NO864021L - Ikke-pneumatisk dekk med baere-og dempeelementer. - Google Patents

Abstract

Et dekk har et ringformet legeme av ettergivende elastomerisk materiale med en ytre sylindrisk del ved sin ytre omkrets, eventuelt forsynt med en slitebane og en koaksial, paralleltløpende indre sylindrisk del ved den indre omkrets, for montering på en hjulfelg. Den ytre sylindriske del er understøttet og støtdempet med en rekke ribbedeler som står i avstand fra hverandre i i omkretsretningen og en eller flere stegdeler. Ribbedelene strekker seg hovedsaklig aksialt langs de indre og ytre sylindriske deler og i en1 foretrukket utførelsesform er: de skråttstilt i en vinkel på 15° til 75° på radialplanene som skjærer dem ved deres radielt indre ender, mens hver stegdel fortrinnsvis ligger i et plan som er perpendikulært på dekkets rotasjonsakse eller som et alternativ de kan ha form av en avkortet del av en rett sirkulær kjegle med sin hovedakse på rotasjonsaksen for dekket eller kan følge en delvis skruelinje rundt dekkets rotasjonsakse.De indre og ytre sylindriske deler, ribbedelene og stegdelen eller stegdelene er i ett stykke med hverandre eller på-annen måte festet til hverandre. En halvdel av den aksiale lengde av ribbedelene kan være skråttstilt i den ene side av det skjærende radialplan og den annen halvdel av ribbedelenes aksiale lengde kan være skråttstilt til den motstående side av de skjærende plan. Fremgangsmåten til fremstilling av dekk og feste av dette på hjulfelgen er også beskrevet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ikke-pneumatiske dekk

og mer bestemt ikke-pneumatiske dekk der vinkelorienterte ribbedeler og en eller flere stegdeler benyttes for å

gi dekket det formasjonsegenskaper og lastbærende egenskaper svarende til de man finner ved pneumatiske dekk.

Forskjellige dekkonstruksjoner er blitt utviklet for anvendelse på kjøretøyhjul i.årenes løp, men de fleste, kjøretøyer har pneumatiske dekk som skal sørge for den ønskede mykhet. Vanskeligheten'med pneumatiske dekk er at de kan punktere og ikke kan kjøre i flat tilstand over noen særlig distanse. Støtdempende anordninger er blitt anbragt inne i pneumatiske dekk for å understøtte dekkene i punktert tilstand, slik at de får en evne til å rulle i flat tilstand med den varme som frembringer under slik rullebevegelse begrenser den avstand et dekk av denne art kan tilbakelegge i punktert tilstand.

Ikke-pneumatiske dekk er også tidligere benyttet som kjøre-tøyhjul i årenes løp, f.eks. som industrielle dekk, terreng-dekk, sykkeldekk, trillebårhjul o.l. De har ikke vært helt ut tilfredsstillende for disse anvendelser fordi de tidligere ikke har hatt egnet støtdempevirkning og håndteringsegenskaper. På samme måte har det tidligere vært vanskelig å

få til variabel fjæring i slike dekk uten å forandre den type materiale som anvendes i disse. Der ikke-pneumatiske dekk har vært massive, har dessuten varmeutvikling og dermed følgende senere forringelse av de elastomeriske materialer dekkene er laget av i alvårlig grad begrenset den bruk man kunne gjøre av slike dekk.

Selv om forskjellige typer understøttende og støtdempende veggkonstruksjoner er blitt anvendt i ikke-pneumatiske dekk, har disse konstruksjoner ikke vært istand til å la dekket både deformere lokalt eller satt dekket istand til å bære den ønskede belastning på en måte som er tilnærmet lik den måte hvorpå dette oppnås i et pneumatisk dekk.

Det er derfor en hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse

å komme frem til et ikke-pneumatisk dekk med en egenartet lastbærende evne og støtdempekonstruksjon innbygget slik at dekket blir istand til å tåle langvarig bruk ved høye og lave hastigheter.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til et ikke-pneumatisk dekk med en integral lastbærende-og støt-dempende ribbedel og stegdelkonstruksjon av elastomerisk materiale innbygget i dekket med'kjøre-og håndteringsegenskaper som ligger tett opp til det man venter av pneumatiske dekk enn tilfellet har vært tidligere.

En ytterligere hensikt med denne oppfinnelse er å komme

frem til et ikke-pneumatisk dekk med vinkelstilte aksialt forløpende ribbedeler og en eller flere stegdeler som er i ett med disse og som er anbragt mellom de indre og ytre koaksiale sylindriske deler og som tjener som den lastbærende og støtdempende konstruksjon.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til et

ikke pneumatisk dekk med en mellomliggende lastbærende og støtdempende konstruksjon som er åpen mot den omgivende luft for kjøling av det ikke-pneumatiske dekk under drift.

Andre hensikter og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av det følgende.

Kort sagt, og i overensstemmelse med en utførelsesform for oppfinnelsen er man kommet frem til et ikke-pneumatisk dekk med et ringformet legeme av ettergivende elastomerisk materiale som innbefatter en ytre sylindrisk del ved omkretsen, hvilken del kan ha en slitebane og en koaksial omløpende indre sylindrisk del ved den indre omkrets for montering på en felg. Den ytre sylindriske del er understøttet og støtdempet av en rekke ribbedeler som står i avstand fra hverandre i omkretsretningen og en eller flere stegdeler. Ribbedelene strekker seg hovedsaklig aksialt i forhold til og langs de indre og ytre sylindriske deler og er i en foretrukket utførelsesform skråttstilt i en vinkel på

15° til 75° på radialplanene som skjærer disse ved deres radielt sett indre ender og hver stegdel ligger fortrinnsvis i et plan som er perpendikulært på rotasjonsaksen for dekket eller, som et alternativ, kan stegdelen ha form av en avkortet del av en rett sirkulær konus som har rotasjonsaksen for dekket som hovedakse eller den kan være i form av en del av en skruelinje rundt' den nevnte rotasjonsakse.

De indre og ytre sylindriske deler, ribbedeler og stegdelen eller delene kan være i ett med eller på annen måte festet til hverandre. Stegdelen eller delene kan anbringes mellom de aksiale ender av de sylindriske deler eller kan være plassert ved hver aksiale ende av de sylindriske deler eller kan strekke seg fra den aksiale ende av en sylindrisk del til en annen aksial stilling på den annen sylindriske del.

En halvdel av den aksiale lengde av ribbedelene kan være skråttstilt til den ene siden av de skjærende radialplan og den annen halvdel av den aksiale lengde av ribbedelene kan være skråttstilt i den motsatte retning av de skjærende plan. Fremgangsmåte til fremstilling av dekket og feste av dekket til felgen slik at dette og felgen ikke kan gli i forhold til hverandre, foreligger også.

Formålet med ribbedelene er å skape en lastbærende konstruksjon som kan bære trykkbelastninger rundt normal drift av hjulet over en jevn veibane. Når dekket møter uregelmessigheter i veibanen, er ribbedelene utformet slik at de enkelt-vis eller lokalt knekker og tillater den ytre sylindriske del å bli trykket radielt innad for å absorbere uregelmessig-hetene. Denne prosess med lokal knekking av ribbedelene vil sette den ikke-pneumatiske dekkonstruksjon istand til å gi kjøreegenskaper som tilsvarer de man har ved pneumatiske dekk.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under hen-visning til tegningene der: Fig. 1, sett fra siden, viser et ikke-pneumatisk dekk i henhold til oppfinnelsen satt sammen med en felg,

fig. 2 viser i forstørret målestokk et bruddstykke av en del av dekket og felgen på fig. 1, der man ser den lastbærende og støtdempende konstruksjon mer i detalj,

fig. 3 viser et snitt tatt etter linjen 3-3 på fig. 2 der man ser en versjon av oppfinnelsen med enkel stegdel,

fig. 4 viser et snitt tatt etter linjen 4-4 på fig. 1, der dekket og felgen ligger i et fremstillingstrinn før en slitebane er pålagt og mens dekke og felg fremdeles ligger i den form de er støpt i,

fig. 5 viser et snitt tatt etter linjen 5-5 på fig. 4, der man ser den måte hvorpå innsatser blir montert i formen for å danne ribbedeler,

fig. 6 viser det samme som fig. 2, men gjengir en alternativ utførelsesform for den dekk-og feilkonstruksjon som er vist på fig. 1,

fig. 7 viser, sett fra siden, et snitt tatt etter linjen 7-7 på fig. 6, der man ser en ytterligere versjon med enkel stegdel i henhold til oppfinnelsen,

fig. 8 viser det samme som fig. 2 og 6, men gjengir en ytterligere utførelsesform for dekk-og felganordningen på fig. 1,

fig. 9 viser et snitt, sett fra siden, tatt etter linjen 9-9 på fig. 8, og gjengir en versjon av oppfinnelsen med to stegdeler,

fig. 10 viser det samme som fig. 2, 6 og 8 av nok en ut-førelsesform for oppfinnelsen,

fig. 11 viser, sett fra siden, et snitt tatt etter linjen 11-11 på fig. 10, der man ser en ytterligere versjon av oppfinnelsen med to stegdeler,

fig. 12 viser et snitt, sett fra siden, svarende til fig.

3, 7, 9 og 11, der man ser en versjon av oppfinnelsen med tre stegdeler,

fig. 13 viser, sett fra siden, et snitt svarende til det man ser på fig. 3, 7, 9, 11 og 12 og der det er gjengitt nok en versjon av oppfinnelsen med tre stegdeler,

fig. 14 viser, sett fra siden, et snitt gjennom et dekk og en felg svarende til det som er vist på fig. 7, men det gjengis en alternativ versjon for feste av dekket til felgen,

fig. 15 viser, sett fra siden, et snitt svarende til det som er vist på fig. 14, men man ser ennu en anordning for feste av dekket til felgen,

fig. 16 viser et bruddstykke, sett fra siden, tatt etter linjen 16-16 på fig. 15, der man har en not-og fjær lås for ikke roterbar montering av dekket på felgen,

fig. 17 og 18 er snitt tatt fra siden, svarende til det man ser på fig. 11, men av alternative utførelser av oppfinnelsen med to stegdeler,

fig. 19 viser, sett fra siden et snitt svarende til det som er gjengitt på fig. 7, men tatt fra en alternativ utførelse av oppfinnelsen med enkel stegdel,

fig. 20 viser det samme som fig. 6, men gjengir en alternativ utførelsesform for oppfinnelsen,

fig. 21 viser et snitt, sett fra siden, tatt langs linjen 21-21 på fig. 20, der man ser en utførelse av oppfinnelsen med mange steg,

fig. 22 viser et snitt, sett fra siden, svarende til fig.

21, men gjengir nok en ytterligere mangestegs utførelse av oppfinnelsen,

fig. 23 viser et bruddstykke av en del av dekk og felg som er vist på fig. 1, idet dekket blir utsatt for normale belastninger under bruk og

fig. 24 viser et bruddstykke av en del av dekk og felg som er vist på fig. 1, idet dekket støter på en uregelmessighet i veibanen under bruk.

Uttrykkene "elastomer" og "elastomerer" og "elastomerisk materiale" slik det her benyttes, skal omfatte materialer som er egnet til fremstilling av ikke-pneumatiske dekk og har de følgende egenskaper: En Shore hardhet på 60A til 75D og en trykkmodul (ved 0,5 formfaktor og 10% sammentrykning) pa 70 til 3.500 kg/cm . I en mer foretrukket utførelse av oppfinnelsen vil materialene som er egnet til fremstilling av ikke-pneumatiske dekk ha en Shore hardhet på 70A til 60D og kompresjonsmodulen vil ligge fra 84 til 1.750 kg/cm<2>. I den meste foretrukne versjon av oppfinnelsen har materialene som er egnet til fremstilling av ikke-pneumatiske dekk en Shore hardhet på 80A til 53D, og trykkmodulen vil ligge fra 210 til 700 kg/cm<2>. Eksempler på hensiktsmessige materialer til fremstilling av ikke-pneumatiske dekk i henhold til oppfinnelsen omfatter de følgende: Polyuretan, naturgummi, polybutadien, polyisoprener, etylenpropylen-non-konjugert dien terpolymer, copolymerer av butadien med akrylonitril og med metakrylonitril, styrener og akrylater. Den mest foretrukne elastomer til bruk i denne oppfinnelse er polyuretan.

Det skal nu vises til fig. 1, 2 og 3 der det vist en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen i form av et dekk 10 montert på et hjul 12 for rotasjon om en akse 14. Dekket

10 omfatter et ringformet legeme 16 av ettergivende elastomerisk materiale med en ytre sylindrisk del 18 som på sin omkrets har en slitebane 20. Det ringformede legeme 16

er også forsynt med en innvendig sylindrisk del 22 ved sin indre omkrets og denne del er limt på eller på annen måte festet til en utvendig sylinderflate 24 på en hjulfelg 12. Den indre sylindriske del 22 er av samme lengde som, koaksial med og strekker seg sammen med den ytre sylindriske del 18.

Den ytre sylindriske del 18 er understøttet og støtdempet med en rekke ribbedeler 26 som står i avstand fra hverandre i omkretsretningen og som hver innbefatter et første aksialt parti 28 (fig. 3) og et andre aksialt parti 30, og med en stegdel 32 som i denne utførelsesform og ved den ene av sine sideflater 32a er forbundet med den første del 28 av ribbedelene 26 og med sin annen sideflate 32b er forbundet med den annen del 30 av ribbedelene 26.

Den plane stegdel 32 er anbragt midtveis mellom de aksiale ender av de indre og ytre sylindriske deler 18 og 22. Den er forbundet ved sin indre omkrets '32c til den indre sylindriske del 22 og ved sin ytre omkrets 32d til den ytre sylindriske del 18. På samme måte er de forskjellige ribbedeler 26 (fig. 2) ved deres radielt indre ender forbundet med den indre sylindriske del 22 og ved deres radielt ytre ender til den ytre sylindriske del 18. Ribbene 26 er fortrinnsvis underskåret der deres ender er forbundet med de indre og ytre sylindriske deler, som vist ved 34 for å øke fleksibiliteten i forbindelsen.

Ribbedelene 26 strekker seg generelt sett aksialt langs

de indre og ytre sylindriske deler 22 og 18 (fig. 3) og i den foretrukne utførelsesform som er vist på fig. 1 er

de skråttstillet i en vinkel A (fig. 1) på 15° til 75° i forhold til radiale plan R som skjærer dem ved deres feste-punkter i den indre sylindriske del 22. I en alternativ utførelsesform (ikke vist) kan ribbedelene 26 strekke seg radialt uten vinkel A eller med mindre vinkel på mellom 0° og 15°. Stegdelen 32 (fig. 3) i denne utførelsesform ligger i et plan som står perpendikulært på rotasjonsaksen 14 for dekket 10.

I den foretrukne utførelsesform som er vist på fig. 1 til 3 er de første aksiale ribbedelstykker 28 og de andre aksiale ribbedelstykker 30 hver skråttstilt i samme vinkel på radial-planet R som skjærer dem ved deres radielt sett indre ender, men vinklene mellom de første stykker 28 er' fortrinnsvis motsatt i forhold til radialplanene R fra vinklene for de andre stykker 30. Som vist på fig. 3 vil dermed det første ribbestykke 28 strekke seg oppad fra snittlinjene for å bli forbundet med den ytre sylindriske del 18, mens de andre ribbestykker 30 strekker seg nedad fra snittlinjene for å bli forbundet med den indre sylindriske del 22.

Den ringformede hoveddel 16 av dekket 10 er fortrinnsvis utført med dimensjoner, dimensjonsforhold og vinkelforhold som faller innenfor de brede foretrukne og optimale grenser som er gjengitt i den følgende tabell:

L (verdien for L avhenger av de verdier som er valgt for

A og D)

I tabell I ovenfor henviser de forskjellige detaljer til tilsvarende identifiserte dimensjoner eller vinkler som er vist på fig. 1 - 3 og er videre definert slik: "r0"

er den ytre radius av det ringformede legeme 16, "A" er skråstillingen som ribbedelene 26 har mot radialplanene R, "di" er den radielle tykkelse av den indre sylindriske del 22, "d0" er den radielle tykkelse av den ytre sylindriske del 18, "L" er den i vinkel rettede lengde av ribbedelene 26, "D" er den radiale avstand fra utsiden av den indre sylindriske del 22 til innsiden av.den ytre sylindriske del 18, "dw" er ^en aksiale tykkelse av stegdelen 32, "ds" er tykkelsen av ribbedelen 26 målt perpendikulært på dens lengde L, "t^" er den aksiale lengde av den indre sylindriske del 22, "t0" er den aksiale lengde av den ytre sylindriske del 18, og "ri" er den radielle dimensjon av innsiden av den indre sylindriske del 22.

I et dekk av den type som er vist på fig. 1-3 med de parametere som er gjengitt i tabell I ovenfor, er ribbedelene 26 stilt slik at de deformeres hovedsaklig ved sammentrykning ved påvirkning fra stegdelen 32 som kan være støpt som en integrert del av konstruksjonen. Stegdelen 32 søker å hindre ribbedelene 26 i å deformere seg ved bøyning og virkningen er i høy grad å øke konstruksjonens stivhet.

I tillegg vil ribbedelene 26 søke å hindre stegdelen 32

i å knekke i aksialretningen slik at ribbedeler og stegdelen arbeider sammen synergistisk for å bære belastningen på dekket.

Dekket 10 har fordeler overfor tidligere kjente ikke-pneumatiske dekk ved at det er meget lettere å støpe og å ta ut av formen og kan ha forskjellig fjærstivhet (ved å variere hellingsvinkelen for ribbedelene 26) uten at det kreves forandringer i den type materialer som det er laget av. Denne variasjon i fjærstivheten med variasjon i hellingsvinkelen på ribbedelene kan oppnås uten særlig økning i trykkpåkjenningene på ribbedelen. Selv om bøyningspåkjen-ningene ved røttene av ribbedelen øker, kan disse påkjenninger reduseres ved å benytte underskjæringer 34 med passende radier i overgangene mellom ribbedelene 26 og de indre og ytre sylindriske deler 22 og 18. Fortrinnsvis skal under-skjæringene 34 ha en radius på omtrent 3 til 6 mm i de spiss-vinklede overganger mellom ribbedelene 26 og de indre og ytre sylindriske deler 22 og 18 og de har en radius på omtrent 6 til 25 mm ved de stumpvinklede overganger mellom ribbedele 28 og de indre og ytre sylindriske deler 22 og 18.

En fremtredende fordel ved dekket i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med tidligere kjente konstruksjoner, er at dets omhyllende egenskaper er sterkt forbedret, sammenlignet med de kjente konstruksjoner. Oppbygningen av ribbedelen kan deformere eller knekke lokalt og kan skape bæreevne ved deformasjon, slik at den ytre sylindriske del 18 kan absorbere ujevnheter i veibanen på samme måte som et pneumatisk dekk. Tidligere kjente dekk er generelt sett meget mindre deformerbare lokalt om å fordele deres avbøyninger for å

få til ønskede lave fjærkarakteristikker.

Uttrykket "knekke" slik det her er benyttet, er definert

som en forholdsvis plutselig radikal deformasjon som et resultat av en kompresjonsbelastning som overskrider en viss kritisk belastningsverdi (i det følgende betegnet som "Per").

Det skal nu vises til fig. 23, der endel av dekket 10 i henhold til oppfinnelsen er vist idet det blir utsatt for normal belastning under.bruk over en jevn overflate. Belastningskraften er omtrent 363 kg på dekket. Den ribbedel 26 som mest direkte bærer belastningen på dekket blir utsatt for en sammentrykkende belastning som i virkeligheten har redusert ribbedelens totale lengde. Med den tilstand som er vist, er de ubelastede ribbedeler 2,84 cm lange, mens den belastede ribbe er 2,51 cm lange. Mens ribbedelene 26 blir utsatt for trykkbelastning når dekket er i bruk, blir stegdelen 32 utsatt for både trykkbelastning og skjærkrefter og kan til og med bli utsatt for strekkrefter. Stegdelen 32 og ribbedelene 26 samvirker, slik at de fordeler be-lastningskreftene, men ribbedelene 26 skiller seg ut ved at de blir utsatt hovedsaklig bare for trykkrefter. Det skal påpekes at hverken ribbedelene eller stegdelene er beregnet på å bære belastninger under bøyning.

Det skal nu vises til fig. 24 der dekket 10 er vist idet det støter på en uregelmessighet i 'veibanen mens dekket 10 er belastet med en kraft på 658 kg. Den ribbedel 26 som mest direkte bærer lasten på dekket er blitt belastet ut over den kritiske lastverdi Per og har knekket. Selv om ribbedelen 28 er knekt, vil de tilstøtende ribbedeler være en økt last, men vil ikke knekke fordi de ikke enda har nådd Per. Denne evne ribbedelene 26 i henhold til oppfinnelsen har til å knekke lokalt, setter den ytre sylindriske del istand til å absorbere uregelmessigheter i veibanen under normal bruk og til å reagere omtrent på samme måte som slitebanen på et pneumatisk dekk.

Oppfinnerene har funnet at et ikke pneumatisk dekk 10 vil ligge nærmest opp til kjøreegenskapene for et pneumatisk dekk hvis ribbedelene 26 er konstruert slik at de når Per når den totale belastning på dekket 10 fører til at dekket underkastes en avbøyning som er mellom 6% og 12%av dekkets snitthøyde. Dette betyr at når dekket underkastes en belastning som fører til at dekkets snitthøyde (avstanden fra den indre sylindriske del 22 til den ytre sylindriske del 18) trykkes sammen et ønsket stykke som ligger mellom 6%

og 12% av den opprinnelige snitthøyde for dekket, vil den lokalt belastede ribbedel nå Per 'og knekke. Det matematiske uttrykk for denne egenskap er :

der .06 = 6% bøyning,

.12 =12% bøyning,

Per = kritisk knekkbelastning på ribbedelen

K = fjærstivheten i dekket, og

SH = dekkets snitthøyde

Et av formålene med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et dekk med mindre vekt og som kan lagres som et reservehjul på mindre plass enn tilfellet er med et vanlig pneumatisk reservehjul. Oppfinnerene har funnet at disse rom-

og vektformål er best oppfylt hvis det totale materialvolum (rom som dekkmaterialet opptar) delt på det totale projeserte volum (rommet mellom den ytre falte av den ytre sylindriske del og den indre flate av den indre sylindriske del) er mellom 20% og 60%. Dette volumforhold kan oppnås ved foreliggende oppfinnelse delvis som et resultat av at bruken av ribbedeler som blir utsatt hovedsaklig for trykkbelastning. Orienteringen av ribbedelene i henhold til oppfinnelsen drar fordel av de hensiktsmessige egenskaper i mange elastomer-materialer når de blir utsatt for trykkbelastning.

En annenønskelig'egenskap ved et ikke pneumatisk dekk eller et hvilket som helst dekk, er en total fjærstivhet som for andres seg, avhengig av den type overflate som dekket blir belastet mot. Spesielt er det ønskelig at fjærstivheten er mindre over en hump eller en kul enn over en jevn flate.

I den foreliggende oppfinnelse er det ønskede forhold når det gjelder fjærstivhet over en jevn flate dividert med fjærstivheten over en 1,27 cm's bred forhøyning mellom 1,4 og 4,0. Dette blir oppnådd med den foreliggende oppfinnelse som beskrevet i det følgende.

Det ringformede legeme 16 kan være festet til overflaten

24 av felgen 12 ved at den blir støpt direkte på denne ved en flytende sprøytestøpeprosess, der den ytre sylindriske flate 24 på felgen er preparert i henhold til kjente fremgangsmåter for å binde seg til det elastomeriske materiale i legemet 16. Felgen 12 er fortrinnsvis forsynt med radielle flenser 36, 38 som samvirker med støpeformen i til-dannelsen av det ringformede legeme 16 på felgens overflate 24. Alternative fremgangsmåter til montering av dekk-legemet 16 på felgen 12 blir omhandlet i det følgende.

Det skal nu vises til fig. 4 og 5, der en foretrukket fremgangsmåte til fremstilling av dekket 10 der det anvendes en støpeform som er vist generelt ved 40. Formen 40 omfatter en ytre formring 42 som fastlegger den ytre diameter av dekket og to støpeplater 44, 46,som fastlegger sidekantene av det ringformede legeme 16. Støpeplatene 44 er forsynt

med en rekke innsatser 48 som er løsbart festet til støpe-platen 44 ved hjelp av bolter 50. Innsatsene 48 er hovedsaklig rombeformede og står i avstand fra hverandre i omkretsretningen for å tildanne de første aksiale stykker 28 av ribbedelene 26 mellom seg under støpeoperasjonen.

På samme måte er støpeplaten 46 forsynt med en rekke innsatser

52 som er skrudd fast med bolter 54, der innsatsene 52 også er hovedsaklig rombeformede og anbragt i avstand fra hverandre i omkretsretningen for å tildanne de andre aksiale stykker 30 av ribbedelene 26. Den innvendige diameter av det ring formede legeme 16 fastlegges av den ytre flate 24 av felgen 12.

Passende par av indre ringformede flate skiver 56 og ytre ringformede flater 58 er anvendt for å holde støpeplatene 44 og 46 i avstand fra de radielle flenser på felgen 12

når det gjelder de indre skiver 56 og til å holde støpe-platene 44 og 46 i avstand fra den ytre støpering 42 når det gjelder de ytre skiver 58. De aksiale tykkelser på skivene 56 og 58 bestemmer den aksiale tykkelse på stegdelen 32 og denne kan varieres, avhengig av konstruksjons-betingelsene som er spesifisert for det ringformede legeme 16.

På samme måte kan innsatsene 48 på støpeplaten 44 og innsatsene 52 på støpeplaten 46 fjernes og erstattes av tilsvarende innsatser av annen form når det er ønskelig å forandre enten vinkelorienteringen eller tykkelsen av ribbedelstykkene 28 og 30, i overensstemmelse med ønskede forandringer i formgivningen. Et innløpsmunnstykke 60 er anordnet for å tilføre flytende materiale til støpeformen fra en kilde (ikke vist) under fylleoperasjonen for støpingen og en utluftende utløpsledning 62 finnes for å tillate luft å komme ut av formen under fylleoperasjonen.

En alternativ fremgangsmåte til fremstilling av det ringformede legeme 16 ville i stedet for felgen 12 anvende en indre formring (ikke vist) svarende til omrisset av den ytre formring 42, men med mindre tilpasset diameter.

Etterat det ringformede legeme 16 er støpt og deretter herdet ved denne alternative fremgangsmåte, kan det ringformede legeme 16 limes til en maskinert aluminiumfelg ved anvendelse av et polyuretan bindemiddel.

Eksempel I nedenunder gir detaljer vedrørende et ikke-pneumatisk dekk som ble utført i henhold til den foretrukne utførelsesform.

EKSEMPEL 1

Det ikke-pneumatiske dekk som ble laget av de følgende dimensjoner:

Dekket ble fremstilt i en form svarende til den som er

vist på fig. 4 og 5, men med en indre støpering i stedet for hjulfelgen 12, som forklart ovenfor som en alternativ fremgangsmåte til fremstilling av det ringformede legeme 16. Denne form blir fylt med en reagerende blanding av (a) tolylendiisocyanat-poly (tetrametylen eter) glycol,

(M.W. 2000), der prepolymeret har et NCO tall på 5.45 og en amin ekvivalent på 767 og (b) et metylendianilin-NaCl kompleks kurativ (50 vekt-% i dioktyl phtalat), der (a)/(b) vektforholdet var 1/0.27. Før blanding av de foregående komponenter, ble tolyenediisicyanat-poly (tetrametylen eter) glycol oppvarmet til 65°C og metylendianilin-NaCl kompleks kurativet ble varmet opp til 27°C. Formen ble også forvarmet til 65°C før innføring av reaksjonsblandingen.

Reaksjonsblandingen ble tilført støpeformen under et trykk på omtrent 450 kPa, mens man sørget for å sikre at all luft i støpeformen ble fortrengt av den flytende reaksjons-blanding som ble tilført.

Straks støpeformen var fylt, ble den for omtrent en time anbragt i en ovn (stilt inn op 121°C) for å herde poly-uretanet. Deretter ble formen åpnet, det ringformede legeme 16 av polyuretan ble tatt ut og legemet ble etter-herdet i omkring 16 timer ved 70°C.

En enkel slitebane med en tykkelse på omtrent 0.6 cm ble

så limt på den ytre sylindriske del 18 ved hjelp av et metyl 2-cyanoacrylat bindemiddel og det resulterende dekk ble montert på og limt til en stålfelg 12 ved hjelp av et polyuretanbindemiddel som ble herdet med et organisk iso-cyanat kurativ. Det resulterende dekk og felg ble så benyttet som erstatning for et vanlig personbildekk på

felg. En bil med det ovenfor omhandlede dekk på felg ble kjørt med hastigheter opptil 64 km/t uten uheldig innvirkning på kontrollen over bilen og uten skade på det ikke-pneumatiske dekket i henhold til oppfinnelsen.

På fig. 6 og 7 er det vist en alternativ utførelsesform

for dekket 10. På disse figurer såvel som i de gjenværende figurer tilhørende denne beskrivelse, har deler som tilsvarer delene som er vist på fig. 2 og 3 de samme hen-visningstall.

I utførelsesformen på fig. 6 og 7 er oppbygningen av det ringformede legeme 16 hovedsaklig den samme som i den foregående utførelsesform, bortsett fra at vinkelorienteringen av de andre aksiale stykker 30a for ribbedelene 26 er vendt om i forhold til den vinkelorientering de andre aksiale stykker 30 av ribbene 26 hadde på fig. 2 og 3, slik at de andre aksiale stykker 30a på fig. 6 og 7 er i direkte aksial flukt med de første stykker 28 av ribbedelene 26. Denne utførelse gir litt forandrede kjøre-og håndteringsegenskaper, sammenlignet med de som gjelder for utførelses-formen på fig. 2 og 3.

Det ringformede legeme 16 på fig. 6 og 7 er fremstilt på

en måte som tilsvarer den som gjelder for den første ut-

førelsesform som er beskrevet. I dette tilfelle blir innsatsene 52 (fig. 4) fjernet og erstattet med et annet sett innsatser med deres rombeformer vinkelorientert i en retning motsatt den orientering de hadde på fig. 4.

På fig. 8 og 9 er det vist ennu en utførelsesform for oppfinnelsen. Her er den sentrale stegdel 32 i de tidligere utførelsesformer fjernet og erstattet med etpar tynnere stegdeler 64, 66, hvorav en er anbragt ved hver av de aksiale ender av det ringformede legeme 16, slik at det hule indre blir omsluttet. I denne utførelsesform er den indre sylindriske del 22 dannet av en første aksial del 22a og en andre aksialdel 22b og den ytre sylindriske del 18 er dannet av en første aksialdel 18a og en andre aksialdel 18b. På samme måte blir ribbedelene dannet av første aksiale stykker 28 og andre aksial stykker 30 med vinkel-orienteringene av stykkene 28 og 30 reversert i forhold til hverandre.

Det ringformede legeme 16 i utførelsesformen på fig. 8 og

9 består av to identiske halvdeler 16a og 16b som hver støpes uavhengig av hverandre og deretter føyes sammen med bindemiddel langs en delelinje 68 ved påføring av flytende polyeter poyuretan på de sammenstøtende flater av de to halvlegemer 16a og 16b, etterat hver av dem er herdet, hvoretter den hele sammenlimte anordning herdes. Deretter blir det sammensatte ringformede legeme 16 med bindemiddel bundet til utsiden 24 av felgen 12 på samme måte som beskrevet tidligere.

En støpeform svarende til en halvdel av formen som er vist på fig. 4 kan benyttes til fremstilling av ved hver av de ringformede halvlegemer 16a og 16b, idet den 'gjenværende del av støpeformen på fig. 4 da vil bli byttet ut med en flat plate. De indre og ytre ringer av en slik form ville ha omtrent halvparten av den aksiale lengde av den ytre ring 42 på fig. 4 og tykkelsene av skivene 56 og 58 må velges riktig for å få til den ønskede tykkelse av stegdelene 64 og 66 i denne utførelsesform.

Utførelsesformen på fig. 8 og 9 vil naturligvis gi svakt endrede kjøre-og håndteringsegenskaper, sammenlignet med de tidligere beskrevne utførelsesformer og vil ha tilbøy-lighet til å være stivere ved kantene av slitebanen enn ved midten av slitebanen 20 på dekket.

En ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen er vist på fig. 10 og 11. Denne utførelsesform svarer til utførelses-formen på fig. 8 og 9, bortsett fra at de andre aksial stykker 30 av ribbedelene er vinkelorienterte i samme retning som de første aksiale stykker 28 av ribbedelene.

Det ringformede legeme 18 i denne utførelsesform vil bli fremstilt i en støpeform svarende til de som allerede er beskrevet, men i dette tilfelle er det behov for to adskilte støpeformer, en til fremstilling av hver av de ringformede halvlegemer 16a og 16b, slik at den ønskede vinkelorientering av ribbedelenes stykker 28 og 30 kan oppnås.

På fig. 12 er det vist en utførelsesform for oppfinnelsen der det finnes tre stegdeler. I denne utførelsesform benyttes det ringformede halvlegemer 16a og 16b svarende til, men noe kortere i aksialdimensjonen enn de som er vist for utførelsesformene på fig. 8 og 9, sammen med en flat skive-formet tredje stegdel 70. De ringformede halvlegemer 16a og 16b vil bli fremstilt på samme måte som beskrevet i forbindelse med utførelsesformene på fig. 8 og 9, og man må ha en ytterligere støpeform til fremstilling av stegdelen 70. De tre deler blir så med bindemiddel føyet sammen på en måte svarende til det som er beskrevet i forbindelse med utførelsesformen på fig. 8 og 9, slik at man får et herdet ringformet legeme 16 med stegdeler ved hver ende og i midtplanet. Oppbygningen av denne utførelsesform benyttes når det er ønskelig å ha ytterligere avstivning både ved endene av det ringformede legeme og i legemets midtplan.

På samme måte som i utførelsesformen på fig. 8 og 9, har

de første aksiale ribbedelstykker 28 og de andre aksiale ribbedelstykker 30 like men motsatt rettede vinkler i forhold til deres respektive skjærende radialplan.

Ennu en utførelsesform for oppfinnelsen er vist på fig. 13. Her har man en versjon med tre stegdeler i det ringformede legeme 16, der ribbedelstykkene 28 og 30 har vinkler i forhold til deres respektive skjærende radialplan som er både like og rettet på samme måte i forhold til disse plan. Som tidligere blir de to ringformede halvlegemer 16a og 16b med bindemiddel festet til de motstående sider av den sentrale stegdel 70, for å danne et enhetlig sammensatt legeme 16.

På fig. 14 er det vist en utførelsesform som svarer til utførelsesformen på fig. 6 og 7, sammen med bruk av en delt felg med en første aksialdel 12a og en andre aksialdel 12b. De to halvdeler av felgen blir skrudd sammen med bolter 72 og hver er forsynt med en tilhørende flens 36, 38 som hjelper til med å holde fast det ringformede legeme 16 i aksial stilling på felgen 12.' Den delte felg på fig. 14 letter montering av et ringformet legeme 16 på felgen 12

når det ringformede legeme er støpt adskilt fra felgen.

Ennu en utførelsesform for oppfinnelsen er vist på fig. 15 og 16, der det er truffet ekstra foranstaltninger for å hindre at det glipper mellom felgen og den indre sylindriske del 22 ved aksellerasjon og bremsing av dekket og den til-hørende felg. I dette tilfelle er innsiden av den indre sylindriske del 22 forsynt med aksialt rettede inntrykninger 74 som ligger i avstand fra hverandre i akseretningen, og hevede partier 76, mens utsiden 24 av felgen 12 er forsynt med tilsvarende hevede partier 78 og nedtrykninger 80 som vil gripe sammen med nedtrykningene og de hevede partier på den indre sylindriske del, for å hindre innbyrdes rotasjon mellom disse. Som tidligere er den ene ende av den ytre del av felgen 12 forsynt med en ringformet flens 36 som ligger an mot den indre sylindriske del 22 og den ytre ende av den ytre del av felgen 12 er forsynt med en avtagbar flens 38a som er skrudd fast med bolter 82.

For å montere dekket 10 på felgen 12, blir den avtagbare flens 38 skrudd løs og fjernet fra felgen. Deretter blir de forskjellige hevede partier og inntrykninger på den indre sylindriske del 22 og utsiden 24 av felgen, påført et bindemiddel og innrettet i forhold til hverandre, hvor et dekke 10 bringes til å gli inn på felgen 12. Etter dette blir den avtagbare flens 38a ført på plass og skrudd fast på felgen 12 og man lar bindemiddelet herde før dekket tas i bruk. Herdingen kan lettes ved å anbringe det hele i en passende ovn ved en passende temperatur i en passende tid, avhengig av det bindemiddel som benyttes.

Fig. 17 viser en utførelsesform for oppfinnelsen svarende til den som er gjengitt på fig. 11, men man anvender her etpar koniske stegdeler som skjærer hverandre. I dette eksempel omfatter en konisk stegdel stegdelsstykkene 86 og 88 og den annen koniske stegdel omfatter stegdelstykkene 84 og 90. De koniske stegdeler 84, 90 og 86, 88 er hver i form av en avkortet, rett, sirkulær kjegle med sin hovedakse liggende på rotasjonsaksen for dekket. Det ringformede legeme 16 blir i dette tilfelle støpt som to halvlegemer 16a og 16b, som føyes sammen med bindemiddel langs deres delelinje 68, på samme måte som beskrevet i forbindelse med utførelsesformen på fig. 9.

Fig. 18 viser en utførelsesform for oppfinnelsen svarende til den som er gjengitt på fig. 17, men man har her to koniske stegdeler 92, 94 og 96, 98, som i stedet for å skjære hverandre, har deres radielt indre ender avsluttet på de indre sylindriske delstykker 22a og 22b i punkter som ligger inntil hverandre og inntil delelinjen 68 for det ringformede halvlegeme 16a, 16b, som sammen danner det ringformede legeme 16. I dette tilfelle støter stegdelene 92, 94 og 96, 98 stort sett sammen mot hverandre.

Utførelsesformen på fig. 19 er en variasjon av utførelses-formen på fig. 7, der en konisk stegdel 100, 102 erstatter den plane stegdel 32 på fig. 7. Denne utførelsesform ville bli benyttet når det er ønskelig å gi det ikke-pneumatiske dekk i henhold til oppfinnelsen asymetriske dekkegenskaper.

På fig. 20 og 21 er en utførelsesform for denne oppfinnelse vist der en rekke stegdeler 104, 104a, 104b, 104c, etc. er benyttet i stedet for de stegdeler som er beskrevet tidligere. I dette tilfelle er hver av stegdelene i form av endel av

en skruelinje som strekker seg fra den tilsvarende ende og sideflate av en ribbedel 26 til en tilsvarende motstående ende og sideflate av en tilstøtende ribbedel 26. De skruelinjer som dannes på denne måte, griper inn i hverandre,

men deres projeksjoner skjærer ikke hverandre.

Fig. 22 viser en variasjon av utførelsesformen på fig. 20

og 21, der stegene 106, 106a, 106b, 106c, etc. danner par av stegdeler (f.eks. paret 106 og 106a, paret 106a, 106b, paret paret 106b og 106c), der hver stegdel i paret strekker seg fra en motstående side av en felles ende av en ribbedel til den motstående ende av en annen neste tilstøtende ribbedel 26. I dette tilfelle danner stegdelene deler av skruelinjer hvis projeksjoner skjærer hverandre.

Etterat den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i detalj, skal det påpekes at beskrivelsen av foretrukne utførelses-former bare er illustrasjoner av oppfinnelsen og at de forskjellige konstruksjonsmessige detaljer som her er beskrevet, godt kan modifiseres og forandres, uten at man derved går utenom oppfinnelsens ramme.

Claims (36)

1..Dekk som er roterbart om en akse omfattende et ringformet legeme av ettergivende elastomerisk materiale med en (s,tort sf£. t,_ sy lindr iskP ytre,., del, ved omkretsen og en stort sett sylindrisk indre del som ligger i avstand fra og koaksialt med den ytredel, .. karakterisert v e d„ en flerhet avraksialt rettede ribbedeler^spmsstårc.;: i avstand fra hverandre i omkretsretningen, -forbundet med deres,, indre.. og ytre. ender, til dé' indre og ytre sylindriske deler, hvilke ribbedeler er skråttstilt i en vinkel på mellom 0° og 75° i forhold til radialplan som skjærer dem ved deres indre ender og ved minst en stegdel med motstående sideflater, hvilken stegdel har sine indre og ytre omkretser forbundet henholdsvis med den indre og den ytre sylindriske del, hvilken stegdel er forbundet på minst en av sine sideflater med minst en av ribbedelene, for dermed sammen.med ribbedelen å danne en lastbærende konstruksjon for den ytre sylindriske del, hvilken lastbærende konstruksjon er innrettet til å tillate lokalt belastede deler å knekke.

2. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at stegdelen er plan, er perpendikulær på dekkets rotasjonsakse og er anbragt omtrent midtveis mellom de aksiale ender av de sylindriske deler og ved at hver av ribbedelene strekker seg aksialt i forhold til og til hver side av stegdelen, samt ved at den nevnte ene stegdel er forbundet med hver av ribbedelene på hver av sine sideflater.

3. Dekk som angitt i krav 2, karakterisert ved at ribbedelene på en side av stegdelen har samme vinkel i forhold til deres skjærende radialplan som ribbedelene på dqn annen side av .stegdelen har i . forhold til deres tilsvarende skjærende radialplan.

4. Dekk som angitt i krav 2, karakterisert ved at ribbedelene på den ene side av stegdelen har en vinkel i forhold til deres skjærende radialplan som er lik, men motsatt rettet den vinkel som ribbedelene på den annen sider av stegdelen har i forhold til deres tilsvarende skjærende radialplan.

5. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at stegdelen på hver av sine sideflater er forbundet med hver av ribbedelene og ved en andre stegdel ved motstående sideflater, der hver av stegdelene er plane og er anbragt perpendikulært på rotasjonsaksen for dekket, hvilken annen stegdel har sine indre og ytre omkretser forbundet med henholdsvis de indre og ytre sylindriske deler og på en av sine sideflater er forbundet med hver av ribbedelene, mens den førstnevnte stegdel er plassert ved en aksial ende av de indre og ytre sylindriske deler og den annen stegdel er plassert ved den annen aksiale ende av de indre og ytre sylindriske deler.

6. Dekk som angitt i krav 5, karakterisert ved at det innbefatter en tredje plan stegdel, anbragt perpendikulært på rotasjonsaksen for dekket og ved motstående sideflater, hvilken tredje stegdel har sine indre og ytre omkretser forbundet henholdsvis med de indre og ytre sylindriske deler og er plassert omtrent halvveis mellom de aksial ender av de sylindriske deler, hvilke ribbedeler strekker seg aksialt og til hver side av den tredje stegdel og forbinder den annen stegdel med den ene side av den tredje stegdel og den førstnevnte stegdel med den annen side av den tredje stegdel.

7. Dekk som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at ribbedelene har første og andre aksiale stykker med omtrent samme lengde, hver svarende til omtrent halvparten av lengden av de indre og ytre sylindriske deler og ved at de første og andre aksiale ribbedelsstykker står i vinkel på deres respektive skjærende radialplan som er like og rettet i samme retning.

8.. Dekk som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at ribbedelen har første og andre aksiale stykker med lik lengde, hvert svarende til omtrent halvparten av lengden av de indre og ytre sylindriske deler og ved at de*--første -:og;randre «aksiale ribbedelsstykker ;står i vinkler på deres respektive skjærende radialplan som er like, men er rettet i motsatte retninger.

9. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ve d at ribbedelene er skråttstilt i en vinkel på 20 til 45° og deres skjærende radialplan.

10. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at det ettergivende elastomeriske materiale omfatter et materiale som er valgt fra gruppen av materialer omfattende polyuretaner, naturgummi, polybutadiener, polyisoprener, etylen-propylen-non-konjugerte dien terpolymers, kopolymerer av butadien med akrylonitriler og med metakrylo-nitriler, styrener og akrylater.

11. Dekk som angitt i krav 10, karakterisert ved at det elastomeriske materiale har en Shore hard-hetsverdi på fra 60A til 75D.

12. Dekk som angitt i krav 11, karakterisert ved at det elastomeriske materiale har en Shore hardhets-verdi på fra 80A til 53D.

13. Dekk som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at det elastomeriske materiale har en trykkmodul ved 0.5 formfaktor og 10% sammentrykning på fra 70 kg/cm <2> til- 3.500 kg/cm <2> .

14. Dekk som angitt i krav 13, k a r a k t e r 'i- sert ved at trykkmodulen ligger fra 210 kg/cm <2> til 700 kg/cm<2> .

15. Dekk som angitt i krav 14, karakterisert ved at det elastomeriske materiale omfatter polyuretan.

16. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at stegdelen har form av en avkortet, rett, sirkulær kjegle med sin hovedakse liggende på rotasjonsaksen for dekket og ved at ribbedelene strekker seg aksialt i forhold og på hver side av stegdelen, samt ved at stegdelen er forbundet på hver av sine sideflater med hver av ribbedelene.

17. Dekk som angitt i krav 16, karakterisert ved at det innbefatter en andre stegdel i form av en rett sirkulær kjegle med sin hovedakse liggende på rotasjonsaksen for dekket, hvilken andre stegdel har sine indre og ytre omkretser forbundet henholdsvis med de indre og ytre sylindriske deler og er forbundet, på hver av sine sideflater med hver av ribbedelene, der toppunktene for kjeglene peker i motsatt retning.

18. Dekk som angitt i krav 17, karakterisert ved at stegdelene skjærer hverandre.

19. Dekk som angitt i krav 17, karakterisert ved at stegdelene stort sett støter sammen med hverandre.

20. Dekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at stegdelen utgjør endel av en skruelinje om rotasjonsaksen for dekket og ved at dette innbefatter en rekke ytterligere stegdeler, hver i form av endel av en skruelinje rundt rotasjonsaksen for dekket og ved at dekket innbefatter en rekke ytterligere stegdeler som hver danner endel av en skruelinje rundt dekkets rotasjonsakse, idet ribbedelene strekker seg aksialt i forhold til og til hver side av hver av stegdelene som på hver av sine sideflater er forbundet med minst en av ribbedelene og at hver av stegdelene har sine indre og ytre omkretser forbundet henholdsvis med de indre og ytre sylindriske deler.

21. -Dekk som angitt i krav 20, karakterisert ved at projeksjonene av skruelinjene for stegdeler som ligger inntil hverandre ikke skjærer hverandre.

22. Dekk som angitt i krav 21, karakterisert ved at projeksjonene av skruelinjene for stegdeler som ligger inntil hverandre skjærer hverandre.

23. Dekk og felg som er dreibar om en akse, omfattende et ringformet dekklegeme av ettergivende elastomerisk materiale med en hovedsaklig sylindrisk ytre del ved den ytre omkrets og en slitebane som bæres på utsiden av den ytre sylindriske del, en hovedsaklig sylindriske indre del som ligger i radiell avstand innenfor, koaksialt med og av en lengde som i det vesentlige tilsvarer lengden av den nevnte ytre sylindriske del, samt en felg som har en stort sett sylindrisk utside, karakterisert ved anordninger for montering av den indre flate av den indre sylindriske del på den ytre flate av felgen i ikke roterbart forhold til denne, at den har en flerhet av aksialt rettede ribbedeler som står i avstand fra hverandre i omkretsretningen og som, ved deres radielt indre ender, er forbundet med utsiden av den indre sylindriske del og ved sine radielt ytre ender er forbundet med innsiden av den ytre sylindriske del, hvilke ribbedeler står skråttstilt i en vinkel på fra 20° til 45° i forhold til radialplan som skjærer dem Ved deres radielt sett indre ender og minst en stegdel med motstående sideflater, hvilken stegdel har radielt indre og ytre omkretser forbundet med henholdsvis utsiden av den indre sylindriske del og innsiden av den ytre sylindriske del og på minst en av sine sideflater er forbundet med minst en av ribbedelene, for derved sammen med ribbedelene å danne en lastbærende og støtdempende konstruksjon for den ytre sylindriske del og slitebane.

24. Dekk-og.felganordning som angitt i krav 23, karakterisert ved at anordningen for montering av den indre sylindriske del på felgen innbefatter fastsettelse av den indre flate av den indre sylindriske del på utsiden av felgen.

25. Dekk-og felganordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at felgen har en aksial lengde som er stort sett lik den aksiale lengde av den indre sylindriske del av dekket og ved at felgen er forsynt med en radialt utadrettet flens ved hver av sine ender, hvilke flenser er i anlegg mot de aksiale ender av den indre sylindriske del.

26. Dekk-og felganordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at felgen omfatter første og andre aksiale felgdeler som kan skilles fra hverandre og har festemidler for løsbar sammenlåsning av felgdelene til hverandre.

27. Dekk-og felganordning som angitt i kravene 23, 24, 25 eller 26, karakterisert ved at innsiden av den indre sylindriske del og utsiden av felgen, er forsynt med aksialt rettede inntrykninger og hevede partier som ligger i avstand fra hverandre i omkretsretningen og ved at inntrykningene på hver av delene griper sammen med de hevede partier på den annen av delene, for å hindre innbyrdes bevegelse mellom disse deler.

28. Et dekk som er dreibart om en akse, karakterisert ved at det omfatter: a. Et ringformet legeme av ettergivende etastomerisk materiale med en hovedsaklig sylindrisk ytre del ved sin omkrets b. en hovedsaklig sylindrisk indre del i radiell avstand innenfra og koaksial med den ytre del, c. enflerhet av aksialt rettede ribbedeler som står 1 avstand fra hverandre i omkretsretningen <:> ' bg'som" ved sine indre og ytre ender er forbundet med henholdsvis de indre og ytre sylindriske deler, hvilke ribbedeler er orientert slik at de blir utsatt for sammentrykkende belastning under normal bruk av dekket, d. minst en stegdel med motstående sideflater, hvilken stegdel har sine indre og ytre omkretser forbundet henholdsvis med de indre og ytre sylindriske deler, og er på minst en av sine sideflater forbundet med minst en av ribbedelene for sammen med ribbedelen å danne en lastbærende og støt-dempende konstruksjon for den ytre sylindriske del, hvilken stegdel er orientert slik at den blir utsatt for sammentrykning, strekk eller skjærpåkjen-ninger under normal bruk av dekket, f. hvilke ribbedeler og stegdeler samvirker på en slik måte at ribbedelene har en knekkbelastning som ikke overskrides under normal bruk av dekket og blir overskredet når dekket ruller over en uregelmessighet i flaten.

29. Dekk som angitt i krav 28, karakterisert ved at ribbedelene virker sammen med stegdelen, den indre sylindriske del og den ytre sylindriske del, slik at ribbedelene vil knekke når dekket blir utsatt for en avbø yning på mellom 6% og 12% av snitthøyden.

30. Dekk som angitt i krav 28 eller 29, karakterisert ved at den sylindriske ytre del, den sylindriske indre del, ribbedelene og stegdelen samlet fyller ut mellom 20% og 60% av det projiserte volum mellom den ytre flate av den sylindriske ytre del og den indre flate av den sylindriske indre del.

31. Dekk som angitt i krav 28, karakterisert ved at stegdelen er plan, er perpendikulær på dekkets rotasjonsakse og er anbragt omtrent halvveis mellom de aksiale ender av de sylindriske deler, at hver av ribbedelene strekker seg aksialt på og på hver side av stegdelen og ved at stegdelen på hver av sine sideflater er forbundet med hver av ribbedelene.

32. Dekk som angitt i krav 31, karakterisert ved at ribbedelene på en side av stegdelen har samme vinkel i forhold til deres skjærende radialplan som ribbedelene på den annen side av stegdelen har i forhold til deres skjærende radialplan.

33. Dekk som angitt i krav 31, karakterisert ved at ribbedelene på den ene side av stegdelen har en vinkel i forhold til deres skjærende radialplan som er lik, men rettet motsatt vinkelen som ribbedelene på den annen side av stegdelen har i forhold til deres skjærende radialplan.

34. Dekk som angitt i krav 28, karakterisert ved at ribbedelene er skråttstilt i en vinkel på fra 0° til 75° på radialplanene som skjærer dem ved deres indre ender.

35. Hjul-og felganordning som er dreibar om en akse, karakterisert ved at den omfatter et ringformet dekklegeme av ettergivende elastomerisk materiale med en stort sett, sylindrisk ytre del ved den ytre omkrets, en slitebane som bæres på utsiden av den ytre sylindriske del, en stort sett sylindrisk indre del som står i radiell avstand fra og innenfor, samt koaksialt med og har en lengde som i det vesentlige tilsvarer lengden av den ytre sylindriske del, en hjulfelg med en stort sett sylindrisk ytterflate, anordninger for montering av innsiden av den indre sylindriske del på ytterflaten av hjulfelgen i ikke roterende inngrep med hverandre, en rekke aksialt rettede ribbedeler som står i avstand fra hverandre i omkrets-retnihgen og vd sine radielt indre ender er forbundet med utsiden av den indre sylindriske del og ved sine radielt ytre ender er forbundet med innsiden av den ytre sylindriske del, hvilke ribbedeler stort sett er skråttstilt i en vinkel på mellom 20° og 45° på radialplan som skjærer dem ved deres radielt indre ender, og minst en stegdel som har motstående sideflater, hvilken stegdel har radielt indre og ytre omkretser forbundet henholdsvis med utsiden av den indre sylindriske del og innsiden av den ytre sylindriske del og er forbundet på minst en av sine sideflater med minst en av ribbedelene, for dermed, sammen med disse, å danne en lastbærende og støtdempende konstruksjon for den ytre sylindriske del og slitebane, hvilke ribbedeler er orientert slik at de blir utsatt for sammentrykkende belastning under normal drift av dekket og er konstruert for å knekke når dekket blir utsatt for en avbøyning på mellom 6% og 9%, hvilken stegdel er orientert slik at den blir utsatt for sammentrykkende belastning, strekk-belastning og skjærbelastning under normal drift av dekket, hvilken dekk-og hjulfelganordning har et materialevolum slik at den sylindriske ytre del, den sylindriske indre del, ribbedelene og stegdelen samlet fyller mellom 20% og 60% av det projiserte volum mellom den ytre del og innsiden av den sylindriske indre del.

36. Dekk som er dreibart om en akse, karakterisert ved at det omfatter: a. Et ringformet legeme av ettergivende elastomerisk materiale med en stort sett sylindrisk ytre del ved den ytre omkrets, b. en hovedsaklig sylindrisk indre del som står i radiell avstand innenfor og koaksial med den ytre del, c. minst en stegdel som forbinder den indre og den ytre sylindriske del, d. et antall aksialt rettede ribbedeler som står i avstand fra hverandre i omkretsretningen og ved deres indre og ytre ender er forbundet med henholdsvis den indre og ytre sylindriske del, samt er orientert for å bære trykkbelastninger og at stegdelen er orientert og samvirker med ribbedelene for å bære trykkbelastninger og skjærbelastninger, e. hvilke ribbedeler har kritiske knekkbelastnings-verdier som overskrider normale trykkbelastninger på ribbedelene under normal drift av dekket på jevne overflater, mens den kritiske knekkbelastnings-verdi overskrides når dekket blir avbøyet mellom 6% og 12%.