NO125523B - - Google Patents

Description

Valsestolpar-enhet.

Oppfinnelsen vedrorer en valsestolpar-enhet bestående av valsestolpar og drivutstyr for kontinuerlig og/eller repeatervalseverk. Ved valsing av stangstål, tråd eller bånd anvendes enten en rett, kontinuerlig oppstilling av valsestolparene eller repeatervalsing der arbeidsstykket omfores 180° mellom hvert stikk ved hjelp av repeaters eller også omforing ca. 90° mellom hvert stikk, slik at arbeidsstykket danner en sinuslignende bolgelinje under valsingen.

Ved kontinuerlig valseverk er det kjent at valsestolpar-enhetene kan være vridbare med vridningssentrum omtrent sammenfallende med valselinjen, hvorved vrideforinger blir unødvendige når arbeidsstykket fores fra et valsestolpar til neste. Ved valsing av vinkeljern, U-jern og- en del andre profiler er rett kontinuerlig oppstilling (kontiuppstallning) å foretrekke eller nodvendig, hvorved man enten valser med strekning mellom stolparene eller sloyferegulering. Muligheten for en god sloyferegulering er imidlertid mangelfull ved grovere tverrsnitt som ikke hensiktsmessig" kan boyes mye, samt ved små tverrsnitt og hoy hastighet. Ved trådvalsing i rett konti med sloyferegulering regner man med en mellom to stolpar magasinert overskuddslengde på ca. 80 mm. Ved hoye valsehastigheter, f.eks. 25 - 35 m/s kreves således

en meget hurtig og presis regulering av motorhastigheten for de forskjellig valsestolparene.

Hvis man i stedet anvender 180°-repeater med f.eks. lOOO mm sloyfereguleringsplan, oppnår man 2000 mm sloyfemagasin mellom to stolpar. Denne oppstilling byr således en mer pålitelig regulering med derav folgende bedre målenbyaktighet på det val-sede godset.

Ved bolgelinjeoppstilling oppnåes et sloyfemagasin mellom oven-for nevnte verdier (80 til 2000 mm) avhengig av vinkelen mellom stolparenes valselinjer og hovedvalsingsretningen. Bolgelinje-oppstillingen er spesielt beregnet for meget hoye valsingshastig-heter, ettersom motstanden på grunn av friksjon forårsaket av sentrifugalkraften' ved gjennomgang av f.eks. en 90°-repeater er halvparten så stor som ved gjennomgang av en 186°-repeater.

Ved valsing av materiale som kleber ved beroring med forings-renner og foringer, f.eks. visse rustfrie stålkvaliteter, ren nikkel og ren titan, er det hensiktsmessig å valse i rett kontinuerlig oppstilling med strekning mellom stolparene. Dog er det som regel nodvendig å valse med 180° å 90°-repeater de siste 2 til 6 stikkene for å oppnå de onskede toleranser.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en valsestolpar-enhet så fleksibel og stilbar at man ved hjelp av denne enhet kan bygge et valseverk som lett kan innstilles for

det aktuelle behov og derved gi den valsingsmåte som ved hvert tilfelle er den beste.

Oppfinnelsen kjennetegnes i det vesentlige ved at valsestolpar-enheten er forsynt med anordninger for innstilling av stolparets valselinje i forskjellige sidevinkler i forhold til valseverkets hovedvalsingsretning. Det er derved hensiktsmessig at valsestolpar-enheten dessuten er vridbart lagret med vridningssentrum i det vesentlige sammenfallende med stolparets valselinje (hoyde-vinkelinnstilling).

Oppfinnelsen skal nærmere forklares ved hjelp av utforelses-eksempler under henvisning til tegningen hvorpå

fig. 1 er et planriss av tre valsestolpar-enheter i rett kontinuerlig linje,

fig. 2 er et planriss av tre valsestolpar-enheter i bblgelinje,

fig. 3 er et planriss av tre valsestolpar-enheter med 180° omforing og

fig. 4 er et enderiss etter linjen IV-IV i fig. 3.

I fig. 1, 2 og 3 betegner O hovedvalsingsretningen for de tre valsestolpar-enhetene 1, 2 og 3, hvis valselinjer betegnes med 11, 21 og 31. Valselinjenes vinkelstillinger (sidevinkler) i forhold til hovedvalsingsretningen O betegnes med 12, 22 og 32. Valsestolparenes hbydevinkelinnstilling er i fig. 4 betegnet

med 13, 23 og 33.

En valsestolpar-enhet består av valsestolpar og drivutstyr og omfatter således valser 4, lagerhus med lager 5, valseklarings-utstyr 6, koblinger 7, rammeverk 46, utveksling 8 (trillvaxel)

og motor 9 som eventuelt kan kjoles med ventilator og varmeveks-lere 10.

Hver valsestolpar-enhet kan innstilles i onsket vinkelstilling 12, 22, 32 (sidevinkelstilling) i forhold til hovedvalsingsretningen O omkring en rotasjonsakse 41 som kan være vertikal eller eventuelt skråstilt hvis man onsker å legge repeaterplanet skrått i forhold til horisontalplanet.

Med hovedvalsingsretningen O forståes forbindelseslinjen mellom vridningssentrene 41 i de forskjellige valsestolparene.

Vridningssentrum 41 (for sidevinkelinnstilling) kan bestå av en i betongfundamentet 48 anordnet stotte 47 og et mellomstykke 42, i hvilket sleiden 44 (for hoydevinkelinnstillingen) er vridbart lagret, f.eks. i form av gjenger 43.

Valsestolpar-enhetens sammenholdende ramme 46 kan være glidbart lagret i sleiden 44 via fbringsflater 45, hvorved valsestolpar-enheten kan sideforskyves ved sporbytte.

Mellomstykket 42 og sleiden 44 utgjor således en kardan-opp-hengning av valsestolpar-enhetene i eller i nærheten av stolparenes valselinjer 11, 21 og 31. Ved hjelp av stotter 49, fig. 4, kan hvert valsestolpar innstilles i den vinkel 12, 22 og 32 (sidevinkel) i forhold til hovedvalsingsretningen 0 og den hoydevinkel 13, 23, 33 som er mest hensiktsmessig for valsingen i hvert enkelt tilfelle.

Sidevinkelen kan således varieres mellom 45° i urviserretning (12, 32 i fig. 2) og ca. 150° mot urviserretningen (22 i fig. 3), mens hoyderetningen nedad (vinkelen 23 i fig. 4) og vertikal stilling med drivmaskineriet oppad hvis en så stor hoydevinkel-innstilling skulle være onskelig.

I fig. 1, rett kontinuerlig oppstilling, loper arbeidsstykket rett gjennom de tre valsestolparene 1, 2 og 3, og valselinjene i de forskjellige stolparene 11, 21 og 31 sammenfaller med hovedvalsingsretningen 0. Sidevinklene er null, men hoydevinklene kan varieres alt etter behov i hvert enkelt tilfelle. Det er også mulig å anvende en sloyferegulering mellom stolparene på kjent måte. 1 fig. 2 der arbeidsstykket loper i sinuslignende bolgelinjeform, holdes arbeidsstykket 14 etter stolpar 1 mellom en ytre forings-flens 15 og en indre flens 16 i onsket stilling ved regulering av hastigheten for det foregående eller det etterfølgende valsestolpar. På samme måte holdes arbeidsstykket 24 etter stolpar 2 mellom flensene 25 og 26. Sidevinklene 12, 22 og 32, som er vist i 45°, kan i prinsipp variere mellom 30° med urviseren og 150° mot urviseren, slik som vist i fig. 3. Valsestolpar-en-hetenes vinkelstilling i forhold til hovedvalsingsretningen (sidevinkelstilling) i fig. 2 er altså en mellomstilling mellom fig. 1 og fig. 3. Samtidig forefinnes dessuten mulighet for å innstille stolparene i innen visse grenser onskede hoydevinkler.

I fig. 3 og 4 er stolpar 1 vist i 45° hoydevinkel i forhold

til loddelinjen. Dette er hensiktsmessig ved valsing med oval-kvadratserie, mens kvadratet fra stolpar 1 da innfores i oval-sporet i stolpar 2 liggende på flatsiden (se fig. 4). Hvis stolpar 1 skulle ha vertikal stilling, ville kvadratet gripes i diagonalstilling i stolpar 2 og deretter legge seg på flatsiden. Ovalens forende ville da bli mere fylt eller eventuelt bli over-fylt, og foringene foran stolpar 2 måtte stilles romsligere enn kvadratets sidemål.

Strekkovalen foran stolpar 1 må derimot vris 45° når den entrer

i stolpar 1, hvilket ikke er noen egentlig ulempe, mens strekk-ovaler har så stor forskjell mellom bredde og tykkelse at dette lett kan utfores.

Hvis valsingen i stedet skulle utfores med oval-rundt-serie, diagonal-kvadrat-serie eller oval-oval-serie, legges stolparene méd 90° h5ydevinkel i forhold til hverandre.

I såvel kontinuerlig valseverk som i repeatervalseverk har man. som regel en manoverpult relativt hoyt over gulvplanet for å

få god oversikt over verket. Hvis man anordnet vridningsakselen 41 i fig. 4 for sidevinkelinnstillingen i f.eks. 20° helning i forhold til loddelinjen, får man repeaterplanet i 20° helning mot gulvplanet. Man kan da legge manoverpulten i eller ubetydelig

over gulvplanet med samme oversikt som i konvensjonelle verk. Dette betyr at den nåværende maskinforer ved behov kan delta i arbeidet i valserekken uten forst å behove å klatre ned fra en hoyt beliggende manoverpult.

Claims (4)

1'. Valsestolpar-enhet bestående av valsestolpar og drivutstyr for kontinuerlig og/eller repeatervalseverk, karakterisert ved at den (1,2,3) er forsynt med anordninger (41) for innstilling av stolparets valselinje (11,21,31) i forskjellige sidevinkler (12,22,32) i forhold til valseverkets hovedvalseretningen (0).

2. Valsestolpar-enhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er sidevinkelsvingbart lagret (5o) med svingningssentrum (41) i nærheten av valselinjen (11,21,31) og vinkelrett mot denne.

3. Valsestolpar-enhet som angitt i krav 2, karakterisert ved at valsestolpar-enheten er sidevinkelsvingbart lagret (50) på en soyle (41) plasert inntil valselinjen (11,21,31).

4. Valsestolpar-enhet som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at svingningsakselen (41) for vinkelinnstilling i forhold til hovedvalsingsretningen er anordnet for å skråstilles en slik vinkel i forhold til loddelinjen at valsingsforlopet kan iakttas fra manoverpulten omtrent i gulvplanet.