NO141914B - Fremgangsmaate ved meldingsoverfoering mellom flere abonnentsteder i et ringsystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved meldingsoverføring mellom flere abonnentsteder'som er innkoplet i serie i en lukket ringledning, idet hvert abonnentsted er forbundet med det etter-følgende via et avsnitt av ringledningen, på hvilken forbindelser mellom to abonnentsteder oppsettes uten sentral formidling ved at adressen for det andre abonnentsted lagres i et register på hvert av disse abonnentsteder, og over hvilken overføringen av meldinger og signaliseringsinformasjon i en omløpsretning finner sted ved hjelp av telegrammer som i det minste inneholder en adresse og en signalkode og opptas av et abonnentsted bare når den i telegrammet inneholdte adresse stemmer overens med en på dette sted lagret adresse.

Fra CH-PS 550 521 og 560 496 er det kjent fremgangsmåter

av denne art for meldingsoverføring mellom bare to og to abonnentsteder. For oppsetning av en forbindelse mellom to abonnentsteder blir valginformasjonen ifølge disse fremgangsmåter lagret i et adresse-senderegister hos anroperen og sirkulerer i ringledningen ved hjelp av et anropstelegram. Den anropte, såfremt denne er ledig, gjenkjenner sin egen adresse i telegrammet og skriver deretter anroperens adresse i sitt adresse-mottagelsesregister og/ eller i sitt adresse-senderegister. Den anropte abonnent svarer med et ledig-telegram som mottas av anroperen og utløser en ledig-tone i dennes høretelefon. Ved avløfting av høretelefonen av den anropte blir det til anroperen oversendt et ytterligere telegram som setter dennes stasjon i taletilstand. Dermed er forbindelsesoppsetningen avsluttet og meldingsutvekslingen kan begynne.

På denne måte kan bare forbindelse mellom to abonnenter tilveiebringes. Da det i ringledningen ikke er sørget for noen sentral formidling, kan det heller ikke innrettes noen sentral strømkrets som tjener til oppsetning av forbindelser med mer enn

to abonnenter.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe konferanseforbindelser, altså forbindelser mellom tre eller flere abonnentsteder som er innkoplet i serie i en lukket ringledning, uten sentral formidling på en slik måte at hver abonnent i en forbindelse mellom to abonnentsteder til enhver tid og uavhengig av andre abonnenter kan inntrekke en tredje og ytterligere abonnenter i forbindelsen og derved oppsette en konferanseforbindelse, at hver abonnent i konferanseforbindelsen til enhver tid uavhengig av dennes andre abonnenter kan trekke inn én eller flere, ytterligere abonnenter i konferanseforbindelsen, og at hver abonnent i konferanseforbindelsen til enhver tid selvstendig kan frigjøre seg fra denne uten å forstyrre konferanseforbindelsen til de andre abonnenter.

Ovennevnte formål oppnås ved en fremgangsmåte av den inn-ledningsvis angitte art som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at for oppsetning av en konferanseforbindelse mellom flere enn to abonnentsteder, utgående fra en bestående forbindelse mellom to abonnentsteder, inntrekker et første av de allerede tilkoplede abonnentsteder suksessivt et ytterligere, tredje abonnentsted i forbindelsen, idet det første abonnentsted påvirker det andre, allerede tilkoplede abonnentsted, på hvilket adressen for det første abonnentsted er lagret, slik at dette over-fører denne lagrede adresse for lagring på det tredje abonnentsted som skal tilkoples, og i stedet for den overførte adresse overtar og lagrer adressen for det tredje abonnentsted, at for uttredelse av et abonnentsted fra en konferanseforbindelse blir den adresse som er lagret på det uttredende abonnentsted, over-ført til det abonnentsted på hvilket adressen for det uttredende abonnentsted er lagret, og der lagret i stedet for adressen for det uttredende abonnentsted, og at for drift av en konferanseforbindelse blir hvert telegram som utsendes fra et tilkoplet abonnentsted, fortløpende mottatt og videreledet av alle andre tilkoplede abonnentsteder, og tilintetgjort ved tilbakevendelse til det abonnentsted fra hvilket det ble utsendt.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser en ledningsring med stasjoner av hvilke fire er betegnet med bokstavene A, B, C, D, fig. 2 viser et skjema av en konferansering i hvilken fire stasjoner er sammenkoplet, fig. 3 viser innholdet av sendeminnet og mottagelsesminnet i de fire stasjoner etter sammenkoplingen, fig. 4 viser et blokkskjerna av en stasjon, fig. 5 viser en oversikt over signaleringstelegrammer, de funksjoner som utløser telegrammene, og virkningen av telegrammene, fig. 6 viser en tabell som gjengir registerinnholdene i de fire stasjoner ved oppsetning av en konferanseforbindelse, og fig. 7 viser et blokkskjerna av strømkretsen på et abonnentsted for gjennomføring av konferansesamtalene.

Hver stasjon inneholder'et mottagelsesregister R og et senderegister T i hvilke den abonnentadresse (=anropsnummer) er lagret fra hvilken det mottas hhv. til hvilken det sendes. Ved en enkel forbindelse er begge adresser like, ved en konferanseforbindelse er de forskjellige.

Det antas at det mellom abonnentene A, B, C, D, som er tilkoplet til en ring 1 uten sentral formidling, skal oppsettes en konferansesamtale. Anordningen på fig. 1 gjengir den virkelige lokale beliggenhet i koplingsringen 1, mens fig. 2 skjematisk angir hvordan stasjonene etter samtale-oppsetningen har forbindelse med hverandre. Således mottar stasjon A telegrammer fra C og sender til D. Stasjon B mottar fra D og senter til C osv. I overensstemmelse med dette er etter oppsetningen av forbindelsen innholdet av senderegisteret T og mottagelsesregisteret R for de enkelte stasjoner slik som angitt på fig. 3. Stasjonene ligger altså i en konferansering hvis lengde i alminnelighet er større enn lengden av koplingsringen, og ved n abonnenter i konferansesamta-len beløper seg til mellom 1 gang og n - 1 ganger lengden av koplingsringen. På fig. 4 angir 1 en ringledning på hvilken signaler i digitalform sirkulerer mot urviseren. Abonnentstasjoner 2 er innkoplet i ringledningen. En av disse stasjoner og nærmere bestemt telefonabonnentstasjonen er vist som blokkskjerna. Med 3 er betegnet en i ringledningen innkoplet overvåkningsstasjon som her ikke er av betydning.

I abonnentstasjonen er la den ankommende og lb er den avgående ledning. Den ankommende ledning la er forbundet med en taktgiver eller tidsinnstillingskrets 4 og med inngangen til et mottagelsesminne 5. Dette er et skiftregister i hvilket alle på ledningen ankommende pulser innleses ved hjelp av taktgiveren 4, og hvor de videreforskyves i samme takt. Endelig er den ankommende ledning la forbundet med en elektronisk treveis-bryter 6 som manøvreres av en styrekopling 7. Denne bryter forbinder den avgående ledning lb i den første stilling (a) med den ankommende ledning la, i den andre stilling (b) med utgangen fra. et sendeminne 8, og i den tredje stilling (c) med mottagelsesminnets 5 utgang. Kapasitetene av mottagelsesminnet 5 og sendeminnet 8 er like store.

En dekoder 9 dekoder mottagelsesminnets 5 innhold og avgir ved konstatering av visse bitkombinasjoner signaler til styrekoplingen 7. Mottagelsesminnet 5 og sendeminnet 8 er videre forbundet med en meldingskopling 10 hvilken som mellomledd tjener abonnentapparatet 11 og de øvrige koplinger på abonnentstasjonen. Denne kopling mottar meldinger fra mottagelsesminnet 5 og omsetter disse i signaler som kan opptas eller mottas fra abonnenten (ringesignaler, summetone, taleamplituder). Fra abonnenten mottar koplingen signaler (gaffel-, nummerskive- og talesignaler) som den omsetter i meldinger og viderefører til sendeminnet 8.

Meldingsmottagelse og meldingsavgivelse avhenger av i hvilken taletilstand abonnenten befinner seg: Taletilstanden er lagret i meldingskoplingen og kan forandres ved hjelp av signaler som kommer fra abonnentapparatet 11 eller fra mottagelsesminnet 5. Meldingskoplingens 10 og styrekoplingens 7 funksjoner er tids-messig avhengig av hverandre. Med 22 er betegnet det allerede nevnte sende-adresseregister T, 23 betegner mottagelses-adresse-registeret R og 24 betegner et ekstra adresseregister A.

, Det ville være mulig å klare seg med ett av de to registre, særlig for samtaler med bare to abonnenter, men det ville da være vanskeligere å oppfylle fordringene med hensyn til hemmeligholdelse av samtalene.

Fig. 5 viser i tabellform funksjonene for en stasjon

X i hvilken betjeningsforløp utløser telegrammer, og en stasjon

Y som mottar disse telegrammer og eventuelt for det mottatte telegram utsender et ytterligere telegram. Fremstillingen viser altså ikke forløpene eller hendelsene ved en samtaleoppsetning mellom stasjonene X og Y. I første spalte på fig. 5 er innført den hendelse som utløser telegrammet, i den andre spalte er innholdet av sendeadresseregisteret T, mottagelsesadresseregisteret R og tilleggsregisteret A innført i første linje før, og i andre linje etter den utløsende hendelse og utsendelsen av telegrammet.

Den tredje spalte viser telegrammets betegnelse og innhold som består av senderens X adresse, en signaleringskode og - bortsett fra ett tilfelle - av en ytterligere adresse.

Den fjerde spalte viser registerinnholdene for mottageren Y før og etter mottagelsen av telegrammet, og den femte spalte viser det deretter fra stasjonen Y utsendte telegram.

Ved iioen telegramtyper stemmer adressen i telegrammet overens med mottageradressen, mens det ved andre telegramtyper ikke er overensstemmelse.

Med Z er betegnet en ytterligere adresse. En tom boks antyder at dennes innhold ikke har noen betydning for for-løpet .

Hver linje forklarer en type telegram: Linje 1:

Anrop X til Y, telegram X 1 Y. Ved valg av et anropsnummer ved hjelp av den anropende abonnent blir det valgte anropsnummer Y overført til senderegisteret for X, kort betegnet som T . Et anropstelegram X 1 Y blir utsendt. I mottageren Y blir, såfremt denne er ledig (R^O, linje 1 øverst) , adressen for den anropende innskrevet i mottagelses- og senderegisteret, og et ledig-telegram Y 2 X blir tilbakesendt. Er den ikke ledig (Ry=Z, linje 1 underst), skjer ingen ting.

Linje 2: Dersom en anropende stasjon Y mottar et ledig-telegram, lar meldingskoplingen ledig-tonen lyde i den anropendes høretelefon, men dersom stasjonen ikke mottar noe svar, lyder opptattonen.

Linje 3: Oppsetning X til Y, telegram X 3 Y, utløst ved avløfting. Abonnent X befaler dermed abonnent Y å lagre adressen X i mottagelsesregisteret og, dersom den tidligere der lagrede adresse ikke er lik X, selv utsende et oppsetningstelegram Y 3 Z, hvorved Z er den i senderegisteret for Y lagrede adresse. Ved oppsetning av en toerforbindelse er Z = X. I dette tilfelle bevirker telegrammet slutt på ledigtonen i den anropende stasjon.

Linje 4: Holding, telegram X 8 utløst ved hjelp av tasten Betjening av denne tast bevirker i senderen over-føring av senderegisterinnholdet til hjelperegisteret A og slet-ting eller nullstilling av mottagelsesregisteret. Dessuten utsendes et signaleringstelegram X 8 som betyr oppfordring til abonnent Y, i hvis mottagelsesregister adressen X er lagret, å nullstille dette register og i det etterfølgende selv videresende et holdetelegram Y 8 (linje 4 underst). Dersom RyfX,.skjer ingen ting (linje 4 øverst).

Linje 5: Overføring, telegram X 13 Z utløst ved

hjelp av tasten Denne tast tjener til innledning av multip-pelforbindelsen. Betjening av denne tast i en stasjon har som resultat at det utsendes et signaleringstelegram med adressen fra tilleggsregisteret som deretter stilles på 0. Telegrammet mottas av den stasjon i hvis mottagelsesregister adressen for sendestasjonen er lagret, og adressen fra tilleggsregisteret Ax for senderen X innskrives i mottagerens Y senderegister T^. I

det etterfølgende sender mottagelsesstasjonen et oppsetningstelegram Y 3 Z til den abonnent hvis adresse er lagret i sta-sjonens senderegister.

Linje 6: Slutt på forbindelsen, telegram X 7 Z ut-løst ved pålegning av høretelefonen. Ved pålegning av høre- . telefonen blir mottagelsesadresseregisteret R^ nullstilt og et telegram X 7 Z utsendt i hvilket Z er den i sendeadresseregisteret T lagrede adresse. Dette telegram mottas av den stasjon i hvis senderegister adressen X er lagret, altså ved en ring-forbindelse i den i ringen foranstående stasjon. Adressen X

blir erstattet av adressen Z og et oppsetningstelegram Y 3 Z

blir utsendt.

Ved hjelp av denne katalog av signaleringsordrer kan nå valgfrie multippelsamtaler eller konferanseforbindelser oppsettes, slik det skal forklares ved hjelp av et eksempel.

I denne forbindelse antas som forenkling at den anropte abonnent alltid er ledig.'

Forbindelsesoppsetningen anskueliggjøres ved hjelp av fig. 6, i hvilken den utløsende hendelse er angitt i første spalte, telegramavsenderen i andre spalte, telegraminnholdet i tredje spalte, telegrammottageren i fjerde spalte, og de ytterligere spalter angir innholdene i registrene, nemlig sendead yesseregisteret T, mottagelsesadresseregisteret R og tilleggsregisteret A.

Første trinn: B anroper A. Etter avslutning av valget er den valgte adresse A lagret i sendeadresseregisteret Tg. Det blir utsendt et anropstelegram BIA som mottas av A og bevirker innskrivning av adressen B i sendeadresseregisteret TA og mottagelsesadresseregisteret R^. A svarer med et ledig-telegram A2B som mottas av B og utløser ledig-tonen..

Andre trinn: Så snart A løfter av, går et oppsetningstelegram A3B fra A til B og bevirker innskrivning av adressen A i Rn. B sender deretter et oppsetningstelegram B3A som ikke har noen virkning ved A da adressen B allerede er lagret i dennes mottagelsesadresseregister. Dermed er en forbindelse oppsatt mellom A og B.

Tredje til femte trinn: B trekker C inn i samtalen.

Tredje trinn: B trykker inn tasten x-, hvilket bevirker overføring av adressen fra dennes sendeadresseregister til hjelperegisteret og samtidig stiller mottagelsesadresseregisteret på null. Det utsendes et telegram B8 som mottas av A

da adressen B er lagret i dennes mottagelsesadresseregister. Denne adresse stilles på null. A utsender et telegram A8 som ikke mottas av noen mer da adressen A ikke er lagret i noe adressemottagelsesregister.

Fjerde trinn: På samme måte som i trinnene 1 og 2 med A frembringer nå B en forbindelse med C. I denne forbindelse er i det følgende ledig-telegrammet Z2B osv. ikke inntegnet, da det er uvesentlig for forståelsen.

Femte trinn: Etter oppsetningen av forbindelsen

med C trykker B på tasten fr, telegrammet B13A blir utsendt og mottatt av C da B er lagret i dennes mottagelsesregister. I sendeadresseregisteret C blir den i telegrammet inneholdte adresse A innskrevet. C utsender et telegram C3A som mottas av A og bevirker innskrivning av C i R^. A sender på sin side ut et telegram A3B som mottas og innskriver adressen A i R^. B sender til slutt også ut telegrammet B3C som ikke lenger har noen virkning da B allerede er lagret i Rc.

Det er nå oppsatt en konferanseforbindelse i hvil-

ken A mottar fra C og sender til B, B mottar fra A og sender til C og C mottar fra B og sender til A.

Hver av de tre abonnenter kan trekke inn ytterligere abonnenter i samtalen når dennes apparat er utstyrt med et hjelpe-adresseregister og forsynt med de nødvendige koplinger for utsendelse av telegrammene med kodenumrene 8 og 13.

I trinnene 6-8 trekker A stasjonen D inn i samtalen. Forløpet svarer til trinnene 3-5. Dermed blir oppsetningen av en konferansering ifølge fig. 2 fullført.

Niende trinn: Når A løfter av høretelefonen,

blir Rft nullstilt og et telegram A7D utsendt. Dette telegram mottas av stasjon C i hvis sendeadresseregister A er lagret.

Denne blir erstattet av den i telegrammet inneholdte adresse

D. C sender deretter ut et telegram C3D som mottas av D og innskriver C i mottagelsesadresseregisteret. Dermed har A gått ut av ringen.

Tiende trinn: Tilsvarende hendelser inntreffer når også C legger på. Bare B og D blir da igjen i samtalen.

For meldingsoverføringen i løpet av samtalen gis forskjellige muligheter av hvilke én skal forklares i det føl-gende under henvisning til fig. 7. Figuren angir noen koplings-kretser i en stasjon som er nødvendige for overføring av konfe-ransesamtalen-ifølge den benyttede fremgangsmåte. Denne fremgangsmåte er basert på at bare meldingene fra en talende abonnent ledes over ringen til de andre abonnenter. Dersom abonnenten gjør en pause, kan en annen abonnent overta samtalen. Overtagel-sen skjer ifølge bestemte lydstyrke- og tidskriterier.

På fig. 7 er la den ankommende og lb den avgående ledning, 16 betegner en bryter som forbinder utgangsledningen lb enten med inngangsledningen la eller med den egne sendekopling 18. Ved hjelp av utsendelsen og mottagelsen av meldingstele-grammer blir stasjonene i konferanseringen koplet slik at bryteren 16 i bare én av stasjonene står på sending, og i alle andre stasjoner står på videreføring.

Også ved videreføring blir adressene forandret i kon-feransetelegrammene. De for dette nødvendige koplinger er ikke vist på figuren. Til inngangsledningen la er tilkoplet en digital/ analog-omformer 12 som omformer de til samtalen hørende telegrammer til analogsignaler som går til høretelefonen 13 og samtidig til en likeretter og lavpassfilter 14. De fra mikrofonen på ledningen 15 ankommende samtaleinformasjoner qår til en likeretter og lavpassfilter 17. Utgangene fra begge lavpass-filtre er forbundet med en sammenlikner 19 som ved oppfyllelse av de foreskrevne kriterier over en bryterstyrekrets 20 kopler bryteren 16 på sending. Før sendingen fra D/A-omformeren 18

blir det fra en strømkrets 21 utsendt et telegram som omkopler de hittil sendende abonnenter til mottagning.

Hvert informasjonstelegram blir i konferanseringen videreført fra en abonnent til en annen, idet adressen stadig forandres. Telegrammet kommer til slutt til den stasjon som utsendte dette og hvis bryter 16 står på sending. Da dette bare er tilfellet i en av stasjonene i konferanseringen, må hvert telegram som ankommer til denne, være utgått fra stasjonen selv og denne gir det ikke videre.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved meldingsoverføring mellom flere abonnentsteder som er innkoplet i serie i en lukket ringledning, idet hvert abonnentsted er forbundet med det etterfølgende via et avsnitt av ringledningen, på hvilken forbindelser mellom to abonnentsteder oppsettes uten sentral formidling ved at adressen for det andre abonnentsted lagres i et register på hvert av disse abonnentsteder, og over hvilken overføringen av meldinger og signaliseringsin-formas jon i en omløpsretning finner sted ved hjelp av telegrammer som i det minste inneholder en adresse og en signalkode og opptas av et abonnentsted bare når den i telegrammet inneholdte adresse stemmer overens med en på dette sted lagret adresse, karakterisert ved at for oppsetning av en konferanseforbindelse mellom flere enn to abonnentsteder, utgående fra en bestående forbindelse mellom to abonnentsteder, inntrekker et første av de allerede tilkoplede abonnentsteder suksessivt et ytterligere, tredje abonnentsted i forbindelsen, idet det første abonnentsted påvirker det andre, allerede tilkoplede abonnentsted, på hvilket adressen for det førfete abonnentsted er lagret, slik at dette overfører denne lagrede adresse for lagring på det tredje abonnentsted som skal tilkoples, og i stedet for den overførte adresse overtar og lagrer adressen for det tredje abonnentsted, at for uttredelse av et abonnentsted fra en konferanseforbindelse blir den adresse som er lagret på det uttredende abonnentsted, overført til det abonnentsted på hvilket adressen for det uttredende abonnentsted er lagret, og der lagret i stedet for adressen for det uttredende abonnentsted, og at for drift av en konferanseforbindelse blir hvert telegram som utsendes fra et tilkoplet abonnentsted, fortløpende mottatt og videreledet av alle andre tilkoplede abonnentsteder, og tilintetgjort ved tilbakevendelse til det abonnentsted fra hvilket det ble utsendt.