NO150948B - Termoplastisk arklignende materiale, samt fremgangsmaate ved fremstilling av dette - Google Patents

Description

Varmefølsomt kopieringsark.

MINNESOTA MINING AND MANUFACTURING COMPANY,

St. Paul, Minn., USA.

(Fullmektig:: Dr. ing". Harald Aarflot i firma Bryn & Aarflot A/S, Oslo.)

Prioritet krevet fra 23. november 1962 USA, nr. 239807.

Foreliggende oppfinnelse angår kopiering av grafiske originaler, omfattende slike som er trykt i forskjellige farver så vel som sort og hvitt, ved fremgangsmåter hvorved den synlige kopi blir fremstilt ved anvendelse av varme. Oppfinnelsen ved-rører særlig forbedrede kopieringsark-ma-terialer som gjør det mulig å fremstille kopier med overlegen billedtetthet og kontrast.

Mer spesielt tilveiebringer oppfinnelsen et varmefølsomt kopieringsark som er i stand til å skaffe tette sorte avbildninger med høy kontrastvirkning på hvit bakgrunn ved kort opphetning av avbildnings-flatene til en forvandlingstemperatur innen område 90—150°C, hvorved nevnte kopieringsark inneholder, jevnt anbrakt over en papirlignende bærer og i slik stilling at de kan reagere ved påvirkning av varme, reagenser som omfatter en sølv-såpe av en organisk syre, en toner foi sølvsåpen, et første reduksjonsmiddel for sølvionen i en mengde på minst 0,01 mo! pr. mol sølvsåpe og utilstrekkelig til med den nevnte sølvsåpe å danne en tett av-bildning ved kort opphetning sammen med denne, og et forskjellig aromatisk reduksjonsmiddel nr. to for nevnte sølvion i en mengde som ikke er større enn mengden av det nevnte første reduksjonsmiddel, idet nevnte første reduksjonsmiddel videre ut-merker seg ved at det med samme vekt sølvbehenat og en femtedel av nevnte vekt ftalazinon danner et ensartet blandet sporbelegg som krever i det minste seks sekunders for-oppvarming til 100°C før den hurtig mørkner ved den temperatur.

Det er nylig blitt oppfunnet fremgangsmåter for fremstilling av kopier av trykte eller andre grafiske originaler ved først fortrinnsvis å gjøre ufølsom en føl-som intermediær eller overføringsfilm på reflekterende bakgrunnsflater av originalen ved utsettelse for tilbakekastet lys, og deretter oppvarme filmen i kontakt med et passende mottaker- eller et avbildningsark, som derved blir synlig forandret på flater som svarer til de fremdeles føl-somme avbildningsflater av den intermediære film. Typisk kan filmen inneholde et lysfølsomt aromatisk hydroksyreduk-sjonsmiddel, idet avbildningsarket da inneholder en vannuoppløselig sølvsåpe. Reduksjonsmidlet kan reagere med sølvsåpen ved noe forhøyede temperaturer under fri-givelse av fritt sølv, ledsaget av en synlig forandring. Utsettelse for aktinisk bestråling gjør reduksjonsmidlet ufølsomt, d.v.s.

gjør det ikke-reaktivt med sølvionen, og

hindrer således forekomsten av den bil-leddannende reaksjon på de eksponerte flater når de to ark senere blir oppvarmet mens de er i umiddelbar kontakt med hverandre.

Mengden av reduksjonsmidler som er til stede i den intermediære film, må holdes på et minimum hvis eksponeringstiden skal være noenlunde kort. Omfanget av reduksjonen i avbildningsarket under bil-leddannelsen er derfor begrenset. Derfor har man funnet det vanskelig å oppnå billedflater som har tilstrekkelig høy optisk tetthet til å tilveiebringe helt tilfredsstil-lende kontrast i den endelige kopi. Tonere og andre slike hjelpemidler er nyttige for så vidt som de skaffer mørkere billedflater, stoffer som ftalazinon har vist seg særlig effektive, men slike stoffer har ikke fullstendig løst problemet å frembringe fullt ut definerte tette billeder med høy kontrastvirkning i kopier fremstilt ved de fremgangsmåter som er skissert foran.

Som før bemerket, er de reduksjonsmidler som anvendes i de intermediære filmer, lysfølsomme, og de blir gjort ute av stand til å bevirke reduksjon av sølvionen når de blir tilstrekkelig utsatt for bestråling fra actinium. Andre kjente reduksjonsmidler for sølvioner besitter ikke denne egenskap av lysfølsomhet, eller de er så ubetydelig lysfølsomme at de er i det vesentlige permanent stabile ved langvarig eksponering under ordinære lagrings- og bruksbetingelser. Opptakelse av slike stoffer i sølvsåpebelegget på avbildningsarket bevirker tydelig mørkning av arket når det oppvarmes. Det er ifølge oppfinnelsen fremstilt utmerkede varmefølsomme kopieringsark som inneholder disse lysstabile reduksjonsmidler i intim blanding side om side med partiklene av sølvsåpen, og slike arkmaterialer er blitt brukt i stor utstrekning i termografiske kopieringsprosesser som innebærer kort intens bestråling av en original som har forskjellig absorpsjonsevne for de forskjellige stråler når den er i varmeledende kontakt med det varme-følsomme kopieringsark.

Vi har nu overraskende funnet at inn-føring i belegget på avbildnings- eller mot-takerarket av visse i det vesentlige lys-stabile reduksjonsmidler for sølvion, og i betydelig mindre mengder enn normalt krevet for å frembringe ønsket billedtetthet ved øyeblikks-oppvarming, bevirker fullstendig definerte avbildninger med høy tetthet, samtidig som man unngår enhver mørkning av bakgrunnsflatene på avbildningsarket.

I overensstemmelse med det foran an-førte vedrører foreliggende oppfinnelse et varmefølsomt kopieringsark av den art som kan tilveiebringe tette sorte billeder med høy kontrastvirkning på hvit bakgrunn når det oppvarmes i kort tid på billedflatene til omvandlingstemperatur innen område 90—150°C, og det særegne ved det nye varmefølsomme kopieringsark er at kopi-eringsarket inneholder jevnt fordelt over en papirlignende bærer og i slik stilling at de kan reagere ved påvirkning av varme, reagenser som omfatter en sølvsåpe av en organisk syre, en toner for sølvbilledet, et lys-stabilt reduksjonsmiddel for sølvionen i en mengde av minst 0,01 mol pr. mol sølv-såpe og utilstrekkelig med den nevnte sølv-såpe å danne et tett billede ved kortvarig oppvarming sammen med denne, og et forskjellig annet lysfølsomt (fotofølsomt) reduksjonsmiddel for nevnte sølvion i en mengde som ikke er større enn mengden av det nevnte lysstabile reduksjonsmiddel, idet det lysstabile reduksjonsmiddel er av en slik art at det ved en prøve med samme vekt sølvbehenat og en femtedel av nevnte vekt fthalazinon danner et ensartet blandet sporbelegg som krever i det minste seks sekunders foroppvarming til 100°C før det hurtig mørkner ved den temperatur.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil frem-gå av den følgende beskrivelse.

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan skjematisk vises således:

I den viste forbindelse danner de to ark en varmefølsom kopieringsanordning, stabil ved lagring i værelsetemperatur, men

reaktiv slik at det dannes tette, sorte billedflater på det sølvbelagte ark når det oppvarmes lokalt, f. eks. ved kortvarig kon-

takt med oppvarmede metalltyper eller en oppvarmet metallprøvestang, eller ved

overføring av et varmemønster fra en original som har forskjellig absorpsjonsevne for forskjellige slags stråler, i varmeledende kontakt med anordningen og underkastet en kort intens bestråling i den termografiske kopieringsprosess.

Papir er et foretrukket substrat for avbildningsarket. Det kan ha hvilken som helst ønsket vekt. Det reaktive belegg kan også bli anbrakt på andre substrater som er motstandsdyktige mot varme, f. eks. tre, glass og vevet stoff. Den transparente bærer av det intermediære ark vil i alminnelighet være en tynn plastisk film, «Mylar» polyesterfilm er et foretrukket eksempel. Tynt ikke fylt papir er også brukbart.

De reaktive komponenter vil i alminnelighet holdes på plass på bæreren eller substratet ved hjelp av minimale mengder av filmdannende bindemidler. Passende un-derlag eller første lag kan man bruke for å sikre en ordentlig binding av det aktive belegg, særlig på de transparente filmer. De reagerende stoffer kan alternativt inn-føres i fibret papirlignende vev under frem-stillingen av dette, og uten at nevneverdige mengder av filmdannende bindemidler er til stede.

Sølvsåper av langkjedete fettsyrer, f.

eks. sølvbehenat og sølvstearat, er farve-løse, synlig stabile over for lys, uoppløse-lige i mange flyktige flytende oppløsnings-midler og motstandsdyktige mot fuktig-het; og disse stoffer, enten alene eller blandet med andre fettsyrer, foretrekkes til bruk i oppfinnelsen, skjønt mange andre lett reduserbare salter av normalt faste organiske syrer og edle metaller er også brukbare.

Lysfølsomme reduksjonsmidler som er funnet å være effektive, omfatter 1-hydroksy-4-metoksynaf talin, 1 -hydroksy-2-me-tyl-4-metoksynaftalin, l-hydroksy-4-et-oksynaftalin, 4,4'-dimetoksy-l,r-dihydrok-sy-2,2'-binaftyl, l,l'-dihydroksy-2,2'-binaf-tyl, 1,4-dihydroksynaftalin, 1,3-dihydroksynaftalin, l-hydroksy-4-aminonaftalin, kondensasjonsproduktet bis-dihydroksynaftalin-dimetylmetan av 1,5-dihydroksynaftalin og aceton, l-hydroksy-2-fenyl-4-met-oksynaf talin, kondensasjonsproduktet a\ to mol 1,5-dihydroksynaftalin og ett mo: adipoylklorid. Mer generelt kan man si a1 det lysfølsomme reduksjonsmiddel kar være et alfanaftol som inneholder bundel direkte til den hydroksy-substituerte aro-matiske ring et overskudd av elektrondo-norgrupper, som kan være alkyl, aryl, alk-oksy, aryloksy, hydroksy eller amino. Let flyktige lysfølsomme reduksjonsmidler brukes i det intermediære ark av toark-anordningen; mindre flyktige stoffer er brukbare i enhetskopieringsark, hvori alle reagerende stoffer inneholdes i et eneste lag.

Et særlig effektivt lysstabilt reduksjonsmiddel for sølvion er 2,6-ditertiær-butyl-p-kresol, også kalt «Ionol» eller «CAO-3», som har gitt utmerkede resultater i praksis med oppfinnelsen. Kombi-nert i små mengder med sølvsåpen og ftalazinon-toner i belegget på avbildningsarket, f. eks. innenfor de omtrentlige gren-ser 0,01 til 0,4 mol pr. mol sølvsåpe, redu-serer dette stoff sølvionen og frembringer en synlig forandring når arket oppvarmes i en noe lenger tid og ved noe høyere temperatur enn normalt i termografiske kopieringsprosesser. Arket greier imidlertid ikke å skaffe til veie den forlangte billedtetthet når det oppvarmes på denne måte, og forblir faktisk uforandret når det oppvarmes i en tid og ved en temperatur som man i alminnelighet påtreffer i termografiske kopieringsprosesser. Ved betydelig høyere konsentrasjoner av «Ionol», f. eks. ved lik molar konsentrasjon med sølvsåpen, fremstilles et utmerket lysstabilt varmefølsomt kopieringsark. Overføringen av ytterst små mengder av et lysfølsomt reduksjonsmiddel for sølvion, f. eks. l-hydroksy-4-metoksy-naftalin, til det «Ionol»-manglende belagte ark, etterfulgt av en kort oppvarming ved termografiske temperaturer, d.v.s. innen det omtrentlige område 90 til 150°C, resulterer i dannelsen av synlige billeder med høy tetthet. Den forlangte mengde av l-hydroksy-4-metoksy-naftalin er meget mindre enn den tilleggsmengde av «Ionol» som må anvendes for å skaffe sammen-lignbar billedtetthet, og tids- og tempe-raturkravene er også redusert.

Et antall andre ikke-lysfølsomme eller lys-stabile reduksjonsmidler for sølvion er også funnet brukbare i praksis med oppfinnelsen. Vi har funnet det umulig å de-finere adekvat disse stoffer i alminnelige struktur- og formel-uttrykk. Vi har imid-■ lertid funnet at de aktive hydrogen-aro-■ matiske organiske reduksjonsmidler er ■ brukbare som er karakterisert ved at de ■ krever en induksjonsperiode på i det minste r omtrent seks sekunder ved 100°C før de l reagerer hurtig med sølvbehenat og ftal-; azinon til en tett, sort masse.

i Prøven utføres som følger: En blanding t av 0,25 g sølvbehenat, 0,25 g av reduksjons-- midlet, 0,05 g ftalazinon og 3 ml metyletyl-- keton fremstilles ved fullstendig sammen-- blanding, og en eneste dråpe av blandingen t anbringes på et lite tynt dekk-glass hvor

den tørker inn. Glasset plaseres på den flate overflate av en metallplate som er oppvarmet til 100°C, og den tid som kreves for å frembringe hurtig mørkning av den tørre film, noteres. Det antas at prøven når platetemperaturen innen det første sekund, og følgelig anvendes ingen korrek-sjon for denne periode.

Et passende middel til å oppnå den

ønskede fullstendige blanding er en ordi-nær elektrisk drevet «high speed dental mixer». Om det ønskes, kan man tilsette noen få glassperler for å hjelpe til med blandingen. I et hvert fall må reaksjons-komponentene være fullstendig sammen-blandet, slik at farveforandringen viser seg ensartet over hele filmen på glassflaten.

Med noen stoffer observerer man en

gradvis mørking over en forlenget opp-varmingsperiode. Som eksempel kan nevnes at prøven med p,p'-metylen-bis(N,N'-dimetylanilin) krever omtrent 70 sekunder for å utvikle full farveforandring. Med disse stoffer undergår prøveblandingen ikke den forlangte hurtige mørking, i hvilken den fulle farveforandring finner sted innen høyst ett eller to sekunder, og i alminnelighet endog hurtigere. Når de blir prøvet som nettopp beskrevet, vil mange av de reduksjonsmidler som i alminnelighet er foreslått til bruk med sølvsåpe i anord-ninger med termografiske varmefølsom-me kopieringsark, bevirke fullstendig mør-king av den undersøkte prøve innen det første sekund eller i høyden innen to til fire sekunder; og disse stoffer er funnet uvirksomme for oppfinnelsens formål. Således krever metylgallat ett eller to sekunder, catechol og pyrogallol krever mindre enn ett sekund, protocatechusyre og spiro-indan krever fire sekunder. Avbildningsark dekket med blandinger av disse for-bindelser og sølvsåpe viser utpreget mørk-ing på bakgrunnsflater eller nesten ingen forbedring i billedflatetetthet når de oppvarmes i kontakt med en reflekseksponert intermediær film som foran beskrevet.

I motsetning hertil vil «Ionol», som krever seks til åtte sekunder for farveforandring i den beskrevne prøve, frembringe et intenst sort billede og rene hvite bakgrunnsflater når det anvendes på samme måte. Andre brukbare lys-stabile reduksjonsmidler som har analoge billedforster-kende egenskaper, og den tid som kreve; av dem for å frembringe hurtig sverting, ei eksempelvis: 2,6-ditertiærbutyl-4-metoksy-metylfenol, 8—9 sekunder; 2,6-ditertiær-butyl-4-etylfenol, 13—14 sekunder; 2,6-di-tertiærbutyl-4-oktylfenol, 17—20 sekunder p-kresol, 10 sekunder; 2,4,6-tritertiæramyl-fenol, 25 sekunder; og 4,4'-metylenbis(2,6-ditertiærbutylfenol), 12 sekunder.

Bruken av et lysfølsomt reduksjons-middel som kan forflyktiges, i det intermediære ark tillater fremstilling av repro-duksjoner av grafiske originaler slik at billedene får differentiert lys, og dette er i alminnelighet foretrukket. Andre reduksjonsmidler kan settes i stedet, hvor varme-billeder skal brukes, som i direkte termo-grafisk kopiering eller i trykning med oppvarmede metall ty per eller stylus. Som eksempel kan nevnes at belegget på den intermediære film kan inneholde pyrogallol eller catechol i stedet for l-hydroksy-4-metoksynaftalin, og billeder kan fremstilles på et avbildningsark som inneholder sølv-såpe og små mengder «Ionol» ved å oppvarme lokalt den intermediære film på billedflater i kontakt med avbildningsarket. Det er også mulig å kombinere andre klasser av reduksjonsmidler med «Ionol» eller lignende og med sølvsåpen i et ett-arks varmefølsomt kopieringspapir, som på samme tid kan være lysfølsomt om det ønskes. Eksempelvis frembringer en kombinasjon av sølvbehenat, ftalazinon, «Ionol» og l-hydroksy-4-metoksynaftalin et belegg som hurtig omvandles til en intens sort farve ved kort oppvarming, men som etter å ha vært utsatt for actinium-lys ikke mørkner ut over en svak brunsort farve endog ved forlenget oppvarming.

Følgende eksempler tjener til ytterligere å illustrere, men ikke til å begrense oppfinnelsen.

Eksempel 1.

En blanding av like molprosent sølv-behenat og behensyre fremstilles ved å la ett mol sølvnitrat og to mol natriumbehe-nat laget av kommersiell behensyre, reagere med hverandre i surt vandig medium. Det vaskede og tørkede bunnfall forelig-ger i form av et fint pulver som begynner å smelte ved omtrent 135°C og går helt over til væske ved omtrent 175°C. En be-leggsblanding fremstilles ved å blande sammen 12,6 vektdeler av sølvsåpeblandin-gen, 50 vektdeler sinkoksyd, 5,2 vektdeler ftalazinon, 10 vektdeler pulverisert «Picco-lytt S-135» terpenharpiks, 12,5 vektdeler celluloseacetat, 7,3 vektdeler polyvinylace-tat, 0,2 vektdeler tetraklorftalsyreanhydrid og 2,2 vektdeler 2,6-di-tertiær-butyl-4-me-tylfenol i tilstrekkelig mengde aceton for dannelsen av en grøt passende til påstryk-ning. Blandingen påføres i et tynt ensartet lag på overflaten av et papirlag, og ace-tonen fjernes ved fordampning. Vekten av det tørre belegg er omtrent 1 mg/cm?. Det resulterende belagte avbildningsark mørkner ved oppvarming, idet belegget an-tar et matt brunsort utseende når arket blir oppvarmet, f. eks. i 2 minutter ved 160°C.

Økning av mengden av 2,6-di-t-butyl-4-metyl-fenolkomponenten til 12,6 vektdeler i foran angitte eksempel frembringer et ark som permanent mørkner til en intens sort farve når det oppvarmes i kort tid, f. eks. i 6 sekunder ved 100°C eller ved øyeblikkelig kontakt med en metallprøve-stang ved 120°C, og som derfor er effektivt som varmefølsomt kopieringsark i den termografiske kopiering av grafiske originaler som har forskjellig absorpsjonsevne for forskjellige slags stråler.

Et lysfølsomt filmprodukt kan man fremstille ved å anbringe på en 0,0025 cm tykk Mylar transparent polyesterfilm et tynt ensarted belegg av en blanding av 5C vektsdeler etylcellulose, 1,4-vektdeler 1-hydroksy-4-metoksy-naftalin og 0,3 vektdeler erythrosin B. Blandingen anbringes fra oppløsning i aceton. Vekten av det tørkede belegg er 0,2 mg pr. cm2.

Filmen plaseres med sin belagte overflate i kontakt med en trykt original som har lysfølsomme svertede billedflater på en reflekterende hvit papirbakgrunn, og som så gjennom filmen, d.v.s. i refleks-stilling, blir jevnt utsatt for intens belysning fra en gruppe wolframtrådlamper i en tid som nettopp er tilstrekkelig til å gjøre belegget fullstendig ufølsomt på bakgrunnsflatene. En typisk eksponeringstid kan være 12—15 sekunder. Billedflatene blir også påvirket, men i betydelig mindre utstrekning, hvilket skyldes absorpsjon i den grafiske originals billedflater av den del av actinium-strålin-gen som ikke før var absorbert i det føl-somme belegg.

Den eksponerte film plaseres deretter med sin belagte flate mot den belagte ark-flate, og anordningen blir oppvarmet, f. eks. mellom ruller eller plater, i 4—5 sekunder ved 125—140°C. En kopi av den grafiske original fremstilles på det belagte ark. Billedflatene er tette og sorte.; bakgrunnsflatene forblir synlig uforandret.

Oppvarmning av en på lignende måte eksponert film i kontakt med et belagt ark hvor 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol er blitt sløyfet, frembringer en svak og ufullsten-dig kopi av originalen, med brunlige billedflater. Filmer som er belagte med meget større mengder av l-hydroksy-4-metoksy-naftalin og eksponert til fullstendig uføl-somgj øring på bakgrunnsflatene, frembringer mørkere, men fremdeles ufullsten-dige billedflater når de oppvarmes i kontakt med slike sølvbelagte ark, og krever overdreven eksponering for ufølsomgjøring.

Eksempel 2.

Vesentlig de samme resultater oppnåes når ftalazinon i forrige eksempel erstattes med ftalsyreanhydrid som toner for sølv-billedet. Mer spesielt, avviker sølvsåpe-blandingen fra den i eksempel 1 ved at 2,6 deler ftalsyre er satt i stedet for 5,2 deler ftalazinon, og ved at mengden av 2,6-ditertiær-butyl-4-metylfenol er økt fra 2,2 deler til 8 deler. Ved å oppvarme den refleks-eksponerte lysfølsomme film i kontakt med det belagte billedpapir utvikles det på sistnevnte et blåbrunt billede.

Eksempel 3.

Et avbildningsark fremstilt som angitt i eksempel 1 og 2 med et sølvsåpebelegg på en papirlignende bærer kan forandres til et enhetskopieringsark ved anbringelsen av et ytterligere belegg over sølvsåpelaget. En blanding av 0,1 vektdel 4-metoksy-l-naftol, 5 vektdeler etylcellulose og 95 vektdeler metanol er gjennom en 75 mikrons åpning lagt over sølvsåpebelegget på et avbildningsark som beskrevet i eksempel 1, og arket blir tørket, under dannelse av et en-hetlig varmefølsomt kopieringsark hvor-med kopier av grafiske originaler kan fremstilles ved termografiske tilbake-trykk-kopieringsprosesser. Slike kopier kan ved utsettelse for ultraviolett bestråling bli gjort ufølsomme overfor videre synlig forandring frembrakt ved varme i de u-trykte flater. Alternativt kan arket først utsettes for et ultraviolett strålebillede, f. eks. ved eksponering gjennom en negativ transparent eller en stencil, og de uekspo-nerte flater deretter utviklet ved oppvarming slik at det frembringes et synlig mønster.

Claims (4)

1. Kopieringsark for å tilveiebringe et synlig distinkt sølvbillede på arket ved en reaksjon mellom kjemiske reagenser og hvor nevnte reaksjon finner sted ved opphetning av de nevnte reagenser til en omvandlingstemperatur innen området 90 til 150°C, og nevnte reagerende stoffer befin-ner seg i et enkelt lag eller i separate lag på en enkel bærer eller i separate lag på separate samvirkende bærere og ett av nevnte reagenser er en normalt fast sølvsåpe av

en organisk syre, og en annen av nevnte reagenser er et lysfølsomt reduksjonsmiddel for sølvionen og om ønskes en toner for sølvbilledet, karakterisert ved at nevnte kopieringsark inneholder nevnte sølvsåpe og et aktivt hydrogeninneholdende aromatisk lys-stabilt reduksjonsmiddel i en mengde av minst 0,01 mol pr. mol av nevnte sølvsåpe og i en mengde som er utilstrekkelig for å danne med nevnte sølvsåpe et tett billede ved kortvarig oppvarmning sammen med denne og nevnte lys-stabile reduksjons-middel er av en slik art at det ved en prøve med samme vekt av sølvbehe-nat og en femtedel av nevnte vekt av ftalazinon danner et ensartet blandet sporbelegg som krever i det minste 6 sekunders foroppvarmning ved 100°C før det hurtig mørkner ved denne temperatur, og meng-

den av lysfølsomt reduksjonsmiddel som er til stede er ikke større enn mengden av nevnte lys-stabile reduksjonsmiddel.

2. Kopieringsark som angitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte annet reduksjonsmiddel er en ditertiær alkyl-substituert fenol.

3. Kopieringsark som angitt i påstand 2, karakterisert ved at nevnte substituerte fenol er 2,6-ditertiært butyl-4-methylfenol.

4. Kopieringsark som angitt i påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det inneholder fra 0,01 til 0,4 mol av nevnte annet reduksjonsmiddel pr. mol sølvsåpe.