NO834431L

NO834431L - Steril kopling

Info

Publication number: NO834431L
Application number: NO834431A
Authority: NO
Inventors: Stephen Pearson
Original assignee: Baxter Travenol Lab
Priority date: 1982-04-06
Filing date: 1983-12-02
Publication date: 1983-12-02
Also published as: ZA832335B; EP0091311A3; GR77863B; DK556583A; CA1208624A; ES521284A0; WO1983003585A1; WO1983003540A1; GR77862B; IL68160A0; CA1198089A; JPS59500602A; EP0091311A2; ES8406876A1; US4432755A; EP0091311B1; EP0091312A2; AU1478083A; DK556583D0; BR8306786A

Abstract

En steril kopling (124) muliggjør selektiv etablering av en steril passasje (118) mellom to separate beholdere (22,80). Et fortrinnsvis sprøyte-støpt plastforbindelsesorgan (76) anordnes i det minste rundt endepartiene (78,104) på adkomstanordninger (44,90) til hver av de separate beholdere (22,80). Forbindelsesorganet frembringer en steril kopling for selektivt å bringe adkomstanordningene i passasjeforbindelse og derved etablere en steril passasje (118) mellom beholderne gjennom adkomstanordningene. Det angis fremgangsmåter til fremstilling av en steril kopling og fremgangsmåter til etablering av en steril passasje mellom beholderne samt en fremgangsmåte til lavtrykkssprøyte-støping.

Description

Det er samtidig med den foreliggende patentsøknad innlevert to beslektede søknader med titlene "Closed Drug Delivery System", innlevert i navnene Stephen Pearson og Steffen A. Lyons, den amerikanske fullmektigs referanse BM-1204 og "Mixing Apparatur", innlevert i navnet Steffen A. Lyons, amerikansk fullmektigs referanse BM-1206. Begge søknader er overdradd til assignataren for den foreliggende oppfinnelse.

Bakgrunnen for oppfinnelsen

Mange medikamenter blandes med et tynningsmiddel før de administreres intravenøst til en pasient. Tynningsmidlet kan f.eks. være en druesukkeroppløsning, en saltoppløsning eller sogar vann. Mange slike medikamenter leveres i pulverform og emballeres i glassbeholdere. Andre medikamenter, f.eks. noen av dem som anvendes i kemoterapi, emballeres i glassbeholdere i flytende tilstand.

Medikamenter i pulverform kan gjenfortynnes på velkjent måte ved anvendelse av en sprøyte, som anvendes til å sprøyte væske inn i beholderen for å blande, hvor sprøyten eventuelt trekker den blandete oppløsning ut av beholderen. Dersom et medikament skal fortynnes før det administreres til en pasient, sprøytes medikamentet ofte inn i en beholder med tynningsmiddel, hvorved beholderen kan forbindes med et administreringssett for avgivelse til en pasient. Nærmere bestemt emballeres tynningsmidlet ofte i glassflasker eller fleksible plastbeholdere, såsom de som selges under varemerkene "MINI-BAG" og "VIAFLEX ®" av Travenol Laboratories, Inc., Deerfield, Illinois. Disse beholdere har administreringsåpninger for forbindelse med et administreringssett som avgir beholderinnholdene fra beholderen til pasienten. Medikamentet innføres typisk i beholderen gjennom et innsprøyt-ingssted på beholderen.

Medikamenter kan emballeres atskilt fra tynningsmidlet

av forskjellige årsaker. En av de viktigste årsaker er at noen medikamenter ikke bibeholder sin effektivitet når de blandes med et tynningsmiddel, og derfor ikke kan lagres i noe vesentlig tidsrom. Dessuten emballeres medikamenter ofte atskilt fra tynningsmidlet, på grunn av at mange firmaer som fremstiller medikamenter ikke beskjeftiger seg med å frembringe medisinske væsker i beholdere for intravenøs administrering.

Derfor må en lege, en sykepleierske, en farmasøyt eller annet medisinsk personell blande medikamentet og tynningsmidlet. Dette byr på flere problemer. Gjenfortynningsprosessen er tidkrevende. Operatøren må skaffe det riktige tynningsmiddel og en sprøyte før han begynner. Det pulverformete medikament er ofte klumpet sammen ved bunnen av beholderen. Når væske sprøytes inn i beholderen fra en sprøyte, kan overflatearealet for kontakt mellom væsken og det pulverformete medikament være nokså lite til å begynne med og derfor gjøre blandingsprosessen enda mer tidkrevende. På grunn av det begrensete beholdervolum gjør den stigende medikamentkonsentrasjon i tynningsmidlet det vanske-ligere å gjøre gjenfortynningsprosessen ferdig. Operatøren kan forsøke å løse dette ved gjentatte ganger å sprøyte oppløsning inn i beholderen, blande og trekke ut oppløsningen, men dette nødvendiggjør ytterligere innsprøytinger og bevegelse av sprøy-ten, noe som øker sannsynligheten for forurensning. Dessuten er det til sine tider vanskelig å få alt medikamentet og/eller væsken ut av beholderen, noe som øker den tid som er nødvendig for å utføre gjenfortynningsprosessen.

Gjenfortynningsprosessen bør fortrinnsvis utføres under sterile betingelser. I tillegg til et slikt krav, som med rette gjør operatøren mer forsiktig og får ham til å bruke mer tid,

er sterile forhold ofte vanskelige å opprettholde. I noen tilfeller kan der være behov for en laminar strømningsbegrensning for utførelse av gjenfortynningsprosessen.

Noen medikamenter, såsom visse kemoterapimedikamenter,

er toksiske. Medikamentenes innvirkning på operatøren under gjen-fortynningen kan være farlig, særlig dersom operatøren arbeider med slike medikamenter daglig og gjentatte ganger utsettes for dem.

Et ytterligere problem er at gjenfortynningsprosessen bevirker en forvekslingskilde med hensyn til hvilken beholder som inneholder hvilket medikament, idet tynningsmiddelbeholderen skal merkes med det medikament som er innsprøytet i den eller i det minste med navnet på den pasient som det skal avgis til.

Det vil sees at et lukket system til separat lagring av

et medikament og et tynningsmiddel vil være meget fordelaktig. Visse faktorer har imidlertid inntil for kort tid siden hindret

et slikt lukket system på en kommersielt gjennomførbar, prismes-sig rimelig basis. En faktor som har vanskeliggjort fremstillin-gen av et lukket system med separate, selektivt forbundne kamre for et medikament og et tynningsmiddel, har vært steriliseringen. Når det dreier seg om et tynningsmiddel i en fleksibel plastbehol-der, steriliseres beholderen med tynningsmidlet i denne, f.eks.

ved dampsterilisering eller autoklavering. Den varme som dannes under en slik sterilisering vil imidlertid ødelegge mange medi-kamenters effektivitet. På den annen side vil andre sterilise-ringsmidler, såsom etylenoksydgass, kanskje ikke skade medikamentet, men kan skade tynningsmidlet. Et system til sterilisering av et medikament og et tynningsmiddel separat og til å kombinere de to komponenter i en enkelt beholder med separate kamre for atskilt lagring etter sterilisering er kjent fra US-patentsøknad i navnet William Schnell og med tittelen "Sterilized Liquid Mixing System", amerikansk fullmektigs referanse AO-1200, som

er innlevert samtidig med den foreliggende søknad og overdradd til assignataren for den foreliggende oppfinnelse.

Disse betraktninger påbyr at systemet uten midler til å beskytte medikamentet og tynningsmidlet med under forskjellige steriliseringstrinn skal dannes ved å kombinere separate medikament- og tynningsmiddelbeholdere etter at disse er blitt sterilisert hver for seg. Dette nødvendiggjør fremstilling av en steril eller i det minste aseptisk forbindelse mellom de to beholdere. Sterile forbindelsesorganer er kjent f.eks. fra US-patentskrifter 4.157.723 og 4.265.280 samt godkjent amerikansk patentsøknad 027.575 av 6. april 1979, som alle er overdradd til assignataren for den foreliggende oppfinnelse. Forbindelsesorganene som er kjent fra nevnte publikasjoner frembringer meget pålitelige, sterile forbindelser. Det anvendes imidlertid faktisk en separat stråleenergikilde for å frembringe forbindelsen og derfor en effektforsyning for å drive energikilden.

Et annet krav til et slikt lukket system er at det skal hindre overføring av vanndamp fra en beholder, som rommer tynningsmidlet, til den beholder som rommer det pulverformete medi kament. Lagring av visse pulverformete medikamenter ødelegger selv med en liten mengde væske som omtalt ovenfor medikamentets effektivitet.

Endelig skal et slikt lukket system også oppbygges på en måte som vil gjøre en bekvem og grundig blanding av medikamentet og tynningsmidlet lettvintere.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en steril kopling som muliggjør selektiv etablering av en steril passasje mellom to separate beholdere. Den sterile kopling ifølge den foreliggende oppfinnelse kan forbindes direkte med en medikamentbeholder av standardkonstruksjon uten modifisering av medikamentbehol-deren. Den sterile kopling muliggjør separat sterilisering av to komponenter i separate beholdere, men muliggjør likevel et lukket system til lagring av komponentene på en måte som mulig-gjør senere kombinering av disse under sterile betingelser.

Hver av beholderne omfatter en adkomstanordning. Et støpt forbindelsesorgan festes permanent i det minste rundt endepartiene av begge adkomstanordninger for å holde endepartiene i steril, atskilt tilstand. En av adkomstanordningene omfatter et gjennomboreelement, som kan gjennombore forbindelsesorganet mellom endepartiene og derved etablere en steril passasje mellom beholderne gjennom adkomstanordningene. I den foretrukne utførel-sesform er det støpte forbindelsesorgan et plastmateriale, som er dannet ved sprøytestøping av den oppvarmete, smeltede plast rundt endepartiene. Forbindelsesorganet sørger for steriliserte endepartier, som senere skal utgjøre en steril kopling, ved hjelp av varmeoverføring fra det smeltede materiale til endepartiene.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører dessuten en fremgangsmåte til etablering og opprettholdelse av en steril, atskilt tilstand mellom adkomstanordningene på hver av to separate beholdere med henblikk på senere selektiv etablering av en steril passasje mellom beholderne gjennom adkomstanordningene.

Ifølge oppfinnelsen er det dessuten frembrakt en fremgangsmåte til selektiv opprettelse av en steril passasje mellom adkomstanordningene på hver av to separate beholdere.

Endelig vedrører oppfinnelsen også en fremgangsmåte til sprøytestøping av smeltet materiale fra et lavtrykksforråd inn i det indre av en støpeform. Lavtrykkssprøytestøping er nødvendig når det f.eks. er ønskelig å sprøytestøpe et forbindelsesorgan

rundt en glassbeholder, som lett kan skades.

Beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser et perspektivriss av det lukkete system.

Fig. 2 viser et perspektivriss av det sammentrykkbare kammer som er vist i fig. 1.

Fig. 3A viser et utsnitt av et riss etter linjen 3A-3A

i fig. 2.

Fig. 3B viser et forstørret utsnitt av et riss, delvis

i snitt, av holderøret og den istykkerbrytbare kanyle.

Fig. 4 viser et delvis skjematisk sideriss av det lukkete system under fremstilling og dreiet 90° i forhold til papirplanet av hensyn til bedre illustrasjon.

Fig. 5 viser et frontriss, delvis i snitt, av systemet

i fig. 1 under fremstilling.

Fig. 6 viser et utsnitt av et tverrsnitt av den sterile kopling som er anvendt i det lukkete system som er vist i fig. 1. Fig. 7 viser et utsnitt av et riss av det lukkete system, delvis i snitt, og viser etableringen av en steril passasje. Fig. 8 viser et tilsvarende riss som fig. 7 og viser dessuten den åpne, istykkerbrytbare kanyle. Fig. 9 viser et frontriss, med deler utelatt, som viser væskeoverføring. Fig. 10 viser et frontriss, med deler utelatt, som viser væskeutveksling. Fig. 11, 12A og 12B viser frontriss av beholderen, hvor tømmingen av væsken fra beholderen inn i kammeret er vist. Fig. 13 viser en alternativ utførelsesform av den sterile kopling. Fig. 14 viser et frontriss av en annen alternativ utførel-sesform av den sterile kopling. Fig. 15 og 16 viser utsnitt av riss som, delvis i snitt, viser den sterile kopling i fig. 14 henholdsvis før og etter etablering av en steril passasje.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer

Det henvises til fig. 1-3 hvor fig. 1 viser et lukket system 20. Det er anordnet et sammentrykkbart kammer 22, som kan være fremstilt av fleksible plastark 24, 26 som er forseglet til hverandre for å danne en utvendig forsegling 28 rundt det sammentrykkbare kammer 22. Plastarkene 24, 26 kan være fremstilt av polyvinylkloridmateriale, og den utvendige forsegling 28 kan f.eks. være en varmforsegling eller en radiofrekvensforsegling (RF-forsegling). Det sammentrykkbare kammer 22 omfatter et beholderrom 30 og et gassoppfangingsrom 32, som selektivt oppfanger gass. Beholderrommet 30 og gassoppfangingsrommet 32 avgrenses delvis av en indre vegg 34 med en lukket ende 36 og en åpen ende 38. Den indre vegg 34 kan også være fremstilt ved varmforsegling eller RF-forsegling av de to fleksible plastark sammen. Den indre vegg 34 kan være utvidelse av den utvendige forsegling 28. Den indre veggs 34 åpne ende 38 kan være en bredere, avrundet forsegling 40 med henblikk på økt styrke.

Den indre vegg 34 atskiller gassoppfangingsrommet 32 og beholderrommet 30 langs lengden av den indre vegg 34 og ved den lukkete ende 36. Den indre vegg 34 avgrenser en åpen strømnings-passasje 42 rundt den åpne ende 38 mellom gassoppfangingsrommet 3 2 og beholderrommet 30.

Den utvendige forsegling 28 og den indre vegg 34 danner sammen en stort sett J-formet struktur av det sammentrykkbare kammer 22 i den foretrukne utførelsesform. Beholderrommet 30 svarer til det lange ben i den J-formete struktur, og gassoppfangingsrommet 32 svarer til det korte ben i den J-formete struktur. Den indre vegg 34 atskiller det lange ben og det korte ben.

Et organ 44 for å danne adkomst til det sammentrykkbare kammer 22 er anordnet i nærheten av gassoppfangingsrommet 32.

I den foretrukne utførelsesform omfatter adkomstorganet én nål 46, som kan være av standardkonstruksjon og som er montert i en nålmuffe 48 av plast. Kammeradkomstorganet 44 omfatter dessuten en fleksibel plastkappe 50, som f.eks. kan være fremstilt av polyvinylkloridmateriale. Kappen 50 kan være festet i sin ene ende 56 til nålmuffen 48 på vanlig måte, såsom festing ved hjelp av løsningsmiddel. Kammeradkomstorganet 44 omfatter dessuten en membran 52, som er festet til og lukker kappen 50 ved kappens annen ende 58. Membranen 52 er utstyrt med ringformete ribber 54. Membranen 52 kan også være et plastmateriale.

Kappens 50 ene ende er festet i den hule ende 60 av en istykkerbrytbar kanyle 62. Slike istykkerbrytbare kanyler er kjent og kan f.eks. være konstruert som vist i US-patentskrifter 4.181.140 og 4.294.247 samt i godkjent US-patentsøknad 086.102

av 18. oktober 1979, som alle er overdradd til assignataren for den foreliggende oppfinnelse. Det henvises til fig. 3A og 3B

hvor det fremgår at den istykkerbrytbare kanyle 62 kan være anbrakt i en hul holder 64, som er utformet med én eller flere åpninger 66 i holderens 64 sideveggen 68. Åpningene 66 er anbrakt nær toppen av det korte ben av det J-formete sammentrykkbare kammer 22. Den istykkerbrytbare kanyle 62 omfatter en bortbrytbar del 72, som kan være utformet med finner 73 og som kan brytes bort selektivt fra den hule ende 60 ved den istykkerbrytbare del 70.

Som det best sees i fig. 1 og 3B er den utvendige forsegling 28 utformet rundt holderens 64 sidevegg 68. Dersom det be-nyttes RF-forsegling vil holderens 64 sidevegg 68 samtidig for-segles til plastarkene 24 og 26 og til den hule ende 60 på den istykkerbrytbare kanyle 62 ved anvendelse av RF-kilden.

Det sammentrykkbare kammer 22 inneholder en første komponent 74, som kan være en steril tynnervæske, såsom vann, drue-sukkeroppløsning eller saltoppløsning. Andre tynningsmidler er selvfølgelig mulige.

Det lukkete system 20 omfatter fortrinnsvis en opphengnings-anordning, f.eks. en avgrenset åpning 98 gjennom de fleksible plastark 24, 26. Det sammentrykkbare kammer 22 er fortrinnsvis utstyrt med en åpning 100, som kan åpnes selektivt og som kan forbindes med et administreringssett (ikke vist) for avgivelse i en pasients blodåresystem.

Under henvisning til fig. 1-6 omslutter et forbindelsesorgan 76 kammeradkomstorganets 44 endedel 78. I den foretrukne utførelsesform er forbindelsesorganet 76 fremstilt av et plastmateriale som kan sprøytestøpes. Forbindelsesorganet 76 forbinder kammeradkomstorganet 44 med en beholder 80. Beholderen 80 inneholder en annen komponent 82, såsom et pulverformet eller flytende medikament. I den foretrukne utførelsesform er beholderen 80 en glassmedikamentbeholder av standardkonstruksjon, som tar hensyn til anbringelse av medikamenter i det lukkete system 20 fra andre kilder i slike standardbeholdere uten at det er nødven-dig med omstilling til en ny medikamentbeholder. Når beholderen 80 er en medikamentbeholder av en slik standardkonstruksjon,

er den typisk utstyrt med en gummipropp 84 og et metallbånd 86 rundt beholderens 80 åpning 88, hvorved metallbåndet 86 holder gummiproppen 84 i beholderen 80. Gummiproppen 84 og metallbåndet 86 utgjør sammen en anordning 90 som er innrettet til å danne adkomst til beholderen 80. Slik det vil bli beskrevet nedenfor

er hverken kammeradkomstorganet 44 eller beholderadkomstanordningen 90 begrenset til den beskrevne spesielle konstruksjon, men kan ha mange forskjellige utforminger.

Beholderen 80 kan holdes løst på plass av en klaff 92,

som løper fra det fleksible plastark 24 og som er varmforseglet i sin distale ende 94 til det andre fleksible plastark 26. En plastpose 96 anbringes rundt beholderen 80. Plastposen 96 kan være av et polyolefinmateriale som beholderen 80 lett kan gli mot. Polyolefinmaterialet har en lavere friksjonskoeffisient enn f.eks. polyvinylklorid, som de fleksible plastark 24, 26

kan være fremstilt av .

Det lukkete system 20 fremstilles ved å bringe det sammentrykkbare kammer 22 og beholderen 80 sammen etter at disses inn-hold er blitt sterilisert hver for seg. Etter at det i fig. 2 viste apparat 102 er fylt med den første komponent 74, kan det f.eks. anbringes i en lukket pose (ikke vist) av et plastmateriale, såsom polypropylen. Apparatet 102 kan deretter utsettes for autoklavering for å sterilisere det indre av det sammentrykkbare kammer 22 og den første komponent 74. Apparatet 102 tas deretter ut av posen og anbringes på en fortrinnsvis horisontal flate 103 i en arbeidsstasjon med det fleksible plastark 24 og klaffen 92 vendt oppad som vist i fig. 4. Fig. 4 er dreiet 90°

i forhold til tegningsplanet for bedre illustrasjon. Det at apparatet 102 anbringes i en pose før autoklavering medvirker til å fremme rene omgivelser for apparatet, men dette autoklaveres ikke uten å bli anbrakt i en pose. Etter dette arbeidstrinn kan apparatet bringes direkte til arbeidsstasjonen.

Klaffen 92 brettes vekk fra kammeradkomstorganet 44. Beholderen 80 anbringes deretter på den horisontale flate 103. Behol-deradkomstanordningens 90 endeparti 104 forspennes til det danner anlegg mot kammeradkomstorganets 44 endeparti 78. Endepartiene 78, 104 kan forspennes ved hjelp av en vilkårlig egnet forspen-ningsanordning, f.eks. en fjærmekanisme 106.

Som det fremgår av fig. 5 anbringes en støpeform 110 deretter rundt endepartiene 78, 104 på henholdsvis kammeradkomstorganet 44 og beholderadkomstanordningen 90. Smeltet materiale 112 sprøytes deretter gjennom en tilførselsledning 114 inn i støpeformens indre 120 rundt endepartiene 78, 104. Det forventes at det smeltede materiale 112 vil være en plast og fortrinnsvis en termoplast. Det er imidlertid tenkbart at. andre smeltede mate- rialer, som oppfyller de nedenfor beskrevne betingelser, også vil kunne anvendes. I den foretrukne utførelsesform er det smel-(R)

tede materiale en plast som selges under varemerket Kraton w.

(r)

Det antas at Kraton ^ er en blokkopolymer av polystyren og et gummiaktig polyolefinmateriale. En annen plast som kan være til-fredsstillende er Delrin . Plasten kan være punkterbar, men skal motvirke utkjerning eller friskjæring av materiale under punktering. Trykket av det innsprøytede smeltede materiale 112 overvinner forspenningen mellom endepartiene 78, 104 og atskiller disse fra hverande som vist i fig. 6.

For å være i smeltet tilstand vil det smeltede materiale, såsom smeltet plast, være nokså varmt. Det er konstatert at det smeltede materiale under sprøytestøpingen steriliserer endepartiene 78, 104 på både adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90 ved varmeoverføring fra det sprøytestøpte, smeltede materiale 112. Dersom Kraton<®>anvendes skal det opprettholdes en temperatur på 260°C eller mer for sterilisering av endepartiene 78,

104. Generelt vil en høyere temperatur i det smeltede materiale 112 bedre varmeoverføringens steriliseringsevne under sprøyte-støping .

Det er blitt konstatert at sprøyting av vann på endepartiene 78, 104 før innsprøyting av det oppvarmete, smeltede materiale 112 kan bedre varmeoverføringens steriliseringsevne, selv om dette ikke anses for å være nødvendig i den foretrukne utførel-sesform.

Deretter avkjøles det smeltede materiale 112 til et enhets-forbindelsesorgan 76, som omslutter endepartiene 78, 104 og dessuten holder endepartiene sterile og atskilte som vist i fig. 6. Utover å etablere og bibeholde en steril, atskilt forbindelse mellom adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90 frembringes det ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte et arrangement hvorved et gjennomtrengningselement som f.eks. nålen 46 kan drives gjennom forbindelsesorganet 76 for selektivt å etablere en steril passasje 118 mellom det sammentrykkbare kammer 22 og beholderen 80 gjennom adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90, slik det f.eks. er vist i fig. 7 og 8.

Det antas at den ovenfor beskrevne fremgangsmåte til etablering og bibeholdelse av den sterile atskilte forbindelse mellom

.adkomstorganet og adkomstanordningen kan gjennomføres uten forspenning av endepartiene 78, 104. Alternativt kan endepartiene

holdes eller bevares med en forutbestemt avstand. Det smeltede materiale kan deretter innsprøytes rundt i det minste endepartiene 78, 104 på henholdsvis adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90. Ifølge denne alternative fremgangsmåte atskiller sprøytestøpingen av det smeltede materiale i seg selv ikke endepartiene 78, 104, men steriliserer dog endepartiene.

Det antas at etter som sprøytestøpingen av smeltet materiale i den foretrukne utførelsesform bare foregår rundt adkomstanordningen 90 på beholderen 80, så foregår det bare en minimal varmeoverføring mellom det smeltede materiale 112 og den andre komponent 82, såsom et pulverformet medikament, i beholderen 80, slik at medikamentet bibeholder sin effektivitet. Når en glassbeholder anvendes som beholderen 80, funksjonerer glasset som en god isolator mot varmeoverføring mellom det smeltede materiale 112 og den andre komponent 82 inn i beholderen. Gummiproppen 84 er likeledes en god isolator.

Det fremgår at den ovenfor beskrevne fremgangsmåte til etablering og opprettholdelse av en steril atskilt forbindelse mellom adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90 ikke er begrenset til disse på det spesielt beskrevne kammer 22 og den spesielt beskrevne beholder 80. Ethvert beholderpar kan faktisk anvendes istedenfor kammeret 22 og beholderen 80.

Som nevnt er beholderen 80 i den foretrukne utførelsesform en glassbeholder med en gummipropp 84 i beholderens åpning 88.

På grunn av anvendelse av en glasskonstruksjon og en gummipropp 84 kan beholderen 80 ikke utsettes for sterke spenninger. Av den grunn må den ovenfor beskrevne sprøytestøping til dannelse av forbindelsesorganet 76 foretas fra en lavtrykkskilde inne i det indre 12 0 av støpeformen. Det smeltede materiale 112 sprøy-tes inn ved et trykk på o mindre enn ca. 0,7 kg/cm 2, fortrinnsvis ved et trykk på ° ca. 0,35 kg/cm 2. Denne lavtrykkssprøytestøping umuliggjør en ellers anvendbar kjent teknikk til å bestemme når det indre 120. av støpeformen er fylt. F.eks. bestemmes full-føringen av en innsprøytingssyklus ofte ved å kontrollere mottrykket i tilførselsledningen. Når mottrykket av det smeltede materiale stiger til et visst nivå vet man at støpeformens indre er fylt, og innsprøytingen av ytterligere plast stanses deretter. Under betingelsene for lavtrykkssprøytestøping er det imidlertid vanskelig å bestemme en vesentlig økning i mottrykket fra det smeltede materiale 112. Dersom mottrykket får lov til å stige, kan trykket enten blåse gummiproppen 84 inn i beholderen 80 eller ødelegge beholderen 80.

Andre måter til å bestemme fullføring av en innsprøytings-syklus på omfatter måling av den mengde smeltet materiale som er innsprøytet i støpeformens indre gjennom tilførselsledningen. Slike målemetoder kan være kostbare, og det er ofte vanskelig

å utføre nøyaktig måling.

Problemet med å bestemme fullføringen av en innsprøytings-syklus løses ved å anordne en åpen kanal 122 i støpeformen 110, som vist i fig. 5. Den åpne kanal 122 er fortrinnsvis en utformet fordypning i siden på en av de to støpeformhalvdeler som utgjør støpéformen 110. Den åpne kanal 122 løper mellom støpeformens indre 120 og utsiden av støpeformen 110. Den åpne kanal 122 er fortrinnsvis anbrakt borte fra tilførselsledningen 114, selv om det antas at dette ikke er nødvendig. Den åpne kanal er for-holdsvis trang sammenliknet med støpeformens indre 12 0 og er i den foretrukne utførelsesform fra 0,76 til 1,52 mm bred når det smeltede materiale er Kraton (R). Etter at smeltet materiale 112 har fylt støpeformens indre 120, renner det inn i den åpne kanal 122. Nærværet av det smeltede materiale 112 i den åpne kanal 122 blir deretter avfølt, hvoretter tilførselen av det smeltede materiale under lavt trykk opphører.

Det antas at den åpne kanal 122, ved at man anbringer den mot det indre av støpeformen vendende ende av den åpne kanal 122 i avstand fra tilførselsledningen 114, og hva som er viktig-st, ved at man gjør den åpne kanal 122 trang, blir den passasje som gjør størst motstand for det smeltede materiale 112 og av den grunn først fylles med smeltet materiale 112 etter at støpe-formens indre 120 er fylt. Målet er å gjøre den åpne kanal 122 til den passasje som har størst motstand, men å hindre tilstopping av kanalen og tillate smeltet materiale å renne inn i kanalen 122. Dersom det smeltede materiale er mer tyktflytende, må kanalen 122 derfor være bredere for at materialet 112 skal kunne renne inn i den åpne kanal og for å hindre tilstopping av kanalen 122, men likevel stadig trang nok til å være den passasje som utøver størst motstand overfor det smeltede materiale 112.

Dersom sprøytestøpingen utføres manuelt kan nærværet av det smeltede materiale i kanalen 122 konstateres visuelt, hvoretter operatøren stanser utøvelsen av trykk på materialtilfør-selen. I en automatisert prosess vil konstateringen av det smel tede materiale i kanalen 122 kunne foretas på forskjellig måte, f.eks. ved hjelp av en mikrobryter (ikke vist), som er koplet til innersiden av den åpne kanal 122 eller den åpne kanals 122 ytre ende 123. Mikrobryteren kan forbindes med og styre lavtrykks-tilførselen.

Når det smeltede materiale 112 avkjøles og blir til forbindelsesorganet 76, dannes det en steril kopling 124 som muliggjør selektiv etablering av den sterile passasje 118 mellom de to separate beholdere, f.eks. beholderen 80 og det sammentrykkbare kammer 22. I det lukkete system 20 omfatter den sterile kopling 124 kammeradkomstorganet 44, beholderadkomstanordningen 90 og det støpte forbindelsesorgan 76, som er festet rundt i det minste endepartiene 78, 104 på henholdsvis adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90, hvorved forbindelsesorganet holder endepartiene i steril, atskilt tilstand. Den sterile kopling 124 omfatter dessuten gjennomboringselementet, såsom nålen 46, som kan gjennombore forbindelsesorganet 76 mellom endepartiene 78, 104 for selektivt å anbringe adkomstorganet og -midlet i passasjeforbindelse og etablere en steril passasje 118 mellom beholderen 80 og det sammentrykkbare kammer 22 gjennom adkomstorganet 44 og adkomstanordningen 90. I den foretrukne utførelsesform er nålen anbrakt inne i og er en del av kammeradkomstorganet 44. Nålen 46 utgjør ledningen mellom beholderen 80 og kammeret 22 når den sterile passasje 118 er dannet. Gjennomboringselementet behøver imidlertid ikke være en nål 46, og det er ikke nødvendig for gjennomboringselementet også å være ledningen. Andre gjennomboringselement- og ledningsutførelser kan anvendes i den sterile kopling 124. Den sterile kopling 124 er i virkeligheten ikke begrenset til anvendelse i det ovenfor beskrevne lukkete system 20. F.eks. kan den sterile kopling 124 omfatte et første organ for å mulig-gjøre adkomst til én beholder og et annet organ for å muliggjøre adkomst til en annen beholder, hvor forbindelsesorganet 7 6 er permanent festet rundt i det minste endepartiene på det første og det andre adkomstorgan. Gjennomboringselementet skal kunne gjennombore forbindelsesorganet, som fortrinnsvis er av plast,

fra endepartiet på det tilsvarende adkomstorgan gjennom forbindelsesorganet og i det minste til endepartiet på det andre adkomstorgan på en slik måte at det dannes en steril passasje gjennom begge adkomstanordninger mellom beholderne.

Ved dannelse av den sterile kopling 124 i det lukkete system 20 anbringes den løst passende, med åpen ende utstyrte plastpose 96 rundt beholderen 80, slik det f.eks. er vist i fig.

1. Klaffen 92 bringes deretter nedover beholderen 80 og varmfor-segles ved sin distale ende 94 til det fleksible plastark 26. Plastlaget 26, klaffen 92 og posen 96 inneslutter beholderen

80, men tillater aksial bevegelse av beholderen. Som anført ovenfor kan plastarket 26 og klaffen 94 være fremstilt av polyvinylkloridmateriale. Et slikt materiale har en meget høy friksjonskoeffisient og hemmer derved aksial bevegelse av beholderen i forhold til det sammentrykkbare kammer 22. ' Plastposen 96 er anordnet utelukkende for å redusere friksjonskoeffisienten og lette aksialbevegelsen av beholderen. Plastposen 96 kan være av poly-olefin, f.eks. polypropylen.

Det lukkete system 20 muliggjør separat lagring av to komponenter og selektiv blanding av disse komponenter under sterile betingelser. Den første komponent 74 i det sammentrykkbare kammer 22 og den andre komponent 82 i beholderen 80 blandes ved at den sterile passasje inne i forbindelsesorganet 76 i den sterile kopling 124 først dannes som vist i fig. 7 og 8. I den foretrukne utførelsesform dannes den sterile passasje 118 ved at gjennomboringselementet, i dette tilfelle nålen 46, tvinges gjennom membranen 52 og kammeradkomstorganets 44 endeparti 78. Etter å ha gjennomboret membranen 52, gjennomborer nålen 46 forbindelsesorganet 76 og deretter gummiproppen 84 i beholderen 80, idet gummiproppen 84 er en del av beholderadkomstanordningen 90. Nålens 4 6 indre er derved i forbindelse med det indre av beholderen 80, hvor den andre komponent 82 befinner seg. Gjennomboringselementet tvinges mot beholderen 80 ved at beholderen 80 og kammeradkomstorganet 44 simpelthen gripes og skubbes mot hverandre. Det lukkete system 20 muliggjør aksial bevegelse av beholderen 80.

Når beholderen 80 og nålen 4 6 tvinges mot hverandre, slik som vist i fig. 7, bryter kappen 50 sammen på grunn av dens fleksible konstruksjon. Kappen 50 og membranen 52 tjener til å holde kammeradkomstorganet 44 inne i forbindelsesorganet. De ringformete ribber 54 rundt membranen 52 medvirker til å holde membranen 52 inne i forbindelsesorganet 76. Dersom forbindelsesorganet

76 var blitt støpt direkte rundt nålen 46, ville det være mulig å trekke nålen 46 tilbake fra forbindelsesorganet 76. Selv om det antas at en slik struktur ifølge oppfinnelsen ville funk sjonere, foretrekkes det at kammeradkomstorganet 44 inneholder kappen 50 og membranen 52.

Den istykkerbrytbare kanyle 62 atskiller den flytende første komponent 74 fra kammeradkomstorganet 44 ved å hindre at det samler seg væske inne i kappen 50 før den istykkerbrytbare kanylen 62 åpnes. Dessuten bevirker den istykkerbrytbare kanyle 62 ytterligere forsikring om at det ikke vil foregå noen forurensning av den første komponent 74, som blir oppbevart i det sammentrykkbare kammer 22. For fullstendig åpning av den sterile passasje 118 mellom det indre av kammeret 22 og det indre av beholderen 80, må den istykkerbrytbare kanyle 62 åpnes. Dette foretas ved manipulering av kanylen 62 fra utsiden av det sammentrykkbare kammer 22. Den bortbrytbare del 72 bøyes i forhold til den hule ende 60, hvorved kanylen 62 knekkes ved den istykkerbrytbare del 70. Dersom det er ønskelig kan den bortbrytbare del 72 deretter tvinges bort fra den hule ende 60 ned gjennom holderen 64. Den istykkerbrytbare kanyle 62 kan være konstruert slik at den på den bortbrytbare del 72 er utstyrt med finner 73, som står i friksjonsinngrep med holderen 64. Den bortbrytbare del 72 sitter på denne måte fast i holderen 64 og flyter ikke løst rundt inne i kammeret 22.

Etter at den sterile passasje 118 er dannet, og etter at den istykkerbrytbare kanyle 62 er åpnet, foregår det fluidum-strømning mellom beholderen 80 og kammeret 22 gjennom nålen 46

og rundt finnene 73 på den istykkerbrytbare kanyle 62 og gjennom den avgrensete åpning 66 i holderen 64. Når den sterile passasje 118 først er etablert kan henholdsvis gassoppfangingsrommet 32

og beholderrommet 30 bringes i posisjon med henblikk på å lette den riktige blanding av den første og den andre komponent 74, 82 .

Blandeprosessen forståes best under henvisning til fig. 9-12. Fremgangsmåten omfatter overføring av noe av den flytende første komponent 74 over i beholderen 80, etter at i det minste noe luft 128 befinner seg i beholderen 80, ombytting av noe av væsken i beholderen med noe av væsken i kammeret 22, og endelig tømming av væsken i beholderen 80 over i kammeret 22.

I den viste utførelsesform oppbevares den flytende første komponent 74 i det sammentrykkbare kammer 22 sammen med i det minste en liten mengde luft 128 eller annen gass. Den første komponent 74 kan emballeres uten noen som helst luft 128 i det

sammentrykkbare kammer, dersom det er oppbevart noe luft 128

i beholderen 80. Pulverformete medikamenter oppbevares imidlertid ofte i medikamentbeholdere under delvis vakuum, og ytterligere luft er derfor nødvendig for at oppfinnelsen skal funksjonere.

Av den grunn lagres luft 128 i kammeret 22.

Væskeoverføring fra kammeret 22 til beholderen 80 oppnås ved manipulering av kammeret 22 inntil den flytende første blandekomponent 74 befinner seg opp til kammeradkomstorganet 44, som vist i fig. 9. Kammeret 22 kan på grunn av at det er fremstilt av fleksible plastark 24, 26, presses sammen manuelt, slik at noe væske fra kammeret 22 derved tvinges i forbindelse med den andre blandekomponent 82 i beholderen 80. Væsken overføres let-test dersom det lukkete system 20 holdes horisontalt med gassoppfangingsrommet 32 og beholderen 80 under beholderrommet 30, slik som vist i fig. 9. Det er viktig å stoppe sammentrykkingen av kammeret 22 før beholderen 80 er helt fylt med væske. Dersom beholderen 80 er emballert under vakuum ville det i motsatt fall være mulig å fylle beholderen fullstendig med væske.

Etter at noe av den første komponent 74 befinner seg i beholderen 80, beveges beholderen 80 ved rysting av det lukkete system 20. Dette blander den første komponent 74 med den andre komponent 82. I de tilfeller hvor den andre komponent 82 er et pulver, gjør bevegelse av beholderen mest nytte ved å starte blanding av komponentene. Dette gjelder særlig når pulveret har klumpet seg sammen til et enkelt stykke, noe som bare tillater kontakt mellom komponentene over et lite overflateareal. Bevegelse medvirker til å dele opp den andre komponent 82 i mindre par-tikler .

Etter væskeoverføringen ombyttes noe av væsken i beholderen 80 med noe av væsken i kammeret 22, slik det fremgår tydeligst av fig. 10. Først manipuleres kammeret inntil væske i motsetning til luft 128 befinner seg i gassoppfangingsrommet 32 i kammeret 22 nær kammeradkomstorganet 44 og inntil kammeradkomstorganet

44 befinner seg over gassoppfangingsrommet 32. Det sammentrykkbare kammers 22 J-form gjør det mulig for væske i kammeret 22

å støte opp til kammeradkomstorganet 44 mens det lukkete system 20 stadig holdes i den oppreiste stilling som er vist i fig.

10. Enhver form for luft 128 i kammeret 22 kan oppbevares fullstendig i beholderrommet 30. Dette oppnås ved manipulering av det lukkete' systems 20 stilling, slik at luft 128 i gassoppfan gingsrommet 32 strømmer gjennom den åpne strømningspassasje 42.

Kammeret kan deretter trykkes sammen manuelt, noe som tvinger noe av væsken i kammerets 22 gassoppfangingsrom 32 over i beholderen 80. Luft som befinner seg i beholderen 80 og som befinner seg over væsken i beholderen 80 settes under trykk under sammentrykkingen. Sammentrykkingen av kammeret stanses deretter. Når sammentrykkingen opphører, tvinger luften som befinner seg under trykk i beholderen noe av væsken fra beholderen over i kammeret 22. Den flytende første komponent 74 er nå blandet med noe av den andre komponent 82.

Dersom det sammentrykkbare kammer 22 ikke hadde hatt denne helt spesielle form, ville væskeomskiftingen bli foretatt ved at systemet 20 først ble vendt med bunnen i været, slik at kammeradkomstorganet 44 ville befinne seg under gassoppfangingsrommet og kammeret deretter ble trykket sammen. Det ville deretter være nødvendig å dreie det lukkete system ca. 180° under stadig trykk-påvirkning av kammeret for å trykke dette sammen inntil luften i beholderen 80 befant seg over væsken i beholderen. Først deretter kunne sammentrykking av kammeret 22 stoppes, noe som deretter ville drive væske fra beholderen 80 inn i kammeret 22.

Blandemetodens væskeomskifting overfører noe av den andre komponent 82 til kammeret 22 og anbringer ytterligere mengder av den første flytende komponent 74, som inneholder en lavere konsentrasjon av den andre komponent 82, i kontakt med en vilkårlig mengde andre komponent som er igjen i beholderen 80. Ved anbringelse av den ikke så høyt konsentrerte blanding i kontakt med den resterende del av den andre komponent 82 lettes grundig blanding av de to komponenter 74, 82. Væskeomskiftingen kan gjentas flere ganger om nødvendig, eller dersom det er ønskelig å sikre fullstendig blanding. Etter at hver væskeomskifting er fullført, kan det lukkete system 20 beveges for å fremme blandingen. Gjentagelse av væskeomskiftingen er til størst nytte når den andre komponent f.eks. er et pulverformet medikament.

Etter at en homogen blanding av den første og den andre komponent er frembrakt, eller etter at alt pulveret er oppløst, tømmes væsken i beholderen over i kammeret, slik at det i reali-teten ikke etterlates noe av hverken den første eller den andre komponent 74, 82 i beholderen 80. Væskeuttømmingen er best vist i fig. 11, 12A og 12B. Først manipuleres kammeret 22 inntil i det minste noe av luften 128 i beholderrommet 30 kommer inn i gassoppfangingsrommet 32 gjennom den åpne strømningspassasje 42 mellom gassoppfangingsrommet 32 og beholderrommet 30. Dette foregår ved dreining av det lukkete system 20 ca. 90° fra stil-lingen i fig. 10, som er vist med stiplete linjer i fig. 11,

til den stort sett horisontale stilling som er vist med heltrukne linjer i fig. 11. For å sikre at luft 128 strømmer rundt den indre vegg 34 gjennom den åpne strømningspassasje 42 og inn i gassoppfangingsrommet 32 er det ønskelig å dreie det lukkete system 20 inntil enden 130 med åpningsrøret er noe høyere enn opphengningsenden 132. Dette er vist skjematisk med linjer 134

i fig. 11.

Deretter manipuleres kammeret inntil luften 128 i gassoppfangingsrommet 32 befinner seg ved kammeradkomstorganet 44. Dette arrangement er vist i fig. 12A, hvor det lukkete system 20 er dreiet ca. 90° mot urviserretningen. I tillegg til å avgrense og delvis atskille gassoppfangingsrommet 32 og beholderen 30 muliggjør den indre vegg 34 også denne ovenfor beskrevne selek-tive innfanging av i det minste en del av luften 128 i gassoppfangingsrommet 32, som støter opp til kammeradkomstorganet 44. Det neste trinn i uttømming av væsken fra beholderen er å trykke kammeret sammen, slik som vist i fig. 12A. Denne sammentrykking driver i det minste noe av luften i gassoppfangingsrommet 32

inn i beholderen 80, hvorved luften 12 8 over væsken i beholderen 80 settes under trykk. Sammentrykkingen av kammeret stanses deretter, og luften som befinner seg i beholderen 80, og som nå står under trykk, tvinger væsken i beholderen gjennom den sterile passasje 118 inn i kammeret 22 som vist i fig. 12B.

Blandingen er nå ferdig. En homogen blanding befinner seg

i det sammentrykkbare kammer 22. Beholderen 80 er praktisk talt tom. Det lukkete system 20 kan nå anvendes som en forrådsbeholder for levering av blandingen i kammeret 22 direkte til en pasient. En spiss på et administreringssett kan anbringes i åpningen 100 for å gjennomføre denne væskelevering.

Det spesielt konstruerte sammentrykkbare kammer 22 ifølge oppfinnelsen kan også anvendes uten den overfor beskrevne sterile kopling 124. Det sammentrykkbare kammer, som har et selektivt gassoppfangende rom og et beholderrom med en åpen strømningspas-sasje mellom disse, kan i kombinasjon med eller med henblikk på senere festing til en beholder, omfatte et apparat til separat lagring og selektiv blanding av komponenter eller til blanding av en deri oppbevart flytende første komponent med en andre komponent, som oppbevares i den senere lukkete beholder. Når apparatet omfatter det sammentrykkbare kammer og beholderen, er det lukkete system 20 et slikt apparat, men beholderen og kammeret kan bringes i forbindelse ved hjelp av en vilkårlig selektivt åpnet passasje mellom kammeret og beholderen og er ikke begrenset til anvendelse av forbindelsesorganet 76. F.eks. kan beholderen 80 og kammeret 22 ha en selektivt åpnet passasje, som er en led-ning som inneholder en istykkerbrytbar kanyle. Den selektivt åpnete passasje kan ha en struktur som er forskjellig fra de som er beskrevet ovenfor. Enten beholderen eller det sammentrykkbare kammer eller begge inneholder dessuten en gass. Apparatet er nyttig til blanding av to komponenter, selv når det ikke er nødvendig med sterile forhold.

Når apparatet ikke omfatter beholderen, kan apparatet 102 f.eks. være som vist i fig. 2. Apparatet 102 omfatter et organ som gjør adkomst til gassoppfangingsrommet, slik at dette adkomstorgan 44 selektivt kan bringes i forbindelse med en separat beholder, slik at det dannes en selektivt åpnet passasje mellom beholderen og kammeret.

Fig. 14-16 viser en alternativ utførelsesform av den ovenfor beskrevne sterile kopling. I denne utførelsesform er det anordnet en lukket innretning 13 6, som omfatter et sammentrykkbart hovedkammer 138 og et sammentrykkbart hjelpekammer 140. Kamrene 138, 140 kan være fremstilt av fleksible plastark av f.eks. polyvinylklorid. Et område 141 har ingen funksjon ut over å gi innretningen 136 et ensartet utseende. En port 100' sørger for selektiv forbindelse mellom hovedkammeret 138 og innretnin-gens 136 utside.

Rør 142, 144 løper fra og kommuniserer med det indre av henholdsvis hovedkammeret 138 og hjelpekammeret 140. Distale ender 146, 148 på de respektive rør 144, 142 er lukket av et deksel 150, som kan være fremstilt av nålgjennomtrengelig plast eller gummimateriale. En fleksibel kappes 50<*>ene ende er festet til og lukket av en membran 52' som kan gjennombores. Inne i kappen 50' er det anbrakt to nåler 152, 154, som hver har to spisser. Til sammen utgjør rørene 142, 144, dekselet 150, kappen 50', membranen 52' og de med to spisser utstyrte nåler 152, 154 en første anordning for å gi adkomst til en beholder som i dette tilfelle omfatter både hovedkammeret 138 og hjelpekammeret 140.

Et forbindelsesorgan 76', såsom det ovenfor beskrevne, er festet rundt endepartiet 78' på den første adkomstanordning, som omfatter membranen 52', kappen 50', dekselet 150, nålene 152, 154

og rørene 142, 144. Forbindelsesorganet 76' er likeledes festet rundt gummiproppen 84' for en beholder 80<1>. I denne utførelses-form er gummiproppen 84<1>en del av den andre adkomstanordning for å gi adkomst til en andre beholder, i dette tilfelle beholderen 80 ' .

En flytende første komponent 74<1>oppbevares i hovedkammeret 138. En andre komponent 82' oppbevares i beholderen 80'. Hjelpekammeret 140 blir værende tomt inntil blanding ønskes. På dette tidspunkt tvinges beholderen 80' mot den første adkomstanordning. Begge nålene 152, 154, som er utstyrt med to spisser, stikker hull i forbindelsesorganet 76', proppen 84' og dekselet 150.

Det ble derved etablert en åpen fluidumpassasje, slik som vist

i fig. 16. Fluidumpassasjen løper fra det primære kammer 138 gjennom røret 142 og den med to spisser utstyrte nål 152 inn i beholderen 80'. Fluidumpassasjen fortsetter fra beholderen 80' gjennom den med to spisser utstyrte nål 154 og røret 144

inn i hjelpekammeret 140.

Blandingen utføres ved at hovedkammeret 138 først trykkes sammen for å drive væsken i dette inn i beholderen 80' og fra beholderen inn i hjelpekammeret 140. Deretter trykkes hjelpekammeret 14 0 sammen, noe som vender væskestrømmen gjennom beholderen 80' til hovedkammeret 138. Denne syklus gjentas inntil den første komponent 74' og den andre komponent 82' er blandet sammen. Por-ten 100' kan deretter åpnes og blandingen videreleveres. Anven-delsen av hovedkammeret 138 og hjelpekammeret 140 og beholderen 80' for å etablere et gjennomstrømningsforløp er som vist i be-skrivelsen i US-patentsøknad for Kaufman et al. med tittelen "Container for Mixing a Liquid and a Solid", amerikansk fullmektigs referanse PP-1203, som er innlevert samtidig med den foreliggende søknad og overdradd til assignataren for den foreliggende oppfinnelse.

Den ovenfor beskrevne lukkete innretning 136 bevirker en steril passasje ved å anvende den sterile kopling uten det J-formete kammer.

Enda en annen utførelsesform av den sterile kopling er vist i fig. 13. Her er forbindelsesorganet 76" festet rundt en gummipropp 84", som funksjonerer som en adkomstanordning til en beholder 80" eller en annen beholder. Forbindelsesorganet 76" forbinder beholderen 80" med en annen beholder, nemlig en oppbevaringsenhet 156 for en første komponent. Adkomstanordningen til oppbevaringsenheten 156 omfatter en fleksibel ballong 158, som i den ene ende er festet til en innløpsåpning 160 i oppbevaringsenheten og i den annen ende til forbindelsesorganet 76". Adkomstanordningen til oppbevaringsenheten omfatter ytterligere et nålhus 162, hvori det er anordnet en nål 164 med to spisser og to nåler 166, 168 som hver har en spiss. Nålhuset 162 omfatter dessuten tilbakeslagsventiler 170, 172, som bevirker enveisflui-dumforbindelse mellom ballongens indre 159 og de med en spiss utstyrte nåler henholdsvis 166 og 168. Forbindelsesorganet 76" frembringer en steril kopling mellom grummiproppen 84" og oppbe-varingsenhetens adkomstanordning.

Forbindelse mellom oppbevaringsenheten 156 og beholderen 80" etableres ved at de to beholdere bringes mot hverandre, slik at ballongen 158 som vist trykkes sammen og nålhuset 162 presses mot både forbindelsesorganet 76" og innløpsåpningen 160. Nålene 164, 166 punkterer gummiproppen 84". Nålene 164, 168 stikker hull i innløpsåpningen 160. Fluidum kan deretter overføres fra oppbevaringsenheten 156 gjennom den med en spiss utstyrte nål 168 og inn i ballongens indre 159 gjennom enveisventilen 172. Fluidet kan fortsette fra ballongens indre 159 gjennom enveisventilen 170 og nålen 166 inn i beholderen 80". Fluidet kan renne fritt fra beholderen 80" inn i oppbevaringsenheten 156 gjennom nålen 164 med de to spisser. Ballongen 158 og enveisventilene 170, 172 sørger for blanding av den første komponent 74" og den andre komponent 82" inne i ballongen 158. Ballongen 158 kan presses gjentatte ganger for å frembringe en pumpevirkning, slik

at den første komponent 74" og den andre komponent 82" derved blandes med hverandre.

Selv om flere utførelsesformer og trekk er blitt beskrevet i detalj ovenfor og vist på de medfølgende tegninger, vil det være klart at forskjellige ytterligere modifikasjoner er mulige uten at rammene for oppfinnelsen overskrides.

Claims

1. Steril kopling, som muliggjør selektiv etablering av en steril passasje mellom to separate beholdere, karakterisert ved (a) en første anordning for å gi adkomst til en av beholderne, hvor anordningen omfatter et endeparti, (b) en andre anordning for å gi adkomst til den andre av beholderne, hvor anordningen omfatter et endeparti, (c) et forbindelsesorgan som er festet permanent rundt i det minste endepartiene på den første og den andre adkomstanordning, hvor forbindelsesorganet holder endepartiene i steril, atskilt tilstand, (d). idet den ene av adkomstanordningene inneholder et gjennomboringselement som kan gjennombore forbindelsesorganet mellom endepartiene for selektivt å bringe adkomstanordningene i passasjeforbindelse og derved etablere en steril passasje mellom beholderne gjennom den første og den andre adkomstanordning.

2. Steril kopling, som muliggjør selektiv etablering av en steril passasje mellom to beholdere, karakterisert ved (a) en første anordning for å gi adkomst til en av beholderne, hvor anordningen omfatter et endeparti, (b) en andre anordning for å gi adkomst til den andre beholder, hvor den andre adkomstanordning omfatter et endeparti, (c) et forbindelsesorgan rundt i det minste endepartiene på både den første og den andre adkomstanordning, hvor forbindelsesorganet holder endepartiene i steril, atskilt tilstand, (d) idet en av adkomstanordningene inneholder et gjennomboringselement som kan gjennombore forbindelsesorganet fra endepartiet på den tilsvarende adkomstanordning, gjennom forbindelsesorganet i det minste til endepartiet på den andre adkomstanordning for å etablere en steril passasje gjennom den første og den andre adkomstanordning.

3. Steril kopling, som muliggjør selektiv etablering av en steril passasje mellom to beholdere, karakterisert ved (a) en første anordning for å gi adkomst til en av beholderne, hvor anordningen omfatter et endeparti, (b) en andre anordning for å gi adkomst til den andre av beholderne, hvor anordningen omfatter et endeparti, (c) et forbindelsesorgan rundt i det minste endepartiene på både den første og den andre adkomstanordning, hvor forbindelsesorganet holder endepartiene i steril, atskilt tilstand, (d) en kanal i den ene av adkomstanordningene, (e) idet den første eller den andre adkomstanordning inneholder et gjennomboringselement, som kan gjennombore forbindelsesorganet mellom endepartiene for selektivt å bringe adkomstanordningene i passasjeforbindelse og derved etablere steril passasje mellom beholderne gjennom kanalen.

4. Steril kopling i samsvar med krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at forbindelsesorganet er dannet av oppvarmet, smeltet materiale rundt endepartiene for å sterilisére endepartiene ved varmeoverføring til disse.

5. Steril kopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at forbindelsesorganet er dannet av smeltet materiale med en temperatur på minst ca. 260°C.

6. Steril kopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at forbindelsesorganet er dannet ved sprøyte-støping .

7. Steril kopling i samsvar med krav 4, karakterisert ved at forbindelsesorganet er en plast.

8. Steril kopling i samsvar med krav 7, karakterisert ved at plasten er en termoplast.

9. Steril kopling i samsvar med krav 8, karakterisert ved at forbindelsesorganet i det minste hovedsake-(R) lig utgjøres av Kraton

10. Steril kopling i samsvar med krav 9, karakterisert ved at forbindelsesorganet er dannet av smeltet materiale med en temperatur på minst ca. 260°C.

11. Steril kopling i samsvar med krav 3, karakterisert ved at gjennomboringselementet inneholder nevnte kanal.

12. Steril kopling i samsvar med krav 3, karakterisert ved at kanalen og gjennomboringselementet befinner seg i det samme av den første og den andre adkomstanordning.

13. Steril kopling i samsvar med krav 3, karakterisert ved at kanalen befinner seg i den ene av den første og den andre adkomstanordning, og at gjennomboringselementet befinner seg i det andre av adkomstanordningene.

14. Steril kopling i samsvar med krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den andre adkomstanordning omfatter en gummipropp i den annen av beholderne.

15. Steril kopling i samsvar med krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den første adkomstanordning omfatter en nål, som er montert til og står i forbindelse med en av beholderne, idet gjennomboringselementet omfatter nålen.

16. Steril kopling i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den ene av beholderne er en medikamentbeholder .

17. Fremgangsmåte til å etablere og opprettholde en steril, atskilt tilstand mellom adkomstanordningen på hver av de to separate beholdere, idet hver adkomstanordning har et endeparti og i det minste den ene av adkomstanordningene omfatter et gjennomboringselement for å frembringe en selektiv etablering av en steril passasje mellom de to beholdere, karakterisert ved s (a) opprettholdelse av endepartiene i forutbestemt atskilt tilstand, (b) sprøytestøping av smeltet materiale rundt i det minste endepartiene på begge adkomstanordninger, (c) samtidig sterilisering av endepartiene på begge adkomstanordninger ved varmeoverføring fra det sprøytestøpte, smeltede materiale, (d) avkjøling av det smeltede materiale til et sammenhen-gende forbindelsesorgan som omslutter endepartiene, idet forbindelsesorganet holder endepartiene i steril, atskilt tilstand, idet gjennomboringselementet kan drives gjennom forbindelsesorganet for selektiv etablering av en steril passasje mellom beholderne gjennom begge adkomstanordninger.

18. Fremgangsmåte til å etablere og opprettholde en steril, atskilt tilstand mellom adkomstanordningen på hver av to separate beholdere, hvor hver adkomstanordning har et endeparti og i det minste en av adkomstanordningene omfatter et gjennomboringselement for å frembringe en selektiv etablering av en steril passasje mellom beholderne, karakterisert ved (a) forspenning av endepartiene på adkomstanordningene slik at disse danner anlegg mot hverandre, (b) sprøytestøping av smeltet materiale rundt i det minste endepartiene på begge adkomstanordninger, hvorved sprøytestøpin-gen overvinner forspenningen og bringer endepartiene over i atskilt tilstand, (c) samtidig sterilisering av endepartiene på begge adkomstanordninger ved varmeoverføring fra det sprøytestøpte, smeltede materiale, (d) avkjøling av det smeltede materiale til et sammenhen-gende forbindelsesorgan som omslutter endepartiene, hvorved forbindelsesorganet holder endepartiene i steril, atskilt tilstand og gjennomboringselementet kan drives gjennom forbindelsesorganet for selektiv etablering av en steril passasje mellom beholderne gjennom begge adkomstanordninger.

19. Fremgangsmåte til selektivt å etablere en steril passasje mellom adkomstanordningen på hver av to separate beholdere, hvor hver adkomstanordning har et endeparti og en av adkomstanordningene omfatter et gjennomboringselement, karakterisert ved (a) opprettholdelse av endepartiene i forutbestemt, atskilt tilstand, (b) sprøytestøping av smeltet materiale rundt i det minste endepartiene på begge adkomstanordninger, (c) samtidig sterilisering av endepartiene på begge adkomst anordninger ved varmeoverføring fra det sprøytestøpte, smeltede materiale, (d) avkjøling av det smeltede materiale til et sammenhen-gende forbindelsesorgan som omslutter endepartiene og som holder endepartiene i steril, atskilt tilstand, (e) selektiv driving av gjennomboringselementet gjennom forbindelsesorganet og den andre adkomstanordning, slik at det derved etableres en steril passasje gjennom begge adkomstanordninger .

20. Fremgangsmåte til selektivt å etablere en steril passasje mellom adkomstanordningen på hver av to separate beholdere, hvor hver adkomstanordning har et endeparti og en av adkomstanordningene omfatter et gjennomboringselement, karakterisert ved (a) forspenning av adkomstanordningenes endepartier slik at disse danner anlegg mot hverandre, (b) sprøytestøping av smeltet materiale rundt i det minste endepartiene på begge adkomstanordninger, hvorved sprøytestøpin-gen overvinner forspenningen og bringer endepartiene over i atskilt tilstand, (c) samtidig sterilisering av endepartiene på begge adkomstanordninger ved varmeoverføring fra det sprøytestøpte, smeltede materiale, (d) avkjøling av det smeltede materiale til et sammenhen-gende forbindelsesorgan, som omslutter endepartiene og holder endepartiene i steril, atskilt tilstand, (e) selektiv driving av gjennomboringselementet gjennom forbindelsesorganet og den andre adkomstanordning, slik at det derved etableres en steril passasje gjennom begge adkomstanordninger .

21. Fremgangsmåte til sprøytestøping av smeltet materiale fra en lavtrykksforsyning inn i det indre av en støpeform, karakterisert ved (a) frembringelse av en åpen kanal i støpeformen mellom støpeformens indre og utsiden av støpeformen, slik at den åpne kanal er den vei som yter størst motstand for det smeltede materiale , (b) sprøyting av det smeltede materiale inn i støpeformen ved drift av lavtrykksforsyningen, slik at en del av det smeltede materiale trenger inn i den åpne kanal, (c) konstatering av nærværet av det smeltede materiale i kanalen, samt (d) stopping av driften av lavtrykksforsyningen av smeltet materiale når nevnte konstatering er gjort.

22. Fremgangsmåte til sprøytestøping av smeltet materiale fra en lavtrykksforsyning på under ca. 0,7 kg/cm 2 gjennom en til-førselsledning inn i det indre av en støpeform, hvor støpeformen er utstyrt med en åpen kanal som danner forbindelse mellom støpe-formens indre og utsiden av støpeformen og hvor den åpne kanal er trang i forhold til støpeformens indre, karakterisert ved (a) innsprøyting av det smeltede materiale i støpeformen ved drift av lavtrykksforsyningen slik at en del av det smeltede materiale trenger inn i den åpne kanal, (b) konstatering av nærværet av det smeltede materiale i kanalen, samt (c) stopping av driften av lavtrykksforsyningen av smeltet materiale når nevnte konstatering er gjort.