NO147276B - Fremgangsmaate ved fremstilling av acrylnitrilkopolymerer - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved fremstilling av acrylnitrilkopolymerer.

Description

Armering for av stålbetong bestående skinnebæreplater ved j ernbaneo<y>er<g>an<g>er.

Ved bygging av overganger over jernbanespor, hvor begge trafikkveiene, nem-lig skinnene og veien ligger i samme plan, støter man ofte på vanskeligheter. Rom-mene mellom de enkelte jernbanesviller må fylles ut og overgangene må befestes slik at det ved forbikjøring av såvel jern-banetog som av veigående kjøretøy skaffes tilfredsstillende betingelser.

I denne forbindelse er det allerede

kjent plater av stålbetong, som er forsynt med renneformede utsparinger for skinnene på tvers av veibanens retning, hvilke plater er blitt lagt ved siden av hverandre i sporets retning. Disse platene overlapper for det meste ikke bare sporets sporvidde, men rager også utover sporet på begge sider. Plater av denne type må armeres tilsvarende de forskjellige ved belastningen med vei og skinnekjøretøy oppstående og delvis sogar i motsatt retning virkende påkjenninger. Dette skjedde før ved hielp av enkelte staver av rundstål som ble tilsvarende bøyet og bundet sammen med tråd. Fordi platene på oversiden hadde gjen-nomgående utsparinger for opptak av skinnene, ble betongtverrsnittet av platen i. disse områdene betydelig forringet. Der-for måtte armeringen på disse stedene for-sterkes, hvorved de ved anvendelse av rundstål som armering i og for seg betydelige kappe-, bøye-, legge- og binde-arbeider ble ytterligere øket.

Det er oppfinnelsens hensikt å forenkle armeringen av slike plater og gjøre deres

fremstilling mere økonomisk, ved at man som armering i stedet for enkeltstaver be-nytter i og for seg kjente byggestålmatter som består av rettvinklet kryssende staver, hvilke staver er forbundet med hverandre ved krysningspunktene med punktsveis-ning. Ved slike matter er lengde- og tverr-stavene som regel anordnet over hele bredden og lengden av matten. Plane matter av denne type kan uten videre brukes som armering for plateformede bærelementer, f. eks. normale takplater, men de lar seg ikke anvende for plater som skal ha gjen-nomgående utsparinger, og som vekselvis påkjennes av betydelige laster, såsom f. eks. platene som brukes til befestigelse av overgangene mellom vei og jernbanespor.

Oppfinnelsen består i en armering for av stålbetong bestående plate til fremstilling av overganger i krysseområdene mellom vei og jernbanespor, hvilken plate har på overflaten anordnede renneformede utsparinger for opptak av skinnene, og armeringen er kjennetegnet ved at den består av følgende delvis åpne og delvis kas-seformet tilbøyde tre-dimensj onale eller to-dimensjonale legemer av byggestålmatter: a) grunnarmering bestående av to hår-nålformet med ulike lange ben tilbøy-de matter med de åpne sidene rettet mot hverandre, hvorved de lengre ben ligger på platens underside og danner

en to-lags armering i platens midt-område, og de kortere ben minst strek-

ker seg over området under skinnerennene,

b) trapesformet armeringskurv med ut-ad avfallende skrå sider, hvilke sider

utgjør skjærspenningsarmeringen mellom skinnelagrene og det midtre plateområde, hvorhos den øvre horisontale del bidrar til den øvre platearmering,

c) U-formet armeringskurv i form av en stikkbøyle i området mellom skinnene, hvis horisontale del danner platens øvre armering sammen med den horisontale delen til den trapesformede kurven og hvis hjørner overtar den indre kantsikring ved skinnerennene, d) smale mattestrimler i platens lengde-retning, hvilke mattestrimler utgjør en trykkfordelende armering under skinnerennene, e) lukkede firkantformede armeringskur-ver i områdene utenfor skinnerennene.

Videre detaljer vil gå frem av den et-terfølgende beskrivelse av den på tegnin-gen viste eksempelvise utføring på skinnebæreplaten og dens armering i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser i grunnriss flere ved siden

av hverandre lagte plater uten armering,

fig. 2 er et tverrsnitt langs linjen II—II

i fig. 1 med innlagt armering.

Figurene 3—7 viser i tverrsnitt rekke-følgen av oppbyggingen av de enkelte armeringslegemer til armeringen i henhold til oppfinnelsen, hvorved de avskårne rette staver er utelatt for å lette oversikten.

I fig. 1 er det i grunnriss vist en baneovergang som er sammensatt av tre i jern-baneskinnenes retning tilstøtende plater 1. En slik plate 1 har en utstrekning som dekker flere normale lagte sviller 4. Antall plater 1 som skal brukes er avhengig av baneovergangens bredde henholdsvis av bredden av den veien som krysser banelin-jen. Platene 1 har renneformede fordyp-ninger 2 som tjener til opptak av jernbane-skinnene 3. Skinnene 3 er på kjent måte festet i bunnen av utsparingene 2 og på en slik måte at skinnehodene 5 ikke rager over overkantene 6 av platene 1.

De enkelte plater 1 blir fortrinnsvis fremstilt for seg og transportert til bygge-stedet i form av såkalte stålbetong-ferdig-deler hvoretter de legges på det tilsvarende forberedte underlag. Der hvor de stedlige forhold tillater eller krever det, er det na-turligvis også mulig å fremstille platene 1 på stedet.

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en armert skinnebæreplate i henhold til oppfinnelsen og viser platens 1 armering som

består av til tre-dimensjonale legemer til-dannede armeringsmatter. De enkelte armeringslegemer og oppbygningen og inn-bygningen av disse er vist nærmere i figurene 3—7. For å forenkle tegningene er det i fig. 3—7 bare vist de på særskilt måte tilbøyde mattestaver henholdsvis de til tverrsnittet av de enkelte mattelegemer tilsvarende staver, mens de avkappede, lodd-rett i forhold til de viste staver løpende staver er utelatt. De med brutte streker viste armeringslegemer tilsvarer de i henhold til armeringsleggingen allerede lagte armeringslegemer, mens de med fullt opp-trukne linjer viste armeringslegemer viser det armeringslegeme som på det tilsvarende viste arbeidstrihn bygges inn.

Platene 1 som brukes til fremstilling av en baneovergang har alltid samme grunn dimensjoner, slik at de enkelte armeringslegemer kan fremstilles uavhengig av hverandre. Som grunnlag tjener plane armeringsmatter med forut bestemte dimensjoner, stavdiametere og stavavstan-der hvilke matter på den etterfølgende beskrevne måte bøyes til tre-dimensjonale armeringslegemer. Alle tap som oppstår på grunn av tilkapping av f. eks. større stål-matter ned til en passende størrelse faller således bort. Sammensveisingen av stavene garanterer én nøyaktig stavavstand. For-delingen av stavene i matten kan på for-hånd anordnes slik som det er statisk nød-vendig, samtidig kan imidlertid de lengde-eller tverrstaver som ved leggingen av armeringen er i veien fjernes. Derved oppnår man at man kan bygge opp armeringen i form av et byggekloss-system uten derved å måtte kappe enkelte staver.

Som grunnarmering tjener to matter som er bøyet til hårnålformede armeringslegemer (fig. 3). Disse to armeringslegemer er i og for seg fullstendig like, og har et kort ben 7 og et langt ben 8. De blir lagt inn i den på kjent måte for støping av be-tong for en plate 1 oppbyggede forskaling, således at de lengste benene 8 vender mot platens 1 såle 9 og overlapper hverandre med den største del av deres lengder. I det mest påkjente område av platen 1 blir det på denne måten anbragt en to-lags armering. Med denne grunnarmering bestående av to hårnålformede armeringslegemer er den undre armering for skinnebæreplaten 1 ferdig og samtidig er en del av armeringen i området ved utsparingene 2 for skinnene 3 anbragt.

I henhold til fig. 4 blir det deretter innbragt et armeringslegeme i form av et på den lengste siden åpent trapes med utover avfallende skrå sider 10. Endene av de skrå sidene 10 er avbøyet til horisontale føtter 11, med hvilke det trapesformede armeringslegeme settes på armeringen bestående av de lange benene 8 til hårnålene. Den korte side av trapeset 12 befinner seg ved overflaten 6 av platen 1 og tjener til å ta opp de påkjenninger som opptrer her på grunn av belastningen gjennom skinnene. De skrå delene 10 løper, slik det går frem av fig. 2, skrått under utsparingene 2 og tar derved opp skivespenningene mellom den innenfor skinnene 3 liggende pla-tedel og skinnelagerne.

På disse armeringsdelene blir det deretter i henhold til fig. 5 påsatt et omvendt U-formet legeme, hvis horisontale steg 13 sammen med steget til det trapesformede legeme danner den øvre armering av platen 1 mellom skinnene. De omtrent lodd-rett ombøyde randområdene 14 av dette U-formede legeme danner armeringen av sidekantene 15 ved utsparingene 2.

For å fullstendiggjøre armeringen i henhold til oppfinnelsen bringes det deretter inn to plane, smale mattestrimler 16. Mattestrimlene 16 ligger på det korteste benet 7 av det hårnålformede armeringslegeme og tjener i skinnenes 3 lengderet-ning som trykkfordelende armering under skinnerennen. For armering av områdene utenfor skinnerennene 2 som benyttes til lukkede, firkant-formede armeringslegemer 17 tilbøyede matter som påsettes den oven-for beskrevne sammensatte armering.

Så langt som nødvendig kan endene av de til armeringslegemer i henhold til oppfinnelsen tilbøyede matter på i og for seg kient måte forsynes med hakeformede om-bøyninger for å forankre mot trekk-krefter i armeringen.

Dersom av særskilte grunner platen 1 ikke skulle støpes i den stilling som er vist i fig. 2, men f. eks. dreiet 180°, så har det ikke noen innflytelse på utformningen av armeringskurvene av byggestålmatter. Det som må forandres er bare leggingens rek-kefølge. En slik forandring av fremstil-lings-prosessen ved skinnebæreplater kan f. eks. være ønskelig der hvor plateunder-siden 9 skal være mest mulig glatt, noe som f. eks. kan oppnås ved en nøyaktig gletting av betongoverflaten i forskalin-gen. Her har man også den mulighet å fremstille platene på høykant. Også i dette tilfelle behøver man bare å forandre rek-kefølgen av mattelegemene som skal inn-legges og forbindes med hverandre, tilpas-set den forandrede stilling av platen.

En videre fordel ved armeringen av skinnebæreplater med matte i henhold til oppfinnelsen, består i at selv visse forska-lingstoleranser eller små forandringer av forskalingsgrunnrisset uten videre kan opptas uten at det oppbyggede armeringslegeme må forandres. Ved leggingen av lege-mene må disse bare forskyves litt i forhold til hverandre. Dette gjelder fortrinnsvis for den av hårnålformede legemer bestående undre armering.

Bruken av byggestålmatter har videre den fordel at utvalget av de nødvendige enkeltdeler for armeringen kan innskrenkes til et minimum, slik at det f. eks. ved et plategrunnriss på 2,4 x 2,6 m bare behøves 5 stykker. Disse delene er tilstrekkelig til at hele platen kan armeres med enkelte hur-tige håndgrep, som kan foretas av ulært arbeidskraft.

Den i henhold til oppfinnelsen fore-slåtte bruk av armeringslegemer av byggestålmatter for plateformede befestigelser av j ernbaneoverganger er ikke innskrenket til det viste eksempel. Det finnes også av-vikende former av mattetypene som kan være enklere, ja til og med ha et mindre antall, dersom det av statiske grunner kan forsvares. Vanligvis utgjør imidlertid mat-tene i henhold til den foreliggende opp-finnelse et optimum av armering, med hvilken også ekstra, sideveis virkende krefter kan opptas, hvilke krefter stammer fra den over platene løpende veitrafikk.

Claims (2)

1. Armering for av stålbetong bestående skinnebæreplater for krysninger mellom vei og jernbanespor, hvilke skinnebæreplater har på overflaten anordnede renneformede utsparinger for opptak av skinnene, karakterisert ved at den består av følgende delvis åpne og delvis kas-seformet tilbøyde tre-dimensjonale eller to-dimensjonale legemer av byggestålmatter: a) grunnarmering bestående av to hår-nålformet med ulike lange ben tilbøyde matter med de åpne sidene rettet mot hverandre, hvorved de lengre ben ligger på platens underside og danner en to-lags armering i platens midtom-råde, og de kortere ben minst strekker seg over området under skinnerennene (fig. 3), b) trapesformet armeringskurve med ut-ad avfallende skrå sider, hvilke sider utgjør skjærspenningsarmeringen mellom skinnelagrene og det midtre plateområde, hvorhos den øvre horisontale del bidrar, til den øvre platearmering (fig. 4), c) U-formet armeringskurv !i form av en stikkbøyle i området mellom skinnene, hvis horisontale del danner platens øvre armering sammen med den horisontale delen til den trapesformede kurven og hvis hjørner overtar den indre kantsikring ved skinnerennene (fig. 5), d) smale mattestrimler i platens lengde-retning, hvilke mattestrimler utgjør en trykkfordelende armering under skinnerennene (fig. -6), e) lukkede firkantformede armeringskur-ver i områdene utenfor skinnerennene (fig. 7).

2. Fremgangsmåte til fremstilling av en armering ifølge påstand 1, karakterisert ved at først legges grunnarmerin-gen, deretter den trapesformede bøylekurv og den U-formede bøylekurv, hvoretter mattestrimlene og endelig de ytre bøyle-kurver legges.