NO141046B - U innretning for belegning av sidekanter paa et flerglassvind - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved syntese av urinstoff.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved syntese av urinstoffer,

og angår mer spesielt en fremgangsmåte for tilbakeføring av utgangsgasser som ved syntesen av urinstoffet fra NH3 og CO, ikke er omsatt, uten at gassene på forhånd er skilt fra hverandre. Fremgangsmåter for urinstoffsyntese, hvor de utgangsgasser som ikke er omsatt, helt el-

ler delvis føres tilbake til reaktoren uten at de først er blitt skilt fra hverandre, har vært kjent i lengre tid.

Således er det for eksempel foreslått

at de spaltingsgasser som frigjøres ved avspenningen av reaksjonssmelten og den et-terfølgende varmetilførsel, skal ledes inn i flytende NHS, hvorved det dannes en suspensjon av fast ammoniumkarbamat i flytende NH3. Denne suspensjon må for det første, for bortføring av varme, pumpes i kretsløp gjennom en ytre kjøler og, for det annet, pumpes tilbake til reaktoren ved hjelp av en høytrykkpumpe. Avleiringer i gasskondensatoren, i kjøleren og i ledningene, samt feilfri pumping av en slik suspensjon som vanligvis har en høy konsentrasjon av faste deler, opp på syntesetryk-ket, byr på betydelige tekniske vanskeligheter. Fremgangsmåten er da heller ikke hittil blitt realisert i noe storanlegg.

Andre forslag omgår disse vanskeligheter idet det til de utgangsprodukter som ikke er omsatt og som skal tilbakeføres, settes tilstrekkelig vann, slik at den opp-løsning som føres rundt ikke lenger inneholder faste bestanddeler ved de tempera-turer som brukes. Den mengde vann som settes til kan være desto mindre, jo høyere den temperatur holdes hvor dannelsen av tilbakeførings væsken foregår. På den annen side betinger en høyere temperatur også et høyere trykk over den tilsvarende oppløsning, for at bestanddelene skal kun-

ne holdes i kondensert tilstand. Felles for alle disse fremgangsmåter er imidlertid det trekk at dannelsen av den oppløsning som ineholder hovedmengden av det karbamat som skal føres tilbake, foregår ved tilnærmet samme trykk som det trykk hvor adskillelsen av den tilsvarende kar-bamatblanding fra urinstoffsmelten fore-gikk. Da utskillelsen av en høy forholdsvis andel av det karbamat som inneholdes i urinstoffsmelten ved høyt trykk også betinger en tilsvarende høy spaltningstem-peratur, må det for en total eller tilnærmet total tilbakeføring av de utgangsprodukter som ikke er omsatt, enten brukes forholdsvis store mengder tilsetningsvann og/eller ekstremt høye spaltningstempe-raturer.

Det belgiske patentskrift 573 149 (tilsvarer amerikansk patentskrift 3 005 849) lærer likeledes en fremgangsmåte for til-bakeføring av de uomsatte gasser ammoniakk og karbondioksyd til urinsitoffsyn-tesen ved metoden med trykkavspenning og absorbsjon av gassene i en vandig am-moniumkarbamatløsning. Her utføres imidlertid kompressj onen av restgassene før absorberingen ved hjelp av en gasspumpe. Ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en spesifikk forskrift, som til forskjell fra den tidligere teknikkens stand går ut på at gassene absorberes i vann eller saltløs-ning uten kompressor. Derved oppnås på grunn av de lave kokepunkter for disse gasser tilstrekkelig høye konsentrasjoner i vann. Deretter komprimeres væsken ved hjelp av en væskekompressor, hvilket frem-byr betraktelige fordeler, i og med at det spares vesentlige energimengder i sam-menligning med fremgangsmåten f. eks. som nevnt i det belgiske patentskrift.

Da en stor tilsetning av vann til til-bakeføringsoppløsningen i høy grad i kjent utstrekning nedsetter omsetningen av karbamat til urinstoff i reaktoren på grunn av reaksjonslikevekten, blir herved den mengde som må føres gjennom reaktoren og til-bakeføringsanlegget sterkt øket. Denne økning betinger igjen en tilsvarende økt varmetilførsel for utskillelse av de mengder overskudd-ammoniumkarbamat og vann som inneholdes i synteseblandingen, fra det urinstoff som skal utvinnes.

Som kjent er urinstoffsmelten meget

varmeømfindtlig når det gjelder dannelse av biuret som allerede i små mengder er skadelig for mange anvendelsesformål og derfor er uønsket, idet både høyden av temperatur og varighet av temperaturinn-virkning, henholdsvis de varmemengder som herunder tilføres, er av avgjørende be-tydning. Hvis spaltningstemperaturen be-grenses til en høyde som ennu er tillatelig, må det for å oppå en total eller tilnærmet total tilbakeføring etter de nevnte kjente fremgangsmåter regnes med en betydelig vanntilsetning og dermed med øket ma-terialmengde som må føres gjennom anleg-get med de uheldige følger som er beskrevet. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen unngår disse vanskeligheter og ulemper, ved at det brukes et prinsipp som for det første gjør det mulig å spalte minst en del av de reaksjonsprodukter som ikke er omsatt til urinstoff, ved lavt trykk og dermed også ved forholdsvis lav temperatur, mens tilbakeføringsoppløsningen dannes ved høyt trykk og en slik temperatur hvor denne opløsning ikke lenger inneholder noen faste bestanddeler, selv ved så lite vanninnhold at omsetningen i reaktoren

bare ligger litt under verdien for vannfri drift,

Foreliggende oppfinnelse angår således en. fremgangsmåte ved syntese av urinstoff fra NE, og CO., ved et trykk på 150—300 ata og en temperatur på 130—200°C, med tilbakeføring av ammoniumkarbamat og overskytende NH.; som ikke er omsatt till5

[ urinstoff, og det særegne ved fremgangs-

' måten i henhold til oppfinnelsen er at man fra urinstoffsmelten ved avspenning av synteseblanding på kjent måte til 1—20 ata fraskiller hoveddelen av det til tilbake-føring bestemte ammoniumkarbamat og en del av den ammoniakk som finnes i overskudd og ved 20—80°C absorberer de fraskilte gasser (NH.,, CO,) i en vandig ammoniumkarbamatoppløsning som deretter ved hjelp av en væskepumpe settes under et trykk på 30—70 ata, hvoretter de absorberte gasser ved varmetilførsel drives ut av den vandige oppløsning og kondenseres ved 65—110°C ved direkte kontakt med det avkjølte egenkondensat, og føres tilbake til reaktoren.

Ved den foreliggende fremgangsmåte absorberes de uomsatte gasser, nemlig ammoniakk og karbondioksyd først i en vandig ammoniumkarbamatoppløsning. Da det derved ikke oppnås en tilstrekkelig høy prosentvis konsentrasjon av oppløste gasser i vannet må det komprimeres. Herunder komprimeres de i vann oppløste gasser sammen med vannet med 30—70 atmosfæ-rers trykk. Deretter oppvarmes trykkopp-løsningen til høyere temperatur ved hjelp av indirekte damp under konstant opp-rettholdelse av trykket, dvs. trykket forblir derved på det samme nivå, hvilket løpende avdestillerer noe ammoniakk pluss karbondioksyd pluss noe vann til autoklavinn-holdet er blitt fattig på ammoniakk og karbondioksyd.

Det er derved mulig å oppnå en hvil-ken som helst ønsket konsentrasjon av ammoniakk og karbondioksyd ved at de lave kokepunkter for disse gasser utnyttes for å oppnå høye konsentrasjoner i vann. Det behøves herunder ikke noen gasskom-pressor, idet komprimeringen bare behøver å foretas med en enkel væskepumpe.

I motsetning til de kjente fremgangsmåter, hvor tilbakeføringen av karbamat-gassene foregår i form av rene oppløsnin-ger som er fri for faste deler, kan nu den mengde material som føres gjennom an-legget og dermed den varme som under karbamatspaltingen og utdrivelsen av vannet overføres til urinstoffoppløsningen, holdes meget liten på grunn av den lille vannmengde, slik at også temperaturen eter omstendighetene kan holdes så lav at 3et bare i meget liten grad dannes biuret. Fig. 4 på vedføyde tegninger viser en sam-menligning mellom temperatur-varme-diagrammet ved total tilbakeføring, slik som det i beste fall kan oppnås etter prin-sippet for de kjente fremgangsmåter ved spalting i to trin og det tilsvarende dia-gram for fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, gjennomført f. eks. som vist i fig. 2, under de samme betingelser.

Fig. 1 viser en utførelse av oppfinnelsestanken for tilnærmet fullstendig til-bakeføring av det ammoniumkarbamat som ikke er omsatt til urinstoff, og spalting i ett trinn.

Gjennom ledningene 1, 2, 3 blir ut-gangsproduktene NH;1 og CO, samt den vandige karbamat-kretsløpsoppløsning ført inn i reaktoren 4 som står under et trykk på 150—300 atm, hvor reaksjonen til urinstoff og vann foregår på kjent måte ved 150—200 °C.

Etter avspenning ved hjelp av ekspan-sjonsventilen 5 blir det tilført varme i spalteren 6, for å spalte den største del av den karbamatmengde som inneholdes i urinstoffsmelten i bestanddelene CO, og NH:i, samt for å drive hovedmengden av overskuddet av NH:1 sammen med den par-tialtrykkmessige mengde H,0 ut av smeiten.

I utskilleren 7, som står under et trykk på 1-—20 ata, fortrinsvis 3—6 ata, blir de utdrevete gasser skilt fra smeiten. Temperaturen i utskilleren kan, alt etter den til-bakevinningsgrad som ønskes, være 80— 140°C.

Den smelte som kan trekkes ut fra utskilleren 7 og som foruten urinstoff inneholder vann og i alminnelighet rester av karbamat som ikke er omsatt og litt fri NH:1, blir ført til videre opparbeidelse, f. eks. krystallisering eller prillering.

De gasser NH;!, CO, og H20 som skilles ut fra utskilleren 7, blir ført til absorbereren 12, hvor de kondenseres nesten fullstendig i en konsentrert vandig oppløsning av karbamat henholdsvis karbonat eller en blanding av begge med fri NH.(. Den varme som herunder må føres bort kan eksempel-vis tas ut fra systemet ved hjelp av et kjølekretsløp med pumpe 12a og kjøler 12b.

Absorbsjonsoppløsningen, som heretter skal kalles karbamatoppløsningen kan i til-løpet inneholde tilsammen 5—35 pst. NH;!, og i avløpet tilsammen 10—50 pst. NH:I.

De inertegasser som føres inn i sammen med frisk-ammoniakken og CO, gjennom ledningene 1 og 2, kan hensiktsmessig trekkes ut fra absorbereren 12 gjennom ledning 12c, sammen med en liten mengde NH.(, CO, og H,0 og dermed fjernes fra systemet.

Trykket i absorbereren 12 tilsvarer tilnærmet trykket i utskilleren 7, temperaturen i oppløsningen er, alt etter kjøle-vannforholdene 20—80°C, fortrinnsvis 40 —60°C.

Den sterkt konsentrerte oppløsning som kommer fra absorbereren 12 blir ved hjelp av pumpen 13, transportert gjennom varmeutveksleren 14, hvor den forvarmes, til destilleringssøylen 15. Ved varmetilfør-sel ved foten av søylen blir det ved toppen drevet av en vannfattig blanding av NH,, og CO,. Destilleringssøylen 15, kan, foruten en avdrivingsdel også inneholde en forsterkningsdel med deflegmator for ønsket innstilling av vanninnholdet i de gasser som trekkes bort, i den grad som det er mulig under de forhold som foreligger, uten at det skilles ut fast karbamat. I den et-terfølgende trykkabsorberer 16 blir gassen kondensert, normalt dvs. når ammoniakk-overskuddet i reaktoren er ca. 3,5 : 1 eller

mere, uten tilførsel av frisk ammoniakk. Hvis overskuddet av ammoniakk er mindre

enn 3,5 : 1, er det under visse forhold for-delaktig å tilføre frisk ammoniakk på dette sted.

Da gassen inneholder et minimum vann og det ved det høye trykk ville kunne foregå en utskillelse av fast karbamat på de forholdsvis kalde kjøleflater, er det hensiktsmessig å utforme trykkabsorbereren 16 slik at den gass som skal kondenseres føres inn i kondensatet og ledes i kretsløp gjennom en kjøler ved hjelp av en rørepumpe, hvorved kondenseringsvar-men overføres til kjølemiddelet gjennom en kjøleflate som stadig spyles med væske. For å unngå en utskillelse av fast karbamat, blir veggtemperaturen holdt omtrent på utskille-temperaturen. I denne hensikt blir varmen hensiktsmessig overført til et sekundærkretsløp.

Kondensatet, som inneholder 3—15 vektprosent H,0, blir ved hjelp av høy-trykkpumpen 17 pumpet tilbake gjennom ledningen 3 til reaktoren 4. Sammenset-ningen og mengden av tilbakeføringsopp-løsningen er gitt ved det valgte innsatsforhold (mol NH;!/mol CO,) og omsetnings-betingelsene i reaktoren 4.

Temperaturen i trykkabsorbereren 16 skal ligge litt over utskilletemperaturen for oppløsningen, som på sin side f or den stør-ste del bestemmes av H,0-innholdet. Av damptrykkforholdene fremgår dermed det trykk som må holdes i absorbereren 16 henhv. i destilleringssøylen 15. Temperaturen i absorbereren 16 kan variere mellom 65 og 110°C, fortrinnsvis mellom 80 og 100° C, trykket mellom 30 og 70 ata. Fra foten av destilleringssøylen 15 blir det trukket ut en oppløsning som er blitt fattigere på CO, og NH., tilsvarende den mengde gass som er drevet ut. Temperaturen i foten av destilleringssøylen 15 er gitt ved det var-memiddel som står til rådighet, dvs. ved trykket i varmedampen. I varmeutveksleren 14 blir varme trukket ut av avløpsi-oppløsningen og overført til tilløpsoppløs-ningen til 14 som flyter i motstrøm. Den største del av oppløsningen blir, etter en ekstra avkjøling i kjøleren 18 og avspenning ved hjelp av drosselventilen 19, ført tilbake til absorbereren 12 og der konsentrert opp igjen ved absorberingen av gassene. Resten av oppløsningen blir ledet til destilleringssøylen 20, hvor den mengde vann fjernes fra systemet som er nødven-dig for å tilfredsstille H„0-balansen, hvorunder NH., og CO, som foreligger blir drevet ut og ledet tilbake til absorbereren 12.

I det følgende eksempel 1, skal det ved hjelp av tall beskrives hvorledes den ut-førelsesform for oppfinnelsestanken som er vist i fig. 1, og som er beskrevet ovenfor arbeider.

Eksempel 1:

Utførelse som vist i fig. 1.

Innførsel i reaktoren:

I reaktoren 4 foregår reaksjonen mellom innføringsproduktene ved 200 ata og 180°C.

Smelteutførsel fra reaktoren:

Etter avspenning og påfølgende var-metilførsel i spalteren 6, blir følgende gassmengde trukket ut i utskilleren 7:

Tilsammen 1858 kg pr. time.

I smeiten blir det tilbake

Spaltingen av karbamatet foregår altså til ca. 99 pst. ved et trykk på 4 ata og en temperatur på ca. 130°C i utskilleren 7.

Smeiten blir avspent og ført videre for opparbeidelse, mens spaltingsgassene føres til absorbereren 12 og der kondensert praktisk talt fullstendig sammen med gassen fra destilleringssøylen 20. Den oppløsning som kommer frem til absorbereren 12 blir anriket ved gasskondensering og forlater apparatet, med en sammensetning på f. eks. 37 vektprosent NH.,, 20 vektprosent CO, og 43 vektprosent H20, ved en temperatur på ca. 50°C. I varmeutveksleren 14 blir opp-løsningen forvarmet til ca. 135°C og kommer inn i destilleringssøylen 15, hvor det øverst ved et trykk av 50 atm. trekkes ut 1672 kg pr. time av en gassblanding som består av 1037 kg NH, pr. time, 463 kg C02 pr. time og 172 kg H,6 pr. time. Disse gasser føres til trykkabsorbereren 16 og kondenseres fullstendig ved 80—90°C og det samme trykk uten tilsetning av noe absor-beringsmlddel ved direkte berøring med kondensatet. Under disse betingelser holder kondensatet seg fritt for faste stoffer og lar seg uten særlige vanskeligheter føre tilbake véd hjelp av oppvarmete pumper, som tilbakeføringsoppløsning til reaktoren 4.

Som vist i eksempel 1, kan det altså ved spalting i ett trinn og ved em spaltings - temperatur på 130°C oppnås tilnærmet ca.

99 pst. tilbakeføring.

Hvis en mindre tilbakeføringsgrad er tilstrekkelig, dvs. hvis det finnes en pas-sende mulighet for anvendelse av de deler av CO, og NH?> som ikke kan føres tilbake, kan det ved hjelp av en lavere spaltings-temperatur, f. eks. 90 i stedet for 130°C, av de angitte grunner oppnåes en kvalitets-forbedring av produktet med hensyn på biuret-innhold.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen byr altså fordeler også for del-til-bakeføring, når det gjelder kvaliteten av produktet, sammenlignet med de kjente fremgangsmåter.

Hvis det allikevel skal oppnås et mini-malt biuretinnhold også ved fullstendig til-bakeføring, kan dette oppnås ved å bruke spalting i to eller flere trinn, slik som vist i fig. 2.

Like overfor den utførelsesform som er vist i fig. 1, kommer det her i tillegg: En etterspalter 8, en utskiller 9, kondensator 10 og pumpe 11.

Da ved ellers like betingelser, temperaturen i utskilleren 7 holdes lavere (senking av biuret-innholdet) foregår spaltingen i første spalter i mindre grad. Etter avspenningen av smeiten, etter utgangen fra utskilleren 7 må derfor i den annen spalter 8 ennå en del av spaltingsvarmen bli til-ført. I utskilleren 9, som kan arbeide ved tilnærmet atmosfæretrykk eller også under måtelig vakuum og ved 100—130°C, blir urinstoffsmelten som er praktisk talt fri for karbamat og NH3 skilt fra de utdrevne gasser, som føres til kondensatoren 10 hvor de, under tilsetting av en liten mengde H,0 eller av en svak konsentrert karbamat-vann-oppløsning kondenseres fullstendig. Ved hjelp av pumpen 11 blir den avløpsoppløsning som dannes brakt opp på trykket i absorbereren 12 og ved toppen av vaskeoppsatsen 12c ført inn i denne søyle. På grunn av den lave konsentrasjon i denne vaskeoppløsning i forhold til konsentra-sjonen i resten av tilløpsoppløsningen kan de inertgasser som skal fjernes fra absorbereren 12 gjennom ledningen 12d trekkes ut med større renhet enn i eksempel 1. Til tallmessig belysning av gjennomførin-gen av fremgangsmåten i henhold til fig. 2, skal det i det følgende eksempel 2 gis de tilsvarende endrete tall.

Eksempel 2:

Utførelse som vist i fig. 2.

Innførsel i reaktoren:

Spaltingsgass fra første spalter

ved et trykk på 4 ata og en temperatur på 100°C i utskilleren

Smelte fra Iste spalter. Spaltingsgass fra 2nen spalter . ved 1 ata og 118°C

Smelte fra 2nen spalter.

Spaltingsgraden var altså etter

Iste spalter ca. 96 pst.

2nen spalter ca. 99,5 pst.

ved en temperatur på 100°C etter Iste spalter, hvor den største del av spaltingsvarmen blir tilført.

Kondensator 10:

De øvrige data er som i eksempel 1.

Det fremgår av eksempel 2, at det ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, utført som vist i fig. 2, altså ved spalting i to trinn, ved en temperatur på bare 100°C under tilførslen av den største del av spaltingsvarmen, kan oppnås at 99 pst. av de innsatsprodukter som ikke er omsatt blir ført tilbake til reaktoren. Mens utskillelsen av spaltingsgassene i de utfør-elsesformer for oppfinnelsestanken som er beskrevet ovenfor alltid foregår ved for-hodsvis lave trykk (mindre enn 20 ata) og alle de ikke omsatte innsatsprodukter som skal føres tilbake pumpes opp fra dette lavere trykk i form av en vandig oppløs-ning til det høye trykk i absorbereren 16, skal det under henvisning til fig. 3 beskrives ennå en utførelsesform hvor en del av disse tilbakeføringsprodukter ledes direkte til trykkabsorbereren 16. Denne utførelses-form er først og fremst aktuell når det brukes et høyt innsatsforhold mellom NH3 og C02 ved innløpet til reaktoren, f. eks. 6 mol

NH3 pr. mol C02. Fig. 3 tilsvarer i det ve-

sentlige fig. 1, med unntagelse av at appa-

ratene 21 og 22 kommer i tillegg.

Den smelte som kommer fra reaktoren

4 blir først avspent til et trykk på 30—70

ata, hvorunder på grunn av avspenningen og med eller uten liten varmetilførsel i trykk-spalteren 21 den største del av over-

skuddet av NH;;, samt partialtrykk-messig en del C02 og H20 fra smeiten i utskille-

ren 22 og føres direkte til trykkabsorbere-

ren 16 for å kondenseres, uten at denne del av spaltingsproduktene må gjennom-

løpe resten av apparatene.

Da omsetningen i reaktoren, regnet på

CO, er vesentlig større ved høyt innsats-

forhold, NH;i:CO,, enn ved midlere og små innsatsforhold og ved gjenvinning den største del av overskuddet av NH3 omgår destilleringssøylen 15, er varmeforbruket for utdrivelsen av gassen i detstillerings-

søylen mindre enn i de utførelsesformer som er beskrevet ovenfor. De apparater som omgås av den største del av overskuddet av NH3, kan dessuten utføres mindre da de er

belastet betydelig mindre. På den annen side er reaktoren 4 mere belastet og må,

spesielt også fordi smeiten er mindre tykk, dimensjoneres større enn ved anvendelse av midlere innsatsforhold, f. eks. 3,5 mol NH,, til 1 mol C02.

Eksempel 3:

Innførsel i reaktoren:

Gjennom ledning 1: 580 kg NH;! pr. time

2: 744 kg C02 pr. time 3: 2119 kg tilbakefør-

ingsoppløsning pr.

time, bestående av:

71 vektprosent fritt NH,

19,5 vektprosent karbamat

9,5 vektprosent H,0

Innsatsforhold: 6 mol NH.S pr. mol CO,.

I reaktoren 4 foregår reaksjonen mel-

lom innsatsproduktene ved 300 ata og 180° C.

Smelte-utgang fra reaktoren:

I utskilleren 22 til trykk-spalteren 21

blir, ved et trykk på 50 ata og en tempera-

tur på ca. 135°C.

skilt fra resten av smeiten, som ennå be-

står av

og som føres gjennom spalteren 6 til ut-

skilleren 7, idet det ved p = 4 ata og T = 130°C skilles 1029 kg pr. time gass, som består av 550 » NH;, pr. time 128 » CO, pr. time 301 » H26 pr. time fra resten av smeiten, som ennå består av 1000 kg urinstoff pr. time

og som avspennes og føres bort for videre opparbeidelse.

Ved toppen av destilleringssøylen 15

blir det drevet av 960 kg pr. time av en gassblanding som består av 605 kg NH3 pr.

time, 178 kg C02 pr. time og 177 kg H20

pr. time og som føres til absorbereren 16.

Da disse gassmengder bare utgjør ca. 60

pst. av den tilsvarende gassmengde i ek-

sempel 1, er belastningene på søylene 12

og 15 også tilsvarende mindre, og likeledes varmebehovet for utdrivelsen av denne mengde gass.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved syntese av urinstoff fra NH, og CO, ved et trykk på 150— 300 ata og en temperatur på 130—200°C, med tilbakeføring av ammoniumkarbamat og overskytende NH;1 som ikke er omsatt til urinstoff, karakterisert ved at man fra urinstoffsmelten ved avspenning av synteseblandingen på kjent måte til 1—20 ata fraskiller hoveddelen av det til tilbakeføring bestemte ammoniumkarbamat og en del av den ammoniakk som finnes i overskudd, og ved 20—80°C absorberer de fraskilte gasser (NH.„ CO,) i en vandig ammoniumkarbamatoppløsning som deretter ved hjelp av en væskepumpe settes under trykk på 30—70 ata, hvoretter de

   absorberte gasser ved varmetilførsel drives ut av den vandige oppløsning og kondenseres ved 65—110°C ved direkte kontakt med det avkjølte egenkondensat, og føres tilbake ved reaktoren.