NO142420B - Anordning for opptegning og gjengivelse av et videosignal paa et magnetbaand. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for opptegning og gjengivelse av et videosignal med linje og delbildeinter-

valler, på et magnetbånd, omfattende en portkrets som slipper gjennom deler av signalet og opptegningsorganer som mottar disse deler for opptegning i parallelle spor på magnetbåndet.

Ved opptegning av videosignalet på magnetbånd er

båndet vanligvis viklet delvis rundt en opptegningstrommel som inneholder roterende opptegningshoder. Båndet er viklet langs en del av en skruelinje slik at hodene opptegner video-signalene i spor som danner en vinkel med lengderetningen av båndet. Selv om gjengivelsesinriretningen er beregnet på nøy-aktig å følge opptegningssporene, skjer ikke dette alltid i praksis. For å hindre gjengivelseshodet fra å.avsøke sig-

naler fra tilgrensende spor, er det vanlig å sørge for en avstand mellom sporene som er like bred som hvert spor eller i det minste halvparten av opptegningssporets bredde. På

denne måte går en del av båndet fra 30-50$ tapt i og med at det ikke anvendes for opptegning.

Det er alltid ønskelig å minske mengden av bånd som anvendes for opptegning av en viss informasjon. Når det gjelder kompakt opptegning av videosignaler for hjemmebruk,

blir nødvendigheten for å spare bånd enda større. Den ene grunn til dette er å minske omkostningene for båndet og det annet er at apparatet bør ta minst mulig plass. Det blir derfor stadig mer viktig å utnytte båndarealet bedre ved opptegning av hellende spor nærmere hverandre, og dette er en av hensiktene med foreliggende oppfinnelse.

. Ved opptegning av farvevideosignaler er det vanlig

å skille lysstyrke- og farvekomponentene, frekvensmodulere en bærebølge på ca. 4,2 MHz med lysstyrkekomponentene, omforme frekvensbåndet for farvekomponentene slik at bærebølgen forskyves til en frekvens på.ca. 560 kHz, og så tegne opp samtidig den frekvensmodulerte bærebølge og de frekvensfor-skjøvne farvesignaler. Det er farvesignalene som vanligvis forårsaker interferens mellom til hverandre grensende spor på båndet og det er derfor en vesentlig hensikt med foreliggende oppfinnelse å minske interferensen mellom farvekomponentene i signalet i til hverandre grensende spor.

U.S.-patentskrift nr. 3.215.772 viser opptegning av videosignaler i til hverandre grensende spor på magnetisk bånd på sådan måte at de horisontale synkroniseringssignaler ligger ved siden av hverandre. Dette er kjent som H-innstilling. Den har den fordel at hvis gjengivelseshodet tar opp informasjon fra to til hverandre grensende spor, vil synkroniseringssignalene som mottas fra begge spor opptre samtidig og vil ikke påvirke ufordelaktig synkroniseringssig-naldelen i gjengivelsesapparatet.

Hensikten med oppfinnelsen er under anvendelse av denne H-innstilling, i vesentlig grad eller fullstendig å eliminere det beskyttende mellomrom mellom sporene og allikevel minske krysstale i tilstrekkelig grad.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at portkretsen er styrt for å slippe gjennom valgte linjeintervaller i hvert delbildeintervall av minst én forhåndsbestemt komponent av videos.ignalet, idet etterhverandre følgende linj eintervaller i et delbildeintervall er skilt fra hverandre ved en eller flere ikke gjennomslupne linjeintervaller i vedkommende delbildeintervall, og at opptegningsorganene tegner opp de gjennomslupne linjeintervaller i ett delbildeintervall i-et spor som grenser til et ikke gjennornsluppet eller uopptegnet linjeintervall i et annet delbildeintervall i det neste spor.

Det er hensiktsmessig å gjøre hvert av intervallene lik varigheten av en horisontal linje eller 1H. I det første spor som vanligvis omfatter alle signaler som er nød-vendig for et helt fjernsynsdelbilde, vil farvesignalene bare bli opptegnet i linjer med ulike tall eller bare med like tall. Det andre del bilde som kompletterer det forste fjernsynsbilde vil bli opptegnet på samme måte, men om farvesignalene i lopet av det andre delbilde vil bli tegnet opp under linjeintervaller med ulike tall eller like tall, vil avhenge av om det er nodvendig å sikre at farvekomponentene som ble tegnet opp i annet delbilde ligge side om side med mellomrom mellom farvekomponentene som er tegnet opp i det forste delbilde. Om det skjer i samme orden dvs. med ulike eller like linjeintervaller av farvesignalene idet andre delbilde som i det forste delbilde vil være avhengig av helningsvinkelen og bredden av sporene og om sporene er opptegnet slik at helningsvinkelen er spiss eller stump med hensyn til lengderetningen av båndet. I tillegg hertil kommer om opptegningsrekkefolgen av det andre bildet er motsatt opptegningsrekkefolgen i det forste bildet. Dvs. under bestemte forhold hvor de ulike linjer av farvesignalet er opptegnet i det forste delbilde og det forhold som er nevnt ovenfor er slik at de ulike linjeintervaller også oppteg-

nes i det andre delbilde, vil linjeintervallene med like tall opptegnes både i det tredje og fjerde delbildet. På den annen side er det tilfeller hvor når linjeintervaller med ulike tall opptegnes i det forste delbilde må linjeintervallet med like tall opptegnes i det andre delbilde i det forste bildet. I det tilfellet vil rekke-f6lgen være omvendt i det andre bildet og linjeintervaller av like tall vil opptegnes i det forste delbildet i det andre bildet, mens linjeintervaller av ulike tall vil opptegnes i det andre delbildet i det andre bildet. T et hvert tilfelle må rekkefølgen etter to komplette bilder snues tilbake til hva det var i det forste delbilde i det forste bildet.

Som folge av sjakkbrettmonsteret for opptegningen

av eventuelle interfererende signaler, kan mellomrommet mellom til hverandre grensende spor minskes betydelig f.eks. til l/lO av bredden av opptegningssporet eller endog mindre. I virkeligheten er det mulig å eliminere et.beskyttende mellomrom mellom sporene fullstendig slik at sporene ligger tett inntil hverandre.

Opptegningen av signaler i et spor resulterer i innretning av mangetiske domener slik at disse danner ekvivalenter til elementærmagnet som strekker seg tvers over hvert spor. Den noyaktige orienteringsvinkel for disse elementærmagneter er avhengig av orienteringen av luftgapet i opptegningshodet. Luftgapet kan stå vinkelrett på sporet og i det tilfellet vil elementærmag-

netene også innrettes slik. På den annen side er det vanlig å

ha to opptegningshoder som roterer og i dette tilfellet kan luftgapet i det ene hodet danne en vinkel i forhold til sporet og luftgapet i det andre hode danne en annen vinkel. Disse vinkler kalles helningsvinkler. Gjengivelseshodene må naturligvis ha samme helningsvinkler som opptegningshodene. Anvendelse av hoder med to helningsvinkler minsker ytterligere gjengivelsen-av informasjon fra til hverandre grensende spor og ved anvendelse av sjakkbrettmonsteret for opptegningen ifolge foreliggende oppfinnelse, kan sporene overlappe hverandre heller enn å ha et beskyttelsesbånd mellom seg. Sporene kan også overlappe hverandre i det tilfellet at helningsvinkelen er 90°, men overlappingen kan være storre i tilfelle av to helningsvinkler som avviker fra 90° hvis ikke hele videosignalet styres.

I gjengivelsesapnaratet må signaler fremskaffes slik

at de fyller de intervaller der ingen signaler er opptegnet. Dette oppnås ved å tilfore de gjengitte avvekslende signaler til en forsinkelseskrets med en forsinkelsestid som er noyaktig lik portintervallet i opptegningsapparatet. Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen er da en etterligning av det styrte signal, men er forsinket i en tid som svarer til portintervallet eller et ulike multiplum av dette. Dette etterlignende signal kombineres så med det ikke forsinkede signal for å fylle ut tomrommet i det ikke forsinkede signal og derved gjengi et kontinuerlig signal som er egnet for anvendelse i et bildegjengivelsesapparat. Det er ganske enkelt mulig å summere det uforsinkede signal med det forsinkede signal for å fylle disse tomrom hvis disse signaler er gjengitt på sådan måte at minst mulig stcy gjengis. Hvis de gjengis på denne måte er det å foretrekke å anvende en koplingsinnretning for å velge enten det forsinkede signal eller det ikke forsinkede signal.

Noen utforelseseksempler.på oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til'tegningene. Fig. 1 viser et blokkskjema for et apparat for opptegning av videosignaler på magnetbånd i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Fig.2A og 2B viser båndpasskarakteristikkene for forskjellige deler av apparatet på fig. 1.

Fig.3A-3E viser pulsformer som oppnås under drift

av apparatet på fig. 1.

Fig. 4A og 4-B viser forholdene som oppnås ved H-innstilling av signalene som tegnes opp på magnetbånd. Fig. 5Å viser opptegning av signaler slik at de danner et sjakkbrettmonster når vinkelen mellom båndets bevegelses-retning og retningen av opptegningen i hvert spor er mindre enn 90°.. Fig. 5B viser den samme opptegning som fig. 5^ med en vinkel som er storre enn 90° • Fig. 6A og 6B svarer til fig. 5A og 5B med del forskjell at det er forskjellig vinkelforhold.

Fig. 7A og 7B svarer også til fig. 5A °g 5B men

her er også vinkelforholdet forskjellig.

Fig. 8 viser et blokkskjerna for en modifisert utforelse av apparatet for opptegning av signaler i-f.olge oppfinnelsen. Fig. 9A-9G viser de logiske bolgeformer som oppnås ved apparatet på fig. 8 under et sett opptegningsforhold. Fig. 10A og 10B viser to forskjellige helningsvinkler for opptegnings- og gjengivelseshodene. Fig. 11 viser opptegnede spor ved hjelp av hodene 10A og 10B med lysstyrkesignalet opptegnet kontinuerlig og farvesignalene opptegnet avvekslende. Fig. 12 viser samme opptegningsforhold som fig. 11 med den unntagelse at til hverandre grensende spor er plassert så nær hverandre at de overlapper hverandre. Fig. 13 viser et blokkskjema for en utforelsesform av et gjengivelsesapparat for signaler opptegnet ifolge oppfinnelsen. Fig. I4A-I4.K viser signalformer som er typisk for apparatet på fig. 13• Fig. 15 viser en annen utforelse av et gjengivelsesapparat for opptegninger ifolge oppfinnelsen. Fig. l6 viser et forenklet blokkskjema for et apparat for gjengivelse av opptegningen ifolge oppfinnelsen, for gjengivelse av sort-hvitt-videosignaler. Fig. 17A og 17B viser på samme måte som fig. 5^ og 5B, men hvor det er avvekslende opptegning for hele videosignalet istedet for bare farvekomponentene. Fig. l8 viser et blokkskjema for enda en utforelsesform av et apparat for opptegning ifolge oppfinnelsen. Fig. 19 viser på samme måte som fig. 11 opptegningsforholdet hvor hele signalet er oppdelt istedet for bare farvekomponentene. Fig. 20 viser på samme måte som fig. 12 opptegningsforholdet hvor hele signalet er oppdelt istedet for bare farvekomponentene. Fig. 21 viser et blokkskjema for en annen utforelse av et apparat for gjengivelse av opptegninger ifolge oppfinnelsen . Fig. 22A-22K viser typiske signaler som oppnås med apparatet på fig. 21. Fig. 23 viser opptegningsforholdet ved en helningsvinkel på 90° °g avvekslende styring av hele videosignalet slik at det kan oppnås maksimal overlapping av til hverandre grensende spor.

Apparatet på fig. 1 har en inngangsklemme 1 som er forbundet med forskjellige kretser av hvilke den ene er et lavpassfilter 2. Hensikten med dette filter er å skille ut lysstyrkesig-nalene fra det fullstendige videosignal som tilfores klemmen 1. Utgangssignalet fra lavpassfilteret 2 tilfores gjennom en forsinkelseskrets 3 til et begrensertrinn 4» Utgangssignalet fra begrenser-trinnet 4 tilfores et frekvensmodulator 5 s°m anvendes for å modulere bærebolgefrekvensen. Utgangssignalet fra frekvensmodulatoren 5 er tilfort et hoypassfilter 6 for å fjerne lavfrekvenskomponenter og utgangssignalet fra dette filter tilfores et blandetrinn 7»

Inngangsklemmen 1 er også tilfort et båndpassfilter

8 som slipper gjennom farvekomponentene i det fullstendige videosignal som tilfores klemmen 1. Disse farvekomponenter tilfores en frekvensomformer 9} som f.eks. en balansert modulator, som også mottar svingningene fra en oscillator 10 for å omforme bærebolgen av farvesignalene fra 3)5^ MHz til en lavere frekvens på f.eks.

560 kHz. Utgangssignalet fra frekvensomformeren 9 tilfores et bånd-pass.filter 11 for å fjerne hoyfrekvenskomponenter og utgangssignalet fra filteret 11 tilfores en provetakningskrets 12 som overforer av- . vekslende intervaller av farvesignalene i samsvar med oppfinnelsen.

De avvekslende intervaller velges slik at de er avvekslende horisontale linjeintervaller av fjernsynssignalet og for å oppnå den nodvendige styring av koplingen tilfores videosignalet fra klemmen 1 også til den horisontale synkroniseringssignalseparator 13. Utgangssignalet fra synkroniseringsseparatoren tilfores en monostabil multivibrator 14 -som på sin side leverer et signal til en differensieringskrets 15. Utgangssignalet fra differensieringskretsen 15 passerer en likeretter eller en detektor l6

og tilfores så en flip-flop-krets 17. Flip-flop-kretsen styrer driften av provetakningskretsen 12 og utgangssignalet fra provetakningskretsen tilfores blandekretsen J. Utgangssignalet fra blandekretsen kan hvis nodvendig forsterkes i en forsterker l8

og tilfores de roterende magnethoder 19 som er anbragt på et bære-legeme 21 som er montert på en roterende aksel 20 som drives av en ikke vist motor med forhåndsbestemt hastighet. I motsatte ender av bærelegemet 21 er magnethodene 22a og 22b parallelforbundet med utgangen av forsterkeren l8. Båndet er fortrinnsvis viklet noe mere enn l80° rundt en sylinderflate som er antydet med strek-ede linjer. Båndets bane på sylinderflaten er en del av en skruelinje og krysser banen for hodene 22a og 22b når de roterer om akselen 20.

Driften av apparatet på fig. 1 skal beskrives under henvisning til fig. 2A og 2B og fig. 3A-3E. Hele videosignalet som tilfores klemmen 1 er vist på fig. 2A og opptar båndet mellom 0 og ca. H MHz. Dette signal omfatter lysstyrkekomponentene som er antydet med Y^ og farvekomponentene som er antydet med G. Etter at farvekomponentene er skilt fra lysstyrkekomponentene og omformet til en lavere frekvens, opptar de det bånd som er vist med C på

fig. 2B slik de tilfores blandekretsen J. Samtidig er lysstyrkekomponentene som er anvendt for å frekvensmodulere bærebolgen i frekvensmodulatoren 5> vist som Y^ på fig. 2B og opptar en frekvensbånd som strekker seg fra ca. 1 MHz til ca. 4 MHz.

For å oppnå den nodvendige koplingsinformasjon tilfores videosignalet synkronieringsseparatoren 13 som leverer synkroniseringssignalene S^ på fig. 3A« Disse signaler tilfores den monostabile multivibrator 14 for å frembringe en pulsbolge med forholdsvis stor virksom periode t for de positive deler som er meget storre enn varigheten av de negative deler.. Forholdet mellom disse to deler er så stor at det er onskelig å dele opp den monostabile multivibrator 14 i to monostabile multivibratorer av hvilke den ene har en tidskonstant som frembringer et utgangssignal i likhet med fig. 3^ men med en virksom periode som er slik at den positive halvdel er noe storre enn 5H f.eks. 10H. Denne forste multivibrator kan anvendes for å trigge den andre monostabile multivibrator som frembringer et signal med en positiv del som er slik at hele den positive del i den forste multivibrator resulterer i signalet S-. på fig. 3^.

Signalet S^ i utgangen av den monostabile multivibrator, eller multivibratorer 14 differensieres i en krets 15

for å gi utgangssignalet P påfig. 3C. Dette signal passerer detektoren 16 som velger den. negative del P på fig. JQ. Dette signal anvendes for å trigge flip-flop-kretsen 17 for å reverse ledningstilstanden ved opptreden av de negative pulser P på fig. 3^. Utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 17 er vist med S^ på fig. 3^

og tilfores provetakningskretsen 12 for å styre denne. Den virk-somme periode av denne bolge er hoyaktig ^ >0% og derfor vil hver positiv del og hver negativ del ha en varighet på 1H. Når disse tilfores provetakningskretsen 12 vil denne slippe gjennom farvekomponenter i noyaktig halvparten" av tiden. Grunnen til forsink-elsen av den riktige tid for koplingen slik at den opptrer rett for neste horisontale synkroniseringssignal, er for å unngå at koplingen finner sted i den synlige del av den horisontale linje. Som folge av den forholdsvis lange tid t for signalet på fig. 3B, vil pulsene P på fig. 3D opptre rett for den forreste flanke av det neste horisontale synkroniseringssignal Su på fig. 3A.

Fig. 4A 'Og 4B viser forholdet som oppnås når det

er såkalt H-innstilling av signalene på magnetbåndet. Fig. 4A og 4B viser hver en kort strimmel av magnetbåndet 23 med forskjellige opptegningsspor 24. For tydelighets skyld er bare en liten del av hvert spor 24 vist og bolgeformen som er vist i hvert av sporene indikerer beliggenheten av de horisontale synkroniseringssignaler. Retningen av båndets 23 bevegelse er angitt med pilen a og kan enten være til venstre eller hoyre. På samme måte kan de roterende magnethoder 22a og 22b på fig. 1 avsoke sporene 24 i retningen b som danner en vinkel på 0 med lengderetningen av bånde* 23. Den rela-tive bevegelse mellom båndet og hodet er vanligvis slik at et av sporene 24 inneholder en opptegning av alle linjene i et fjernsynsdelbilde. Nårdet gjelder NTSC-systemet har hvert delbilde 262 og 1/2 linje. Hvert bilde er dannet av to delbilder og består altså

av 525 linjer. Da hastigheten er konstant, vil hver fjernsynslinje-intervall bli opptegnet i samme lengde av hvert spor 24 og hvis det antas at det forste spor til hoyre på fig. 4A er det forste delbilde

av et fjernsynsbilde, vil linjen som opptegnes mellom 1-^ og lg representere den forste linje i dette delbilde. Ved slutten av 262 og 1/2 slik linje begynner det andre spor 24. Avstanden langs båndet 23 mellom det forste punkt av de to spor er betegnet med P som bestemmer helningen av opptegningen. Da det andre spor begynner med 1/2 linjeintervall, må punktet 1-^ i det andre spor være en halv linje fra kanten av båndet 23 hvor det andre spor begynner hvis det dreier- seg om H-innstilling. I det lille triangel nvor helningen P er hypotenusen og linjen gjennom punktene 12 er noyaktig vinkelrett på sporet 24, er avstanden mellom . 1^-iinjens skjæringspunkt med den nedre kant av båndet i det andre spor lik n hvor h er lengden av sporet 24 som er nodvendig for å opp-2'

tegne et horisontalt linjeintervall H,

Por H-innstilling gjelder således:

Senere skal det vises at hvis forholdet mellom sporene og båndet er noe forskjellig, kan H-innstilling oppnås ved å anvende ligningen hvor X er et positivt helt tall. P er gitt ved ligningen hvor S er er hastigheten av båndet i millimeter pr.sekund5 \ 60 er antall delbilder or. sekund, og h er gitt ved ligningen

hvor V er hastigheten av hoddene 22a og 22b langs sporet 24 i millimeter pr. sekund.

Hvis gapene i hodene 22a og 22b står vinkelrett på sporene 24 som avsokes av disse hoder, vil det foregående forhold som antydet på fig. 4A- resultere i H-innstilling. I dette tilfellet vil gjengivelseshodet som også må ha et gap som står vinkelrett på sporet 24 avsoke signaler fra to til hverandre grensende spor uten å miste synkronisering. Dette skyldes at hodet vil motta signaler for horisontal synkronisering fra begge spor på noyaktig samme tidspunkt.

Hvis sporene er opptegnet av et hode med en helningsvinkel som avviker fra 90° og samme helningsvinkel anvendes for begge hoder 22a og 22b, vil forholdet være som vist på fig. 4B« Innstillingen vil da ganske enkelt helle i forhold til sporet 24

men samme ligninger er fremdeles gjeldende.

Fig. 5A og 5B viser forholdet for H-innstilling når

X = 3. Sporet 24a er vist delvis oppdelt i intervaller på 1H og skraveringen indikerer at linjeintervaller av ulike tall er de som farvesignalet er opptegnet i. En sammenligning av sporene 24a og 24b viser at sporet 24b er forskjovet 2 1/2 h i forhold jtil sporet 24a hvilket betyr at X = 3. Som folge derav vil det 266. linjeintervall ligge direkte ved siden av det forste linjeintervall. Da farvesignalet er opptegnet i lop* av det forste linjeintervall

og alle linjeintervaller av ulike tall i det forste spor 24a, kan ikke noe farvesignal være opptegnet i det 266.linjeintervall eller et linjeintervall av like tall i det andre spor 24b. Som folge derav er slik informasjon opptegnet bare i lopet av linjeintervaller av ulike tall i hver av sporene 24a og 24b som til sammen danner det forste fjernsynsbilde på båndet 23. Det skal imidlertid bemerkes at dette krav til innstillingen gjor det nodvendig å tegne opp farvesignalene bare i lopet av linjer av like tall i det tredje spor 24c og i det fjerde spor 24d som til sammen inneholder opptegningen for den forste og andre delbilde i det ancire fjernsynsbilde. For det neste spor vender forholdet tilbake til det forste opptegnede spor 24a. Som det fremgår herav er det nodvendig med to fullstendige fjernsynsbilder i fire delbilder for en fullstendig koplingsperiode. I det foreliggende eksempel er farvesignalene opptegnet i de fire spor 24a - 24d i rekkefolgen ulike,ulike, like og like tall. Alternativt kan informasjonene opptegnes i disse fire spor i rekkefolgen like,like,ulike, ulike tall.

Bevegelsesretningen av båndet 23 pa fig. 5^ er angitt med pilen C og retningen av hodets bevegelse for å danne sporene 24a-24d er angitt med d. Vinkelen 0 mellom disse pilretninger er mindre enn 90°. Selv om det virkelige forhold mellom sporene 24a-24d på fig. 5A er slik at X = 3, gjelder de samme forhold for X =

et hvert ulike helt tall.

Fig. 5D viser prinsippielt samme opptegningsforhold som fig. 5A med unntagelse av at omformerne 22a og 22b på

fig. 1 beveger seg i motsatt retning slik at de avsoker linjene 24a-24d i motsatt retning og vinklen 0 er stump. Dette bevirker en forskjell i rekkefolgen i hvilken en farveinformsjon kan opptegnes i vekslende linjeintervaller. Som vist er farveinformasjonen opptegnet i intervaller av ulike tall i sporet 24a på fig. 5h men i den hensikt å oppnå det nodvendige sjakkbrettforhold, må det opptegnes i linjeintervaller med like tall•i sporet 24b og i linjeintervaller med like tall i sporet 24c men i intervaller av ulike tall i sporet 24d. Hele perioden har således rekkefolgen ulike, like,like,ulike tall og dette gjelder for et hvert oppteg-ningsf orhold hvor X er et ulike helt tall.

Fig. 6A -og 6B -viser på samme måte som fig.5B resp.

5A forholdet når X en et like helt tall.

På fig. 6A er retningen av hodets bevegelse angitt med pilen d motsatt retningen av båndets bevegelseshastighet C. Hvis farveinformasjonen opptegnes i linjeintervaller av ulike tall

i det forste spor, må det opptegnes i linjeintervaller av ulike tall i det andre spor, men i linjeintervaller med like tall i tredje og fjerde spor. Det motsatte er tilfelle på fig. 6B hvor bevegelsesretningen av hodet er den samme som for båndets bevegelse. Hvis i dette tilfelle farveinformasjon opptegnes i linjeintervaller av ulike tall i forste spor, må den opptegnes i linjeintervaller av like tall i det andre spor og i det tredje :spor, men i linjeintervaller av ulike tall i det fjerde spor. Rekkefolgen er altså her ulike,like,like og ulike tall.

Fig. 7A og 7B svarer til fig. 6A og 6B med unntagelse av at her er vist forholdet når X = 4' på fig. 7A er rekkefolgen ulike,ulike,like og like tall akkurat som på fig. 6A. På fig. 7B er rekkefolgen ulike, like,like,ulike tall akkurat scr.i på fig. cB.

Monsterne på fig. 5A,6A og 7 A kan frembringes av

en enkel koplingskrets som simpelthen overforer portsignalet til hodene 22a og 22b i avvekslende linjeintervaller i det ene delbilde etter det andre uten endring. Monsterne på fig. 5B,6B og 7B krever imidlertid en mere innviklet kopling.

Fig. 8 viser et opptegningsapparat i likhet med fig.l men har i tillegg en automatisk innretning for å styre koplingen av provetakningsportkretsian 12 for å gi det monster som er vist på fig. 5B' Like komponenter har samme henvisnigstall på fig. 1 og 8 og skal ikke beskrives nærmere her. Dé nye komponenter som ikke fremgår av fig. 1 er en vertikal synkroniseringssignalseparator 25 som mottar det fullstendige videosignal fra klemmen 1. Tien vertikale synkroniseringsseparator 25 er forbundet med en monostabil multivibrator 26 hvis utgangssignal er forbundet med en differensieringskrets 27 for å frembringe henholdsvis positive og negative pulser. Differensieringskretsen 27 er forbundet med ■ en detektor 28 for å velge ut bare en polaritet av de forskjellig rettede pulser og detektoren 28 er forbundet med en andre flip-flop-krets 29 for å frembringe en firkantbolge med en repetisjonshastighet som er lik den vertikale repetisjonshastighet for fjern-synsbildet .

Utgangssignalene fra flip-flop-kretsene 17 og 29 kombineres i en logisk krets for å frembringe det nodvendige koplingssignal for provetakningsportkretsen 12. Flip-flop-kretsen 17 har en utgang 17a og 17b og flip-flop-kretsen 29 har en utgang 29a og 29b. Utgangene 17a og 29a er forbundet med en forste NAND-portkrets 31 og de to andre utganger 17b og 29b er forbundet med en andre NAND-portkrets 32. Utgangssignalene . fra disse to NAND-portkretser er forbundet med en tredje NAND-portkrets 33 °g utgangssignalet fra denne er tilfort provetakningsportkretsen 12 som koplingssignal.

Virkemåten av apparatet på fig. 8 skal beskrives nærmere under henvisning til de signaler som er vist på fig. 9A-9G. Utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 17 på utgangen 17a er vist som signalet S-^ på fig. 9^ og utgangssignalet på klemmen 17B er vist som signalet Sp på fig. SB. Signalet S^ er det inverse av signalet S-^. På samme måte er utgangssignalet fra flip-f lop-kretsen 29 på utgangen 29a som vist med signalet S^ på fig. SC

og utgangssignalet frå utgangen 29b er som vist med signalet S^ på fig. 9D. Når signalene S-^ og S^ kombineres i NAND-portkretsen 31, resulterer dette i et utgangssignal som vist med signalet S^ på fig. 9*.

Signalene S2 og S^ tilfores NAND-portkretsen 32 som leverer et utgangssignal Sg som vist på fig. 9F- Signalene S^ og Sg tilfores NAND-portkretsen 33 som leverer utgangskoplings-signalet Sy som vist på fig. 9G- »

Provetakningsportkretsen 12 er innrettet slik at farvesignalet kan passere når signalet Sy har liten verdi, men sperres når signalet Sy har en stor verdi. Hvis man begynner med linjen 1 vil linjeintervaller av ulike tall passere til blandekretsen 7 i lopet av det forste delbilde på 262 og l/2

linje. Linjeintervaller av like tall passerer i lopet av det andre delbilde på fig. 5B og opptegnes i sporet 24b. Den venstre ende av fig. SG viser koplingstilstanden ved slutten av det fjerde spor 24d på fig. 5B og som onskelig er linjeintervaller av ulike tall sluppet gjennom til blandekretsen. Det skjer således en vending av opptegningen for linjeintervaller med ulike og like tall når de passerer fra forste til andre delbilde, men ingen vending fra ulike til like tall ved passering fra fjerde til forste delbilde. Da rekkefolgen bare er ulike,ulike,like,like tall som vist på fig. 5A, 6A og 7A, eller uliken like,like,ulike tall som vist på fig. 5B,6B og 7B, kan apparatene på fig. 1 og 8, tilfredsstille alle krav. Fig. 10A og 10B viser magnethodet 22a og 22b med . luftgap med forskjellig helning. Vinklene mellom bevegelsesretningen av hodene 22a og 22b og retningen e-^ og e^ for luftgapene 34a og 34b i disse hoder er vist med 0-^ og 0 ? som er ulike. Opp-tegningssporene sora anvender disse hoder er vist på fig. 11. Alle linjeintervaller som er skravert på fig. 11 viser lysstyrkesignalet som er opptegnet i hvert intervall. Som det imidlertid klart fremgår av fig. 5A °g 5B blir farvesignalene bare opptegnet i vekslende linjer. Som tilfelle var på fig. 5-7} kan sporene 24 anbringes meget nær hverandre fordi eventuelle interfererende signaler ikke opptegnes i til hverandre grensende områder. Som vist på fig. 12 er det mulig å opptegne spor på sådan måte at de overlapper hverandre noe, f.eks. til ca. 10$ av den totale bredde eller endog mer uten fare for krysstale. I tilfelle av hoder med forskjellig helningsvinkel, kan krysstale minskes ytterligere fordi de signalene som taes ut fra det andre spor ved hjelp av et hode . • som folger det forste spor har forskjellig helningsvinkel og vil derfor være utydelige. Det å minske beskyttelsesavstanden mellom til hverandre grensende spor til en liten del av en sporbredde betyr en fordel overfor de hittil kjente systemer, men å minske denne beskyttelsesavstand til null eller endog mindre enn null, dvs. en overlapping, representerer en betydelig Iforbedring. Fig. 13 viser et gjengivelsesapparat for de signaler som er tegnet opp i monstrene som er vist på fig. 5-A og 5B eller fig. 11 og 12. Fig. 13 har gjengivelseshoder 35a og 35° °g hvis dissehhoder har en helningsvinkel på 90°, er de egnet for å gjengi signaler som vist på fig. 5A og 5B, men hvis de har en annen helningsvinkel som vist på fig. 10A og 10B kan apparatet anvendes for gjengivelse av signaler som vist på fig. 11 og 12.

Hodene 35a °g 35° er' parallelforbundet med en for-forsterker 36 hvis utgang er forbundet med en variabel- forsterkningskrets 37• Signalet fra kretsen 37 tilfores et lavpassfilter • 38 i hvilket frekvensbåndet som omfatter farvesignalet,slippes gjennom.

Utgangssignalet fra forforsterkeren 36 tilfores

også en frekvensmodulasjonsdetektor eller demodulator 39 °g utgangssignalene fra denne er tilfort den horisontale synkroniseringsseparator 4-0 som leverer de horisontale synkroniseringssignaler til en forsinkelseskrets 4-1 •

<t>fn f rekvensomf ormer 42 mottar signalene, fra lavpassfilteret 38 såvel som signalene fra en oscillator 43 med en frekvens på 3 3 58 MHz.' Utgangssignalet fra frekvensomformeren 42 tilfores et båndpassfilter 44 som er avstemt til et bånd rundt frekvensen 4>14MHz og utgangssignalet fra filteret tilfores en farvesynkroniseringssignalportkrets 45 som mottar portsignaler fra forsinkelseskretsen 41• Utgangssignalet fra portkretsen 45 tilfores en detektor 46 som mater en flip-flop-krets 47, nemlig basisen i en transistor 48a som sammen med en annen transistor 48b utgjor de aktive elementer i flip-flop-kretsen.

■tfn NAWTl-portkrets 49 mottar signaler fra forsinkelseskretsen 41 og fra flip-flop-kretsen 47. Utgangssignalet fra NAND-portkretsen 49 tilfores en farvesynkroniseringssignalportkrets 50 som mottar de omformede farvesignaler fra båndpassfilteret 44• Utgangssignalet fra portkretsen 50 tilfores en automatisk forsterk-ningsregulator 51 som ligger i en tilbakekoplingskrets til den variable forsterkningsreguleringskrets 37- Utgangssignalet fra farvesynkroniseringssignalportkretsen 50 tilfores også en fase-styrekrets 52 og utgangssignalet fra denne tilfores en oscillator 53 med en frekvens på 4>14 MHz. Signalene fra oscillatoren 53 er iilbakekoplet til 'fasestyrekretsen for å bevirke den nødvendige

styrevirkning og tilfores også en portkrets 54 som mottar portsignaler fra flip-flop-kretsen 47. Utgangssignalet fra portkretsen 54 tilfores en andre frekvensomformer 55 som også mottar signaler fra lavpassfilteret 38. Denne krets omformer frekvensen av farvesignalene fra en bærefrekvens på 0,56 MHz til en bærefrekvens på 3,58MHz og leverer et utgangssignal til båndpassfilteret 56. Utgangssignalet fra båndpassfilteret tilfores en forsinkelseskrets 57 og en blandekrets 58. Utgangen fra forsinkelseskretsen 57 tilfores også den samme blandekrets 58 og utgangen fra blandekretsen

58 tilfores en klemme 59• .

Virkemåten av gjengiveibesapparatet på fig. 14 skal beskrives under henvisning til bolgeformene som er vist på fig. I4A-I4K. Hodene 35a og 35b avsoker magnetbåndet og leverer et signal som omfatter både de frekvensmodulerte lysstyrkekomponenter og farvekomponentene. Farvekomponentene inneholder farvesynkroni-"~ seringssignaler og er vist på fig,14A og opptrer i vekslende linjeintervaller. Etterat lysstyrkesignalet er forsterket i forforsterkeren 36 og demodulert i demodulatoren 39 skiller synkroniseringsseparatoren 40 ut de:, horisontale synkroniseringssignaler som vist med S-^ på fig. 14B. Disse signaler forsinkes i forsinkelseskretsen 41 tilstrekkelig til å virke som farvesynkroniseringsport-signalet S-^ på fig. 14C Farvesignalene og farvesynkroniseringssignalene passerer den variable forsterkningskrets 37 og lavpassfilteret 38 til f rekvensomf ormeren /\. 2. Frekvensomf ormeren for-skyver bærebolgen av farvesignalene og farvesynkroniseringssignalene til en frekvens på 4A4 MHz som passerer båndpassf ilteret 44 til farvesynkroniseringsportkretsen 45» Portsignalene fra forsinkelseskretsen 41 slipper bare igjennom farvesynkroniseringssignalene S-q på fig. 14D i portkretsen 45 °g disse tilfores detektoren 46. De detekterte farvesynkroniseringssignaler S-^^ på fig.

14E tilfores basisen av transistoren 48a i flip-flop-kretsen 47

som et identifiseringssignal.

Flip-flop-kretsen 47 er motsatt ledende ved opptreden av hver av de horisontale synkroniseringssignaler S-^ som leveres av den horisontale synkroniseringsseparator 40 til begge transistorene 48a og 48b. Som folge.herav vil flip-flop-kretsen 47 frembringe et utgangssignal S-^ som vist på fig. 14F. Hensikten med det detekterte farvesynkroniseringssignal S er å endre led-14 ningstilstanden i flip-flop-kretsen 47 hvis denne ikke er riktig. Det detekterte farvesynkroniseringssignal S-^ er en positiv puls og hvis basisen i transistoren 48a allerede er positiv, vil den positive puls S-^ ikke ha noen ytterligere virkning. Hvis imidlertid basisen i transistoren /{. 8a befinner seg på et lavt nivå, vil farvesynkroniseringssignalet S-^ bevirke endring av lednings- ■ tilstanden i flip-flop-kretsen og innfore det riktige tidsforhold. Deretter vil ytterligere farvesynkroniseringssignaler ikke ha noen virkning.

Når de forsinkede horisontale synkroniseringspulser fra kretsen 41 og det riktige utgangssignal fra flip-flop-kretsen 47 tilfores NAND-portkretsen 49 j frembringes et utgangssignal S-^g som vist på fig. 14G som tilfores farvesynkroniseringsportkretsen 50 som styresignal. Denne portkrets mottar samme farve- og farvesynkroniseringssignaler som farvesynkroniseringsportkretsen 45 °g frembringer et utgangssignal som styrer den automatiske forsterkningskrets 51 f°r tilforsel av styresignal til den variable forsterkningskrets 37 for å innstille dennes forsterkning slik det er nodvendig for å tilveiebringe en riktig amplitude av farvesignalene .

Utgangssignalet fra farvesynkroniseringsportkretsen 50 tilfores også fasestyrekretsen 52 og fra denne videre til oscillatoren 53 f°r å frembringe en fasestyrt svingning med en frekvens på 4>14M-HZ- Dette signal styres i portkretsen 54 av utgangssignalet fra flip-flop-kretsen 47 slik at det tilfores i lopet av vekslende linjeintervaller til den andre frekvensomformer 55'

Frekvensomformeren 55 mottar farvesignalene fra lavpassfilteret 38 og omformer disse til et bånd rundt den riktige bærefrekvens på 3,58 MHz. Disse signaler tilfores frekvensomformeren 55 bare i lopet av de samme vekslende linjeintervaller som tilfores fra oscillatoren 53 °g som er vist med S-^ på fig. 14H. Båndpassfilteret 56 tillater bare riktig omformede farvesignaler Cf og S'-^ som vist på fig. 14I å passere til forsinkelseskretsen 57- Disse signaler er forsinket 1H i kretsen 57 og opptrer som utgangssignal som inneholder farvesignalene C<*> og S"^ som vist på fig. 14J. Både det forsinkede og det ikke forsinkede signal blandes i blandekretsen for å frembringe det fullstendige signal som vist på fig. HK på utgangsklemmen 59 og dette signal inneholder farvesignalene C og farvesynkroniseringssignalene S '-^ såvel som farvesignalene C<tf> og f arvesynkroniseringssignalene Blandekretsen 58 blander også disse signaler med det demodulerte lys-styrkesignal fra demodulatoren 39 for å danne det rekonstruerte videosignal. Som kjent er det forholdsvis liten innbyrdes endring i farvesignalet fra linje til linje og derfor har anvendelsen av de forsinkede farvesignaler C<tf> istedet for de ikke opptegnede farvesignaler ingen uheldig virkning på kvaliteten av det gjengitte bilde.

Når apparatet som er vist på fig. 13 anvendes for

å gjengi signaler som er opptegnet f.eks. som vist på fig. 5B,6B

og 7B er det nodvendig å endre ledningstilstanden i flip-flop-kretsen 47 ved begynnelsen av hvert nytt delbilde. Dette oppnås ved identifikasjonen som er representert ved det detekterte farvesynkroniseringssignal S-^ på fig. 14E og da dette opptrer i lopet av et vertikalt tilbakelopsintervall, er det ingen synlig virkning på bildeskjermen i det gjengitte bildet som var basert på signalene fra utgangsklemmen 59• Etter at ledningstilstanden i flip-flop-kretsen 47 er snudd ved begynnelsen av hvert nytt "delbilde,

vil det forbli riktig for resten av dette delbildet.

En ytterligere fordel ved apparatet på fig. 13 er

at det ikke inneholder noen koplingskretser i signalveien for farvesignalene og derfor ingen koplingstransiente som har uheldig virkning på disse signaler.

Fig. 15 viser et forenklet apparat for gjengivelse

av signaler som er opptegnet ifolge oppfinnelsen. Her er gjengivelseshodene 35a °g 35° forbundet med forforsterkeren 36 hvis utgangssignal er tilfort frekvensmodulasjonsdetektoren 39 som tidligere. Utgangssignalet fra demodulatoren passerer imidlertid en forsinkelseskrets 66 for det tilfores synkroniseringsseparatoren 40 og blandekretsen 58* Utgangssignalet fra synkroniseringsseparatoren 40 tilfores forsinkelseskretsen 41 og begge sider av flip-flop-kretsen 47 som i apparatet på fig. 13.

Utgangssignalet fra forforsterkeren 36 tilfores

også et båndpassfilter 60 og utgangssignalet fra dette filter er tilfort en frekvensomformer 6l som tilfores svingninger fra en oscillator 62. Utgangssignalet fra frekvensomformeren 6l tilfores et båndpassfilter 63 og derfra til '.en forsinkelseskrets 65 til

en fast kontakt i venderen 64. Utgangssignalet fra forsinkelses-, kretsen 65 er forbundet med en annen fast kontakt i venderen 64

og den bevegelige kontakt i venderen 64 er forbundet med blandekretsen 58.

Virkemåten av apparatet på fig. 15 er prinsippielt det samme som apparatet på fig. 13. Imidlertid passerer signalet fra hodene 35a °g 35b alltid frekvensomformeren 6l og bl ir her omformet ved kontinuerlig tilforsel av svingninger fra oscillatoren 62 uansett om hodene 35a °g 35b avsoker farvesignaler eller ikke. Når således hodene dekker områder av sporene som ikke inneholder f ar vesignaler, vil de motta noe stoy som ikke filtreres ut ved hjelp av filterne 60.og 63. For å minske denne stoy for signalene tilfores både direkte og forsinket gjennom forsinkelseskretsen 65 til blanderen 58, passerer de forsinkede og de ikke forsinkede signaler venderen 64 slik at bare aktive signaler, dvs. signaler som inneholder farvesignal vil slippe gjennom til blandekretsen 58. Venderen 64 må virke slik at når linjeintervallet som avsokes har et farvesignal, vil den bevegelige kontakt i venderen være direkte forbundet med utgangen fra båndfilteret 63. I det neste intervall når intet farvesignal avsokes av hodene må den bevegelige kontakt i venderen 64 være forbundet med utgangen av forsinkelseskretsen 65. Koplingen av venderen i de respektive intervall er ikke bare nodvendig for at farvesignalet og den forsinkede reproduksjon av dette skal nå blandekretsen 58, men har også den ytterligere fordel at det til blandekretsen 58 ikke overfores intervaller når intet farvesignal er til stede men bare stoy som ellers ville tilfores inn-gangen av blandekretsen. Denne fordd oppnås imidlertid på be-kostning av innforing av koplingstransiente.

Ved dette apparat blir bare en utvalgt del av farve-signaldelen av det fullstendige videosignal styrt. Det kan imidler-tid være onskelir; under visse forhold å styre hele videosignalet.

Fig. 16 viser et opptegningsapparat for dette for-mål. På fig. l6 er inngangsklemmen 70 forbundet med frekvensmodulatoren 71 slik at hele videosignalet anvendes for å modulere en bærebolge. Den frekvensmodulerte bærebolge tilfores en begrenser 72 hvis utgangssignal tilfores en provetakningsportkrets 73- Den uttatte prove fra portkretsen 73 forsterkes i forsterkeren 74 °g tilfores et par hoder 75a °g .75b på et bæreorgan 78 som roterer om en aksel 77 > hvilke hoder er anbragt i hver sin ende av bæreorganet.

Inngangsklemmen 70 er også forbundet med en horisontal synkroniseringssignalseparator 79 hvis utgangssignal tilfores en monostabil multivibrator 80. Utgangssignalet fra den monostabile multivibrator tilfores en differensieringskrets 8l hvis utgangssignal tilfores en detektor 82. Utgangssignalet fra detektoren tilfores en flip-flop-krets 83 som styrer provetakningsportkretsen 73 •

Det er som tidligere onskelig at signalet passerer provetakningsportkretsen 73 i lopet av avvekslende linjeintervaller. Flip-flop-kretsen 83 må derfor frembringe et utgangssignal som åpner portkretsen 73 for et linjeintervall og stenger den fur det det neste linjeintervall. For å hindre koplingstransiente i det synlige bildet ved gjengivelsen, må denne kopling finne sted rett for den horisontale synkroniseringspuls som starter hver linje. Dette betyr at den forreste flanke av den horisontale synkroniseringspuls for den foregående linje må anvendes til styring av flip-flop-kretsen 83 og må forsinkes nesten en linjeperiode. Danne forsinkelse oppiås ved at hver horisontal synkroniseringspuls på-virker den monostabile multivibrator for å levere en puls med en varighet som bare er litt kortere enn 1H. Når så denne puls differensieres vil den bakre flanke velges av detektoren 82 og anvendes for styring av flip-flop-kretsen 83.

Som i de tidligere apparater kan det være vanskelig

å bringe en enkelt monostabil multivibrator til å frembringe den nodvendige utgangspuls som har en verdi storre enn 0,9H og en annen verdi som er mindre enn o,l H. Denne nødvendighet kan unngås jved å anvende to monostabile multivibratorer i kaskade. Den forste må

ha en tidskonstant som bevirker en puls med en varighet som er storre enn 0,5H ved påvirkning av det horisontale synkroniseringssignal. Tilsvarende pulser som opptrer på 0,5H vil ikke ha noen virkning på den, forste monostabile multivibrator. F.eks. kan den forste monostabile multivibrator ha en utgangspuls med en varighet på 0,7H. Denne puls anvendes for å påvirke den andre monostabile multivibrator som frembringer en puls med en varighet på noe mindre enn 0,3H, slik at summen av 0,7H og noe mindre enn 0,3H vil resultere i den nodvendige tidsforsinkelse når utgangssignalet fra den andre monostabile multivibrator differensieres i differensieringskretsen 8l.

Når signalene i hodene 75a °g 75b opptegnes på bånd, vil de frembringe monstere som vist på fig. 17A og 17B. Forskjellen mellom disse monstere er at på fig. 17A beveger båndet 84 seg i retningen som er vist med pilen C og hodene 75a og 75b beveger seg i retningen som er vist med pilen d og har en komponent i samme retning som pilen C. På fig. 17B beveges båndet i samme retning, men hodene 75a °g 75b beveger seg i motsatt retning som antydet med pilen D som har en komponent motsatt retningen av pilen C.

Selv om signalene som er opptegnet langs lineære spor 85a-85d på fig. 17A og 17B, vil ingen signaler i det hele tatt opptegnes i halve linjeintervaller og derfor er opptegningene indikert som atskilte skraverte felter. Det fremgår her at felt-ene ligger side om side i det onskede sjakkbrettmonster ifolge oppfinnelsen. Innstillingsforholdet er slik at X = 3 i den forste ligning for både fig. 17A og 17B. Monsteret på fig. 17A kan opptegnes ved enkelt å kople provetakningsportkretsen 73 av og på for vekslende linjeintervaller. Dette vil frembringe ikke bare den korrekte prpvetakning av det forste spor 85a, men også de etterfølgende spor 85b - 85d. Monsteret på fig. 17B krever imidlertid en mere innviklet kopling av den art som fremgår av fig.8. En forenklet utforelse av dette apparat er vist på fig. 18. Denne forenkling er mulig fordi hele signalet koples og ikke bare farvekomponentene i signalet.

Like komponenter har samme henvisninger på fig. l8 som på fig. l6 og skal ikke beskrives nærmere. I tillegg hertil kommer en vertikal synkroniseringssignalseparator 86 som er forbundet med inngangsklemmen 70 og leverer et signal til en monostabil multivibrator 87. Utgangssignalet fra den monostabile multivibrator 87 tilfores en differensieringskrets 88 og utgangssignalet fra differensieringskretsen tilfores en detektor 89. Utgangssignalet fra detektoren 89 anvendes til styring av en andre flip-flop-krets 90.

Den logiske kombinasjon av utgangssignalene fra flip-flop-kretsene 83 og 90 oppnås ved signaler fra klemmene 83a på flip-flop-kretsen 83 og 90a i flip-flop-kretsen 90 som tilfores en forste NAND-portkrets 91» Utgangsklemmene 83b og 90b i flip-flop-kretsene 83 og 90 er forbundet med en andre NAND-portkrets 92 og utgangssignalene fra de to NAND-portkretser 91 og 92 er tilfort en tredje NAND-portkrets 93 som frembringer det nodvendige prSvetakningssignal som tilfores provetakningsportkretsen 73-Virkemåten av NAND-portkretsene 91,92 og 93 er noyaktig den samme som for NAND-portkretsene 31,32 og 33 på fig. 8. Fig. 9 viser koplingsbolgeformene.

Opptegningene på fig. 17A og 17B er foretatt med

en helningsvinkel av hodene 75a °g 75° på 90°, dvs. vinkelrett på retningen av sporene 85a-85d. Da det ikke er noen signaler overfor hverandre i disse spor, kan avstanden på båndet mellom til hverandre grensende spor minskes til null eller sporene kan endog overlappe hverandre. De samme opptegninger kan gjores med omformerne 75a °g 75° med forskjellig helningsvinkeler. Resultatet av slik opptegning er vist på fig. 19 og 20. Fig. 19 viser sporene 85a-85c i meget liten avstand fra hverandre slik at det fremdeles er en avstand mellom til hverandre grensende spor, men fig. 20 viser at sporene 85a-85d overlapper hverandre. Forskjellen i helningsvinkelen av de to hoder som anvendes for opptegning av sporene må naturligvis være i samsvar med helningsvinklene for hodene som skal anvendes for gjengivelse av sporene, og disse forskjellige helningsvinkler hjelper til å unngå avsokning av signaler fra ikke onskede spor.

Fig. 21 viser et apparat som er egnet for gjengivelse av signalene som er opptegnet ved hjelp av apparatet på fig. l6 eller fig. l8. Apparatet på fig. 21 omfatter en avsok-ningsdel 94 med to magnethoder 95a °g 95° av samme art som hodene 75a og 75° på fig. 16 og l8. I et hvert tilfelle må hodene 95a og 95° ha samme helningsvinkel som magnethodene som er anvendt for opptegning på båndet som skal gjengis ved hjelp av apparatet på fig. 21. Utgangssignalet fra hodene 95a og 95b er tilfort inn-gangen i en forsinkelseskrets 98 og til en fast kontakt i en vender-99• Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 98 er tilfort.den andre faste kontakt i venderen 99 hvis bevegelige kontakt er forbundet med en begrenser 100. Utgangssignalet fra begrenseren er tilfort en frekvensdemodulator 101 og utgangssignalet fra denne er tilfort en utgangsklemme 102 og en horisontal synkroniseringssignalseparator IO3. Utgangssignalet fra synkroniseringssignal-separatoren 103 er tilfort en monostabil multivibrator 104 og utgangssignalet fra denne er tilfort en differensieringskrets 105.

Utgangssignalet fra differensieringskretsen 105 er tilfort en detektor 106 og utgangssignalet fra detektoren er forbundet med en flip-flop-krets 107 for styring av denne.

Signalet fra hodene 95a °g 95° tilfores også en omhyllingskurvedetektor 108. Utgangssignalet fra detektoren 108

er tilfort differensieringskretsen 109 °g utgangssignalet fra denne er tilfort en detektor 110. Detektoren 110 er forbundet med en forsinkelseskrets 111 og det forsinkede signal herfra tilfores flip-flop-kretsen 107 som identifiseringssignal.

Virkemåten av apparatet på fig» 21 skal beskrives under henvisning til kurvene som er vist på fig. 22A-22K. Signalet Sg-]_ som er vist på fig. 22A er det komplette signal som leveres

av hodene 95a °g 95b og, ikke bare farvekomponentene. Dette signal opptrer som det fremgår av figuren bare i vekslende linjeintervaller. Dette signal tilforer både forsinkelseskretsen 98 og direkte til venderen 99- 1 lopet av de linjeintervaller da signalet 5^ °PP~ trer, må den bevegelige kontakt i venderen 99 være forbundet med den faste kontakt som er direkte forbundet med hodene 95a og 95b. Under vekslende intervaller når det ikke opptrer noe signal i hodene 95a °g 95b er den bevegelige kontakt i venderen 99 forbundet med utgangen av forsinkelseskretsen 98 for å motta det forsinkede signal i det foregående linjeintervall. Dette signal er vist som S22 på fig* 22B. Kombinasjonen av disse to signalerpå den bevegelige kontakt i venderen 99 danner det kontinuerlige signal Sg^ som er vist på fig. 22C. Dette signal begrenses i begrenseren 100 og demoduleres i demodulatoren 101 og står til rådighet på utgangsklemmen 102 for gjengivelse i form av et fjernsynsbilde.

Bolgeformen av signalet på utgangsklemmen 102 er

vist som S2^_ på fig. 22D. Dette signal tilfores den horisontale synkroniseringssignalseparator 103 som skiller ut de horisontale synkroniseringssignaler i form av S2^ på fig. 22E. Dette signal tilforer den monostabile multivibrator 104 for å frembringe en forholdsvis lang puls ved opptreden av hver av de horisontale synkroniseringspulser og har den form som er vist med S2g på fig. 22F. Begrenseren for å danne en slik bolgeform i et enkelt trinn er forklart ovenfor og det er klart at den monostabile multivibrator 102 kan deles i to kaskadekoplede multivibratorer.

Utgangssignalet S2g fra den monostabile multivibrator 104 differensieres i differensieringskretsen 105 og detekteres eller begrenses av detektoren 106 og gir bolgeformen S2y som er vist på fig. 22G som omfatter en rekke pulser som svarer til den bakre flanke av hver av de lange pulser som frembringes av den monostabile multivibrator 104. Disse pulser tilfores flip-flop-kretsen 107 for å snu ledningstilstanden ved opptreden av hver av pulsene S2y slik at det dannes en firkantbolge S2g som vist på fig. 22H. Denne bolge endrer ledningstilstanden synkront med de horisontale synkroniseringsintervaller, men ikkev,noyaktig ved opptreden av hver av disse horisontale synkroniseringspulser. Firkantbolgen S2g anvendes for styring av venderen 99 for å frembringe det kontinuerlige signal som vist på fig. 22C.

For å sikre at flip-flop-kretsen 107 frembringer utgangssignalet S2g med riktig polaritet og ikke motsatt polaritet, anvendes en identifikasjonskrets. Denne identifikasjonskrets omfatter en omtøyllingskurvedetektor som detekterer tilstedeværelsen av signaler fra hodene 95a og 95b i lopet av de linjeintervaller da signalene utledes fra magnetbåndet. Utgangssignalet fra detektoren har formen Soq som vist på fig. 221 og dette signal differensieres i differensieringskretsen 109 og detekteres i de-, tektoren 110 for å gi pulsrekken S^q som vist på fig. 22J som svarer til hver forreste flanke av de intervaller da signalene av-gis fra hodene 95a og 95b. Pulssignalene Sog er forsinket noe i forhold til signalet S^ som vist på fig. 22K og dette signal tilfores flip-flop-kretsen 107 som identifiseringssignal. Hvis flip-flop-kretsen arbeider i riktig tidsforhold, vil ankomsten av pulsene S^ ikke endre ledningstilstanden i flip-flop-kretsen. På

den annen side hvis flip-flop-kretsen frembringer signaler med uriktig polaritet for styring av venderen 99, vil ankomsten av den neste av pulsene endre ledningstilstanden i flip-flop-kretsen. Som vist i forbindelsemed fig. 13, vil hvis signalet er opptegnet på bfndet på en sådan måte at det er nodvendig å endre ledningstilstanden av flip-flop-kretsen 107 ved begynnelsen av hvert nytt delbilde, vil dette automatisk, utfores ved den forste av pulsene S^ som opptrer i det nye delbildet.

En av fordelene ved fullstendig avbrytning av videosignalet i vekslende linjeintervaller er at midtavstanden mellom to til hverandre grensende, hellende spor kan minskes til et absolutt minimum. Dette er vist på fig. 23 hvor til hverandre grensende spor 85a-85c overlapper hverandre slik at midtavstanden mellom til hverandre grensende spor 85a og 85b f.eks. er bare noe større enn halvparten av bredden av hver av disse spor.

I de .foregående eksempler er det tatt prøver av signalet fort hvert annet linj eint.ervall. og. disse tegnes opp.. , Det er imidlertid også mulig at det kan tas prøve av hvert tredje linjeintervall eller hvert .fjerde linjeintervall, eller lignende som da tegnes opp.

Claims (17)

1. Anordning for opptegning og gjengivelse av et videosignal med linje-og delbildeintervaller, på et magnetbånd, omfattende en portkrets som slipper gjennom deler av signalet og opptegningsorganer som mottar.disse deler for opptegning i parallelle spor på magnetbåndet, karakterisert ved at portkretsen (13-17, 12 eller 13-17,25-29,31-33,12 eller 79-83,73 eller 79-83,86-93,73) er styrt for å slippe gjennom valgte linjeintervaller i hvert delbildeintervall av minst én forhåndsbestemt komponent av videosignalet, idet etterhverandre følgende linjeintervaller i et delbildeintervall er skilt fra hverandre ved en eller flere ikke gjennomslupne linjeintervaller i vedkommende delbildeintervall, og at

opptegningsorganene (l-ll,l8-22j70-78) tegner opp de gjennomslupne linjeintervaller i ett delbildeintervall i et spor som grenser til et ikke gjennomsluppet eller uopptegnet linjeintervall i et annet delbildeintervall i det neste spor.-

2. Anordning ifølge krav 1,- karakterisert ved at valgte linjeintervaller i hele videosignalet slipper gjennom portkretsen.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den forhåndsbestemte komponent fra hvilken de valgte linjeintervaller.er sluppet gjennom, er krominanskomponenten. it.

Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at portkretsen slipper gjennom avvekslende linjeintervaller i hvert delbildeintervall til opptegningsorganene.

5. Anordning ifølge krav ^J, hvor videosignalet har 5bildeintervaller som består av to stokkede delbildeintervaller,karakterisert ved at portkretsen slipper gjennom avvekslende linjeintervaller i samme orden i første og andre delbildeintervaller, og slipper gjennom avvekslende linjeintervaller i motsatt orden i tredje og fjerde delbildeintervall, f.eks. uliketalls linjeintervaller i første og andre delbildeintervaller og liketalls linjeintervaller i tredje og fjerde delbildeintervaller, eller uliketalls eller liketalls linjeintervaller i første delbildeintervall, liketalls resp. uliketalls linjeintervaller i andre delbildeintervall, liketalls resp. uliketalls linjeintervaller i det tredje delbildeintervall og uliketalls resp. liketalls linjeintervaller i det fjerde delbildeintervall.

6. Anordning ifølge krav 5, hvor første og andre delbildeintervaller danner et første bilde og tredje og fjerde delbildeintervall danner et andre bilde, karakterisert ved at portkretsen slipper gjennom avvekslende linjeintervaller uten omvendt orden i det minste i bildedelen av første og andre delbilder.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at det første delbildeintervall er det siste delbildeintervall i et første bilde, at det andre og tredje delbildeintervall er de to delbildeintervaller i et andre bilde, at det fjerde delbildeintervall er det første delbilde i et tredje bilde, og at portkretsen vender rekkefølgen av de gjennomslupne linjeintervaller ved begynnelsen av hvert bilde.

8. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at portkretsen omfatter en første firkantbølgegenerator (13-17;79-83) for frembringelse av et første firkantbølge-portstyresignal hvis åpnings- og sperreintervall er lik ett av de nevnte linjeintervaller, en andre firkantbølgegenerator (25-29;86-90) for frembringelse av et andre firkantbølgeport-styresignal hvis åpnings- og sperreintervall er lik ett av de nevnte delbildeintervaller,en første NAND-portkrets(31,91) for å kombinere det første og andre portstyresignal av én polaritet, en andre NAND-portkrets (32,92) for å kombinere det første og andre portstyresignal aV motsatt polaritet, og en tredje NAND-portkrets (33,93) som er forbundet med den første og andre NAND-portkrets for å kombinere begge deres utgangs-signaler for å danne et endelig portstyresignal for styring av de valgte linjeintervaller.

9. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at firkantbølgegeneratoren har en periode lik to horisontale linjeintervaller og en forsinkelseskrets som forsinker den forreste og bakre flanke av hver firkantpuls en bestemt tid i forhold til begynnelsen av hvert horisontalt linjeintervall.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at forsinkelseskretsen er en monostabil multivibrator.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at den monostabile multivibrator er innstillet for frembringelse av pulser med større varighet enn et halvt horisontalt linjeintervall og en forreste flanke som hovedsaklig faller sammen med begynnelsen av hvert horisontalt linjeintervall.

12. Anordning ifølge krav 4, omfattende en drivinnretning for å bevege opptegningsbæreren i en første retning for opptegning, et opptegningshode og en hodedrivinnretning for å bevege opptegningshodet langs de parallelle spor, hvilket opptegningshode bestemmer bredden av hvert spor, karakterisert ved at drivinnretningen beveger opptegningsbæreren i forhold til opptegningshodet (22a,22b;75a,75b) et stykke, slik at senteravstanden mellom til hverandre grensende spor er hovedsaklig lik bredden av sporene.

13. Anordning ifølge krav 4, omfattende en drivinnretning for å bevege opptegningsbæreren i en første retning for opptegning, et opptegningshode, og en hodedrivinnretning for å bevege opptegningshodet langs de parallelle spor, hvilket opptegningshode bestemmer bredden av hvert spor, karakterisert ved at drivinnretningen beveger opptegningsbæreren i forhold til opptegningshodet (22a,22b; 75a,75b) et stykke, slik at senteravstanden mellom til hverandre grensende spor er mindre enn bredden av sporene.

14. Anordning for gjengivelse av opptegning som er opptegnet med en anordning ifølge et av de foregående krav, omfattende en drivinnretning for opptegningsbæreren, et gjen-givelseshode og en bæreinnretning for hodet, karakterisert ved en forsinkelseskrets for å forsinke de gjengitte linjeintervaller av det opptatte signal en tid som er et ulike multiplum av et linjeintervall, og en kombi-neringskrets for å kombinere de gjengitte signaler og de forsinkede signaler for å danne et kontinuerlig signal.

15. • Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at linjeintervallene i de gjengitte signaler tilføres forsinkelseskretsen bare i løpet av de linjeintervaller i hvilke de gjengitte signaler opptrer.

16. Anordning ifølge krav 15, hvor bare valgte linjeintervaller av krominanskomponenten er sluppet frem til opptegning, og krominanskomponenten er opptegnet i frekvensomformet format, karakterisert ved en frekvensomformer som til-føres den gjengitte krominanskomponent og et frekvenstranspo-nerende signal fra en oscillator, for å bringe det gjengitte krominanssignal tilbake til det opprinnelige frekvensbånd, og en koplingsinnretning som tilføres oscillatorsignalet til frekvensomformeren bare når linjeintervaller som er opptegnet gjengis.

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at koplingsinnretningen er styrt av detektering av til-stedeværelse av fargesynkroniseringssignaler i de linjeintervaller som gjengis.