NO743228L - - Google Patents

Description

Beholder, særlig for væske.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en beholder, særlig for væsker, som består av minst to, koaksielle deler som er fremstilt av syntetisk materiale og sammenføyet langs sine perifere kanter.

Fremstilling av beholdere av syntetisk materiale, for eksempel for væsker, av to tilstøtende og innbyrdes forbundne deler er i og for seg kjent. Den nederlandske patent fremstilling nr.. 6^.l4980 beskriver en plastbeholder som er sammensatt av to kon-iske deler, hvis endekanter er utadbøyet og forbundet med hverandre ved forsegling.

Det er, i den nederlandske patent fremstilling nr. 72.05^32, foreslått å fremstille en beholder av syntetisk materiale, hvor beholderen består av minst to deler som er forbundet med hverandre ved hjelp av tenner som strekker seg langs omkretsen og derved griper inn i hverandre.

For fremstilling av en beholder av syntetisk materiale, er

det bare et begrenset antall prosesser som kommer i betraktning.

Den prosess som oftest og generelt kommer til anvendelse,

er ekstruderingsblåsestøping, hvorved en ekstrudert slange inn-, føres i en delbar form hvori slangen, etter at formen er lukket, oppblåses ved hjelp av trykkluft, slik at den fremdeles plastiske slange antar samme fasong som støpeformen. Trykkluften virker som kjernen i støpeformen. Det kan på denne måte fremstilles hule artik-ler, såsom.tønner og beholdere, i ett stykke. Prosessen er attrak-tiv som følge av den relativt rimelige formpris, i motsetning til sprøytestøpeprosessen, idet formen for b'låsestøping er uten kjerne og i realiteten bare består av en ytterform som dessuten ikke ut-settes for slike høye trykk som sprøytestøpeformene.

Denne metode er beheftet med en ulempe som består i de begrens-ninger i forbindelse med formen av den ferdige artikkel, som særlig gjør seg gjeldende på grunn av de begrensete muligheter for separat bestemmelse av veggtykkelsen i de forskjellige soner.

.En sylinderformet beholder med flat bunn som er fremstilt

ved anvendelse av denne metode, har den mangel, at i tangentpunk-tet mellom sideveggen og bunnen eller lokket vil den ekstruderte slange, som følge av oppblåsingen, være mer strukket i beholderens høyderetning enn i midtpartiet eller i henholdsvis oversiden og undersiden.

I praksis er disse soner, og følgelig de soner hvori beholder-

i veggen går over i oversiden eller undersiden, mest utsatt for be-

skadigelse, og en forsterkning av disse svake soner vil medføre at praktisk talt hele beholderen må avstives, hvilket er forbundet med en viss ødsling av materiale.

Por å forebygge disse mer eller mindre kostbare punkteringer, er bunndelen av blåste beholdere vanligvis dimensjonert med en diameter som er mindre enn beholdermantelens, slik at beholderens under-støttelses f late mot underlaget er redusert i ikke uvesentlig grad, hvilket minsker'stabiliteten under fremføring på beltetransportører eller andre transportmidler. Selv om blåsestøpeprosessen er attrak-tiv på grunn av lave produksjonsomkostninger, er metoden forbundet med ulemper som kan være tungtveiende.

Ved anvendelse av sprøytestøpemetoden er det mulig å frem-bringe visse former for rør-ringer og bunndeler som, i montert til-stand, danner en beholder, hvor de lettest beskadelige soner, i dette tilfelle de soner hvori beholdermantelen går over i oversiden og undersiden samt en eller flere soner langs mantelens omkrets-flate, er forsterket.

Formålet ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en beholderkon-struksjon som ikke hindrer at beholderen fremstilles ved sprøyte-støping og som ikke krever anvendelse av kompliserte og kostbare former, og som dessuten gjør det mulig å opprette en meget sterk sammenføyning av beholderens deler på lettvint måte.

Beholderen i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes ved at hver del er forsynt med en ring som er konsentrisk forbundet med delens perifere kant, mens både disse endekanter og ringenes endeflater er forbundet med hverandre, når to deler er sammenføyet.

Den konsentriske ring kan være anbrakt utenfor den tilknyttete del'av beholderen. Det er, i henhold til oppfinnelsen, frembrakt et forsterkningsbånd i form av to konsentriske ringer, hvor den indre ring utgjør en del av selve beholderen og den ytre ring tjener.som en forsterkning som beskytter beholderen mot skader eller ødeleggelse på grunn av påkjenninger som påføres beholderen, dersom denne faller eller støtes, etc.

Ved lokal øking av materialtykkelsen i denne dobbelvegg kan beholderens motstandsstyrke mot ovennevnte påkjenninger avpasses etter behovene, ved anvendelse av en minimal mengde av ekstramat-eriale.

Båndet kan være støpt i. ett med et antall ribber som er jevnt fordelt over omkretsflaten og derved gir det dobbeltveggete bånd ytterligere stabilitet og som er plassert på slik måte, at de kref-ter som, ved en opptredende punktbelastning, vil virke mot båndets yttervegg, absorberes og derved i vesentlig mindre grad overføres til selve beholderen. De innbyrdes motvendte kantpartier av de respektive ribber kan være forbundet med hverandre. Ringen kan videre, gjennom en lukket overgangsdel, være forbundet rned beholderveggen.

Hvis beholdere er fylt under trykk, eller hvis det innvendige trykk øker, for eksempel på grunn av temperaturen av innholdet i beholderen stiger, vil forsterkningsbåndene begrense beholderens deformasjon, slik at beholderen fremdeles kan rulles.

En beholder kan videre være slik konstruert, at hver beholder-del er forsynt med en konsentrisk ring i begge ender, mens beholderen- som er konstruert av sammenføyde deler, er lukket i begge ender av lokkdeler som er forsynt med en motsvarende ring. Utformingen kan være slik, at hver dels innerdiameter minsker gradvis fra de to endepartier mot midtpartiet, mens beholderen■består av flere slike

i deler som er forbundet med hverandre.

Beholdere av syntetisk materiale, som er fremstilt på konven-sjonell måte, har tendens til å synke sammen, dersom de er plassert horisontalt på marken, hvorved det dannes en suksessivt økende, plan side i beholdermantelen, i den sone hvori mantelen hviler mot marken eller gulvet.

Dette- er en ulempe ved lagring av beholdere, idet det etter

et visst tidsrom er oppstått en slik deformasjon, at beholderene bare med vanskelighet kan rulles.

Forsterkningsringene ifølge oppfinnelsen tillater at behold-erne rulles over føringsbjeiker eller skinner, på samme måte som metallbeholdere, idet den utadragende forsterkningsring virker som et flenshjul som styrer beholderen langs skinnene eller førings-bj eikene.

Da beholderens overside og underside har en diameter som i det minste er like stor som beholdermantelens, vil stabiliteten, ved vertikalstabling, være større enn den som kan oppnås i forbindelse med blåste beholdere med oversider og undersider av redusert diameter. Videre kan beholderen, ved samme mengde av anvendt materiale, oppta en større aksialbelastning enn de blåsestøpte beholdere er istand til, hvilket vil være av interesse for forbrukere og be-fraktere.

Oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en beholder ifølge oppfinnelsen, som består av to deler. Fig. 2 viser et del-sideriss og et del-lengdesnitt av en beholder som er sammensatt av to manteldeler og to lokkdeler.

Fig. 3a viser et planriss.

Fig. 3b viser et lengdesnitt.

Fig. 3c viser et omvendt planriss av en lokkdel som anvendes

i en beholder ifølge fig. 2.

Fig. 4 viser et del-sideriss og et del-lengdesnitt av en beholder, ifølge oppfinnelsen, som er sammensatt av tre manteldeler og tre lokkdeler.

Beholderen ifølge fig. 1 omfatter to deler la og lb som er fremstilt av syntetisk materiale ved'sprøytestøping. De to deler som er identiske, består hver av et mantelparti 2a og 2b som gjennom ribber 3a er forbundet med en kantdel 4a og 4b. Ifølge oppfinnelsen er delene forbundet med hverandre på en spesiell måte.

Det er ved den åpne ende av hver av delene henholdsvis la og lb anordnet en konsentrisk ring henholdsvis 5a og 5b som, gjennom et lukket overgangsparti henholdsvis 6a og -6b samt et antall ribber 7b, er forbundet med den tilknyttete manteldel. De to deler kan sammenføyes ved anvendelse av den kjente "speilsveisé"-prosess.

De deler som skal sammenføyes, glattes ved hjelp av en roterende freser, hvoretter delene opphetes ved hjelp av forseglerspeilet og presses mot hverandre, etter at speilet er fjernet. Det vil derved oppnås sikkerhet for at de innbyrdes motsvarende kantflater av de to beholderdelers ribber 7a og 7b er tettsluttende forbundet med hverandre.

Det vil således frembringes en konstruksjon som ikke bare har den fordel, at de to beholderdeler er'sikkert sammenføyet, men som dessuten, ved å virke som en rulle- og støtkant, gir disse deler en ytterligere beskyttelse.

Ved at de innbyrdes motsvarende kantflater av de to delers ribber 7b er forbundet med hverandre, er det dannet et antall luft-kamrer som vil dempe innvirkningen av støt og momentane belastninger mot rullekantene.

Fig. 2 viser et del-lengdesnitt og et del-sideriss av en beholder som er sammensatt av to manteldeler og to lokkdeler. De to manteldeler 10a og 10b er identiske. Manteldiameteren minsker svakt, for at delene skal kunne fjernes fra støpeformen, i retning fra de respektive ytterender og mot midtpartiet. De frie ender av mantel delene 10a og 10b er forsynt med innenforliggende, konsentriske kanter lia og 11b som, gjennom overgangspartier 12a og 12b samt ribber (ikke vist) som er anordnet på samme måte som ifølge fig.

lj er forbundet med beholderveggen. Yttersiden av manteldelene henholdsvis 10a og 10b er, ved de motsatt beliggende endepartier, forsynt med ringer henholdsvis 13a og 13b. Ringene er, gjennom overgangspartier henholdsvis l'-la og 14b samt ribber av ovennevnte art, forbundet med de respektive manteldeler. Yttersiden av lokkdelene 15a og 15b er forsynt med ringer 16a og 16b som, gjennom overgangspartier 17a og 17b samt ribber, er forbundet med den sylinderformete lokkdel henholdsvis 18a og 18b. Fig. 3a, 3b og 3c viser henholdsvis et del-planriss,'et lengdesnitt og et omvendt planriss av en lokkdel i likhet med lokkdelen 15a. Denne del omfatter et spunshull 20 og en utløpsåpning 21 som benyttes for rengjøring av beholderen, samt forbindelsesribber 22, som vist i fig. 3c. Slike ribber er likeledes anordnet på den be-holderdel som sammenføyes med lokkdelen. Fig. 4 viser hvordan det, av et begrenset antall standarddeler, kan konstrueres et antall beholdere av innbyrdes forskjellig volum.

Hver av delene 30, 31 og 32. er dimensjonert med en diameter som minsker svakt i retning fra de to endepartier mot midtpartiet, for at beholderen skal kunne fjernes fra støpeformen. Delenes endepartier har innbyrdes identiske diametrer.

Ringene 33a, 33b, 34a, 3^b, 35a og 35b er anordnet på beholderens ytterside, på samme måte som tidligere beskrevet. De to ende-lokk 36 og 37 er utformet på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 2a og fig. 3a til 3c. Også denne beholder har de samme fordeler som tidligere omtalt.

Ved å sprøytemale delene for den ferdige beholder i ulike farger og sammenføye disse deler av forskjellig farge, er det mulig å fremstille beholdere som er malt i to eller flere farger. Det er et behov for slike beholdere hos de firmaer som ønsker å benytte beholdere i "firmafarger" slik at eieren eller innholdet kan iden-tifiseres ved hjelp av fargen eller kombinasjonen av farger.

Claims (7)

1. Beholder, særlig for væsker, som består av minst to, koaksielle deler, fremstilt av syntetisk materiale, som er samrnenføyet langs sine perifere kanter, karakterisert ved at den perifere kant av hver del er forbundet med en konsentrisk ring, og at både disse kanter og de frie kantflater av ringene er forbundet med hverandre, når to beholderdeler er sammenføyet.

2. Beholder i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den konsentriske ring er anbrakt på beholderens ytterside.

3. Beholder i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at ringen er forbundet med beholderdelen ved er hjelp av forbmdelsesribber som jevnt fordelt langs omkretsflaten.

4. Beholder i samsvar med et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at de innbyrdes tilgrensende kanter av de respektive forbindelsesribber. er forbundet med hverandre.

5. Beholder i samsvar med et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at ringen, gjennom et lukket overgangsparti, er forbundet med beholderveggen.

6. Beholder i samsvar med et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at de to endepartier av hver' beholder-del er forsynt med en konsentrisk ring, mens beholderen som er konstruert av.sammenføyete deler, er lukket i de to ender ved hjelp av lokkdeler som er forsynt med en motsvarende ring.

7. Beholder i samsvar med krav 6, karakterisert ved at hver dels innerdiameter minsker gradvis i retning fra de to endepartier og mot. midtpartiet, og at den ferdige beholder er sammensatt av et antall sammenføyete deler.