NO841116L - Tak panoramavinduer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et vindu som skal benyttes spesielt for soltak i biler.

Soltaket vil gi det indre av kjøretøyet bedre lys og skape

et lysmiljø som er mindre begrenset og som ligger nærmere opp til det man finner i naturen enn når man har vanlige tak.

For spesielt å begrense risikoen for blending og for å for-bedre den visuelle og termiske komfort for bilførerene, bør et slikt vindu tilfredsstille disse betingelser : Lysover-føringen bør være begrenset og lysoverføringsfaktoren bør fortrinnsvis være mindre enn 25%. Videre er det viktig at energioverføringen likeledes er begrenset for ikke å skape en drivhusvirkning.

I det etterfølgende vil man med energioverføring forstå sol-energien som trenger inn ved direkte overføring.

Forskjellige typer vinduer er allerede foreslått for å benyttes som soltaksvinduer og man kjenner noen som delvis tilfredsstiller de nevnte krav.

Man kjenner f.eks. et vindu fremstilt av en glassplate

farget i massen og som er dekket med tynt, halvreflekterende belegg. Ved denne strukturen får man en lysoverføringsfaktor i størrelsesorden 25% og en energioverføringsfaktor i størrel-sesorden 30.,Merl denne strukturen gjør det ikke mulig å få lysoverførings-og energioverføringsfaktorer som er enda lavere, i størrelsesorden 10 - 15%, for å øke komfortfølelsen. Ved å øke tykkelsen på det halvreflekterende belegg spesielt over 80 nanometer, vil man kunne få disse lave verdier på koeffisientene, men man frembringer da regnbuemønstre og uakseptable inteferenser.

Man kjenner likeledes et vindu fremstilt av en klar glass plate dekket med et nett med emaljerte punkter som, teoretisk, gjør det mulig å redusere lysoverføringsfaktoren til det nivå man ønsker ved å øke den overflate som er dekket av disse punkter, men i praksis, når det er gitt at energioverf øringsf aktoren alltid er større enn lysoverførings-faktoren, tillater en slik struktur ikke at man reduserer energioverføringsfaktoren til verdier mindre enn 25%, samtidig som man beholder tilstrekkelig lys.

Bilprodusentene blir mer og mer krevende når det gjelder kvaliteten i vinduer på kjøretøyene, spesielt for soltaksvinduer og egenskapene i de kjente vinduer tilsvarer ikke alltid disse krav.

Man er spesielt oppmerksom på at infrarød stråling kan

føre til tretthet iøynene, og dette er årsaken til at man forsøker å fremstille vinduer hvor energioverføringsfaktoren fortrinnsvis er mindre enn lysoverføringsfaktoren eller at i det minste de to faktorer ligger meget nær hverandre, samtidig som de er tilstrekkelig lave til at man får en følelse av komfort.

Foreliggende oppfinnelse foreslår en ny struktur på vinduer som er i overensstemmelse med de nye krav og som tilveie-bringer et vindu som kan benyttes som soltaksvindu i biler og som har de forbedrede egenskaper.

Vinduet ifølge oppfinnelsen omfatter en glassplate som er farget i massen og som er belagt av et nett av emaljerte motiver, f.eks. kvadratiske eller rektangulære punkter etc, slik at lysoverføringsfaktoren er mindre enn 30% og fortrinnsvis mindre enn 15% og energioverføringsfaktoren er av den samme størrelse.

Egenskapene i underlaget som består av glassplaten, bestemmes slik at man får deønskede egenskaper i vinduet. Fortrinnsvis velger man en glassplate hvor tykkelsen høyst tilsvarer 5 mm. Med et vindu ifølge oppfinnelsen kan man få verdier for lysoverføringsfaktoren i størrelsesorden 20% som for tidligere kjente vinduer. Men videre for å få lave verdier for energioverføringsfaktoren, i størrelsesorden 10%,

kan man legge på et raster av emaljerte punkter. Man kan benytte et nett hvor lysoverføringsfaktoren er mellom 15

og 30%.

Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, benyttes det som underlag en glassplate farget i massen som er beskrevet i fransk patent nr. 2 330 556 som f.eks. har en lysover-føringsfaktor på mer enn 70% for en tykkelse på 3 mm og en energioverføringsfaktor på ca. 60%. På dette underlag plasseres et nett med emaljerte motiver som har en lys-overf øringsf aktor mellom fortrinnsvis 15 og 30%.

Man får på denne måte et vindu for soltak som har en lys-overf øringskoef f isient på mellom 10 og 15% og en energioverføringskoeffisient på mellom 10 og 15%.

Ifølge en variant, omfatter vinduet en glassplate farget i massen belagt med et nett av emaljerte punkter og et tynt, halvreflekterende belegg.

I denne utførelsen er fortrinnsvis det halvreflekterte belegg plassert utover i forhold til kupeen og nettet av emaljerte punkter er fortrinnsvis plassert mot det indre av kupeen. På grunn av påvirkning fra været og slitasje som disse vinduer utsettes for, er det foretrukket, for å bevare vinduets egenskaper, å orientere nettet mot det indre av kupeen.

I denne utførelse fremstilles det halvreflekterende belegg ved hjelp av en oppløsning av organo-metallisk forbindelse som overføres til metallo.ksyder under påvirkning av varme og som må være forenelige med nettet av emaljerte motiver og spesielt ved den vanlige fremgangsmåten,, f.eks. ved hjelp av seregrafi. Ifølge oppfinnelsen benyttes fortrinnsvis et halvreflekterende belegg fremstilt fra en blanding av organometalliske forbindelser av jern, krom og kobolt.

Belegget er slik at lysoverføringsfaktoren i den belagte glassplate er mindre enn 35%, lysoverføringsfaktoren i nettet er mellom 20 og 80 % og fortrinnsvis mindre enn 50 %.

For å fremstille et lystaksvindu ifølge oppfinnelsen, eventuelt belagt med et halvreflekterende belegg, kan man gå frem på følgende måte : Glassplaten fremstilles ved flottasjonsmetoden hvor det smeltede glasset fordeles på et metallbad som består av smeltet tinn hvor det beveger seg fremover og avkjøles gradvis slik at det dannes et glassbånd inne i et beskyttende kammer. Etter uttrekking fra det smeltede metallbad, pålegges glassbåndet et tynt, halvreflekterende belegg,

f.eks. ved å anvende den innretning som er beskrevet i fransk patent 2 176 760 hvor det forstøves på jevn og kontinuerlig måte på glassbåndet en oppløsning av metallforbindelser. Under påvirking av varmen fra glassbåndet, komponerer disse metallforbindelser til metalloksyder som danner et belegg på overflaten av glassbåndet. Glassbåndet som er belagt på denne måten med det halvreflekterende belegg, passerer deretter inn i et tørkerom hvor det bakes. Det skjæres deretter opp til ønsket form, pålegger deretter et opakt nett fra en emaljeringspasta i og for seg kjent, f.eks. ved hjelp av vanlige serigrafiske metoder og ved anvendelse åv err silkeskjerm. Man underkaster deretter vinduet vanlig gjenoppvarming slik at man får brent emaljen og herdet og bøyd glasset.

Andre egenskaper og fortrinn ved oppfinnelsen vil fremgå

av de etterfølgende eksempler og beskrivelsen som henviser til de vedheftede figurer. Figur 1 viser strukturen av et vindu ifølge oppfinnelsen belagt med et halvreflekterende belegg og et nett av emaljerte motiver. Figur 2 viser en variant hvor nettet av emaljerte punkter er plassert på motstående side hvor man finner det halvreflekterende belegg. Figur 3 og 4 viser eksempler på et raster for et nett med emaljerte punkter.

Vinduet vist i figur 1 omfatter en glassplate 1 farget i massen og belagt med et halvreflekterende belegg 2 og et nett av emaljerte punkter 3.

I fugur 2 er det halvreflekterende belegg 4 og nettet av emaljerte punkter 5 plassert på hver side av glassplaten 6.

I disse to utførelser, er alltid overflaten belagt med nettet vendt innover mot kupeen for å få en bedre beskyt-telse av dette nettet, men i en spesiell utførelse av oppfinnelsen,vist i figur 2, er det halvreflekterende belegg vendt utover.

EKSEMPEL 1

Ved utløpet av en fabrikasjonslinje for flytglass farget i massen får man et glass med følgende egenskaper:

- tykkelse 4 mm

- lysoverføringsfaktor 56 %

- energioverføringsfaktor 60 %

- energiabsorpsjonsfaktor : 74 %

Etter oppskjæring og forming av glasset, plasseres på dette en emaljepasta f.eks. en pasta som markedsføres under betegnelsen J 402 av H.P.C., ved hjelp av en silkeskjerm som danner et nett av emaljerte punkter med den raster som er vist i figur 4 : gjentagelsesmotivet 9 er et kvadrat med en sidekant på ca. 1100 mikron som omfatter et emaljert kvadrat 10 med sidekant på 950 mikron, plassert i det nedre høyre hjørne av gjentagelsesmotivet. Man får på denne måte en gjennomskinnelig overflate og dermed en lysoverføringsfaktor på 25 %.

Det dreibare vindu har en lysoverføringsfaktor på 14% og

en energioverføringsfaktor på 15%.

EKSEMPEL 2

Ved utløpet av et tinnbad hvor man fremstiller farget flytglass, får man et glass med følgende egenskaper :

- tykkelse 5 mm

- lysoverføringsfaktor 73 %

- energioverføringsfaktor 58 %

Ved forstøvning påføres glasset en organometallisk forbindelse av kobolt, jern og krom som beskrevet i fransk patent 2 366 23 0 som omfatter 0,9 vekt % kobolt, og som har et vektforhold mellom jern og kobolt på 1,35, og hvor summen av jern,, krom og kobolt imed tall representerer 2, 65 vekt % av den algano-metalliske forbindelse. Opp-løsningsmiddel som benyttes er etylasetat.

Tykkelsen av det påførte belegg er fra 60 til 80 nanometer.

Etter oppskjæring og forming av vinduet 1, påføres på det halvreflekterende belegg 2 en emaljepasta f.eks. den som markedsføres under betegnelsen J 402 av H.P.C., ved hjelp av en silkeskjerm som danner et nett av emaljerte punkter med den raster som er vist i figur 3. Gjentagelsesmønsteret 7 er et kvadrat med en sidekant på ca. 1100 mikron som omfatter et emaljert kvadrat 8 med en sidekant på 660 mikron, plassert i det øvre venstre hjørne av gjentagelses-mønsteret. Man får på denne måte en gjennomskinnelig overflate og en lysoverføringsfaktor på 66 %.

Etterfølgende tabell gjengir egenskapene i de forskjellige elementer i vindu fremstilt på denne måte. Forkortelsene som anvendes er følgende :

- FTL : lysoverføringsfaktor

- FET j_ energioverf øringsf aktor

- e : tykkelse

EKSEMPEL 3

Man benytter de samme betingelser som i eksempel 2, men benytter det nett som er vist i figur 4 og beskrevet i sammenheng med eksempel 1. Vinduet fremstiller på denne måte en bestemt gunstig utførelse av oppfinnelsen siden den har følgende egenskaper :

- energioverføringsfaktor : 10%

- lysoverføringsfaktor : 10%

Claims (9)

1. Vindu for soltak på biler, karakterisert ved at det omfatter en glassplate farget i glass i massen belagt med et nett av emaljerte motiver og som har en lysoverføringsfaktor mindre enn 30 % og fortrinnsvis mindre enn 15 %, og likeledes en energioverføringsfaktor i samme størrelse.

2. Vindu ifølge krav 1, karakterisert ved at glassplaten har en tykkelse på høyst 5 mm.

3. Vindu ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at nettet av emaljerte motiver har en lysoverføringsfaktor på mellom 15 og 30 %.

4. Vindu ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det likeledes omfatter et halvreflekterende belegg.

5. Vindu ifølge krav 4, karakterisert ved at det halvreflekterende belegg fremstilles av en blanding av organo-métålliske forbindelser som omfatter jernforbindelser, kromforbindelser og koboltforbindelser.

6. Vindu ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at glassplaten belagt med det halvreflekterende belegg har en lysoverføringsfaktor på mindre enn 35 % og at nettet av emaljerte motiver har en lysoverførings-faktor på mellom 20 og 80 % og fortrinnsvis mindre enn 50 %.

7. Vindu ifølge krav 4 til 6, karakterisert ved at det halvreflekterende belegg er plassert utover i forhold til kupeen i bilen.

8. Vindu ifølge krav 4 til 7, karakterisert ved at nettet av emaljerte motiver er plassert på det halvreflekterende belegg.

9. Vindu ifølge krav 7, karakterisert ved at nettet av emaljerte motiver er plassert mot det indre av kupeen i bilen.