NO124736B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en fremgangsmåte for utforelse av vanntett sammenfdyningssom mellom to ensidig plastbelagte tekstilstykker, hvor det mellom stykkenes ubelagte sider innlegges et bånd av sveisbart materiale, stykkene sammenfestes ved hjelp av en som og det ene stykke ombrettes slik at dettes belegg kommer til anlegg mot hverandre, hvorpå en sveiseelektrode tilfores for å sammensveise såvel de ombrettede partiers belegg som de ikke-belagte partier ved hjelp av det innlagte bånd.

Ved fremstilling av bekledningsgjenstander av tekstiler, f.eks. nylontekstil, er det av betydning å kunne tilveiebringe solide og estetisk tiltalende sammenføyninger. Særlig hvor det dreier seg om slike klesplagg som regntoy eller impregnerte kapper m.v.

er det av stor betydning at sammenfoyningene er vanntette, da

ellers fuktighet har lett for å trenge inn nettopp i sommene, og likeledes har ansamling av vann i disse vanskelig for å torre bort, slik at sommer hvori det også inngår trådsom, har lett for å svekkes ved at tråden råtner.

Det er fra tidligere kjent et stort antall forslag til utforelse av slike sommer, idet der mellom de tekstilstykker som skal sammenfestes, innlegges en eller flere strimler eller bånd av sveisbart materiale og - efterat eventuelt også en trådsom er utfort - en elektrode bringes ned over somstedet for sammensveisning efter en hensiktsmessig somlinje, idet dette kan skje med hoyfrekvens, ultralyd, impulssveis e.l.

Ved de tidligere kjente fremgangsmåter har det alltid vært et problem å få anbragt det innlagte bånd av sveisbart materiale i sbmmen på en sådan måte at det dekker hele de flater som skal samvirke i sveisingen og allikevel ikke rager utenfor somkantene for den ferdige som på en lite tiltalende måte, slik at det ferdige plagg skjemmes av stygge og uregelmessige sommer. Når bånd av sveisbart materiale således anbringes mellom de tekstilstykker som skal sammenfestes, kreves det stor noyaktighet ved lokaliseringen av innleggsbåndet.Allikevel blir resultatet ofte mindre tilfredsstillende.

Ifolge oppfinnelsen foreslås det en fremgangsmåte som har vist seg i praksis å eliminere de nevnte ulemper. Dette oppnås ved at de to tekstilstykkers kanter såvel som båndets ene kant ved sammenlegning av sbmmen legges sammenfallende på linje med hverandre, at innleggsbåndet gis en bredde som vesentlig overstiger sbmmens bredde slik at det fås en fri kantstrimmel og at denne, efter sommen avsluttende sammensveising, fjernes ved avrivning langs den ved sveiseoperasjonen frembragte svekningslinje.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan også komme til anvend-else for tekstilstykker som er ubelagt, f.eks. nylonmateriale, idet det da også må innlegges en strimmel av sveisbart materiale i bukten av det ombrettede stykke eller forste strimmel gjores bredere, slik at den rager inn i bukten fOr sveiseelek-

troden bringes ned mot sveisestedet.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal det nedenfor gis en nærmere redegjbrelse for de trinn som inngår i fremgangsmåten under henvisning til tegningen, hvor disse operasjonstrinn vises rent skjematisk.

Fig. la viser to tekstilstykker (A,B), som er lagt overlappende på hverandre og sydd sammen med en tråd T. Den side av teksti1-stykkene A, B som er trukket opp med en tykk strek, forutsettt3være plastbelagt. Skal denne som utfores vanntett, innlegges en strimmel av sveisbart materiale mellom tekstilstykkene for sammensyingen T av en sveiseelektrode bringer den innlagte strimmel til å binde stykkene vanntett sammen. Som nevnt vil den innlagte strimmel S, hvis den er gitt en noyaktig bredde svarende til sbmmens bredde, måtte innlegges med den aller storste nbyaktighet, og det må påsees at den ikke forskyver seg under sammensveisingen hvis ikke deler av det sveisbare bånd skal stikke ut med kantpartier som antydet ved u.

Denne utfbreisesmetode lider dessuten av den mangel at dens ene"sårkant" blir liggende på retten, hvilket vil virke skjemmende. Det er videre fare for at sommen vil lekke.

Sveises to ensidig belagte tekstilstykker, som vist i fig. lb, fås vanntett sammenfbyning ved SV, mens det blir mulig for.vann å trenge gjennom ved X. Sammenføyningen blir dessuten meget svak selv om en del av belegningen trenger igjennom mot retten. Praksis har vist at denne utforelse ikke er god nok.

Fig. 2-4 viser hvorledes en vanntett som ifolge oppfinnelsen utfores.

I fig. 2 er vist de to tekstilstykker A, B lagt på hverandre med de belagte sider vendende ut, og et innlagt bånd C av sveisbart materiale. Tekstilstykkene og båndet legges kant i kant, som vist, hvorpå en som utfores som antydet ved T.

Istedenfor sommen T kan anvendes en fbrstegangssveis.

I fig. 3 vises det ene tekstilstykke A ombrettet i forlengelsen av stykket B, slik at det dannes en skarp bukt b på tekstil-stykket A langs sbmstedet. Det innlagte bånd C av sveisbart materiale er som det vil sees, gitt en vesentlig stbrre bredde enn den ferdige soms bredde og vil således med et fritt kantparti C rage utenfor sommen. En sveiseelektrode E bringes derpå ned mot sbmstedet for på vanlig måte å sammenfeste de deler som inngår i sommen.

Fig. 4 viser sommen efter utfort sveiseoperasjon. Det innlagte bånd C har da dannet en solid sammensveisning s" mellom stykket B og det ombrettede kantstykke A. Videre har belegget på stykket A, som ved ombretningen blir liggende dobbelt, dannet en sammensveisning s<1>, slik det tydelig sees av fig. 4.

I fig. 5 vises selve sommen i fig. 4 i stbrre målestokk. Ved denne sbkes anskueliggjort hvorledes det ved sammensveisningen fremkommer en svekningslinje, som muliggjbr fjernelse av den frie kant C av båndet C efter utfort sveiseoperasjon. Ved sveiseelektrodens E nedfbring mot sammenfbyningsstedet vil de lag av tekstilmaterialet som deltar i sommen og som på fig. 5

er betegnet med I, II, III bli hardt sammenpresset mot hverandre. Derved fremkommer de nevnte sveisesbmmer s', s". Da disse lag ligger plant på hverandre, får man en jevn sammenfesting og ingen tilbøyelighet til at deformerte sveisematerialekanter tyter ut.

Annerledes er det derimot ved sbmmens motsatte kant. Her ligger ikke lagene plant mot hverandre, idet man har ombbyningen 0, som nødvendigvis vil danne en fortykning langsefter sbmmens lengde. Det trykk P som utoves av sveiseelektroden E, vil således bli kraftigere ved ombbyningen O, slik som antydet ved pilen p. Dette bevirker igjen at ved sammensveisningen vil ombbyningens

0 nedre kant presses hardere mot det underste sjikt III enn ellers i sommen, hvilket igjen bevirker et hardere press mot det innlagte båndmateriale C. Derved fremkommer en svekningslinje L langsefter denne kant. Denne svekningslinje vil i praksis muliggjore at den frie kant C av båndet lettvint kan rives bort efterat sommen er ferdig. Ved denne bortrivning fås

en helt jevn avslutning på sommen uten at noe skjemmende materiale rager ut fra denne. Samtidig fås effektiv sammensveisning over hele de flater som ligger mot hverandre og skal sammensveises.

Hvis de tekstilstykker som skal sammenfestes på den beskrevne måte, ikke er plastbelagt, kan samme fremgangsmåte anvendes, men det må da innlegges en strimmel av sveisbart materiale i bukten 0, slik som antydet ved b i fig. 3, eller man kan la C' ha bredde nok til å kunne ombrettes og rage ut og inn i bukten.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for utforelse av vanntett sammenfbyningssom mellom to ensidig plastbelagte tekstilstykker (A, B), hvor det mellom stykkenes ubelagte sider innlegges et bånd (C) av sveisbart materiale, stykkene sammenfestes ved hjelp av en som (T) og det ene stykke (A ) ombrettes slik at dettes belegg kommer til anlegg mot hverandre, hvorpå en sveiseelektrode (E) tilfores for å sammensveise såvel de ombrettede partiers belegg som de ikke-belagte partier ved hjelp av det innlagte bånd, karakterisert ved at de to tekstilstykkers (A, B) kanter såvel som båndets (C) ene kant ved sammenlegning av sommen legges sammenfallende på linje med hverandre, at innleggsbåndet (C) gis en bredde som vesentlig overstiger sbmmens bredde slik at det fås en fri kantstrimmel (C) og at denne, efter sommen avsluttende sammensveising, fjernes ved avrivning langs den ved sveiseoperasjonen frembragte svekningslinje (L).