NO129859B - - Google Patents

Description

Varpstrikket tekstilbane for befestigelse

av låseleddrekker ved fremstilling av

glidelåser.

Foreliggende oppfinnelse angår en varpstrikket tekstilbane

for befestigelse av låseleddrekker ved fremstilling av glidelåser, hvor tekstilbanen består av to halvdeler med faste båndkanter og består av varptråder, fortrinnsvis i frynsebinding, samt vefttråder, hvor vefttrådene fortrinnsvis forloper over minst tre, f.eks. fire maskestaver og hvor de to båndhalvdeler er innbyrdes forbundet med forbindelsestråder som kan kappes hvorved det dannes glidelåsbærebånd. Ved bruk av glidelåsbærebånd som er dannet ved deling av en slik tekstilbane (eller en tilsvarende vedret bane) oppnås at glidelåsbærebåndene for en og samme glidelås har stort sett

like mekaniske og fysiske egenskaper.

Ved en kjent varpstrikket tekstilbane av ovenfor angitte art,

hvor ganske visst vefttrådene ikke forloper over minst tre maskestaver (jfr. US-PS 2.903.775) er det foreslått at låse-leddene skal fastklemmes på bærebåndkantene i form av individuelle kramper. I den senere tid har det imidlertid vært arbeidet med låseleddrekker som er formet sammenhengende skruelinje-

formet eller meanderformet av kunststoffmonofilament og som festes til bærebåndene ved sying. Dette medforer vanskeligheter spesielt i forbindelse med varpstrikkede bærebånd når bærebåndene i strikkempnsteret er slik at de har tilstrekkelig lengde-stabilitet. En synål som stikkes inn i en maske eller mellom maskestaver og som har en tykkelse som er forholdsvis stor i forhold til maskevidden vil ofte holdes fast som i en slynge som trekker seg sammen og vil derfor kunne bdelegge bærebåndet ved hoy sy-hastighet. Forovrig er det kjent forskjellige leggemonstre for varpstrikkede tekstilbaner.

Fra praksis er det således kjent (jfr. også f.eks. FR-PS 1.402.021) ved frynsebinding å arbeide med vefttråder som forloper over tre eller fire maskestaver. Også og nettopp ved slike leggemonstre opptrer de ovenfor angitte problemer.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å videreutvikle en varpstrikket tekstilbane av den innledningsvis nevnte art slik at sammenhengende skrueviklede eller meanderformede låseleddrekker av kunststoffmonofilament uten videre kan festes til bærebåndene ved hjelp av sytråd og ved hoy sy-hastighet.

Dette er i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at den varpstrikkede tekstilbane, av den innledningsvis angitte art, er slik utfort at maskestavene i området for de bærebåndkanter som ligger mot hverandre er adskilt fra de ovrige maskestaver i bærebåndene ved hjelp av bredere maskestavmellomrom pg fastholdes i en slik stilling ved hjelp av strammede forbindelsestråder.

Ved sytrådbefestigelse av låseleddrekkene til bærebånd dannet

av en varpstrikket tekstilbane i henhold til oppfinnelsen vil synålené bli fort inn i de bredere maskestavmellomrom hvorved nålene ikke lenger vil holdes fast eller holdes tilbake. Folgelig vil det kunne arbeides med hoyere sy-hastighet.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfoyde tegninger som viser eksempelvise utforefeesformer. Fig. 1 viser trådforingen i en tekstilbane i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser en annen utforeiesform for tekstilbanen i fig. 1. Fig. 3 viser nok en utforelsesform for tekstilbanen i fig. 1. Fig. 4 viser de enkelte trådforinger i tekstilbanen i fig. 1. Fig. 5 viser nok en utforelsesform for tekstilbanen, med forsterkninger i bærebånd-kantområdene. Fig. 6 viser nok en utforelsesform for tekstilbanen, med redusert antall vefttråder. Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom en gljd elås med bærebånd og somforbindelse mellom bærebånd og låseleddrekker. Fig. 8 viser tekstilbanen ifolge fig. 1, med maskefrie områder.

Den tekstilbane 1,som er vist på tegningene tjener til befestigelse av låseleddrekker 2\fig. 7) av kunststoffmonofilament under fremstilling av glidelåser. Banen 1 er i form av en varpstrikket bane bygget opp av varptråder 4 og 5

i frynsebinding samt vefttråder 6. Det er herved sorget for at tekstilbanen 1 består av minst to bærebånd 7 og 8 som ved hjelp av en eller flere forbindelsestråder 9 er innbyrdes forbundet til en bred tekstilbane 1. Ved kapping av forbindelses-tråden eller -trådene 9 kan tekstilbanen 1 deles i separate

kantfaste bærebånd 7 og 8. Mens - i fig. 1 - de varp- og veft-tråder 4, 5, henhv. 6 som danner banen har samme

tykkelse eller styrke er de i. utforelsesformen i fig. 2 forsterket i de områder av bærebåndene som grenser opp til båndkantene 10. I utforelseseksempler blir det i denne hensikt benyttet tykkere eller sterkere tråder, som antydet ved kraftigere streker. I prinsippet er det imidlertid også mulig å oppnå en forsterkning ved f.eks. dobbeltlegging av de respektive tråder. Med en slik forsterkning oppnås det på den ene side en forbedring av styrke- og elastisitets-egenskapene for bærebåndene 7 og 8, på den annen side også

en fortykkelse av bærebåndene i områdene nær båndkantene 10 slik at tykkelsen på bærebåndene 7 og 8 blir stort sett konstant over bredden. En stort sett.konstant tykkelse over bredden lar seg også bringe til utforelse ved at vefttrådene 6 utelates i midten av bærebåndene 7 og 8 slik det fremgår av fig. 6.

Foringen for de enkelte tråder, slik den er i utforelsen

i fig. 3, er vist i fig. 4 som også angir inntrekkingsbildet for leggeskinnene. Den kode som benyttes for karakterisering av trådforingen har folgende betydning: tallkombinasjonen gir et bilde av de respektive trådforinger slik disse gjentar seg periodisk. I det foreliggende eksempel tilsvarer hvert bilde to maskerekker. Tallparet foran skråstreken angir hvor

mange maskestaver tråden fatter over på tvers av tekstilbanen 1, nemlig ved frem-, henhv. tilbake-bevegelse innen en maskerekke, og tallparet bak skråstreken angir den tilsvarende trådforing i den derpå folgende maskerekke, idet maskerekkene er anordnet ved siden av hverandre i banens lengderetning. Tekstil-banene 1 virkes fortrinnsvis med fire leggeskinner. Leggeskinne nr. 1 arbeider således i legging 4-4/0-0 og forer vefttråden 6, mens leggeskinne mr. 2 arbeider i legging 2-2/0-0 og legger inn forbindelsestrådene 9. Leggeskinne nr. 3 arbeider i legging 2-0/0-2 og forer varptrådene 5 i flernåls^ frynse, og leggeskinne nr. 4 arbeider i legging 0-1/1-0 og firer varptrådene 4 i ennåls-frynse. Variasjonsmuligheter for

legging av de forskjellige tråder vil fremgå av fig. 1, 2,

5, 6 og 8, idet forsterkede utforelser er vist ved kraftigere streker. For foringen av forbindelsestrådene 9 er det fordelaktig med legging 2-2/0-0 eller 4-4/0-0 fordi forbindelsestrådene loper så å si parallelt med vefttrådene 6 og lar seg uten videre innordne i virket. Som det fremgår av fig. 2 er det imidlertid også mulig å utforme forbindelsestrådene som maskedannende varptråder og å fore dem i legging 2-0/0-2.

Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom en glidelås hvor låseleddrekkene 2 ved hjelp av en somforbindelse er festet til de respektive bærebånd 7 og 8. I fig. 7 er også den profil-lignende struktur på de virkede bærebånd 7 og 8 antydet idet de enkelte maskestaver 3 er innbyrdes adskilt med stav-mellomrommene 11. Festesommen 12 er fort gjennom det stavr-mellomrom 11 som grenser opp til båndkanten 10. Herunder er de maskestaver 3 som danner de respektive båndkanter 10 ved sterkt strekk i forbindelsestrådene 9 trukket i retning mot kanten av båndet slik at de tilstotende stavmellomrom 11

blir bredere, hvorved det oppnås tilstrekkelig stor inngreps-bredde til at en synål kan fores gjennom stavmellomrommet, Festesommen 12 er liksom innleiret i stavmellomrommet. Syingen-i et stavmellomromi byr på liten motstand for synålen da det her er bare tverslopende tråder. Etter at forbindelsestrådene 9

er kappet strekker de maskestaver som danner båndkantene 10

seg igjen slik at festesommen 12 i det minste delvis overdekkes og beskyttes i stavmellomrommet..

I fig. 8 er leggemonsteret for en tekstilbane 1 i henhold til oppfinnelsen vist, hvor bærebåndene 7 og 8 i et maskefritt område med bare tverslopende tråder mellom et bredt bærebåndparti 13 og et smalt bærebåndparti 14 har leiderformete åpninger 15 for innskyvming av låseleddrekkene 2. Disse leiderlignende åpninger 15 er dannet ved at den annen varptråd 4 og den forste varptråd 5 er utelatt ved til mot hverandre stotende båndkanter 10. Også i denne utforelsesform kan en forskyvning av de maskedannende tråder i retning mot bærebånd-partiene 13 og 14 bevirkes ved sterkere strekk i forbindelsestrådene 9 hvorved åpningene 15 blir bredere slik at låseleddrekkene 2 lettere lar seg skyve inn i åpningene 15. Etter kapping av forbindelsestrådene 9 lukkes åpningene 15 av seg selv slik at innskjovne låseleddrekker 2 fastholdes.

Claims (1)

1. Varpstrikket tekstilbane for befestigelse av låseleddrekker under fremstilling av glidelåser, hvor tekstilbanen består av to halvdeler (7, 8) med faste båndkanter (10) og består av varptråder (4,5), fortrinnsvis i frynsebinding, samt veft-tråder (6), hvor vefttrådene fortrinnsvis forloper over minst tre, f.eks. fire maskestaver (3), og hvor de to båndhalvdeler (7,8) er innbyrdes forbundet med forbindelsestråder (9) som kan kappes hvorved det dannes glidelåsbærebånd, karakterisert ved at maskestavene (3)

   i området for de bærebåndkanter (10) som ligger mot hverandre er adskilt fra de ovrige maskestaver i bærebåndene ved hjelp av bredere maskestavmellomrom (11) og fastholdes i en slik stilling ved hjelp av strammede forbindelsestråder (9).