NO143787B - Pneumatisk dekk for terrenggaaende kjoeretoeyer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et pneumatisk dekk beregnet for., terrenggående kjoretoyer og som er meget holdbart overfor.tilstander med stor belastning.

Pneumatiske dekk for terrenggående kjoretoyer er av

JIS Dé^Ol klassifisert i folgende to typer av dekk:

1. Dekk for industrikjoretoyer, og

2. forste og andre typer av dekk for anleggskjoretoyer.

Mer spesielt er pneumatiske dekk for terrenggående kjoretoyer klassifisert i dekk for industrikjoretoyer, så som gaffeltrucker, traktorer for industrikjoretoyer, forskjellige typer av lavhastighetstilhengere,' "skreve"-trucker, små skufflastere og andre trucker med forholdsvis lav hastighet, og i dekk for anleggskjoretoyer, så som skrapere for utgraving,

lasting, frakting, hovling og andre' operasjoner, tunge tipp-lastebiler, motor-veihovler, hjulskraper, traktorskyflere, skufflastere, hjulvalser og liknende.

Dekk for anleggskjoretoyer-klassifiseres' i den forste

type dekk, så som dekk for lastebiler for frakting av jordmasse eller liknende og som^benyttes for kjoring på uregelmessig underlag, så som steinet eller gjormet grunn og liknende som er knyttet til arbeider på demninger, akvedukter, veier, bolig-områder og liknende, dekk.for lastebiler som benyttes for kjo-

ring på hardt og uregelmessig underlag, så som dambyggingsom-råder, elvebyggingsområder, steinbrudd, gruveområder og liknende, dekk for tommertransportkjoretoyer som benyttes for kjoring på uregelmessig underlag hvor steiner og stubber er spredt slik som i en skog eller liknende, og dekk for kjoretoyer som benyttes

under i hovedsaken samme forhold som angitt ovenfor. Videre er dekk for anleggskjoretoyer klassifisert i den tredje type dekk,

så som dekk for traktorskyflere., skufflastere, lavhastighets-kraner som benyttes for lasting av masse, sand og malm, og for utgraving på anlegg, offentlige arbeider, havnearbeider og liknende, dekk for hjulskraper ("tiredozers") og dekk som benyttes under i hovedsaken samme forhold som angitt ovenfor.

Som pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyer har

det tidligere vært vanlig praksis å benytte et såkalt nylonmellomlagsdekk bestående av et stammelegeme som er sammensatt av. gummierte- cordlag som er anbrakt ovenpå hverandre og som:.hvert inneholder innstopte, forholdsvis holdbare nyloncorder og er-sammensatt til en diagonalkonstruksjon i hvilken cordene i tilnærmet halvparten av stammecordlagene forloper i motsatt retning av cordene i de gjenværende stammecordlag i forhold til dekkets ekvatoriallinje, og et mellomlag som er lagt over og rundt kronedelen av stammelegemet og er sammensatt av ett eller flere gummierte lag som hvert inneholder de forholdsvis holdbare nyloncorder som er innstopt i lagene og er sammensatt ti'l diago-nalkonstruks j onen.

Ovennevnte nylonmellomlagsdekk har imidlertid den ulempe at dersom dekket benyttes for kjoring i terrenget hvor det er spredt hindringer, så som steiner og stubber og stykker av metallrester, glass og tre, og særlig under sådanne forhold hvor belastningen på et dekk er stor, har kuttfeil en tendens til å opptre på slitebanens gummiflate, hvilket ofte forer til skjeb-nesvanger dekkfeil og således gjor dekket ubrukbart.

For å hindre at overflaten av dekkets slitebane odeleg-ges av kutt, har det tidligere vært foreslått å benytte dekk med såkalt stålcordmellomlag hvor nyloncordene i mellomlaget i nylonmellomlagsdekket erstattes av stålcorder.

Eksperimentelle prover har gitt som resultat at selv om stålcordmellomlagsdekket er overlegent i forhold til nylonmellomlagsdekket når det gjelder kuttmotstandsevne for slitebane-gummioverflaten, har det likevel fblgende vesentlige ulemper: (1) Slitebaneoverflaten utsettes for et antall forholdsvis små kutt som ikke er så odeleggende at de gjor anvendelse av dekket umulig. Disse kutt forårsaker imidlertid hyppig opptreden av "kuttavslipning" som-forårsaker at det faller stykker

■»

av gummilaget.

.'(2) 100% kuttmotstandsegenskap eller kuttmotstandsevne, som er knyttet til stålcorden i seg selv, kan ikke alltid ut-nyttes. Dette innebærer at selv om kuttmotstandsegenskapen for ståscordmellomlaget er overlegen 1 forhold til nyloncordmellom-laget, er denne utmerkede kuttmotstandsegenskap for stålcord-mellomlaget ikke tilstrekkelig til' å overvinne vanskeligheter med hensyn til fremstilling og hoy pris for- stålcordmellomlagsdekket.. (3) Slik det er vel kjent i teknikken,, er metoder for sammenbinding av nylon og gummi blitt meget godt utviklet. Tilstrekkelig god binding mellom stål og gummi er derimot hittil ikke blitt oppnådd ved hjelp av konvensjonell teknikk uten at man ser bort fra dekkets produksjonsøkonomi på kommersiell basis. Spesielt blir stålcordmellomlagsdekkets avskallingsmotstand utilstrekkelig når dekket utsettes'for utmatting og hoy tempera-tur forårsaket av gjentatt deformasjon, slik at det er- fare for at dekket blir ubrukbart på grunn av- separasjonsfeil forårsaket av varme akkumulert ved stålmellomlagets omkrets for man oppnår fortjenestene ved stålmellomlagets kuttmotstandsegenskap.

Når det pneumatiske dekk for terrengkjoretoyer utsettes for kraftig belastning,.er .det mulig å benytte dekket for kjoring med så lav. hastighet at. dekkfeil på grunn av varme akkumu-lering hindres.. Da imidlertid dekket- i praksis benyttes for kjoring på uregelmessige flater, er det vanskelig å opprettholde dekkets innertrykk på riktig verdi og begrense kjore.toyets hastighet til en verdi som er lavere enn en forutbestemt verdi. Som et resultat av dette er det vanskelig å unngå opptreden av ovennevnte dekkseparasjonsfeil på grunn av varmeakkumulasjon.

Det er således et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyer som kan forebygge alle ulempene som er påtruffet med de ovenfor omtalte, tidligere kjente metoder.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyer som er meget hold-

bart under tilstander med hoy belastning, som har meget god kuttmotstandsegenskap uten kuttavslipning og varmeseparasjons-

feil og som kan benyttes i lang tid.

I dekket ifolge oppfinnelsen er et stammelegeme sammen-

satt av et antall gummierte cordlag som er anbrakt ovenpå hver-

andre og som hvert inneholder innstopte organiske fibercorder og er sammensatt til en diagonalkonstruksjon i hvilken cordene i tilnærmet halvparten av stammecordlagene forloper i motsatt retning av cordene i de gjenværende stammecordlag i forhold til dekkets ekvatoriallinje, generelt på samme måte som ved tidli-

gere kjent teknikk.

Det er å foretrekke at det benyttes et like antall

gummierte cordlag i hvilke cordene i hvert av stammecordlagene med hensyn til dekkets ekvatoriallinje forloper i motsatt ret-

ning av cordene som tilhorer de tilstotende stammecordlag. I

dette tilfelle kan cordene i hvert av stammecordlagene være lo-

kalt forlenget i samme retning som cordene som er knyttet til tilstotende stammecordlag i forhold til dekkets ekvatoriallinje. Antallet av de stammecordlag som inneholder cordene som forloper i innbyrde°s motsatte .retninger, kan være forskjellig fra hver-

andre.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er videre en del av

de samlede cordlag forlenget fra dekkets kronedel via sidepar-

tiene frem til vulstdelene hvor i det minste en del av de sam-

lede cordlag er viklet rundt vulstkjernene.

De cordlag som er igjen ved dekkets kronedel spiller en

rolle for beskyttelse mot kuttfeil ved dekkets sidepartier.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er et mellomlag

lagt over og rundt stammelegemets kronedel og er sammensatt av ett eller flere gummierte lag som hvert inneholder i dette innstopte forsterkningselementer.

Dersom mellomlaget gjor bruk av et forsterkningselement som er dannet av et materiale med meget god kuttmotstandsegenskap, dvs.'- hoy strekkfasthet og hoy elastisitetsmodul slik' som en stålcord, blir forskjellen mellom elastisitetsmodulen for det mellomlag hvis forsterkningselementer er dannet av stålcord, og elastisitetsmodulen for slitebanegummien og det stammecordlag hvis corder er dannet av organiske fibre så som nylon og liknende, temmelig stor dersom den sammenliknes med det tilfelle i hvilket, mellomlaget benytter forsterkningselementer dannet av organiske fibre, så som nylon og liknende. Som et resultat av dette har separasjons- eller adskillelsesfeil en tendens til å opptre. På grunn av det faktum at dersom dekket danner kontakt med underlaget, opptrer nemlig en betydelig stor deformasjon i den del av dekket som danner kontakt med underlaget og i .tilstotende deler av dette..I .dette tilfelle resulterer forskjellen mellom elastisitetsmodulen for mellomlagscorden.på den ene side . og elastisitetsmodulen for gummien som omgir mellomlagscorden og stammecorden på den annen side,- i en stor relativ forskyvning eller relativ deformasjon. Denne relative forskyvning eller relative deformasjon blir gradvis addert til hverandre fra kronesenterdelen av dekket mot dettes skulderparti og blir maksimum ved mellomlagets ende. Denne maksimale relative forskyvning ved mellomlag senden kalles "uthakkingsfenomenet" som er uloselig knyttet til det mellomlag som gjor bruk av et forsterkningselement med hoy elastisitetsmodul, så som en stålcord. En- sådan stor relativ forskyvning forårsaker' adskillelsesfeil i dekket forårsaket av mekanisk utmatting.

For å dempe den relative forskyvning og således hindre opptreden av ad skillelsesf eil, må tykkelsen av gummilaget for., "omgivelse av det forsterkningselement som er dannet av stålcorder i mellomlaget, som benevnes som et putelag, være mye storre enn tykkelsen, av det forsterkningselement som er dannet av organiske fibre, så som nylon og liknende. Det er dessuten nbdvendig å dekke mellomlagsenden med et spesielt gummilag.

Som et resultat av dette blir den totale tykkelse inklu-sive tykkelsen av slitebanegummilaget, tykkelsen av mellomlaget og tykkelsen av stammecordlaget i stålmellomlagsdekket mye storre enn den totale tykkelse av alle de ovennevnte lag i nylonmellomlagsdekket.

Ovennevnte store totaltykkelse av alle de nevnte lag i stålmellomlagsdekket hindrer i betydelig grad dekkets varme-stråling svirkning som kan overfore den i dekket dannede varme på grunn av hysteresetapet under dekkets rotasjon under belast-

■:ning til dekkets utside, slik at det dermed akkumuleres "varme

i 'dekket. Varme akkumul as jon forer til en - temperaturstigning i dekket, og denne temperaturstigning akselererer varmeutmatting som forårsaker varmeadskillelsesfeil i dekket.

Dersom det i mellomlaget gjbres bruk av en stålcord som forsterkningselement, blir spesielt en nedre temperaturgrense for opprettholdelse av binding mellom stålcord og gummi ved hjelp av den konvensjonelle teknikk som ikke bortser fra dekkets produksjonsøkonomi på kommersiell basis, betydelig lavere enn den nedre temperaturgrense for opprettholdelse av binding mellom organisk fibercord og gummi ved hjelp av samme konvensjonelle teknikk. Som et resultat av dette har varmeadskillelsesfeil en tendens til å opptre hyppig. Varmeadskillelsesfeilen i stålmellomlagsdekket opptrer ved et tidligere tidspunkt enn varmeadskillelsesfeilen opptrer i nylonmellomlagsdekket når begge dekk benyttes for kjoring med samme hastighet under samme belastning.

Dersom det i mellomlaget gjores bruk av et forsterkningselement av et materiale med hoy kuttmotstandsevne, hvilket er representert ved en ståltråd, dvs. et materiale med en strekkfasthet på minst lhO kg/mm 2 , fortrinnsvis minst 170 kg/mm 2 og minst 200 kg/mm 2 når det kreves maksimal kuttmotstandsegenskap, vil denne hoye elastisitetsmodul sammen med ovennevnte store totaltykkelse som kreves for å hindre adskillelsesfeil på grunn av mekanisk utmatting, gjore elastisitetsmodulen og boyestivheten av dekket som helhet temmelig stor, og som et resultat reduse-

res den såkalte omhyllingsevne, dvs. evnen til å omhylle stei-

ner og liknende når dekket ruller på steinene og liknende. Denne reduksjon av innhyllingsevne tjener til å oke trykket på dekkets slitebaneoverflate når dekket ruller på steiner og liknende,

slik at slitebaneoverflaten er tilbøyelig til å bli slitt ved avslipning, og dermed akseleres såkalt kuttavslipning (som forårsaker at gummi skrapes av ved kutt) slik at dekkets slitemot-standsegenskap forringes og dekkets levetid dermed forkortes på grunn av slitasje.

Ovennevnte reduksjon av innhyllingsevnen svarer dessuten til en reduksjon av evnen til å absorbere utvendig eller ytre energi for dekket som helhet, idet dekket utsettes for den ytre energi fra veioverflaten. Det er selvsagt at en sådan reduksjon av evnen til. å absorbere den ytre energi for dekket som helhet resulterer i en energiokning og en lokal konsentrasjon av den energi som er nodvendig for slitebanelaget, mellomlaget og stam-melaget i den hensikt å motstå den ytre kraft som anvendes på dekket.

Som et resultat er mellomlaget med sin hoye elastisitetsmodul tvunget til å motstå ovennevnte okede energi som forsoker å fremkalle for tidlig feil. Også dette resulterer i en utilstrekkelig utnyttelse av verdien av den gode kuttmotstandsegenskap for mellomlaget og frembringer for tidlig adskillelsesfeil fra den del av mellomlaget som er blitt utsatt for den for tid-lige kuttfeil, slik at den totale varighet av dekket dermed ned-settes.

■For å råde bot på ovennevnte ulempe ved det tidligere kjente mellomlagsdekk med god kuttmotstandsevne, er det nodvendig å hindre temperaturstigning i dekket og avholde innhyllingsevnen fra å reduseres.

For dette formål er det nodvendig at den totale tykkelse av dekkets topp- eller kronedel reduseres. De tidligere kjente bindeteknikker som er blitt utfort uten å. bortse fra dekkets produksjonsøkonomi på kommersiell basis, nødvendiggjor en tilstrekkelig stor tykkelse av putegummilaget for det formål å hindre adskillelsesfeil på grunn av mekanisk utmatting. Som et resultat av dette må tykkelsen av slitebanegummilaget reduseres. Reduksjonen av tykkelsen av slitebanegummilaget resulterer i en nedsettelse av dekkets effektive levetid som er viktig ved siden av dekkets kuttmotstandsegenskap, og derfor kan en sådan- ned-

settelse av dekkets effektive levetid ikke tillates.

Eksperimentelle prover har gitt som resultat at anvendelsen av minst ett mellomlag sammensatt av et forsterkningselement som har hoy kuttmotstandsevne og som er anbrakt over og rundt et stammelegeme av en diagonalkonstruksjon, ikke sikrer tilveiebringelse av midler for okning av kuttmotstandsevnen for mellomlaget ved hjelp av selve stammelegemet, hvilke midler har vært nødvendige når det gjelder det tidligere kjente nylonmellomlagsdekk, og at stammelegemet bare er nodvendig for å ha evne til å motstå både det indre trykk som anvendes på dekket og den ytre kraft som rammer dekket. Oppfinnelsen er derfor ba-sert på sådanne erkjennelser at ovennevnte problemer ved den " kjente teknikk som skriver seg fra de tidligere kjente bindeteknikker, kan elimineres ved å redusere antall cordlag i stammelegemet til minst mulig antall. I overensstemmelse med oppfinnelsen er antall cordlag i stammelegemet definert som folger på basis av ovennevnte erkjennelser.

I et pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyer i hvilket det som mellomlag benyttes et forsterkningselement som er dannet av materiale med hoy kuttmotstandsevne, så som stål eller glass, er således i overensstemmelse med oppfinnelsen det minst mulige antall av de tråder i et antall cordlag i et stammelegeme som er forlenget fra en kronedel av dekket via begge sidepartier frem til begge vulstdeler, og som i det vesentlige kan motstå indre trykk anvendt på dekket og ytterkraft som dekket utsettes for, bestemt på basis av en fundamental sikkerhetsfaktor £ gitt ved

og som ligger innenfor et område for en korreksjonssikkerhetsfaktor \ q som avhenger av anvendelsen og dekktypen og slitebane-sprodybden og som er gitt ved ^ = K1'K2,K^*^

hvor Tc er strekkfastheten for en cord (kg/l cord),

P er et standard-innertrykk definert av JIS D6>+01 eller et innertrykk anbefalt av TRA YEAR BOOK publisert i USA for dekk av storrelse som ikke er.definert av JIS (kg/cm p),

Nn er antall corder pr. 5 cm av hvert .cordlag (antall

cor.der/5 cm) ,

an er hellingsvinkelen for cordene i hvert cordlag i

forhold til dekkets ekvatoriallinje (°),

RM er avstanden fra dekkets rotasjonsakse til det innerste lag i stammelegemet ved dekkets kroneparti (cm),

Ry er (R^+R^)/2 hvor R^ er radien for en kant (dersom kantdiameteren i tommer er et ulike tall, (kantdiameteren - 1) x 2,5<=>+ - 2RR) (cm),

n er antall stammecordlag som kan motstå det innertrykk

som tilfores dekket og den ytre kraft som dette utsettes for,

K-^ er en koeffisient méd en verdi som avhenger av dekkets

anvendelse:

K~ er en koeffisient med en verdi som avhenger av dekktypen:

Ordinært dekk: 1,0

Et sideforhold H/S=0,87 til 1,0 for vanlig slitebane,

Dekk med bred basis:' 1,1

Et sideforhold H/S<0,87 for vanlig slitebane, og K-, er en koeffisient med en verdi som avhenger av sli--tebane spordybden: Vanlig slitebane: 1

Ekstra slitebane: 1,1

Ekstra dyp slitebane:

idet Kp og K-. alltid er lik 1 for dekk for industrikjoretoyer.

Det pneumatiske dekk for terrenggående kjoretoyer som omfatter ovennevnte stammecordlag hvis minst mulige antall er bestemt på basis av den fundamentale sikkerhetsfaktor 5 og ligger innenfor området for korreksjonssikkerhetsfaktoren rj ,

er i stand til kollektivt å gjore stivheten, tykkelsen og den mekaniske styrke av stammen optimal, og til i vesentlig grad å forbedre kuttmotstandsegenskapen for dekket uten å forringe slitemotstand segenskapen, varmead skiIlel sesmotstand segenskapen og kuttavslipningsmotstandsegenskapen, hvorved de vesentlige egenskaper som kreves for et pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyerforbedres til et nivå som er nodvendig og tilstrekkelig for det pneumatiske terrengdekk.

De ovennevnte korreksjonssikkerhetsf aktorer 17 for be-stemmelse av det minst mulige antall stammecordlag som kan motstå det indre trykk som anvendes på dekket ifolge oppfinnelsen og den ytre kraft som dette utsettes for, sammenliknes i den etterfølgende Tabell 1 med verdiene for de konvensjonelle dekk med hensyn til forskjellige dekktyper.

Anm. 1: De numeriske verdier er optimale verdier definert ved art,

anvendelse, type og klasse avhengig av slitebanespor-dybde, og verdiene i parentes er verdiene i et tillatt område som ovenfor definert.

Anm. 2: Kodetallene i parentes er de som er definert i TRA YEAR

BOOK publisert i USA.

Anm. 3: Det vanlige dekk er av forskjellig type i forhold til dekket med bred basis slik som angitt i folgende tabell.

I ovenstående tabell er Wl bredden av en kant, Sl er bredden av et dekktverrsnitt og H er hoyden av et dekktverrsnitt. . Ovennevnte forhold H/Sl gjelder for regulær slitebane. . Dekket med bred basis omfatter et dekk med superbred basis hvis forhold Wl/Sl er av størrelsesorden 0,83 og H/Sl er av størrelsesorden 0,63. . Dekket med bred basis benyttes under forhold som er forskjellig fra forholdene for det vanlige dekk, og har også annen tverrsnittsform enn det vanlige dekk,

slik at den sikkerhetsfaktor ^ som oppnås ut fra ovennevnte beregningsformel må være storre enn for det vanlige dekk.

Anm. h: I tilfelle av utledning av sikkerhetsfaktoren ved hjelp av beregning, tas det hensyn til folgende cordlag som motstår det indre trykk som anvendes på dekket og den ytre kraft som dekket utsettes for. . Cordlag som strekker seg fra dekkets kronedel via sidepartiet til vulstkjernen rundt hvilken cordlagene er viklet. . Banecordlag som strekker seg fra dekkets kronedel via sidepartiet til det parti av vulstdelen som er beliggende over kjernen og ikke er viklet rundt vulstkjernen og festet til partiet over .vulstdelen.

Anm. 5: I tilfelle av utledning av sikkerhetsfaktoren ved beregning blir det ikke tatt hensyn til folgende cordlag som ikke motstår det indre trykk som anvendes på dekket og den ytre kraft som dekket utsettes for. . Mellomlaget (medregnet mellomlag ifolge kjent teknikk og kuttbestandig mellomlag ifolge oppfinnelsen). . Cordlag som er beliggende i kronedelen eller cordlag som strekker seg fra dekkets kronedel til dettes sideparti med ender beliggende i et område som ikke strekker seg forbi stedet for maksimal bredde av dekket. . Sideforsterkende cordlag som er viklet rundt vulstkjernen med ender festet til vulstdelen og som strekker seg fra vulstdelen via dekkets sideparti til kronepartiet og ikke når- frem til sentrum av dekkets kroneparti. . Cordlag som tjener som kuttbestandig lag og er lagt over og rundt mellomlaget og er beliggende nær slitebanen.

Generelt har stammelegemet folgende tre egenskaper:

A: Evne til å tjene som trykktank for å holde på en gass med hoyt trykk, så som luft og liknende, og som kan motstå den belastning som dekket utsettes for,

B: evne til å tjene som kappe for å holde ovennevnte hoy-trykksgass i stabil tilstand også når dekket utsettes for ytre kraft, og som på pålitelig måte kan overfore drivkraften og bremsekraften til dekket og kan unngå slitebanebevegelse, og som har en stivhet som er nodvendig for opprettholdelse av dekkets slitemotstandsevne, og

C: evne til å tjene som et elastisk legeme som har en flek-sibilitet som er nodvendig og tilstrekkelig til å motstå den ytre kraft som dekket utsettes for og som i tilstrekkelig grad kan tåle gjentatt deformasjon på grunn av den ytre kraft på dekket.

Egenskap A er i stand til ikke bare pålitelig opprettholdelse av statisk innertrykk som anvendes på dekket, men også pålitelig opprettholdelse av det indre trykk som anvendes på dekket når dette utsettes for forskjellige typer av dynamiske ytre krefter under rulling på veioverflaten under belastning,

og også når stammen blir skadet av hindringer som er spredt på veioverflaten i det tilfelle at dekket ruller på denne og således utsettes for den dynamiske ytre kraft.

Alle de ovennevnte tre egenskaper er uunnværlige for stammelegemet, og av disse er egenskap A den mest grunnleggende. For å tilfredsstille denne egenskap A, blir den styrke som motstår det indre trykk som anvendes på stammen, bestemt på basis av en tilstrekkelig stor sikkerhetsfaktor ved hjelp av ovennevnte beregningsformler. Dessuten bestemmes denne sikkerhetsfaktor under hensyntagen til folgende to punkter.

a: Storrelsen av ytre kraft som stammen utsettes for og som i hovedsaken er bestemt av ujevnhetsgraden av den veioverflate som dekket ruller på og av dekkets rullehas-tighet.

b: Graden av kuttfeil på stammen som er bestemt av tilstan-den for den veioverflate som dekket ruller på og av den belastning som stammen utsettes for.

Som et resultat av dette er styrken av stammen gitt ved styrke mot indre trykk anvendt på dekket + overskuddsstyrke mot den ytre kraft som stammen utsettes for + overskuddsstyrke mot kutt.

Sikkerhetsfaktoren for den konvensjonelle dekkstamme skal beskrives i det folgende. Sikkerhetsfaktoren for stammen i et konvensjonelt dekk for terrengkjoretoyer, representert ved et pneumatisk dekk for anleggskjoretoyer, er stor og ligger i området fra 9 til 19. De pneumatiske dekk for terrenggående kjoretoyer deles inn i to typer, dvs. dekk for kjoring med lav hastighet, så som et dekk for lastere, og dekk for kjoring med hoy hastighet, så' som dekk for tippvogner eller skrapere. Driftsforholdene for et dekk for.kjoring med lav hastighet er meget forskjellige fra forholdene for et dekk for kjoring med hoy hastighet, slik at den behandling som det forstnevnte dekk utsettes for er forskjellig fra den harde behandling som sistnevnte dekk utsettes for. Sikkerhetsfaktoren for forstnevnte dekk er således 9 til 13 mens sikkerhetsfaktoren for sistnevnte dekk er 1<*>+ til 19.

Sikkerhetsfaktoren for stammen for et dekk for kjoretoyer som er egnet for kjoring på vei med fast eller i det vesentlige fast dekke, dvs. passasjerbiler, lette trucker, lastebiler eller busser, er derimot 8 til 9, hvilket er mindre enn sikkerhetsfaktoren for et dekk for anleggskjoretoyer..

Grunnen til at sikkerhetsfaktoren for stamme tn for et dekk

■for terrengkjoretoyer er vesentlig forskjellig .fra sikkerhetsfaktoren for dekk for kjoretoyer for veier med fast dekke, er

.folgende.

Når et nylonmellomlagsdekk kjorer i terrenget, blir dekkets slitebanedel ofte utsatt for kuttfeil på grunn av hindringer, så som skarpe steiner, stykker av metallrester og glass, stubber etc., og dekket blir derfor ubrukbart. Et dekk for terrenggående kjoretoyer må derfor oke antall stammecordlag og oke den totale tykkelse av stammen for det formål å hindre kutt-feilen i å nå frem til dekkets indre overflate og således å unngå dekkfeil. Over skuddsstyrken mot kuttfeil må således gjores stor. Sikkerhetsfaktoren for stammen i dekk for terrenggående kjoretoyer -må således gjores vesentlig storre enn for dekk for""■"'<\>'<V*>'<*->kjoretoyer for veier med fast dekke.

Det er i den senere tid. blitt vanlig praksis å benytte stål i stedet for nylon som mellomlagsmateriale for det formål å oke kuttmotstandsevnen for nylonmellomlagsdekk for terrengkjoretoyer. Bruken av stål er meget effektiv for å forbedre-dekkets kuttmotstandsegenskaper. Stammecordlaget i de tidligere kjente stålmellomlagsdekk er det samme både med hensyn til materiale og antall cordlag som når det gjelder nylonmellomlagsdekket. Som et resultat av dette forblir sikkerhetsfaktoren for stammen for det tidligere kjente stålmellomlagsdekk like hoy som for selv om dekkets kuttmotstandsevne som helhet er blitt vesentlig forbedret. En sådan hoy sikkerhetsfaktor for stammen for det tidligere kjente stålmellomlagsdekk kan i seg selv fore til en ulempe for dekket.

Denne ulempe kan unngås ved å bestemme det minst mulige antall cordlag for stammelegemet på basis av sikkerhetsfaktoren for stammen ved hjelp av ovennevnte formler ifolge oppfinnelsen,

slik at man derved kollektivt optimerer stivheten, tykkelsen, styrken, etc..av stammen.

Anvendelsen av de beskrevne foranstaltninger sikrer ute-latelse av "overskuddsstyrken mot kuttfeil" fra de grunnleggende elementer for et dekk for.terrengkjoretoyer, og tilveiebringer den viktige fordel at nærværet av et mellomlag med meget gode kuttmotstandsegenskaper forårsaker optimering av stammens stivhet, tykkelse, styrke, etc.

Ved utforelse av oppfinnelsen kan de kuttbestandige mellomlag inndeles i et antall seksjoner i sin bredderetning, henholdsvis seksjonene kan være adskilt fra hverandre. Dessuten kan et gummiert lag som inneholder i dette innstopte organiske fibercorder, anbringes over og rundt ikke bare det gummierte mellomlag, men også rundt stammecordlaget for.det formål å forbedre dekkets banepåleggingsegenskap. Alternativt kan det gummierte lag som inneholder i dette innstopte organiske fibercorder, anbringes over og rundt hver sidekant av det gummierte mellomlag..

Eksperimentelle prover har gitt som resultat at kuttmotstand sevnen mot hindringer, så som steiner, stykker av metallrester og glass, etc. for det pneumatiske dekk ifolge oppfinnelsen som gjor bruk av et forsterkende element med hoy kuttmotstand sevne og i hvilket noen av cordlagene i stammelegemet sloyfes ved sine senterdeler eller sloyfes langs hele dekkets bredde, er langt overlegen i forhold til kuttmotstandsevnen for nylonmellomlagsdekket med et storre antall .stammecordlag. Provene har videre vist at anvendelsen av stammecordlagene i hvilke noen av cordlagene sloyfes ved sine kronesenterdeler eller sloyfes langs hele sin bredde, sikrer reduksjon av dekkets totale tykkelse medregnet tykkelsen av slitebanegummien som strekker seg fra et skulderparti til et annet, tykkelsen av mellomlaget og tykkelsen av stammecordlaget. Reduksjonen av dekkets totale tykkelse kan forbedre utstrålingen av varme frembrakt i dekket under dettes rotasjon, slik at opptreden av adskillelsesfeil forårsaket av for stor varmeoppsamling blir mindre enn når det gjelder nylonmellomlagsdekket.

Konstruksjonen med redusert senter-cordlag i stammelegemet ifolge oppfinnelsen gjor det spesielt mulig å oppnå ovennevnte fordelaktige virkning, men også å redusere nedboyning av dekket i dettes bredderetning i den del som er beliggende på et sted umiddelbart under den belastning som dekket utsettes for,

og således reduserer kuttfeil i sidedelen av dekket som treffes av skarpe steiner. Dette er på grunn av det faktum at tykkelsen og dermed stivheten av sidedelen av dekket ifolge oppfinnelsen er den samme som for konvensjonelle dekk.

Noen av stammecordlagene kan sloyfes i sine krone-side-pariter eller sloyfes langs hele sin bredde i avhengighet av anvendelsen og driftsforholdene av dekket.

Slik som foran angitt, er oppfinnelsen i stand til å tilfore den hoye kuttmotstand for det konvensjonelle mellomlags-, dekk, som har vært benyttet under begrensede driftsforhold på grunn av ovennevnte forskjellige typer av ulemper, til et pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyer, som kan benyttes for kjoring på forskjellige typer av veioverflater, og er i stand til å forbedre i vesentlig grad sikkerhetsfaktoren for dekket som helhet selv om styrken av dekkets stammelegeme er svakere enn for nylonmellomlagsdekket.

Det pneumatiske terrenggkjoretoydekk ifolge oppfinnelsen benytter videre en optimal materialmengde, slik at det er mulig å redusere den materialmengde som benyttes og derved gjore dekket mindre kostbart og således bidra vesentlig til den senere tids krav til industrien om å spare på energi og naturresurser.

Det pneumatiske terrengkjbretoydekk ifolge oppfinnelsen kan videre redusere antall stammecordlag og således redusere antall vulstkjerner fra dobbelvulstkjerner til en enkel vulstkjerne og fra trippelvulstkjerner til dobbelvulstkjerner, og således i vesentlig grad oke dekkytelsen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det folgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et tverrsnittsbilde av et terrengkjoretoydekk med redusert senter-cordlag ifolge oppfinnelsen, fig. 2A er et diagram som illustrerer kuttmotstand segenskapen for dekket ifolge oppfinnelsen sammenliknet med konvensjonelle dekk, fig. 2B viser et tverrsnittsbilde av et 'dekk som skal proves og er montert på en provemaskin, fig. 3 er et diagram som illustrerer prøveresultatet av en akselerasjons-prove anvendt på dekket ifolge oppfinnelsen, sammenliknet med resultatene for konvensjonelle dekk, fig. h viser et tverrsnittsbilde av en annen utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen i hvilket antall stammecordlag er redusert, fig. 5 viser et tverrsnittsbilde av en ytterligere utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen som gjor bruk av et modifisert arrangement av mellomlaget, fig. 6 viser et tverrsnittsbilde av en ytterligere utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen, fig. 7 viser et tverrsnittsbilde av en annen utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen i hvilket to cordlag er sloyfet ved dekkets senterdel, fig. 8 viser et tverrsnittsbilde av enda en utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen og som benytter et modifisert arrangement av mellomlaget, og fig. 9-12 viser tverrsnittsbilder av forskjellige modifiserte utforelser av dekket ifolge oppfinnelsen som gjor bruk av forskjellige former for mellomlagsbeskyttende lag.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives under henvisning til eksempler på et pneumatisk terrengkjoretoydekk ifolge oppfinnelsen.

Eksempel 1

På fig. 1 er vist et tverrsnitt av den ene halvdel av et dekk, idet delene er vist i vertikalt sentralsnitt gjennom dekkets rotasjonsakse. Det på figuren viste dekk er av den tredje art eller type dekk for anleggskjoretoyer (definert ved JIS Då^fOl), dvs. et dekk med bred basis som har en regulær slitebane og en storrelse på 17,5-25 12PR, idet 12PR er angitt på basis av bomullsgarn.

Det på fig. 1 viste dekk omfatter en vulstdel 1 sammensatt av to sett vulstkjerner la, lb og et stammecordlag 2 sammensatt av åtte lag som hvert er dannet ay nyloncord ,p.å. 1260 .denier/ 2 parter.

Fire lag 2a av de totalt åtte lag er viklet rundt vulstkjernen la fra innsiden mot utsiden og fastgjort til vulstkjernen 1. De to cordlag 3 av de fire lag 2a som er beliggende•på . utsiden av dekkets senterdel,. er sloyfet i en bredde som er i-hovedsaken den samme som bredden av de to mellomlag 7a, 7b idet enhver har meget god kuttmotstandsevne. Disse to ytre cordlag 3 tjener som cordlag for forsterkning av dekkets sideparti. Antall cordlag 2a blir folgelig lik to i krone- eller toppdelen.av-dekket, men.de fire cordlag 2a strekker seg fra dekkets.krum-ningsparti til vulstkjernen la og er viklet rundt vulstkjernen la fra innsiden mot utsiden av denne' og festet til vulstdelen 1.

To cordlag 2b strekker, seg fra dekkets senterdel til vulstdelen 1 og er viklet rundt vulstkjernen lb fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til.vulstdelen 1.

Endelig forloper de to ytterste cordlag 2c fra- dekkets senterdel til vulstdelen 1 hvor disse to ytterste cordlag strekker seg fra utsiden langs den nedre overflate av vulstkjernene lb, la mot disses innside og er ved sine innerender festet til en tådel- ld av vulstdelen 1. Ovennevnte konstruksjon kan benevnes som stammecordlag. med redusert eller sloyfet krone-senterdel.

Cordene eller trådene i disse stammecordlag er anordnet i hvert av lagene og strekker seg i motsatte retninger symmetrisk skråttstilt i en vinkel på ca. 36° i forhold til dekkets ekvatoriallinje.

Ovenpå og rundt disse stammecordlag 2 er det anbrakt

to mellomlag 7a, 7b som hvert er sammensatt av en gummiert vev som inneholder stålcorder som utgjor et forsterkningselement. Bredden av disse mellomlag 7a, 7b er ca. 30% av slitebanebredden. Hvert av disse mellomlag 7a, 7b er sammensatt av en gummi-

ert vev bestående av tvinnede ståltråder i arrangementet lx<1>++6x<t>f+l (en filamentdiameter er 0,175 mm °§ en tråd- eller corddiameter er 1,26 mm). Antall ståltråder eller stålcorder er 5 cm gummiert vev er lik 18. Disse stålcorder er anordnet i

hvert av de gummierte lag og strekker seg i motsatte retninger symmetrisk skråttstilt i en vinkel på ca. 36° .i forhold til dekkets ekvatoriallinje.

.Sikkerhetsfaktoren for ovennevnte stammecordlag opp-

nådd ved hjelp av de foran angitte beregningsformler, var 7,9.

Det er selvsagt at ovennevnte to cordlag 3 for forsterkning av dekkets sidedel ikke tas med i beregningen.

Sikkerhetsfaktoren for det konvensjonelle stammecordlag sammensatt av totalt åtte cordlag som hvert er dannet av nylon-

cord med 1260 denier/2 parter og som strekker seg fra kronesenterdelen til vulstdelen, var derimot 11,1.

På fig. 2a er vist et diagram som illustrerer den for-bedrede kuttmotstandsegenskap for et dekk bygget slik som oven-

for beskrevet, sammenliknet med egenskapene for dekk ifolge den kjente teknikk.

For å oppnå de eksperimentelle prøveresultater som er

vist på fig. 2A, blir et dekk T som skal proves, slik som vist på fig. 2B, montert på en standardfelg R på 1^,00+25 og opp-

pumpet til et standard-innertrykk på 3,5 kg/cm p slik som defi-

nert ved JIS D6'+01. Dekket monteres på en Amsler-provemaskin som gjor bruk av en avsmalnende skarp kniv 9 (fig. 2B) med en konusvinkel på ca. 15°, en bladbredde på 60 mm og en bladlengde på 80 mm. Kutteren 9 er dannet av SKH3 og presses mot sentrum av dekket T som skal proves, med en hastighet på 5° mm/min. slik soni vist på fig. 2B. Kuttmotstand segenskapen for dekket T ble observert med hensyn til en bruddbelastning i kilo som funksjon av inntrengningsgraden for kutteren 9 i dekket T, hvilket i det folgende skal benevnes som forskyvning av kutteren 9.

På fig. 2A viser en kurve A prøveresultatet for dekket

ifolge det foreliggende eksempel 1, en kurve B viser prøveresul-tatet for et dekk som inneholder et stammecordlag 2a ifolge fig. 1

hvis fire cordlag 2a strekker seg fra dekkets senterdel til vulstkjernen la og er viklet rundt vulstkjernen la fra innsiden -mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1, og to mellomlag som hvert inneholder 3<*>+ tvinnede nyloncorder pr. 5 cm, idet hver tvinnet nyloncord er sammensatt av 8^0 denier/2 parter, og den andré.struktur er den samme som ifolge eksempel 1, og en strektegnet kurve C viser prøveresultatet for et såkalt WUT-dekk med ståltråd under slitebanen (Wire Under Tread tire) som er sammensatt av et gummiert lag som inneholder tråder som hver har en diameter på 0,15 mm og en lengde av 12 mm, idet vektfor-holdet mellom tråder og.gummi.er 10%. Dette WUT-lag. med en tykkelse på 10 mm er innfort mellom mellomlagene og slitebane-gummilaget. Slitebane-gummilaget' får liten tykkelse på grunn av tykkelsen av WUT-laget. Den andre struktur i WUT-dekket er den samme som for det dekk som er representert ved kurven B.

Slik det f remgår av'fig. 2A,- er" bruddbelastningen som indikerer kuttmotstandsegenskapen for dekket i eksempel 1 ifolge oppfinnelsen dobbelt så stor som for nylonmellomlagsdekket som er representert ved kurve B og WUT-dekket som er representert ved den strektegnede kurve C.

På fig. 3'ér vist et proveresultat for adskillelsesmot-standsegenskapen for dekket i eksemp.el 1 ifolge oppfinnelsen sammenliknet med' prøveresultatene for d.e konvensjonelle dekk.

På fig. 3 er belastning x hastighet angitt i tonn-Km/timer avsatt langs ordinaten og gangtiden i timer, er avsatt langs ab-.scissen.

Proven er en akselerert prove utfort ved hjelp av en innendors trommelprovemaskin. Dekket ble oppumpet til et innertrykk på 3,5 kg/cm<2>. Belastningen ble bket fra 60% til 170% på trinnvis måte som vist på fig. 3 idet hastigheten ble holdt kon-stant på 11 km/time. I dette tilfelle svarer 100% belastning,

til 6135 kilo på basis av standardbelastningen for et 17,5-25 dekk som definert ved JIS 06^01.

På fig. 3 representerer et punkt A et punkt for opptreden av en adskillelsesfeil i det konvensjonelle stålmellomlagsdekk, et punkt B representerer et punkt for opptreden av en adskillelsesfeil i det konvensjonelle nylonmellomlagsdekk, og et punkt C representerer et punkt for opptreden av en adskillelsesfeil i stålmellomlagsdekket i eksempel 1 ifolge oppfinnelsen hvor dekket har et stammecordlag med sloyfet senterdel.

Som vist i punkt A, overskrider det konvensjonelle stålmellomlagsdekk sin grensetemperatur i det tredje trinn med 100% belastning, slik at det her inntreffer mellomlagsadskillelse på grunn av overheting. Som vist i punkt C, passerer derimot dekket i eksempel 1 ifolge oppfinnelsen sikkert gjennom det tredje trinn og ankommer til det femte trinn med 150% belastning hvor mellomlaget oppviser adskillelse.

Denne adskillelsesmotstandsegenskap for dekket i eksempel 1 ifolge oppfinnelsen er i det vesentlige den samme som for det konvensjonelle nylonmellomlagsdekk representert ved punkt B.

Slik det fremgår av ovenstående, gjor dekket i eksempel 1 ifolge oppfinnelsen bruk av stålmellomlag som er tilboyelige til opptreden av adskillelsesfeil, men har en meget god adskil-leIsesmotstandsegenskap som kan sammenliknes med egenskapen for det konvensjonelle nylonmellomlagsdekk.

Eksempel 2

På fig. •+ er vist et tverrsnitt av den ene halvdel av et dekk, idet delene er vist i vertikalt sentralsnitt gjennom dekkets rotasjonsakse. Dekket ifolge fig. h er av den tredje art eller type dekk for anleggskjoretoyer (definert ved JIS D6V01), dvs. et dekk med bred basis som har en regulær slitebane og en storrelse på 17,5-25 12 PR. Tykkelsen av slitebanen er den samme som for dekket i eksempel 1.

Det på fig. ^ viste dekk omfatter en vulstdel 1 som er sammensatt av en eneste vulstkjerne la, og et stammecordlag 2 som er sammensatt av seks lag som hvert er dannet av en nyloncord med 1260 denier/2 parter.

Fire cordlag 2a av de totalt seks lag er viklet rundt vulstkjernen la fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1.

To ytre cordlag 2b strekker seg fra dekkets sentrale parti -til vulstdelen 1 hvor disse to ytre cordlag strekker seg fra utsiden langs dén nedre overflate av vulstkjernen la mot dennes innside og ved sine innerender er festet til en tådel ld av vulstdelen.1.

Det konvensjonelie.nylonmellomlagsdekk omfatter et stam- "• mecordlåg som er sammensatt av åtte lag som-hvert er dannet av

en nyloncord med 1260 denier/2 parter.

Dekket i eksempel 2 ifolge- oppfinnelsen omfatter derimot et stammecordlag som,er sammensatt av seks lag, slik at det kan benevnes som et dekk med stammecordlag sloyfet over hele bredden, eller et "totalbreddesloyfet" stammecordlag.

Cordene i disse stammecordlag er anordnet i hvert av lagene og strekker seg i to motsatte retninger symmetrisk skråttstilt i en vinkel på ca. 36° i forhold til dekkets ekvatoriallinje.

Rundt disse stammecordlag 2 er pålagt to mellomlag 7a,

7b som hvert er sammensatt av en gummiert vev som inneholder stålcorder'som hver utgjor et forsterkningselement. Bredden av mellomlaget 7a er 0,90 TW hvor TW er slitébanebredden ("tread width"), og bredden av mellomlaget, 7b er 0,5 TW. Hvert av disse mellomlag 7a, 7t> er sammensatt av en gummiert vev som inneholder tvinnede ståltråder eller stålcorder i arrangementet lx1++6xlf+l (en filamentdiameter er 0,175 mm og en tråd- eller corddiameter er 1,26 mm). Antall stålcorder pr. 5 cm av den gummierte vev er lik 18. Disse stålcorder er anordnet i hvert av de gummierte lag og strekker seg i to motsatte retninger symmetrisk skråttstilt i en vinkel på ca. 36° i forhold til dekkets ekvatoriallinje.

Sikkerhetsfaktoren for stammecordlaget i dekket i eksempel 2 ifolge oppfinnelsen,'som ble oppnådd ved hjelp av de foran angitte beregningsformler, var 7,9.

Sikkerhetsfaktoren for det tidligere kjente stammecordlag sammensatt av totalt åtte lag som hvert er dannet av nyloncord med 1260 denier/2 parter og strekker seg fra kronepartiet-

til vulstdelen, var derimot 11,1.

På fig. 2A viser kurven A også kuttmotstandsegenskapen for dekket i eksempel 2 ifolge oppfinnelsen, som er dobbelt så stor som for nylonmellomlagsdekket som er representert ved. kurven B og WUT-dekket som er representert ved den strektegnede kurve C.

På fig. 3 representerer et punkt D et punkt for opptreden av adskillelsesfeil i stålmellomlagsdekket i eksempel 2 ifolge oppfinnelsen hvor dekket har "totalbreddesloyfet" stammecordlag.

Eksempel

I dekket i eksempel 2 ifolge oppfinnelsen er hvert av de to mellomlag 7a, 7b som er lagt ovenpå og rundt stammecordlagene 2 ifolge fig. ^-., sammensatt av en gummiert vev som inneholder en bunt på 1<*>+ skruelinjeformede stålfilamenter og utgjor et forsterkningselement. Hvert filament har en diameter på

0,25 mm og bunten har en diameter på 1,17 mm. Antall bunter pr. 100 mm av den gummierte vev er lik 36. Den ovrige konstruksjon er i hovedsaken den samme som i eksempel 2.

Diameteren av bunten varieres i overensstemmelse med sammenstillingsmåten for stålfilamentene, slik at den er gitt ved

hvor n er antall filamenter i en bunt.

I det foreliggende eksempel er bredden av mellomlaget 7a lik 0,90 TW og,bredden av mellomlaget 7b er 0-,5 TW slik som vist på fig. k-.

På fig. 5 er vist en annen utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen hvor bredden av begge de to mellomlag 7a og 7b er 0,>+ til 0,6 TW.

Eksperimentelle prover har gitt som resultat at både dekket i det foreliggende eksempel 3 og dekket ifolge den andre utforelse på fig. 5 har en meget god kuttmotstandsegenskap og adskillelsesmotstandsegenskap som kan sammenliknes med-egenskapene for dekkene i eksempel 1 og 2 ifolge oppfinnelsen.

Eksempel k

På fig. 6 er vist et tverrsnitt av den ene halvdel av et-dekk av den forste årt eller type dekk for anleggskjoretoyer (definert ved .JIS D6^01j,' dvs. et vanlig dekk med ekstra slitebane, idet delene er vist i vertikalt sentralsnitt gjennom '■' dekkets rotasjonsakse. Det på fig.. 6 viste dekk har en dimensjon på 2h, 00-^-9 ->+2PR, hvor<1>+2PR er angitt på basis av bomullsgarn. Stammecordlaget er av den type som har sloyfet kronesenterdel slik som i det på fig. 1 viste eksempel.

Det på fig. 6 viste dekk omfatter en vulstdel 1 som er sammensatt av tre sett vul.stkjerner la,.,l'b, .lc, og et stammecordlag 2 som.er sammensatt av trettito lag som hvert er .dannet av en nyloncord med 1260 denier/2 parter.

Ti lag 2a er viklet rundt vulstkjernen la fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1.

Ti lag 2b er viklet rundt vulstkjernen lb-fra innsiden' mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1.

Ti,,lag 2c er viklet rundt vulstkjernen lc fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstkjernen 1. De "åtte lag 3 av lagene 2c som er beliggende i krone-senterpartiet av dekket , er sloyfet i en bredde som er i hovedsaken den .samme som bredden av to mellomlag 7a, 7b, idet hvert har en meget,god kuttmot stand segenskap." Antall cordlag 2c ved dekkets kroneparti blir således lik to, men de ti lag'2c strekker seg fra dekkets .krumningsdel til vulstkjernen lc og er-viklet'rundt denne vulstkjerne fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1.

Endelig forloper to ytre lag 2d fra dekkets krone-senterdel til vulstdelen 1 hvor disse to ytre lag 2c strekker seg fra utsiden langs undersiden av vulstkjernene lc, lb, la mot disses innside og ved sine innerender er festet til en tådel ld av vulstdelen 1.

Ovennevnte konstruksjon har et stammecordlag med sloyfet krone-senterdel, slik at tykkelsen av dekkets kronedel er ca. 10 mm tynnere enn tykkelsen av kronedelen av et dekk hvis stammecordlag er sammensatt av trettito lag.

Cordene i disse stammecordlag er anordnet i hvert av lagene og strekker seg i to motsatte retninger symmetrisk skråttstilt i en vinkel på ca. 35° i forhold til dekkets ekvatorial-linj e.

Rundt disse stammecordlag 2 er pålagt to mellomlag 7a, 7b som hvert er sammensatt av en gummiert vev som inneholder stålcorder som utgjor et forsterkningselement. Bredden av disse mellomlag 7a, 7b er ca. 90% av slitebanebredden. Hvert av disse mellomlag 7a, 7b er sammensatt av en gummiert vev som inneholder tvinnede ståltråder eller stålcorder i arrangementet 1x^+6x^+1 (en filamentdiameter er 0,175 mm og en corddiameter er 1,26 mm). Antall stålcorder eller ståltråder pr. 5 em av den gummierte

vev er lik 18. Disse stålcorder er anordnet i hvert av de gummierte lag og strekker seg i to motsatte retninger symmetrisk skråttstilt i en vinkel på ca. 36° i forhold til dekkets ekva-toriallinj e.

Den ved hjelp av ovennevnte beregningsformler oppnådde sikkerhetsfaktor for stammecordlaget i dekket i eksempel h ifolge oppfinnelsen var 13,2. Det er selvsagt at de ovenfor omtalte åtte lag 3 f°r forsterkning av bare dekkets sideparti ikke tas med i beregningen av sikkerhetsfaktoren.

Sikkerhetsfaktoren for det tidligere kjente stammecordlag sammensatt av totalt trettito lag som hvert er dannet av nyloncord med 1260 denier/2 parter og strekker seg fra kronesenterdelen til vulstdelen, var derimot .16,9.

Slik det fremgår av ovenstående, kan den onskede virkning av den foreliggende oppfinnelse realiseres.

Eksempel

På fig. 7 er vist et tverrsnitt av den ene halvpart av et dekk av den forste type dekk for anleggskjoretoyer (definert ved DIS 6^01), dvs. et vanlig dekk med ekstra slitebane, idet delene er vist i vertikalt sentralsnitt gjennom dekkets rotasjonsakse. Det på fig. 7 viste dekk har en storrelse på 2^,00-^9

. 1+2PR, idet If2PR er angitt på basis av bomullsgarn.

Det på fig. 7 viste dekk omfatter en vulstdel 1 som er sammensatt av tre sett vulstkjerner la, lb, lc,' og et stamme-. cordlag 2 som er sammensatt av trettito lag som hvert er dannet av en nyloncord .med 1260 denier/2 parter.

Ti lag 2a av de totalt trettito lag er viklet rundt vulstkjernen la fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1.

Ti lag 2b.er viklet rundt vulstkjernen lb fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen- 1* De fire lag 3 av lagene 2b som er beliggende på utsiden av disse ved en kronesenterdél av dekket er sloyfet i en bredde som er i det vesentlige den samme som .bredden av to mellomlag ,7a, 7b, som hvert har en meget god' kuttmotstandsegenskap. Det antall cordlag 2b ved dekkets kronesenterdél som beskyttes av stålmellomlagene 7a, 7b,- blir således lik seks, men de ti lag 2b- strekker seg fra dekkets krumningsdel til vulstkjernen lb og er viklet rundt denne vulstkjerne fra innsiden mot utsiden av denne, og er ■ festet til vulstdelen 1 for å utgjore et sideforsterkende cordlag. '■-'•'.■■

Rundt dette sideforsterkende cordlag er pålagt fire lag h som strekker seg fra dekkets kronesenterdél via dettes sideparti til et sted som er beliggende over vulstkjernen lb. Disse cordlag k kan benevnes som banecordlag. Det antall cord--• lag 2b ved kronesenterdelen av dekket som beskyttes av stålmellomlagene 7a, 7b, blir således lik seks, men de ti lag 2b strekker seg fra dekkets krumningsdel til vulstkjernen lb og er viklet rundt denne vulstkjerne fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1.....

Ti lag 2c er viklet rundt vulstkjernen lc fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1. De fire lag 3' av lagene 2c som er beliggende utenfor disse ved kronesenterdelen av dekket er sloyfet på samme måte som i tilfellet med lagene 2b.

Det antall lag 2c ved dekkets kronesenterdél som beskyttes av stålmellomlagene 7a, 7b, blir således seks, men de ti lag 2c strekker seg fra dekkets krumningsdel til vulstkjernen lc og er viklet rundt denne vulstkjerne fra innsiden mot utsiden av denne og er festet til vulstdelen 1 for å danne et sideforsterkende cordlag.

Endelig forloper to ytre cordlag 2d fra dekkets kronesenterdél til vulstdelen 1 hvor disse to ytre lag 2d strekker seg fra utsiden langs undersiden av vulstkjernene lc, lb, la mot innsiden av disse og ved sine innerender er festet til en tådel Id av vulstdelen 1.

Ovennevnte kombinasjon av den kronesentersloyfede stamme-cordlagkonstruksjon og banecordlaget gjor det mulig å redusere tykkelsen av dekkets kronesenterdél med ca. 10 mm sammenlignet med tykkelsen av kronesenterdelen av et dekk hvis stammecordlag er sammensatt av trettito lag. Den ovrige konstruksjon er i hovedsaken den samme som i eksempel h.

Den ved hjelp av ovennevnte beregningsformler oppnådde sikkerhetsfaktor for stammecordlaget i dekket i eksempel 5 ifolge oppfinnelsen var 13,2. Det er selvsagt at de totalt åtte lag for forsterkning av dekkets sidedel ikke tas med i beregningen.

Slik det fremgår av ovenstående, kan den onskede virkning av den foreliggende oppfinnelse realiseres.

På fig. 8 er vist en modifisert utgave av dekket ifolge oppfinnelsen. I denne utforelse er mellomlagene 7a, 7t> oppdelt i et antall seksjoner i sin bredderetning eller seksjonene er adskilt.fra hverandre.

På fig. 9 er vist en annen modifisert utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen. I denne utforelse gjores det bruk av et beskyttende lag 8 som er sammensatt av en gummiert vev som inneholder organiske fibercorder og er pålagt rundt mellomlagene 7a, 7b.

På- fig. 10 er vist en ytterligere modifisert utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen. I denne utforelse er to beskyttende lag 8', 8' pålagt rundt respektive sidekanter av bare ett mellomlag 7.

Disse beskyttende lag 8, 8' tjener til å forbedre dekkets banepålegging segenskaper.

På fig. 11 er., vi st enda en ytterligere modifisert utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen. I denne utforelse. strekker et.beskyttende lag 8" seg fra kronesenterdelen av dekket via sidepartiene og frem til et sted som er beliggende nær vulstdelene.

På fig. 12 er vist en annen modifisert utforelse av dekket ifolge oppfinnelsen. I denne utforelse gjores det bruk av to ekstra, beskyttende lag 8a, 8b som er pålagt rundt mellomlagene 7a, 7^ og er sammensatt av diagonal-lagte stammecordlag som utgjor en del av stammecordlagene og strekker seg fra dekkets kronesenterdél via sidepartiet og undersiden av vulstdelen 1 frem til dennes tådel Id. Det er selvsagt at de ovenfor omtalte, beskyttende.lag 8, 8', 8", 8a, 8b-ikke tas med i beregningen av sikkerhetsfaktoren.

Claims (3)

1. Pneumatisk dekk for terrenggående kjoretoyer, omfattende et stammelegeme sammensatt av et antall gummierte cordlag som er anbrakt ovenpå hverandre og som hvert inneholder innstopte organiske fibercorder og er sammensatt til en diagonalkonstruksjon hvor cordene i tilnærmet halvparten av stammecordlagene i forhold til dekkets ekvatoriallinje forloper i motsatt retning av cordene i de ovrige stammecordlag, og et mellomlag som er lagt over og rundt kronedelen av stammelegemet og er sammensatt av ett eller flere gummierte lag som hvert inneholder i dette innstopte forsterkningselementer dannet av et materiale med en strekkf asthet på minst lk- 0 kg/mm , karakterisert ved at i det minste en del av de samlede cordlag strekker seg fra dekkets kronedel via begge sidepartier frem til dekkets vulstdeler hvor i det minste en del av de samlede cordlag er viklet rundt vulstkjernene, og at det minst mulige antall av de lag i det nevnte antall av gummierte cordlag i stammelegemet som strekker seg fra dekkets kronedel via sidepartiene frem til vulstdelene, og som i det vesentlige kan motstå indre trykk til-fort til dekket og den ytre kraft som dette utsettes for, er bestemt på basis av en fundamental sikkerhetsfaktor 1% gitt ved og som ligger i -området for en korreksjonssikkerhetsfaktor fj som avhenger av anvendelsen og dekktypen og slitebanespordybden, og som er gitt ved hvor er strekkfastheten for en cord (kg/l cord), P er et standard-innertrykk i kg/cm p definert ved JIS D6^01 eller et innertrykk anbefalt av TRA YEAR BOOK publisert i USA for dekk av storrelse som ikke er definert av JIS, Nn er antall corder pr. 5 cm av hvert cordlag, ctn er hellingsvinkelen i grader for cordene i hvert cordlag i forhold til dekkets ekvator.iallinje, Rtø er avstanden i centimeter fra dekkets rotasjonsakse til det innerste lag i stammelegemet ved dekkets kroneparti, Ry er (RM+RR)/2 hvor RR er radien i cm for en felg (dersom felgdiameteren ,i tommer er et ulike tall (felgdiameteren - 1) x 2,5^ = 2RR), n er antall stammecordlag som kan motstå det innertrykk som tilfores dekket og den ytre kraft som dette utsettes for, K-^ er en koeffisient med en verdi som avhenger av dekkets anvendelse: .;. • K2 er en koeffisient méd en-verdi som avhenger av dekktypen: Vanlig dekk: 1,0 Et sideforhold H/S= 0,87 til 1,0 for regulær slitebane, Dekk med bred basis: et sideforhold H/S<0,87 for regulær slitebane, og K^ er en koeffisient med en verdi som avhenger av sli- — - -tebane spordybden: Regulær slitebane: 1 Ekstra slitebane: 1,1 Ekstra dyp slitebane: 1,1, idet K2 og K^ alltid er lik 1 for dekk for industrikjoretoyer.

2. Pneumatisk dekk ifolge krav 1, k a r a k t e r i' s e r t"" ved at den nevnte sikkerhetsfaktor T| er lik 6,6 til 8,8, fortrinnsvis lik 7,9 for den tredje type dekk med bred basis og re'-g-alær slitebane.

3. Pneumatisk dekk ifolge krav 1, karakterisert ved at den nevnte sikkerhetsfaktor Y} er lik 10,6 til 1^,1, fortrinnsvis lik 13,2 for den forste type dekk av vanlig type med ekstra slitebane.