NO144764B - Tilbehoer til medisinske inhaleringsanordninger - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning som

gjør det mulig å utvikle en avgrenset, medisinsk aerosoltåke, vesentlig fri for drivmiddel, og for inhalering ved en eller flere etter hverandre følgende innåndinger.

Aerosol-inhaleringsanordninger for medisinske formål anvendes primært for lokal administrasjon av legemidler til de dypere deler av åndedrettssystemet. Fordelen med lokal administrasjon sammenliknet med systemisk administrasjon, er hurtig reaksjon overfor legemidlet selv når en lav dose lege-middel administreres.

Konvensjonelle aerosol-inhaleringsanordninger, slik

som de som er beskrevet i U.S. patent nr. 3.001.524 og i U.S. patent nr. 3.897-779, er forbundet med to eller flere av de følgende ulemper:

1. En vesentlig del av den aktive forbindelse avsettes

på veggene i munnstykket eller utleveringsrøret, og går dermed tapt.

2. En vesentlig del av den aktive forbindelse avsettes

i munnhulen og svelges. Den avsatte del av dosen kan forårsake lokale bivirkninger, slik som soppvekst i visse deler av munnhulen når steroider administreres, eller systemiske bivirkninger fra den aktive forbindelse som er svelget etter absorp-sjon i fordøyelsessystemet. Avsetningen av aerosolpartiklene i munnhulen og den øvre åndedrettskanal er avhengig av størrelsen og hastigheten på partiklene. Det kan være at partikler som er for store ikke følger retningsforandringen til den inspiratoriske luft, men støter mot veggene og avsettes. Denne virkning vil være mer fremtredende med øket partikkelstørrelse og

-hastighet. Avsetningen kan derfor- reduseres 'ved å minke par-tikkelstørrelsen, hvilket kan oppnås ved å tillate fordampning

av drivmidlet. Med en trykkbeholder blir aerosolpartiklene innledningsvis gitt en høy kinetisk energi og partiklenes hastighet bør derfor reduseres slik at de hovedsakelig følger strømningsretningen for den inspiratoriske luft. 3. Aktiveringen av aerosol-inhaleringsanordningen (utgivelse av en dose) og selve inhaleringen må være nøye ko-ordinert under anvendelse av konvensjonelle anordninger. Mange pasienter klarer ikke dette og i slike tilfelle blir legemidlets virkning redusert.

h. Med konvensjonelle aerosol-inhaleringsanordninger blir alt drivmiddel inhalert sammen med den aktive forbindelse. Dette reduserer sikkerhetsmarginen fordi de vanlige drivmidler ansees ikke for å være fullstendig ikke-toksiske.

De ovenfor omtalte ulemper unngås imidlertid fullstendig med anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse. Pore- . liggende anordning er beregnet på å utvikle og innelukke en avgrenset medisinsk aerosoltåke som er vesentlig fri for drivmiddel, og er beregnet på inhalering ved en eller flere innåndinger via et munnstykke.

Anordningen omfatter et roterende-symmetrisk kammer som skal omslutte aerosoltåken mens drivmidlet fordamper. En ende av kammeret skal forbindes med en sprøytedyse og den andre enden er forsynt med et munnstykke. Symmetrisentrene for munnstykket og forbindelsesdelen til sprøytedysen bør være beliggende på kammerets symmetriakse. Den del av kammeret som til-støter sprøytedysen er konisk formet, og den del av kammeret som tilstøter munnstykket konvergerer kontinuerlig mot dette. Den koniske del av kammeret som tilstøter sprøytedysen er forsynt med luftåpnigner. Den konvergerende del av kammeret ved siden av munnstykket har imidlertid ingen luftåpninger. Det totale indre volum til kammeret er mellom 0,5 og 2,0 liter og kammerets lengde er mellom 10 og 40 cm. Kammerets maksimale diameter er mellom 25 og Q0% av dets lengde og den maksimale diameter er nærmere munnstykket enn sprøytedysen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til medfølgende tegning.

Foreliggende anordning er basert på-ideen med å benytte en tilføyelsesenhet til konvensjonelle aeroslo-inhaleringsanordninger, og å konstruere denne enhet eller anordning slik at den følger den koniske form til aerosoltåken som utvikles av sprøytedysen. Ved å gi den del av kammeret 1 som ligger inntil sprøytedysen form av en kon, vil avsetningen av aktiv forbindelse i kammeret bli meget liten.

Som angitt ovenfor avsluttes kammeret med en kontinuerlig konvergerende del 3 mot munnstykket 2. Nevnte del av kammeret kan likeledes være konisk og dets funksjon er å ned-sette hastigheten til aerosoltåken og skape aerosoltåke om-fattende mindre partikler.

Den sistnevnte effekt oppnås på grunn av den konti-nuerlige fordampning av drivmiddel fra aerosolpartiklene (små dråper) under deres flukt fra sprøytedysen. Partiklenes masse, kinetiske energi og hastighet minker (på grunn av luftmotstand) og blir gradvis etter 10-40 cm fra sprøytedysen tilstrekkelig små til å følge retningsforandringen til den inspiratoriske luft.

Den aktive forbindelse er vanligvis i form av mikroni-sert tørt stoff med en partikkelstørrelse på mindre enn 10 ym, suspendert i en blanding av flytende fluorkarbon-drivmiddel ("Freon") i en trykkbeholder. Suspensjonen inneholder vanligvis mer enn 99% (vekt/vekt) flytende drivmiddel. Partikkelstør-relsen og partikkelfordelingen i aerosoltåken som skal inhaleres vil, på grunn av det faktum at drivmidlet gis anledning til en mer fullstendig fordampning i foreliggende anordning, være re-produserbar og kan tilpasses slik at avsetningen i munnhulen og svelget vil være ubetydelig sammenliknet med den mengde som avsettes i lungene.

Ifølge oppfinnelsen bør kammerets volum være stort nok (0,5-2,0 liter) til å tilsvare fra en til fire innåndinger. Lengden av kammeret .bør være mellom 10 og 40 cm og fortrinnsvis mellom 20 og 40 cm. Ved en temporær oppsamling av aerosoltåken i kammeret kan aerosolpartiklene inhaleres ved mer enn en etter-følgende inhalering, og koordineringen som vanligvis er nødven-dig mellom utlevering (via sprøytedysen) og inhalering, kan fullstendig utelates.

Den koniske del 1 av kammeret beliggende ved siden av sprøytedysen er forsynt med, og fortrinnsvis radielt symmetrisk anbrakt, luftinntak 4 som hensiktsmessig opptar mellom 1 og 50$ og fortrinnsvis mellom 10 og 50% av kammerets totale overflateareal. En betydelig mengde drivmiddel som fordampes fra aerosolpartiklene etter deres utføring fra sprøytedysen, får således anledning til å diffundere ut gjennom disse luftåpninger og blir dermed separert fra aerosolpartiklene i kammeret. Denne separering finner sted uten særlig tap av aerosolpartikler gjennom luftåpningene på grunn av at aerosolpartiklene innledningsvis holdes sammen i små grupper av resterende drivmiddel i flytende tilstand, og er således relativt store og har høy kinetisk energi og hastighet sammenliknet med den omgivende luft.

På grunn av at luftåpningene dekker et relativt stort areal kan partiklene deretter lett.inhaleres i form av en i det vesentlige drivmiddelfri aerosoltåke. Størrelsen og formen på luftåpningene har vist seg å være ikke-kritisk og kan varieres innen vide grenser. Luftåpningen kan f.eks. alternativt bestå av et finmasket nett.

For å unngå forstyrrende luftstrømmer når inhaleringen av aerosoltåken finner sted, er det nødvendig at den konvergerende del 3 av kammeret ved siden av munnstykket ikke inneholder noen luftåpninger. Av samme grunn bør luftåpningene på den konisk formede del av kammeret ved siden av sprøytedysen, fortrinnsvis være anordnet temmelig nær sprøytedysen.

For å oppnå best mulig separering mellom drivmiddel

og aktiv forbindelse, bør aerosolen utsendes gjennom sprøyte-dysen inn i kammeret noen sekunder før inhaleringen startes.

Det er åpenbart at en fagmann kan modifisere foreliggende anordning på flere måter uten å tape de fordeler som er forbundet med oppfinnelsen, og alle slike modifikasjoner ut-gjør utførelser ved oppfinnelsen. Kammeret kan f.eks. med fordel oppdeles i flere seksjoner eller være i form av foldede belger for å redusere dets volum når anordningen ikke anvendes. Når kammeret består av foldede belger, kan det hensiktsmessig være forsynt med en i lengderetningen virkende spiralfjær for å holde kammeret i arbeidsposisjon..

Kammeret kan være laget av hvilket som helst egnet materiale, f.eks. glass, plast eller metall. I en foretrukken utførelse er munnstykket forsynt med en ventilmekanisme som gjør det mulig å utånde gjennom munnstykket uten at den utåndede luft passerer gjennom kammeret, og således unngå nødvendigheten av å ta munnstykket ut av munnen under utånding. Denne ventilmekanisme kan f.eks. bestå av to "automatiske ikke-returventiler, hvorav en er anbrakt mellom kammeret og munnstykket og den andre befinner seg på siden av munnstykket. Under innånding er ventilen mellom kammeret og munnstykket åpent og den andre ventil lukket. Under utånding er den første ventilen lukket og den andre åpen. Ved å benytte en slik anordning behøver pasienten ikke ta munnstykket ut av munnen under utånding, hvilket forenkler bruken av anordningen og reduserer ytterligere behovet for koordinering mellom doseringsutdeling og inhalering.

Sammenlikningsforsøk mellom en konvensjonell aerosol-inhaleringsanordning med og uten en anordning ifølge oppfinnelsen har vist at avsetningen av aktiv forbindelse i munnhulen hos pasienten minskes til mindre enn en tredjedel når foreliggende anordning anvendes. Avsetningen av aktiv forbindelse på veggene i anordningen ble dessuten funnet å være ubetydelig.

Claims (6)

1. Anordning for utvikling og omslutning av en avgrenset medisinsk aerosoltåke, vesentlig fri for drivmiddel, og for bruk ved inhalering via et munnstykke, karakterisert ved at anordningen omfatter et rotasjonssymmetrisk kammer hvor en ende av kammeret er tilpasset til å forbindes med en sprøytedyse og den andre enden er forsynt med munnstykke, hvorved symmetrisentrene for munnstykket og forbindelsen til sprøytedysenskal være beliggende på kammerets symmetriakse, idet den del av kammeret som ligger inntil sprøytedysen er konisk formet og konvergerer mot nevnte dyse, og idet den del av kammeret som ligger inntil munnstykket er kontinuerlig konvergerende mot dette; hvorved den del av kammeret som ligger inntil sprøytedysen er forsynt med luftåpninger og hvorved den konvergerende del av kammeret som ligger inntil munnstykket er uten luftåpninger; det totale indre volum for kammeret er mellom 0,5 og 2,0 liter; kammerets totale lengde er mellom 10 og HO cm; kammerets maksimale diameter er mellom 25 og 80% av dets lengde, og den maksimale diameter er beliggende

nærmere munnstykket enn sprøytedysen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at den del av kammeret som ligger inntil munnstykket er konisk konvergerende mot dette.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at luftåpningene dekker mellom 10 og 50% av kammerets totale overflateareal.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at munnstykket er forsynt med en ventilmekanisme som gjør det mulig å utånde gjennom munnstykket uten at utåndet luft passerer tilbake gjennom kammeret.

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert v e d at kammeret er i form av foldede belger.

6. Anordning ifølge krav 1, ka"rakt eri s ert v e d at kammeret er oppdelt i demonterbare seksjoner.