NO138485B - Fremgangsmaate til fremstilling av et horisontalt overflatebelegg - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et horisontalt overflateanlegg, spesielt et gulvbelegg, på et bærende underlag, idet belegget fremstilles av en med vann tilberedt masse på basis av anhydrittbindemiddel og eventuelt fyllstoff, og hvor belegget til å begynne med er mykt, men senere herdner.

Oppnåelse av en nøyaktig jevn og horisontal overflate ved fremstillingen av et gulvbelegg har alltid vært problematisk. Hittil har dette problem ikke blitt tilfredsstillende løst, idet de ved overflateutformingen av de kjente gulvbelegg opptredende uregelmessigheter alltid har vært følt som en ulempe. Disse ulemper kommer også til syne når det på et betongbelegg skal legges et bruksgulv av fliser,.plastplater og -baner og liknende ferdigdeler. Jo mer glinsende overflaten av et slikt belegg er,

jo tydeligere tegner slike uregelmessigheter seg i motlys. Ved legging av slike bruksgulv har man derfor vært nødt til å spar-kle over underlaget opptil flere ganger uten at man dermed oppnådde en fullt ut tilfredsstillende løsning.

De hittil anvendte forholdsregler for nivellering av et gulvbeleggs overflate er altså utilfredsstillende og forholdsvis kostbare. Med et vaterpass kan man bare nivellere et begrenset flateområde. Med et slangenivelleringsinstrument, som rekker over større strekninger, kan man også bare fastlegge nivå-siktepunkter. Nivellering av beleggets overflate mellom slike langt fra hverandre fastlagte og bare punktvis opptredende nivåsiktesteder er i stor utstrekning avhengig av håndverkerens øyemål og dyktighet. For øvrig er alt dette fordyrende.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er derfor å til-veiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av et belegg på et bærende underlag, spesielt et gulvbelegg, hvorved massen som danner belegget, nivelleres i horisontalen av seg selv under innflytelse av tyngdekraften, slik at man ikke trenger å foreta spe-sielle, vidtgående forholdsregler etter massens herdning for fremstillingen av en horisontal overflate.

Ved løsning av oppgaven går man ifølge oppfinnelsen ut

fra en masse på basis av et anhydrittbindemiddel, hvorved det på fagområdet forståes en blanding av anhydritt med et stoff som påvirker anhydrittets herdning, fremfor alt dettes hydratisering og som kort benevnes en "promotor". Anhydritt forekommer i naturen (naturlig anhydritt), men kan også fremstilles ad kjemisk vei, for eksempel ved fremstillingen av flussyre ved oppslutning av flusspat med svovelsyre (syntetisk anhydritt). Egenskapene til det for fremstilling av anhydrittbindemiddel anvendte anhydritt og den til anhydritten tilsatte promotor er detaljert beskrevet i de tyske normer DIN 4 2 08 og i Ulimanns Enzyklopadie der Technischen Chemie, bind 3 (1957), sider 107

og 117. Som promotor tilsettes kalk eller kaliumsulfat i små mengder (fortrinnsvis 0,5 - 2 vektsprosent på basis av anhydrittbindemidlet) til vannet som brukes til tilberedning av den fra anhydritt fremstilte masse.

Ved løsning av oppfinnelsesoppgaven gripes det således

på ny til det hittil i stort omfang for gulvbelegg anvendte anhydrittbindemiddel, idet de derav fremstilte beleggmasser er tilnærmet fri for svinn og har tilfredsstillende fasthet etter herdning.

Ved fremstilling av gulvbélegg ble anhydrittbindemidlet forarbeidet med sand som fyllstoff i en mengde av 200-300 volum-prosent på basis av anhydrittet. Blandingen av anhydrittbindemiddel og sand ble så tilsatt så meget vann at det frembrakte en plastisk masse som av arbeidsfolkene ble mest mulig jevnt fordelt på underlaget ved hjelp av verktøy. Så snart massen er strykeklar opptrer det imidlertid en så stor motstand mot dens utstrykning på underlaget at legging av gulvbelegg ofte er temmelig brysomt. Nedsettelse av massens indre friksjon ved tilsetning av en større mengde vann er ikke mulig idet man da vil komme under den forlangte minsteholdfasthet (etter 28 dagers herdning skal bøyefastheten være minst 50 kg/cm 2 og trykkfast-heten minst 250 kg/cm 2). Med hensyn til oppnåelse av en horisontal overflate støter man dessuten på de allerede nevnte vanske-ligheter. Det kunne således ikke ventes at den til grunn for oppfinnelsen foreliggende oppgave skulle kunne løses ved anvend-else av.anhydrittbindemiddel.

Løsningen av den ovenfor antydete oppfinnelsesoppgavé består imidlertid i at anhydrittbindemidlet under tilsetning av et stoff som bedrer massens flytbarhet med et vektforhold mellom vann og anhydritt på 0,18 - 0,35, opparbeides til en selvnivellerende masse som deretter helles ut på det bærende underlag og hvor den flyter utover og danner en horisontal overflate, hvoretter massen i denne tilstand bringes til å herdne.

Ved hjelp av de til den av anhydrittbindemiddelbaserte masse tilsatte tilsetningsmidler oppnås at massen bringes i en tilstand som kan sammenliknes med en væske som av seg selv danner en horisontal overflate, uten at det er nødvendig å tilsette mer vann enn det som brukes ved den kjente bearbeidelse av anhydrittbindemiddel. Ved tilsetning av det stoff som bedrer massens flytbarhet, kan faktisk massens vannandel nedsettes.

Det har vist seg at et vektforhold av vann til faststoff mellom 0,18 og 0,3 5 i alminnelighet er tilstrekkelig til å bringe massen til å stivne med den forlangte holdfasthet og den til-strebete horisontale overflate. Ved tilsetning av stoffet som bedrer massens holdfasthet kan sluttholdfastheten sammenliknet med bygningsstoffer på basis av anhydrittbindemiddel sogar vesentlig bedres.

På flytbarheten til den av anhydrittbindemiddel fremstilte masse virker det gunstig at faststoffinnholdet i massen holdes så lavt som mulig. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres derfor fortrinnsvis uten enhver tilsetning av fyllstoff.

Ifølge oppfinnelsen er det således mulig å fremstille et bygningsstoff på basis av anhydrittbindemiddel som med hensyn til sin nivelleringsmulighet på et bærende underlag før herdning forholder seg som en væske og som under innvirkning av tyngdekraften av seg selv inntar eh horisontal overflate som massen på grunn av at den er tilnærmet fri for svinn, bibeholder inntil herdning.

Den hastighet hvormed massen brer seg utover, kan økes ved at den når den flyter utover det bærende underlag, holdes i en viss bevegelse ved hjelp av mekaniske midler. En flytehas-tighet på 2 m/min har herunder vist seg praktisk. Som sedimen-tas jonsforsinkende stoff, som tilsettes om nødvendig, anvendes ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis vannløselige celluloseestere (metylcellulose, karboksymetylcellulose) der som kjent egner seg som suspenderingsmidler for de forskjelligste formål. For fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen egner seg spesielt en celluloseester som har viskositet på mellom 20 og 8.000 cP, spesielt 200 og 2.000 cP, i en 2 prosentig vandig løsning. Man har rik-tignok allerede anvendt slike cellulosederivater i mørtler, men ikke til et med oppfinnelsen sammenliknbart.formål. Mengden av det sedimentasjonsforsinkende stoff respektive stoffer retter seg etter den ønskete flytbarhet og dermed også etter den vei-lengde massen skal flyte. I alminnelighet utgjør tilsetningen mellom 0,007 og 5 vektsprosent på basis av anhydrittbindemidlet.

For å bedre massens flytbarhet har sulfit- eller sulfonsyremodifiserte harpikser på basis av et amino-s-triazin med minst to NF^-grupper vist seg spesielt virkningsfullt. Denne harpiks utøver også en fasthetsforbedrende innflytelse på massen, spesielt når denne dessuten tilsettes metalloksyder eller -hyd-roksyder, spesielt slike av.jordalkalimetaller og aluminium. Som jordalkalimetalloksyd anvendes fortrinnvis CaO. Innholdet av harpiks kan i alminnelighét ligge på mellom 0,5 og 10 vektsprosent, og innholdet av oksyd på mellom 1 og 6 vektsprosent, på basis av anhydrittbindemidlet. Fortrinnsvis anvendes harpiksen i en mengde på mellom 0,5 og 1,5 vektsprosent og jordalkali-'metalloksydet" i en mengde på mellom 0,8 og 3 vektsprosent på basis av anhydrittbindemidlet. For oppnåelse av god holdfasthet •har det vist seg hensiktsmessig at vektforholdet av harpiks til jordalkalimetalloksyd velges slik at det pr. mol syregruppe står til forføyning minst 1 mol jordalkalimetall.

Oppfinnelsen utelukker selvfølgelig ikke at massen tilsettes flere stoffer for oppnåelse av enkelte virkninger (sedimenta-sjonshemmende, flytendegjørende, holdfasthetsforbedrende). Prin-sipielt er det naturligvis også mulig at massen bare tilsettes

ett enkelt stoff som samtidig oppviser de forskjellige forlangte virkninger. Jo lettere stoffet respektive stoffene fordeler seg i tilberedningsvahnet for bygningsstoffet, desto bedre virkninger oppnås det. Det foretrekkes derfor å bruke vannløselige tilsetninger .

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen lar seg dessuten forbedre ved at massen tilsettes fuktemidler respektive overflateaktive

stoffer og eventuelt antiskummemidler. Også slike tilsetninger influerer gunstig på massens flytbarhet. For formålet med oppfinnelsen har spesielt naftalinsulfosyre/formaldehyd-kondensa-sjonsprodukter vist seg spesielt verdifulle som fuktemiddel.

Hermed oppnås gode resultater ved en tilsetning på ca. 0,1 vektsprosent på basis av anhydrittbindemidlet. Det ifølge oppfinnelsen anvendte fuktemiddel bevirker dessuten en forsinkelse av fast-stoffenes sedimentasjon i den ennå flytende masse.

Ved tilsetning av et antiskummemiddel til massen kan det sikres dannelse av en enhetlig respektiv glatt overflate av belegget. Antiskummemidler har i lengre tid vært kjent gjennom litteratur, slik at det ikke her skulle være nødvendig a gå inn på de enkelte detaljer derved (se f.eks. "Chemielexikon Rompp", utgitt av Franckh' Verlagshandlung, Stuttgart). Dette gjelder også for de anvendte mengder antiskummemidler.

For ytterligere forståelse av oppfinnelsen vil det i det etterfølgende bli gitt to eksempler på utøvelse av oppfinnelsen:

Eksempel 1

For fremstilling av et gulvbelegg på et massivdekke av betong ble det i en trommelblander fremstilt en blanding med følgende sammensetning:

Denne tørrblanding ble forarbeidet med 427,24 kg lednings-vann til en godt flytbar masse (viskositet: ca. 5 Poise) i en trykkblander og ved hjelp av en pumpe med en ytelse på 6,5..liter/ min fordelt omtrent likt på 4 forskjellige steder over en flate . på 3 0 m av betong bestående massivdekke som var forsynt med et vannsperrende overtrekk (overstrøk) for at massivdekket ikke skulle trekke til seg det for hydratisering av anhydrittet nød-vendige vann. Det vannsperrende overtrekk hindret på ingen måte forbindelsen mellom gulvbelegget og massivdekket. Massen fordelte seg jevnt utover massivdekket i løpet av 40 minutter. Etter 6 timer var det såpass herdnet at man med et vaterpass kunne fastslå at massens overflate var nøyaktig horisontal.. Etter 3 døgns herdning bie det fastslått en bøyefasthet på 105 kg/cm 2. Gulvbeleggets tykkelse utgjorde gjennomsnittlig 2,5 cm.

De sulfitmodifiserte eller sulfonsyremodifiserte amino-s-

triazinharpikser som fortrinnsvis brukes for utøvelse av opp-

finnelsen, er beskrevet i britisk patentskrift 1.169.582 og fransk patentskrift 1.510.314.

Eksempel 2

For fremstilling av et gulvbelegg på et massivdekk av

betong ble det i en trommelblander fremstilt en blanding med følgende sammensetning:

Denne tørrblanding ble forarbeidet med 34 0,5 kg lednings-

vann til en godt flytbar masse i en trykkblander og ved hjelp av en pumpe med en ytelse på 6,5 liter/min. fordelt omtrent likt på 4 forskjellige steder over en flate på 30 m 2 av betong bestående massivdekke som var forsynt med et vannsperrende over-

trekk (overstrøk) for at massivdekket ikke skulle trekke til seg det for hydratisering av anhydrittet nødvendige vann. Det vannsperrende overtrekk hindret på ingen måte forbindelsen mellom gulvbelegget og massivdekket. Massen fordelte seg jevnt utover massivdekket i løpet av 40. minutter. Etter 6 timer var det såpass herdnet at- man med ét vaterpass kunne fastslå at massens overflate var nøyaktig horisontal. Etter 3 døgns herdning ble det fastslått en bøyefasthet på 53 kg/cm 2. Gulv-

beleggets tykkelse var gjennomsnittlig 2,5 cm.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et horisontalt overflatebelegg, spesielt et gulvbelegg, på et bærende underlag, idet belegget fremstilles av en med vann tilberedt masse, på basis av anhydrittbindemiddel og eventuelt fyllstoff, hvor belegget til å begynne med er mykt, men senere herdner, karakterisert ved at anhydrittbindemidlet under tilsetning av et stoff som bedrer massens flytbarhet med et vektforhold mellom vann og anhydritt på 0,18 - 0,35, opparbeides til en selvnivel-

lerende masse som deretter helles ut på det bærende underlag hvor den flyter utover og danner en horisontal overflate, hvoretter massen i denne tilstand bringes til å herdne.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakter-" isert ved at anhydrittbindemidlet.tilsettes et stoff som forsinker sedimentasjon av faststoff, fortrinnsvis en vann-løselig celluloseester.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at det tilsettes et holdfasthets-bedrende stoff i form av en sulfit- eller sulfonsyremodifisert harpiks på basis av et amino-s-triazin med minst to N^-grupper.

4. Fremgangsmåte i samsvar mied- krav" 3, karakterisert ved at harpiksen anvendes i en mengde på mellom 0,5 og 1,5 vektsprosent på basis av anhydrittbindemiddel.

5. Fremgangsmåte 1 samsvar med krav 3' eller 4, karakterisert ved at harpiksen tilsettes et jordalkalimetalloksyd.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at vektforholdet mellom vann og faststoff ligger mellom 0,17 og 0,5.