NO972053L - Pneumatisk sylinderanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en pneumatisk sylinderanordning omfattende et sylinderhus, midler for tilføring av trykkfluid til innsiden av huset, et første stempel som er bevegelig i et første aksialkammer beliggende ved den bakre ende av sylinderhuset og minst et andre bevegelig stempel i et andre aksialkammer beliggende foran det første aksialkammer. Anordningen omfatter videre en skillevegg som skiller de to aksialkamre, og har en aksialboring, og en forbindelsesstang som forbinder stemplene innbyrdes og er innrettet til å forskyves på tett måte i boringen. Stangen har en boring som munner ut først i det første aksialkammer bak det første stempel, og deretter i det andre aksialkammer bak det andre stempel. Stemplene er forbundet med et fremføringselement beliggende ved sylinderhusets forside. Midlene for tilførsel av trykkfluid omfatter en sleideventil som styres ved hjelp av en styreinnretning for bevegelse mellom en første stilling der fluidet ledes inn i minst ett aksialkammer bak stempelet i kammeret for derved å tvinge fremføringselementet forover, og en andre stilling der fluidet ledes inn i minst ett aksialkammer foran stempelet i kammeret for derved å tvinge fremføringselementet bakover.

En anordning av denne art er kjent fra sveitsisk patent meddelt under nr. 570.242. Som eksempel kan fremføringselementet virke til å stemple eller punktere deler, f.eks. metalldeler, ved å samvirke med et fast element av passende form. Likeledes kan det, som i patentet meddelt i US under nr. 3.410.180, ha et kileformet hode som, ved fremføring, griper bakkene til en klemme, tvinge dem i lukkeretningen, mens det ved tilbakeføring tillater åpning av bakkene. I dette tilfelle kan anordningen brukes for feste av spennkraver eller liknende.

Fremføringselementet tvinges enten fremover eller bakover direkte under drift av fluidet.

En anordning av denne art har stor utbredelse og må kunne fremstilles så billig som mulig. Derfor må fluidkretsen, ofte en trykkluftkrets, være så enkel som mulig, uten at det er nødvendig å lage lange kanaler med meget nøyaktige dimensjoner. Det skal også bemerkes, særlig når det er ønskelig å bruke en slik anordning for stramming av klembøyler, at den må monteres i et meget lite rom, såsom motorrommet i et kjøretøy.

Fluidkretsen ifølge sveitsisk patent nr. 570.242 er ganske komplisert. Den omfatter en trykklufttilførsel ved sylinderhusets bakside, tre parallelle kanaler som strekker seg mot forsiden over en forholdsvis stor avstand, to ventiler med sleider som beveges i boringer med koniske ventilseter, og en tredje ventil med en sleide som er bevegelig i en aksialboring. Antallet og anordningen av slike deler er ikke forenelig med det å lage anordningen kompakt og forholdsvis billig. For at anordningen skal kunne håndteres, med sylinderhuset holdt i hånden til brukeren, må styreinnretningen strekke seg inn i et sentralt område av sylinderhuset. For å gjøre dette krav forenelig med trykklufttilførsel og med sleideventiler beliggende ved sylinderhusets bakside, utgjøres styreinnretningen ifølge anordningen beskrevet i sveitsisk patent nr. 570.242 av en momentarm som er meget lang og plasskrevende. Dette er en stor ulempe fra et fremstilling-kostnadsmessig synspunkt. Det skal også bemerkes at jo større styreelementets areal er, dess større er faren for at den skal arbeide uhensiktsmessig.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å forbedre anordningen av ovennevnte art, ved å eliminere ovennevnte ulemper.

Dette formål oppnås ved at skilleveggen har en tverrboring i hvilken sleideventilens sleide er opptatt, en første kanal som forbinder tverrboringen med en trykkfluidtilførsel, en andre kanal som forbinder tverrboringen med det bakre parti av det andre aksialkammer bak det andre stempel, og en tredje kanal som forbinder tverrboringen med forpartiet til det første aksialkammer foran det første stempel, idet den første og andre kanal bringes i forbindelse med hverandre og isoleres fra den tredje kanal når sleideventilens sleide er i den første stilling, mens den første og tredje kanal bringes i forbindelse med hverandre og isoleres fra den andre kanal når sleiden er i sin andre stilling.

Det skal forstås at på grunn av oppfinnelsen kan de forskjellige kanaler maskineres på en meget enkel måte i skilleveggen, for derved å muliggjøre dem med betraktelig begrensning av kanalenes lengde. Dessuten gjør denne anordning det mulig å bruke en enkelt sleideventil plassert i en enkel boring i hvilken de forskjellige fluidstrømningskanaler munner ut i posisjoner som er hensiktsmessig adskilt fra hverandre. Det skal også bemerkes den omstendighet at ventilsleidens sleide er beliggende i boringen som selv er utformet i skilleveggen og automatisk plasserer sleiden i et sentralt område i sylinderhuset. Følgelig er det lettere å plassere midler for styring av sleiden også i et sentralt område, hvilket gjør det mulig å minske lengden av innretningen.

Denne styreinnretning omfatter fortrinnsvis en momentarm som er anordnet hovedsakelig på tvers i forhold til sylinderhuset og har en første ende som er forbundet med huset i området ved skilleveggen og montert for å dreie om en dreieakse som strekker seg hovedsakelig aksielt, og en andre ende som er egnet for å samvirke med en fri ende av ventilsleiden.

I dette tilfelle er lengden av momentarmen (målt aksielt) meget liten ettersom den befinner seg direkte i området ved skilleveggen. Den omstendighet at momentarmen strekker seg hovedsakelig på tvers og at den er egnet for å dreie om en dreieakse som strekker seg hovedsakelig aksielt i forhold til huset til sylinderanordningen, har den virkning at det likevel blir mulig å gi den en momentarm som er av tilstrekkelig lengde til at den lett kan betjenes. Dessuten gjør dette arrangement det mulig å forbedre sikkerheten ved å gi enheten en kompakt form som minsker faren for at den skal gripe og arbeide på en uhensiktsmessig måte.

Oppfinnelsen vil bli godt forstått og dens fordeler vil fremgå tydeligere for å løse følgende nærmere beskrivelse av en utføringsform, gitt som et ikke-begrensende eksempel.

Beskrivelsen henviser til de medfølgende tegninger, hvor:

• Figur 1 er et aksialsnitt gjennom men anordning ifølge oppfinnelsen, og viser fremføringselementet i dets bakre stilling,

• Figur 2 er et tverrsnitt langs linjen I I-l I i figur 1,

• Figur 3 er et grunnriss av figur 1,

• Figur 4 er et snitt lik figur 1, og viser fremføringselementet i dets frontstilling,

• Figur 5 er et fragmentarisk snitt langs linjen V-V på figur 1, og

• Figur 6 er et fragmentarisk snitt, lik figur 5, langs linjen VI-VI i figur 4.

Figur 1 til 4 viser en pneumatisk sylinderanordning omfattende et sylinderhus 10. Et første aksialkammer 12 er utformet i sylinderhuset, ved dets bakre ende, mens et andre aksialkammer 14 er utformet i aktuatorhuset, foran det første kammer. Dessuten er et tredje aksialkammer 16 utformet foran det andre.

Første, andre og tredje stempler, gitt henvisningstall henholdsvis 18, 20 og 22 er anordnet i henholdsvis det første, andre og tredje aksialkammer, og er bevegelige i disse. Disse stempler er forbundet med hverandre med en stang. Nærmere bestemt omfatter stangen en første forbindelsesstang 24 som forbinder stemplene 18 og 20, og en andre eller «ytterligere» forbindelsesstang 26 som forbinder stemplene 20 og 22. Aksialkamrene 12 og 14 er adskilt ved en skillevegg 28 som har en aksialboring 30 som den første forbindelsesstang 24 er forskyvbart opptatt i. For å avtette denne forskyvning, er det anordnet en tetningsring 32 i et spor i boringen og denne tetningsring samvirker med stangens 24 ytre omkrets.

Likeledes skiller en ytterligere skillevegg 34 kamrene 14 og 16. Det har likeledes en aksialboring, denne gang gitt henvisningstallet 36, og i hvilken den andre forbindelsesstang 26 er forskyvbart anordnet. Forskyvning er avtettet ved hjelp av en tetningsring 38 som er anordnet i et spor i boringen 36.

Stemplene er forbundet med et fremføringselement 40 beliggende ved sylinderhusets forside. Nærmere bestemt er dette fremføringselement festet til den fremre ende av stangen som forbinder stemplene, dvs. i det viste eksempel ved den fremre ende 42 av den andre forbindelsesstang 26. I dette øyemed har fremføringselementet gjenger 44 som samvirker med gjenger på enden 42 av stangen 26.

I det viste eksempel er fremføringselementets 40 fremre ende 40a kileformet, dvs. den avsmalner forover.

Støttearmene 46 er anordnet ved sylinder-hoveddelens forside. Disse armer 46 er festet til aktuator-hoveddelens fremre ende ved hjelp av en festering 48 som er utformet med gjenger som samvirker med en gjenge på aktuator-hoveddelens 10 fremre ende. Armene 46 bærer støtteplater 50 som er anordnet med innbyrdes avstand. Mellom støtteplatene er det montert to klemarmer 52. Klemarmenes fremre ender 52a er utformet som bakker. Deres bakre ender bærer hjul 52b egnet til å samvirke med det kileformete fremføringselement. Klemarmenes 52 midtpartier er forbundet med støtteplatene via respektive dreieakser 54. Sprederfjærer er anordnet mellom klemarmene nær dreieaksene 54. Når fremføringselementet er i sin bakre stilling som vist i figur 1, vil således fjærene 56 påvirke armene slik at deres fremre ender beveges fra hverandre. Når fremføringselementet er i sin fremre stilling , som vist i figur 4, vil det derimot samvirke med hjulene 52b for derved å spre armenes 52 bakre ender fra hverandre og følgelig føre deres fremre ender 52a mot hverandre for derved å stramme en klembøyle.

Stangen 24 har en aksial boring 60 som ved sin bakre ende 60a munner ut i det første aksialkammer 12 bak det første stempel 18, og som nær sin frontende 60b munner ut i det andre kammer 14 bak det andre stempel 20. I dette øyemed er boringen 60 nær sin fremre ende forbundet med et tverrgående hull 62 som * munner ut gjennom stangens 24 omkretsvegg bak stempelet 20.

Ettersom stangen 24 er forbundet med en andre stang 26, munner aksialboringen 60 også ut ved sin frie fremre ende 60b. Stangen 26 har også en aksialboring, gitt henvisningstallet 64, hvis bakre ende er forbundet med den fremre ende 60b av den første leddstangens 24 aksialboring 60. Boringen 64 munner også ut i det tredje aksialkammer 16 bak det tredje stempel 22. I dette øyemed er den forbundet med et tverrgående hull 66 som munner ut gjennom omkretsen til den andre forbindelsesstang 26, bak det andre stempel 22. Dessuten er boringens 64 fremre ende 64b lukket.

Ved sylinder-hoveddelens 10 bakparti er det en kopling 67 innrettet til å oppta enden av et rør for tilføring av trykkfluid, generelt bestående av en slange for tilføring av trykkluft. Koplingen er forlenget i fremadretningen ved en kanal 68 som befinner seg på siden av ventilhuset og strekker seg aksielt til området ved skilleveggen 28. Lengden av denne kanal er således noe større enn lengden, dvs. den aksiale utstrekning, av det første kammer 12. Sammen med boringene i forbindelsesstengene, er den den eneste kanalen i anordningen ifølge oppfinnelsen som skal være forholdsvis lang.

Midlene for tilføring av trykkfluid innbefatter en sleideventil som er vist i snittene ifølge figur 2, 5 og 6. Det skal bemerkes at for enkelhetens skyld er ventilen ikke vist fullstendig i figur 1 og 4.

Ventilsleiden 70 kan beveges mellom en første stilling som vist i figur 4 og 6, hvor fluidet ledes inn i minst ett aksialkammer bak stempelet i kammeret, slik at fremføringselementet 40 kan skyves forover, og en andre stilling, som vist i figur 1, 2 og 5, hvor fluidet ledes inn i minst ett aksialkammer foran stempelet i dette kammer, hvorved fremføringselementet 40 skyves bakover.

Sleiden 70 er bevegelig i en tverrboring 72 beliggende i skilleveggen 28 mellom det første og andre aksialkammer 12 og 14. Som det bedre fremgår av figur 2, strekker boringen seg parallelt med en diameter hos sylinder-hoveddelen og er adskilt fra den sentrale boring 30 ved skilleveggen 28. I figur 1 og 4 er boringen 72 vist uten sleiden 70.

De forskjellige fluidstrømningskanaler som er utformet i skilleveggen 28 skal nå beskrives. Som det fremgår av figur 1, har veggen en første kanal som forbinder boringen 72 med trykkfluidtilførselen. Nærmere bestemt har denne første kanal 75 en første lengde 74 som er hovedsakelig radialt forbundet med kanalens 68 fremre ende og strekker seg til et plan P som er et symmetriplan for boringen 72 parallelt med sylinderhoveddelens akse «A». Snittene, ifølge figur 5 og 6 strekker seg langs dette plan P. Den første kanal 75 har en andre lengde 76 som strekker seg parallelt med planet P og forbinder den første lengde 74 med boringen 72. For å lette maskinering av denne, innbefatter den andre lengde et parti 78 som først munner ut i en av skilleveggens 28 ender (den bakre ende) og som deretter stenges ved hjelp av en plugg 80. Posisjonen der kanalen 76 munner ut i boringen 72 er skjematisk vist i figur 2.

Det fremgår av figur 5 og 6 at skilleveggen 28 har en andre kanal 82 som forbinder tverrboringen 72 med det andre aksialkammers 14 bakparti. Denne andre kanal 82 har en enkelt aksial lengde. Dens bakre ende munner ut i tverrboringen 72 mens dens fremre ende munner ut i skilleveggens 28 fremre endeflate 28a, som også utgjør aksialkammerets 14 bakre endeflate. Uansett det andre stempels 20 stilling i kammeret, vil derfor den andre kanal 82 munne ut bak det andre stempel.

Skilleveggen 28 omfatter en tredje kanal 84 som forbinder tverrboringen 72 med det fremre parti av det første aksialkammer 12. I likhet med den andre kanal 82, omfatter den tredje kanal en enkelt aksial lengde. Dens fremre ende munner ut i tverrboringen 72 mens dens bakre ende munner ut i skilleveggens 28 bakre endeflate 28b, som også utgjør det første aksialkammers 12 fremre ende. Uansett stillingen til det første stempel 18 i det første aksialkammer, vil følgelig den tredje kanal 84 munne ut foran stempelet.

Skilleveggen 28 er lang nok til å oppta disse forskjellige kanaler. Dens lengde kan f.eks. være ca. to til tre ganger boringens 72 diameter.

Sleiden 70 omfatter en hovedsakelig sylindrisk hoveddel 86 med to utvidete partier 88 og 90 forsynt med tetningsringer og beliggende i avstand fra hverandre.

I sleidens første stilling som vist i figur 6, fremgår det at den første kanal 75, og nærmere bestemt dens lengde 76, er bragt i forbindelse med den andre kanal 82, mens den tredje kanal 84 er isolert. I den andre stilling som vist i figur 5 er derimot den første og tredje kanal 75 og 84 forbundet med hverandre, mens den andre kanal 82 er isolert.

Følges tverrboringen 72 fra dens åpning 72a gjennom hvilken sleidens frie ende kan rage, til dens endevegg 72b, vil en se at den tredje, første og andre kanal 84, 75 (76), og 82 er forbundet med tverrboringen 72 i nevnte rekkefølge.

Disse tre kanalers utmunninger i boringen er anordnet med regelmessig innbyrdes avstand. Avstanden mellom de to utvidelser 88 og 90 på sleidens hoveddel er litt større enn avstanden mellom to kanaler. Når sleiden således beveger seg mot enden av boringen, kan kanalene 76 og 82 bringes i forbindelse med hverandre, ettersom deres munningsåpninger ligger mellom utvidelsene 88 og 90, mens kanalen 84 på grunn av utvidelsen 90 er isolert fra de andre to. Når sleiden derimot er i avstand fra enden av boringen, ligger kanalenes 84 og 76 åpninger mellom utvidelsene 88 og 90 og står derfor i forbindelse med hverandre, mens kanalens 82 åpning er isolert fra de andre to på grunn av utvidelsen 88.

Anordningens virkemåte er som følger. Når sleiden 70 skyves mot enden

72b av boringen 72, hvilket er mulig fordi luften som befinner seg foran utvidelsen 88 kan utdrives via avløpshullet 92, kan fluidet som strømmer inn via kanalene 68,

74 og 76 strømme inn i bakre del av det andre kammer 14 via den andre kanal 82 i skilleveggen 28. Dette fluid søker derfor å tvinge det andre stempel 20 fremover. Likeledes strømmer fluidet via hullet 62 inn i boringen 60 i stangen 24 og føres

derved til den bakre ende av det første aksialkammer 12, slik at fluidet også virker

på det første stempels 18 bakre endeflate. Likeledes føres fluidet som strømmer inn via hullet 62 til det tredje stempels 22 bakre endeflate via boringen 64 og hullet 66 i den ytterligere forbindelsesstang 26, og virker derved også på det tredje stempels 22 bakre endeflate. Fluidet virker således samtidig på alle tre stempler, og øker derved sin effektivitet.

Det skal bemerkes at fluid-avløpsinnretningene er anordnet i de fremre partier av kamrene som kommer i virksomhet når stemplene er blitt skjøvet helt frem. For det første kammer 12 bringes kanalen 84 i forbindelse med utsiden via et hull 94 gjennom en ring 96 for styring av sleidens 70 stang 98. For kammeret 14, avledes fluidet som befinner seg i fremre del av kammeret direkte gjennom et hull 100 som er utformet gjennom kammerets vegg, ved dets fremre ende. Endelig kan fluidet som befinner seg i den fremre del av det tredje kammer 16 naturlig strømme ut fra fremre del av kammeret, ettersom det ikke er anordnet noe tetningssystem mellom fremføringselementet, bærearmene 46, og ringen 48.

Når sleiden 70 derimot skyves bort fra boringens 72 ende 72b, vil posisjonen som bestemmes ved at utvidelsen 90 kommer til anlegg mot ringen 96, sette luft som strømmer inn via kanalene 68, 74 og 76 istand til å strømme inn i den fremre del av det første aksialkammer 12 via den tredje kanal 84 i veggen 28. Enheten bestående av stemplene og deres forbindelsesstenger blir således

tvunget bakover av fluidet som virker på det første stempels 18 fremre endeflate. På dette punkt er det ikke behov for å øke den påførte kraft ved å bringe fluidet til å virke på de andre stempler. Ettersom kamrenes 12, 14 og 16 bakre partier står i forbindelse med hverandre via boringene i stempelstengene, blir luft som drives ut fra de bakre partier mens enheten tvinges bakover, strømme inn i det bakre parti av det andre kammer 14 hvorfra den kan strømme ut til utsiden via den andre kanal 82 i skilleveggen 28 som står i direkte forbindelse med atmosfæren via avløpshullet 92 når sleiden er i sin andre stilling.

Innretningen for styring av sleideventilen omfatter en momentarm 102 som er anordnet hovedsakelig i tverretningen. Som det klart fremgår av figur 2, har denne momentarm 102 en første ende 102a som er forbundet med sylinderhoveddelen 10 i området ved skilleveggen 28. Denne første ende 102a er montert for å dreie om en dreieakse 104 som fremgår klarere av figur 1 og 4, og som strekker seg hovedsakelig parallelt med ventilhusets akse A. Momentarmens 102 andre ende 102b samvirker med sleidens 70 frie ende 99.

Det skal bemerkes at denne momentarm er direkte forbundet med skilleveggen 28 og befinner seg følgelig bare i et sentralt område av sylinderhuset. For å holde anordningens omfang nede, har skilleveggen en tverrslisse 29 som momentarmens første ende 102a er opptatt i. Når momentarmens andre ende 102b tvinges slik at den skyver sleiden 70 mot boringens ende 72b, er momentarmen 102 nesten fullstendig opptatt i slissen 29. For å oppnå en momentarm av tilstrekkelig lengde, er momentarmens første og andre ender i det viste eksempel forholdsvis langt fra hverandre. Således trekker momentarmen seg over mer enn en fjerdedel av sylinderhusets omkrets. Dette gjelder følgelig også slissen 29 som opptar den vesentlige del av momentarmen. Ettersom momentarmen er krum, er slissen 29 også det.

Anordningen omfatter fordelaktig en elastisk innretning for å tvinge sleiden 70 naturlig til dens andre stilling der fremføringselementet tvinges bakover. Derved vil anordningens naturlige stilling være den hvor klemarmene 52 er uvirksomme, og påvirkning av disse krever at sleiden 70 utsettes for positiv påvirkning, hvilken påvirkning opphører straks momentarmen frigjøres. I det viste eksempel utgjøres den elastiske innretning bare av en fjær 106 som virker først mot den innvendige endeflate av sleidens utvidete frie ende 99, og deretter mot den utvendige endeflate av styrevingen 96 som er festet i boringen 72 og i hvilken sleidestangen 98 glir. Det vil også være mulig å anordne andre typer elastiske innretninger, f.eks. en skruefjær som eventuelt er anordnet mellom enden 72b av boringen og sleidens innvendige ende beliggende utenfor utvidelsen 88.

Anordningen innbefatter fordelaktig midler for demping av bevegelsen av minst ett av stemplene mot enden av et forskyvningsslag, i det minste i en av fremføringselementets bevegelsesretninger. Ettersom stemplene er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesstengene, vil slike dempingsmidler gjelde forskyvningen av hele enheten som utgjøres av stempler, stempelstangen og fremføringselementet.

I det viste eksempel utgjøres dempningsmidlene av en utvidelse 108 av det forholdsvis fleksible materiale, f.eks. gummi eller liknende, som er utformet på det første stempels 18 bakre endeflate. Når således enheten som utgjøres av stemplene og deres forbindelsesstang tvinges bakover til stillingen ifølge figur 1, vil utvidelsen 108 samvirke med det første kammers 12 bakre endeflate.

Det kan også sørges for at den fremre endeflate på et av stemplene, f.eks. det bakre stempel, utstyres med en utvidelse av samme type for å dempe fremad-forskyvning. I eksempelet omfatter stempelet 18 en metallkjerne 18a og en ytterring 18b som er laget av forholdsvis fleksibelt materiale, som omgir kjernen, og utstyrt med utvidelsene. Det er fordelaktig at enhetens helt fremre posisjon som bestemmes ved at fremføringselementet 40 er i sin fremste stilling, bestemmes meget nøyaktig, slik at bakkenes 52 virksomme stilling også kan bestemmes nøyaktig. I dette øyemed omfatter anordningen fordelaktig første anslagsmidler anordnet i et av aksialkamrene i nærheten av deres fremre ende, og andre anslagsmidler anordnet på stempelet i kammeret, og i nærheten av stempelets fremre endeflate. De første og andre anslagsmidler samvirker således med hverandre når enheten bestående av stemplene, stempelstangen, og fremføringselementet tvinges forover, for derved å bestemme enhetens fremste stilling.

I det viste eksempel er disse anslagsmidler meget enkle, ettersom de første anslagsmidler utgjøres av det tredje kammers 16 fremre endeflate som selv utgjøres av bærearmenes 46 bakre ender 46b, mens de andre anslagsmidler utgjøres av det tredje stempels 22 fremre endeflate 22a. Selvsagt kan anslagsmidlene anordnes i andre av aksialkamrene. Uansett bestemmes armens 46 nøyaktige stilling ved hjelp av skruejustering av monteringsringen 48. Dette gjør det mulig å bestemme de første anslagsmidlers stilling nøyaktig, samtidig som det er rom for justering.

For å lette forskyvningen av stemplene og for å unngå fare for risting, omfatter anordningen fordelaktig minst én ringformet foring 110 som er anordnet i boringen 30 i skilleveggen 28, og som er laget av et materiale med lav friksjonskoeffisient. Foringen kan således samvirke med forbindelsesstangens 24 ytre omkrets og lette forskyvning av denne gjennom boringen. En liknende foring 112 kan også være anordnet i boringen 36 i den ytterligere skillevegg, dersom den finnes. Selvsagt utelukker ikke bruk av foringer at også tetningsringer 32 og 38 kan være anordnet i boringene.

Stemplenes forskjellige hoved-endeflater som samvirker med kamrenes aksialvegger er utstyrt med stempelringer 118, 120 og 122.

Forbindelsesstengenes 24 og 26 fremre og bakre ender samvirker ved at de er sammenskrudd. For å fiksere stemplenes stilling på stengene, er stemplenes 20 og 22 bakre endeflater utstyrt med setteskive 24. Forbindelsesstangens 24 bakre ende er gjenget. Det første stempels 18 bakre endeflate har en forsenkning 126 innrettet til å oppta en festemutter 128 som er skrudd på stangens bakre ende. Stempelets stilling i forhold til stangen settes ved hjelp av en setteskive 130 som er anbragt på stempelets forside og samvirker med en skulder på stangen.

Endelig skal det bemerkes at sylinderhuset omfatter tre hovedelementer som utgjøres av blindrør. Det første rør 132 danner det første kammer 12. Dets bak- og sidevegger omfatter kanalene for tilkopling av trykkfluidtilførselen. Hulrommet i det andre rør 134 danner det andre aksialkammer 14. Dette rørets bakvegg utgjør skilleveggen mellom kamrene 12 og 14. Det er således denne vegg som er utstyrt med boringen 72 og de forskjellige ovennevnte kanaler. Denne vegg er skrudd til det første rørets 132 fremre ende. Likeledes danner hulrommet i det tredje rør 136 det tredje aksialkammer 16 mens dets bakvegg danner skilleveggen 34 mellom kamrene 14 og 16. Denne bakvegg er innskrudd i det andre rørets 134 fremre ende. For å sikre avtetting av kamrene, er tetningsringer 138 selvsagt anordnet nær skrueforbindelsene mellom de forskjellige rør.

Claims (8)

1. Pneumatisk sylinderanordning omfattende et sylinderhus (10), midler for tilføring av trykkfluid til husets innside, et første stempel (18) som er bevegelig i et første aksialkammer (12) beliggende ved bakre ende av sylinderhuset, og minst et andre bevegelig stempel (20) i et andre aksialkammer (14) beliggende foran det første aksialkammer, en skillevegg (28) som adskiller de to aksialkamre og har en aksialboring (30), og en forbindelsesstang (24) som forbinder stemplene (18, 20) og er innrettet til å tettende forskyves i boringen, hvilken stang har en boring (60) som munner ut først i det første aksialkammer (12) bak det første stempel (18), og deretter i det andre aksialkammer (14) på det andre stempel (20), idet stemplene er forbundet med et fremføringselement (40) beliggende i fremre del av sylinderhuset (10), idet midlene for tilføring av trykkfluid omfatter en sleideventil (70, 72) som styres ved hjelp av styremidler for å beveges mellom en første stilling hvor fluidet ledes inn i minst ett aksialkammer bak stempelet i nevnte kammer, hvorved fremføringselementet presses forover, og en andre stilling hvor fluidet ledes inn i minst et aksialkammer foran stempelet i nevnte kammer, hvorved fremføringselementet presses bakover, karakterisert ved at skilleveggen (28) har en tverrboring (72) som opptar sleideventilens (70) sleide, en første kanal (74, 76) som forbinder tverrboringen med en trykkfluidtilførsel (66, 68), en andre kanal (82) som forbinder tverrboringen (72) med det andre aksialkammers (14) bakre parti bak stempelet (10), og en tredje kanal (84) som forbinder tverrboringen (72) med det første aksialkammers (12) fremre parti foran det første stempel (18), idet den første og andre kanal (74, 76; 82) bringes i forbindelse med hverandre og isoleres fra den tredje kanal (84) når sleideventilens sleide er i den første stilling, mens den første og tredje kanal (74, 76; 84) bringes i forbindelse med hverandre og isoleres fra den andre kanal (82) når sleiden er i sin andre stilling.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at midlene for styring av sleideventilen (70, 72) omfatter en styre-momentarm (102) som er anordnet hovedsakelig i tverretningen og omfatter en første ende (102a) som er forbundet med sylinderhuset (10) i området ved skilleveggen (28) og montert for å dreie om en dreieakse (104) som strekker seg hovedsakelig aksielt.og en andre ende (102b) innrettet til å samvirke med en fri ende (99) av sleideventilens sleide (70).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter en elastisk innretning (99) for å presse sleideventilens sleide (70) naturlig til dens andre stilling.

4. Anordning ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at tverrboringen (72) omfatter en endevegg (72b) og en åpning (72a) i avstand fra endeveggen, utenfor hvilken den frie ende av sleideventilens sleide er innrettet til å rage, og at den tredje, første og andre kanal (84, 76, 82) er forbundet i rekkefølge til tverrboringen (72) i retning fra åpningen (72a) mot boringens (72) endevegg (72b).

5. Anordning ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at den omfatter en innretning (108) for demping av bevegelse av i det minste ett av stemplene ved enden av et forskyvningsslag, i minst én av fremføringselementets forskyvningsretninger.

6. Anordning ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at den omfatter en første anslagsinnretning (46b) som er anordnet i ett (16) av aksialkamrene (12, 14, 16) nær dets fremre ende, og en andre anslagsinnretning (22a) anordnet på stempelet (22) beliggende i kammeret nær stempelets fremre endeflate, idet den første og andre anslagsinnretning er innrettet til å samvirke for å bestemme ytterstillingen som fremføringselementet (40) kan fremføres til.

7. Anordning ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at den omfatter minst én ringformet foring (110) som er anordnet i aksialboringen (30) i skilleveggen, hvilken foring er laget av et materiale med lav friksjonskoeffisient og som samvirker med forbindelsesstangen (24).

8. Anordning ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den omfatter et tredje stempel (22) som er bevegelig i et tredje aksialkammer (16) beliggende foran det andre aksialkammer, en ytterligere skillevegg (34) som skiller det andre og tredje aksialkammer (14, 16) og har en aksial boring (36), samt en ytterligere forbindelsesstang (26) som forbinder et andre og tredje stempel (20, 22) og er innrettet til tettende å forskyves i aksialboringen, idet en ytterligere forbindelsesstang er en boring (64) som er forbundet med boringen (60) i forbindelsstangen (24) mellom det første og andre stempel (18, 20) og munner ut i det tredje aksialkammer (16) bak det tredje stempel.