NO820013L - Anordning og fremgangsmaate for rensing av en videospilleropptager - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og anordning for rensing av virksomme komponenter i en videospiller/ opptager.

Typisk for videiospillere/opptagere er at de har et videohode som enten spiller inn eller spiller av videodelen av et bånd, et lydhode, et viskehode og muligens andre komponenter som er i kontakt med båndet. For at spilleren/opptageren skal funksjonere riktig er det ønskelig at overflatedelene på disse komponentene blir renset periodevis.

Teknikkens stilling innbefatter forskjellige kassettlignende anordninger som har renseelementer for inngrep med de virksomme komponentene i enhetene. Noen av disse benytter frem- og tilbakegående eller roterende rensedeler. Noen beveger et bånd forbi lydhodet i en' lydspiller/opptager.

I noen av videospillerne/opptagerne er noen av de virksomme komponentene plassert på en slik måte at båndet må bli ført av styreelementene en forholdsvis lang strekning inn. i det virksomme område av enheten for å komme i forbindelse med de virksomme komponentene. Fordi disse komponentene er forholdsvis utilgjengelige er det spesielt vanskelig å få renset dem effektivt, og å få renset dem på en slik måte at man ikke skader de mer ømfintlige komponentene.

Dessuten, i noen videospillere/opptagere som har samme arrangement av virksomme komponenter, fungerer drivmekanismene som roterer spolene i kassetten som oppbevarer båndet på litt forskjellige måter. Det er derfor, hvis drivmekanismen i enheten på en eller annen måte skal benyttes til å utføre en rense-funksjon på de virksomme komponentene i enheten, vanskelig å an-ordne et renseapparat som tar hensyn til disse forskjellene.

I betraktning av dette er formålet med foreliggende oppfinnelse å skaffe en fremgangsmåte"og anordning som effektivt og pålitelig kan rense de virksomme komponentene i en videospiller/ opptager, spesielt hvor de virksomme komponentene er forholdsvis utilgjengelige og utsatt for skade og hvor spilleren/opptageren har drivenheter av forskjellig karakter.

Ifølge, oppfinnelsen tilveiebringes en renseanordning spesielt innrettet for bruk ved et avspillings/innspillings-apparat hvor det er et hodeelement som har en hodeoverflate som er utsatt for forurensning og også styremidler som er bevegelige mellom en første tilbaketrukket posisjon og (deretter) en andre virkeposisjon for å bevege et bånd i virkeinngrep med hodeelementet. Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er innrettet til- å rense i det minste hodeoverflaten, og omfatter et hus innrettet til å monteres i en virkeposisjori i forhold til apparatet. Et rensebånd er plassert i huset på en slik måte. at det har en tilbaketrukket før-renseposisjon i huset og en renseposisjon hvor båndet blir ført ut fra huset.

Huset har første åpningsmidler i fremre del av huset for å avdekke en første,styringskontaktende del av rensebåndet, for ved inngrepet med styremidlene å trekke ut rensebåndet fra huset til dets renseposisjon på en slik måte at en rensende annen del av båndet beveges til inngrep med i det minste hodeelementet.

Huset har andre adkomståpningsmidler gjennom hvilke den annen del av båndet blir avdekket når båndet er i dets tilbaketrukkede posisjon på en slik måte at et rensemateriale kan til-føres den annen del av båndet når båndet er i dets tilbaketrukkede posisjon.

Fortrinnsvis er det montert en roterbar spole i huset, i inngrep med rensebåndet. Spolen er slik anordnet i forhold til rensebåndene at den kan roteres til en før-renseposisjon hvor båndet blir spolet på spolen i dens før-renseposisjon. Anordningen består dessuten av plasseringsmidler for posisjonering av båndet og spolen i deres før-renseposisjoner.

I en form omfatter plasseringsmidlene et indikeringselement operativt forbundet med spolen på en slik måte at rotasjon av spolen beveger indikeringselementet som viser rensebåndets posisjon i forhold til spolen.

I en annen form omfatter plasseringsmidlene markeringer på rensebåndet som indikerer posisjonen av båndet i forhold til båndets før-renseposisjon.

I en tredje form omfatter plasseringsmidlene samvirkende stoppemidler som trer i funksjon når spolen er rotert til dens før-renseposisjon.

I en form omfatter adkomståpningsmidlene et antall fordelte adkomståpninger plassert langs et kantparti på huset.

I en annen form har spolen et antall perifert fordelte

hull som avdekker båndet når dette er spolet på spolen. Adkomståpningsmidlene omfatter minst én husåpning plassert nær spole-

åpningene, hvorved et rensemateriale kan stikkes inn gjennom husåpningen for påføring på i det minste en del'av spoleåpningene ved nevnte rensebåndsted på spolen.

I en annen form av oppfinnelsen er to roterbare spoler montert i huset, idet rensebåndet er innrettet til å spoles på hver av spolene. Hver spole har åpningsmidler for avdekking av rensebåndet. Huset har åpninger plassert nær opptil spoleåp-ningsmidlene hvorved et rensemateriale kan påføres husåpningen og gjennom spoleåpningene for å bevirke at rensemateriale blir påført bånddelene nær husåpningene.

Anordningen omfatter dessuten clutchmidler innrettet til operativt å innkople en spole på en slik måte at den roterer spolen i en første retning og tillater i det minste begrenset relativ rotasjon av spolen i en annen retning. I den foretruk-ne form omfatter clutchmidlene et første clutchelement koplet til spolen og et andre clutchelement innrettet til å innkople drivelementet i apparatet. De to clutchelementene har første og andre tannmidler anordnet, for driftsinnkopling og også anordnet for i det.minste begrenset fri relativ rotasjon.

Ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse blir rensebåndet i huset beveget til en forutbestemt før-renseposisjon og et rensemateriale blir påført båndet på adskilte steder gjennom åpningsmidlene i huset. Anordningen blir så satt inn i innspillings/avspillings-apparatet og apparatet satt igang slik at styremidlene i apparatet beveger båndet utover til rense-posisjonen, hvor båndets rensedeler, som er påført rensemateriale, kommer i inngrep med i det minste apparatets hodeelement.

Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende de-taljerte beskrivelse. Figur 1 er et halvskjematisk grunnriss av de virksomme hovedkomponentene i en videospiller/opptager sett ovenfra'og som den foreliggende oppfinnelse er spesielt beregnet på.; Figur 2 er et riss lik figur 1 , som viser en båndkassett som blir satt inn i enheten vist i figur 1; Figur 3 er et riss lik figur 2, som viser styreelementene i enheten som beveger båndet utover fra kassetten mot den ende-lige operative posisjon; Figur 4 er et riss lik figur 3, som viser styreelementene etter at de har beveget båndet til.dets operative posisjon; Figur 5 er et isometrisk riss sett nedover mot det høyre bakerste hjørne av renseanordningen ifølge foreliggende oppfin- . neise; Figur 5A er et snitt langs linjen 5A-5A i figur 5; Figur 6 er et isometrisk riss sett nedover på det høyre forreste hjørne av anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse og som viser patrondelen av den foreliggende oppfinnelse fjernet fra kassettens hovedhus; Figur 7 er et grunnriss av undersiden av anordningen vist i figur 5; Figur 7a er et utspilt riss av oppspolingsspolen i anordningen ifølge oppfinnelsen og viser drivclutchsammenstillingen i en første endestilling; Figur 7b er et riss lik figur 7a som viser den nederste de- , len av spolen hvor clutchmekanismen er flyttet til en første mellomposisjon som følge av at spolenavet er dreiet et lite stykke i retning mot urviseren; Figur 7c er et riss lik figur 7b som viser en annen mellom-stilling av clutchmekanismen hvor spolenavet er dreiet ytterli-gere mot urviseren; Figur 7d er et riss lik figur 7b og 7c, men viser clutchmekanismen i en andre endestilling; Figur 7e er et riss i større målestokk sett ned mot anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, som viser en betjenings-knapp i denne i en første virkeposisjon; Figur 7f er et riss lik figur 7e som viser kappen i en andre virkeposisjon; Figur 7g er.et snitt langs linjen 7g-7g i figur 7a; Figur 8 er -et riss lik figur 2, men som viser anordningen ifølge oppfinnelsen satt inn i videospiller/opptager-enheten i figur 1 og med toppdekslet fjernet for illustrasjonens skyld; Figur 9 er et riss lik figur 8, som viser styreelementene .i enheten som beveger rensebåndet i den foreliggende oppfinnelsen utover og inn i renseposisjon med komponentene i enheten; Figur 10 er et riss lik figur 9 som viser rensebåndet som er beveget til dets fulle renseposisjon; Figur 11 er et riss lik figur 10 som viser rensebåndet under fullføring av dets bevegelse langs rensebanen. Figurene 12 til 15 er riss lik henholdsvis 8 til 11, men viser anordningen ifølge oppfinnelsen satt inn i en annen og tredje type av videospiller/opptager-enheten i figur 1 og med toppdekslet fjernet for illustrasjonens skyld. Figur 16 er et grunnriss av en annen utforming av en renseanordning ifølge foreliggende oppfinnelse sett ovenfra med en del av dekslet på huset fjernet for illustrasjonens skyld. Figur 17 er et grunnriss av anordningen vist i figur 1 sett fra undersiden; Figur 18 er et snitt langs linjen 18-18 i figur- 16; Figur 19 er et riss lik figur 10 og 14 som viser rensebåndet i enheten i dets fullt utstrakte renseposisjon; Figur 20 er et riss lik figur 19 som viser rensebåndet som er ført gjennom apparatet i dets rensesyklus; Figur 21 er et frontriss av rensebåndet i dets tilbaketrukkede posisjon og viser merkene på båndet for lokalisering av båndet i dets før-renseposisjon.

Den første form den foreliggende oppfinnelse kan anta er spesielt innrettet til å rense de virksomme komponentene i en videoopptager/avspiller-enhet som er innrettet til å motta kassettlignende spillebånd og som har de virksomme komponentene som danner inngrep med båndet på forholdsvis utilgjengelige steder i det virksomme området i enheten. En slik enhet er den som for tiden markedsføres under varemerket "BETAMAX", som blir produsert av Sony Company of Japan. Følgelig antas at en bedre forståelse av foreliggende oppfinnelse vil bli oppnådd ved først å beskrive de virksomme komponentene i "BETAMAX" videospiller/

opptager-enheten.

I den følgende beskrivelse vil videospiller/opptager-enheten 10 bli betegnet som "videoenheten" eller bare som "enheten". Med henvisning til figur 1 vil uttrykket "foran" og "bak" betegne nærhet til de deler av enheten 10 vist på henholdsvis de øvre og de nedre deler av figur 1. På lignende måte vil uttrykkene

"høyre" og "venstre" betegne nærhet til de deler av enheten 10 vist på de høyre og de venstre deler av tegningen i figur 1.

Før det fortsettes skal det. understrekes at komponentene vist i figurene 1 til 4 (som nå skal beskrives) er tidligere kjent., og foreliggende oppfinnelse er beregnet for bruk i forbindelse med slike kjente apparater.

Enheten 10 har et hovedhus 12 som danner en utsparing 14 som kan motta en båndkassett 16 (vist i figur 2 til 4). Figur 1 viser videre en første, høyre oppspolingsspindel 18 og en andre, venstre tilbakespolingsspindel 20 plassert innenfor utsparingen 14. Hver av spindlene 18 og 20 har et antall styretenner 22 som griper inn i en tilknyttet spole i en båndkassett og en

mellomring 24 for å støtte en tilknyttet spole. Også festet til hver spindel 18 og 20 er en tilknyttet drivring 26 som er innrettet til å kople inn en tilknyttet drivrulle 28. Ved den venstre spindel 20 er det også et bremseelement 30 som er innrettet til å danne inngrep med den vesntre drivring 26 og stoppe rotasjon av den venstre spindelen 20.

Plassert i forkant av utsparingen 14 er det et virksomt område hvor det er tre magnetiske virksomme komponenter som enten reagerer på de magnetiske.signalene på et bånd, påvirker de magnetiske signalene på et bånd, eller gjør begge deler. Disse virksomme magnetiske komponentene er: et videohode 32, et lydhode 34 og et viskehode 36. Videohodet 32 kan virke enten som et avspillingshode eller et innspillingshode. Videohodet 32 har generelt form av en sirkulær skive (det vil si en grunn sylinder) og har en perifer sylindrisk formet virksom overflate 38. På den perifere overflate 38 er der en eller flere avsø-kende elementer 40 og hodet 32 roterer om senteraksen 42 for den sylindriske overflaten 38.

Lydhodet 34 virker på lyddelen av et bånd enten for å spille av lydsignalene på båndet (i avspillingsnodus) eller for å spille inn lydsignalene på båndet når enheten 10 er i sin inn-spillingsmodus. Viskehodet 36, blir som navnet tilsier benyttet for å viske ut de magnetiske signalene på båndet.

Plassert perifert rundt hodene 32, 34 og 36 er en relativt stor sirkulær styrering 44. På valgte steder på styreringen 44 er det fem styreelementer nummerert henholdsvis 46, 48, 50, 52 og 54. Når den er i virksomhet dreier denne styreringen 44 om sin akse slik at de forskjellige styreelementene 46 til 54 kommer i inngrep med båndet for å bevege dette utover og i inngrep med hodene 32 til .35.

I tillegg til de bevegelige styrelementene 46 til 54' er der fire stasjonære styreelementer betegnet henholdsvis 56, 58, 60 og 62. En kapstan 64 er plassert ved en fast posisjon på dert venstre side av det virksomme område, og en klemrulle 66 er montert på den bakre del av ringen 44 slik at den er bevegelig med ringen 44. Som det vil fremgå av det følgende dreier ringen 44 klemrullen 66 til en stilling hvor den kan komme i inn-, grep med kapstanen 64, slik at den er istand til å bevege avspillings- eller innspillingsbåndet gjennom enheten 10.

En anbringerarm 68 er ved 7 0 svingbart opplagret i den stasjonære konstruksjon. Ved den ytre- eller svingenden av armen 68 er det et bevegelig styreelement 72. Endelig er der en stoppmekanisme som består av et føleelement 74. Dette føleele-ment 74 er stasjonært pg er plassert en rimelig avstand over ringen 44, slik at ringen 44 kan dreie uten at styreelementene 50, 52 og 54 kommer i kontakt med føleelementet 74.

Den vanlige virkemåten til den ovenfor beskrevne, kjente enhet 10 skal i det følgende forklares under henvisning til figur 2 til 4. I figur 2 er en båndkassett 16 plassert i utsparingen 14. Denne kassetten 16 består av et hus 76 fra hvis toppdeksel 77 en del er fjernet for å vise hovedkomponentene i kassetten 16. En høyre oppspolingsspole 78 passer til den høyre spindelen 18 og en venstre tilbakespolingsspole 80 passer til den venstre spindelen 20. Huset 76 har høyre og venstre styrehull for å motta henholdsvis høyre og venstre styrepinner 82 og 84.

Kassetthuset 76 bærer et avspillings/innspillingsbånd 86 som er spolet på de to spolene 78 og 8.0. Båndet 86 strekker seg fra venstre side av den venstre spolen, rundt de. to venstre fremre styreelementene 88 og 90 i huset 76, og deretter tvers over den fremre del av kassetthuset ved 92. Båndet 86 på den høyre siden av huset 76 er i inngrep med de to høyre fremre styreelementene 94 og 96 for så å spoles på den høyre siden åv den høyre spolen 78. På den midtre fremre delen av huset 76 er det en stasjonær styretapp 98 som sørger for en korrekt posisjonering av den fremre bånddelen 92 ved husets 76 fremre ende. Tappen 98 er plassert en passende avstand over den øvre kanten av den fremre bånddelen 92 og har et nedadragende element (ikke synlig i figurene 2 til 4) som ligger an mot baksiden av deri fremre bånddelen 92. Styreringen 44 er montert i enheten 10 på en slik måte at den heller nedover mot venstre som vist i figurene 1 til 4. Den venstre del av ringen 44 er således nederst, de fremre og. bakre delene av ringen 44 befinner seg på en mellomhøyde og den høyre delen av ringen 4 4 er den høyeste. Dessuten heller ringens- 44 dreieakse slik at den er vinkelrett på planet gjennom ringen 44. Når enheten 10 er i sin før-virkeposisjon befinner de forskjellige komponentene seg i den stilling som er vist i figur 1. Når kassetten 16 er plassert i utsparingen 14 befinner den fremre bånddelen 92 seg rett i forkant av de to styreelementene 46 og 44, klemrullen .66 og styrelementet 72.

Det er minst tre typer av videospiller/opptager-enheter som har hovedsakelig det samme fysiske arrangement som enheten vist i figur 1 til 4. Virkemåten for en første av slike enheter vil først bli beskrevet nedenfor. Deretter vil virkemåtene for en andre og en tredje type av enhetene bli beskrevet.

Virkemåten for den første typen er som følger. Såsnart kassetten 16 er plassert i utsparingen 14, vil -en mekanisme i enheten 10 automatisk utløses og bringe styreringen '44 til å dreie mot urviseren. Samtidig bringes også anbringerarmen 68 til å svinge fremover og bremsen 30 kommer i inngrep med driv-, ringen 26 på den venstre spindelen 20 og forhindrer rotasjon av den venstre- spindelen 20.

Når ringen 44 begynner å dreie vil det ledende styrelement 4 6 komme i inngrep med den bakre overflaten av den fremre bånddelen 92 for å trekke båndet 86 utover. Siden bremsen 30 hol-der spindelen 20 i ro vil båndet 86 bli spolet av fra den høyre spolen 78 som i denne modus- kan rotere fritt mot urviseren.

I figur 3 har ringen 4 4 dreiet litt mer enn 90° slik at båndet 86 kommer"i inngrep med en del av den perifere overflaten 38 på videohodet 32. Ringen 44. fortsetter å dreie fra stillingen på figur 3 til den når sin fullt utstrakte stilling vist i figur 4. Det fremgår at ringen 44 har dreiet nesten tre fjerde-deler av en full omdreining (dvs. omtrent 270°) for å nå stillingen i figur 4. Som angitt ovenfor er enheten 10 anordnet på. en slik måte at den automatisk bringer båndet 86 til den posisjonen som er vist i figur 4 når kassetten.16 blir plassert i utsparingen 14. Når det ønskes at enheten 10 skal settes igang blir enten avspillings- eller innspillingskhappen betjent og dette får klemrullen 66 til å bevege seg en kort åvstand mot høyre for å presse båndet 86 mot kapstanen 58. Samtidig begynner hodet 42 å rotere og når meget raskt en høy rotasjonshastig- het. Når klemrullen 66 kommer i inngrep med kapstanen 64 ut-løses bremsen 30 slik at den tillater den venstre spolen 80 å rotere. Kapstanen 64 roterer mot urviseren og forårsaker at båndet 86 beveger seg langs sin bane i en retning som spoler det av spolen 80 og spoler det på den høyre spolen 78.

Samtidig roterer den høyre spindelen 18 med urviseren og roterer påspolingsspolen 78 for å spole båndet 86 på denne og dermed ta opp slakken i båndet 86. Videohodet 32 roterer med en forholdsvis stor hastighet (f.eks. 1000 til 2000 omdreininger pr. minutt) slik at elementet eller elementene 40 på hodet 32 er istand til å avsøke båndet 86 idet det passerer forbi.

Nær den enden på båndet som er spolet på den venstre spolen 80 er det et stykke metallfolie som det følende avsteng-ningselementet 7 4 reagerer på. Når dette stykke folie på båndet 86 passerer elementet 74 reagerer dette elementet 74 og forårsaker at drivsystemet i enheten 10' blir ayaktivisert på .en slik måte at klemrullen 66 beveger seg bort fra kapstanen 64, påspolingsspolen 78 stopper å rotere og båndet 86 forblir stasjonært. For å spole tilbake båndet blir tilbakespolingsknap-pen på enheten 10 betjent slik at den venstre spindelen 20 begynner å rotere mot urviseren og denne i sin tur roterer tilbakespolingsspolen 80 mot urviseren med en forholdsvis stor hastighet og spoler tilbake båndet 86 på.den venstre spolen 80. Den høyre enden på båndet 86.er fast innspent på den høyre spolen 78 slik at når båndet 86 er spolet helt ut av spolen 78 vil det hindre videre rotasjon av tilbakespolingsspolen 80 og dette utløser en mekanisme i enheten 10 som forårsaker at tilbakespolingsspolen 80 stopper å rotere. Alternativt kan en andre av-stengningsmekanisme, slik som den ved 74, anordnes.

Når så en utkasterknapp blir betjent dreier ringen 44 med urviseren tilbake til posisjonen i figur 2, og anbringerarmén 68 trekker seg tilbake til posisjonen i figur 2. Samtidig roterer påspolingsspolen 78 med urviseren for å spole på den gjenværende delen av båndet 86 på den høyre spolen 78. Med båndet 86 i denne stilling er kassetten 16 klar for neste avspilling eller innspilling på samme måte som antydet over.

Det er en annen type videospiller/opptager-enhet som har hovedsakelig de samme virksomme komponentene som vist i figur 1 til 4. Virkemåten for den andre enheten skiller seg fra den første enheten beskrevet over ved at spillehodet 32 i den andre enheten straks begynner å rotere når båndkassetten er satt inn i utsparingen 14. Når således styreringen 44 kommer i inngrep med båndet 92 for å bevege dette utover mot dets spilleposisjon er

hodet 32 allerede i rotasjon. En annen egenskap ved denne type enhet er åt mens ringen 44 dreier for å føre båndet 92 til dets

.spilleposisjon er bremsevirkningen på den venstre spolen 80 enten null eller så liten at den øver en minimal bremsekraft på den venstre spolen 80. I andre henseende er virkemåten for den

■ andre type enhet hovedsakelig den samme som for den første type enhet forsåvidt den direkte angår foreliggende oppfinnelse.

Den tredje type enhet har også hovedsakelig det samme arrangement av fysiske komponenter som vist i figur 1 til 4.. Når båndkassetten innledningsvis plasseres i maskinen og ringen 44 dreier for å trekke båndet 86 utover til spilleposisjonen, vil imidlertid den høyre spindelen som står i inngrep med påspolingsspolen forbli stillestående mens den venstre spindelen som står i inngrep med forsyningsspolen tillates å rotere. Båndet 86 blir således trukket ut til spilleposisjonen på en slik måte at båndet 86 spoles av den venstre forsyningsspindelen 80. Når tilbaketrekkingsknappen trykkes inn slik at ringen 44 dreier tilbake til den tilbaketrukne posisjon, blir det overflødige båndet beveget fra spilleposisjonen for å spoles opp på den høyre påspolingsspolen.

Ett av problemene ved alle slike enheter er ansamlingen av oksyder eller andre fremmedpartikler på de virksomme komponentene, spesielt video- og lydhodene 32 og 34. Slikt forurensning kan f.eks, komme av båndpartikler som avsettes på spilleover-flaten. (Dette kan spesielt inntreffe når bildet "fryses" hvor et bilde blir holdt i ro mot det hurtig roterende videohodet 32). Støv og andre luftforurensninger kan også forårsake en ansamling på de virksomme overflatene på de to hodene 32 og 34. Det er også ønskelig at kapstanen 64 og klemrullen 66 blir renset periodevis.'

Som før nevnt, er alle komponentene som hittil er beskrevet i■forbindelse med figur 1 til 4 tidligere kjent. Den foreliggende oppfinnelse er spesielt innrettet til å utføre en ef-fektiv renseoperasjon på spesielle virksomme komponenter i enheten 10, og dette vil nå bli beskrevet med henvisning til figur 5 til 11..

Apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse har form av en kassettlignende renser, vist ved 100, og vist i et isometrisk riss i figur 5. Det fremgår at renseren 100 omfatter en huskonstruksjon 102, som har den samme generelle utforming som huset 76 til den ovenfor beskrevne, kjente båndkassetten 16. Huset 102 kan derfor lett settes inn i utsparingen 14 på enheten 10.

Huset 102 er bygget opp av en hoveddel 104 og en patron 106 som er montert i hoveddelen 104 og som kan taes ut. De andre hovedkomponentene i kassettrenseren 100 er et rensebånd 108, en høyre påspolingsspole 110, en venstre styrespole 112 og' en sperre-leddmekanisme 114. Hovedgrunnen for den uttagbare patronen 106 er at den muliggjør lett utskifting av rensebåndet 108, og dette vil bli beskrevet mer fullstendig senere.

For å videre beskrive kassettrenseren 100 henvises det til figu-r 8, hvor kassettrenseren 100 er vist idet den nettopp er blitt plassert i utsparingen 14 i enheten 10 slik at det ikke har forekommet noen rotasjon av ringen 44 eller bevegelse av anbringerarmen 68. Den høyre spolen 110- er montert i patronen 106 og er innrettet til å motta den høyre spindelen 18. Spolen 110 har en forholdsvis stor diameter, og i posisjonen på figur 8 er rensebåndet 108 viklet omtrent tre ganger rundt omkretsen av spolen 110. Den venstre styrespolen 112 har også en relativt stor diameter, og rensebåndet 108 er viklet litt mer enn halvveis rundt den venstre spolen 112. Rensebåndet 108 går ut fra den venstre siden av spolen 112 og forover som ved.116 til en venstre fremre styrerulle 118, derfra ved 120 tvers over den fremre delen av huskonstruksjonen 102 til en høyre fremre styre-, rulle 122, derfra bakover ved 124 til den høyre siden av spolen 110 for så å bli spolet på denne. Ved den midterste fremre delen av huskonstruksjonen 102 er det en styretapp 126 som er ganske lik, i konstruksjon og virkemåte, tappen 98 på det kon-vensjonelle båndkassebthuset 76. Et beskyttelsesdeksel 128 strekker seg tvers over hele den fremre delen av huskonstruksjonen 102. Dette deksel 128 er svingbart montert ved endeposisjo-nen 130 og 132 på de høyre og venstre fremre deler av huskon-struks jonen 102. Dekslet 128 er vist i sin lukkede posisjon i figur 5, hvor det dekker den fremre bånddelen 120, og i sin løf-tede åpne posisjon i figur 6.

Den tidligere nevnte sperre-leddmekanisme 114 fremgår best av figur 9 og 10, men er for enkelhetens skyld ikke vist i figur 6. Leddmekanismen 114 omfatter et første ledd 134 svingbart montert ved 136 til hus-hoveddelen 104. Den ytre enden av leddet 134 har en andre tappforbindelse 138 til et andre ledd 140. Det andre ledd 140 har en avlang slisse 142 som opptar det utstikkende styrelement 72 som er plassert på den svingende enden av anbringerarmen 68 på enheten 10. Grunnen til den forlengede utformingen av slissen 142 er at anbringerarmen 68, i forskjellige enheter 10, har forskjellige plasseringer slik at den tilbaketrukkede posisjonen til styreelementet 72 (hvis posisjon er vist i figur 8) varierer fra enhet til enhet. Følgelig er slissen 142 innrettet til å oppta det bevegelige styreelements 72 forskjellige stillinger.

Sperre-leddmekanismen 114 har en tilbaketrukket posisjon, vist i figur 8, og det er anordnet et fjærelement 144 som presser mot det første leddet 134 for å bevege dette mot den tilbaketrukkede posisjon. Nærmere bestemt har dette fjærelement 144 en. midtre del viklet rundt en pinne 14 6, med to armer som strekker seg utover, hvorav den ene står i forbindelse med en andre pinne 148 og den andre presser leddet 134 bakover.

Huskonstruksjonen 102 er forsynt med et antall adkomståpninger, som kalles fuktingsvinduer, og i den foreliggende utformingen er det fem vinduer 150, 152, 154, 156 og 158. Grunnen til disse vinduene 150 til 158 er at rensebåndet er laget av et ab-sorberende materiale egnet for rensing, som f.eks. et syntetisk pusseskinnmater iale .• Det er viktig å tilføre en renseoppløs-ning (vanligvis en flytende renseoppløsning) på de deler av rensebåndet 108 som kommer i forbindelse med komponentene på enheten 10 som skal renses. Det er imidlertid ikke ønskelig å tilføre båndet 108 en for stor mengde renseoppløsning. Således er fuktingsvinduene 150 til 158 ikke tilstede bare for å gi ad-komst for å fukte båndet .108, men også for å indikere den opti-male posisjon for de fuktede delene av båndet 108.

I den spesielle utforming vist her er fire av vinduene 150 til 156 plassert på.periferien av patronen 106. Nærmere bestemt er de to vinduene 150 og 152 på den bakre delen av patronen 106 og de to vinduene 154 og 156 er på den høyre sidedelen av patronen 106. Det femte vinduet 158 er utformet i den fremre høyre delen av dekslet 128. Således er alle fem vinduer 150 til 158 utformet i den høyre siden av huskonstruksjonen 102.. Det skal forståes at antallet, størrelsen og plasseringen av disse vinduene 150 til'158 kan varieres for tilpasning til andre videoen-heter.

Figur 7 viser den undre overflaten på kassettrenseren 100.

Det skal bemerkes at styrespolen 112 har fire tapper 160 som stikker ut og nedover fra undersiden av spolen 112. En av disse tappene, betegnet 160a,stikker radialt lenger ut enn de andre tre tappene 160 slik at tappen 160a er istand til å komme i forbindelse med stoppelementet:162. Hensikten med dette stoppelementet 162 er å muliggjøre en dreining av spolen 112 til en forutbestemt startposisjon før kassettrenseren 100 plasseres i utsparingen 14 for å utføre sin renseoperasjon.

Det fremgår av figur 8 at et stoppelement 164 er montert på den ytre enden av det første ledd 134 på sperre-leddmekanisme 114. Dette stoppelement 164, i posisjonen på figur 8, står i inngrep med et tilpasset stoppelement 166 for å forhindre rotasjon av spolen 112 med urviseren. Når .sperre-leddmekanismen 114.beveger seg utover, som i figur 9, vil imidlertid stoppelementet 164 frigjøres og dermed tillate rotasjon av spolen 112 med urviseren.

Et stykke folie 169 er. permanent festet til båndet 108 på et sted i kort avstand fra endedelen av båndet som ligger nær spolen 112. Dette foliestykke 169 er anordnet for å aktivere føleelementet 74 på avstengningsmekanismen for å stoppe videre bevegelse av. båndet 108 ved fullføring av rensesyklusen.

Som tidligere nevnt består huskonstruksjonen 102 av en hoveddel 104 og en uttagbar patron 106. Disse komponentene fremgår bedre av fig. 6, hvor patronen 106 er vist idet den er tatt ut av hoveddelen 104.

Som tidligere nevnt forblir rensebåndet 108 permanent festet til den høyre spolen 110 i patronen 106. Den motsatte, enden av båndet 108 er forsynt med en festeslisse 167 som kan festes til en festestrimmél 168 som er permanent festet til den venstre spolen 112. For å montere patronen 106 i konstruksjo-nen 104 blir først båndet 108 spolet av den høyre spolen 110 i patronen 106, ført gjennom den høyre fremre gjennomføringsåp-ningen 170 i huskonstruksjonen 104 og så festet til strimmelen

168 som vist i figur 6.

For montering av patronen 106 i hoveddelen 104 er det anordnet en liten tapp 172 som stikker ut og nedover fra den nedre høyre fremre veggdelen av patronen 106 (se figur 5a), og denne passer inn i et hull 174 i den høyre fremre delen på den nedre veggen i delen 104. Patronen 106 blir så svinget med urviseren, som vist i figur 6, og inn i posisjonen vist i figur 5. Det midtre, bakre parti av hoveddelen 104 er forsynt med øvre og nedre utsparinger (den nedre er vist ved 176 i figur 6), og disse passer sammen med øvre og nedre fremspring eller fordyp-ninger 178 for å holde patronen 106 på plass. De fremre og venstre øvre kantpartier 180 på patronen 106 er litt forsenket for å passe under de tilpassede kantpartier 182* på delen 104 slik. at patronen 106 holdes sikkert på plass.

For fjerning av patronen 106 fra hoveddelen 104 er det anordnet øvre og nedre tommelgrep 184 som ligger nær fordypningene 178 i patronen 106. Disse blir presset mot hverandre for å frigjøre fordypningene 178 fra utsparingene 176. Patronen 106 kan så svinges ut fra delen 104 og flyttes til posisjonen

på figur 6. Båndet 108 blir så løsnet fra strimmelen . 168, og en annen patron kan settes inn isteden. Som nevnt tidligere vil denne erstatningspatronen bli brukt når båndet 108 på den andre patronen er blitt så skitten eller slitt at den har mis-tet sin evne til å rense skikkelig.

Den høyre påspolingsspolen 110 er vist i detalj i figurene 7a til 7d. Denne spolen 10 omfatter en topp- og en bunnhalvdel h.h.v. 190 og 192, hvor hver halvdel 190 og 192 har en sirkulær skivelignende utforming. Topphalvdelen 190 er formet med en delvis sylindrisk sidevegg 194 på sin nedre overflate, og denne veggen 194 passer rundt styreribber 196 som er festet til bunn-halvdelen 192. Et passende avtagbart lukkedeksel 198 som hår den samme sirkulære utforming som sideveggen 194 er festet til de to halvdelene 190. og 192. Når de to halvdelene 190 og 192 er satt sammen passer den sylindriske sideveggen 194 over og på utsiden av styreribbene 196 slik at det dannes en enhetlig spole 110. Lukkedekslet 198 passer mellom den øvre og deri nedre halv-delen 190 og 192 slik at dette sammen med den sylindriske sideveggen 194 danner en komplett 360O,s sylindrisk overflate.

Et navelement 200 er montert sentralt, i den nedre halvdel 192 på spolen 110 slik at det kan roteres. Navet 200 har en sirkulær underdel 202 som har innvendige utsparinger som passer til styretennene 22 på enheten 10. En søyle 204 som rager opp fra og er permanent festet til underdelen 202 passer inn i en åpning i topphalvdelen 190. Underdelen 202 har på sin omkrets en første clutchtann 206.

Tre clutchringer 208 er dreibart opplagret på søylen 204

på en slik måte at ringene 208 er stablet opp på hverandre.

Hver clutchring 208 har på sin omkrets en enkelt clutchtann 210 som stikker ut noe nedenfor den undre overflaten på den tilhø-rende ring 208. Den nederste ringen 208 og den tilhørende tann 210 er hensiktsmessig betegnet 208a og 210a; den mellomliggende ring og den tilhørende tann er betegnet 208b og' 210b; og den øverste ring og dens tilhørende tann er betegnet 208c og 210c. Når ringene 208 er stablet som vist i figurene 7a til 7d kan tannen 210a komme i inngrep med tannen 206; tannen 210b kan komme i inngrep med tannen 210a; og tannen 210c kan komme i inn-, grep med tannen 210b. Det fremgår av dette at hver av ringene 208a - c kan fullføre nesten en hel omdreining fra en posisjon hvor den står i inngrep med tannen like under til en annen posisjon hvor den står i inngrep med den samme tannen på motsatt side av denne.

Fra den undre overflaten av topphalvdelen 190 på spolen 110 stikker det ned en femte clutchtann 212 som er plassert slik at den kan komme i inngrep med den øverste tannen 210c. Tannen 206 på navet 200, tannen 212 og de tre ringene 208a - c med sine tenner 210a - c utgjør'tilsammen en drivclutch generelt betegnet 214,karakterisert vedat den vil tillate en begrenset fri rotasjon. Dette fremgår av figur 7a hvor alle tennene 206, 210a - c og 212 er i inngrepsposisjon, slik at en rotasjon av navet 200 med urviseren fører til fast inngrep med spolen 110 slik at spolen 110 likeledes vil rotere med urviseren. Som angitt i det følgende, vil denne rotasjon med urviseren finne sted når rensebåndet 108 spoles tilbake på den høyre påspolingsspolen 110. Hvis navet 200 roteres i motsatt retning (dvs. i retning mot urviseren ),"kan imidlertid navet 200 rotere fritt nesten fire omdreininger før clutchsammenstillingen 214 igjen kommer i fast inngrep.

Dette kan sees ved å studere figurene 7a til 7d i rekke-følge. Når navet 200 fullfører en omdreining vil det nå posi sjonen i 7b slik at den nederste tannen 206 kommer i inngrep med den første ovenforliggende tann 210a. En andre omdreining av navet 200 får den nederste ringen 208 til å rotere nesten en hel omdreining slik at tannen 210a kommer i inngrep med den neste ovenforliggende tannen 210b. (Denne posisjonen er vist i figur 7c.) En neste omdreining av navet 200 bringer begge ringene 208a og 208b nesten en hel omdreining rundt slik at tannen 210b kommer i inngrep med tannen ,210c. En neste omdreining av navet 200 ville bringe tannen 210c i inngrep med tannen 212.

Det fremgår at i denne posisjonen vil spolen 110 være istand

til å rotere mot urviseren nesten fire hele omdreininger før clutchmekanismen 214 kommer tilbake i drivinngrep i posisjonen vist i figur 7a. Som det skal forklares mer fullstendig senere vil denne frie rotasjon av spolen i retning med urviseren, med. den tidligere beskrevne tredje typen enhet 10, skje når rensebåndet blir spolet av fra den høyre spolen 110 for å trekkes utover til sin virkeposisjon.

På figur 7e og 7f er vist en tilbakeholdende fjærsammenstilling plassert innenfor den venstre side av kassetthuset 102 og som ligger nær den venstre siden av den venstre styrespolen 112. Denne fjærsammenstillingen 216 har en innkoplet stilling, vist i figur 7e, og en frakoplet stilling, vist i figur 7f.

Fjærsammenstillingen 216 omfatter en avlang bladfjær 218 som har en fremre ende 220 som blir holdt tilbake av tre styrepinner 222, 224 og 226. De tre pinnene 222, 224 og 226 er plassert slik at de forankrer den fremre enden 220 og hindrer bevegelse av den midterste delen av bladfjæren 218 mot venstre. Den nedre enden 228 av fjæren 218 er plassert i en slisse i en betjeningsknott 230 som er dreibart opplagret i det bakre venstre hjørne av huset 102. Til knottene 230 er det permanent festet et posisjoneringselement 232 som har to haker 234 og 236 som er innrettet til å stå i inngrep med en styrepinne 238.

Når haken 236 er i inngrep med pinnen 238, som vist i figur

7e, ligger bladfjæren 218 an mot den venstre side av spolen'112. Spolen 112 har en perifer utstikkende del 240 som ved rota-sjonsbevgelse av spolen 112 kommer i inngrep med bladfjæren 218 slik at denne blir presset utover mot venstre. Det fremgår av dette at bladfjæren 218 ettergivende motvirker en

rotasjon med urviseren av spolen 112 når fjæren 218 er i en posisjon som vist på figur 7e.

Når knotten 230 blir beveget til sin andre posisjon,,

slik at haken 234 kommer i forbindelse med pinnen 238, blir bladfjæren 218 bøyet utover mot venstre, som vist i figur 7f. Når fjæren 218 står i denne posisjon er den venstre spolen 112 istand til å rotere uten å møte noen motstand fra fjæren 218.

For å beskrive virkemåten for kassettrenseren 100, la det være antatt at den blir benyttet sammen med den første typen enhet 10 som ble beskrevet tidligere. For den typen enhet, blir knotten 230 dreiet til en posisjon som vist i figur 7f slik at fjærsamménstillingen 216 står i den frigjorte posisjon. La det være antatt at patronen 106 er skikkelig på plass, som vist i figur 5. Det første skritt er å plassere rensebåndet 108 riktig i huskonstruksjonen 102.

For å plassere båndet 108 riktig med hensyn til dets rense-funksjon blir kassettrenseren 100 først snudd for å få bunn-siden opp, som vist i figur 7. Deretter blir den høyre spolen 110 (som er til venstre på figur 7) rotert for å ta opp.all slakk i båndet 108 slik at den fremre delen 120 av båndet 108 strekker seg i en rett linje tvers over den fremre delen av renseren 100, som vist i figurene 7 og 8. Deretter blir den venstre styrespolen 112 (vist på den høyre siden i figur 7) dreiet i en retning som på figur 7 er med urviseren for å vikle en del av båndet 108 på spolen 112. Dreiningen fortsetter til tappen 160a kommer i forbindelse med stoppelementet 162. I denne posisjonen er rensebåndet 108 på sin korrekte plass for å få påført renseoppløsningen.

For påføring av renseoppløsningen blir frontdekslet 128 plassert i sin nedposisjon (som vist i figur 5) slik at det fremre vindu 158 er plassert foran båndet 108. En typisk renseoppløsning ville være, f.eks. en oppløsning av. alkohol og et flytende fluorkarbon. Renseoppløsningen blir påført, på en vanlig måte, gjennom de fem vinduene 150 til 158 til de delene av båndet 108 som er avdekket gjennom disse vinduene 150 til

158. Dette kan f.eks. gjøres med en avlang applikator som har et svamplignende element på sin ytterste ende som kan absorbere rensevæsken i en flaske og som kan påføre denne rensevæsken på båndet 108.

Når renseoppløsningen på denne måten er påført gjennom vinduene 150 til 158, blir det fremre deksel 128 hevet og kassettrenseren blir plassert i utsparingen 14 på videoenheten 10.

Kassettrenseren 100, som har sin huskonstruksjon formet hovedsakelig på samme måte som en konvensjonell båndkassett 16, passer godt inn i utsparingen 14. Renseren 100 er forsynt med styrehull 185 som passer sammen med styrepinnene i- utsparingen 14 på enheten 10. Straks etter plasseringen i utsparingen 14 er kassettrenseren 100 i en posisjon som vist på figur 8, med rensebåndet 108 plassert foran og nær inntil de to styreelementene 46 og 48, og også i forkant av klemrullen 66 og styre-pinnen 72.

, Når kassettrenseren 100 blir plassert i utsparingen 14 utløser denne straks mekanismen i videoenheten 10 som får styreringen 44 til å dreie mot urviseren og anbringerarmen 68 til å svinge fremover om sin akseltapposisjon 70. Samtidig kommer bremseelementet 30 i inngrep med drivringen 26 for å holde den vesntre spindelen 20 og dens tilhørende styrespole 112 i ro. Stoppelementet 164 sikrer mot rotasjon av spolen 112 inntil sperre-leddmekanismen beveger seg til sin fremre posisjon. Dette stoppelementet 164 kan bevege seg noe fremover slik at det tilpassede stoppelementet 166 på spolen 112 kan bevege seg forbi elementet 164 hår spolen 112 roterer mot urviseren, som vist i figur 8. Med de to stoppelementene 164 og 166 i forbindelse med hverandre (som vist i figur 8), blir rotasjon av spolen 112 med urviseren stoppet inntil den utadgåénde bevegelsen av anbringerarmen 68 flytter sperre-leddmekanismen 114 utover (som vist i figur 9) for å flytte elementet 164 ut av sin stopposisjon.

Mens styreringen 44 dreier mot urviseren trykker det ledende styreelement 46 rensebåndet 108 fremover slik at det spoles av den høyre spolen 110 mens den venstre spolen 112 forblir i ro. I denne første typen av enhet 10 er det høyre ledehjul frigjort fra sin drivmekanisme i denne delen av operasjonen, slik at den høyre spolen 110 kan rotere fritt for å spole av båndet 108. Styreringen 44 beveger seg kontinuer-lig gjennom posisjonen på figur 9 og stopper tilslutt i posi sjonen som vist på figur 10. Dette bringer de fem fuktede delene av rensebåndet 108 i en posisjon i forhold til videohodet 32, lydhodet 34, kapstanen .64 og klemrullen 66 for å begynne rensesyklusen. I figur 1.0 er de fem fuktede områdene, vist som mørke områder på båndet 108 og er gitt tallhenvisninger som svarer til deres tidligere vinduposisjon mens de var i den tilbaketrukkede posisjon med tilføyelse av en "a"-suffiks som betegner disse som fuktede områder. Således er, den delen av båndet 108 som var avdekket ved vinduet 150 i posisjonen på figur 8 i figur 10 gitt gitt betegnelsen 150a. På en lignende måte er den delen av. båndet 108 som var avdekket ved vinduet 152 betegnet i figur 10 som 152a, og dette mønster er gjentatt frem til posisjonen ved 158a.

Med båndet plassert som i figur 10 blir "avspilling forover"-knappen på. videoenheten 10 trykket ned for å bringe klemrullen 66 i inngrep med kapstanen 64 som roterer mot urviseren, som vist i figur 10. Samtidig begynner den høyre påspolingsspolen 110 å rotere med urviseren og bremseelementet 30 går ut av inngrep og tillater rotasjon av spolen 112.

Med henvisning til figur 10, hvor. båndet 108 er plassert. Ved begynnelsen av sin rensesyklus, kan det sees at de tre fuktede delene 158a, 1,56a og 154a har kontakt med overflaten 38 på videohodet 32. Dessuten er den fuktede bånddelen 150a i ferd med å komme i inngrep med den virksomme overflaten på lydhodet 34. Såsnart avspillingsknappen på videoenheten 10 blir presset ned begynner videohodet å rotere med en forholdsvis stor hastighet og øker dermed rensevirkningen til de fuktede delene 158a, 156a og 154a. Dessuten presser klemrullen 66 båndet 108 mot kapstanen 64 som forårsaker lineær bevegelse av båndet gjennom enheten 10.

Rensebåndet beveger seg fra posisjonen i figur 10 og omtrent 75 - 125 mm langs sin lengderetning til posisjonen i figur 11. Det kan sees at de fuktede delene av båndet 108 har beveget seg forbi lydhodet 34 og gjennom kapstanen- 64 og klemrullen 66 for å rense disse komponentene. Ved dette tidspunkt passerer foliedelen 169 tett inntil føleelementet 74 som akti-verer avstengningsmekanismen slik at klemrullen 66 beveger seg' et kort stykke bort fra kapstanen 64 for å frigjøre båndet 108.

Straks etter dette roterer styreringen med urviseren tilbake

til sin utgangsposisjon i figur 8, og den høyre påspolingsspolen dreier med urviseren for å spole båndet 108 på

spolen 110. Dessuten trekker anbringerarmen 68 seg tilbake til posisjonen i figur 8 sammen med leddmekanismen 114 som også trekkes tilbake på grunn av innvirkningen fra fjærelementet 144.

Når de forskjellige komponentene er tilbake i posisjonen

på figur 8 blir kassettrenseren 100 ganske enkelt fjernet fra utsparingen 1,4. For å forberede renseren 100 for en påfølgende operasjon blir den ganske enkelt snudd over og spolen 112'rotert til en posisjon som vist i figur 7. Etter dette kan båndet 108 igjen bli fuktet på de forskjellige steder og en påfølgende rensesyklus kan gjennomføres som beskrevet over.

Med henvisning til figurene 12 til 15 vil virkemåten for den foreliggende oppfinnelsen nå bli beskrevet slik den blir brukt i den andre typen av videospiller/opptager-enhet som er beskrevet tidligere." Det huskes fra denne tidligere beskrivelsen at hodet 32 begynner å rotere mens rensebåndet. blir beveget utover mot forbindelsen med hodet 32. Dessuten er, som tidligere beskrevet, i denne andre type videospiller/opptager-enhet, bremseelementet 30 enten manglende eller øver en bremsekraft som i noen tilfeller ikke er tilstrekkelig til å sørge for den nødvendige bremsing for drivelementet 20.

For å benytte kassettrenseren 100 sammen med denne andre typen enhet 10 blir fjærsammenstilling 216 flyttet til den innkoplede posisjon, som'vist på figur 12, hvor bladfjæren 218 hindrer den første roterende bevegelsen av spolen 112 méd urviseren. I andre henseende er virkemåten for kassettrenseren 100,.som vist i figurene 12 til 15, ganske lik virkemåten for enheten som vist i figurene 8 til 11. Mens ringen 44 roterer for å bevege rensebåndet 108 utover, som vist i figur 13, forblir armen 68 i sin tilbaketrukkede posisjon. Kort etter dette begynner armen 68 å bevege seg utover og beveger stoppelementet 164 ut av inngrep med det tilpassede stoppelementet 166. Siden rensebåndet 108 stadig blir trukket ut er det strekk i båndet 108 som prøver å spole det av spolen 112 i.tillegg til å spole det av spolen 110. Dette blir hindret av fjærelementét 218 som ligger an mot det utstikkende element 240 på spolen 112. Når båndet 108 er strukket helt ut som vist i figur 14 består den neste operasjonen av å trykke ned avspillingsknappen slik at rensebåndet kommer i forbindelse med, kapstanen 64 og klemrullen 66 som forårsaker at båndet blir beveget gjennom enheten 10. Dette fører til en økende strekk-belastning på båndet 108 som er ved spolen 112 og dette er tilstrekkelig til å overkomme påvirkningen av fjæren 218. Således blir rensebåndet spolet av spolen 112 mens spolen 112 roterer og båndet fortsetter videre gjennom sin rensesyklus til posisjonen på figur 15. Deretter blir rensebåndet trukket tilbake på samme måte som beskrevet tidligere med hensyn til beskrivelsen av virkemåten for kassettrenseren 100 i den første typen enhet 10.

Grunnen til at fjærelementet 218 forblir frikoplet fra spolen 112 i bruk sammen med den første typen enhet 10 (som vist i figurene 8 til 11) er at rotasjonen av hodet 32 er for-sinket inntil båndet 108 er trukket helt ut og avspillingsknappen blir trykket inn. Når avspillingsknappen blir trykket inn for å starte rotasjonen av hodet 32 og som også får kapstanen 64 og klemrullen 66 til å komme i forbindelse med hverandre for å trekke båndet 108, hvis det er en tilstrekkelig stor hindrende kraft på spolen 112, vil dette øke strekket i båndet 108 som igjen forårsaker at dette blir presset med stør-re kraft mot hodet 32. Hvis hodet 3.2 føler at det er for stor rotasjonsmotstand vil dette utløse en automatisk avstengnings-mekanisme i enheten 10.

Imidlertid er, med den andre typen enhet 10, siden hodet 32 allerede roterer med en relativt stor hastighet når kapstanen 64 og klemrullen 66 blir koplet inn, den resulterende kraft mot hodet 32 ikke tilstrekkelig stor til å utløse avstengningsmekanismen i den spesielle enheten. Derfor kan fjærelementet 218 forbli innkoplet.

Virkemåten for kassettrenseren 100 i den tredje type videospiller/opptager-enhet 10 beskrevet tidligere vil nå bli beskrevet med videre henvisning til figurene 12 til 15. Som beskrevet tidligere er den tredje typen enhet 10 arrangert på en slik måte at når spillebåndet fra en vanlig.båndkassett blir trukket fra båndkassetten forblir den høyre drivspindelen 18

i ro, og båndet blir spolet av fra den venstre spolen 80. Hvis

dette imidlertid skulle skje mens kassettrenseren 100 var plassert i virkeposisjon i enheten 10 ville den fuktede rensedelen av båndet 108 forbli i kassetthuset 102. For å av-,

hjelpe denne situasjonen er det sørget for den tidligere nevnte clutchsammenstillingen 214.

For å forberede kassettrenseren 100 for innsetting i utsparingen 1 4 i huset 12 på enheten.10 blir kassettren-

seren snudd rundt slik at dens underste overflate blir avdekket som vist i figur 7. Spolen 112 blir så rotert med urviseren (som beskrevet tidligere med hensyn til virkemåten for den første typen enhet 10) inntil tappen 160a er istand til å komme i forbindelse med stoppelementet 162. Spolen 110 blir så, som vist i figur 7, rotert mot urviseren for å ta opp eventuell slakk i rensebåndet 108. Navet 200 blir så rotert med urviseren inntil clutchtennene 206, 210a - 210c og 212 kommer i inngrep . med hverandre. Ved å gjøre dette blir spolen 110 arrangert . på en slik måte i forhold til navet 200 at spolen 110 kan rotere fritt nesten fire hele omdreininger i en avspolings-retning mens navet 200 forblir i ro.

Kassettrenseren 100 blir så plassert i utsparingen 14 på enheten 10 på samme måte som beskrevet tidligere. Fjærsammenstillingen 216 blir plassert i sin tilbakeholdende, posisjon,

som vist i figurene 12 til 15.- Avspillingsknappen på enheten 10 blir så trykket ned og forårsaker at ringen 44 roterer og trekker båndet 108 utover mot sin virkeposisjon. Siden fjærelementet 218 står i forbindelse med fremspringet 240 på spolen 112 vil spolen 112 i begynnelsen ikke rotere. Imidlertid vil, siden clutchmekanismen 214 tillater flere omdreiningers fri rotasjon for den høyre spolen 110, rensebåndet 108 spoles-av spolen 110.

Med båndet 108 i en posisjon som vist på figur 14, trykkes avspillingsknappen på enheten 10 ned og forårsaker at kapstanen 64 og klemrullen 66 kommer i forbindelse med båndet 108 og beveger dette gjennom sin rensesyklus. Samtidig begynner det høyre ledehjul 18 å rotere og forårsaker således at clutchmekanismen 214' koples inn og spoler båndet 108 tilbake på den høyre spolen 110. Ved fullføringen av rensesyklusen blir enheten 1.0 aktivert for å få ringen 44 til å rotere og tillate båndet 108

å bli trukket tilbake, og samtidig blir spolen 110 rotert av

drivhjulet for å spole båndet 108 på spolen 110.

Figurene 16 til 21 illustrerer en andre utføringsform av den foreliggende, oppfinnelsen. Denne har et kassett-

hus 300 som har den samme generelle utformingen som en båndkassett tilpasset for å passe inn i spilleren/opptageren. Dette huset 300 har en toppvegg 302, en bunnvegg 304, en frontvegg 306, en bakvegg 308 og to sidevegger 310. Den høyre delen av frontveggen 306 er skåret vekk og den tilliggende delen av bunnveggen 304 har en utsparing ved 312'for å kunne oppta styreelementene som for tiden forekommer i de kon-vensjonelle spillere/opptagere.

I huset 300 er det montert i det vesentlige

identisk like høyre og venstre spoler, henholdsvis 314 og 316. Et rensebånd 318 er spolet på hver av spolene 314 og 316 slik at de strekker ,seg fremover fra hver og gjennom åpninger i frontveggen 306 på motsatte sider av utsparingen 312. Altså, den fremre delen av båndet 318 strekker seg ved 324 tvers over den fremre delen av huset 300 litt i forkant av utsparingen 312. Båndet 313 har en tilstrekkelig lengde slik at de motsatte endene på båndet kan hver bli viklet omtrent fire til seks ganger rundt hver av spolene 314 og 316.

Det kan sees, med henvisning til figur 18 at hver spole 314 eller 316 omfatter en navdel 326 som har en nedre rørformet del 328 med forholdsvis liten diameter og en skivedel 330 som har tre hull 332 formet deri for å motta drivelementene fra spilleren/opptageren. Forbundet til navdelen 326 er det en ytre del av spolen 314 eller 316, og denne ytterdelen omfatter en indre sylindrisk vegg 334 pg en ytre sylindrisk vegg 336 som er fast forbundet med hverandre langs deres øvre kanter gjennom en ringformet del 338. De øvre og nedre ringformede flensene 340 og 342 strekker seg utover fra den ytre veggen 336 for å forme en ringformet fordypning som rensebåndet 318 kan spoles i. Hver av flensene 340 og 342 er utformet med et flertall av jevnt fordelte bueformede adkomståpninger 344 adskilt fra hverandre ved sprosseelementer 346 med relativt kort buevidde. Dessuten er toppveggen 302 og bunnveggen 304 hver utformet med et par diamentralt motsatte og vertikalt innrettede adkomståpninger, henhodsvis 348 og 350. Disse åpningene 348 og 350 er posisjo-nert henholdsvis direkte over og under flensene 340 og 342 på de tilhørende spolene 314 eller 316 slik at de er vertikalt på linje med spolenes adkomståpninger 344 som er plassert til enhver tid nær opptil åpningene 348 og 350. Når derfor rensevæsken blir helt gjennom adkomståpningene 348 og/eller 350 vil de deler av rensebåndet 318 som ligger mellom et par adkomståpninger 348 og 350 bli fuktet med renseoppløsningen mens de andre delene av båndet 318 forblir tørre.

I bunnveggen 304 på huset 300 er det også utformet høyre og venstre sirkulære åpninger, henholdsvis 352 og 354, på samme sted som navdelene 326 for de høyre og venstre spolene 314 og 316. Disse åpningene 352 og 354 tillater drivelementene i avspillings- og/eller innspillings-apparaturen å komme i forbindelse med navdelen 326. I den spesielle utformingen vist her er de to parene med diametralt motsatte bunn-adkomståpningene 350 på motsatte sider av åpningene 352 og 354.

For å indikere plasseringen av båndet 318 på de to spolene 314 og 316 er det sørget et tallskiveelement 356 som kan rotere og som er montert i senterdelen av huset 300. Denne

tallskiven 356 har et flertall av tenner 358 plassert langs periferien og arrangert slik at de kan komme i forbindelse med den ene . tannen 360 plassert på periferien på den venstre spolen 316. Tallskiveelementet 356 blir holdt i enhver posisjon av en ettergivende bladfjær 362 montert i huset med et par pinner 364.

Når spolen 316 fullfører en enkelt omdreining vil den komme i forbindelse med en tilliggende tann 358 og flytte- tallskiven 356 en minsteforflytning lik avstanden mellom to tilliggende tenner 358. Etter en slik minsteforflytning vil fjæren

362 komme i forbindelse med den neste tilliggende tannen 358 og holde tallskiven 356 i den nye stillingen. Hver av tennene er nummerert i sekvens og det er en indikatoråpning 366 i toppveggen 302. Denne åpningen 366 er plassert slik at den viser nummeret nærmest deri tannen 358 som er i den fremste posisjonen. Derfor vil/som vist i figur 1, tallet "1" komme tilsyne i vinduet 366.. Når tallet "1" kommer tilsyne i vinduet 366 er dette en indikasjon på at båndet 318 er spolet på hver av spolene 314 og 316 det riktige antall omdreininger slik at båndet 318 er sin riktige før-renseposisjon.

For å beskrive virkemåten for denne andre utføringsform blir først de to spolene 314 og 316 rotert slik at båndet 318 er i sin riktige før-renseposisjon, som indikeres ved at tallet "1" kommer tilsyne i vinduet 366 (på den måten som beskrevet rett ovenfor). I denne . stillingen er båndet spolet likt på de to spolene 314 og 316.- Det neste skritt er å tilføre renseoppløsningen til det passende sett med adkomsthull 348 og 350. Dette vil avhenge.av særegenhetene for avspillings- og/ eller innspillings-apparaturen som enheten blir brukt sammen ■ med. I enheten 370 som bare delvis er vist i figur 19, er deri normale virkemåten den at spillebåndet blir spolet av fra den

høyre spolen i båndkassetten. Således, for den spesielle enheten 370 blir renseoppløsningen først helt gjennom det høyre sett med topphull 348; innkapslingen 300 blir så snudd over slik at bunnen 304 kommer opp; og renseoppløsningen blir også helt gjennom de to høyre bunnhullene 350.

Som et resultat av at de to settene med hull 348 og 350 står diametralt motsatt blir renseoppløsningen påført båndet på fordelte posisjoner på omkretsen. Dessuten, siden båndet er spolet omtrent fire til seks ganger rundt spolen 314 i før-renseposisjonen, blir renseoppløsningen påført på minst åtte steder på båndet 318.

Huset 300 blir så plassert i spiller/opptager-enheten 370, og enheten blir så satt igang for å bringe styreelementene 371

i enheten 370 i inngrep med den fremre bånddelen 324 og så bære denne i en bane rundt og til inngrep med spillehodet 372. Enheten blir så betjenet for å bringe kapstanen 374 og klemrullen 376 i inngrep med båndet 318 og dermed bringe båndet 318 til å. bevege seg gjennom enheten 370. Samtidig vil drivenhetene i enheten 370 forårsake at spolene 314 og 315 roterer i overens-stemmelse med bevegelsesretningen på båndet 318. Dette får de delene av båndet 318 som er fuktet med renseoppløsningen (disse er antydet ved 378) til å bevege seg forbi de forskjellige komponentene i enheten 370 og bevirker rensing av disse. Den vekselvise kontakten av først en fuktet del av båndet og

så en tørr del av båndet 318 mot de forskjellige komponentene i enheten'370 forårsaker en fukte- og en tørkeoperasjon som forbedrer rensingen av hodet 37 2 og de andre komponentene'.

For å fullføre rensesyklusen er båndet 318 forsynt med avspillingsdel (f.eks. enten en transparent del eller en metal-lisk del) som får enheten 370 til å bevege styreelementene 371 tilbake til sin tilbaketrukne posisjon. Samtidig blir én eller begge av disse spolene 314 og 316 rotert av drivelementene i enheten 370 for å spole, båndet 318 inn i huset 300.

Et av problemene■méd å skaffe en renseanordning for videospillere/-opptagere er at dé forskjellige enhetene ganske ofte skiller seg fra hverandre med hensyn til måten spillebån-

det blir spolet av spolene på. Noen spoler av fra den høyre spolen og noen fra den venstre spolen. Denne andre utførings-form løser dette problemet på en unik måte ved. å tillate båndet 318 å bli fuktet med en renseoppløsning ved enten den ene eller den andre eller begge de høyre og venstre spolene 314 og 316,

og ved å tillate båndet 318 å bli spolet av hvilken som helst av'spolene 314 eller 316.

En modifikasjon av den andre utføringsform er illustrert

på figur 21. Istedetfor å bruke tallskiveelementet 356 til å indikere posisjonen på båndet 318 er det mulig ganske enkelt å plassere merker (f.eks. tall) på den avdekkede delen av selve båndet 318 ved fordelte posisjoner langs båndets lengde. Når en gitt numerisk verdi kommer tilsyne på båndet 318 ved den fremre avdekkede delen 324 vet brukeren at båndet '318 er i sin riktige f ør-renseposis jon. F.eks., som vist i figur 2.1 kommer tallet "4" tilsyne ved åpningen 316. Brukeren kan da ganske enkelt rotere spolene 314 og 316 på en passende måte til den riktige numeriske verdien (f.eks. "0") kommer tilsyne ved posisjonen i åpningen .316. Båndet 318 er da i sin riktige f ør-renseposis jon.

Claims (15)

1. Renseanordning spesielt innrettet for bruk med et avspillings- . og/eller innspillings-apparat som omfatter: a. et hodeelement som har en hovedoverflate som er utsatt for forurensning; b. styremidler som er.bevegelige mellom en første tilbaketrukket posisjon og en andre virkeposisjon og som beveger et bånd frem til virkeinngrep med nevnte hodeelement, hvilken anordning er innrettet til å rense minst nevnte hodeoverflate,karakterisert vedat den omfatter: a. et hus tilpasset til å monteres i én virkeposissjon i forhold til nevnte apparat, b. et rensebånd som er montert i huset slik at det har en tilbaketrukket før-renseposisjon i huset og en renseposis jon hvor båndet er trukket ut fra huset, c. hvilket hus har første åpningsinnretning ved en første fremre del av huset for å avdekke en styringskontakt-ende del av rensebåndet for inngrep med styreinnretningen slik at rensebåndet kan bringes i inngrep med styreinnretningen og trekkes ut fra huset til sin renseposisjon på en slik måte at en rensende andre del av rensebåndet flyttes frem til inngrep med i det minste hodeelementet, d. hvilket hus har en annen adkomståpningsinnretning gjennom hvilken den andre del av rensebåndet er avdekket når båndet er i sin tilbaketrukkede posisjon, slik at et rensemateriale kan påføres den annen bånddel når båndet er i sin tilbaketrukkede posisjon.

2. Anordning ifølge krav 1 ,karakterisert vedat en spole er dreibart opplagret i huset i inngrep med rensebåndet, hvilken spole er slik anordnet i forhold til rensebåndet at den kan dreies til en før-rensespoleposisjon hvor rensebåndet spoles på spolen i dens før-renseposisjon, hvilken anordning videre omfa-tter lokaliseringsinnretninger for å posisjonere rensebåndet og spolen i deres før-renseposisjoner.

3. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat lokaliseringsinnretningen omfatter et indikeringselement driftsmessig forbundet med nevnte spole på en slik måte at spolens dreiebevegelse beveger indikeringselementet for å vise båndets posisjon i forhold til spolen.

4. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat lokaliseringsinnretningen omfatter markeringer på rensebåndet for å indikere rensebåndets posisjon i forhold til dets før-renseposisjon.

5. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat lokaliseringsinnretningen omfatter samvirkende stoppinnretninger som kommer i inngrep når spolen er blitt dreiet til dens før-renseposisjon.

6. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat adkomståpningsinnretningen omfatter et antall fordelte adkomståpninger plassert langs et kantparti på huset.'

7. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat spolen er forsynt med et antall fordelte hull langs periferien som avdekker båndet når dette er spolet på spolen,.idet adkomståpningsinnretningen omfatter minst én husåpning nær spoleåpningene, hvorved et rensemateriale kan føres inn gjennom husåpningen for å bli påført på minst en del av spoleåpningene ved en båndposisjon på spolen.

8. Anordning ifølge krav 1 ,karakterisert vedat to roterbare spoler er montert i huset, idet båndet er innrettet til å spoles på hver av spolene,, idet hver spole har åpningsinnretninger for å avdekke r.ensebånd, idet huset har åpningene nær spolens åpningsinnretning, hvorved et rensemateriale kan påføres på husåpningene og gjennom spoleåpningene for . å bevirke at rensemateriale blir påført bånddelene som ligger nær husåpningene.

9. Anordning ifølge krav 1 ,karakterisert vedat to roterbare spoler er montert i huset, idet båndet er innrettet til å spoles på begge spolene, idet minst én av spolene er innrettet til å forbindes med et drivelement i apparatet, hvilken anordning videre omfatter clutchinnretninger innrettet til driftsmessig å komme i inngrep med den ene spole slik at spolen dreies i en første retning, og tillate i det minste begrenset relativ fri omdreining av spolen i en andre retning.

10. Anordning ifølge krav 9,karakterisert vedat clutchinnretningen omfatter minst et første clutchelement forbundet med spolen og et andre clutchelement innrettet til å danne inngrep med apparatets drivelement, hvilke to clutchele-menter har en første og andre tanninnretning plassert for driftsinnkopling, og også plassert for i det minste begrenset fri relativ omdreining.-

11. Fremgangsmåte for rensing av minst ett hodeelement i et avspillings- og/eller innspillingsapparat, hvor apparatet har styreinriretninger som er bevegelige mellom en første tilbaketrukket posisjon og en andre virkeposisjon for å bevege et bånd frem til virkeinngrep med hodeelementet,karakterisert vedat den omfatter: a. fremskaffing av et hus innrettet for montering i en virkeposisjon i forhold til apparatet, og et rensébånd som er montert i huset, b. plassering av rensebåndet i en. tilbaketrukket f ør-renseposis jon slik at rensedeler av båndet er-plassert nær adkomståpninger i huset, c. påføring av et rensemateriale på rensedelene gjennom adkomståpningene, d. innsetting av anordningen i apparatet og betjening av apparatet for å bringe styreinnretningene i inngrep med. en fremre del av rensebåndet for å bevege rensebåndet frem til inngrep med hodeelementet, slik at båndets rensedeler kommer i inngrep med hodeelementet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at rensebåndet' plasseres i sin før-renseposisjon ved å rotere en i huset anordnet spole på hvilken båndet.er spolet, for å bevege et indikeringselement til en posisjon som indikerer før-renseposisjonen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at rensebåndet plasseres i før-renseposisjonen ved hjelp av lokaliseringsmerker på båndet på passende sted i forhold til huset.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at rensebåndet plasseres i sin før-renseposisjon ved rote-ring av en spole på hvilken båndet er spolet i huset for å bringe samvirkende stoppinnretninger i funksjon når båndet er i dets før-renseposisjon.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at rensebåndet er spolet på to spoler i huset, og at rensemateriale selektivt føres inn gjennom adkomståpningsinnretnin- gene i huset og i minst én av nevnte spoler for selektivt å tilføre rensemateriale til husets rensedeler på minst én av spolene, hvoretter apparatet betjenes for å bringe bånddelene som har fått .påført rensemateriale i inngrep med apparatets hode.