NO148567B - Fluidumtrykkbetjenbar ventildrivanordning, samt anvendelse av samme i forbindelse med en sleideventil for et sluseroer ved oljebroenner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fluidumtrykkbetjenbar ventildrivanordning, omfattende en akkumulatorinnretning som står i forbindelse med en styretrykktilførende trykkmiddelledning via en tilbakeslagsventil som åpner i retning av akkumulatorinnretningen, og en sylinder som er delt i to deler av en i sylinderen tettende og glidende ført stempelinnretning som påvirker forskjellig store virksomme flater, hvor den første del er forbundet med trykkmiddelledningen og den andre del, når styretrykket fra ledningen uteblir, er forbundet med akkumulatorinnretningen.

Fra norsk patent 123 672 er det kjent en slik ventildrivinnretning omfattende en omstyringsventil som er forbundet med akkumulatoren, sylinderinnretningens andre del, trykkmiddelledningen og en utløpsledning, og som likeledes til-føres styretrykk via trykkmiddelledningen, og således. befinner seg i en første koblingsstilling hvor den forbinder sylinderinnretningens andre del med trykkmiddelutløps-ledningen, mens akkumulatoren er forbundet med et ventil-

rom i omstyringsventilen, for å utøve en kraft på ventilsleiden motsatt den kraft som utøves av styretrykket på ventilsleiden. For at ventilsleiden allikevel skal kunne forbli i den stilling som er bestemt ved omstyringsventilens første koblingsstilling, er ventilsleiden utført som diffe-rensialstempel hvis av styretrykket påvirkede virkeflate er større enn den virkeflate som påvirkes av trykket av trykkmiddelet fra akkumulatoren. Uteblir styretrykket,

eller det synker under en en bestemt verdi, blir omstyringsventilens ventilsleide ved hjelp av trykkmiddeltrykket fra akkumulatoren forskjøvet til den stilling som danner omstyringsventilens annen koblingsstilling, hvor trykkmiddel-utløpsledningen er sperret og sylinderinnretningens annen del er forbundet med akkumulatoren.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre en ventildrivinnretning av den innledningsvis nevnte type ,

slik at den konstruksjonsmessig er enklere og til tross for dette arbeider mer driftssikkert.

Ved en ventildrivinnretning av den nevnte type løses

oppgaven ifølge oppfinnelsen ved at den andre del av sylinderen til enhver tid er forbundet med akkumulatorinnretningen, og at den virksomme del av stempelinnretningen er mindre i den andre stempeldel enn i den første stempeldel.

Ventildrivanordningen ifølge oppfinnelsen er karakteristisk ' ved at sylinderens stempel er utformet som differensial-stempel således at det ved pådrag av styretrykk på sylinderens første del kan beveges til en stilling som bringer ventilen til ønsket koblingsstilling. Ved denne bevegelse blir trykkmiddel fortrengt fra sylinderens andre del og på grunn av den varige forbindelse mellom sylinderens andre del og akkumulatorinnretningen ledet inn i denne. Akkumulatorinnretningen er dessuten over tilbakeslagsventilen forbundet med trykkmiddelledningen for styretrykk, slik at det alltid 1 det minste hersker styretrykk i akkumulatorinnretningen, hvilket dog ved en'forskyvning av stempelet ved hjelp av styretrykket kan økes ytterligere, idet det trykkmiddel som fortrenges fra sylinderens andre del til akkumulatorinnretningen, etter lukking av tilbakeslagsventilen, øker trykket i akkumulatorinnretningen ytterligere, noe som fører til en kompresjon av trykkmiddelet i akkumulatorinnretningen. Ved bortfall eller reduksjon av styretrykket til en bestemt verdi blir stempelet ved hjelp av det i akkumulatorinnretningen og sylinderens andre del ekspanderende trykkmiddel skjøvet tilbake til den stilling hvor ventilen føres tilbake til sin andre koblingsstilling. Ved ventildrivinnretningen ifølge oppfinnelsen er således styreventilene ifølge teknikkens kens stand unngått, slik at ventildrivinnretningen blir konstruksjonsmessig enklere og mer driftssikker, idet den ytterligere styreventil faller bort som en mulig feilkilde.

Utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene

2 og 3.

Ennvidere er anordningen ifølge oppfinnelsen særlig egnet i forbindelse med avslutning, prøving og/eller vedlikehold av underjordiske brønner, hvorved det kan være nødvendig å føre utstyret, så som en perforeringsinnretning e.l. på en wire eller en annen line ned i brønnen mens brønnen er under trykk. Dette oppnås ved innsetting av utstyret i en produk-sjonsrørlengde over det såkalte ventiltre, idet rørlengden vanligvis betegnes som "lubrikator", sluserør eller wire-sluse. Lubrikatoren isoleres fra den nedenforliggende del av brønnen ved hjelp av en ventil eller en rekke håndbe-tjente ventiler med lett adkomst. Tar man i betraktning at lubrikatorinnretningen må motstå brønntrykket mens utstyret innsettes derigjennom for påfølgende bruk i brønnen, er det nødvendig å styre brønntrykket under lubrikatorinnretningen under denne prosess. For å kontrollere brønnen i tilfelle svikt i lubrikatorens komponenter, plaseres en sikkerhets-ventilmekanisme under lubrikatoren. Denne ventil må være "sviktsikker" og må kunne fjernstyres eller styres automatisk ved sviktende styring.

Når en sleideventil benyttes under lubrikatoren, bør ventildrivinnretningen være av en slik konstruksjon at sleiden ved langsgående forskyvning av akselen tillates å fullstendig lukke med tilstrekkelig kraft slik at en wire som bærer red-skapene nede i borehullet kan skjæres av av sleiden ved lengdeveis forskyvning av akselen i drivinnretningen. Ved registre-ring av trykklekkasjer i lubrikatoren eller når kontrollen over brønnen mistes og utstrømning begynner, må drivinnretningen ha tilstrekkelig kraft til å kutte wiren når ventilen lukkes for å sikre at ventilen bringes riktig på plass i sitt sete for å forhindre strømning derigjennom. Kraften som skjærer av wiren som er ført gjennom en åpning i ventilen bør være uavhengig av brønntrykket i ventillegemet.

Vanligvis avhenger ventildrivinnretninger av trykket i'ventillegemet operativt forbundet med en kompresjonsfjærinnretning for å flytte akselen lengdeveis for å tillate ventilen å lukke. Fjærinnretningen i drivinnretningen er anordnet kun for mindre friksjonskrefter, og sviktsikre sleideventil-driv-innretninger som tidligere har vært kommersielt tilgjengelige har ikke tilstrekkelig kraft til å skjære over en wire ved lukking av ventilen når det ikke er brønntrykk tilstede i ventil-1egemet.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives i forbindelse med tegningene som viser en ventildrivinnretning. Fig. 1 er en skjematisk, delvis gjennomskåret fremstilling av en drivinnretning ifølge oppfinnelsen, forbundet med et ventilhus av en sleideventil, som i sin tur utgjør en del av en lubrikatorinnretning med en wire ført gjennom sleideventilen, som er vist i åpen stilling. Fig. 2 er en illustrasjon i likhet med fig. 1 og viser sleideventilen i lukket stilling med wiren fullstendig skåret over. Fig. 3 er et lengdesnitt i større målestokk gjennom drivinnretningen på fig. 1 og 2, med de forskjellige komponenter av drivinnretningen i samme stilling som på fig. 1.

Drivinnretningen A omfatter hovedsakelig en stang 1, et indre hus 2 som strekker seg i lengderetningen utenpå stangen 1,

og et akkumulatorhus på utsiden av det indre hus 2.

Stangen- 1 er en langstrakt del som strekker seg i lengderetningen og er forsynt med et øvre og et nedre stempelhode 4, resp. 5. Det øvre stempelhode 4 er forsynt med et elastomert, utragende, T-formet tetningselement 6 som glir lengdeveis langs en glatt vegg 8A i den indre sylinder 30 når stangen 1 beveges. Tetningselementet 6 gir en dynamisk tetning mellom stempelhodet 4 og den indre sylinder 30 og danner den nedre ende av et stempelkammer 8. En innadragende skrådd skulder 10 på den indre sylinder 30 danner en nedre stopper for nedadgående bevegelse av stempelhodet 4.

Det nedre stempelhode 5 er forsynt med et ytre, T-formet tetningselement 7 av stort sett samme konstruksjon som tetningselementet 6. Tetningselementet 7 kan bevege seg lengdeveis langs den glatte vegg 11A i den indre sylinder 30 og danner en dynamisk tetning mellom hodet og veggen og definerer den nedre ende av det nedre stempelkammer 11.

Det øvre stempelhode 4 danner den nedre ende av et øvre stempelkammer 8 i den indre sylinder 30, begrenset av den glatte vegg 8A. Det øvre stempelkammer 8 er avsluttet ved hjelp av en dynamisk T-tetning 9 som bæres i og rager ut fra en stangføringshylse 15, hvilken T-tetning 9 forhindrer fluidumforbindelse mellom stangen L og stangføringshylsen. 15. Det nedre stempelhode 5 danner den nedre ende av et andre eller nedre stempelkammer 11 på hodets overside og strekker seg i det indre av sylinderen 30 langs dennes glatte vegg 11A. T-tetningene 6 og 7 definerer det nedre kammers 11 øvre, hhv. nedre ender, mens T-tetningene 9 og 6 begrenser det øvre stempelkammers 8 øvre, hhv. nedre ender.

Like ved den øvre ende 13 av stangen 1 befinner det seg en skraper-tetningsring 12 av plast som skraper forurensninger av stangen 1. Et T-formet spor 14 er anordnet i den nedre ende av stangen 1 for opptagelse av en ventilstamme B-l i en ventil,

Drivinnretningens A indre hus 2 omfatter den langsgående stangføringshylse 15, en indre sylinder 30 umiddelbart under denne, en øvre nippel 20 festet til stangføringshylsen 15, og et ventilhus-feste-element 36 anordnet rundt det nederste parti av den indre sylinder 30. Stangføringshylsen 15 strekker seg rundt stangen 1 og har gjenger 16 for feste av hjelpeorganer, så som varmefølsomme elementer for låsing i åpen stilling e.l. til drivinnretningen A. Videre tjener gjengene 16 til befestigelse av et beskyttelseselement (ikke vist) som holder stangen i stilling i drivinnretningen A under transport og installasjon av drivinnretningen til ventilhuset, idet beskyttelseselementet og en tilhørende mellomlagsskive kan skrus løs fra gjengene 16 og drivinnretningen A før bruk av drivinnretningen A. Stangføringshylsen 15 huser også skrapeiringen 12 og T-tetningen 9, og er festet ved hjelp av gjenger 19 til nippelen 20 på dennes utside.

En O-ring 17 i et spor 18 på stangføringshylsens 15 utside forhindrer fluidumforbindelse mellom stangføringshylsen 15 og nippelen 20.

For å eliminere muligheten for relativ dreiebevegelse mellom delene 15 og 20 er disse låst sammen ved hjelp av en langsgående tapp 29. Nippelen 20 er ved sin øvre ende forsynt med en tilførselsport 22 for avtettet befestigelse av en styre-trykksledning 23 som står i forbindelse med et styrepanel (ikke vist) inneholdende et forråd av fluidum under trykk. Tilførselsporten 22 står hele tiden i forbindelse med en langsgående kanal 21A i nippelen 20, hvilken kanal 21A er forsynt med en tilbakeslagsventil 24 i sin nedre ende og krysses av en tversgående kanal 21B som strekker seg fra kanalen 21A i nippelen 20 til det øvre stempelkammer 8.

Tilbakeslagsventilen 24 omfatter et nedre pluggelement 24A som er fastskrudd i nippelen 20, og som har en langsgående boring 24B. Pluggelementet 24A er ved sin ene ende forsynt med et sete for den nedre ende av en skrueformet trykkfjær 25. Fjæren 25 holder vanligvis et kule-element mot dets sete ved' den nedre ende av kanalen 21A. Imidlertid vil fluidum under trykk i kanalen 21A passere rundt kulen 26 i tilbakeslagsventilen 24 og således gjennom boringen 24B når kulen 26 presses bort fra sitt sete 27 på grunn av at styre-fluidumtrykket i kanalen 21A er så stort at det overvinner kraften fra fjæren 25.

Under stangføringshylsen 15 forløper den indre sylinder 30. Denne er festet til det nedre parti av nippelen 20 ved hjelp av gjenger 31 og har et spor 33 med et elastomert tetningselement 32 som forhindrer fluidumforbindelse mellom sylinderen 30 og nippelen 20. Det øvre parti av den indre sylinder 30 har en glatt innervegg 8A som utgjør bevegelses-banen for en T-tetning 6 i stempelhodet 4 ved lengdeveis bevegelse av stangen 1. Videre omfatter den indre sylinder 30 en skrådd skulder 10 som danner det nedre stoppanslag for stempelhodet 4 og stangen 1. Umiddelbart under skulderen

10 har den indre sylinder 30 en tverrgående kanal 34 som tillater kontinuerlig fluidumstrømning og forbindelse mellom det nedre kammer 11 under det nedre stempelhode 4 og akkumulatorkammeret 48. Den indre sylinder 30 har også en glatt vegg 11A tilsvarende den glatte vegg 8A, og som danner en glidebane for T-tetningen 7. Den indre sylinder 30 inne-holder også ved sin nederste ende en langsgående utadragende skulderdel 30A som, når den indre sylinder 30 er festet til ventilfeste-elementet 36 ved hjelp av gjenger 35, tjener til å bære belastningen på denne og gjennom det indre hus 2. En settskrue 39 tjener til ytterligere fastholdelse av ventilfeste-elementet 36 til den indre sylinder 30 under montering av drivinnretningen A.

Ventilfeste-elementet 36 er en sylindrisk del som er forsynt med en rekke gjennomgående boringer 3 6A for opptagelse av bolter B7 som skrus inn i ventillegemet B når drivinnretningen A festes til dette.

Akkumulatorhuset 3 omfatter et langstrakt sylindrisk legeme 3A som i sin øvre og nedre ende er festet ved hjelp av øvre og nedre plater 40, hhv. 49. Den øvre plate 40 er festet til legemet 3A ved hjelp av gjenger 43, og en O-ring 41 i et spor 42 på nippelen 20 forhindrer fluidumforbindelse mellom nippelen 20 og den øvre plate 40, mens en O-ring 44 i et spor 45 forhindrer fluidumforbindelse mellom den øvre plate 4 0 og legemet 3A. Den øvre plate 4 0 er forsynt med en port 46 ved den øvre ende av en langsgående passasje 46A. Porten 46 opptar en ventil 47 som vanligvis befinner seg i lukket stilling. Ventilen 47 beveges til åpen stilling etter pådrag av drivinnretningen A i tilfelle det skulle være ønskelig å fjerne drivinnretningen A fra ventillegemet for å slippe ut gjenværende trykk i kammeret 48 og fjerne gjenværende fluidum i dette. Den nedre plate 4 9 motsvarer den øvre plate 40 og er festet til legemet 3A ved hjelp av gjenger 50. Et O-ringelement 53 befinner seg i et spor 54

på ventilfeste-elementet 36 og forhindrer fluidumforbindelse mellom ventilfeste-elementet 36 og den nedre plate 49, mens en O-ring 51 i et spor 52 forhindrer fluidumforbindelse mellom den nedre plate 49 og legemet 3A.

En kanal 56A som strekker seg i lengderetningen gjennom den nedre plate 4 9 ender i et område som danner en port 56 i den nedre plate 49 og opptar en tilbakeslagsventil 58 i en fluidumledning 57 som kan befinne seg i fluidumforbindelse med en trykkfluidumkilde som benyttes som en andre eller hjelpekilde for kontinuerlig eller trinnvis ladning av akkumulatorhuset 3 med ventilen 58 i lukket stilling for å sikre "sviktsikker" funksjon av apparatet A. Videre kan ledningen 57 og ventilen 58 kobles fra hjelpekilden for ladning av akkumulatoren og porten plugges. En termisk sikkerhetsventil 60 er tett forbundet med en sikkerhetsport 61

i den nedre plate 49. Denne ventil 60 tillater automatisk trykkreduksjon til normalt styrenivå dersom for stort trykk skulle oppstå ved at drivinnretningen A blir utsatt for for høye temperaturer.

Drivinnretningen A er festet til ventiloverdelen B og dermed til ventilhuset S ved hjelp av bolter B-7 som er ført gjennom boringer 36A i ventilfeste-elementet 36. Det T-formede spor 14 er festet til stanghodet B-2 på den øvre ende av en langsgående ventilstamme B-l som er ført i dekselpartiet B-4 av ventiloverdelen B. Bolter B-7 fester elementet 36

til det ytre hus B-6 av ventiloverdelen B med huset B-6

festet til hussokkelen B-4 ved hjelp av gjenger B-5. Ventiloverdelen B og videre drivinnretningen A er festet til den øverste ende av sleideventilen C ved hjelp av bolter og muttere B-3 som strekker seg gjennom flensen B-4 og gjennom det øverste parti av sleideventilens C hus S.

Sleideventilen C utgjøres hovedsakelig av et hus S med

sleiden G anordnet deri og båret av ventilstammen B-l. Som vist på fig. 1, befinner sleiden G seg i øvre og åpen stilling med wiren W ført gjennom denne og gjennom sleideven-

tilen C.

Som det fremgår av figurene, er drivinnretningen A ifølge foreliggende oppfinnelse festet til ventiloverdelen B, som i sin tur er festet til sleideventilen C. For å bringe en sleideventil i den nedre eller åpne stilling, festes styretrykkledningen 23 i tilførselsporten 22 i nippelen 20 på drivinnretningen og bringes deretter i fluidumforbindelse med styre-panelet for overføring av et hydraulisk eller annet trykk-fluidum til drivinnretningen A. Fluidum passerer gjennom styretrykkledningen 23 og gjennom nippelen 20 via kanalen 21 og samtidig gjennom kanalen 21B inn i det øvre stempelkammer 8. Når trykket har øket i ledningen 23, vil mot-standen som utøves av kompresjonen i fjæren 25 overvinnes av en liten trykkøkning slik at kulen 26 vil bli fjernet fra sitt sete 27 for således å tillate fluidumstrømning gjennom tilbakeslagsventilen 24 og boringen 24B til akkumulatorkammeret 48. Samtidig med at akkumulatorkammeret 48 fylles, vil trykket i kammeret som begrenses av de dynamiske T-tetninger 6 og 9 utøve en kraft på stempelhodet 4 som er større enn den motvirkende kraft i kammeret 11 mellom tetningene 6 og 7, slik at stangen 1 tvinges nedover inntil sleiden G i sleideventilen er ifullstendig åpen stilling.

Etterhvert som fluidum samles opp i det øvre stempelkammer 8, blir fluidum også ført gjennom tilbakeslagsventilen 24 og samlet opp i akkumulatorkammeret 48. Siden akkumulatorkammeret 48 alltid befinner seg i fluidumforbindelse med det nedre kammer 11 ved hjelp av servokanalen 34, vil videre trykk og fluidum alltid kunne trenge inn i det nedre kammer 11. Siden tilbakeslagsventilen 24 virker i én retning, dvs. den tillater fluidum i kanalen 21A å bevege seg gjennom ventilen og inn i akkumulatorkammeret 48, men forhindrer fluidum i kammeret 48 i å unnslippe kammeret 48 og inn i kanalen 21A, er akkumulatorkammeret 48 fluidumtett, og den nedre lengdeveis bevegelse av stempelhodet 4 vil tillate reduksjon av arealet av det nedre kammer 11 når fluidum føres ut av det nedre kammer 11 gjennom servokanalen 34 og i akkumulatorkammeret 48, hvorved fluidet komprimeres.

Det skal bemerkes at 0-ringene i forbindelse med akkumulatorkammeret 48 forhindrer fluidumlekkasje. Videre skal det bemerkes at ventilene 58 og 47A er lukket.

Når det er ønskelig å lukke sleidenG i sleideventilen C, blir fluidum i styretrykkledningen 23 avlastet. Som et resultat av dette vil trykk i det øvre stempelkammer 8 og kanalen 21A reduseres under det nivå som er nødvendig for å holde stangen 1 nede og sleiden G i åpen stilling. Imidlertid skal det påpekes at trykk i akkumulatorkammeret 48 ikke avlastes eller tapes fordi kulen 26 tetter mot sitt sete 27 ved hjelp av trykkraften som utøves av fjæren 25 i tilbakeslagsventilen 24. Trykket i akkumulatorkammeret 48 vil således være minst lik det opprinnelige høye trykk som blir tilført drivinnretningen A gjennom styretrykkledningen 23, kanalen 21A og det øvre stempelkammer 8. Ved reduksjon av trykket i det øvre stempelkammer 8, vil trykket i kamrene 11 og 48 som virker på stempelhodet. 4 søke å føre stangen 1 oppover med en kraft som bestemmes av akkumulatortrykket og arealet definert i kammeret 11. Trykk cillates således å bygge seg opp i akkumulatorkammeret. slik at avlastning av styretrykk i styretrykkledningen 23 vil gjøre det mulig for kompresjonskraften i akkumulatorkammeret 48 å virke som. en sammentrykket "fjær" for således å tvinge stangen 1 oppover med tilstrekkelig kraft til at wiren W ført gjennom ventil-setet S i en lubrikatorinnretning (ikke vist) vil bli fullstendig overskåret.

For å reaktivere drivinnretningen A etter kapping av wiren

W, økes trykket i styretrykkledningen 23, og den ovennevnte prosedyre gjentas.

Den trykkraft som det er ønskelig å lade akkumulatorkammeret 48 med kan velges på forhånd og er avhengig av volumet av akkumulatoren, arealene av øvre og nedre stempelkamre 8 og 11, trykket i styretrykkledningen 23, kompresjonskraften som utøves av fjæren 25, og kompressibiliteten av det valgte hydrauliske eller pneumatiske styrefluidum.

Selv om akkumulatorkammeret 48 og det nedre kammer 11 opp-rinnelig er fylt, kan de kontinuerlig og trinnvis etterfylles i tilfelle O-ringer og/eller ventiler lekker. Det vil således klart kunne ses at akkumulatorkammeret 48 lades kontinuerlig, noe som sikrer en konstant trykkraft som kan påvirke den nedre ende av stempelhodet 4 og i sin. tur tvinge stangen 1 oppover for å kappe wiren W og lukke sleiden G.

Som en alternativ kilde for forskyvning av stangen 1 oppover kan en kilde med nitrogen eller et annet fluidum være festet til ledningen 57 med ventilen 58 i "åpen" stilling. Nitrogen kan således føres inn i kammeret 48 og det nedre kammer 11 for å virke på den nedre ende av stempelhodet 4 for å tvinge stangen 1 oppad for således å forskyve sleiden G til fullstendig lukket stilling mens den sviktsikre funksjon av ventilen C opprettholdes.

Selv om oppfinnelsen har vært beskrevet i forbindelse med

de utførelseseksempler som har vært angitt i detalj, vil det forstås at dette kun har vært for illustrative formål og at oppfinnelsen ikke nødvendigvis er begrenset til disse siden alternative utførelser og bruksmåter vil være innlys-ende for fagmannen i lys av foregående beskrivelse. Modi-fikasjoner er således mulig innen rammen av de påfølgende krav.

Claims (4)

1. Fluidumtrykkbetjenbar.ventildrivanordning, omfattende en akkumulatorinnretning .(48) som står i forbindelse med en styretrykktilførende trykkmiddelledning (23) via en tilbakeslagsventil (24) som åpner i retning av akkumulatorinnretningen, og en sylinder (8A) som er delt i to deler (8, 11) av en i sylinderen tettende og glidende ført stempelinnretning (4, 5), hvor den første del (8) er forbundet med trykkmiddelledningen (23) og den andre del (11), når styretrykket i ledningen (23) uteblir, er forbundet med akkumulatorinnretningen (48), karakterisert ved at den andre del (11) av sylinderen til enhver tid er forbundet med akkumulatorinnretningen (48), og at den virksomme del av stempelinnretningen (4, 5) er mindre i den andre stempeldel (11) enn i den første stempeldel (8).

2. Ventildrivinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at en andre trykkmiddelledning (57) som munner ut i akkumulatorinnretningen (48), og som er sperret ved hjelp av en styrbar tilbakeslagsventil (58) som kun kan åpne i retning av akkumulatorinnretningen.

3. Ventildrivanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved en overtrykksventil (60) som via en avlastningsåpning (61) er forbundet med akkumulatorinnretningen (48) .

4. Anvendelse av en ventildrivanordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav i en sleideventil (C) for et sluserør i forbindelse med oljebrønner, hvilken sleideventil har en sleide med et tversgående hull for en wire (W) som for-løper derigjennom, hvilken wire kappes av sleiden når sleideventilen lukkes av ventildrivanordningen.