NO754322L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår skyvedører for kjøre-tøyer og særlig, men ikke utelukkende, skinnekjøretøyer, der dørene når de åpnes, først forflyttes fra anlegg i dørkarmen

ut fra kjøretøyet og deretter glir langs utsiden av dette.

Det er kjent skyvedører av denne art som for å mulig-gjøre den nevnte dobbelte bevegelse, av dørfløyene med forflyt-ning ut fra karmen og forskyvning i. dørens plan, har ett eller flere teleskopiske glidesysterner som bæres, av leddede armer ut fra selve kjøretøyet og som bærer dørfløyere hengende slik at de kan gli i sideretningen. Disse glidesystemer er utført som valsede seksjoner med en passende form som kan forlenges teleskopisk med innlegg av rulleanordninger, hvorav en er i ett med den til-hørende dørfløy mens en annen er svingbar på en hensiktsmessig måte ved hjelp av armer som er leddforbundet med selve kjøre-tøyet.

Slike opphengnings- og glidesysterner fører ofte til problemer under bruk fordi de leddede armer blir utsatt for store påkjenninger som skyldes vibrasjoner og den forholdsvis store vekt de skal bære, noe som går ut over dørens stabilitet.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er derfor i første rekke å oppheve disse ulemper, samtidig med at man får e-n opphengning og'en glideanordning for skyvedører av denne art, der dørens stabilitet blir bedre og opphengningen blir mer pålitelig.

Med denne hensikt for øye går oppfinnelsen ut på en skyvedør der hver av dørfløyene henger på en del i en teleskopisk styring hvis annen del er stivt forbundet med de bevegelige deler av minst to lineære skyveanordninger som er montert på en stiv bærekonstruksjon, der den sistnevnte er festet til kjøre-tøyet i tilknytning til overkanten av døråpningen, idet det finnes anordninger som etter valg i den ene eller annen retning skal frembringe enten direkte eller indirekte, e^begrenset forskyvning av de bevegelige deler i den lineære skyveanordning, og anordninger for styring av bevegelsen av .den nevnte.del av den teleskopiske styring som er i ett med dørfløyen, hvilken bevegelse er i forhold til den del som er festet til de bevegelige deler av den lineære skyveanordning.

Man ser således åt den teleskopiske styring som dør-fløyen henger på ikke lenger er forbundet med selve kjøretøyet slik tilfellet er ved de vanlige oppbygninger, men bæres av de bevegelige deler av de lineære skyveanordninger som er montert på den stive konstruksjon på selve kjøretøyet. Dette byr på

den fordel at stabiliteten for dørens opphengningssystem for-.bedres vesentlig.

De nevnte lineære skyveanordninger ligger i et horisontalplan og kan anbringes i en vinkel i forhold til det plan som døråpningen ligger i, en vinkel'som kan ligge mellom 45° og 90°. Valget av orienteringen av skyveanordningen i horisontalplanet-må imidlertid ta hensyn til at man både ved åpning og lukning skal oppnå de beste verdier for kraftkomponentene for driv-' sylinderen i retning av skyveanordningene. Ved å .gjøre dette er det mulig å gi dørfløyene, når de beveges ut fra dørkarmen, enten en'kombinert bevegelse perpendikulært på døråpningen og parallelt med døråpningen eller bare perpendikulært på denne. .Med en vinkel som er mindre enn 45° vil man få en forskyvnings-komponent som er parallell med døråpningen, men denne vil være for stor, noe som fører til problemer når det gjelder å passere dørkarmens vertikale del.

For å få til en tilfredsstillende drift sammen med en riktig glidebevegelse for døren har det vist seg å være fordelaktig å ha et spesielt styre- og glidesystem for ...de bevegelige deler i skyveanordningen og i den teleskopiske styring for å hindre eventuell mistilpasning og redusere friksjonskreftene.

I henhold til en utførelsesform for skyveanordningene og den teleskopiske styring er det mellom delene som skal gli i forhold til hverandre innlagt rulleelementer, f.eks. kulelagre som er montert på bolter i ett med den ene eller annen sammen-koplede glidedel og styrt av de respektive ytre rettlinjede kule-baner som befinner seg på den annen del.

Ved å gjøre dette vil man fordi de enkelte rulleelementer er fast forbundet med den ene eller annen av de sammen-hørende deler og har sine rotasjonsakser fastlagt med avstanden mellom aksene for bæreboltene, ikke ha behov for avstandsholdere, såsom kulebur og liknende, samtidig med at man oppnår en mer stabil og mer pålitelig styring av delene som er glidbar i forhold til hverandre uten risiko for fastkiling av de rullende elementer. Hvert av de rullende elementer kan med fordel være utformet som to kulelagre anbrakt side ved side og lagret på samme bolt.

For å muliggjøre justering og korrigering av dørens stilling både i horisontal- og vertikalplanet i forhold til kjøretøyets karosseri er i henhold til en foretrukken utførelses-form for understøttelse av de .lineære skyveanordninger som bærer de teleskopiske styringer, døren forbundet med karosseriet

■med et system som omfatter på den ene side en svingbar arm lagret om-en vertikal akse som er i ett med karosseriet, hvilken arm føres med en rimelig klaring gjennom bærekonstruksjonen og gjennom en låsedel som'er skrudd fast på dens ende, mens det på. den annen side, i avstand fra armen, finnes en låseklo med en mulighet til .begrenset forskyvning i alle retninger, og en regulerbar sprededel med krummede hvileflater mellom bærekonstruksjonen og karosseriet.

Med et slikt system kan hele konstruksjonen som bærer døren' ikke bare monteres og demonteres.lett og hurtig, men stillingen i forhold til kjøretøyets karosseri kan justeres enkelt og nøyaktig.

De anordninger som er innrettet til å frembringe en begrenset forskyvning av de bevegelige deler av de lineære skyveanordninger kan enten være pneumatiske eller elektromekaniske,

og kan virke direkte på de nevnte bevegelige deler.

I henhold til en bestemt utførelsesform kan man imidlertid også ha indirekte virkende anordninger, det vil si anordninger som virker på dørefløyen i stedet for de bevegelige deler av skyveanordningene. I dette tilfelle kan anordningene omfatte en vertikal aksel som er anbrakt parallelt med døråpningens sidedeler og er festet til disse ved hjelp av lageranordninger, hvilken aksel ved endene har fastkilte leddarmer som ved sine frie ender har en rulle for samvirkning med tilhørende styringer

festet oventil og nedentil på dørfløyen. En passende pneumatisk eller elektromekanisk styreanordning, frembringer begrensede rotasjoner av akselen om dens egen akse for ved hjelp av ledd-■ armene å virke på dørfløyen slik at denne beveger seg sammen med den teleskopiske styring i døråpningen i den retning som tillates av de lineære skyveanordninger. •

Ved denne utførelse gir leddarmene dørfløyen en god stabilitet når døren er åpen. Dessuten kan anordningen for rotasjon av akselen-med leddarmene utstyres med en låsmekanisme som låser dørfløyen i lukket stilling og hindrer utilsiktet bevegelse av døren. Særlig når det er .tale om tofløyede dører er det hensiktsmessig å ha en spesiell låseanordning som er innrettet til å låse den midtre frie kant av dørfløyene når de er lukket

- for å hindre at dørfløyene skal stå å slamre når kjøretøyet er

i bevegelse.

En slik låseanordning omfatter .i henhold til en bestemt

utførelsesform for oppfinnelsen et midtre anslag, omfattende en enkel plate med to utstikkende vinger som er fast anbrakt under terskelen og sitter på■selve kjøretøykonstruksjonen, mens hver dørfløy har en krok som er stillbart montert i nærheten av dør-fløyens nedre kant og er innrettet til å samvirke med den til-hørende ving på det sentrale anslag når dørfløyen er i sin luk-kede stilling.

En slik anordning byr påcfen fordel at den er overordent-lig enkel, lett å montere og justere og gir høy driftssikkerhet og sikkerhet i bruk. Ingen spesielle forandringer er nødvendige i kjøretøykonstruksjonen, og den enkle utførelse krever heller ikke vedlikehold.

Anordningen ligger fortrinnsvis under terskelen, men

det er ingenting i veien for å anbringe den ved dørens overkant.

Anordningen for styring av forlengelse og sammentrek-ning av den teleskopiske styreanordning og dermed glidebevegelsen av dørfløyen langs utsiden av kjøretøyet kan være en pneumatisk sylinder.som er festet til kjøretøyets karosseri, der stempelstangen ved hjelp av en leddarm er forbundet med dørfløyen.

Det har vist seg fordelaktig å kunne.styre dørfløyens glidebevegelse slik at dørfløyen hvis det er praktisk mulig, beveger seg med høy hastighet mens hastigheten mot enden av dørens bevegelse blir.vesentlig nedsatt. Det kan dessuten finnes krav om forskjellige bevegelseshastigheter under åpning og lukning av dørfløyen.

Oppfinnelsen oppfyller disse krav med en anordning som • omfatter en pneumatisk sylinder med et stempel og en stempelstang som løper ut av den ene eller annen av sylindrens ender, hvilken sylinder har innløp og utløp som avvekslende koples til én trykkluftkilde og hvilken anordning er kjennetegnet ved at hovedåpningene er tilsluttet hjelpeåpninger styrt av stillbare strupedeler, og at stempelstangen som er forbundet med stemplet, har fjærforspente anordninger som forskyves i forhold til stempelstangen,og er innrettet til å bevirke en tidligere lukning av hovedåpningene ved begge forskyvningsretninger for. stemplet i sylinderen før stemplet inntar sin endestilling.

Også hovedåpningene som munner ut i sylinderen, har deler som regulerer■passasjetverrsnittet.

Trykkluft mates til hovedåpningene og hjelpeåpningene som er tilsluttet sylinderen for å drive stemplet i den ene eller annen retning. Stemplet og dets stempelstang blir til å begynne med satt i bevegelse med en hastighet som er en funksjon av trykkluftens trykk i sylinderen og tverrsnittet av åpningene, gjennom hvilke luft kommer inn ved den motstående side av sylinderen inntil hovedåpningen lukkes av anordninger som er knyttet til stempelstangen, og fra dette tidspunkt vil stemplet med stempelstangen fortsette i samme retning, men-med redusert hastighet som bestemmes av det strupte tverrsnitt i hjelpeåpningene som forblir åpne.

Reguleringsdelene som er tilknyttet hovedåpningene muliggjør justering av bevegelseshastigheten for stemplet over det stykke som ikke er avbremset, mens justeringsdeler som er tilknyttet hjelpeåpningene muliggjør justering av bremsekraften mot enden av arbeidsslaget. Disse justeringen kan foretas uavhengig av hverandre og separat for arbeidsslaget i den ene eller annen retning og omvendt.

Det kan naturligvis benyttes kjente anordninger for synkronisering av betjeningen av de deler som sørger for beveg-elsene for å sikre at dørfløyene når de åpnes, først beveges ut fra karmen i den retning som er fastlagt av de lineære skyveanordninger og deretter glir langs utsiden av kjøretøyet. Disse . operasjoner foregår i omvendt rekkefølge når dørene lukkes.

Oppfinnelsen er.kjennetegnet ved de i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 og 2, i perspektiv og sett fra innsiden av kjøretøyet,' viser en dørfløy i henholdsvis lukket stilling og delvis åpen stilling,

fig. 3 viser et snitt gjennom styremekanismen for dør-fløyens glidebevegelse,

fig. 4 viser et horisontalt snitt tatt etter linjen IV-IV på fig. 6, hvorav opphengningen og glidesystemet i henhold til oppfinnelsen fremgår,

fig. 5 viser et vertikalt snitt tatt etter linjen V-V

på fig. 4,

fig. 6' viser et skyveanordning i snitt tatt etter linjen VI-VI på fig. 4,

fig. 7. viser, delvis i snitt og sett ovenfra, styre-anordningen for forskyvningen av dørfløyen og låsemekanismen,

fig. 8 viser anordningen og mekanismen på fig. 7 sett

fra siden,

fig. 9, 10 og 11 viser det samme som fig. 1, 4 og 5, med en dørfløy som har lineære skyveanordninger og teleskopisk styreanordning med kulelagre innlagt mellom delene som er glidbare i forhold til hverandre,og med justeringsmidler for innstilling av fløyen,

fig. 12 viser et vertikalt snitt tatt etter linjen

XII-XII på figl 11,

fig. 13 viser låseanordningen for en tofløyet dør sett

fra kjøretøyets innside og med dørene i lukket stilling,

fig. 14 viser et horisontalt snitt tatt etter linjen XIV-XIV på fig. 13,

fig. 15 viser et aksialt snitt tått gjennom sylinder

og stempelanordninger for styring av dørfløyens glidebevegelse i en spesiell utførelse og

fig. 16 og 17 er tverrsnitt tatt etter linjene XVI-XVI

og XVII-XVII på fig. 1.5.

Det skal pekes på at på tegningene og i den følgende beskrivelse er det for det meste forutsatt en dør med enkel fløy, men det skal også pekes på at døren kan ha fløyer,og i så tilfelle er opphengnings- og styreanordninger for den annen fløy forutsatt å være identisk med og symmetrisk i forhold til det som

er beskrevet og vist .i det følgende.

På fig. 1 og 2 betegner henvisningstallet 10 skyvedør-fløyen i et kjøretøy, jernbanevogn etc., og dørfløyen har utsparinger 11, 12 oventil og nedentil på innsiden. I disse utsparinger finnes det øvre styringer 13 og nedre styringer 14 som er dannet av L-formede, valsede profiler hvis ender ligger nær ved dørfløyens vertikale sidekanter vendt mot dørkarmens sidedeler (angitt som strek-punkterte linjer ved 15). Endene er bøyet mot bunnen av de tilhørende utsparinger slik man ser det mer i detalj på fig. 7.

En vertikal aksel 16 er anordnet parallelt med dør-karmens sidedel 15 og er festet til denne med braketter 17,18,

19. Akselen har ved sine ender to leddarmer 20, 21 som er sving-bare og som ved sine frie ender har følgedeler 22, 23 foret med

et ikke-metallisk materiale og-i inngrep med tilhørende stil-linger 13, 14.

En brakett 24 som.er i ett stykke med den midtre lag-ringsdel 18 for akselen 16 har en pneumatisk sylinder 25 hvis stempelstang 26 ender, i en gaffel -27. Til denne er det koplet et ledd 28 som er kilt fast på akselen 16 ved den annen ende (se særlig fig. 7).

Det fremgår her at arbeidsslaget for stempelstangen 26 i den ene eller anrien retning bevirker rotasjon av akselen 16

og leddarmene 20, 21 som er fast forbundet med denne, og rotasjonen foregår over en på forhånd bestemt vinkel. En slik rotasjon, som vil bli forklart nærmere i det følgende, resulterer i tilsvarende forskyvning av dørfløyen 10 i forhold til dørkarmen slik at dørfløyen beveges ut fra eller trekkes inn mot dens sete i karmen.

I den. øvre utsparing 11 på dørfløyen 10 og parallelt

-med dennes øvre kant, sitter det en glidbar del 29 tilhørende

en teleskopisk styring hvis faste del 30 har form av en U-formet valset profil (se særlig fig. 5). For å lette glidning mellom de to deler 29 og 30 i den teleskopiske styring er det innlagt to rader ruller 31 og 32 som holdes i passende avstand fra hverandre av et bur 33.

Delen 30 i den teleskopiske styring bæres av de bevegelige deler av to lineære skyveanordninger som generelt er betegnet med 34 og 35 på fig. 1,og 2, og de vil bli forklart nærmere

under henvisning til fig. 4-6.

De faste deler av skyveanordningene dannes av sylind-riske bøssinger 36 og .37 som er stivt forbundet med hverandre

. ved hjelp av et bærestag 38. Tverrstaget 38 er ved hjelp av bolter 39 festet til en bærekonstruksjon, f.eks. en U-formet profil som er angitt med 40, og denne .er ved sine ender festet til sideveggene ved kjøretøyets døråpning, i flukt med døråpningens

toppstykke. (På fig. 1, 2 og 4 ser man hvorledes de er festet til dørkarmens sidedeler). Selve konstruksjonen omfatter profilet 40, bøssingene 36 og 37 og tverrstaget 38 og danner et stivt bæresystem som står i flukt med overkanten av dørkarmen..

De bevegelige deler av de lineære skyveanordninger 34 og 35 har stenger 41 og 42 med firkantet omriss .(se fig. 6) som er glidbart lagre.t i akseretningen i de tilhørende bøssinger 36

og 37 ved hjelp av to rader ruller,som angitt ved 43 og 44 på fig. 6.. Disse rader av ruller har rullebaner i en halv ring 45

som er låst med Seeger-ringer 46", 47 til den tilhørende bøssing 37. Et hensiktsmessig bur 48 holder rullene 43 og .44 i riktig avstand fra hverandre.

Ved begge ender har stengéne 41 og 4 2 utvidede hoder

49 og 50 mens deres andre ender er stivt fastlåst i de respektive seter 51 og- 52 som stikker ut fra det bakre parti av delen 30 i den teleskopiske styring, hvilke seter er i ett med den nevnte del.' Åpninger 53, 54 i profilet 40 er anordnet for stengene 41 og 42 for de respektive seter 51, 52 som bes vist på fig. 4.

Aksene for de to bøssinger 36, 37 og de tilhørende stenger 41 og 42 er parallelle og danner i det eksempel som er vist på tegningen en vinkel a på omtrent 60° med det plan som døråpningen ligger i. Dessuten ligger de nevnte akser i et horisontalplan-.

Som nevnt ovenfor kan imidlertid denne vinkel varieres mellom 45° og til og med en rett vinkel, - og' i det sistnevnte tilfelle vil døren bli forskjøvet perpendikulært på sitt sete i dørkarmen.

Det skal nu vises til fig. 9-12 som viser en annen ut-førelsesform for- dørfløyen i henhold til oppfinnelsen. Da denne utførelse stort sett svarer til den .som allerede er beskrevet vil i det følgende bare de deler som avviker .fra de tidligere beskrevne konstruksjonsmessige og/eller funksjonelt bli behandlet.

Man skal merke seg at like deler er angitt med like henvisningstall mens de deler som er analoge er betegnet med samme henvisningstall, men med tilføyelse'av "a".

Dørfløyen 10 har ved den øvre utsparing 11 glidedelen 29a i den teleskopiske styring hvis faste del 30a baktil har seter 51/ 52 hvortil det er fastlåst ender av stengene 41a,'42a som her har sirkulært tverrsnitt.

Den faste del 30a for den teleskopiske styring har ved topp og bunn et sett bolter 33a, 33b som er stivt forbundet med delene, og ved den frie ende av hver bolt sitter det et dobbelt, slitesterkt kulelager som angitt ved 31a og 31b. De ytre ringer

av de dobbelte kulelagre er glidbart styrt i rettlinjede baner ved topp og bunn og på langs av delen 29a av den teleskopiske styring.

Med dette oppnås en pålitelig og stabil styring for delen 29a i forhold til delen 30a.

Avstanden mellom senterlinjene for parene av dobbelte kulelagre er redusert i forhold til enden av delen 30a som får overført hele kraften når dørfløyen 10 trekkes helt ut (åpnes) slik at det blir mulig å holde overlapningen av de to deler av den teleskopiske styring innenfor forholdsvis øvre grenser når den teleskopiske styring er i uttrukket tilstand (se fig. 10).

Stengene 41a og 42a er forbundet med bæredelene 36a og 37a som sammen med stengene danner den lineære skyveanordning som generelt er betegnet med 34a, 35a, hvilke bærende'deler er stivt forbundet med hverandre- ved hjelp av en plate 38. Platen 38 er stillbart festet, som forklart i det følgende, til en konstruksjon som omfatter et U-formet stag vist ved 40a, og -denne står med endene festet til sideveggene av kjøretøyets åpning i nærheten av åpningens øvre del.

De to lineære skyveanordninger er identiske og den følgende beskrivelse viser derfor bare til den ene skyveanordning som er antydet ved 34a og er vist i. detalj på fig. 10-12.

På den bærende del 36a er det ved hjelp av bolter 46a festet en plate 45a hvis langsgående flate har en fordypning

som passer til og delvis omgir stangen 41a (se fig. 12). Platen 45a har to par tapper 47a, og på hver av disse sitter det et

dobbelt kulelager 43a, 43b.

De ytre ringer av kulelagrene er styringer i rettlinjede, langstrakte baner 48a, 48b, som er anordnet ved topp og bunn og utformet i stangen 41a. Ved dette får man en pålitelig styring med et minimum av friksjon for stangen 41a i forhold til bæredelen 36a.

Bæredelene 36a og 37a med de tilkoplede stenger 41a og 42a.er ført gjennom spalter 53a og 54a i staget 40a, sett på fig-. 10.

For sammensetning av selve konstruksjonen som omfatter bæreplaten 38, de lineære skyveanordninger 34a, 35a den teleskopiske styring 29a-30a og dørfløyen på den faste konstruksjon som dannes av staget 40a har man de følgende midler.

Til staget 40a er det med braketter 80 festet en vertikal bolt 81 hvorpå en arm 82 kan svinge, og- den stikker gjennom spalter i staget 40a og bæreplaten 38, og har fastskrudd på enden en låsemutter 83 som er innrettet til å låse bæreplaten 38 med dens buede fremspring 38a mot bæreplaten 40a (se fig. 10)-. Spaltene gjennom bæreplaten 38 og staget 40a der armen 82 stikker gjennom, har en størrelse som er større enn selve armen slik at denne kan stilles inn i forskjellige vinkler.

I en viss avstand fra armen 82 finnes det en gaffel eller klo 39a med en bolt 39b som med klaring stikker gjennom en spredeanordning 84, og den sistnevnte er skrudd inn i en flens som står'fast på bæreplaten 38, mens en anleggsdel 85

er festet til staget 40a og en del 86 som kan forskyves over en flate av anlegget 85. Anlegget 85 har en konveks flate som sprededelen 84 ligger an mot. Mellom hodet på kloen 39a og den forskyvbare del 86 og mellom mutteren 39b og spredeanordningen er det innlagt kuleformede skiver.

Som tydelig vist på fig. 10 muliggjør denne anordning for låsing av dørfløyens bærekonstruksjon til selve kjøretøyet justering av stillingen av fløyen i forhold til kjøretøyet i enhver retning ved at man løsner mutterne 39b og .83. Slik justering kan utføres hurtig og nøyaktig etterat dørfløyen er montert, slik at man får nøyaktig tilpasning av dørfløyen til dør-.åpningen i kjøretøyet.

For å sette dørfløyen i bevegelse (og dermed også bevege den bevegelige del 29 i den teleskopiske styring i forhold til den faste del 30) er det anordnet en pneumatisk sylinder som •er betegnet med 55 på fig. 1-3, og denne er festet til kjøre-tøyet. Stempelstangen 56 i sylinderen avsluttes med et øye 57 der det stikker inn en pinne 58 som på sin side ender i en gaffel 59 (fig. 3), der den leddforbundne arm 60 som ved sin frie ende er festet til dørfløyen 10, På fig. 3 er dørfløyen 10 og armen 60 vist med heltrukne linjer når dørfløyen er i lukket stilling og i strekpunkterte linjer etter at dørfløyen er be-veget ut fra dørkarmen.

En foretrukken utførelsesform for anordningen til bevegelse av dørfløyen i sideretningen vil nu bli beskrevet under henvisning til fig. 15-17.

Anordningen har form av en sylinder 101 som er lukket 'ved en ende av et deksel 102, og har ved den'motstående ende .en hylse 103 gjennom hvilken det på en tettende måte (pakninger 104) stikker en stang 105 som er fast forbundet med stemplet 106. Stemplet har pakninger 107 og kan gli langs innsiden av sylinderen 101.

Bunnen 102 av sylinderen 101 har et beslag 108 som ved hjelp av rørledninger og ventiler kan settes i forbindelse med en trykkluftkilde og et utløp. Gjennom hull i bunnen 102

er beslaget 108 forbundet med en hovedåpning 109 og en hjelpeåpning 110 som begge munner ut i det indre av sylinderen (se fig. 16). I hullene som forbinder beslaget 108 med åpningene 109 og 110 er det innsatt justeringsskruer 111, 112 som lett kan stilles inn fra utsiden.

Stangen 105 som er forbundet med stemplet 106 er hul, og i det indre av stangen er det aksialt forskyvbart og forspent med en fjær 113 anbrakt en pinne 114-som stikker ut ved den frie ende, der pinnen er innrettet til å lukke hovedåpningen 109 (se fig. 15). En skulder 115 på pinnen 114 er innrettet til å komme i anlegg mot den innvendige kant 116 på stangen 105 når denne forskyves mot venstre sett på fig. 15, slik at med stangen 105 forskjøvet så langt den kan gå til venstre på tegningen vil pinnen 114 forskyves og trykke sammen fjæren 113. Kanten 116 begrenser således bevegelsen av pinnen 114 ut av stangen 105.

På stangen 105 er det festet en utstikkende kant 117

.som delvis omgir en fjær 118. Fjæren 118 er forankret i bunnen

av koppen 117 og har ved den annen ende en skive 119 som er forskyvbar langs stangen 105..

Hylsen 10 3 danner sammen med en av sine vegger 120

som er perpendikulær på aksen for sylinderen 101, sylinderens,

annet lokk. I flukt med bunnen finnes det et flenslegeme 121 som har aksialt gjennomgående boringer 122 og holdes fast av en fjær 123. Fjæren virker på bunnen.120 mot en Seeger-ring 124. Flensen 121 omslutter stangen 105 på en tettende måte og har på den side som vender mot bunnen 120 en pakning 125 som pakker mot veggen 120 når flensen forskyves mot forspenningen av fjæren 123 påvirket av skiven 119 som et resultat av bevegelse av stemplet 106 og stangen 105 til venstre.

Hylsen 103 har også en anordning 126 som ved hjelp av ledninger og ventiler som ikke er vist, kan settes i forbindelse enten med en trykkluftkilde eller et utløp etter valg.

Man skal merke seg at ventilanordningen samvirker med de ventilanordninger som er tilsluttet anordningen 108 på en slik måte at når den ene anordningen er forbundet med trykk-luf tkilden er den annen forbundet med utløpet og omvendt.

Anordningene står ved hjelp av hull i hylsen 103 i forbindelse med en hovedåpnlng 127 og en hjelpeåpning 128 som begge åpner inn i det indre av sylinderen i flukt med flens-.legemet 121 (se også fig. 16).

Justeringsskruer 129, 130 er innsatt i passasjene som forbinder beslag 126 med åpningene 127 og 128. Også disse skruer kan lett og uavhengig av hverandre stilles inn fra utsiden.

Man skal merke seg at i tillegg er Seeger-ringen 124

et endeanslag for forskyvning av stempel 106 og stempelstang 105 til venstre, idet ringen danner et anslag for den utstikkende kopp 117 som er fast forbundet med stangen 105.

Virkemåten for anordningen som her er beskrevet vil

bli behandlet nærmere i det følgende.

For å forskyve stemplet 106 mot venstre (på fig. 15)

og for å drive stempelstangen 105 ut fra sylinderen 101 er beslaget 108 forbundet med en trykkluftkilde mens beslaget 126

er forbundet med utløpet.

Trykkluft gjennom hjelpeporten 110 (hovedporten 109

er fremdeles lukket av enden av pinnen 114) kommer inn i sylinderen og begynner å forskyve stemplet 106 mot venstre. Stempel-

stangen 105 beveger seg naturligvis sammen med stemplet. Under den første del av bevegelsen beveges stangen 105 i forhold til

pinnen 114 (fjæren 113 forlenges) inntil kanten 116 kommer, i an-• legg mot skulderen 115. Fra dette tidspunkt og fremover beveges stangen 115 og pinnen 114 sammen som en enhet. Bevegelseshastigheten blir bestemt ved innstilling av justeringsskruen 11 som er anordnet på oppstrømsiden av hovedåpningen 109 etterat spissen av pinnen 114 har gitt fri adgang for luften gjennom åpningen 109.

Luften i det annet sylinderkammer strømmer fritt ut

gjennom åpningene 127, 128 samt beslaget 126 mot utløpet.

Sammen med stempelstangen 105 blir også koppen 117, fjæren 118 og skiven 119 forskjøvet mot venstre. Idet skiven kommer i anlegg mot flensen 121 og fjæren 118 overvinner forspenningen fra fjæren 123, flyttes flensen 121 mot bunnen 120 og tetter mot denne med sin pakning.125. Ved dette blir strømmen av luft gjennom hovedåpningen 127 stengt, mens hjelpeåpningen 128 forblir åpen. Ved at passasjen blir strupt på hensiktsmessig måte med justeringsskruen 130, bli bevegelsen av de bevegelige deler passende avbremset mot endene av arbeidsslaget. Skiven 119 med fjæren 118 kommer igjen inn i koppen 117 og når denne kommer-i anlegg mot ringen 124, er arbeidsslaget ved en ende.

For at stempelstangen 105 skal kunne trekkes inn i sylinderen 101 igjen vendes koplingene til beslagene 108 og 126 om slik at den førstnevnte blir utløp og den sistnevnte koples til trukkluftkilden. De bevegelige deler beveger seg da mot høyre (sett på fig. 15) på grunn av trykkluft som kommer inn gjennom portene 127 og 128, og luften slipper ut fra det annet sylinderkammer gjennom åpningen 109, 110. Hastigheten på bevegelsen blir stort sett fastlagt ved innstilling av justeringsskruen 129.

Når stempelstangen 105 med pinnen 114 skyter ut under påvirkning fra fjæren 113, vil den første del som kommer i kon-takt med bunnen 102 i sylinderen 101 være spissen av pinnen

114 som derved lukker hovedåpningen 109. Fra dette tidspunkt kan luft bare strømme ut gjennom hjelpeåpningen 110 og passasjen gjennom denne reguleres med skruen 112 slik at arbeidsslaget for de bevegelige deler blir bremset på en passende måte inntil

delene stanser .mot bunnen 102.

Av det foregående skulle det fremgå hvor enkel og hensiktsmessig justeringen av bevegelseshastigheten og bremsekraften i begge retninger kan foregå med justeringsanordningene som alle er uavhengige av hverandre og innbygget i sylinder-stempelanordningen.

Det er klart at de forskjellige fjærer som finnes i maskinen kan kalibreres på hensiktsmessig måte for også å tå del i oppnåelsen av de ventede hensikter og resultater.

Styringen av rotasjonen av akselen 16 ved hjelp av den pneumatiske sylinder 25 har en låseanordning som er vist på fig. 7 og 8.

Denne anordning er utført' som en enkeltvirkende pneumatisk sylinder 65 som er montert ved hjelp av en bæredel 66

på sylinderen 25. I sylinderen finnes det et forskyvbart stempel 67 som i en retning er forspent av en skruefjær 68 og i den

motsatte retning kan påvirkes av trykkluft som mates gjennom et beslag 69. Stemplet 67 e*r i ett stykke med låsedelen 70 som med en av sine ender stikker ut av sylinderen 65 og er innrettet til å samvirke med en stoppskive 71 som er fastkilt på stempelstangen 26 for sylinderen 25, for fastlåsing i stilling når denne kommer ut av sylinderen. Den motstående ende av låsedelen 70 stikker også ut fra sylinderen 65 og kan forbindes med en manuell, nødbetjening som ikke er vist.

Av det som her er beskrevet vil virkemåten for døren

i henhold til oppfinnelsen fremgå klart.

Man kan starte med dørfløyen i lukket stilling (se fig. 1 og 7) der akselen 16 er låst og dens rotasjon er hindret ved at låsen 70 samvirker med stoppskiven 71 slik at dørfløyen 10 også er mekanisk låst med leddene 20 og 21, og det er da nødvendig, i første trinn, at trykkluft kommer inn i sylinderen 65 gjennom beslaget 69 for å oppheve låsingen av stangen 26.

Deretter drives stangen 26 i en slik retning at den glir inn i sylinderen 25 igjen, hvorved stangen 28 vil dreie akselen 16

i den retning som er antydet med pilen på fig. 1 og da over en på forhånd bestemt vinkel. Etterhvert som denne rotasjon pågår, vil leddarmene 20, 21 ved hjelp av de tilhørende følgeanordninger 22, 23 utøve en skyvekraft på dørfløyen 10, slik at dørfløyen beveges ut av dørkarmen i den retning som tillates av de lineære

skyveanordninger 34, 35. Etter at denne.bevegelse er utført, vil hodene 49, 50 på stengene 41, 42 i skyveanordningene komme i anlegg mot de ytre kanter av de tilhørende halvringer 45.

Fig. 7 viser med strekpunkterte linjer de'stillinger følgean-ordningene 23 har, med dørfløyen 10 og styringen 14 etter den

nevnte bevegelse, og de deler det gjelder er angitt med 23', 10' og 14'.

På dette trinn kan glidebevegelsen av dørfløyen påbe-gynnes. Den pneumatiske sylinder 55 tilføres trykkluft slik at stempelstangen 56 drives ut, noe som fører til forskyvning av dørfløyen ved at delen 29 i den teleskopiske styring bringes til å gli i forhold til delen 30.

Med dørfløyen i åpen stilling gir leddarmene 20, 21 dørfløyen en god stabilitet.

Ved lukning av døren er rekkefølgen av operasjonene omvendt, det vil si at forskyvning av dørfløyen først finner sted,og etterat den er komme tilbake på plass foran dørkarmen, trekkes den inn mot denne.

Særlig når det gjelder tofløyede dører uten en midt-stolpe er det fornuftig å anordne en øvre sperreinnretning for dørfløyene når de er i lukket stilling for å hindre at de slamrer' når kjøretøyet er i bevegelse. En slik sperreanordning kan innbygges som vist på fig. 13 og 14.

Det skal påpekes at på.fig. 13 er for oversiktens skyld, bærekonstruksjonen i kjøretøyet fjernet mens den er antydet med et omriss av strekpunkterte linjer på fig. 14.

De to dørfløyer 201, 202 har hver ved den kant som vender inn mot midten av døråpningen en profil 203, 204. av plast-materialer eller liknende, der dørfløyene støter sammen når de er lukket slik at døråpningen blir helt tett. De horisontale strekpunkterte linjer 205 som er vist på fig. 13, angir høyden på døråpningens terskel.

Kjøretøykonstruksjonen eller vognkonstruksjonen under terskelen har en åpning 206 der det er festet et anslag 207 til en konstruksjonsdel 208. Anslaget er festet med bolter 209 og har en motholdsplate 2l0.

Anslaget 208 er en plan plate som ved endene har to vinger som peker fra hverandre slik det tydelig fremgår'av fig.. 14. I nærheten av den nedre kant har hver dørfløy 201, 202

på innsiden en stort sett rektangulær plan' inntrykning 211,

212 for anbringelse av en plate 213 og 214.

Hver av platene 213, 214 har to gjennomgående' spalter 215, 216 og 217, 218 gjennom hvilke festebolter 221, 222 er ført,

og boltene er skrudd inn delene 211, 212 på dørfløyene 201,

202. På denne måte kan stillingen av platene 213, 214 justeres.

Hver av platene 213, 214 har ved den nedre del en krok 223 og 225, som peker mot den midtre vertikale kant av hver dør-fløy.

Som best vist på fig. 14 hekter de to kroker 223, 224 seg sammen med vingene på det faststående sentrale anslag når dørfløyene er i lukket stilling.

For å få til nøyaktig innstilling og riktig sammen-hektning med krokene og vingene på anslaget er det tilstrekke-lig å justere stillingene av bæreplatene 213, 214, noe som kan gjøres meget lett.

Omrisset av krokene 223, 224 såvel'som skråstillingen av de to vinger på det sentrale anslag 207 er slik avpasset i forhold til hverandre at man unngår fastkiling og kryping når dørfløyene er under åpning eller lukning, mens man på den annen side får en pålitelig låsing av dørfløyene mot slamring når dørene er lukket.

Låseanordningen i henhold til oppfinnelsen kombinerer fordelene ved enkel konstruksjon, lett montering og enkelt vedlikehold med en høy.virkningsgrad og- stor pålitelighet under

.drift.

Den tekniske hovedfordel som oppnås med foreliggende oppfinnelse er forbedret stabilitet av dørfløyenes opphengningssystem på grunn av det faktum at forskyvning av dørfløyene fra og mot døråpningen ikke finner sted som ved kjente systemer ved hjelp av leddarmer, men i stedet ved hjelp av lineære skyveanordninger som er montert på en konstruksjon på kjøretøyet eller vognen, med bevegelige deler glidbart styrt av rulledeler med ruller eller kulelagre.

Det er klart at innenfor rammen av oppfinnelsen kan mange modifikasjoner og forandringer gjøres uten at man derved går utenom oppfinnelsens ramme. Således kan de lineære skyveanordninger ha andre skråstillinger,og styreanordningene for bevegelse mot og bort fra døråpningen kan virke direkte på de bevegelige deler i skyveanordningene.

Claims (17)

1. Enfløyet eller tofløyet skyvedør for kjøretøyer, jernbanevogner og liknende, der hver fløy henger på en del av en teleskopisk forlengbar styring, der en annen del av styringen er forbundet med kjøretøyet eller vognen for å tillate bevegelse av dørfløyen eller dørfløyene i forhold til denne, karakterisert ved at den nevnte annen del av den teleskopiske styring er fast forbundet med de bevegelige deler av minst to lineære skyveanordninger montert på en stiv bærer, på kjøretøyet eller vognen i flukt med døråpningens øvre kant, idet det finnes anordninger som bevirker enten direkte eller indirekte, en begrenset forskyvning av de bevegelige deler av de lineære skyveanordninger i en hvilken som helst retning, og anordninger for forskyvning av den del av den teleskopiske styring som er fast forbundet med dørfløyen i forhold til. den del som er festet til de bevegelige deler av de lineære skyveanordninger .

2. Dør som angitt i krav 1, karakterisert v e d at aksene for de lineære skyveanordninger er parallelle, ligger i et horisontalplan og danner en vinkel på mellom 45 og 90° i forhold til det plan døråpningen ligger i.

3. Dør som angitt i krav 1, karakterisert v e d at de lineære skyveanordninger omfatter en fast del i form av en sylindrisk bøssing i hvis indre den bevegelige del i form av en stang, er rettlinjet glidbar ved hjelp av rullende deler.

4. Dør som angitt i krav 3, karakterisert v e d at stangen ved den ende som vender fra festet i den teleskopiske styring har et utvidet hode som er beregnet på å komme i anlegg mot den faste del av skyveanordningen.

5. Dør som angitt i krav 1, karakterisert v e d at anordningene som styrer bevegelsen av dørfløyen i en retning parallell med aksene for de lineære skyveanordninger er dannet av en vertikal aksel som står parallelt med dør-åpningens sidekant,og ved sine ender bærer leddarmer med følge-anordninger som griper sammen.med styringer festet til den øvre og nedre del av dørfløyen, idet det finnes anordning til frem-bringelse av begrenset rotasjon av akselen i den ene eller annen retning.

6. Dør som angitt i. krav 5, karakterisert ved at de nevnte anordninger er dannet av en pneumatisk sylinder hvis stempelstang er forbundet med akselen ved hjelp av et ledd.

7. Dør som angitt i krav 6, karakterisert ved fjæranordninger for låsing av stempelstangen i den pneumatiske sylinder i stilling svarende til lukket stilling av dør-fløyen.

'8. Dør som angitt i krav 1, karakterisert v e d at det mellom delene som er glidbare i forhold til hverandre i den teleskopiske styring og /eller i de lineære skyveanordninger , er innlagt rullende deler i form av kulelagre som er montert på bolter i en av delene som er sammenkoplet, for glidning og styring av kulelagerringene i rettlinjede■baner på den annen del.

9. Dør som angitt i krav 8, karakterisert ved at hver bolt har et dobbelt kulelager i form av to kulelagre ved siden av hverandre. .

10. Dør som angitt i krav 1, karakterisert v e d at bærekonstruksjonen for de lineære skyveanordninger er forbundet med en konstruksjon i ett med døråpningen ved hjelp av en arm forsynt med en klemmedel som kan svinge om en vertikal pinne i den nevnte konstruksjon i døråpningen, og ved en låseklo som ligger, i avstand fra armen, hvilke konstruksjoner har passasjer med klaring i tverretningen for begge armer og kloen og krumme hvileflater svarende til passasjene, hvilke hvileflater for låsekloen er stillbare ved hjelp av en-sprederdel.

11. Dør som angitt i krav 10, karakterisert v e d at låsekloen er-ført aksialt med en klaring gjennom en sprederdel som er skrudd fast på bærekonstruksjonen for de -lineære skyveanordninger ved hjelp av en anslagsdel med buet flate for sprederen og ved hjelp av en del som kan forskyves langs den annen flate av anslagsdelen, hvilken klo og låsemutter er i anlegg mot den nevnte forskyvbare del og mot sprederen ved hjelp av kuleformede skiver.

12. Dør som angitt i krav 1, særlig en tofløyet dør, karakterisert ved en anordning for låsning av etørfløytn i lukket stilling anordnet under akselen og/©ll©r over døråpningen, hvilken anordning dannes av en stopplate med to utadvendte vinger, og er fast forbundet med selve kjøretøy eller vognkonstruksjonen, mens en krok som er stillbart montert på hver dørfløy nær en øvre og/eller nedre del er innrettet til å hektes sammen med topplaten.

13. Dør som angitt i krav 12, karakterisert ved at hver krok er forbundet med en bæreplate med en spalte for festebolter, hvilke spalter tjener til justering.

14. Dør som angitt i krav 1, karakterisert v e d at anordningen for styring av glidningen av den del av den teleskopiske styring som er forbundet med døffløyen, i forhold til den del som er festet til de bevegelige deler av de lineære skyveanordninger, omfatter en pneumatisk sylinder med stempel, idet stemplet glir i sylinderen og beveger en stempelstang som på en tett måte stikker ut gjennom et ende-stykke av sylinderen, mens hovedåpninger tilknyttet sylinderens ender er innrettet til avvekslende å bli forbundet med en trykkluftkilde og et utløp,og hjelpeåpninger tilsluttet hovedåpningene er regulerbare med stillbare strupedeler, hvilken stempelstang er utstyrt med fjæranordninger som er forskyvbare i forhold til stangen og ér innrettet til å lukke hovedåpningene ved den ene eller annen bevegelsesretning for stemplet i sylinderen, før stemplet når frem til enden av arbeidsslaget.

15. Dør som angitt i krav 14, karakterisert v e d at hovedåpningene befinner seg sentralt i sylinderens endedeksler, og at hjelpeåpningene er anbrakt eksentrisk med hvert åpningspar (hovedåpning og hjelpeåpning) tilsluttet beslag eller koplingsdeler.

16. Dør som angitt i krav 14 og 15, karakterisert ved at anordningene på stempelstangen for lukning av hovedåpningene på den ene side er dannet av en pinne som er glidbar i det samme hulrom under påvirkning av en fjær, og er innrettet til å stikke gjennom en begrenset lengde fra den indre ende av stangen for med sin spiss å lukke den tilhørende hovedåpning og på den annen side av en ring som er forbundet med en med stempelstangen konsentrisk fjær, og er innrettet til å komme i anlegg mot et fjærlegeme anordnet i flukt med sylinder-bunnen gjennom hvilken stempelstangen kan bevege seg frem og tilbake, hvilket fjærlegeme under trykkpåvirkning fra den nevnte ring er i.stand til å lukke den annen hovedåpning.

17. Dør som angitt i krav 14, karakterisert v e d at også hovedåpningene for sylinderen er regulerbar med tilhørende reguleringsdeler.