NO822366L

NO822366L - Stativ av loesbart forbindbare profilstenger.

Info

Publication number: NO822366L
Application number: NO822366A
Authority: NO
Inventors: Dieter Hackenberg
Original assignee: Vieler Gmbh Geb
Priority date: 1981-07-20
Filing date: 1982-07-07
Publication date: 1983-01-21
Also published as: KR840000748A; BR8204186A; KR880000565B1; DK296882A; CA1171631A; ZA824823B; EP0139954A1; ES272881U; EP0070362A1; FI822063A0; ES272881Y; AU552608B2; GR82663B; US4455103A; AU8552182A; EP0070362B1; DE3128595C2; AR229815A1; EP0139954B1; FI822063L

Description

Oppfinnelsen angår et stativ av løsbart forbindbare profilstenger. Dette skjer ved hjelp av en kopling som består av et lagerhus og en i dette opptatt og lengdeveis forskyvbart holdelegeme. Koplingen stikkes med sitt lagerhus inn fra enden i hulprofilen til en første profilstang slik at koplingsneser som befinner seg ved enden av lagerhuset rager ut. Den frie enden av koplingslegemet har en koplingshake som er anordnet mellom de to koplingsnesene på lagerhuset og likeledes rager ut for enden av den første profilstangen. Dette koplingsnesepar og koplingshaken danner så-ledes koplingsmidler som kan bli innført i et langsgående og underskåret spor i en andre profilstang, f.eks. en vertikal søyle, og bli klemt fast der. Denne fastklemmingen skjer ved hjelp av en eksenterbolt som forløper på tvers av den første profilstangen og dreibart lagret i lagerhuset og løper gjennom holdelegemet. Betjeningsenden av eksenterbolten går i en tverrbor.ing i prof ilstangen som opptar koplingen. Ved en dreiebevegelse beveger eksenterbolten med sitt eksenter holdelegemet i profilstangens lengderetning hvorved koplingshakene også beveger seg i denne retning, idet den samtidig også utfører en bevegelse på tvers av profilstangen, noe som skjer ved at lagerhuset har en innover stigende kileflate og holdelegemet en motsatt skråflate som ved hjelp av en fjærkraft trykkes mot kileflaten.

Koplingen på stativet har først og fremst den spesielle konstruksjon at koplingsmidlene i koplingsklar ut-gangsstilling ligger i et felles plan, nemlig den bevegelige koplingshaken mellom de to koplingsnesene. Det langsgående sporet i profilstangen, som skal samvirke med disse koplingsmidlene, behøver derfor ikke å være utformet bredere enn dimensjonen på de enkelte koplingsmidler, f.eks. de faste koplingsnesene. Foruten den lille innløpsbredden på sporet oppnår man en dekket anbringelse av koplingsmidlene og ved hjelp av de to stasjonære koplingsnesene en entydig bestemt stilling på den profilstangen som er forsynt med koplingen under og etter sammenkoplingen. Konstruksjonen på koplingen har videre den egenart at koplingshaken ikke bare utfører en tverrbevegelse i forhold til koplingsnesene, men på grunn av benyttede styremidler, samtidig utfører en langsgående bevegelse. På grunn av disse samtidige to bevegelses-komponentene oppnås en sikrere og fastere forbindelse av de to profilstengene til hverandre. Ved hjelp av den tverr-rettede bevegelseskomponenten, skjer det først en klemming av de to koplingsmidlene til de overfor hverandre beliggende sidene i sporinnløpet da den tverrbevegbare koplingshaken beveger seg mot en side,mens de to koplingsnesene støtter seg mot den overforliggende side. Under denne tverrbevegelse går koplingshakene ut av det felles plan og inn under kanten på det underskårne sporet. På grunn av den samtidig, langsgående bevegelseskomponenten beveger koplingshaken seg mot innerflaten på den langsgående sporveggen, slik at den av-støtter seg mot denne og derved trykkes profilstangen mot endeflaten på den andre profilstangen som opptar koplingen. På den måte spennes den ene profilstangen med et sikkert grep mot den andre.

Ved! et kjent parti med en slik kopling ifølge DE-GM,7.371.203^0 består koplingen av mange enkeltdeler og som krever en dyr komponentfremstilling og en komplisert og tidkrevende montasje av koplingen i profilstangen. Holdelegemet består her av en plate som ved hjelp av en fjær som støtter seg mot en eksenterbolt presses med sin skråflate mot en kileflate på lagerhuset. Det er nødvendig med spesielle festemidler såsom en sikringsring og en ringskulder på boltnesen for å holde fast eksenterbolten til lagerhuset. Denne fastholdingen vanskeliggjorde montering av detaljene i det indre av hulprofilen på profilstangen som opptok koplingen. En fastsettelse av bolten i forhold til lagerhuset er nødvendig da fjæren tilstreber å trykke bolten ut av tverrboringen i profilstangen. Det er nesten umulig å demontere en montert kopling uten å skade denne dersom f.eks. man skal erstatte en brukket fjær.

Oppfinnelsen går ut på å fremskaffe et stativ

av den innledningsvis nevnte art som er raskt og sikkert å sette sammen, hvis kopling er mest mulig enkel, lett å mon-

tere og som består av sammenleggbare deler som på en enkel måte kan settes inn i profilstangen og som igjen kan tas ut etter behov.

Dette oppnås ved hjelp av de trekk som er opp-ført i krav 1. Hele koplingen består av tre deler, nemlig lagerhuset, holdelegemet som er utført av stålblikkstrimler og eksenterbolten.

Fjærtungen som er formet av holdelegemets blikkstrimmel overtar samtidig to forskjellige fjærfunksjoner, idet den ene består i å holde holdelegemet med sin overflate mot kileflaten på lagerhuset. Den andre fjærfunksjonen består i å belaste eksenterbolten trykknappaktig for at denne ved utøvelse av et aksialtrykk kan trykkes så langt inn i lagerhuset at det trer ut av tverrboringen i profilstangen. Derved er det mulig på en enkel måte å montere og demontere koplingen i profilstangen.

Ifølge oppfinnelsen danner koplingen en bygge-enhet som kan fremstilles av de tre ovennevnte deler, og deretter som et hele og bli skjøvet inn i en profilstang som er forsynt med en tverrboring. For innskyvingen behøver eksenterbolten bare med sin betjeningsende å bli trykket aksielt innover som ovenfor nevnt. Dersom koplingen er kommet inn på plass i profilstangen, snepper betjeningsenden automatisk inn i tverrboringen i profilstangen. Derved er koplingens stilling i profilstangen eksakt bestemt, særlig dersom de faste koplingsnesene på lagerhuset oppviser anslagsskuldre som legger seg an mot enden på profilstangen. Det trenges ingen ytterligere sikringsmidler for å holde fast koplingen i profilstangen. Ifølge et ytterligere trekk kommer boltens eksenterskive til å ligge på den overforliggende skive av holdelegemet i forhold til fjærtungen og virker som anslag som med en ytre endeflate støtter seg mot lagerhusets sidevegg. Derved er utgangsstillingen på den av eksenterbolten dannede "trykknapp" bestemt. Eksenterboltens betjeningsende rager i overensstemmelse med dette ut av lagerhuset og rager i ønsket grad inn i profilstangens tverrboring. Ved inntrykking av denne "trykknappen" blir holdelegemets styreende medtatt av eksenterskiven, hvorved fjærtungen gir etter.

Koplingens få byggedeler og deres feste i profilen er mulig da holdelegemet ifølge oppfinnelsen fyller flere funksjoner. Først og fremst er naturligvis blikkstrimmelen formet til fremre koplingshake og i sin bakre ende tilformet med styremidler for inngrep med eksenterbolten. Styremidlene kan helt enkelt bestå av ensidige fremspring, f.eks. utkragede kantpartier som danner lister på holdelegemets ene flatside til hvilken eksenterskivene ligger an og derved bevirker den ønskede innover- resp. utover forskyv-ning av holdelegemet ved betjening av eksenterbolten. Den andre funksjon på holdelegemet ifølge oppfinnelsen består i den allerede nevnte dobbelte fjærfunksjonen på sin fjærtunge som benyttes for holdelegemet og den trykknappaktige effekten på eksenterbolten. Den tredje funksjon på holde-elementet består endelig i å fastholde eksenterbolten i sin monterte sluttstilling i lagerhuset. Disse kommer i stand'

på følgende måte.

For å muliggjøre en enkel montasje der holdelegemet ifølge oppfinnelsen sammen med eksenterbolten blir ført inn i lagerhuset, er den bakre del av lagerhuset forsynt med en veggutsparing. Uten løsningen ifølge oppfinnelsen er det fare for at den innsatte eksenterbolten kan falle ut gjennom utsparingen dersom det ikke anordnes ytterligere festemidler. Oppfinnelsen mestrer denne vanskelighet ganske enkelt ved hjelp av holdelegemets stålblikkstrimmel som fastholder eksenterbolten omkring omkretsen med sine styremidler og, som et anker, griper bak kileflaten med sin skråflate som er frembragt ved en tilbøying av stål-blikks trimmelen. Dette inngrepet er pålitelig sikret ved hjelp av den flere ganger nevnte fjærvirkningen av fjærtungen som er tilformet av stålblikkstrimmelen, slik at denne får en tredje funksjon, nemlig å sikre eksenterbolten i sin monterte stilling i veggutsparingen. For denne kileflaten benytter man hensiktsmessig rommet mellom de to koplingsnesene i lagerhuset, noe som bringer med seg følg-

ende spesielle fordeler.

Først og fremst kommer derved kileflaten langt fremme og begynner allerede ved profilens endeflate, slik at de under koplingen griper inn i sporinngangen. På grunn av beliggenheten mellom de to koplingsnesene er den innbyrdes stilling av disse to koplingsnesene avstivet. Det ved denne langt fremskutte kileflaten beliggende delstykket av holdelegemet med koplingshaken er meget kort og derved forholds-vis stivt, selv om det benyttes en fjærende stålblikkstrimmel for dannelse av holdelegemet. Endelig er det ved hjelp av den fremskutte kileflaten mulig å forsyne dette området av lagerhuset med en materialopphoping som utover danner en sidevegg og hensiktsmessig blir sideveggene forsynt med ledeflater som tjener for føring av holdelegemet under montering resp. demontering. I foreliggende tilfelle kan disse ledeflåtene være integrert med denne materialopphopingen.

En annen ledeflate av denne art kan anordnes ved en tilsvarende materialopphoping i lagerområdet for eksenterbolten.

For i hvert tilfelle å utelukke at "trykknapp-funksjonen" for eksenterbolten finner sted i sin koplings-stilling, er det fordelaktig å anordne anslag i lagerhuset som bare i innskyvningsstilling rager blokkerende inn i veien for de bevegelige delene, men som i fullt utskjøvet stilling ligger utenfor denne veien.

For å oppnå en god fordeling av fjærfunksjonen på fjærtungen er det en fordel å anordne dette i stål-blikks trimmelens midtstykke slik at fjærkraften blir like god på den fremre koplingshaken som på de bakre styreav-snittene av holdelegemet og på disse punktene gir den nevnte fjærfunksjonen.

_Ved_-ti.l.k.op.lingen av -holdeiegsir.et cr det en f or-del bare å la koplingskroken komme til et topunktsanlegg med sporveggens innerflater, noe som enkelt oppnås ved at endekanten på koplingshaken er avrundet.

Ytterligere fordel og trekk fremgår av kravene, tegningen og den etterfølgende beskrivelse der et ut-førelseseksempel for oppfinnelsen blir forklart. Tegningen

viser:

Fig. 1 og 2 viser koplingsstedet mellom to profilstenger i stativet ifølge oppfinnelsen sett fra siden og i snitt,

fig. 3 og 4 viser det samme stedet sett ovenfra og i snitt. Figurene viser koplingen i to forskjellige arbeidsstillinger, nemlig i en koplingsferdig fristilling i fig. 1 og 3 og i en sammenkoplet klemstilling i fig. 2 og 4, og snittene følger linjene I-l, II-II,111-111 resp. IV-IV.

Fig. 5 viser et langsgående snitt i likhet med fig. 3 gjennom en profilstang med kopling der de bevegbare delene på koplingen befinner seg i en montasjestilling der en lettvint innføring eller uttaging av koplingen fra profilstangen er mulig,

fig. 6~11 viser tre forskjellige bestanddeler av koplingen ifølge oppfinnelsen, samtlige i grunnriss og opp-riss, der

fig. 6 og 7 viser det spesielle holdelegemet,

•fig. 8 og 9 det tilhørende lagerhus: og

fig. 10 og '.11 eksenterbolten hvor det i fig. 10 er vist et delsnitt som viser et spesielt stjernespor for innsetting av et bétjeningsverktøy.

For sammenkoplingen av profilstengene 10 og 11 tjener en kopling 20 som er anbragt i hulrommet 12 i profilstangen 10 og rager ut fra endeflaten med koplingsmidler 21,22. Disse koplingsmidlene 21,22 kommer i koplings-stilling, som vist i fig. 2 og 4, i inngrep med underskårne langsgående spor 14 i den andre profilstangen 11 som her består av en vertikal åttekantet søyle som på omkretsen er utstyrt med fire slike langsgående spor 14.

Koplingen består av en ferdiggjort enhet av tre deler, nemlig et lagerhus 23, en som holdelegeme tjenende blikkstrimmel og en eksenterbolt 25. Disse delene har følgende utseende.

Lagerhuset 23 har rektangulær form med et tverrsnitt som er tilpasset hulprofilen 12. Lagerhuset har form av et firkantrør som, inntil den i det etterfølgende forklart montering, oppviser egentlig bare sidevegger ettersom den er åpen i begge endene. Den i fig. 8 viste sideveggen .26 er ved den indre enden av lagerhuset 2 3 forsynt med en utsparing 2 7 med innover avskrådde ansatser 28, som tjener som monteringsåpning for den med eksenterbolten 25 utstyrte blikkstrimmel 24. Veggutsparingen 27 går over i et sirkelbueformet lagersted 29 for et tilsvarende utformet lagerhode 30 på eksenterbolten 25. Den i veggutsparingen 27 i fig. 8 synlige, bakre sideveggen 31 er, koak-sialt til sirkelbuen i det fremre lagersted 29, forsynt med en lageråpning 32 og en lagertapp 33 på eksenterbolten 25 f som normalt slik det fremgår av fig. 3 og 4, i montert stilling med enden 34 bare rager halvveis inn i lageråpningen 32, da denne, som det fremgår av lagerhuset 23 i fig. 9, er avtrappet og normalt bare avstøtter lagertappen 33 i det venstre åpningsområde i fig. 9. Påaden loverfor liggende siden befinner det seg foran lageråpningen 32 en langsgående list 35 på den bakre sideveggen 31 som med sin innerende 36 ligger an mot lagertappens 33 omkrets. For innføring av eksenterbolten 2 5 har dennes lagertapp 33 et diametralt mon-teringsbord 37 (fremgår best av fig. 10), som ved montering bestemmer en dreiestilling for eksenterbolten når denne føres inn i veggutsparingen 2 7 langs listen 35.

Lagerhuset 23 er fremstilt av sinkstøpegods og har for tilgjengeligheten av deler av støpeformen et fremre vindu 38 ifølge fig. 8, et øvre vindu 39 ifølge fig. 9 og et bakre vindu 40 som best fremgår av fig. 5, som er anordnet i forskjellige lengdeavsnitt av lagerhuset 23. Disse vinduene tjener naturligvis også for pakning av mon-teringen og endestillingen av den med eksenterbolten 2 5 ut^styrte blikkstrimmelen 27. Vinduene muliggjør den spesielle profileringen av de to innerflatene på den fremre og bakre sideveggen 26, 31, som er vist med prikkede linjer i fig. 9. Den bakre sideveggen 31 er i området for den nevnte indre del av lageråpningen 32 forsynt med en fortykkelse 41 foran hvilken det ligger en skråplate 4 2 som har betydning for demonteringen, hvilken plate 4 2 går over i den plane inner veggen 43. På den andre siden av det fremre vinduet 38 har den overforliggende innerplaten på den fremre sideveggen 2 6 en stigende rampe 44 som går ut fra vinduet 38 og som i det fremre området for lagerhuset bevirker en veggfor-tykkelse 45 hvor veggtykkelsen først forløper likeformet et kort stykke for endelig å smalne av fremover i en steil kileflate 46. Spissen 4 7 på kileflaten ligger noe foran den fremre enden 4 8 av lagerhuset, slik som det fremgår av fig. 9 og 8. Fra enden 48 rager det ut to stasjonære koplingsneser 21 som danner en del av koplingens ovennevnte koplingsmidler. Koplingsnesen 21 er utformet i fortsettelse av den øvre og nedre sideveggen på lagerhuset og har tilnærmet pil-form og stikker ut fra de øvre og nedre sideflatene med en ansats 49 som best fremgår av fig.8, som i montert stand blir liggende foran endeflaten 13 på rørprofilen på profilstangen 10. Ved hjelp av denne anslagsvirkningen er innstikhiings-dybden på koplingen 2 0 i hulrommet 12 i profilstangen 10 fastlagt. Sett ovenfra i fig. 9, har nesene 21 en overflate 50 som skal lette innføringen av koplingsmidlene i det langsgående spor 14 i den andre profilstangen 11. På grunn av den kileflaten 46 som ligger langt fremme, foran husenden 48, er de to koplingsnesene forbundet med hverandre ved hjelp av et gjennomgående kilelegeme 51, slik som det fremgår av fig. 8.

Stålblikkstrimmelen 24 har en form som fremgår

av fig. 6 og 7. Ved den fremre enden har den en tilbake-bøyd hake 22 med en avrundet endekant 58 hvorved det frem-bringes et bevegbart koplingsmiddel på koplingen 20. I

det tilsluttede midtstykket 57 av stålblikkstrimmelen 24 er det ved hjelp av et U-formet snitt 59 bøyd ut en fjærtunge 53 fra strimmelen. I midtstykket 27 befinner det seg ytterligere en Z-formet utbøying 60 i blikkstrimmelen 24. Blikkstrimmelen 24 løper innvendig ut i et styreavsnitt 61 i hvilket det først er skjært ut en sliss 24 hvis kant som vender mot midten er utbøyd og danner en fremstikkende list 55 på siden 62. Enden av blikkstrimmelen 24 er på

samme måte utbøyd og danner en list 56 på enden av strimmelen.

Denne flatesiden 62 med listene 55 og 56 ligger overfor

den utbøyde tungen 53.

For montering blir først eksenterbolten 2 5 med sin lagertapp 33 stukket inn i slissen 54 inntil eksenterskiven 63 på bolten 25 kommer til anlegg med sin indre endeflate 64 mot den ovennevnte side 62 på stålblikkstrimmelen 24. Derved kommer diametralt overfor hverandre beliggende omkretssteder på eksenterskiven 63 til å ligge mellom listene

55 og 56. Stålblikkstrimmelen 54 blir med sin innstukkede eksenterbolt 25 stukket gjennom den nevnte veggutsparing 27

i lagerhuset 23, idet skråflaten 42 og rampen 44 glir mot innerflaten på sideveggene 31,26. I den monterte tilstand inntar delene den i fig. 1 og 3 viste stilling i koplingen 20. Koplingshakene 22 befinner seg da mellom de to koplingsnesene 21 utenfor lagerhuset 23. Bøyen 22 snepper derved foran kilespissen 47 og den i fig. 6 viste innerflanken 65 på bøyen tjener som motskråflate for kileflaten 46. Den frie ende på fjærtungen 53 støtter seg mot den nevnte innerveggen 43 på lagerhuset 23. Endelisten 46 griper bak eksenterbolten 25 ved eksenterskiven 63 og holder derved eksenterbolten 25 i nevnte lagersted 29 og lageråpningen 32. De tre bestanddelene i koplingen, nemlig lagerhuset 23, stålblikkstrimmelen 24 og eksenterbolten 25 danner en sammenhengende enhet uten at det trenges ytterligere festemidler. Eksenterskiven 63 ligger bak stålblikkstrimmelen 24. Ved virkningen av fjærtungen 53 blir eksenterskiven 63 med sin endeflate 66 som fremgår av fig. 10, holdt fasttrykket mot innerflaten på den fremre sideveggen 26 i lagerhuset 23 over styreavsnittet 61 på stålblikkstrimmelen 24. Derved rager eksenterhodet 30 som tjener til betjening av eksenterbolten 25 ut fra lagerhusets 23 side.

Koplingen 20 som bare består av tre deler kan selges som en ferdig enhet. Denne enheten blir stukket inn gjennom åpningen i endeflaten 13 i hulrommet 12 i profilstangen 10. Det fra lagerhuset utragende lagerhodet 30 på eksenterbolten 2 5 kan i likhet med en trykknapp trykkes inn slik som fremgår av fig. 5 med trykkpilen 67. Derved fjærer den elastiske tungen 53 og enden 34 på lagertappen 33 kan bli ført inn i rommet 68 i lageråpningen 32, slik som det fremgår av fig. 3. Ved denne inntrykking 6 7 kommer hele lagerhodet 30 under den ytre begrensning av lagerhuset 33.

Da lagerhuset da ikke lenger oppviser noe fremstikkende

hode 30, kan hele enheten skyves inn i profilen i pilens 69 retning inntil den allerede i forbindelse med fig. 2 nevnte anslagsvirkning mellom enden 13 på profilstangen og de bakre ansatsene 49 ligger mot hverandre. Da befinner nemlig eksenterboltene 25 seg i aksiell forlengelse av en tilsvarende dimensjonert tverrboring 70 i en sideflate på profilstangen 10. Det aksielle trykk 67 på lagerbolten 25 bevirker at lagerhodet 3 0 ved virkningen av den elastiske fjærtungen 53 igjen blir trykket utover og kommer inn i tverrboringen 70. Denne endestilling er vist i endestilling-ene i fig. 1 og 3. Ved inngrep mellom lagerhodet 30 og tverrboringen 70 i profilstangen 10 er koplingen 20 sikret i det innvendige i profilstangen 10 og kan ikke falle ut av seg selv. Demontering kan bare skje ved bevisst trykkut-: øvelse i pilens 67 retning og en samtidig uttrekking av koplingen 20 i pilens 71 retning i fig. 5. Derved har fjærkraften i fjærtungen 53 samtidig som oppgave å sikre koplingen 20 i sin endestilling i profilstangen 10.

I fig. 1 og 3 befinner koplingshaken 22 seg i

en fristilling som gjør profilstangen 10 koplingsklar slik at den kan føres inn i et utvalgt spor 14 i søylen 11. Her befinner koplingshakene seg, slik som det best fremgår av fig. 3, i flukt med de to nesene 21, hvorfor disse koplingsmidlene 21,22 bare oppviser en profilbredde 15 som bare ut-gjør profilbredden til hver enkelt av koplingsmidlene 21 og 22. I overensstemmelse med dette har innløpsbredden 16 på sporene 14 også bare denne trange utførelsen for å tillate innføring av de med hverandre fluktende koplingsmidler 21,

22 å bli ført inn i det utvalgte spor 14. Innstikningstil-standen slår endeflaten 13 på profilstangen 10 an mot ytter-flaten 17 på sporveggen. Eksenterbolten 25 befinner seg, slik som vist i fig. 1, i en dreieposisjon der den

eksentriske delen av eksenterskiven 63 viser mot koplingsnesene 22, slik som det fremgår av fig. 3. De stive koplingsnesene 21 sørger for at profilstangen 10 allerede i innstikningstilstand inntar en utrettet stilling i forhold til profilsøylen 11. For å feste profilstangen 10 i den utvalgte stilling på søylen behøver man bare å dreie eksenterbolten 25, idet man fører inn et verktøy i den profilerte utsparingen 72 i enden av lagerhodet 30, og som er synlig i tverrboringen 70 i profilstangen 10. Ved dreiing tar eksenterskiven 63 med seg den bakre listen 56 inntil den når den i fig. 2 og 4 viste endestilling og som viser den koplede klemstilling av koplingen 20. I denne klemstillingen har det eksentriske området på eksenterbolten 25 som er merket med 19, beveget seg foran endelisten 56 idet den er dreid i 180° fra stil-lingen i fig. 3 da den lå mot listen 55. Som det fremgår av sammenligning mellom fig. 1 og 2, har holdelegemet 2 4 beveget seg i en strekning 73 innover. I overensstemmelse med dette er også koplingshaken 22 trukket innover. Ettersom imidlertid den nevnte skråflaten 65 på bøyningen 52 ligger an mot kileflaten 46 på lagerhuset 23 med trykk fra fjærtungen 53, blir ved denne innoverskyvning skråflaten 65 forskjøvet sideveis på kileflaten 46, slik at koplingshaken 22 utfører den med pilen 74 i fig. 4 antydede svinge-bevegelse. Derved kommer endekanten 58 utenfor sporinn-løpet 16 og inn bak sporinnerveggen 18 og blir der i siste del av eksenterets 63 spennbevegelse fast inntrykket, hvorved den på grunn av den buede utførelse av endekanten 58 ifølge fig. 7 får en topunkts-berøring. I denne klemstillingen blir de stive koplingsnesene 21 presset fast mot den kanten 75 av sporet som ligger overfor hakekanten 58, slik som det fremgår av fig. 4. Nå er begge profilstengene 10,11 fast sammenkoplet. De stive koplingsnesene 21 til-later ikke noen torsjonsbevegelse av profilstangen 10.

I en slik klemstilling ifølge fig. 2 og 4 kan lagerhodet 30 ikke presses aksielt innover mot fjærtungen 53 for å gjennomføre den ovenfor omtalte demontering av kop lingen 30 fra det innvendige av profilstangen 10. Derved sikres at de sammenkoplede profilstengene 10,11 ikke ved et utilsiktet aksialtrykk på lagerhodet 30 kan komme ut av inngrep ved løsning av koplingen 20. Som det best fremgår av fig. 8 bærer den bakre sideveggen 31 i lagerhuset 23 anslag 76 på innsiden som i klemstilling ligger under den bakre enden av styreavsnittet 61 på holdelegemet 24. Holdelegemet er da blokkert og lar seg ikke trykke innover mot kraften av fjærtungen 53, slik som det fremgår av fig. 4. Foreligger imidlertid den frigivningsstilling som fremgår

av fig. 3 og 5, så er holdelegemet 24 så langt aksielt utskjøvet at den bakre enden kommer til å ligge på den andre siden av anslagene 76 og dermed kan man utføre et aksialtrykk 67 ifølge fig. 5.

Eksenterbolten 25 består av settherdet stål.

Ved dreiing av eksenterbolten 25 i sin klemstilling fra

fig. 2 og 4 har det tilbøyde partiet 60, som fremgår av fig. 6, mulighet for å utføre en fjæring i holdelegemet 24. Ved tilspenning av eksenteret kan nemlig dette bøyde partiet 60 strekke seg. Derved kan endekanten 58 på koplingshaken 22 presses fast med en definert fastholdingskraft mot sporinnerveggen 18.

For å løsne de to profilstengene 10,11 fra hverandre, behøver man bare å dreie eksenterbolten 25 til fri-givingsstillingen i fig. 1 og 3. Da trykker eksenterskiven 63 mot den fremre listen 55 og holdelegemet 24 skyves utover den allerede nevnte strekning 73. Skråflaten 65 glir derved under påvirkning av fjærtungen 53 mot kileflaten 46 og koplingshaken 22 svinger tilbake mot pilen 74 i fig. 4, hvorved koplingshaken 22 igjen flukter med de to koplingsnesene 21. Endekanten 2 8 på koplingshaken 22 har sluppet sitt inngrep med den innvendige veggen 18 i sporet. Koplingsmidlene 21,22 kan trekkes ut av sporet 14, hvorved profilstengene 10, 11 er løsnet fra hverandre.

Claims

1. Stativ av løsbart forbindbare profilstenger (10,11), av hvilke i det minste enkelte oppviser langsgående spor (14) og enkelte andre oppviser en hul profil for endeveis opptak av en kopling (20), og der koplingen (20) oppviser to forskjellige ut fra profilstangen (10) utstikkende koplingsmidler (20,21) som ved sammenkopling er innstikk-bare i et langsgående spor og fastklembar i dette,nemlig et par stasjonære koplingsneser (21) ved enden av et i hul-profilet innstukket hus (23), og en mellom disse bevegbar koplingshake (22) ved enden av et i huset (23) lengdeveis anordnet holdelegeme (24),der huset (23) oppviser en innover stigende kileflate (46) og der holdelegemet (24) oppviser en mot denne kileflate ved hjelp av en fjærkraft presset skråflate (65), og der det gjennom holdelegemet (24) er ført en i huset (23) dreibart lagret og på tvers av profilstangen (10) forløpende eksenterbolt (25), som med sin betjeningsende er ført inn i en tverrboring (70) i profilstangen (10) som opptar koplingen (20), hvilken eksenterbolt (25) ved dreiebevegelse beveger holdelegemet (24) i profilstangens (10) lengderetning (73) ved hjelp av sitt eksenter, og derved forskyver koplingshaken ved enden av holdelegemet (24) ved påløping av sin skråflate (65) på skråflaten (46) mot fjærkraften på tvers av profilstangen, karakterisert ved at det av en blikkstrimmel (24) bestående holdelegemet (24) oppviser en fra blikkstrimmelen utsnittet (59) og utbøyd fjærtunge (53), hvis frie tunge-ende er avstøttet ved en innervegg på huset (23) og lengde-forskyvbart ført og utøver fjærkraften mellom skråfåaten (65) på holdelegemet (24) og lagerhusets kileflate (46), at kileflaten (46) forløper mellom husets (23) to koplingsneser (21) og samvirker med en utbukking (52) av blikkstrimmelen som danner holdelegemets skråflate (65), at eksenterbolten (25) er fastholdt i en bakre utsparing (27) i huset (23) som også tjener som montasjeåpning, og at fjærtungen (53) sammen med endedelen (61) på holdelegemet (24) trykker eksenterbolten (55) trykknappaktig ut av huset og slik at den med sin betjeningsende (30) er ettergivende lagret i profilstangens (10) tverrboring (70), idet eksenterbolten (25) i sine lagre (29,32) i huset (23) er inntrykkbar mot kraften i fjærtungen (53) så langt at betjeningsenden (30) trer ut av tverrboringen (70) i profilstangen (10).

2. Stativ ifølge krav 1, karakterisert ved at holdelegemet oppviser en sliss (54) i lengderetningen beregnet for gjennomløping av eksenterboltens (25) tapp (33) og at det i begge ender av slissene (54) er anordnet styrefremspring (55,56) på flatsiden (62) og som er rettet motsatt fjærtungen (53), at eksenterskiven (63) på eksenterbolten (25) er anordnet ved siden av holdelegemet (24) med sin indre endeflate (64) mot flatsiden (62), med den ytre endeflate (66) tjenende som anslag innvendig på sideveggen (26) i lagerhuset (23) og er omgrepet av de to styrefremspringene (55,56) på diametralt motsatte steder, idet det ene fremspring (56) tjener til innskyving (73) og den andre (55) til utskyving av holdelegemet (24),.

3. Stativ ifølge krav 2, karakterisert ved at de to styrefremspringene (55,56) er dannet av utbøyde blikkanter på stålblikkstrimmelen (24) idet en list (55) er dannet ved kanten av slissen (54) og den andre (56) ved enden av stålblikkstrimmelen (24).

4. Stativ ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at lagerhuset (23) innvendig ved sine sidevegger (26,31) oppviser skrått forløpende ledeflater (42,44) for montering resp. demontering av holdelegemet (24).

5. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved at lagerhuset (23) oppviser anslag (76) som i innskyvningsstilling (fig. 2 og 4) for holdelegemet (24) rager blokkerende inn i trykkbetjeningsveien for delen (61), men i full utskyvningsstilling (fig. 1 og 3) er anordnet utenfor denne trykkbetjeningsveien.

6. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-4, karakterisert ved at holdelegemets stålblikkstrimmel i sitt midtstykkke (57) oppviser en Z-formet utbøyning som ved spenning av holdelegemet (24) strekker seg og bevirker en langsgående fjæring i holdelegemet.

7. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-6, karakterisert ved at fjærtungen (53) er anordnet i stålblikkstrimmelens midtstykke (54), mellom den fremre koplingshaken (22) og det bakre styreavsnittet.

8. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-7, karakterisert ved at koplingshaken (22) oppviser en avrundet endekant (58) som danner et topunktsanlegg mot den innerveggen av sporet (18) som haken griper bak.