NO841837L

NO841837L - Basisbaandstyrt passbaand-utjevningsanordning

Info

Publication number: NO841837L
Application number: NO841837A
Authority: NO
Inventors: Georges Bonnerot; Laurent Bourgeade
Original assignee: Trt Telecom Radio Electr
Priority date: 1983-05-11
Filing date: 1984-05-08
Publication date: 1984-11-12
Also published as: JPH0656969B2; CA1218712A; EP0125723B1; FI841842A0; FI76460C; DE3465678D1; US5088110A; AU2787984A; EP0125723A1; FI841842A; FR2546010B1; FI76460B; AU560134B2; JPS59211336A; FR2546010A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en basisbåndstyrt passbånd - utjevningsanordning som innbefatter en passbåndkorreksjonskrets for datasignaler sendt ved hjelp av modulerering av en bærebølgefrekvens, en første demoduleringskrets som samvirker med en bærebølge - gjenvinningskrets for omforming av disse bærebølgemodulerte datasignaler til basisbåndsignaler og en styrekrets som virker på variable elementer tilveiebragt i korreksjonskretsen som reaksjon på en vurdert feil i basisbåndsignalene.

Denne anordningstypen har viktige anvendelsesområder, f.eks.

i mottakere ved digitale transmissjonssystemer av høyhastig-hetstypen, som anvender en nærmere bestemt transmissjon ved hjelp av radiolinker. For å tilveiebringe disse høye hastig-hetene blir to kradraturkomponenter til en bærebølgefrekvens fasemodulert og amplitudemodulert (nærmere bestemt i tilfelle av en 16 QAM modulasjon). Datasignalet som skal bli behandlet er et mellomfrekvenssignal slik at bærebølgefrekvensen som skal bli betraktet er denne mellomfrekvensen som følge av mottakerens konstruksj on.

En slik anordning er beskrevet i U.S. patent nr. 3.878.468.

Ved denne kjente anordningen er det nødvendig for korrigering

av datasignalet først å danne to baner: en i fasebane og en kvadraturbane. Signalene i disse banene blir så samplet før de blir tilført utjevningskretsene anordnet for hver av disse banene. I tillegg til det faktum at det er svært komplisert p.g.a. tilstedeværelsen av utjevningskretser for hver av banene, har denne tidligere kjente anordningen den ulempen at samplingen blir bevirket på passbånd (bærebølgefrekvens) signalet. En feil ved samplingsøyeblikket kan i virkeligheten forstørre den riktige driften av styrekretsen.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å unngå hoved-ulempen ved denne tidligere kjente anordningen, d.v.s. å gjøre samplingen overflødig.

Dette blir tilveiebragt ved en anordning av den typen som er angitt i innledningen og som er kjennetegnet ved at basisbånd-korreksjonskretsen frembringer et passbåndutgangssignal v(t), som er en kontinuerlig funksjon av tiden t, som reaksjon på et passbåndinngangssignal x(t), som er en kontinuerlige funksjon av tiden t, i samsvar med uttrykket:

hvor r , V , p . , 4> . er variable elementer, og t , t er faste mm]'] ^ j m forsinkelser og M, N er konstanter.

Ved en foretrukken utførelsesform, er utjevningsanordningen videre forsynt med en forsterker anordnet oppstrøms av den første demoduleringskretsen og som innbefatter en forsterknings-styring forbundet med en forsterkningsstyrekrets for å holde forholdet til signalene som har i det minste en koordinat høyere enn maksimums nominellverdien ved et nivå som er gjennomsnitlig sett en konstant.

En fordel av anordningen ifølge oppfinnelsen er at verdien for de variable elementene til passbåndkorreksjonskretsen ikke er påvirket av tilstanden til bærebølgegjenvinningskretsen. Som en fordelaktig konsekvens vil en slik anordning forbundet med en demodulator som anvender bærebølgegjenvinningskretsen beskrevet i fransk patent nr. 83 03 688 og innbefatter en AGC,utjevne selv når det ikke er noe synkronisering mellom gjenvunnet bærebølge og mottatt bærebølge.

En ytterligere foredel ved oppfinnelsen er at bærebølgegjen-vinningskretsen utleder fordeler fra utjevningen.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er korreksjonsfiltrene dannet ved hjelp av variable elementer som drives ved bærebølgefrekvens.

Dette trekket gir den fordelen at det ikke lenger er nødvendig

å tilveiebringe en ifasebane og en kvadraturbane og utgjevnings-kretser for hver av disse banene.

I følge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, er passbåndkorreksjonskretsen dannet av en andre demoduleringskrets som samvirker med en oscillatorkrets med en forutbestemt frekvens lik den nominelle verdien for bærebølgefre-kvensen, i det utjevningskretsene virker på utgangssignalet til den andre demodulasjonskretsen og en modulasjonskrets samvirker med oscillatorkretsen til den forutbestemte frekvensen for frembringelse av inngangssignaler for den første demoduleringskretsen.

Denne utførelsesformen gir den fordelen av utjevningskretsen drives ved lavere frekvenser som gjør det enklere å realisere denne korreksjonskretsen når man anser det nødvendig med å

ha mange variable elementer mens det opprettholdes uavhengig et av de variable parametrene til utjevnerene realtivt i forhold til tilstanden til bærebølgekretsen.

Ovenfornevnte og andre trekk ved oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av utførelseseksempler og med henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser blokkdiagram av en utjevningsanordning ifølge oppfinnelsen; Fig. 2a til 2g viser utførelsesformer av korreksjonskretsen egnet for utjevningsanordningene ifølge oppfinnelsen; Fig. 3 viser former for modulasjonstilstander til et inngangssignal modulert i samsvar med 16 QAM modulasjonsmetoden;

Fig. 4 viser et blokkdiagram av en foretrukket utførelses-

form av en utjevningsanordning i samsvar med oppfinnelsen;

Fig. 5 viser en mulig utførelsesform av behandlingskretsen egnet for utjevningsanordninger på fig. 4; Fig. 6 viser et kretsdiagram for styreelementet for en AGC forsterker på fig. 4; og Fig. 7 viser en utførelsesform av styrekretsen som danner en del av anordningen vist på fig. 4. Fig. 1 viser en utjevningsanordning i samsvar med oppfinnelsen. Inngangssignaler som fremviser fasemodulasjon og amplitude-modulasjon til en bærebølge blir mottatt ved en terminal 1.

Dette signalet blir svekket av støy og forvrenget av over-føringen. For å tilveiebringe en adekvat demodulering ved hjelp av demodulatoren 2, er en passbåndkorreksjonskrets anordnet hvis inngang er forbundet med terminalen 1 og hvis utgangsterminal 5 er forbundet med inngangen til demodulatoren 2. Utgangssignalene til denne demodulatoren, tilgjengelig ved dens utganger P og Q, er respektive projeksjoner av amplituden til signalet ved terminalen 5 på inn-fasekomponenten P og kvatraturkomponenten Q til utgangssignalet for en oscillator 10 .

En behandlingsenhet 11 tilfører via et lavpassfilter 12 et korreksjonssignal til oscillatoren 10, som for dette formål innbefatter et frekvensstyretrekk. Denne kretsen 11 tilfører også basebånddata ved en utgangsterminal 15 og også basebånd-signaler for en styrekrets 20 som virker på de variable elementene innbefattet i passbåndkorreksjonskretsen.

Ifølge oppfinnelsen frembringer passbåndkorreksjonskretsen et passbåndutgangssignal v(t), som er en kontinuerlig funksjon av tiden, som reaksjon på et passbåndinngangssignal x(t),

som er en kontinuerlig funksjon av tiden, i samsvar med uttrykket:

hvor r m , m , p j • ] ■ variable oq ^ T j . , <t> m, faste tidsforsinkelser og M, N er konstanter.

Fig. 2a viser en korreksjonskrets egnet for utjevningsanordningen i samsvar med oppfinnelsen. Dette er et transversalt filter FT. I dette tilfelle må det bli antatt at r =0for alle m i

m formelen 1. Denne kretsen er dannet fra en kaskadeanordning av N forsinkelseselementer som frembringer en forsinkelse fT3'"'^N' hhv- Et uttakspunkt er tilveiebragt mellom terminalen 1 og forsinkelseselementet som frembringer en forsinkelse-tid^, og med dette uttakspunktet er det forbundet et multiplikatorelement som multipliserer med en variabel parameter Pq

og som er fulgt av en variabel fasedreier som dreier med $ . Likeledes mellom forsinkelseselementene(t^,12^ ^T2'T3^

(t^,...) (..., t ) og også ved utgangen til elementet (TN)

ejr det tilveiebragt forskjellige uttakspunkter med hvilke respektive variable multiplikatorelementer (<p>^,P2'<p>3'•••

p ) er forbundet som er fulgt av variable fasedreiere (<t>^, ty^ i

*3'•'■*N^'En ac^erer 20 tilføres summen av signaler som kommer fra disse forskjellige grenene til terminalen 5.

Fig. 2b viser en korreksjonskrets med en rekursiv overførings-funksjon FR, d.v.s. at ved formelen 1 skal bli atatt at p.=

0 for alle j = 1 til N og tq = 0. For således å unngå alle problemer med å kontrollere stabiliteten til rekursiv strukturene blir kaskadeanordninger for strukturene som har et enkelt forsinkelseselement anvendt. Denne strukturen blir dannet av en adderer 21 hvis utgang er forbundet med en av dens innganger via en variabel fasedreier (¥), et multiplikatorelement som multipliserer med en variabel parameter (r)

og et forsinkelseselement (t). Den andre inngangen er forbundet med terminalen 1 og utgangen er også forbundet med terminalen 5 .

Fig. 2c viser en korreksjonskrets som også har en rekursiv struktur FR<1>. Den er dannet av kaskadeanordningen til flere av strukturene FR, vist på fig. 2b. Fig. 2d og 2e viser en korreksjonskrets dannet ved hjelp av et transversalfilter Fr anordnet i kaskade med en rekursiv struktur av typen FR (fig. 2d) eller med en rekursiv struktur av typen FR' (fig. 2e) . Fig. 2f viser en korreksjonskrets som har en fasestruktur. Denne strukturen er bygd opp rundt en kaskadeanordning av forsinkelseselementer (t<1>, t", ...). Denne anordningen ble anvendt for å danne en transversal struktur og samtidig en rekursiv struktur. Den transversale strukturen innbefatter 1 tillegg til den at anordningen av forsinkelseselementene,

en adderer 22 for å danne summen av signaler sendt ut fra de

forskjellige grenene forbundet med forskjellige uttakspunkter i anordningen, i det disse grenene innbefatter variable fase-dreierelementer <t> " , ... og variable multiplikasjonsele-menter p<1>, p",....Den rekursive strukturen innbefatter i tillegg til anordninger av forsinkelseselementer, en adderer 23 som har dens utgang forbundet med en adderer 22 inngang og danner summen av signalet ved terminalen 1 og signalene tilført fra en foretrukken gren ved hvilken et variabelt fasedreier-element V og et variabel multiplikasjonselement r er satt inn.

Fig. 2g viser en korreksjonskrets som drives i basebåndet, men som tilfredsstiller uttrykket (1). Frem for alt innbefatter det en kradraturdemodulator 30 hvis struktur er vist detaljert. Denne modulatoren er sammensatt på velkjent måte, av to elementære demodulatorer 31 og 32, hvis ene inngang er forbundet med terminalen 1. Den andre inngangen til demodulator 31 er forbundet med utgangen til en kvartsoscillator 35 og den andre inngangen til demodulator 32 er forbundet med utgangen til en fasedreier 36 som dreier utgangssignalet til oscillator 35 over 90°. Utgangen P til denne demodulatoren 30 er dannet av utgangen

til demodulatoren 31 og utgangen Q ved hjelp av den til demodulatoren 32. Referansetallene 40, 41, 42, 43 angir de variable parameterutjevningskretsene som kan være av transversal, rekursiv eller blandet type vist på fig. 2a til 2f.

Inngangene til kretsene 40 og 41 er forbundet med utgangen P

til demodulatoren 30 og inngangene til kretsene 42 og 43 er forbundet med dets utgang Q. Utgangene til kretsene 40 og 42

er forbundet med inngangen til en signaladderer 45 og utgangen til kretsene 41 og 43 er forbundet med inngangene til en ytterligere signaladderer 46. Utgangssignalene til addereren 45, 46 er remodulert på en bærebølge ved frekvensen av oscillatoren

35 ved hjelp av en kvadraturmodulator 50. Denne modulatoren

50 er sammensatt av to elementærmodulatorer 57 og 58. De to inngangene til modulatoren 57 er forbundet med hhv. utgangen til addereren 45 og utgangen til oscillatoren 35. De to inngangene til modulatoren 58 er forbundet med hhv. utgangen til addereren 46 og en fasedreier 60 som dreier utgangssignalet

til oscillatoren 35 over 90°. Utgangen til modulatoren 57

og 58 er forbundet med inngangen til en adderer 62, hvis utgang er forbundet med terminalen 5. Frekvensen til oscillatoren 35 er lik den nominelle frekvensen til bærebølgen for signalene som betraktes ved terminalen 1.

De forskjellige variable elementene p., § ■, r og ^ blir styrt ved hjelp av styrekretsen 20 ved å anvende, som vil bli beskrevet nærmere senere, en algoritme utledet fra gradientalgo-ritmen for å minimalisere middelkvadratfeil i basisbåndsignalene.

Som reaksjon på øyeblikksfeilen e, blir de forskjellige elementene justert som følgende:

Indeksen k angir øyeblikk adskilt med en verdi T like det inverse av dataoverføringshastigheten og A, B, C, D er funksjoner med f . eks.:

X og e er positive konstanter og funksjonen sgn er slik at eller:

6 i det e og er positive konstanter.

Før den foretrukne utførelsesformen av en utjevningsanordning ifølge oppfinnelsen skal bli beskrevet nærmere, skal det igjen nevnes, som er modulasjonsmetoden anvendt for signaler tilført inngangsterminalen for den foretrukne utførelsesformen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Denne 16 QAM modulasjonen er en 16-tilstandsmodulasjon. Disse 16-modulasjonstilstandene gir referansene El, E2, E3 ... E16

på fig. 3. Tilstanden El er kjennetegnet av signaler med ampli-tude "1" i forhold til komponentene P og Q, tilstand E3 ved hjelp av signalene til amplituden "3" angår komponentene P og Q, tilstand E2 ved hjelp av signalene til amplituden "3" og

"1" bragt i forhold til respektive komponenter P og Q, og tilstanden E4 ved hjelp av signalene til amplituden "1" og "3" bragt i forhold til hhv. komponenten P og Q. Tilstanden E5,

E6,E7 ogE8 opptar symmetriske posisjoner, relativt i forhold til komponenten Q, til tilstandene El, E4, E3 og E2.

Med hensyn til tilstandene E9, E10, Ell, E12, E13, E14, E15

og E16, opptar de symmetriske posisjoner relativt i forhold til komponenten P, til hhv. tilstandene E5, E8, E7, E6, El,

E4, E3 og E2.

Fig. 4 viser det foretrukne utførelsesformen av en utjevningsanordning i samsvar med oppfinnelsen, ved hvilken elementer som korresponderer med de til foregående figurer er gitt samme henvisningstall.

Ved en mulig utførelsesform, er korreksjonskretsen 3 dannet av to deler 3a og 3b, i det den første delen har en transvarsal struktur og den andre en rekursiv struktur. Delen 3a har en transversal struktur innbefattende et variabelt fasedreie-element 41 og et multiplikatorelement som multipliserer ved hjelp av en variabel parameter <!. Inngangen til disse elementene er forbundet med terminalen 1. Utgangen til disse fasedreie-elementene <t> er forbundet med inngangen til en adderer 20' via et forsinkelseselement som frembringer en tidsforsinkelse t. Utgangen til multiplikatorelementet p er forbundet med den

andre inngangen til addereren 20'. Delen 3b har en rekursiv struktur og innbefatter en adderer 21', hvis ene inngang er forbundet med utgangen til addereren 20' og hvis utgang er forbundet med terminalen 5. Utgangen til addereren 21' er forbundet med den andre inngang via fasedreieelementet¥, et multiplikatorelement r og et ytterligere forsinkelseselement som også frembringer tidsforsinkelse t. De to delen 3a og 3b har respektive overføringsfunksjoner som følgende:

Tidsforsinkelsen t er valgt slik at overføringsfunksjonen til disse filtrene kun kan vise en enkel pol eller en enkel null hhv., i frekvensbåndet

hvor l/T er lik modulasjonshastigheten.

For å tilveiebringe en enkel lineær vurdering av signalet til terminalen 1 ved øyeblikkene som blir multiplisert med forsink-ende x , har dessuten en halvdel av symbolintervallet T blitt tatt for den forsinkelsen slik t = T/2.

En AGC (automatisk volumkontroll) forsterker 60, hvis forsterk-ning blir bestemt av et automatisk volumstyreelement 61, styrt i samsvar med statistikker til sendesignalet, er anordnet mellom terminal 5 og inngangen til demodulatoren 2.

Fig. 5 viser detaljer ved behandlingskretsen 11. Denne kretsen er beskrevet i fransk patentsøknad nr. 83 03 688. Denne kretsen innbefatter en sonebestemmende krets 110 som innbefatter en adderer 115, hvis innganger er forbundet med utgangen P og Q, til en kvadraturdemodulator 2 og hvis utgang er forbundet med en avgjørelseskrets 116, en subtraherer 117 hvis (+) inngang er forbundet med utgangen Q, hvis (-) utgang er forbundet med utgang P og hvis utgang er forbindet med en avgjørelseskrets 118. Kretsen 110 innbefatter også en avgjørelseskrets 119 hvis inngang er forbundet med utgangen Q og en avgjørelseskrets 120 hvis inngang er forbundet med utgangen P. Kretsene 116, 118, 119 og 120 tilfører et signal med logisk verdi "1" når signalet ved deres inngang er større enn "0" og dersom ikke logisk verdi "0". De logiske verdiene ved utgangen fremkommer ved at hastigheten ved hvilken de forskjellige tilstandende til tilstands-signalet fremkommer. For dette formål, som er kjent, er anordnet en klokkegenerator 125 som tilfører signaler H som representerer denne tilsynekomshastigheten og disse signalene H blir tilført de forskjellige avgjørelseskretsene 116, 118, 119 og 120. Ytterligere avgjølreseskretser er anordnet: Krets 130, hvis inngang er forbundet med utgangen Q tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal større enn " + 3",

og "0" ellers;

Krets 131, hvis inngang er forbundet med utgangen Q tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal mindre enn "-3",

og "0" ellers;

Krets 132, hvis inngang er forbundet med utgangen P tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal større enn "+3",

og "0" ellers;

Krets 133, hvis inngang er forbundet med utgangen P tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal mindre enn "-3",

og "0" ellers;

Krets 134, hvis inngang er forbundet med utgangen Q tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal større enn "+2",

og "0" ellers;

Krets 135, hvis inngang er forbundet med utgangen Q tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal mindre enn "-2",

og "0" ellers;

Krets 136, hvis inngang er forbundet med utgangen P tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal større enn "+2",

og "0" ellers;

Krets 137, hvis inngang er forbundet med utgangen P tilfører et logisk signal "1" for et inngangssignal mindre enn "-2", og "0" ellers.

Forskjellige logisk kretser bestemmer forskjellige soner på basis av logiske signaler tilført av disse avgjørelseskretser.

De EKSKLUSIVE-ELLER porter 140, 141 og 142 bestemmer soner X. Porten 142 har to innganger av hvilke en er forbundet med utgangen til porten 140 den andre med utgangen til porten 141.

De to inngangene til porten 140 er forbundet med utgangene til avgjørelseskretsene 119 og 120 og de inngangene til porten 141 er forbundet med utgangen til avgjørelseskretsene 116 og 118. Disse sonene X er begrenset på den ene siden av aksene P og Q og på den andre siden av koordinatene til ligningene p + q=0ogp-q=0, hvor p er absisseverdien og q er ordinat-verdien.

ELLER-portene 145, 146 og 147 og EKSKLUSIVE-ELLER porten 148 med invertert utgangs som samvirker med porten 142 bestemmer sonen Y. Porten 148 har en første inngang forbundet med utgangen til porten 142 og en andre inngang forbundet med utgangen til porten 147. Porten 147 har en første inngang forbundet med utgangen til porten 145 og en andre inngang forbundet med utgangen til porten 146. De to inngangene til porten 145 er forbundet med utgangen til avgjørelseskretsen 130 og 131 og de to inngangene til porten 146 med utgangene til avgjørelses-kretsene 132 og 133. I P, Q planet er disse sonene Y begrenset på den ene siden av aksene P, Q og linjene p+q=0og<p-q=>0, og på den andre siden av et kvadrat deffinert av linjene p = 3, p = -3, q = 3 og q = -3 .

ELLER-portene 150, 151 og 152 og EKSKLUSIV-ELLER porten 153 samvirker med porten 142 som bestemmer sonene Z. Porten 153 har en første inngang forbundet med utgangen til porten 142

og en andre inngang forbundet med utgangen til porten 152. Porten 152 har en første inngang forbundet med utgangen til porten 150 og en andre inngang forbundet med utgangen til porten 151. De to inngangene til porten 150 er forbundet med utgangene til avgjørelseskretsene 134 og 135 og de til porten 151 er forbundet med utgangene til avgjørelseskretsene 136 og 137. I P, Q planet er disse sonene Z, begrenset på den ene siden av aksene P, Q og linjene p + q = 0, p - q = 0 og på den andre siden av et kvadrat deffinert av linjene p = 2, p = -2,

q = 2 og q = -2.

På basis av utgangssignalene til portene 142, 148 og 153 til-fører en vektkrets 160 et signal til integrerende lavpassfilter 12 på følgende måte: med den logiske verdien "1" på utgangssignalene til portene 142, 148 og 153 blir de respektiv positive verdier + Px,

+ Py, + Pz tildelt og med verdien "0" tildeles de negative

verdiene - Px, - Py, - Pz,

disse tildelte verdiene blir deretter addert sammen av en

adderer 162.

Dersom verdiene for Px, Py, Pz er slik at Px = 3,5, Py.= 2

og Pz = 0,5, så blir vektsonene ZP1, ZP2, ZP3, ZP4, ZP5 og ZP6 deffinert.

Til sonene ZPl begrenset av aksen P, linjen p -q = 0 og linjene p = 2, er verdien "-2" tildelt.

Til sonen ZP2 begrenset av aksjen P, linjen p - q = 0 og linjen p = 2 og linjen p = 3, er verdien "-1" tildelt.

Til sonen ZP3 begrenset av aksen P, linjen p - q = 0 og linjen p= 3, er verdien "-5" tildelt.

Til sonene ZP4, ZP5 og ZP6 som er symmetriske, relativ i forhold til linjen p - q = 0, og i forhold til sonene ZP1, ZP2

og ZP3 er tildelt hhv. verdiene "+2", "+1" og "+5".

For de andre kvadrantene blir fordelingen av sonene bestemt

ved suksessiv dreining av første kvadranten rundt skjærings-punktet til koordinatene P og Q.

Det skal bemerkes av avgjørelseskretsene kan bli anvendt for tilførsel av logiske signaler som korresponerer med forskjellige tilstander El til E16. Dersom FQ, FP, FQ2, FQ2<1>, FP2 og FP2' utpeker signaler ved utgangen til avgjørelseskretsene 119, 120, 134, 135, 136 og 137 hhv., tilfører en kodekrets 170 signaler som representerer tilstanden El til E16. Kodekretsen 170 be-virker de følgende logiske operasjonene.

Det skal bemerkes at på basis av avgjørelseskretsene og de logiske kretsene kan tilstandene bli bestemt direkte ved hjelp av dibiter. Den første dibiten for en tilstand gir f.eks.

antall kvadranter som er tilveiebragt ved hjelp av komparatorene 119 og 120 og den andre dibiten angir plassen for dibiten i kvadranten som er tilveiebragt ved hjelp av komparatorene 134

og 137 og portene 150 og 151.

På fig. 6 er konstruksjonen av forsterkningsstyreelementen 61 vist skjematisk. Det er dannet av en forsterker 180 hvis inngang er forbundet med ledningen F147 forbundet med utgangen til ELLER-porten 147. Utgangen til denne forsterkeren er forbundet med den ene enden av en motstander 181 hvis andre ende er forbundet med jord via en parallellanordning av en kondensator 182 og en ytterligere motstander 183. Denne anordning er forbundet med en inngang til en variabel forsterker G185 hvis andre inngang mottar en referansespenning. Forsterkningen til for-sterkerstyreforsterkeren 60 er fastlagt av utgangsspenningen til denne forsterkeren 185.

De aktive signalene på ledningen F147 betegner regenerert data som har i det minst en av deres koordinater høyere enn maksimums-verdien (tilstandene E3, E7, ....). Ved hjelp av disse aktive signalene opprettholder elementet 61 forholdet med regenererte tilstander som har deres egenskaper ved en målverdi som er en funksjon av statistikken for sendte signaler.

Fig. 7 viser i detaljer strukturen ved styrekretsen 20. Inngangen til kretsen 20 er tilført regenert data og ved hjelp av feilsignal mellom signalet mottatt og den nominelle verdien for dette signalet korresponderer til disse regenererte data. Det er dannet ved hjelp av en forsinkelsesenhet rundt 200 som har en forsinkelse som er et multippel av T, hvis inngang er forbundet med inngangen til en samplingskrets 202, styrt av signalet H til hastighetsgeneratoren 125, i det utgangen til denne samp-lingskretsen tjener til sending av adressekode for to leselagre 205 og 206. Styreord korresponderer med disse adressekodene. Styreordene tilført av lagret 205 blir anvendt for å styre

parametrene f og p til del 3a og disse tilført av lagret 206

for parametrene v og r for delen 3b. Disse styreordene er ikke anvendt slik som de er. Verdien f er således fullstendig bestemt av innholdet til en opp/nedoverteller 207. Verdien ¥ er likeledes bestemt av et ytterligere oppover/nedoverteller 208. To biter med styreord tilført av lagrene 205 og 206 er tilstrekkelig for å styre tellerene 207 og 208. En bit sendt over en ledning CPH forbundet med utgangen til lagret 205 autoriserer eller autoriserer ikke i samsvar med dens verdi, passeringen av et klokkesignal H for inkrementering av opp/ned-overtelleren 207 gjennom en OG-port 209. En bit sendt over en ledning CPS som forbinder en OG-port 210 med en utgang til lagret 206 autoriserer eller autoriserer ikke på samme måte i samsvar med dens verdi, endringen av innholdet til opp/nedover-telleren 208. En bit sendt over en ledning IPH tilført av lagret 205 justeres som en funksjon av dens verdi opp/nedover-telleren 207 til oppovertellingens eller nedovertellingens posisjon. En bit sendt over ledningen IPS og tilført av lagret 206 justerer, som en funksjon av dens verdi, opp/nedovertelleren 208 til oppovertellings eller nedovertellingsposisjonen. For å styre parametrene p og r, blir adderere 215, 216 og buffer-lagrene 217 og 218 anvendt. Verdiene p og r blir bestemt av innholdet til bufferene 217 og 218 hhv. Disse lagrene tilveie-bringer sumverdiene for foregående verdi, og et positiv eller negativt inkrement behandlet av lagrene 205 og 206. Verdiene for parametrene $ , p, f, r blir ført tilbake, i det minst for de mest viktige bitene til inngangen for lagrene 205 og 206 gjennom sampleren 202.

Lagrene 205 og 206 er programmert for å realisere vurderingen

9G 3 G

A(e, —), B(e, —), C(e, —), D(e,——) som en funksjon av strøm-d p 3 r 3!

verdiene for parametrene p, v, r med data og feilsignal så vel som verdiene for data ved øyeblikkene (t + nT).

I det følgende skal man se nærmere på lagret 206.

Dersom respektive inngangssignaler og utgangssignaler til delen 3b er betegnet med y(t) og v(t) så gjelder:

Uttrykket er p.g.a. variasjonene i samplingsoperasjonen bevirket ved en modifikasjon av r.

Klokkegjenvinningskretsen 125 drives i virkeligheten slik at energien er ved dens maksimum ved samplingsøyeblikken, i det energien er proporsjonal ved:

og ved samplingsøyeblikket er det således tilveiebragt at: d.v.s . :

På den andre siden forsøker man å vurdere gradienten til feilen e : hvor v(t) er den vurderte verdien, og gradienten er:

Verdien v(t) er slik at: hvor Et angår gjennomsnittsverdien ved øyeblikket t for størrel-sen mellom parentesene. Som lyder som følgende: For å forenkle forholdet er feilgradienten kun vurdert for to topptilstander nT, og for disse spesielle parametrene for to suksessive topptilstander (n = 1), d.v.s. for tilstandene E3, E7, Ell og E15 (Fig. 3).

Vurderingen av denne gradienten er gjort ved:

d.v.s. at den gjennomsnittlige verdien, i det verdien v er ved øyeblikkene t og t-T

Nær utjevningen kan skrives under antagelsen = T/2:

h(t-T/2)er verdien ved impulsreaksjonen til filteret som representerer den totale overføringsfunksjonen til kanalen i fravær iav forvrengning. Denne verdien vil bli representert på en enklere måte ved hjelp av ^^_/ 2' Dessuten: i Vurderingen — v(t-T/2) er bevirket ved hjelp av rekursjons-formelen:

Følgende gjelder: følgelig, når kun det første uttrykket blir betraktet:

På samme måte som verdien på gradienten for feilene med hensyn til r ble vurdert, ble gradienten for feilen med hensyn til vurdert: og til slutt

Kvantitetene som danner adressekoden til lagret 206 vil være:

3 biter som bestemmer feilen, hvilke feil er kun betraktet når punktet som representerer det mottatte signalet anbragt i den skraverte sonen på fig. 3, d.v.s. dersom dette punkt er slik at |p| og |q| er større enn 3, vil feilen ha en "+" eller "-" fortegn som avhenger av på hvilke side av lignings-linjen p+q=0ogp-q=0 nevnte punkt er anbragt.

Feilsignalet vil bli behandlet av signalene sendt over ledningene F116 og F 118, som er forbundet med utgangene til avgjørelseskretsene 116 og 118 og vil bli vurdert av signalet sendt over ledningen F147, som er forbundet med utgangen til portene 147.

bitene som representerer regenererte tilstander ved øyeblikkene t og t-T.

den mest vektige biten for å bestemme verdiene¥og r.

Man skal nå se nærmere på tilfellet med lagret 205.

Dersom respektive inngangssignaler og utgangssignaler til delene 3a er betegnet med x(t) og y(t), så gjelder:

Når filtreringsoperasjonen utført av delene 3a og 3b er av den liniære typen, er de utvekslingsbare og derfor kan en fiktiv variabel z(t) bli innført som kunne være slik at:

Det er så skrevet at: følgelig:

Ved rekursjon, kan det bli demonstrert at:

Til slutt blir det tilveiebragt ved begrensning av serieekspan-sjon med uttrykkene i p 2, at:

Det er også å mulig å demonstrere at:

På en lignende måte som ved addresseringslagret 206, vil adresseringslagret 205 bli påvirket på basis av biter som representerer feil, biter som representerer regenererte tilstander ved øyeblikkene t og t+T, så vel som mest vektige biter av kvantitetene og

Selv om en utførelsesform har blitt beskrevet ved hvilken pass-båndkorreks j onskretsen innbefatter ett enkelt forsinkelseselement skal det bemerkes at oppfinnelsen også kan bli anvendt i tilfelle ved hvilke denne kretsen innbefatter n forsinkelseselementer. Dataene som skal bli betraktet for å tilpasse para-metre i størrelsesorden n vil da bli anbragt med nT-avstand.

Claims

1. Basisbåndstyrte passbåndutjevningsanordninger innbefattende en basisbåndkorreksjonskrets for datasignaler sendt ved hjelp av modulering av en bærebølgefrekvens, en første demoduleringskrets som samvirker med en bærebølgegjenvinningskrets for omforming av disse bærebølgemodulerte datasignalene, til basisbåndsignaler og en styrekrets som virker på variable elementer anordnet i korreksjonskretsen som reaksjon på en vurdert feil i basisbåndsignalene, karakterisert ved at korreksjonskretsen frembringer et passbåndutgangssignal v(t), som er en kontinuerlig funksjon av tiden t, som reaksjon på et passbåndinngangssignal x(t), som er en kontinuerlig funksjon av tiden t, i samsvar med uttrykket:

hvor r , ¥ , p . , $ • er variable elementer og x • , x er faste forsinkelser og M, N er konstanter.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at passbåndkorreksjonskretsen er forsynt med variable elementer som opereres ved bærebølgefrekvensen, som derved gjøre pass-båndkorreks jonskretsen uavhengig av tilstanden til bærebølge-gjenvinningskretsen.

Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at passbåndkorreksjonskretsen er dannet av en andre demoduleringskrets som samvirker med en oscillatorkrets av en forutbestemt frekvens lik den nominelle verdien for bærebølgefrekvensen, i det utjevningskretsen virker på utgangssignalene til den andre demoduleringskretsen og i det en moduleringskrets samvirker med oscillatorkretsen til den forutbestemte frekvensen og til-fører korrigerte passbåndsignal til inngangen av den første demoduleringskretsen, i det passbåndsignalet som skal bli korri-gert blir tilført inngangen til den andre demoduleringskretsen.

4. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav

1 til 3, karakterisert ved at anordningen videre er forsynt med en forsterkeranordning oppstrøms av den første demoduleringkretsen og innbefatter en volumkontroll forbundet med et volumkontrollelement for å holde forholdet av signalene som har i det minste en av koordinatene høyere enn den maksimale nominelle verdien ved et nivå som er gjennomsnitlig konstant.

5. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at styrekretsen er dannet ved hjelp av innretninger for å utføre en algoritme utledet fra den stokastiske gradient algoritmen realisert med hjelp av leselagerkretsen hvis adressekode er sammensatt av en første kode som representerer verdien for de variable elementene, ved hjelp av andre og tredje koder utledet fra utgangen til den første demodulasjonskretsen, den andre koden som representerer regenerert data og den tredje koden som representerer verdien for feil, og ved den fjerde kode tilført av et lager som en tidsforsinkelse på nT (l/T som er dataoverføringshastigheten og n som er et helt tall) hvis innganger mottar den tredje og fjerde koden, i det en samplingskrets er anordnet for å tilføre koder til leselagerkretsen ved hastigheten til den overførte data, i det utgangskoden til leselagret blir anvendt for å fastholde verdien til det variable element i samsvar med denledete algoritmen .

6. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at passbåndkorreksjonskretsen etablerer et forhold:

hvor r, f, p, <t> er variable elementer og l/T er dataoverf ørings-hastigheten .

7. Anordning ifølqe krav 4 eller krav 5 for datasignaler modulert i samsvar med QAM modulasjonsmetoden, karakterisert ved at styrekretsen innbefatter valginnretning som kun betrakter topptilstanden som er anbragt med avstand fra hverandre med øyeblikkene nT, i det topptilstandene er tilstander hvis amplituder er de største.