterligere utførelseseksempel i snitt langs lengdeaksen, fig. 10 viser et tverrsnitt etter linjen X-X på fig. 9, og fig. 11 viser et ytterligere utfør-elseseksempel i lengdesnitt.

Ifølge fig. 1 har i et første eksempel på en utfør-else en forpenetrator 10 foruten en spiss 50 tre delkjerner 11, 12 og 13 med samme diameter. Rette tilstøtende endeflater med sirkelrund form 14 og 15 på delkjernene 11, 12 og 13 danner et første og et annet forbindelsesområde Cl og C2. En hovedpenetrator 60 har en forreste del 61 med hovedsakelig samme diameter som delkjernene. En endeflate 65 som avgrenser et endeområde 62 på spiss-siden, fastlegger i plant anlegg mot den bakre endeflate 15 av delkjernen 13 et tredje forbindelsesområde C3. En kappe 40.1 strekker seg fra et område 41 på spiss-siden, hvilket i det vesentlige ligger i nærheten av en sirkelringflate 14" av den forreste delkjerne 11 på spiss-siden, til et område 43 ved den bakre ende i umiddelbar nærhet av en utover avrundet flate 64 på omkretsen av den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60. Ved hovedsakelig uforandret innvendig diameter over hele lengden, har kappen 40.1 en veggtykkelse som tiltar jevnt over lengden. En tapp 19' stikker frem foran sirkelringflaten 14" på spiss-siden av den forreste delkjerne 11. Den omsluttes trangt, f.eks. med presspasning eller krympepasning av en blindboring 54 i spissen 50. Omkretsflater 27 på delkjernene 11, 12 og 13

samt en omkretsflate på endeområdet 62 av den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60 danner likeledes en lukket flate på samme måte som en omkretsflate 55 av spissen 50 og en omkretsflate 47 av kappen 40.1 og en omkretsflate 60' av hovedpenetratoren 60. De forenes i umiddelbar nærhet av en kant

64' av den utover avrundede flate 64. Endeflaten 14 og sirkelringflaten 14" på delkjernen 11, 12 og 13 på spiss-siden avgrenses utvendig av en skjærekant 25. Videre har en endeflate av tappen 19' en skjærekant 26 og endeflaten 65 av den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60 har en skjærekant 68. Delkjernene 11, 12 og 13 i forpenetratoren 10 samt hovedpenetratoren 60 består av et materiale med stor tetthet. Den allerede nevnte like diameter av delkjernene 11, 12 og 13

med endeområdet 62 av den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60 begunstiger på en fordelaktig måte den enkle fremstilling. Ved valg av materiale for kappen 40.1 er det utover at den skal egne seg for den til å begynne med nevnte oppgave, bestemmende at det tilstrebes en størst mulig gjennomsnittlig tetthet. Kappen 40.1 kan være påkrympet delkjernen 11 - men også dessuten delkjernene 12 og 13 - samt den forreste del 61. For å kunne utføre den innledningsvis omtalte målfunksjon, særlig ved flerplatemål kan delkjernene etter lengde og/eller materiale og/eller struktur også være innrettet slik at adhesjonskoeffisienten mellom omkretsflåtene 27 og 63, samt en innvendig flate 48 av kappen 40.1 ligger mellom fastlagte grenser. Likeledes kan utformingen av det respektive forbindelsesområde C...ha beregnede bruddsteder hvis motstand mot brudd kan øke forfra og bakover innenfor visse grenser. Som materiale for spissen 50 har en aluminiumlegering vist seg velegnet. Mens det i det viste utførelseseksempel finnes tre delkjerner 11, 12 og 13, idet delkjernene 12 og 13 er like lange mens delkjernen 11 er en på forhånd bestemt lengde kortere, kan både lengde og antall av delkjerner (og dermed også antallet forbindelsesområder C....) avvike fra det som er vist.

Gjennomslagsprosjektilets forpenetrator 10 ifølge fig. 2 har over sin lengde mellom området 41 på spiss-siden og et overgangsområde 61" - ved samme diameter for delkjernene 11, 12 og 13 samt endeområdet 62, og i motsetning til den vist på fig. 1 - én og samme diameter. Herav gir seg hovedsakelig én og samme veggtykkelse for kappen 40.2. Den i henhold til oppgaven tilsiktede aksiale materialoppdeling eller dekomponering blir ved denne utførelse begunstiget ved hjelp av de bestemte bruddsteder som hører til forbindelsesområdene C... Sistnevnte blir virkeliggjort ved hjelp av ringformede trekantspor 44..., hvis tverrsnitt (og dermed skårvirkning) avtar skrittvis fra 44.1 til 44.3. (For å tydeliggjøre dette er kappen 40.2 vist med en større veggtykkelse.) Den skrittvise lengdeaksiale materialdekomponering blir overveiende begunstiget ved utformingen av de tilsiktede bruddsteder i form av trekantsporene 44... Den beskrivelse som er gitt i forbindelse med utførelsen på fig. 1 med hensyn til delkjernene 11, 12 og 13, forbindelsen med kappen 40.2 og materialet i spissen 50, gjelder tilsvarende også

for dette utførelseseksempel.

Ved eksemplet på fig. 3 blir kappen fremstilt ved hjelp av ringformede avsnitt 40.8 som overlapper de respektive forbindelsesområder C... i området ved omkretsflåtene 27 og 63. Ved hovedsakelig samme dimensjoner på de ringformede avsnitt 40.8 kan de med hensyn til sitt materiale avvike såvidt fra hverandre at motstandsmomentet mot brudd på delkjernene 11, 12 og 13 i forpenetratoren 10 tiltar fra forbindelsesområdet Cl til de øvrige forbindelsesområder C...

Det sistnevnte trekk i forbindelse med utførelsen ,på fig. 3 blir ved den tilsvarende utførelse på fig. 4 opp-nådd ved at kappeavsnitt 40.91 til 40.93 fremstilt av samme materiale har tilsvarende avtrappede veggtykkelser X, Y og Z og lengder a, b og c. Derved blir det også tatt hensyn til den kjenns-gjerning at ved anslag på målsiden mot en hard plate danner det seg mellom mot hverandre vendende endeflater i de respektive forbindelsesområder C... en respektive aksial avstand. Det blir iaktatt at disse aksiale avstander fra det forreste forbindelsesområde til følgende forbindelsesområder tiltar skrittvis opp til ca. 5 mm.

Ved utførelsen på fig. 5 har forpenetratoren 10 den samme utvendige diameter mellom et område 52 på spiss-siden og overgangsområdet 61". Delkjernene 11, 12 og 13 i forpenetratoren 10 har en. innbyrdes og med den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60 heterogen tappforbindelse. Boringer 17.1.... og 18.1.... anbragt i endeflater som ligger overfor hverandre som umiddelbart tilstøtende, tjener til opptak av en respektive tapp 29.1...., hvis lengde og diameter tiltar skrittvis fra forbindelsesområdet Cl til forbindelsesområdet C3. Tappene 29.... kan etter valg være forsynt med bruddanvisningssteder p, g og r. En kappe 40.3 som gjennomgående har samme innvendige og utvendige diameter, strekker seg fra området 41 på spiss-siden til området 43 i endeområdet 62 av den forreste del 61 i hovedpenetratoren 60. Til forskjell fra de hittil beskrevne utførelser har det her viste gjennomslagsprosjektil en spiss 50' av en stållegering. En blindboring 53 strekker seg fra en sirkelringformet endeflate 56 på spiss-siden ut over området 52. En utsparing 57 på spiss-siden ved omkretsen av spissen 50' tjener til opptak av en forreste ende av kappen eller hylsen 40.3 til forbindelse av spissen 50' med delkjernen 11. Den aksiale dekomponering av materialet kan ved foreliggende eksempel påvirkes både ved dimensjonene og/eller materialvalget for tappene 29.1, 29.2 og 29.3 samt også bruddanvisningsstedet p, g og r valgfritt anordnet i disse og en på forhånd bestemt flatepresning mellom de respektive tapper 29.... og boringenes•17.... og 18.... vegger og omkretsflåtene 27 og 63' med den innvendige flate 48 av kappen 40.3. Et ytterligere forbindelsesområde CO fremgår av forbindelsen av spissen 50<*> med den første delkjerne 11.

Ved utførelsen på fig. 6 har forpenetratoren 10 en kappe 40.4. Den strekker seg med én og samme diameter og veggtykkelse fra området 41 på spiss-siden til det bakre område 43 i nærheten av en utover avrundet flate 64 på den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60. Endeområdet 62 har samme diameter som delkjernene 11, 12 og 13, mens delkjernene. når det gjelder deres lengde avviker fra hverandre. Ved den forreste delkjerne 11 står igjen en tapp 19' ragende frem-over over en sirkelringflate 14" på spiss-siden for fiksering av en spiss 50 av en lettmetall-legering. På baksiden er delkjernen 11 dreiet ned til en tapp 20.1. Tappen 20.1 griper inn i en boring 17.1 på forsiden av delkjernen 12. Også delkjernen 12 er på baksiden dreiet ned slik at en tapp 20.2 stikker frem over en sirkelringflate 15' og griper inn i en boring 17.2 i forsiden av delkjernen 13. Endelig er også delkjernen 13 dreiet ned på baksiden og griper med sin tapp 20.3 som stikker frem over sirkelringflaten 15', inn i en boring 6 6 i endeområdet 62 av hovedpenetratoren 60. I forbindelsesområdene C... er foruten kappen 40.4 de ovennevnte homogene tappforbindelser virksomme. Samtlige delkjerner har som det kan ses av fig. 7 på yttersiden radiale langsgående slisser 28. Ved hjelp av denne strukturutforming skal på samme måte som ved hjelp av den skrittvise reduksjon av dia-meteren for tappene 20.1 over 20.2 til tappen 20.3 den til-strebede lengdeaksiale dekomponering av materialene begunstiges på en slik måte at delkjernene 11, 12 og 13 respektive deles opp i tilstrekkelig små bruddstykker, hvorav ingen danner noen forstyrrende hindring for den etterfølgende del av penetratoren.

Som en modifikasjon av eksemplet på fig. 6 viser også det på fig. 8 en forpenetrator 10 hvis delkjerner 11, 12 og 13 er homogent forbundet med tapper innbyrdes og med den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60. Ved hjelp av boringer 17.1, 17.2 og 66 som innbyrdes avviker med hensyn til dybde og diameter på forsiden, oppstår i omfangsområdet krager, hvis radiale utstrekning fra a^ over b2 til b^ og hvis aksiale utstrekning fra a^ over til a^ tiltar respektive. Tappene 20..... på delkjernene 11, 12 og 13 på baksiden er også med hensyn til flatepresning på omkretssiden utformet i samsvar med oppgaven. Også når det gjelder forholdene mellom kappen 40.5 og de elementer som omsluttes av den, gjelder tilsvarende hva allerede er beskrevet i forbindelse med andre utførelser.

Mens det ved de hittil beskrevne eksempler forelå en forskjell mellom delkjernene 11, 12 og 13 hovedsakelig med hensyn til dimensjonene - bortsett fra ikke uttrykkelig nevnte materialforskjeller - viser fig. 9, 10 og 11 to ut-førelser hvor delkjerne avviker prinsipielt fra den eller de andre med hensyn til struktur og materiale. Den første delkjerne 11' (fig. 9 og 10) består av en tett pakket bunt av hardemetallstaver 75, hvor de med 78 betegnede mellomrom kan fylles ut med et støpemateriale - som eksempel skal nevnes støpeharpiks eller også bly av hensyn til sistnevntes større tetthet. En kappe 40.6 holder stavbunten sammen. Endene B og E griper over en neddreining 57 på spissen 50 og en neddreining 27' på delkjernen 12. For ikke nærmere betegnede for-bindelsesformål har kappen i områdene B og E neddreininger 45 på innersiden. På begge sider av stavbunten i den forreste delkjerne 11' fremkommer forbindelsesområdene Cl og C2. Et tredje forbindelsesområde C3 fremkommer av en homogen tappforbindelse mellom den forreste del 61 av hovedpenetratoren 60 og delkjernen 12. Sistnevnte har på baksiden en blindboring 18 med en bunnflate 23 og avgrenses av en sirkelringflate 15'. Til komplettering av dette har den forreste del 61 en forholdsvis lett fraskillbar tapp 69 som stikker frem utenfor sirkelringflaten 65". Eksemplet på fig. 11 skiller seg fra det på fig. 9 og 10 ved en første mellomkjerne 11". Denne består av en høykomprimert tung keramikk i form av et meget sprødt legeme SK i kappen 40.7. En endeflate 14 av den umiddelbart tilstøtende delkjerne 12 og som grenser inntil, har neddreininger 15"' . Ved hjelp av disse skal ikke bare svekkes en overføring av de støtbølger som opptrer ved anslag, dvs. virkningen av anslagstøtet skal reduseres, men også unngås at det sprø legeme knuses allerede ved utskytningen.

De kombinasjoner av karakteristiske trekk som er virkeliggjort i de viste utførelser, er rettet på løsning av den til å begynne med nevnte oppgave, nemlig ved anslag av gjennomslagsprosjektilet ifølge oppfinnelsen mot et pansret mål av den til å begynne med nevnte respektive art å sikre en ønsket dekomponering av materialet langs aksen i gjennomslags-pros jektilet fra spissen til den bakre ende. Oppdelingen skal foregå ved at delkjernene splintres i tilstrekkelig små bruddstykker: større bruddstykker fra et fremre prosjektilområde har nemlig vist seg å gi hindringer for den etterfølgende del av prosjektilet ved den videre penetrering av målet.

Til forskjell fra det respektive som er vist av forenklingsgrunner, kan spissene 50, 50' også være forbundet med det respektive tilstøtende område av kappen med fingjenger, f.eks. som antydet ved B på fig. 9 og 11, slik at i angjeld-ende område begunstiges også et tilsiktet brudd ved hjelp av skårvirkningen i gjengene.

For konstruksjonens tilpasning for treff av for-skjellige mål kan i de enkelte tilfeller foretas andre enn de utformninger av gjennomslagsprosjektilet som er vist i utfør-

elseseksmeplene, og dermed realiseres ytterligere kombina-

sjoner av karakteristiske trekk. I denne forbindelse er samt-

lige nevnte trekk vesentlige for oppfinnelsen.

Claims (11)

1. Gjennomslagsprosjektil med stort forhold lengde/

diameter og stor tetthet, som har en forpenetrator med en spiss på forsiden og en med denne forbundet hovedpenetrator (60) på baksiden, idet i det minste forpenetratoren er utformet som en stabel av delkjerner (11..., 12, 13) i en mengde som kan fastlegges på forhånd og som på spiss-siden har minst én skarp skjærekant (25, 68) og kan bestemmes på forhånd med hensyn til lengde og/eller materiale, og hvor prosjektilet i det minste i respektive forbindelsesområder har sentrerende eller/og fikserende organer som eventuelt tillater en utskifting, og hvor det har bruddanvisningssteder (44...) som sikrer tilsiktet brudd eller adskillelse ved en på forhånd gitt bruddbelastning, karakterisert ved at sentrerende eller/og fikserende organer med bruddanvisningssteder (44...) er en mantel eller en kappe (40...) og delkjernenes (11..., 12, 13) struktur er slik at alle målvirksomme deler i det minste på endesiden berører hverandre i forbindelsesområdet.

2. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at kappen (40...) strekker seg fra et område (41) nær spissen til i det minate over et endeområde (62) av hovedpenetratoren (60) .

3. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at kappen (40...) strekker seg i det minste over en delkjerne (li<1>...) og det umiddelbart tilstøtende forbindelsesområde (C...).

4. Prosjektil ifølge krav 1 eller 3,karakterisert ved at kappens (40...) veggtykkelse er den samme over hele lengden.

5. Prosjektil ifølge krav 2, karakterisert ved en jevn tiltagende veggtykkelse på kappen (40.1) fra området (41) nær spissen til et endeområde (43) , mens den innvendige diameter over denne lengde er den samme.

6. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved et avtagende svekningstverrsnitt på bruddanvisnings-stedene (44...) med tiltagende aksial avstand fra området nær spissen.

7. Prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at kappen (40.8) avsnittsvis strekker seg bare over det respektive forbindelsesområde (Cl, C2, C3).

8. Prosjektil ifølge krav 7, karakterisert ved at veggtykkelsen (X, Y og Z) og/eller lengden (a, b og c) av de avsnitt (40.91...) som kappen danner tiltar med økende aksial avstand fra spissen (50).

9. Prosjektil ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at forbindelsen mellom til-støtende delkjerner (11, 12, 13) i forbindelsesområdene (Cl, C2, C3) er utført ved at det i åpninger i delkjernene er lagt inn innpassende tapper (29...).

10. Prosjektil ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at de tilstøtende delkjerner (11, 12, 13) forbindes med hverandre i forbindelsesområdene ved at en del av hver delkjerne er utformet som en tapp (20...) som griper inn i en åpning i den tilstøtende delkjerne.

11. Prosjektil ifølge krav -9 eller 10, karakterisert ved skrittvis fra spissen (50...) tiltagende lengde av tappene (fig. 8). 12.. Prosjektil ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved skrittvis fra spissen (50...) tiltagende diameter av tappene (fig. 5).