NO124848B - - Google Patents

Description

Vindu, dør e.l. med elastiske, slangeformete hulprofiler som er anordnet rundtldpende mellom karmen og rammen.

Oppfinnelsen vedrorer et vindu, dor ej. med elastiske, slangeformete hulprofiler som er anordnet r.undtlopende.mellom karmen og rammen og er tverrsnittsforanderligé ved pneumatisk «lier hydraulisk regulering av deres innvendige trykk, hvor det er anordnet et fleksibelt og/eller elastisk lukningsorgan som forloper parallelt med hulprofilet.

Ved kjente vinduer (tysk patent 957 068) har man sokt å lose

tetningsproblemet ved vinduer ved at det mellom vinduskarmene og rammene er anordnet tetninger i form av pneumatisk reguler-bare hulprofilslanger. Vindusrammen er derved utelukkende fast-

låst ved mekaniske midler (beslag) i karmen. Selv om det anordnes flere låsepunkter mellom vinduskarmen og vindusrammene,

kan det når tetningen settes under trykk, ikke helt hindres at vindusrammen boyer seg mellom låsepunktene, slik at tetningens trykk og dermed dens tetningsvirkning blir tvilsom i de boyde områder. Det viser seg således at en i og for seg meget fordelaktig virkning av den kjente anordning av en tetning i form av oppblåsbare slanger på grunn av bruken av mekaniske beslag ikke strekker til for å lose det vanlig forekommende tetningsproblem ved vinduer.

Det er også foreslått å betjene de mekaniske organer (beslag) til låsing av vindusrammen mot karmen via et hydraulisk system, som samtidig egner seg til betjening av hulprofiltetningene.

På denne måte tilveiebringes riktignok en lukning mellom karmen og vinduet, slik at rammen presses mot karmen over hele rammens omkrets, samtidig som det oppnåes innbyrdes tetning og fastlåsing, men anordningen forutsetter bruk av en forholdsvis komplisert mekanisme til bevegelse av lagrene og andre organer til betjening av vinduet når dette f.eks.,skal svinges eller vippes.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å til-veiebringe en anordning til åpning og lukning av fyllinger i bygg verksåpninger, f.eks. vinduer i vinduskarmer, dorer i dor-karmer e.l., hvor både tetning, låsning og fastholdelse av fyl-lingen under åpning skjer på en meget enkel måte uten ekstra, mekaniske bygningskomponenter.

Oppfinnelsen loser denne oppgave ved en anordning av innled-ningsvis nevnte type ved at organet med en langsgående kant er hengslet forbundet enten med rammen eller med karmen og hvis frie område ved lukket ramme av det til enhver tid til annen del festede hulprofil direkte eller indirekte presses tettende og fikserende mot et parti av denne rammedel som begrenser hulprpfilets ekspansjon.

Ved dette forslag ifolge oppfinnelsen vil det fleksible hhv. elastiske lukningsorgan således ved samvirke med hulprofilet ha et tetningsorgans funksjon og samtidig fungere som en gjennom-gående hengsling mellom vinduet og karmen, idet hulprofilet står under trykk for begge funksjoner og presser lukningsorganet ' tettende mot det karm- eller rammeprofil som bærer hulprofilet. Forst ved trykkfri tilstand av hulprofilet kari ramme og karm adskilles på bestemte steder ved utsvingning eller vipping. Lukningsorganet vil da tre ut av karmprofilets indre, hvis det er festet til rammeprofilet, og hvis det er festet til karmprofilet vil det frigjore seg fra vindusrammen uten å hindres av hulprofilet.

Ved en videreføring av oppfinnelsen er lukningsorganet og hulprofilet forbundet med hverandre til en enhet. Dette forslag muliggjor ytterligere en betydelig forenkling av konstruksjonen ifolge oppfinnelsen, idet det kun kreves en fleksibel del, som samtidig tetter, holder, beveger og låser. Dette organ kan enten være forankret i karmen eller i rammen og "kan med sitt hulprofilparti etter dette partis utvidelse enten være anordnet slik at dette parti trer inn i en uttagning i karmen eller rammen eller i en uttagning i såvel karm som ramme på en måte som på grunn av hulprofilets trykkvirkiring presser delene sammen. Denne særdeles fordelaktige losning ifolge oppfinnelsen gir grunn til selvstendig "beskyttelse.

Anordningen ifolge oppfinnelsen er praktisk talt fri for metallbeslag. Derved oppnåes en betydelig forenkling av konstruksjonen, som også blir rimeligere. Dessuten unngår man montering av forbindelsesorganer til befestigelse av metallbeslag på karm og ramme, noe som er avgjort fordelaktig, især ved kunststoffvin-duer. Den oppnådde tetningsvirkning overstiger i hoy grad de stilte krav. Enhver passasje av stov eller luft eller vann er fullstendig utelukket. Det oppnåes en helt jevn tetningsvirkning over hele vindusrammens hhv. karmens omkrets. Ved en vindusfloy på ca. lm x lm og ved ca. 2 ato i hulprofilets indre og med en trykkbredde på ca. 1 cm av hulprofilet kan man f.eks. fremkalle en fastholdende kraft på 800 kg. Sammenligningsvis kan nevnes at vindtrykket ved en vindstyrke på 12 er ca. 12o kg. En slik tetningsvirkning kan ifolge oppfinnelsen selvsagt fremkalles såvel med et flytende som med et gassformet trykkmedium.

I avhengighet av hvilken side som betjenes med trykk og hvilken som er trykklos, kan det uten spesielt styreteknisk oppbud valgfritt oppnåes en dreining og vipping av vindusfloyen om et ver-tikalt rammeparti hhv. en horisontalt rammeparti. I denne forbindelse spiller det ingen rolle, om vinduet svinges om hoyre eller venstre vertikale rammedel eller om ovre eller nedre hori-sontale rammedel.

Således bortfaller også en spesiell lagring av hoyre- eller venstrehengslede vinduer og av vinduer med eller uten vippemulig-het. En enkelt grunntype kan ved en enkel klembefestigelse av slangeforbindelsene tilpasses til de onskede betingelser (stil-lingen av vippe- og/eller dreieaksen).

Anordningen ifolge oppfinnelsen kan med fordel benyttes for vinduer av forskjellige materialer, f.eks. av treverk eller metall eller kunststoff.

Ytterligere detaljer og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av nedenstående beskrivelse av noen utforelseseksempler som er vist i tegningen. Fig. 1 viser et snitt gjennom ramme og karm ved lukket vindu.

Fig. 2 viser et snitt ifolge fig. 1 ved åpnet vindu.

Fig. 3 er et snitt gjennom ramme og karm ved en annen utforelsesform av anordningen ifolge oppfinnelsen, ved det ennå lukkede vindu i en stilling rede for vipping. Fig. 4 og 5 viser hver sitt snitt gjennom karmprofil og rammeprofil med forskjellige utforelsesformer av anordningen ifolge oppfinnelsen. Fig. 6-9 viser snitt gjennom karmprofil og rammeprofil med forskjellige utforelsesformer av anordningen ifolge oppfinnelsen, hvor det mellom hulprofil og lukningsorgan er anordnet en bevegelig holdeskinne, vist ved lukket vindu. Fig. lo og 11 viser snitt gjennom rammeprofil og karmprofil med forskjellige utforelsesformer av anordningen ifolge oppfinnelsen, hvor hulprofil og lukningsorgan er forbundet til en enhet, vist ved lukket vindu. Fig. 12 viser et hydraulisk styresystem for anordningen ifolge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et snitt gjennom vindusrammen for et vippevindu.

I vindusrammen .1 er glassrutene la opptatt. På den side som vender mot karmen 2, bærer vindusrammen et rammeprofil 3 som samvirker med karmprofilet 8 på karmen på den måte som foreslått ifolge oppfinnelsen. Profilene kan bestå av et valgfritt materiale. Vanlige materialer er metall, fortrinnsvis stål eller aluminium. I profilenes indre område er det anordnet et fleksibelt, eventuelt elastisk lukningsorgan 5, som ved fig. 1 er festet i rammeprofilet 3, ved 5a, og hvis frie ende i områ-det 5b samvirker med hulprofilet 6 som er festet i karmprofilet 8. I fig. 1 er hulprofilet 6 vist i ekspandert stilling, hvilket vil si at lukningsorganet 5 på grunn"av det trykk som hersker i hulprofilet 6, presses tettende mot en annen del av karmprofilet. I den stilling av lukningsorgan og hulprofil som er vist i fig. 1 kan vindusfloyen ifolge pilen a dreies om rundstaven 4, som er forbundet med rammeprofilet 3, samtidig som rundstaven 4 vil rulle mot glideskinnen 7, som avstotter seg mot karmprofilet. Det er hensiktsmessig å la glideskinnen 7 være uavhengig av karmprofilet, idet dette vil lette en noyaktig innjustering av vindusfloyene i karmen. Eventuelt lean det være tilstrekkelig bare å anordne en slik glideskinne 7 på den side av vinduet som er valgt som dreieakse. I dette tilfelle kan vinduet lettere beveges ut på motståénde side ved dreining. Så lenge hulprofilet inntar den -ekspanderte stilling ifolge fig. 1,, er den her viste side av vinduet tett lukket og lukningsorganet 5 fastholdt i karmprofilet. Da det er festet på sin annen kant, nemlig ved 5a, i rammeprofilet, virker det samtidig som hengsling ved dreining av vindusfloyen om rundstaven 4-., og det sma-le parti av lukningsorganet 5 vil da ifolge fig. 2 delvis vikle seg rundt rundstaven 4. Det åpnede vindu vil uten videre fast-holdes av lukningsorganet 5, som forloper over hele vindussiden, i den stilling som er vist i fig. 2 likesom i alle mellomstil-linger. En ekstra fastholdelse kan ved den viste utformning av rundstaven 4 oppnåes ved at denne med sine ender er i anlegg mot både mot vindusrammens ovre og nedre tverrgåénde rammeparti.

Når hulprofilet 6 er trykkfritt og derved frigir lukningsorganet 5, kan vindusfloyen 1, la vippes ut av den stilling som er vist

i fig. 1, om en ovre eller nedre vippeakse i retning av pilen b. For at lukningsorganet ved tilbakevipping lettere skal gå inn i karmprofilets 8 indre rom, er det på karmprofilet anordnet en nese 9 som peker mot rammeprofilet og på hvilken frontpartiet 5b av lukningsorganet kan gli uten derved å forstyrre det bakenfor-liggende, trykkfrie hulprofil 6 hhv. låses fast med dette. Ved åpnet vindu vil denne nese 9 dessuten virke som beskyttelse mot beskadigelse av hulprofilet 6.

Fig. 3 viser en annen utforelsesform av oppfinnelsen ved lukket vindu. Her er rundstaven 4 og lukningsorganet 5 forbundet med karmprofilet 8. Hulprofilet 6, som er utformet som en slange,

er festet til rammeprofilet 3. De nevnte deler er således anordnet på motsatt ramme hhv. karm i forhold til anordningen ifolge fig. 1. Rammeprofilet 3 kan ha en uttagning som svarer til lukningsorganets 5 form og hvor lukningsorganet presses inn etter at hulprofilet 6 er ekspandert.

Fig. 4 viser en utforelsesform av anordningen ifolge oppfinnelsen som er meget lik den form som er vist i fig. 1. I motsetning til den sistnevnte er karmprofilet ikke riflet nær lukningsorganets 5 parti 5b, men fullstendig glatt. Hulprofilet 6 er vist i trykkfri stilling, hvor det forsvinner helt bak nesen 9, slik at friksjonsfri innforing og uttrekning av lukningsorganet 5 er sikret når vinduet vippes.

I fig. 5 er lukningsorganets 5 parti 5a utformet som en symmet-risk fortykkelse, hvis ene side griper inn i en tilsvarende utformet uttagning i karmprofilet 8, slik at det oppstår en form-enhetlig forbindelse når hulprofilet 6 utover trykk. I motsetning til fig. 4 er karmprofilet i fig. 5 ikke forsynt med en utvendig tetningslist 17.

Fig. 6 viser en variant av anordningen ifolge oppfinnelsen på et karmprofil og ét rammeprofil/ som er konstruert i likhet med det som er vist i fig. 1,2,4 og 5. I motsetning til hva som er tilfelle i de nevnte figurer er en holdeskinne 12 forskyvbart anordnet mellom hulprofilet 6 og lukningsorganet 5, slik at skinnen 12 etter at hulprofilet er betjent med trykkmedium vand-rer i retning av lukningsorganet 5 og presser dette tettende mot en annen del av karmprofilet. Som vist i fig. 6 kan hulprofilet 6 være forankret både i karmprofilet og i skinnen. Det er imidlertid tilstrekkelig å forankre hulprofilet i en av disse deler eller en forankring kan helt unnværes.

Ved de utforelser som er vist i fig. 7 og 8, er det likeledes anordnet holdeskinner, som imidlertid her er lagret svingbare om en kant i en ramme- eller karmdel. Ved fig. 7 er lukningsorganet 5 forankret i rammeprofilét 3, mens hulprofilet 6 er forankret i karmprofilet 8. Som folge av hulprofilets 6 tverr-snittsekspansjon vil hpldeskinnen 15 svinge om sin svingakse i karmprofilet i retning av lukningsorganet 5 og presse dette or-gans frontparti mot en tilsvarende utformet del av karmprofilet, hvis ytterflate 4 samtidig virker som motlager for den derpå a . rullende gren 18 av rammeprofilet 3.

Ved den utforelsesform som er vist i fig. 8, er hulprofilet 6 forankret i karmprofilet og presser i ekspandert tilstand skinnen 13 mot lukningsorganet 5 som er forankret i rammeprofilet. 3. Skinnen 13 har en nese i motsatt ende av sin svingakse og griper med denne nese under lukningsorganets 5 frontfortykkelse.

Den utforelsesform som er vist i fig. 9 svarer til fig. 3 hva angår anordningén av delene 5 og 6. I motsetning til fig. 3 virker hulprofilet 6 ifolge fig. 9 bare på lukningsorganet 5 via skinnen 14. Pilene i fig. 7,8 og 9 antyder vindusfloyens bevegelse ved floyens dreining om den dreieakse som til enhver tid er vist i figurene. Ved samtlige viste utforelsesformer vil dreieaksen ikke ligge noyaktig i rundstavens 4 midtpunkt, men vandre utover hhv. innover når rundstaven ruller mot sitt motlager med okende utslag av vindusfloyen.

I fig. lo og 11 er det gjengitt innbyrdes lignende utforelsesformer, hvor lukningsorganet 5 og hulprofilet 6 fra de tidlige-re omtalte utforelsesformer er forbundet til ett enkelt organ. Dette organ kan enten være forankret i rammeprofilet (fig. lo) eller i karmprofilet (fig. 11). Ved sin fremre, frie ende er det utformet som et hulprofil, hvis indre rom kan forbindes med en trykkmediumkilde. Når organets 5 hulprofil 5c står under trykk, vil det foye seg etter innerveggene av utsparingen 19 eller 2o, som er utformet i karmprofilet eller i rammeprofilet og vil derved tette rammeprofilet mot karmprofilet. Det kan og-så tenkes en utforelse hvor utsparingen 19 hhv. 2o delvis inn-går i rammeprofilet og delvis i karmprofilet.

Fig. 12 viser et skjema for slangesystemet for trykkmedium. Dette slangesystem egner seg ved forbindelse med anordningen ifolge oppfinnelsen til betjening av et vippevindu, hvor vippaksen valgfritt er anordnet i ovre eller nedre rammetverrstykke og hvor dreieaksen valgfritt kan ligge i hoyre eller venstre langsgående rammestykke. Reguleringsorganéne for valgfri til-forsel av trykkmedium til eller tilbakeføring av. trykkmedium fra hulprofilene i et bestemt langsgående eller tverrgående rammeparti kan hensiktsmessig anordnes i hhv. på karmen. Selvsagt kan disse organer i det minste delvis anordnes i vindusrammen eller på et annet sted utenfor vinduskonstruksjonen. Fig. 12 omfatter hulprofilene 6 som forloper i de enkelte deler i vin-dusprofilet, likesom slangeforbindelsene 22-24 for forbindelse av hulprofilet 6 via ventilen 25 med en ikke vist pumpe med koblingsstillingér I,II og III. Slangeforbindelsen 21 går til et dobbeltvirkende stempel-sylinder-system 16, hvis stempel f. eks. kan benyttes til betjening av en anordning for dreining eller vipping av vindusfloyen. De ender av slangeledningene 21 til 24 som er forbundet med hulprofilene 6 hhv. stempel-sylinder-systemet 16, er tilknyttet ventilen 25 og kan valgfritt tilfores trykkmedium eller tommes ved hjelp av en pumpe i kob-lingsstillingene I,II og III.

Den anordning som styres etter koblingsskjemaet ifolge fig. 12

har folgende virkemåte:

Skal dreieaksen ligge i hoyre langsgående rammedel og vippeaksen

i nedre tverrgående rammedel, forbindes "hulprofilene i venstre, ovre rammehjorne ved lo, mens de adskilles og avtettes hver for seg i motstående hjorne. Når vinduet er lukket, er samtlige hulprofiler 6 fylt med trykkmedium. Hvis ventilens 25 koblingsarm settes i stilling I, er venstre og ovre hulprofilparti og hoyre hulprofilparti forbundet med pumpen. Ved denne stilling kan de nevnte hulprofilpartier gjores trykkfrie, slik at bare nedre del forblir påvirket av trykkmedium. Vindusfloyen kan nå vippes om nedre, tverrgående rammedel. Ved påfolgende kobling til stilling III forbindes sylinderen 16 med pumpen og dreie- eller vip-peanordningen kan betjenes. Hvis vinduet skal lukkes, trekkes floyen, fortsatt ved samme koblingsstilling, ved motsatt virkning av sylinderen 16. Deretter kobles om på stilling I, slik at samtlige hulprofiler ekspanderer og vinduet tettes allsidig og jevnt. Ved omkobling til stilling II forbindes venstre og ovre hulprofilparti og uavhengig av disse den nedre hulprofildel méd pumpen og kan således tommes. Etter tomning er bare hoyre hulprofilpar-

ti fylt med trykkmedium og vinduet kan dreies med dreieaksen i hoyre, langsgående rammeprofildel. Hvis vinduet skal innstilles slik at dreining skjer om venstre, langsgående rammeprofil, må slangeiedningenes ender ikke ligge slik som vist i tegningen,

men to slangeender forbindes med hverandre ifolge den strekede, kryssede linje. Dessuten åpnes forbindelsen i punkt lo, mens det opprettes forbindelse i punkt 11. Vinduet kan nå i stilling II dreies om venstre, vertikale akse.

Claims (9)

1. Vindu, dor e.l. med elastiske,, slangeformete hulprofiler som er anordnet rundtlopendé mellom karmen og rammen bg er tverr-snittsfbranderlige ved pneumatisk eller hydraulisk regulering av deres innvendige trykk-, hvor det er anordnet et fleksibelt og/ eller elastisk lukningsorgan (5) som forloper parallelt med hul-

profilet (6) , karakterisert ved at organet med en langsgående kant (5a) er hengslet forbundet enten med rammen Cl) eller med karmen (2) og hvis frie område (5b) ved lukket ramme av det i den til enhver tid til annen del (2 hhv. 1) festede hulprofil (6) direkte eller indirekte presses tettende og fikserende mot et parti av denne rammedel som begrenser hulprofilets ekspansjon.

2. Vindu e.l. som angitt i krav 1, karakterisert ved at det mellom hulprofilet (6) og lukningsorganets (5) parti (5b> er anordnet en bevegelig holdeskinne (12, 13, 14, 15), svingbart eller forskyvbart anordnet enten i karmprofilet (8) eller i rammeprofilet (3) hvorved hulprofilet (6) er festet mellom holdeskinnén (13) og karmprofilet (8) eller rammeprofilet (3)..

3.. Vindu e.l. som angitt i et av kravene 1-2, karakterisert V ed at lukningsorganet r( 5). i det område. (5b) som er fjernt fra den faste, langsgående kant, er forsynt med en fortykkelse (5a), som delvis griper inn i en tilsvarende uttagning i ramme- eller karmprofilet mot hvilket lukningsorganet presses tettende.

4. Vindu e.l. som angitt i et av kravene 1-3,. karakterisert ved at hulprofilet (6) eller holdeskinnén (12, 13, 14, 15) griper under fortykkelsen av lukningsorganet (5) i dettes tettende stilling, hvor det rammeparti som er i kontakt med lukningsorganets (5) parti (5b) er ujevnt, f.eks. riflet.

5. Vindu e.l. som angitt i krav 1, karakterisert ved at lukningsorganet (5.) og hulprofilet (6) er forbundet med hverandre til en enhet.

6. Vindu e.l. som angitt i et av kravene 1-5,. karakterisert ved at ramme- eller karmprofilet (3 eller 8) som opptar hulprofilet (6) er forsynt med en nese (9), som ved trykkfritt hulprofil dekker hulprofilet og eventuelt holdeskinnén (12, 13) mot hulprofilets sliss for innforing av lukningsorganet (5).

7. Vindu e.l. som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at det i rammen eller karmen som er forsynt med hulprofiler (6), foreligger organer for valgfri trykkmiddeltilforsel eller tomming av de hulprofiler som er anordnet i en bestemt langsgående eller tverrgående del av rammen eller karmen.

8. Vindu e.l. som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved at det på rammeprofilet (3) eller karmprofilet (8) er anordnet et i rammens retning forlopende ende-profil, f.eks. én fortykkelse (4) med en form som til enhver tid er i anlegg mot og glir på det annet ramme- eller karmprofil (3 eller 8).

9. Vindu e.l. som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at en glideskinne (7) er losbart festet mellom endeprofilet (4) for ramme- eller karmprofilet og den del av det annet ramme- eller karmprofil som er i anlegg mot profilet (4).