NO138452B - Fremgangsmaate for fremstilling av sot - Google Patents

Fremgangsmaate for fremstilling av sot Download PDF

Info

Publication number
NO138452B
NO138452B NO741743A NO741743A NO138452B NO 138452 B NO138452 B NO 138452B NO 741743 A NO741743 A NO 741743A NO 741743 A NO741743 A NO 741743A NO 138452 B NO138452 B NO 138452B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
soot
hydrocarbon
oxygen
hydrocarbons
furnace
Prior art date
Application number
NO741743A
Other languages
English (en)
Other versions
NO741743L (no
NO138452C (no
Inventor
Claude Giet
Original Assignee
Ugine Kuhlmann
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ugine Kuhlmann filed Critical Ugine Kuhlmann
Publication of NO741743L publication Critical patent/NO741743L/no
Publication of NO138452B publication Critical patent/NO138452B/no
Publication of NO138452C publication Critical patent/NO138452C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C09DYES; PAINTS; POLISHES; NATURAL RESINS; ADHESIVES; COMPOSITIONS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; APPLICATIONS OF MATERIALS NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
    • C09CTREATMENT OF INORGANIC MATERIALS, OTHER THAN FIBROUS FILLERS, TO ENHANCE THEIR PIGMENTING OR FILLING PROPERTIES ; PREPARATION OF CARBON BLACK  ; PREPARATION OF INORGANIC MATERIALS WHICH ARE NO SINGLE CHEMICAL COMPOUNDS AND WHICH ARE MAINLY USED AS PIGMENTS OR FILLERS
    • C09C1/00Treatment of specific inorganic materials other than fibrous fillers; Preparation of carbon black
    • C09C1/44Carbon
    • C09C1/48Carbon black
    • C09C1/54Acetylene black; thermal black ; Preparation thereof
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C01INORGANIC CHEMISTRY
    • C01PINDEXING SCHEME RELATING TO STRUCTURAL AND PHYSICAL ASPECTS OF SOLID INORGANIC COMPOUNDS
    • C01P2006/00Physical properties of inorganic compounds
    • C01P2006/40Electric properties

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Pigments, Carbon Blacks, Or Wood Stains (AREA)
  • Glass Compositions (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Compositions Of Macromolecular Compounds (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av sot av hoy kvalitet ut fra en blanding av et hydrokarbon og oksygen.
Elektrisk ledende sot, særlig acetylen-sot, med hoy elektrisk ledningsevne og gode adsorberende egenskaper, brukes for fremstilling av tbrrbatterier og for visse formål som f.eks. fremstilling av elektrisk ledende gummi og ledende betong.
Man kjenner til at den elektriske ledningsevne for ledende sot er forbundet med dens krystallinske egenskaper som særlig avhenger av dannelsestemperaturen for partiklene. Jo mer den krystallinske struktur for sot nærmer seg grafittens krystallinske struktur, jo bedre ledende blir den fremstilte sot. Halv-avstanden mellom karbonatomer i denne sot er mellom 3,48 og 3,52 Å.
De typer ledende sot som markedsføres fremstilles enten, ved varmedekomponering av acetylen, ut fra blandinger av hydrokarboner og acetylen, ved varmenedbrytning av et hydrokarbon eller en blanding av hydrokarboner.
Ifblge den fremgangsmåten som er beskrevet i fransk patent nr. 941.596 fremstilles acetylen-sot ved dekomponering av en endotermisk gass, fortrinnsvis ut fra acetylen. De kjente typer acetylen-sot, som hittil hovedsakelig er fremstilt ved varmedekomponering av acetylen, skiller seg fra andre ledende sottyper ved et ekstremt hoyt innhold av karbon, på over 99%, mens andre typer sot har et karboninnhold under 98%. Partiklene ifolge oppfinnelsen tilsvarer acetylen-sot fordi produktet som skal omtales noyere senere har et karboninnhold av samme størrelsesorden som acetylen-sot.
I henhold til fremgangsmåten beskrevet i fransk patent nr. 1.462.071 fremstilles en ledende sot ut fra en blanding av hydrokarboner og acetylen. Man fremstiller forst en masse av sot ved partiell forbrenning og varme-dekomponering av utgangs-hydrokarbonene i.en hoved-omsetningssone i ovnen og innforer derpå i den dannede aerosol av varm sot "tilleggsmengder av acetylen". Aerosol-temperaturen må være tilstrekkelig hoy til å sette igang dekomponering av acetylen. Det vil være klart at det dannede mellomprodukt ikke er et sotprodukt som oppfyller de stilte krav til elektrisk ledningsevne og at acetylentilfSrselen skal forbedre denne ledningsevne.
En annen fremgangsmåte består i å varme-dekomponere en blanding av gassformig acetylen og ett eller flere benzen-brennstoffer. Blandingens mengdeforhold er slik at man får en eksoterm dekomponering (se fransk patent nr. 1.021.995).
Alle de hittil kjente fremgangsmåter for fremstilling av ledende sot består generelt av en varme-dekomponering enten av acetylen eller av en blanding av hydrokarboner og acetylen. Disse ledende sottyper er relativt kostbare på grunn av at man som utgangsstoff bruker acetylen. Gjennom-føring av metodene har blant annet den ulempe at behandling av acetylen er relativt farlig.
IfSlge den fremgangsmåten som er beskrevet i fransk patent nr. 1.333-100 fremstilles sot ved termisk dekomponering av et hydrokarbon eller en blanding av gassformige hydrokarboner eller fordampede hydrokarboner. Fremgangsmåten omfatter to hovedtrinn, nemlig: 1) forbrenning i nærvær av forvarmet luft av et brennstoff som selv er forvarmet, for å oppnå den nodvendige varmemengde for dekomponering av den fraksjon av hydrokarbonene som brukes for fremstilling av sotproduktet, 2) dekomponering under dannelse av sot. Forbrenningen finner sted under et trykk på noen atmosfærer og en temperatur på ca. 1800°C, den produserte varmeenergi brukes til dekomponering av et hydrokarbon eller en blanding av hydrokarbon pluss forvarmet C02, hvilket hydrokarbon innsprby-tes i gassen fra forbrenningen, idet denne dekomponeringsfase bor finne sted i henhold til denne fremgangsmåten ved en temperatur mellom 1000 og 1500°C, slik at sot dannes ved denne temperatur. Som egnede hydrokarboner til denne prosessen nevnes særlig metan.
Man har nå funnet at man ved forbrenning av et forvarmet hydrokarbon med eksotermisk nedbrytning eller spalt-ing får et sotprodukt med hoy elektrisk ledningsevne hvis dannelsestemperaturen for sotproduktet er minst 1700°C. Under denne temperatur har den fremstilte sot ikke lenger hoy nok elektrisk ledningsevne.
For gjennomforing av en jevn forbrenning av hydrokarbonet må det opereres i gassfase slik at hydrokarbonet altså forvarmes til en tilstrekkelig hoy temperatur over den kritiske temperatur. Videre vil adsorbsjonsegenskapene for den dannede sot forbedres hvis hydrokarbonet forvarmes til en temperatur som liggér så nær som mulig opp til stabilitets-temperaturen. Det anvendte oksygen kan forvarmes eller ikke.
Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for fremstilling av en elektrisk ledende sot fra hydrokarboner,
og med egenskaper sammenlignbare med de til acetylensot, og fremgangsmåten karakteriseres ved at den omfatter i gassfase og i nærvær av oksygen å gjennomfore forbrenning av minst ett hydrokarbon valgt blant etyleniske hydrokarboner, aromatiske hydrokarboner, umettede monocykliske eller polycykliske hydrokarboner, oppvarmet til en temperatur godt over den kritiske temperatur, idet temperaturen for dannelsen av sotproduktet minst er 1700°C, og at man deretter oppsamler det således dannede produkt.
Oppfinnelsen angår også en innretning for gjennom-føring av denne fremgangsmåte og denne innretnings karakteristiske trekk fremgår av det folgende og av de ledsagende krav.
Man kan sammenligne denne dannelsestemperatur med den teoretiske temperatur T som den termodynamiske likevekt ved oksydasjon av et. hydrokarbon med generell formel Cr|H?m forer til, i henhold til reaksjon (l)
hvor energibalansen for denne reaksjon gis av ligningen (2).
hvor
<AH jcnH2^j = indre dannelses energi for hydrokarbonet ved 25°C,
kcal/mol.
^h[coJ = indre dannelse sener gi for karbonoksyd ved 25°C,
kc.al/mol.
^C?nH2m| = forvarminSsenergien f°r hydrokarbonet, kcal/mol. QR[o£| = forvarmingsenergien for oksygen, kcal/mol.
VPR C r = den totale varme som reaksjonsproduktene med-
'- 1 forer ved 298°K (25°C) ved T°K,kcal.
x = oksygennivå.
Denne ligning gjor det mulig på forhånd å bestemme om et bestemt hydrokarbon kan gi en type acetylen-sot. I praksis vil forbrenning av et bestemt forvarmet hydrokarbon ved en viss temperatur fore til dannelse av acetylen-sot hvis en temperatur på 1900°C (T=2173°K) er en losning av den oven-stående ligning for en egnet verdi av x (x kan ligge mellom 0 og <n>/2). Hvis hydrokarbonet f.eks. er metan, er ligningen for del-forbrenningen fblgende:
Hvis metan forvarmes til 600°C, kan ligning (2) skrives:
hvor T er temperaturen i °K og x betegner oksygennivået (oksy-genforbruket) .
Denne ligning gir ingen losning hvor T er >2173 K (1900°C) for 0<x£l, slik at man a priori kan si at metan ikke kan brukes til fremstilling av acetylen-sot. Man vil være klar over at metan er en forbindelse med endotermisk dissosi-asjon.. For benzen er forbrenningsligningen fblgende: Hvis benzen forvarmes til 450°C, vil energiligningen (2) kunne skrives:
hvor x og T har samme betydning som ovenfor beskrevet.
Den grafiske losning av denne ligning er vist i fig.
1 hvor det som ordinat er oppsatt temperaturen i °C og som abscisse oksygennivået x» som viser at man for x) o, 58 får
en temperatur over 1900°C. Man kan altså fremstille acetylen-sot ut fra benzen. For etylen har man fblgende ligning:
og energibalansen kan skrives:
Man får en temperatur over 1900°C for x=0,86.
Gjennom disse formler kan man altså på den ene side finne om et hvilket som helst hydrokarbon kan benyttes ved -fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og på den annen side det oksygennivå (oksygenforbruk) som må komme til-anvendelse for å oppnå en dannelsestemperatur for sot på minst lik 1700°C, helst over 1900°C.
Bestemmelsen av dannelsestemperaturen for sotproduktet avhenger til en viss grad av den apparatur som benyttes for utfbrelse av metoden. For hver blanding av hydrokarbon-oksygen gir den termodynamiske likevekt en teoretisk temperatur som er lbsningen av den generelle ligning som er beskrevet ovenfor. I de fleste tilfelle bor denne teoretiske temperatur være minst lik 1900°C, men dannelsestemperaturen for sot som reelt oppnås i apparatet er lavere. En apparatur som således opererer med en forbedret konsentrasjon av varmestrbmmen og nedsatte varmetap kan med samme blanding hydrokarbon-oksygen arbeide ved reelle temperaturer som ligger hoyere og således levere en acetylen-sot som oppfyller oppfinnelsens krav for en blanding av hydrokarbon-oksygen som gir en teoretisk temperatur i henhold til den teoretiske ligning på mindre enn 1900°C. Ifolge oppfinnelsen skal denne teoretiske temperatur minst
være lik 1700°C.
Generelt vil de hydrokarboner som kan brukes ifolge oppfinnelsen ha minst en etylenisk binding, f.eks. som i etylen, aromatiske hydrokarboner, blant annet benzen, toluen, xylen, cykliske hydrokarboner og polycykliske, umettede hydrokarboner., samt blandinger av disse. Mettede alifatiske hydrokarboner er ikke egnet idet de gjennomgår endotermisk spalt-ning. Man benytter med fordel i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte etylen eller benzen.
Man bruker med fordel som polycykliske, umettede hydrokarboner jordolje-destillater som er meget rike på polycykliske umettede hydrokarboner. De typer jordolje-destillater som er rike på polycykliske hydrokarboner av umettet karakter, som egner seg for oppfinnelsen, inneholder ca. 88
til 9h% karbon, ca. 10 til h% hydrogen, hvor resten består av oksygen og/eller svovel, og disse destillater karakteriseres forbvrig av et kokeområde (AFNOR) på ca. 250 til 400°C. Disse oljedestillater brukes i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte med fordel i dampfase.
Apparaturen for utforelse av oppfinnelsens fremgangsmåte består av en vertikal forbrenningsovn, organer for inn-foring av oksygen i en sone umiddelbart i nærheten av inn-fbringsområdet for hydrokarbon, organer som fremkaller et undertrykk inne i ovnen, og hvor den dannede sot utvinnes i ovnens nedre del. Apparaturen er vist på fig. 2, svært skjematisk, og hvor: 1 betegner den vertikale forbrenningsovn,
2 betegner organene for innfbring av hydrokarbon og oksygen,
3 viser organer for fremskaffelse av undertrykk.
Organene for innfbring av hydrokarbon og oksygen består av en brenner som er gjengitt i tverrsnitt på fig. 3, brenneren består av en aksial dyse 18 gjennom hvilken hydrokarbonet innfores, omgitt av en ringformet sone 19 for innfor-ing av oksygen. Brenneren er forlenget til det indre av ovnen via en aksial sone av begrenset lengde og mindre diameter enn ovnen, volumet på denne sone er slik avpasset at reaktantenes oppholdstid, målt ved forutgående prover, er mindre enn dannel-sesterskeien for sotproduktet.
Dysen består av en indre sylindrisk kanal 20 og en utvendig flate 21 som avsluttes i et konisk parti 22 og hvor den ringformede sylindriske sone 19 som omgir dysen også avsluttes i et konisk parti 23, hvilket koniske parti går over i nevnte aksiale sone som igjen kan deles i to: et forste konisk parti 24 og et andre sylindrisk avsluttende parti 25.
Apparaturen omfatter videre varmevekslere 4 og 5 for hydrokarbon og oksygen, et riveanlegg 6 og separasjonssyklon-er 7.
For gjennomforing av forbrenningen av hydrokarbon i henhold til oppfinnelsen benyttes den apparatur som er beskrevet på fig. 2. Man innforer hydrokarbonet gjennom den sylindriske kanal 20 til brenneren 2 gjennom ledningen 10 etter forvarming i forvarmeren 4 til en temperatur som ligger så nær som mulig opp til grensen for termisk stabilitet for hydrokarbonet, denne temperatur måles ved 12. Oksygen innfores gjennom ledningen 11 i ringsonen 19 i brenneren 2 etter eventuell forvarming i forvarmeren 5, og temperaturen på det innforte oksygen måles ved 13- Ledningene 8 og 9 er tilfor-selsledninger, respektivt, til forvarmerene 4 og 5. Det fore-går en ufullstendig forbrenning i den vertikale ovn 1 hvor veggene er beskyttet med en dobbelt kappe 14 som forer kjole-vann, mot de hoye temperaturer som hersker i ovnen. Rivean-legget 6 som roterer med stor hastighet river opp de agglome-rater av sot som eventuelt dannes og transporterer dem ut av ovnens bunn. Undertrykket i nedre del av ovnen skapes av viften 3, dette undertrykk er nodvendig for å unngå at brenneren tilstoppes og for transport av den dannede aerosol til syklonanlegget 7 som skiller soten fra cracking-gassen. Nevnte aerosol avkjbles ved naturlig konveksjon i kretsen 17. Man måler også temperaturen ved 1'6. Etter separasjonen sendes den produserte sot til trakten 15.
Volumet i den aksiale sone som forlenger brenneren bor som ovenfor angitt være slik avpasset at gassens oppholdstid er mindre enn dannelsesterskelen for sotproduktet. Denne tiden bestemmes ved forutgående prover. Ved disse forutgående forsok fores den bestemte gassblanding gjennom et kvartsror
som etterhvert oppvarmes til de forskjellige temperaturer, og man noterer for hver temperatur det oyeblikk hvor man forst oppdager dannelse av sot. Man har på denne måten målt at oppholdstiden ved 500°C, for en blanding som på vektbasis inneholder 42% oksygen og 58% benzen bor være mindre enn 0,1 sekund.
Innforingshastighetene for hydrokarbon og oksygen bestemmes ut fra brennerdimensjonen og oppholdstiden.
Det er kjent at acetylen kan produseres industrielt ved forbrenning av hydrokarboner fulgt av en herding (brå-kjoling) som gjor det mulig å unngå dannelsen av sot. De spesielle betingelser som benyttes ifolge foreliggende opp-finnelse gir ikke opphav til dannelse av acetylen, det vil tvert imot dannes sot.
Den elektriske ledningsevne og adsorbsjonsegenskapene for sot fremstilt ifolge oppfinnelsen kan bestemmes ifolge forsok som beskrives i det folgende.
Man vet at ledningsevnen for et legeme er omvendt proporsjonal med den elektriske motstandsevne. Man måler den spesifikke motstandsevne på folgende måte: Man anbringer en prove sot i et sylindrisk, ikke-ledende ror som i nedre del er forsynt med en metallpropp som utgjor elektroden. Over sotpartiet anbringes et metallstempel hvis ene ende danner den andre elektroden. På stemplet settes tilstrekkelig vekt til at man får et trykk på 6,3 atmosfærer. På sylinderen fylles en slik mengde sot at den står i en hoyde på 1,5 cm i roret. De to elektroder forbindes med en ¥heat-stone-bro. Den spesifikke motstandsevne J~ uttrykt i ohm/cm beregnes ut fra formelen = R. S
hvor
R er motstanden gjennom sotkolonnen i ohm
2
S er kolonnens tverrsnitt i cm
^ er kolonnens lengde i cm.
Sotproduktet ifrilge oppfinnelsen har en elektrisk motstandsevne mellom 0,4 og 0,7 ohm/cm. De karakteristiske data vedrorende adsorbsjonsegenskapene måles vanligvis for denne sot ved en prove som går ut på å: - veie 5 g sot som på forhånd er siktet gjennom maskeåpninger på 0,074 mm, - fukte sot med vann inneholdende 3% aceton, -. filtrere denne sotgrbt gjennom en Buchner-trakt under vakuum på 200 mm vanntrykk, tbrke den dannede filter-kake i 20 minutter, - måle den adsorberte vekt av acetonholdig vann opp-tatt av 5 g sot.
Den adsorberte vannmengde kalles "filterindeksen"
og karakteriserer adsorbsjonsegenskapene for den fremstilte sot.
Filterindeksen for sot fremstilt i henhold til oppfinnelsens fremgangsmåte er minst 80, markedsførte typer av sot har en filterindeks på omkring 60. Sot ifolge oppfinnelsen har altså adsorbsjonsegenskaper som er vesentlig bedre enn kjente typer sot.
Man kan også uttrykke adsorbsjonsegenskapene for
sot ved å måle deres spesifikke overflate. Den spesifikke overflate for sot av kjent type er omkring 55 til 70 m /g, samme storrelse for produktet ifolge oppfinnelsen er 85 til 115 m /g. Innholdet av karbon i oppfinnelsens sotprodukt er ca. 99,8%, hydrogeninnholdet og oksygeninnholdet er meget lavt, f.eks. er innholdet av Hp Pa omkring 0,05%.
Den meget korte dannelsestid for sotproduktet ute-lukker dannelse av C-C0-bindinger som vil nedsette den elektriske ledningsevne, den dannede sot har en lineær krystallinsk form.
Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan blant annet gjore det mulig å fremstille sot som er mer finkornet enn de kjente produkter, partikkelstbrrelsen på produkter ifolge oppfinnelsen ligger mellom 150 og 200 Å, mens de kjente produkter har en storrelse på 250 til 300 Å.
Oppfinnelsen skal illustreres mer detaljert ved hjelp av de fblgende, ikke begrensende eksempler.
Eksempel 1
I dette eksempel utfores en forbrenning med forvarmet benzen i apparatur som skjematisk er vist på fig. 2, hvor ovnen er forsynt med en brenner av typen som er vist på fig. 3. Benzenet forvarmes til 470°C i forvarmeren 4 og innfores i den innvendige kanal 20 i brenneren .2 i en mengde på 100 kg/time. Derpå innfores etterhvert okende mengder ikke-forvarmet oksygen i den ringformede sone 19 i brenneren, opp til en mengde på 50 Nm^/time. Temperaturen som måles ved 16 stabiliseres på 350°C. Undertrykket som skapes i ovnen 1 ved hjelp av viften 3 er 200 mm vannsoyle.
Etter 2 timers drift har man produsert 77 kg sot med et benzenforbruk på 200 kg, dvs. 2,6 kg benzen pr. kg sot.
Den spesifikke motstandsevne og filterindeksen for sotproduktet er oppfort i tabell 1. I tabellen har man også angitt analyseverdiene for det aktuelle produkt sammenlignet med markedsført kjent sot.
Eksempel 2
Man benytter samme apparatur som i eksempel 1, og innforer 100 kg/time benzen forvarmet til 470°C og 47 Nm^/time oksygen forvarmet til 320°C. Temperaturen ved 16 stabiliseres på 320°C.
Man får 90 kg sot med 215 kg benzen, dvs. 2,4 kg benzen pr. kg sot produsert.
Eksempel 5
Man benytter samme apparatur som i foregående eksempler og innforer 70 kg/time etylen forvarmet til 400°C, og 41 Nm "Z /time oksygen forvarmet til 320 QC. Temperaturen ved 16 stabiliseres på 400°C.
Man får 25 kg sot for 110 kg etylen, svarende til et forbruk på 4,4 kg etylen pr. 1 kg sot.
Filterindeksen og den spesifikke motstandsevne er oppfort i tabell 1:
Resultatene som fremgår av tabell 1 viser at sotproduktet ifolge oppfinnelsen har en spesifikk motstandsevne av størrelsesorden som de kjente sottyper i handelen, men har en filterindeks som er minst 15 enheter bedre.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en elektrisk ledende sot fra hydrokarboner, og med egenskaper sammenlignbare med de til acetylensot, karakterisert ved at den omfatter i gassfase og i nærvær av oksygen å gjennomføre forbrenning av minst ett hydrokarbon valgt blant etyleniske hydrokarboner, aromatiske hydrokarboner, umettede monocykliske eller polycykliske hydrokarboner, oppvarmet til en temperatur godt over den kritiske temperatur, idet temperaturen for dannelsen av sotproduktet minst er 1700°C, og at man deretter oppsamler det således dannede produkt.
2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved at oksygenet forvarmes.
3- Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som hydrokarbon anvendes etylen, benzen, toluen eller xylen.
4. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at det som polycyklisk, umettet hydrokarbon anvendes en jordoljefraksjon rik på polycykliske, umettede hydrokarboner, inneholdende 88 - 9k% karbon, 10 - h% hydrogen og resten oksygen og/eller svovel, hvilken oljefraksjon har et kokepunkt på mellom 250 og 400°C, og at hydrokarbonet benyttes i dampfase.
5. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifolge krav 1, omfattende en vertikal forbrenningsovn, midler for inn-føring av et hydrokarbon i den ovre del av ovnen, midler for innfbring av oksygen i en sone umiddelbart i nærheten av inn-foringsstedet for hydrokarbon, midler for oppriving av agglo-merater av sot som eventuelt danner seg nær brenneren, midler for å skape et undertrykk i ovnens nedre del, hvorved sotproduktet som dannes oppsamles i den nedre del av ovnen, karakterisert ved at nevnte organer for innfbring av hydrokarbon og oksygen består av en brenner (2) forsynt med en aksial dyse (18) gjennom hvilken hydrokarbonet innfores, omgitt av en ringformet sone (19) hvorigjennom man innforer oksygen.
6. Innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at brenneren (2) er forlenget inne i ovnen (l) ved en aksial sone med begrenset lengde og med mindre diameter enn ovnens diameter, og at denne sonens volum er avpasset slik at oppholdstiden for reaktantene er mindre enn dannelsesterskelen for sotproduktet.
7. Innretning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at den aksiale dyse omfatter en inn-vendig sylindrisk kanal (20) og at utsiden (21) avsluttes i et konisk parti (22), hvilket koniske parti er forbundet med en aksial sone som er delt i to partier, nemlig en fbrste konisk del (24) og et andre avsluttende sylindrisk parti (25).
8. Innretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-7, karakterisert ved at den dess-uten omfatter forvarmere for hydrokarbon og oksygen, et opp-rivingsanlegg for sot og skillesykloner.
NO741743A 1973-05-15 1974-05-14 Fremgangsmaate for fremstilling av sot NO138452C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR7317581A FR2229744B1 (no) 1973-05-15 1973-05-15

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO741743L NO741743L (no) 1974-11-18
NO138452B true NO138452B (no) 1978-05-29
NO138452C NO138452C (no) 1978-09-20

Family

ID=9119365

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO741743A NO138452C (no) 1973-05-15 1974-05-14 Fremgangsmaate for fremstilling av sot

Country Status (16)

Country Link
US (1) US4013759A (no)
JP (1) JPS547516B2 (no)
BE (1) BE814044A (no)
BR (1) BR7403775D0 (no)
CA (1) CA1034740A (no)
DD (1) DD111923A5 (no)
DE (1) DE2420893C2 (no)
ES (2) ES426083A1 (no)
FR (1) FR2229744B1 (no)
GB (1) GB1473516A (no)
IN (1) IN142424B (no)
IT (1) IT1015971B (no)
NL (1) NL182229C (no)
NO (1) NO138452C (no)
PL (1) PL90560B1 (no)
RO (1) RO71608A (no)

Families Citing this family (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2383215A1 (fr) * 1977-03-09 1978-10-06 Ugine Kuhlmann Noir d'acetylene a haute conductibilite electrique et a haut pouvoir absorbant
US4351815A (en) * 1979-06-11 1982-09-28 Columbian Chemicals Company Battery carbon black
JPS5938993B2 (ja) * 1980-03-11 1984-09-20 電気化学工業株式会社 カ−ボンブラックの製造装置
US4452771A (en) * 1982-09-29 1984-06-05 The United States Of America As Represented By The United States Department Of Energy Carbon particles
US4863814A (en) * 1986-03-27 1989-09-05 Sharp Kabushiki Kaisha Electrode and a battery with the same
US5352289A (en) 1992-12-18 1994-10-04 Cabot Corporation Low ash carbon blacks
US20040013599A1 (en) * 2002-07-19 2004-01-22 Sandeep Bhatt Carbon blacks and uses thereof
CN109370268A (zh) * 2018-10-24 2019-02-22 中昊黑元化工研究设计院有限公司 混气扩大乙炔炭黑单线产能的生产工艺
WO2022118924A1 (ja) * 2020-12-04 2022-06-09 デンカ株式会社 カーボンブラック、スラリー及びリチウムイオン二次電池
CN114381145B (zh) * 2021-12-15 2022-12-20 焦作市和兴化学工业有限公司 一种低粘度乙炔炭黑的制备方法
WO2024061577A1 (en) 2022-09-23 2024-03-28 Orion Engineered Carbons Ip Gmbh & Co. Kg High structure acetylene black, process for its production, and compositions and uses thereof

Family Cites Families (16)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US1279315A (en) * 1918-03-06 1918-09-17 John Foerst Hydrocarbon-burner.
US1738716A (en) * 1921-01-05 1929-12-10 Monroe Louisiana Carbon Compan Method and apparatus for producing carbon black
US2121463A (en) * 1923-08-13 1938-06-21 Canadian Electro Prod Co Making carbon black
US1758152A (en) * 1924-03-10 1930-05-13 Delano Land Company Process of producing alpha finely-divided carbon
US1902797A (en) * 1927-09-10 1933-03-21 Gen Atlas Chemical Company Carbon black process and apparatus
AT149666B (de) * 1935-05-17 1937-05-25 Ig Farbenindustrie Ag Verfahren und Vorrichtung zur Herstellung von Ruß.
US2492481A (en) * 1944-04-12 1949-12-27 Shawinigan Chem Ltd Apparatus for making carbon black
US2623811A (en) * 1949-11-16 1952-12-30 Huber Corp J M Process for producing carbon black and valuable by-product gases
US2690960A (en) * 1951-05-09 1954-10-05 Cabot Godfrey L Inc Detonation process of making carbon black
US2800394A (en) * 1955-04-11 1957-07-23 Phillips Petroleum Co Method of and apparatus for controlling carbon black furnaces
US2914418A (en) * 1956-03-02 1959-11-24 Texaco Inc Manufacture of carbon black from liquid hydrocarbons
FR1333100A (fr) * 1962-09-11 1963-07-19 Procédé de fabrication de noir de carbone
US3371997A (en) * 1964-12-30 1968-03-05 Cabot Corp Process for making high structure conductive carbon black
US3397961A (en) * 1965-05-06 1968-08-20 Cabot Corp Carbon black process
US3443901A (en) * 1966-06-27 1969-05-13 Cabot Corp High velocity process for making carbon black
JPS4332213Y1 (no) * 1968-06-11 1968-12-27

Also Published As

Publication number Publication date
DE2420893A1 (de) 1974-12-05
ES426083A1 (es) 1976-07-01
NO741743L (no) 1974-11-18
BE814044A (fr) 1974-10-22
BR7403775D0 (pt) 1974-12-03
IT1015971B (it) 1977-05-20
IN142424B (no) 1977-07-09
NL7406472A (no) 1974-11-19
NL182229B (nl) 1987-09-01
DD111923A5 (no) 1975-03-12
US4013759A (en) 1977-03-22
JPS547516B2 (no) 1979-04-07
AU6850974A (en) 1975-11-06
PL90560B1 (no) 1977-01-31
NL182229C (nl) 1988-02-01
NO138452C (no) 1978-09-20
FR2229744A1 (no) 1974-12-13
ES431236A1 (es) 1976-10-16
JPS5049185A (no) 1975-05-01
CA1034740A (en) 1978-07-18
GB1473516A (en) 1977-05-11
FR2229744B1 (no) 1976-11-12
RO71608A (ro) 1981-06-26
DE2420893C2 (de) 1987-04-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO138452B (no) Fremgangsmaate for fremstilling av sot
NO157756B (no) FremgangsmŸte og apparat for underselse av egenskaper ve d grunnformasjoner som omgir et borehull.
GB979738A (en) Process and apparatus for carrying out chemical reactions
NO175718B (no) Fremgangsmåte ved spalting av hydrokarboner samt apparat for bruk ved fremgangsmåten
GB743523A (en) Improvements in or relating to the detonation process of making carbon black
US3644555A (en) Process for the production of acetylene or acetylene and ethylene by pyrolysis of hydrocarbons
NO162966B (no) Katalytisk komponent og anvendelse av denne til polymerisasjon av alfa-alkener.
GB395893A (en) Improved process for the simultaneous production, from methane, of hydrogen, lamp black and light, liquid hydrocarbons
US2684896A (en) Process for the production of carbon monoxide and hydrogen
GB817127A (en) A process for the catalytic conversion of hydrocarbons or hydrocarbon mixtures
US2906792A (en) Hydrocarbon conversion system
Jones et al. Explosive Properties of Propylene Dichloride—Air Mixture
US3046095A (en) Process for carbon black production
GB802696A (en) Process for the production of olefines of low molecular weight, more especially ethylene
GB1137082A (en) Coke production
Salooja Effect of temperature on the ignition characteristics of hydrocarbons
US1864196A (en) Process for the preparation of acetylene and ethylene
GB827438A (en) Improvements in the cracking of hydrocarbons
Jones et al. Explosive Properties of Divinyl Ether
US3819724A (en) Process for the conversion of carbon to alcohols
US3106583A (en) Production of liquid alkylated pentaborane
Hsieh et al. 77. An examination of the mechanism by which “cool” flames may give rise to “normal” flames. Part II. The inflammable ranges of higher paraffin hydrocarbons in air: the establishment of “cool” flame ranges at ordinary temperatures and high pressures
Feldmann et al. Hydrogasification of Oil Shale in Continuous-Flow Reactor
Arthur et al. Mode of Energy Release in Combustion of Carbon
Turkevich et al. Effect of hydrocarbon bacteria on racemic mixtures of hydrocarbons