NO821472L - Mellomprodukt for fremstilling av antibakterielle forbindelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører mellomprodukter for fremstill-

ing av antibakterielle forbindelser og spesielt en klasse av estere som har antibakteriell aktivitet overfor visse Gram-positive og Gram-negative organismer, spesielt Haemophilis influenzae og Neisseria gonorrhoeae; og som også har god anti-mykoplasmal aktivitet, nemlig forbindelser av formel (II):

hvor R er hydrogen, et saltdannende ion eller et farmasøytisk akseptabelt esterdannende radikal, forutsatt at R ikke er en gruppe av formel -(CH-^gCC^H.

Forbindelsen (II) inkorporerer

en trisubstituert dobbeltbinding og kan derfor eksistere i både E- (den naturlige) og Z- (eller iso) geometriske former. Det

skal forståes at begge geometriske isomerer av forbindelsen av formel (II) er inkludert innen rammen av foreliggende.oppfinnelse, såvel som blandinger av de to isomerer. Imidlertid er det å foretrekke å anvende E-isomeren, da generelt denne isomer av et spesielt derivat av forbindelse (II) hvor.R er et ester-radikal, har størst aktivitet.

Forbindelsen av formel (II) hvor R er hydrogen og dobbeltbindingen er i E-konfigurasjon, er betegnet "monsyre", og den vil bli referert til på denne måte i denne beskrivelse. Den tilsvarende Z-isomer betegnes "isomonsyre". Det antas at monsyre har den absolutte stereokjemi som vist i formel (IIA) :

(Nummereringen er vist for tetrahydropyranringen).

Når gruppen R er et saltdannende radikal, kan saltene

være farmasøytisk akseptable, men trenger ikke å være det, da nytten av forbindelse (II) er som mellomprodukt. Egnede salter av forbindelsen inkluderer metallsalt, f.eks. av aluminium, alkalimetallsalter, f.eks. av natrium eller kalium, jordalkali-metallsalter, f.eks. av kalsium eller magnesium, og ammonium-•eller substituert ammoniumsalter, f.eks. slike med lavere alkyl-amino, f.eks. trietylamin, hydroksy-(lavere alkyl)aminer, f.eks. 2-hydroksyetylamin, bis(2-hydroksyetyl)-amin, eller tri-(2-hydroksyetyl)-amin, cykloalkylaminer, f.eks. bicykloheksylamin,' eller med prokain, dibenzylamin, N ,N-dibenzyl-etylendiamin, 1-efenamin, N-etylpiperidin , N-benzyl-/3-fenetylamin , dehydroabi-etylamin, N,N '-bis-dehydroåbietyletylendiamin, eller baser av pyridintypen, f.eks. pyridin, kollidin eller kinolin.

Egnede esterdannende radikaler for gruppen R inkluderer:

(a) C1_^0alkyl, C2_Q-alkeriyl eller C2_g-alkynyl hvor

av hver eventuelt kan bli erstattet med C^_^-cyklo-alkyl, halogen, karboksyl, C1_6~alkoksykarbonyl,

karbamoyl, aryl, heterocykly1, hydroksy, C-^-alkan- . cyloksy, amino-mono- og di(C^_^)-alkylamino; (b) C3 7-cykloalkyl eventuelt erstattet med C^_g-alkyl; (c) aryl;

(d) heterocyklyl.

Betegnelsen "aryl" inkluderer fenyl, samt naftyl som eventuelt er substituert med opp til fem halogen, C1_&-alkyl,

alkoksy, halogen (C1_g)alkyl, hydroksy, amino , karboksy, Cx_6~alkoksykarbonyl eller C1_6-alkoksykarbonyl (C][_6) alkylgrupper .

Betegnelsen "heterocyklyl" inkluderer enkelte eller sammensmeltede ringer som omfatter opp til fire heteroatorner i ringen, utvalgt blant oksygen, nitrogen og svovel og eventuelt substituert mad opp til tre halogen, C^-alkyl, C-L_g-alkoksy, halogen(C^ g)alkyl, hydroksy, amino, karboksy, C1_6-alkoksykarbony1,

C1_g-alkoksykarbonyl(C1_&)alkyl-, aryl- eller oksogrupper.

En egnet substituert alkylgruppe for gruppen R har formel (III) :

hvor n er et helt tall fra 1 til 7 eller 9-20 og R er hydrogen eller et farmasøytisk akseptabelt saltdannende ion eller C^ — alkyl.

En annen underklasse av estere av formel (II) omfatter slike forbindelser hvor gruppen R har formel (HIA) :

hvor n er null eller 1-20, R er^-alkyl, og Q representerer fenyl, C1_g-alkyl, 7-cykloalkyl, C-^g-alkoksykarbony lmety 1, benzyl, trifluormetylbenzyl, halogenbenzyl.

Fortrinnsvis er i formel (HIA) n lik null eller 1-3,

R 2 er metyl, og Q er fenyl, metyl, iso-propyl, n-heksyl, cykloheksyl, metoksykarbonylmety1, benzyl, 3-trifluormetylbenzy1.

Således kan gruppen R i forbindelse (II) for eksempel være C^_g-alkyl, spesielt metyl, etyl-n- eller iso-propyl, n-, sek-, iso- eller tert-butyl; halogen-(C^_g)alkyl, f.eks. trifluor-metyl., 2-kloretyl, 2 , 2 , 2-trikloretyl; aminoalkylgrupper , f.eks. aminoetyl, 2-aminoetyl; hydroksymety1, 2-hydroksyetyl; fenyl; substituert fenyl;.en benzylgruppe; eller en gruppe av formel (III) hvor n er et helt tall på 1-7.

- Andre spesifikke eksempler på gruppen R. inkluderer: C7_2Q-alkylgrupper, f.eks. heptyl, oktyl, nonyl, decyl og dode-cyl; cyklopropyl, cyklopropylmety1, cyklopentyl, cykloheksyl, metoksykarbonylmety1, 2-metoksykarbonyletyl, 3-metoksykarbonyl-propyl, 4-metoksykarbony1-n-buty1, 5-metoksykarbony1-n-pentyl, 6-metoksykarbonylheksyl, 7-metoksykarbonyl-n-heptyl, 10-metoksy-karbonyldecyl, karbamoylmetyl, benzyl, 2 ,4 ,6-triklorfenyl, penta-k.lorfenyl, o- eller m; eller p-metylfeny 1, o-, m- eller p-metoksy-karbonylfényl, 2- eller 3- eller 4-pyridyl, prop-2-enyl, prop-2-ynyl, 2-dialkylaminoety1, eller 3-metoksykarbonylprop-2-eny1.

Ytterligere spesifikke grupper R inkluderer følgende:

De nevnte antibakterielle forbindelser

kan fremstilles ut fra det intermediære keton av formel IV, ved hvilken som helst kjent metode for omdannelse av et keton til en a,/3-umettet syre eller ester. Én slik prosess omfatter omsetning av en forbindelse av formel (IV) ved hvilken hydroksylgruppene kan beskyttes med en forbindelse av formel (V) eller (VI):

ved hvilke formler (V) og (VI) symbolene R a , R, d og R cer like ■ eller forskjellige og hver er lavere alkyl, aryl eller aralkyl, og Rx er en gruppe R som definert med hensyn til formel (II) ovenfor, eller en karboksylbeskyttende gruppe som kan fjernes under nøytrale betingelser; og deretter fjerning av eventuelle hydroksy1- eller karboksylbeskyttende grupper.

Den foretrukne utførelsesform av denne fremgangsmåte omfatter omsetning av forbindelse (IV) med forbindelse (V). I

dette tilfelle er fortrinnsvis RQ og R^metyl eller etyl. I tilfelle av at forbindelse (IV) omsettes med forbindelse (VI), så er Ra > R^og. Rc alle fortrinnsvis fenyl.

Reaksjonen utføres vanligvis i et inert løsningsmiddel, for eksempel dimetylformamid, heksan, benzen, tetrahydrofuran , ved en temperatur på fra ca. 10°C til ca. 100°C, fortrinnsvis under en inert gass, for eksempel nitrogen. Under disse betingelser skrider reaksjonen glatt frem over et tidsrom av fra noen få minutter til noen få timer, og produktet kan isoleres ved hvilken som helst av de vanlige teknikker, for eksempel løsningsmiddelfordampning eller anti-løsningsmiddelutfelling fulgt av filtrering. I mange tilfeller kan reaksjonen utføres i et løsningsmiddel som produktet er uløselig i, og i slike tilfeller kan det utfelte faste stoff oppsamles ved filtrering. Rensning av produktet kan foregå ved hvilken som helst av de vanlige kromatografiske eller rekrystallisasjonsteknikker.

I tilfelle av at forbindelse (IV) omsettes med for- . bindelse (V) og gruppen R er hydrogen, er det bekvemt å be-handle forbindelse (V) først med en sterk base. Eksempelvis kan natriumhydrid anvendes som produserer dinatriumsaltet:

som deretter omsettes med forbindelse (IV).

Alternativt kan gruppen Rx, for fremstilling av forbindelse (II) hvor R er hydrogen, være en karboksylbeskyttende gruppe som fjernes etter reaksjonen. På grunn av molekylets

sensitivitet overfor både syre og base må en slik karboksylbeskyttende gruppe være fjernbar under egnede milde betingelser. Egnede karboksylbeskyttende grupper inkluderer 2,2,2-triklorety1-esteren (som kan fjernes med zink i en lavere alkohol, spesielt metanol) fenyl-, pentaklorfenyl-, benzyl- og t-butylestergrupper.

Andre egnede karboksylbeskyttende grupper er silylgrupper. I dette tilfelle omsettes karboksylsyre med et silyleringsmiddel, for eksempel et halogensilan eller et silazan av formel: L3Si U; L2Si U2; L3Si N L2; L3Si NH Si L3; L3Si NH CO L; L.3Si NH CO NH Si L3; L NH CO Nil Si L3;

hvor U er halogen og de forskjellige grupper L, som kan være like eller forskjellige, hver representerer hydrogen, eller alkyl, alkoksy, aryl eller aralkyl. Et foretrukket silyleringsmiddel er N,O-bis(trimetylsily1)acetamid, som produserer trimetylsilyl-derivatet av syren.

Før ovennevnte fremgangsmåte utføres

kan det være ønskelig å beskytte hydroksylgruppene i forbindelse (IV). Selv om omsetningen med forbindelse (V) eller (VI) er mulig uten hydroksylbeskyttelse, dannes det generelt høyere ut-bytter av produktet (II) hvis hydroksylgruppene er beskyttet. Igjen må slike beskyttende grupper kunne fjernes under egnede milde betingelser, og egnede grupper inkluderer silylgrupper produsert fra et silyleringsmiddel som omtalt ovenfor. Spesielt egnede hydroksylbeskyttende grupper inkluderer trimetylsilyl, t-butyldimetylsilyl, metyltiomety1. En foretrukken hydroksy1-beskyttende gruppe er trimetylsilyl, da denne lett fjernes etter fullførelse av reaksjonen.

Forbindelsene (II) kan også fremstilles ved omsetning av ketonet av formel (IV) med:

a) en etynyleter av formel (VII):

hvor R X er som definert ovenfor med hensyn til formel (V), og deretter behandling av produktet med syre; b) et a-litium-karboksylsyrederivat av formel (VIII):

hvor R er som definert ovenfor med hensyn til formel (V), og R^ er en silylgruppe, fortrinnsvis trimetylsily1;

c) et malonsyrederivat av formel (IX):

hvor R er som definert ovenfor med hensyn til formel (V), i nærvær av titanklorid og pyridin; d) et reagens for omdannelse av forbindelse (IV) til et enamin og deretter omsetning av enaminet med et malonsyrederivat av formel (X):

hvor RX er som definert ovenfor med hensyn til formel (V). Forbindelsen av formel (IV) er et verdifult mellomprodukt.

Forbindelsen kan fremstilles ved en fremgangsmåte som omfatter behandling av pseudomonsyre av formel (I) ovenfor, eller en ester derav, med ozon.

Den reaksjon kan utføres uten beskyttelse av hydroksylgruppene i pseudomonsyre og utføres fortrinnsvis ved lav temperatur, for eksempel -50 til -80°C, gjerne fra -70 til -80°C.

Det skal bemerkes at triacetatderivatet av forbindelse (IV) ble åpenbart i britisk patentskrift nr. 1.395.907 under struktur-belysningen av pseudomonsyre. Imidlertid er forbindelse (IV) ikke åpenbart der, og det finnes ingen antydning om en fremgangsmåte for fjerning av acetatgruppene i den hensikt å frem-stille forbindelse (IV)..

Forbindelser av formel (II) hvor R er et esterdannende radikal, kan også fremstilles ved forestring av monsyre eller isomonsyre eller et salt eller annet reaktivt derivat av syren eller transforestring av en forbindelse av formel (II) hvor R

er et annet esterdannende radikal. , Forestring kan utføres ved enhver konvensjonell metode, for eksempel ved omsetning av den frie syre:

(a) med den'aktuelle alkohol i nærvær av en katalysator, for eksempel en sterk syre , tørt hydrogenklorid eller p-toluensulfonsyre; eller (b) med det aktuelle halogenid eller sulfat av alkoholen i nærvær av dimetylsulfoksyd og kalsiumkarbonat eller med halogenidet i nærvær av héksametylfosfor-amid; eller (c) ved fase-overførings-katalysemetoder med halogenidet og/eller sulfatet av alkoholen i vandig og/eller organisk løsning i nærvær av et kvaternært ammonium-salt, for eksempel tetrabutyl-ammoniumbisulfat eller -halogenid, eller benzyltrimetylammoniumhaiogenid;

eller

(d) med et diazoalkan.

Dannelsen av forbindelser (II) hvor R er et esterdannende radikal kan også utføres ved konvensjonelle transforestrings-metoder, for eksempel omsetning av en ester med den aktuelle alkoh'ol i. nærvær av en katalysator, for eksempel natriumsaltet av alkoholen, eller tørt hydrogenklorid, p-toluensulfonsyre, eller kaliumcyanid. Denne fremgangsmåte inkluderer naturligvis transforestring av pseudomonsyre og estere derav.

Forbindelsen av formel (II) hvor R er hydrogen kan fremstilles ved kjemisk eller enzymatisk hydrolyse av en forbindelse av formel (II) hvor R er. et esterdannende radikal, under betingelser som ikke avbryter resten av molekylet.

Enhver ester av formel (II) kan anvendes for hydrolyse til forbindelse (II) hvor R er hydrogen, men det er normalt ikke å foretrekke å anvende den naturlig forekommende ester,.-dvs. pseudomonsyre av forbindelse (I).

En spesielt fordelaktig fremgangsmåte for utførelse av denne hydrolyseprosess for fremstilling av forbindelse (II), hvor R er hydrogen, omfatter:

(a) beskyttelse av en forbindelse av formel (XI):

hvor R° representerer et esterdannende radikal,

med en hydroksylbeskyttende gruppe som er stabil overfor alkaliske betingelser og som kan fjernes under milde syrebetingelser; (b) hydrolyse av ester-radikalet -CC^R0 fra den resulterende forbindelse under alkaliske betingelser;

og

(c) fjerning av den hydroksylbeskyttende gruppe.

Valget av hydroksylbeskyttende gruppe er viktig ved frem-gangsmåten i henhold til oppfinnelsen fordi molekylet av formel (II). fog (XI)] er tilbøyelig til omanordning under de alkaliske betingelser som det er nødvendig å holde for utførelse av ester-hydrolysetrinnet. Det kan bare være nødvendig å beskytte hydroksylgruppen ved posisjon 4 på molekylet, men dette utføres mest bekvemt enten ved beskyttelse av glykoldelen, dvs. hydroksylgruppene ved posisjonene 3 og 4, ved hjelp av en enkelt beskyttende gruppe, eller ved beskyttelse av alle tre hydroksylgrupper i molekylet.

Valget av en egnet hydroksylbeskyttende gruppe er også viktig og må (a) reagere lett med hydroksylgruppen; (b) være stabil under alkaliske betingelser og (c) enten kunne fjernes under mildt sure betingelser som igjen ikke forårsaker noen omanordning av molekylet, eller kunne omdannes under mildt sure betingelser til en annen gruppe som kan fjernes under alkaliske eller enzymatiske betingelser.

Glykoldelen beskyttes fortrinnsvis, og egnede reagenser for dannelse av den hydroksylbeskyttende gruppe inkluderer for->

bindelser av formel (XII):

hvor R"3 er hydrogen eller en C1_g-alkylgruppe og R4, R5 og R^ uavhengig av hverandre representerer en g-alkylgruppe.

Anvendelsen av forbindelsen av formel (XII) i hydrolyse.-prosesser er illustrert i skjema A, hvor X representerer resten: (hvor»hydroksylgruppen også kan være beskyttet under reaksjonen).

Gruppen R kan for eksempel være hydrogen, metyl, etyl, n- eller iso-propyl. Helst representerer R 3 hydrogen sli at forbindelsen av formel (XII) er et trialkyl-ortoformiat. I et slikt tilfelle er de gjenværende grupper som er knyttet til hydroksylgruppene i formlene (XVA) og (XVB) formylgrupper og fjernes lett under mildt alkaliske betingelser for regenerering av den frie hydroksylgruppe, uten at resten av molekylet av-brytes. Hvis gruppen R 3 er en C^_g-alkylgruppe, så kan de tilsvarende C^_g-alkanoyl-beskyttende grupper i forbindelsene (XVA) og (XVB) også fjernes enten ved en kjemisk eller enzymatisk hydrolyseprosess. 4 5 6 Gruppene R , R og R kan for eksempel være metyl, etyl, n- eller iso-propyl, n- eller iso-, sek- eller tert-butyl. For-4 5 6

trinnsvis er R , R og R alle like og representerer hver en metylgruppe. Gruppen R° er gjerne -(CH_)oC0„H, dvs. at utgangs-materialet av formel (XI) er pseudomonsyre.

Det påpekes at dannelsen av forbindelse (XIII) i skjema A'innfører et ytterligere, optisk aktivt sentrum i molekylet og at forbindelsen (XIII) normalt produseres som en blanding av to epimerer. Det er unødvendig å separere disse epimerer, og det optisk aktive sentrum fjernes når denne glykolbeskyttende gruppe til slutt fjernes.

Den alkaliske hydrolyse i trinn (b) ovenfor kan utføres ved hjelp av enhver konvensjonell metode. Egnede baser for dette trinn inkluderer uorganiske baser, spesielt alkalimetallhydroksyd-er, for eksempel natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, karbonater, for eksempel kaliumkarbonat og bikarbonater, for eksempel natrium-bikarbonat eller kaliumbikarbonat.. Reaksjonen utføres generelt ved omgivelsetemperatur i et tidsrom av fra 1 til 10 timer. En egnet temperatur er fra 20 til 80°C, fortrinnsvis fra 50 til 80°, spesielt fra 60 til 70°C.

Den hydroksylbeskyttende gruppe fjernes deretter ved en konvensjonell metode for den spesielle hydroksylbeskyttende gruppe, og forbindelsen av formel (II) isoleres.

Den hydroksylbeskyttende gruppe kan være slik at den kan fjernes direkte eller alternativt kan den omdannes ved mildt sur behandling til en annen beskyttende gruppe som så kan fjernes under alkaliske betingelser. Sistnevnte løsning er illustrert i skjema A hvor glykolbeskyttelsesgruppen omdannes ved hjelp av

3

syre til gruppen -0C0R som deretter fjernes.

Følgende eksempler vil illustrere oppfinnelsen.

Eksempel 1

Fremstilling av etyl- 4-[ 3R, 4R- dihydroksy- 5S-( 2S, 3S- epdksy- 5S-hydroksy- 4S- metylheksyl)- 2, 3, 5, 6- tetrahydropyran- 2S- y1]- 3-metylbut- 2- enoat, E- og Z- isomerer (etylmonat og etylisomonat)

a)"Fremstilling av 2S- acetonyl- 3R , 4R- dihydroksy- 5S-( 2S , 3S- > epoksy- 5S- hydroksy- 4S- metylheksyl)- 2, 3, 5, 6- tetrahydropyran

( Forbindelse A)

Ozonisert oksygen (ca. 1 %) ble boblet gjennom en løsning av 0,514 g metylpseudomonat i 8 ml metanol og 2 dråper pyridin ved -78°C i 0,5 time (da blåfarve utviklet seg). Overskuddet av ozon ble blåst av med tørt nitrogen ved -78°C. Trietylfosfitt (80 %, 0,3 ml) ble så tilsatt, og reaksjonsblandingen fikk inn-stille seg til romtemperatur. Løsningsmidlet ble fjernet ved romtemperatur i vakuum, og resten ble kromatografert over silikagel (20 g). Eluering av kolonnen med kloroform/metanol (93:7) ved hastigheten 2 ml/min. ga tittelforbindelsen (0,299 g), sm.p'.. 85-86° (fra kloroform), [a]^° + 11,9° (c, 1,0, CHClJ Vmaks. (CHC13) 1703, 1112, 1030 og 1050 cm -1.

Eksempel 2

Fremstilling av 4-[ 3R, 4R- dihydroksy- 5S-( 2S, 3S- epoksy- 5S- hydroksy-4S- metylheksyl)- 2, 3, 5, 6- tetrahydropyran- 2S- yl]- 3- metylbut- 2E-ensyre ( monsyre)

a) Fra pseudomonsyre ■ ( uten beskyttelse)

10 mg natriumpseudomonat og 15 mg kaliumkarbonat ble

oppløst i 2 ml vann. Den resulterende løsning ble oppvarmet til 60°C og reaksjonen overvåket ved analytisk høytrykksvæske-kromato-grafi som etter 1,5 timer viste at optimal omdannelse til monsyre hadde funnet sted. -

For å bekrefte nærvær av monsyre ble reaksjonsblandingen avkjølt, fortynnet med 3 ml vann mettet med natriumklorid, sjiktet med 10 ml etylacetat og pH-verdien justert til 2,0 under hurtig røring. Det organiske sjikt ble separert og vannfasen reekstra-hert med etylacetat (2 x 10 ml). De farveløse etylacetat-ekstrakter ble kombinert, behandlet, med overskudd av eter-diazometan og inndampet til tørrhet. Den resulterende blanding av estere ble undersøkt ved h.p.l.c. i forskjellige løsningsmiddel-systemer. Hovedtoppene i kromatogrammet viste seg å ha identiske retensjonstider med autentiske prøver av metylmonat og metylpseudomonat, hvorved nærvær av av monsyre sammen med utgangs-pseudomonsyre i hydrolysatet ble bekreftet.

b) Fra metylmonat

En løsning av 10 mg metylmonat i 0,5 ml metanol bie tilsatt til en løsning av 15 mg kaliumkarbonat i 0,5 ml vann. Den kombinerte løsning ble oppvarmet til 60°C. Etter 0,5 time be-kreftes sammenligning av toppretensjonstider med autentisk monsyre ved h.p.1.c.-analyse nærvær av monsyre i hydrolysatet.

Eksempel 3 Fremstilling av monsyre fra keton A ved Wittig- kondensasjon

(i) Diety1- karboksymetylenfosfonat

Trietylfosfonoacetat (44,8, 0,2m) ble oppløst i ln natriumhydroksydløsning (200 ml, 0,2m) og omrørt ved romtemperatur natten over. pH-verdien ble justert fra 9,0 til 1,0 med fortynnet saltsyre. Løsningen ble mettet med natriumklorid og ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). Sistnevnte ble vasket med mettet saltvann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet i vakuum slik at man fikk en viskøs, farve-løs olje, som krystalliserte til et hvitt, fast stoff da den ble holdt under romtemperatur (37,4 g; 96 %). Tynnsjiktkromatografi avslørte én komponent i kloroform ved Rf = 0,02, visualisert med joddamp. n^<3>1,3.900. 5 (CDCl3) 9,33 (1H, s, C02H) , 4,07 (4H, oktett, Me-CH -0-P, J™=6 Hz, J„=8 Hz), 2,88 (2H, d, P-CH_-C0oH,

2. HH HPc £. JHp=22 Hz) og 9,25 (6H, t, CH_3-CH2 , J=6 Hz). Bestråling ved 6 m 9,25 gir en dublett ved 4,07 med JHp=8 Hz, V maks (film) 1730 (C=0Str.), 1230 (P=0str.), 1170 (P-0 vib.), 1050 (P-0 vib.) - cm<-1>. (Funnet: C, 3'7 ,10; H, 7,07; P, 15,66 %; C6H13P05 krever: C, 36,74;'.fl, 6,69; P, 15,79%).

(ii) Monsyre

N,0-bistrimetylsilylacetamid (1,52 ml; 6 mmol) ble tilsatt til en løsning av 2-acetony1-3,4-dihydroksy-5-(5-hydroksy-2,3- epoksy-4-métylheksy1)-2,3,5,6-tetrahydropyran (302 mg; 1 mmol) i 6 ml tørt acetonitril. ■ Løsningen ble omrørt ved romtemperatur i .

1 time, fulgt av inndampning til tørrhet i vakuum ved 40°C. Den

oljeaktige rest ble.oppløst i 6 ml tørt dimetylformamid for an-vendelse i neste trinn.

Natriumhydrid (114 mg; 80 % rent; 3,8 mmol) ble tilsatt porsjonsvis i løpet av 0,5 time til en løsning av dietylkarboksy-metylenfosfonat (392 mg; 2 mmol) i 5 ml tørt dimetylformamid ved' 0° under tørt nitrogen. Blandingen ble omrørt ved 0°C i ytterligere 2 timer. Løsningen av det silylerte keton ovenfor ble tilsatt dråpevis til denne blanding ved 0°C under nitrogen, og den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt natten over ved romtemperatur. Sistnevnte ble inndampet til tørrhet av den mørke rest oppløst i 10 ml vann og 10 ml etanol og pH-verdien justert til 1,8. Etter 5 minutter ved romtemperatur ble løsningen fortynnet med 15 ml vann mettet med natriumklorid og ekstrahert med etylacetat (4 x 10 ml). Sistnevnte ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet til tørrhet i vakuum slik at man fikk monsyre.

En prøve av den resulterende oljeblanding ble oppløst

1 etylacetat og behandlet med diazometan, hvorved monsyren som

var til stede, ble omdannet til metylmonat.Nærværet av sistnevnte ble bekreftet ved 4 analytiske h.p.1.c.-sammenligninger med autentisk rent metylmonat.

Eksempel 4

4-[ 3R, 4R- dihydroksy- 5S-( 2S, 3S- epoksy- 5S- hydroksy- 4S- metylheksy1)-2 , 3 , 5 ■, 6- tetrahydropyran- 2 S- y 1] - 3- metylbut- 2E- ensyre

( monsyre) ( med beskyttelse)

Pseudomonsyre (10g; 20 mmol) ble oppløst i 50 ml trimetyl-ortoformiat. 20 mg p-toluensulfonsyre ble tilsatt, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 time, fulgt av inndampning til tørrhet i vakuum. Den resulterende olje ble oppløst i ln natriumhydroksydløsning (100 ml; 100 mmol), og løsningen ble om-rørt ved 65°C i 2 timer. Etter fullførelse av hydrolysen (hplc) ble løsningen avkjølt og pH-verdien justert til 7,0 med saltsyre.

75 ml metanol ble tilsatt, pH-verdien ble justert til 2,0 med 5n

saltsyre, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,25 time. pH-verdien ble justert påny til 9-9,5 med natrium-

hydroksydløsning og opprettholdt til fullstendig hydrolyse av 0- formiatet (ca. 3 timer ved romtemperatur; hplc). pH-verdien ble justert til 7,0 og løsningen inndampet til lite volum (10

20 ml,), mettet med natriumklorid, sjiktet med etylacetat, bg

med omrøring ble pH-verdien justert til 3,0. Etylacetatsjiktet ble separert fra, vasket med mettet saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til en olje som ble oppløst i vann ved til-setning av ln natriumhydroksydløsning til pH 7,5. Den resulterende løsning av natrium-monat og natrium-9-hydroksynonanoat ble. inndampet til tørrhet i vakuum (12,64 g). Dette faste stoff ble ekstrahert med etanol (2 x 50 ml) og filtrert. Etanolfiltratet ble inndampet til- tørrhet slik at man fikk natrium-monat (9,62 g)

i form av et hvitt, fast stoff. Sistnevnte ble oppløst i vann med etylacetat og surgjort til pH 3,0. Etylacetatekstrakten ble vasket med mettet saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet 1- vakuum til en olje (8,48 g). Triturering med tørr eter ga monsyre i form av et hvitt, fast stoff, som ble oppsamlet og tørket (2,62 g;

38 %) , sm.p. 133-135°C (krystaller ut fra etanol, sm.p. 146-147°C)

(Funnet: C, 59,0; 8,2 % C17H280? krever C, 59,3; H, 8,2 54). Tic-, avslørte en -enkelt komponent (Rf = 0,44 i kloroform, aceton, eddiksyre 12:5:3 og en enkelt topp ved hplc [ a]^~13° (C, l.OEtOH) og -20° (c, 1,0 1 % NaHC03) , V" maks (KBr) 3300, 2960, 2950, 1690, 1640, 1450, 1250cm<_1>. Amaks 221nm ( m 11.200), &H (d<6->DMS0) 5,55

(3H, d, ^r'CHCH3) 6C (d 6-DMSO) (2 signaler under DMSO-toppene) 167,3, 156,4, 117,6, 74,5, 69,4, 68,2, 67,7, 64,6, 59,0, 54,6, 37,3, 31,47, 20,0, 18,4 og 11,6, m/e 227 (82 %, M<+>- H20 - C5H702), 141 (43 %) 111 (100%).

Forbedret isolasjon av monsyre

Ren krystallinsk pseudomonsyre (1,00 g; 2 mmol) ble opp-løst i 10 ml trimetylorto.formiat og omrørt ved romtemperatur i 30 minutter med 10 mg p-toluensulfonsyre. Løsningsmidlet ble så fjernet ved redusert trykk og den resterende olje umiddelbart oppløst i ln NaOH (10 ml; 10 mmol). Løsningen ble omrørt ved 65°C i 3 fimer, deretter'avkjølt og pH-verdien justert til 7,0 med kons. HC1. 10 ml metanol ble tilsatt, pH-verdien ble justert til 2,0 med 5n HC1, og løsningen ble omrørt ved romtemperatur i 15 minutter. Deretter ble pH-verdien hevet til og holdt ved 9,0 - 9,5 med NaOH i 3 timer, da HPLC indikerte fullstendig hydrolyse av O-formiatet. pH-verdien ble .justert til 7,0 og løsningen inndampet til tørrhet ved redusert trykk. Det resterende faste stoff ble oppløst i 20 ml vann, mettet med NaCl, sjiktet med etylacetat og surgjort til pH 3'. Det organiske sjikt ble separert og vannsjiktet ekstrahert ytterligere med 5 x- 50 ml etylacetat. De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket over vannfritt MgSO^og løsningsmidlet fjernet ved redusert . trykk slik at man fikk en gul olje- (1,377 g; 1433/50/1). Triturering med tørr dietyleter ga monsyren (> 90 % ren ved HPLC og TLC) i form av et hvitt, fast stoff (0,393 g; 1433/50/2). Ytterligere 0,146 g (1433/50/3) hvitt, fast stoff ble oppnådd fra mor-væskene. Totalt utbytte = 0,539 g (78 %) . Sm.p. 130 - 133°C. Produktet■var identisk med autentisk monsyre ved HPLC og TLC (kloroform/acetat/eddiksyre 50:50:7).

Claims (3)

1. Forbindelse som er nyttig som mellomprodukt for fremstilling av en forbindelse av formel (II):

hvor R er hydrogen, et saltdannende ion eller et farmasøytisk akseptabelt esterdannende radikal, forutsatt at R ikke er en gruppe av formel -(CH2 )gC <C>^<H,> karakterisert ved at den har formel:

hvor X er 0X0 eller =CHC02 H.

2. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har formel (IV):

3. Forbindelse som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har formel