NO340056B1 - Fremgangsmåte og apparat for bestemmelse og administrasjon av metning i et trådløst kommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for bestemmelse og administrasjon av metning i et trådløst kommunikasjonssystem

Den foreliggende oppfinnelsen omhandler fagområdet trådløs kommunikasjon. Nærmere bestemt omhandler den foreliggende oppfinnelsen trådløse lokalnettsystemer (Wireless Local Area Network - WLAN) som benytter Carrier Sense Multiple Access/Collision Avoidance (CSMA/CA) -mekanismer og tilveiebringer midler til å bestemme og å administrere metning og videre forbedre nettverksadministrasjon, ved å tilveiebringe nye medium aksesskontroll (MAC) -målinger i trådløs kommunikasj on.

Trådløse kommunikasjonssystemer er godt kjent innen teknikkens stand. Generelt innbefatter slike systemer kommunikasj onsstasj oner som sender og mottar trådløse kommunikasj onssignaler seg imellom. Avhengig av typen system, er kommunikasj onsstasj oner typisk en av to typer: basestasjoner eller trådløse sende/motta-enheter (WRTU-er), som innbefatter mobile enheter.

Uttrykket basestasjon, som benyttet her, innbefatter, men er ikke begrenset til, en basestasjon, knutepunkt B, områdekontroller, aksesspunkt eller annen grensesnittinnretning i et trådløst kommunikasj onsmiljø som tilveiebringer WTRU-er med trådløs tilgang til et nettverk med hvilket basestasjonen er tilknyttet.

Uttrykket WTRU, som benyttet her, innbefatter, men er ikke begrenset til, et brukerutstyr, en mobilstasjon, fast eller mobil brukerinnretning, personsøker eller en hvilken som helst annen type innretning som er i stand til å operere i et trådløst miljø. WTRU-er innbefatter personlige kommunikasj onsinnretninger, som for eksempel telefoner, videotelefoner og internettklare telefoner som har nettverkstilkobling. I tillegg innbefatter WRTU-er portable personlige databehandlingssystemer, som for eksempel PD A-er og notebook-datamaskiner med trådløse modem, som har tilsvarende nettverksmuligheter. WRTU-er som er portable eller på annen måte kan endre plassering, blir referert til som mobile innretninger. Vanligvis er også basestasjoner WRTU-er.

En nettverksbasestasjon blir typisk tilveiebrakt der hver basestasjon er i stand til å drive samtidige trådløse kommunikasjonsforbindelser med WRTU-er med egnet konfigurasjon. Noen WRTU-er er konfigurert for å drive trådløs kommunikasjon med hverandre, det vil si uten å være relekoblet gjennom et nettverk via en basestasjon. Dette blir vanligvis kalt peer-to-peer trådløs kommunikasjon. Der hvor en WTRU er konfigurert for å kommunisere med andre WTRU-er, kan den selv være konfigurert som og operere som en basestasjon. WTRU-er kan konfigureres for bruk i multiple nettverk med både nettverks- og peer-to-peer -kommunikasjonsmuligheter.

En type trådløst system, kalt et trådløst lokalnettverk (WLAN), kan konfigureres til å drive trådløs kommunikasjon med WTRU-er utstyrt med WLAN-modem som også er i stand til å drive peer-to-peer -kommunikasjon med tilsvarende utstyrte WTRU-er. For tiden blir WLAN -modem integrert inn i mange tradisjonelle kommuniserende og databehandlende innretninger av produsenter. For eksempel blir mobiltelefoner, personlige digitale assistenter (personal digital assistants) og lap-top -datamaskiner bygget med en eller flere WLAN -modem.

Et populært lokalnettverksmiljø med en eller flere WLAN -basestasjoner, typisk kalt aksesspunkter (AP-er), blir bygget i henhold til IEEE 802.11 -familien av standarder. Et eksempel, 802.11 Local Area Network (LAN), som vist i figur 1, er basert på en arkitektur der systemet er videre delt inn i celler. Hver celle innbefatter et grunnleggende tjenestesett "Basic Service Set" (BSS), som innbefatter minst en AP for kommunikasjon med en eller flere WTRU -er som vanligvis blir referert til som stasjoner (STA-er) i sammenheng med 802.11 -systemer. Kommunikasjon mellom en AP og STA-er blir ledet i henhold til IEEE 802.11 -standarden som definerer luftgrensesnittet mellom en trådløs STA og et trådbundet nettverk.

Et trådløst LAN (WLAN) kan dannes av en enkelt BBS, med en enkelt AP, som har en portal til et distribusjonssystem (DS). Imidlertid settes installasjoner typisk sammen med flerfoldige celler og AP-er blir knyttet sammen gjennom et backbone-nettverk, referert til som et DS.

Et mobilt ad-hoc-nettverk (MANET) er også vist i figur 1. Et MANET er et selvkonfigurerende nettverk av mobile rutere (og assosierte verter) som er koblet sammen med trådløse linker - og denne sammenkoblingen danner en vilkårlig topologi. Ruterne står fritt til å forflytte seg tilfeldig og organisere seg vilkårlig; slik at nettverkets topologi kan endre seg raskt og uforutsigbart. Et slikt nettverk kan operere frittstående eller kan kobles til det store Internettet.

Et sammenkoblet WLAN, innbefattende de ulike cellene, de respektive AP-ene og DS-en, blir vurdert som ett enkelt IEEE 802.11 -nettverk og blir referert til som et utvidet tjenestesett (Extended Service Set -ESS). IEEE 802.11 -nettverk benytter vanligvis en "Carrier-Sence Multiple Access / Collision Avoidance" (CSMA/CA) -protokoll til å utveksle informasjon trådløst mellom knutepunkter (eller STA-er) i WLAN -nettverket. I dette rammeverket må STA-er som ønsker å sende, kjempe for tilgang til det trådløse mediet. Kampmekanismen innbefatter å vente på at mediet forblir ledig i et bestemt tidsintervall (i henhold til et sett av regler som er forordnet av standarden), før den sender en datapakke. Tiden det tar for et knutepunkt å få tilgang til kanalen og sende pakken sin, øker etter hvert som antallet stasjoner og datatrafikken øker. Metning i et slikt system kan opptre når tiden det tar å få tilgang til mediet blir uakseptabel på grunn av for mange stasjoner som kjemper om det samme mediet.

På grunn av CSMA/CA -protokollens karakter og betraktningen at de fleste sendinger er av typen beste forsøk, er det svært vanskelig å avgjøre når et system blir klassifisert som å konstatere metning. Å konstatere metning i et slikt komplekst system er ingen enkel oppgave, siden ett valg av målemetode ville indikere metning mens en annen målemetode ikke ville.

Adskillige målemetoder kan benyttes for å indikere metning og innbefatter: kollisjonshyppighet, kanalutnyttelse, det vil si den tiden mediet er opptatt, og så videre. Imidlertid vil disse målemetodene, benyttet individuelt, ikke nødvendigvis gi et sant bilde av metningen. For eksempel gir ikke kanalutnyttelsesmålingen et nøyaktig bilde av metningssituasjonen. En stasjon kan være alene på en kanal og sende hele tiden. I dette tilfellet ville kanalutnyttelsesmålingen være høy. Det kan virke som om systemet ikke ville være i stand til å støtte noe som helst mer trafikk fra andre stasjoner. Imidlertid ville, dersom en ny stasjon skulle knytte seg til kanalen, denne stadig erfare god kapasitet på grunn av karakteren til CSMA/CA -mekanismen, fordi kanalen da ville bli likt delt mellom de to stasjonene. Et system er i virkeligheten i metning når det er et antall stasjoner som kjemper om den samme kanalen på et gitt tidspunkt og opplever store forsinkelser på grunn av den stadig lengre tiden hver stasjon må vente på tilgang til mediet, så vel som det større antallet kollisjoner.

I et annet aspekt er det nå begrenset nettverksadministrasjonsfunksjonalitet, spesielt i systemer som er i overensstemmelse med IEEE 802.11 og IEEE 802.1 lk -standardene. Investorer har erkjent at det er visse begrensninger på nytten av kanallast-informasjonen som i teknikkens stand anvendes i sammenheng med nettverksadministrasjon. Det er også et behov for en forbedret fremgangsmåte til å oppnå bedre nettverksadministrasjon etter vurdering av begrensningene med bruk av kanal-last-målinger. Denne foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer forbedret nettverksadministrasjon assosiert med IEEE 802.11 og IEEE 802.Ilk -standardene i forbindelse med kanallastinformasjon.

Et eksempel kan finnes i EP 1156623.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for bestemmelse og kunngjøring av metning i et trådløst lokalnettsystem, (WLAN) -system. Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for administrasjon av metning når metning blir detektert. Et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen gjelder trådløse systemer som benytter CSMA/CA. Fortrinnsvis benyttes flerfoldige målemetoder for å avgjøre metning innbefattende: gjennomsnittlig varighet av backoff - prosedyre, "in-Basic Service Set" (in-BSS) -utsettelsesgrad, "out-of-BSS" -utsettelsesgrad, antall assosierte stasjoner, gjennomsnittlig WTRU kanalutnyttelse og gjennomsnittlig buffer "Medium Access Control" (MAC) -bruk. Hendelser som tas for å lette metningssituasjonen innbefatter fortrinnsvis; å sortere samlingen av WTRU -er i rekkefølge med mest bortkastet tid benyttet for å sende bekreftede/ ikke-bekreftede pakker og frakoble hver WTRU, en av gangen, inntil metningen er løst.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også en forbedret fremgangsmåte for nettverksadministrasjon, spesielt i sammenheng med standardene IEEE 802.11 og IEEE 802.1 lk, fortrinnsvis ved hjelp av bruk av to (2) nye MAC-målinger. Nærmere bestemt innbefatter de to (2) ny målingene STA uplink-trafikklastmåling og en "Access Point" (AP) tjenestebelastningsmåling.

Oppfinnelsen innbefatter vurderinger av administrasjonsinformasjonsbasen (MIB) -representasjon i sendekøstørrelsen som tilveiebringer en ny måling av STA sendelasten i betydningen ikke-betjent trafikk-behov i kø. Oppfinnelsen innbefatter videre vurderinger av MEB -representasjon av AP - tjenestelasten som tilveiebringer en ny måling av AP -tjenestelasten som skal benyttes til å assistere STA-er med handoff-beslutninger. Realisering av disse egenskapene kan gjøres med programvare eller med en hvilken som helst egnet måte. Dette aspektet ved oppfinnelsen er generelt anvendbart, for eksempel på lagene 1 og 2, som anvendt i et system i overensstemmelse med IEEE 802. liki sammenheng med ortogonal frekvensdelt multipleksing (OFDM) og kodedelt multippel aksess 2000 (CDMA 2000) -systemer. Imidlertid er oppfinnelsen generelt anvendbar også i andre scenarier.

Fremgangsmåtene kan med fordel realiseres i utvalgt konfigurerte WTRU-er i ulike utførelser.

En mer detaljert forståelse av oppfinnelsen kan oppnås ut ifra den følgende beskrivelsen av de foretrukne utførelsesformene, gitt ved hjelp av eksempler og som skal forstås i forbindelse med de vedlagte tegningene. Figur 1 er et oversiktsdiagram av konvensjonelle IEEE 802.11 WLAN med sine korresponderende komponenter. Figurene 2-9 er flytdiagrammer som illustrerer den foreliggende oppfinnelsens teknikker for å avgjøre metning og å administrere metning i trådløse kommunikasjonssystemer. Nærmere bestemt: Figurene 2 og 2A presenterer sammen en fremgangsmåte for bestemmelse av metning ved bruk av utsettelseshyppighet "deferral rate" (DR) og pakkefeilrate (PER) -måleenheter og disassosiering av WTRU-er basert på bestemmelse av bortkastet tid med å forsøke å sende / sende om igjen, ikke godkjente pakker. Figur 3 presenterer en fremgangsmåte for administrasjon av lastplanlegging ved å sammenligne lasten til et knutepunkt med kunngjorte laster fra naboknutepunkter. Figur 4 presenterer en fremgangsmåte for tilveiebringelse av kunngjort last til WTRU-er basert på gjennomsnittlig forsinkelse fra en pakke når starten av en kø og til transmisjon av pakken. Figurene 5, 6 og 7 presenterer en fremgangsmåte for tilveiebringelse av sendekøens størrelse (TQS), størrelsen på konfliktfri sendekø (CFTQS), respektive størrelsen på konflikt-sendekø (CFTQS) til naboknutepunkter. Figur 8 presenterer en fremgangsmåte, anvendt av et knutepunkt, for administrasjon av en kanal basert på evaluering av betjent og ikke-betjent trafikklast fra WTRU-er og for tilveiebringelse av et tallfestet nivå for kunngjøring til WTRU-er. Figur 9 presenterer en fremgangsmåte anvendt av WTRU-er for å velge et knutepunkt basert på lastnivå tilveiebrakt av naboknutepunkter. Figur 10 er et diagram av et BSS-lastelementformat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Figur 11 er et diagram av et tilgangskategori-tjenestelastelementformat i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Figur 12 en kommunikasj onsstasj on konfigurert i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Selv om egenskapene og elementene til den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet i de foretrukne utførelsesformene i bestemte kombinasjoner, kan hver egenskap eller element brukes alene (uten de andre egenskapene og elementene til de foretrukne utførelsesformene) eller i ulike kombinasjoner med eller uten andre egenskaper og elementer fra den foreliggende oppfinnelsen.

Et aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen introduserer to ulike tilnærminger for å bestemme lastmåling for kanalmetning; først et grunnleggende tjenestesett "Basic Service Set" (BSS) -basert lastmåling, som primært er basert på den individuelle AP-s last. Deretter en kanalbasert lastmåling, som er en måling som indikerer lasten som er delt mellom ulike AP-er.

BSS-baserte lastmåling er verdier som bestemmer forhold med høy last og kanalmetning. De to foretrukne BSS-baserte lastmålingene er: in-BSS måling av utsettelsesgrad og måling av pakkefeilgrad.

Utsettelsesgrad (DR) er en måling som representerer den prosentvise tiden hvor AP-ens mottager har låst bærebølge (det vil si "Clear Channel Assessment" (CCA) indikerer en opptatt-tilstand) mens AP-en har en eller flere pakker å sende (det vil si dens kø er ikke tom). Med andre ord representerer DR mengden tid som AP-en bruker til å utsette sending til andre WLAN-knutepunkter.

In-BSS utsettelsesgrad "Deferral Rate" representerer den prosentvise tiden som AP-ens mottager er låst til en in-BSS-pakke (det vil si en pakke som stammer fra en av dennes assosierte WTRU-er) mens AP-en har en eller flere pakker å sende. Med andre ord representerer in-BSS DR, mengden tid som AP-en bruker til å utsette sine egne sendinger fordi en av dens assosierte WTRU-er har tatt kontroll over mediet (det vil si sender en pakke).

In-BSS utsettelsesgrad "Deferral Rate" indikerer hvilket nivå den nåværende lasten ligger på i et system og når det er et behov for å sende måling av tiden som brukes til å utsette en sending til et annet knutepunkt. En lav målt in-BSS utsettelsesgrad indikerer at lasten til BSS-en er lav. En høy in-BSS utsettelsesgrad indikerer at det er mange knutepunkter som sender samtidig og at det derfor er en vesentlig last.

I et tilfelle der det bare er to knutepunkter i systemet med en vesentlig mengde data å sende, kan utsettelsesgraden være høy og dersom det brukes alene vil indikere metning. Imidlertid vil det, fordi det bare er to knutepunkter i systemet, dette ikke bli betraktet som en metningssituasjon. For å ta hensyn til denne situasjonen, brukes pakkefeilgraden (PER) i tillegg til måling av utsettelsesgraden. Pakkefeilgraden (PER) er forholdet mellom antallet mislykkede sendinger (det vil si pakkesendinger der en ACK ikke ble mottatt) og antallet sendte pakker. PER-målingen er en god indikasjon på kollisjonsraten i systemet når konservative datatransmisjonsrater blir benyttet. Jo større antallet knutepunkter er i et system, desto større er sannsynligheten for kollisjon. Bruken av både måling av in-BSS utsettelsesgrad og PER -måling sammen, tilveiebringer en bedre indikasjon på lasten til en AP enn noen av målingene benyttet for seg selv.

I den foreliggende oppfinnelsen blir, som vist i figur 2, in-BSS utsettelsesgrad respektive PER bestemt i trinnene Sl og S3 og blir så utjevnet over en forhåndsbestemt tidsperiode (for eksempel 30 sekunder) i trinnene S2, respektive S4. Gjennomsnittene i begge målingene blir benyttet til å informere om opptreden av metning i trinnene S5 og S6. Nærmere bestemt er, når in-BSS utsettelsesgrad (DR) - målingen overskrider en første forhåndsbestemt terskel, bestemt i trinn S5, og PER-målingen overskrider en andre forhåndsbestemt terskel, bestemt i trinn S6, over en gitt periode (for eksempel 30 sekunder), så er dette en indikasjon på metning.

Hvorvidt metning blir bestemt basert på kriteriene som fremsatt ovenfor eller ikke, eller ved å anvende andre teknikker for bestemmelse av metning, tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsen følgende aksjoner; først sorterer AP-en, i trinn S7, alle WTRU-ene i "Basic Service Set" (BSS) i rekkefølgen med tidsmengden benyttet til å forsøke å sende om igjen. Bortkastet tid blir fortrinnsvis bestemt i henhold til bortkastet tid -algoritmen ALGwt som er beskrevet nedenfor. Nærmere bestemt blir et sett eller en liste over WTRU-er med ikke-bekreftede pakker dannet. For hver ikke-bekreftede pakke til en WTRU blir summen av all bortkastet tid som er brukt til å forsøke å sende og å sende om igjen pakken (det vil si pakkestørrelse / pakketransmisjonsrate pluss en straff for hver pakke som sendes om igjen), registrert. Straffen reflekterer den økende forsinkelsen som er assosiert med retransmisj onene, det vil si backoff-tiden på grunn av doblingen av metningsvinduet (CW). Straffen representerer tilleggsforsinkelsen som er pådratt siden tidspunktet da pakken var klar til å sendes til tiden da pakken virkelig ble sendt over mediet. Den målte retransmisjonstiden er derfor mye større for stasjoner som kaster bort tid til å retransmittere pakker etter at kollisjoner har inntruffet. Målet for retransmisj onstiden blir normalisert over et valgt tidsintervall.

Et eksempel på en formel for bestemmelse av bortkastet tid for en WTRU er gitt av:

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også bruk av andre målinger inkludert: BSS-baserte måleverdier; antallet assosierte WTRU-er, tiden som aksesspunktet "Access Point" (AP) mottar alle bekreftelser (ACKS) (for eksempel fragmentering) relatert til denne pakken i "medium access control"

(MAC), og den gjennomsnittlige buffer MAC -bruken (basert på størrelsen på bufferet).

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte som tar hensyn til lasten til nabo-AP-er i sin antagelse av systemets behov for å utføre en eller annen lastdeling (det vil si disassosiering) eller lastbalansering. For eksempel dersom, som vist i figur 3, lasten til hver av nabo-AP-ene også er stor, som samlet i trinnene S9 og S10, og sammenlignet med nabo-AP-er i trinnene Sil og Sl2, lastplanleggingen blir forsinket (trinn Sl4) fordi brukeren hadde en lav sannsynlighet for å bli betjent annetsteds, det vil si LI, L2 og L3 alle er store (trinn S13). Lastplanleggingen blir styrt i trinn S26 dersom LI eller L2 har lavere kunngjorte laster (trinn S15B). Dersom L3-lasten er mindre enn LI og L2, kan AP-en akseptere en WTRU, som vist i trinnene Sl 5A og S17.

For å kunngjøre last til sine stasjoner (WTRU-er), kan et aksesspunkt (AP) sammenligne sin last i forhold til nabo-AP-ene, det vil si for eksempel AP(x) og AP(y). Når en AP-last er høy sammenlignet med den estimerte lasten til sine nabo-AP-er, så kunngjør AP-en en høy last som respons på en bestemmelse i trinn Sl5A (figur 3). Når AP-lasten er lav sammenlignet med den estimerte lasten til sine naboer, vil AP-en kunngjøre en lav last som respons på en bestemmelse i trinn S15B.

En annen fremgangsmåte som benyttes i den foreliggende oppfinnelsen er å benytte måleangivelser som bestemmer mediets (det vil si kanalens) last. Denne måleangivelsen gjør det mulig for WTRU-en å velge den AP-en med minst last. Lastangivelser for medier blir benyttet i tilfeller der in-BBS-kanallast ikke er effektiv, som for eksempel tilfellet der en BBS med en in-BSS-kanallast ganske enkelt utsette mot en nabo-BSS og derfor, selv om lasten til AP-en er lav, er mediets last høy. I dette tilfellet kunne den kunngjorte lasten representere mediets last. I dette tilfellet kunngjør en AP bare lav last når den er i stand til å støtte den nye WTRU-en.

En måleangivelse som gir en indikasjon på mediets last er den gjennomsnittlige varigheten (AvgD) som er påkrevet for å utføre backoff-prosedyren som er bestemt på den måten som er vist i figur 4 for downlink-transmisjon i en AP. Nærmere bestemt representerer denne måleangivelsen mediets aksess-forsinkelse som stammer fra tiden da en pakke er klar til sending (det vil si begynner CSMA/CA-tilgangskamp) til tiden pakken begynner å bli sendt over mediet i trinnene S28-S23 og kunngjøre AvgD til WTRU-ene i trinn S24.

Størrelsen på kampvinduet påvirker varigheten som er påkrevet for å utføre backoff-prosedyren. Kampvinduets størrelse øker når en bekreftelse ikke blir mottatt fra det mottagende knutepunktet. Dette forholdet dekker tilfeller der kollisjoner opptrer enten mellom knutepunkter i samme BSS eller andre BSS-er. Under nedtelling av en backoff-prosedyre stopper nedtellingen når det blir oppdaget at mediet er opptatt, hvilket øker varigheten til backoff-prosedyren. Dette tilleggsaspektet dekker tilfellene der mediet har høy last på grunn av WTRU-er i den egne BSS-en og/eller nabo-BSS-er. Denne målingen alene tilveiebringer en god indikator på metningen slik den oppfattes av dette knutepunktet i BSS-en. Man kunne ganske enkelt vurdere å benytte tiden som mediet er opptatt (kanalutnyttelse) som en måleverdi. Imidlertid vil ikke, i et eksempel der bare en WTRU er assosiert med aksesspunktet (AP) og sender eller mottar store mengder data, kanalutnyttelsesverdien gi noen god indikasjon på metning. Kanalutnyttelsen vil indikere kraftig metning når i virkeligheten systemet bare betjener en bruker. En andre bruker (WTRU) som blir lagt til denne AP-en kunne enkelt støttes. I eksempelet med den ene brukeren ville den nye foreslåtte AvgD -måleverdien (det vil si den gjennomsnittlige varigheten for å utføre backoff-prosedyren) korrekt indikere lav metning.

AvgD-måling er en foretrukket måling siden en kort påkrevet varighet for backoff-prosedyren indikerer et lite belastet medium, mens en lang varighet indikerer et tungt belastet medium. Vurder som et eksempel den nåværende IEEE 802.1 lb-standarden. Minimumsverdien for et kampvindu (CW) er 32x20[is = 640 u.s og maksimalverdien er 1023x20 us = 20,5 ms. Imidlertid kan varigheten som er nødvendig for å utføre backoff være større enn den maksimale størrelsen på CW, forårsaket av stoppingen av nedtellingen på grunn av oppfattelsen av et opptatt medium. Denne økningen i varighet vil gi en indikasjon på last på grunn av aktiviteten i mediet.

Årsakene til bruken av MAC-last-målinger i sammenheng med den foreliggende oppfinnelsen innbefatter: MAC-laget har mye informasjon som i teknikkens stand ikke er tilgjengelig via administrasjonsinformasjonsbasen (MEB) eller via målinger i standardene IEEE 802.11 og IEEE 802. Ilk.

Ny informasjonsenheter tilveiebrakt med den foreliggende oppfinnelsen, som er nyttige til de øvre lagene, er ikke tilgjengelige i teknikkens stand selv om de kan tilveiebringes innenfor rekkevidden av IEEE 802.Ilk.

IEEE 802.Ile har identifisert kanalutnyttelse, "identified channel utilization" (CU), som en nyttig lastinformasj onsenhet.

Den foreliggende oppfinnelsen anerkjenner at det er behov for WTRU uplink lastinformasjon og AP-tjenestelastingsinformasjon. Noen av begrensningene med CU-informasjon innbefatter: Innlastning av informasjon som er nyttig til overleveringsbeslutninger i WTRU-en og AP-en. CU-informasjon om en potensiell mål-AP er nyttig for WTRU når overleveringsopsjoner skal vurderes. CU er summen av uplink betjent last (alle WTRU-er til AP) og nedlink betjent last (AP til alle WTRU-er), også kjent som kanalutnyttelse.

Trafikklast består imidlertid av to deler: betjent trafikklast og ubetjent trafikklast (i kø).

CU tilveiebringer i teknikkens stand ikke dynamisk, ubetjent trafikklastinformasjon i kø.

Nettverket har i teknikkens stand ingen måte å få tilgang til ubetjent uplink trafikkbehov (trafikklast i kø).

Fordelene med målinger av WTRU uplink trafikklast "uplink traffic loading measurements" (UTML) i nettverksadministrasjon innbefatter:

En stor kanallast indikerer at betjent trafikk er nær sitt maksimum.

Dersom ubetjent trafikketterspørsel er lav er dette optimal kanaladministrasjon.

Dersom ubetjent trafikketterspørsel er høy er dette sub-optimalt.

Ubetjent uplink trafikketterspørsel er ekstremt nytting for å gjøre det mulig for en AP bedre å dele uplink- og downlink-segmenter i rammetid.

AP-er har behov for å administrere kanalen til maksimal trafikkutnyttelse og minimal trafikkblokkering.

Uplink trafikk i kø i WTRU-er indikerer transmisjonsforsinkelser og potensielt kanalblokkering. Volumet med data som er i kø i MAC transmisjonsbuffere tilveiebringer et godt mål på uplink last i kø.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer et nytt MAC-administrasjons informasjonsbase "MAC management information base" (MAC MIB) -element for sendetrafikklast, kalt sendekøstørrelse "Transmit Queue Size" (TQS). Sendekøstørrelse (TQS) er definert som følger. Ny MEB-informasjon innbefatter tre (3) enheter: total sendekøstørrelse (TQS), som består av summen av konfliktfri TQS (CFTQS) og konflikt- TQS (CTQS).

TQS rommer den nåværende MAC-køstørrelsen i bytes. TQS kan inkluderes i en MAC MIB 802.11 tellertabell "Counters Table". "DotllCounters Table" er en definert datastruktur i standarden. TQS-informasjon kan implementeres av en teller som vist i figur 5, WTRU-en initialiserer, i trinn S25, TQS- telleren til null ved systemoppstart. WTRU mottar, i trinn S26, en ramme og legger, i trinn S27, rammen inn i MAC-laget. I trinn S28 inkrementerer WTRU-en TQS-telleren med antallet bytes i rammen som legges i køen. Alternativt kan akkumulasjonen gjøres med en programvareteknikk der et telletrinn kan lagres i et minne og inkrementeres ved å erstatte en nåværende telling (PC) med for eksempel PC+1, ettersom hver byte i rammen blir lagt inn i køen.

WTRU-en sender, i trinn S29, en ramme ved å anvende det fysiske laget (PHY), når en sesjon blir initiert og dekrementerer TQS-telleren med antallet bytes som sendes, enten når denne opererer i ikke-bekreftende modus eller når en ramme blir bekreftet av en AP etter PHY-transmisjonen. WTRU-en kommuniserer, i trinn S31, TQS-tellingen til nabo-AP-er. TQS er et nytt MEB-element. Alle MD3-elementer blir sendt til naboer etter behov via en MEB-forespørsel som utføres for å hente et element fra en nabos MD3.

Innholds-sendekøstørrelsen (CTQS) er realisert, for eksempel som vist i figur 6, der WTRU-en initialiser, i trinn 32, CTQS-telleren til null ved systemoppstart. MAC-laget til WTRU-en mottar, i trinn S33, et konfliktvindu og legger den, i trinn S34, inn i kampkøen i MAC-laget. I trinn S35 inkrementeres CTQS-telleren med antallet bytes i den mottatte rammen.

WTRU-en sender, i trinn S36, rammen (for eksempel til en AP) ved å anvende PHY-laget enten den opererer i ikke-bekreftet modus eller når rammen er blitt bekreftet etter PHY-sending og dekrementerer, i trinn S37, CTQS-telleren med antallet bytes sendt, enten den opererer i ikke-bekreftet modus eller når rammen er blitt bekreftet etter en PHY-sending. I trinn S38 kommuniserer WTRU-en CTQS-tellingen til nabo-AP-er.

Den konfliktfrie sendekøens størrelse (CFTQS) er realisert, som vist i figur 7, ved å tilveiebringe en CFTQS-teller der WTRU, i trinn S39, initialiserer CFTQS-telleren til null ved systemoppstart.

I trinn S40 mottar WTRU-MAC-laget en konfliktfri ramme og legger, i trinn S41, rammen i kø i den konfliktfrie køen (CFQ). I trinn S42 inkrementerer WTRU-en CFTQS-telleren med antallet bytes i den køede rammen.

I trinn S43 sender WTRU-en en metningsfri ramme ved bruk av PHY-laget og dekrementerer, i trinn S44 CFTQS-telleren med antallet bytes sendt i rammen i ikke-bekreftet modus eller når rammen er blitt bekreftet etter PHY-lag-sendingen. I trinn S45 kommuniser WTRU-en tellingen til nabo-AP-er.

Figur 8 viser en måte en AP utnytter MAC-MD3-informasjon på der AP-en for eksempel, i trinnene S46, S47 respektive S48, mottar MAC-MIB-informasjon innbefattende en eller flere av TSQ-, CTQS-og CFTQS-tellingene, for eksempel fra WTRU(x), WTRU(y) og WTRU (z). Disse dataene, som representerer ubetjent trafikk, er kombinert med betjente trafikkdata som for eksempel kanallast, som innbefatter både uplink- og downlink-last og blir evaluert av AP-en i trinn S49 og utnytter, i trinn S50 de betjente og de ubetjente lastdataene for å administrere kanalen, for eksempel ved å justere trafikken for å maksimalisere trafikkutnyttelsen og minimalisere trafikkblokkasje. AP-en kan justere uplink- og downlink-segmenter av rammer, basert på ubetjente uplink-trafikkdata, i den hensikt å optimalisere kanalutnyttelsen.

Vurderingene for å tilveiebringe AP-tjenestelastmålinger i sammenheng med oppfinnelsen innbefatter følgende: WTRU-er kan vurdere flerfoldige AP-er som mål-AP-er for overlevering. Dersom to AP-er har tilsvarende kanallast og akseptabel signalkvalitet, trenger WTRU-en en mulighet til å være i stand til bestemme hvilken AP som er den beste. Ved å gjøre etterfølgende informasjon vedrørende deres muligheter til å tjene sitt eksisterende sett av WTRU-er og deres mulighet til å tjene andre WTRU-er, tilgjengelig for AP-er, kan kanalbruk optimaliseres. Denne informasjonen svarer til en downlink trafikk-kømåling for AP-en modifisert av en hvilken som helst AP-spesifikk informasjon vedrørende dennes antatte kapasitet.

Det følgende gjelder AP tjenestelast:

en ny MAC-MD3 informasjonsenhet blir tilveiebrakt for å assistere WTRU-er i deres overleveringsbeslutninger.

En kvantitativ indikasjon på en skala med 255 verdier (for eksempel representert med 8 binære bit), fra "for tiden blir ingen WTRU betjent" til "kan ikke håndtere noen som helst nye tjenester" med et definert middelpunkt som indikerer at tjenestelasten er optimal. Som eksempel:

0 == Ikke betjene noen som helst WTRU (en AP eller en WTRU i tomgang er ingen AP)

1 til og med 254 == skalar indikasjon på AP-tjenestelast.

255= ikke i stand til å akseptere noen som helst ny tjeneste.

Eksakt spesifikasjon av denne MEB-enheten er realiseringsavhengig og trenger ikke spesifiseres absolutt nøyaktighet; en detaljert definisjon for å oppnå maksimal nytte kan skreddersys til egenskapene til det bestemte nettverket.

Den nye AP-tjenestelasten kan innbefattes i MAC-dotl 1-tellertabeller eller annetsteds i MEB-en.

En WTRU som har flerfoldige AP-er som kan velges som mål-AP, i tillegg til en vurdering av kanallast og akseptabel signalkvalitet, som vist i figur 9, kan motta lastangivelser fra AP(x), AP(y) respektive AP(z), vist i trinnene S51, S52 og S53, og, i trinn S54 evaluerer de mottatte AP-kunngjorte lastene (SL skalarer) og på denne måten er i stand til å foreta en beslutning basert på sammenligninger av de kunngjorte og mottatte AP-lastene og, i trinn S55, velger en AP.

AP-tjenestelasten (SL) er en skalarverdi og kan for eksempel være basert på betjent og ikke-betjent trafikk, så vel som andre data, som for eksempel signalkvalitet og antatt kapasitet, basert på for eksempel statistiske data. AP-SL-skalaren kan dannes som vist i trinn S50A i figur 8 og kunngjort til nabo-WTRU-er, som vist i trinn S50B.

Metodene ovenfor blir fortrinnsvis realisert i selektivt konfigurerte WTRU-er. For eksempel kan en WTRU konfigureres for å assistere i kanaladministrasjon i et trådløst nettverk ved å tilveiebringe en minneinnretning, en prosessor og en sender. Minneinnretningen er fortrinnsvis konfigurert for å tilveiebringe en kø av datarammer til medium aksesskontroll (MAC)-laget i WTRU-en. Prosessoren er fortrinnsvis konfigurert for å bestemme køstørrelsesdata for aksesspunkter (AP-er) i det trådløse nettverket hvorved en mottagende AP utnytter køstørrelsesdataene til å assistere med kanaladministrasjon. Spesielt er prosessoren konfigurert til å initialisere til null en telling som representerer størrelsen på data i kø ved systemoppstart og til å inkrementere tellingen med et antall bytes i en ramme når rammen er satt i kø av medium aksesskontroll (MAC)-laget til WTRU-en. Fortrinnsvis er prosessoren konfigurert til å dekrementere tellingen med et antall bytes i en ramme når en ramme blir sendt av det fysiske (PHY) laget i WTRU-en i en ikke-bekreftet modus. Som et alternativ kan prosessoren konfigureres til å dekrementere tellingen med antallet bytes i en ramme, når en ramme blir sendt av det fysiske laget i WTRU-en når rammen er blitt bekreftet etter en PHY-sending.

I en slik WTRU er minnet fortrinnsvis konfigurert med konflikt og konflikt-frie køer i medium aksesskontroll (MAC)-laget og prosessoren er konfigurert til å bestemme konfliktsendekø- størrelsesdata (CTQS) som representerer etterspørsel etter ubetjent trafikk i kø til den konfliktfrie køen og total sendestørrelsesdata (TQS) som representerer ubetjent trafikketterspørsel i kø for alle sendedatakøene til medium aksesskontroll (MAC)-laget.

En slik WTRU innbefatter fortrinnsvis også en mottager som er konfigurert til å motta formulerte tjenestelastindikatorer fra AP-er, basert på køstørrelsesdata mottatt fra WTRU-er av AP-ene og en kontroller konfigurert til å velge en AP til trådløs kommunikasjon basert på de mottatte lastindikatorene.

Et aksesspunkt (AP) kan tilveiebringes konfigurert til å tilveiebringe kanaladministrasjon i et trådløst nettverk til både aksesspunkter (AP-er) og trådløse sende-motta-enheter (WTRU-er) som er i stand til å kommunisere trådløst med AP-ene over trådløse kanaler. En mottager er konfigurert til å motta ubetjente trafikkbehovsdata mottatt fra WTRU-er lokalisert innenfor tjenesterekkevidden til AP-en. AP-en har fortrinnsvis en prosessor som er konfigurert til å kalkulere en tjenestelastindikator basert på ikke-betjente trafikkbehovsdata mottatt fra WTRU-er. En sender er inkludert som er konfigurert for å kunngjøre tjenestelastindikatoren til WTRU-er innenfor AP-ens trådløse tjenesterekkevidde der WTRU-er lokalisert innenfor AP-ens trådløse tjenesterekkevidde, kan benytte den kunngjorte tjenesteindikatoren til å assistere i valget av en AP med hvilken man skal administrere trådløs kommunikasjon. I en slik AP er mottageren fortrinnsvis konfigurert til å motta kunngjorte tjenestelastindikatorer fra andre AP-er og prosessoren er fortrinnsvis konfigurert til å benytte de kunngjorte tjenestelastindikatorene mottatt fra andre AP-er for å assistere i beslutninger vedrørende disassosiering av operativt assosierte WTRU-er fra kommunikasjon med AP-en.

I en annen utførelsesform er en trådløs sende-motta-enhet (WTRU) konfigurert til å administrere metning i et trådløst kommunikasjonssystem definert av en base-tjenestestasjon (BBS). WTRU-en har en prosessor som er konfigurert til å bestemme en innenfor i-base-tjenestestasjon (in-BSS) - utsettelsesgrad (DR) og midle nevnte DR over et gitt tidsintervall. Fortrinnsvis er prosessoren konfigurert til også å bestemme pakkefeilrate (PER) og midle nevnte PER over nevnte tidsintervall. Et minne er konfigurert til å lagre sammenlignbare verdier som gjenspeiler bortkastet tid som er brukt til å forsøke å sende data for hver av WTRU-ene som er operativt assosiert med WTRU-en i BSS-en. En transceiver som er konfigurert til å disassosiere operativt assosierte WTRU-er fra WTRU-en som starter med en WTRU som har en lagret sammenlignbar verdi som reflekterer den lengste tiden som er benyttet til å forsøke å sende data, når nevnte gjennomsnitts-DR og nevnte gjennomsnitts-PER er større enn gitte terskler er innbefattet.

I en slik WTRU er prosessoren fortrinnsvis konfigurert til å midle DR-en og PER-en over et tidsintervall i størrelsesorden tredve sekunder og transceiveren er konfigurert til periodisk å motta og å oppdatere minnet med sammenlignbare verdier som reflekterer bortkastet tid som er benyttet til å forsøke å sende data for hver WTRU som er operativt assosiert med WTRU-en.

I en slik WTRU kan prosessoren også konfigureres til å bestemme en sammenlignbar bortkastet tidsverdi ved å måle tiden det tar WTRU-en å motta enten en vellykket bekreftelse (ACK) eller negativ bekreftelse (NACK) som respons på en sendt datapakke, å summere opp de målte tidene over en signalperiode og normalisere summen over signalperioden. Transceiveren blir så fortrinnsvis konfigurert til periodisk å sende de nåværende sammenlignbare verdiene som reflekterer bortkastet tid som er benyttet til å forsøke å sende data til andre WTRU-er.

Et aksesspunkt AP kan også konfigureres for å assistere trådløse sende/motta-stasjoner (WTRU-er) i å velge ut et aksesspunkt AP med hvilken å administrere trådløs kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem ved å tilveiebringe den med selektivt konfigurerte komponenter. Fortrinnsvis er en mottager konfigurert til å motta kunngjorte lastindikatorer tilhørende andre AP-er. En prosessor er innbefattet som er konfigurert til å sammenligne en kommunikasj onslast tilhørende andre AP-er og å bestemme en justert last for AP-en basert på nevnte sammenligning. En sender er konfigurert til å kunngjøre den justerte AP-lasten til WTRU-er. Fortrinnsvis er prosessoren konfigurert til periodisk å utføre nevnte sammenligning og bestemme operasjoner i den hensikt å oppdatere lasten som senderen kunngjør til WTRU-er.

I en slik AP kan senderen konfigureres til å kunngjøre en ny last når prosessoren bestemmer at kommunikasjonslasten til AP-en er lav sammenlignet med den kunngjorte lasten til andre AP-er, og å kunngjøre en stor last når prosessoren bestemmer at kommunikasj onslasten til AP-en er høy sammenlignet med den kunngjorte lasten til andre AP-er. Prosessoren kan også konfigureres til å bestemme kommunikasj onslasten til AP-en ved å måle forsinkelsen mellom tidspunktet fra en datapakke er klar til å sendes og tidspunktet når pakken virkelig blir sendt til en WTRU, å midle nevnte forsinkelse over en gitt tid og utnytte den gjennomsnittlige forsinkelsen for å indikere last.

I en annen utførelsesform er en basestasjon konfigurert til å disassosiere WTRU-er fra operativ assosiering ved hjelp av denne når en metningsbetingelse blir detektert i et trådløst nettverk. Basestasjonen har en prosessor som er konfigurert til å bestemme bortkastet tid (Tw) som er anvendt til å forsøke å sende/sende om igjen, ikke-bekreftede pakker til hver assosierte WTRU og til å normalisere bortkastet tid Tw for hver assosierte WTRU over en gitt tidsperiode. Et minne er tilveiebrakt som er konfigurert for å lagre en liste over assosierte WTRU-er og deres respektive normaliserte bortkastede tider. En transceiver er konfigurert til å disassosiere WTRU-er for å lette nevnte metning, basert på deres respektive normaliserte bortkastede tider, der en WTRU har en største Tw blir disassosiert først. Fortrinnsvis er prosessoren konfigurert til å legge til en straff til nevnte Tw som representerer økende forsinkelse assosiert med retransmisj oner, slik som ved å bli konfigurert til å kalkulere bortkastet transmisjonstid (Tw) for WTRU-er i henhold til formelen fremsatt ovenfor.

IEEE 802.Ile støtter flerfoldige tilgangskategorier, som for eksempel stemme, video, "best effort" og bakgrunnstrafikk. I en utførelsesform utnytter den foreliggende oppfinnelsen AP-tjenestelast per aksesskategori. BSS-lastelementet innbefatter informasjon om den nåværende stasjonens populasjon, trafikknivå og tjenestenivå i BSS-en. Figur 10 viser et eksempel på elementinformasjonsfelt i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

Lengdefeltet skal settes til antallet oktetter i de følgende feltene. Stasjonstellefeltet blir tolket som et heltall uten fortegn som indikerer det totale antallet STA-er som for tiden er assosiert med denne BSS-en. Stasjonstellefeltet skal ikke være representert i signal- eller proberesponsrammer dersom, kun som et eksempel, "dotllQoSOptionlmplemented", "dotllQBSSLoadlmplemented" og "dotllRadioMeasurementEnabled" alle er "true".

Kanalutnyttelsesfeltet er definert som den prosentvise tiden AP-en oppfattet mediet som opptatt, som indikert med enten den fysiske eller virtuelle "carrier sense" -mekanismen. Denne prosenten er representert som et bevegelig midling av ((kanalopptatt-tid/(dotllChannelUtilizationBeaconIntervals<*>dotl lBeaconPeriod<*>1024))<*>255), der kanalopptatt-tid er definert som å være antallet mikrosekunder under hvilken "carrier sense" -mekanisme indikert en kanal-opptatt-indikasjon og dotllChannelUtilizationBeaconlntervals representerer antallet etterfølgende signalintervaller i løpet av hvilke gjennomsnittet bør kalkuleres. Kanalutnyttelsesfeltet skal ikke være representert i signal- eller probe-respons-rammer dersom dotl lQoSOptionlmplemented, dotl lQBSSLoadlmplemented og dotllRadioMeasurementEnabled alle er "true".

AP-tjenestelast skal være en skalar indikasjon på den relative tjenestelasten på en AP. En lav verdi skal indikere større tilgjengelig tjenestekapasitet enn en høy verdi. Verdien 0 skal indikere at denne AP-en for tiden ikke betjener noen STA. Verdiene mellom 0 og 254 skal være en logaritmisk skalert representasjon av den gjennomsnittlige medium-aksess-forsinkelsen for DCF-sendte pakker målt fra tiden DCF-pakkene er klar til sending (det vil si begynner CSMA/CA tilgang) inntil den aktuelle pakkesendingens starttid. En verdi på 1 skal representere en 50 uS forsinkelse mens en verdi på 253 skal representere en 5,5 mS forsinkelse eller en hvilken som helst forsinkelse større enn 5,5 mS. Verdien 254 skal indikere at ingen AP-tjenestekapasitet i tillegg er tilgjengelig. Verdien 255 skal indikere at AP-tjenestelasten ikke er tilgjengelig. AP-en skal måle og midle medium-aksess-forsinkelsen for alle sendepakker ved å benytte DCF aksessmekanisme over et forhåndsbestemt tidsvindu, som for eksempel et tredve sekunders målevindu. Nøyaktigheten til den gjennomsnittlige medium-aksess-forsinkelsen skal være +/- 200 u.S eller bedre når den midles over minst 200 pakker.

Tilgangskategori (AC) -tjenestelastelementer kan tilveiebringes i BSS-lasten bare i QoS -forbedrede AP-er (QAP-er). AC-tjenestelasten skal være en skalar indikasjon på gjennomsnittlig tilgangsforsinkelse (AAD) i en QAP for tjenester av typen indikert aksesskategori. En lav verdi skal indikere kortere tilgangsforsinkelse enn en høyere verdi. Verdien 0 skal indikere at denne QAP-en for tiden tilveiebringer tjenester av den indikerte AC-en. Verdiene mellom 0 og 254 skal være en logaritmisk skalert representasjon av den gjennomsnittlige tilgangsforsinkelsen for sendte pakker i den indikerte AC-en målt fra tiden EDCF-pakken er klar til sending (det vil si begynner CSMA/CA tilgang) inntil den aktuelle pakkesendingens starttid. En verdi på 1 skal representere en 50 uS forsinkelse mens en verdi på 253 skal representere en 5,5 mS forsinkelse eller en hvilken som helst forsinkelse større enn 5,5 mS. Verdien 254 skal indikere at tjenester på den indikerte AC-en for tiden er blokkert eller suspendert. Verdien 255 skal indikere at AP-tjenestelasten ikke er tilgjengelig.

QAP-en skal måle og midle medium-aksess-forsinkelse for alle sende-pakkene til den indikerte AC-en ved bruk av EDCF-tilgangsmekanismer over et forhåndsbestemt tidsvindu, som for eksempel et kontinuerlig tredve-sekunders målevindu. Nøyaktigheten til den gjennomsnittlige medium-aksess-forsinkelsen skal være +/- 200 u.S eller bedre når den midles over minst 200 pakker. AC-tjenestelasten formateres fortrinnsvis som vist i figur 11, som to oktett-underelementer med den første oktetten inneholdende AC-indikasjonen (ACI) og den andre oktetten inneholdende den målte verdien til AAD-en til den indikerte AC-en. Det bør noteres at oktettene vist i figurene 10 og 11 er tilveiebrakt bare som et eksempel og at andre oktetter kan benyttes. Tabell 1 viser et eksempel på ACI-koding.

Med referanse til figur 12 er det vist en kommunikasj onsstasj on 100 som er konfigurert i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Det bør noteres at kommunikasj onsstasj on 100 kan være et aksesspunkt (AP), en WTRU eller en hvilken som helst annen type innretning som er i stand til å operere i et trådløst miljø. Kommunikasj onsstasj on 100 innbefatter også en prosessor 104. Prosessor 104 er fortrinnsvis koblet til mottager 102 og er konfigurert til å kalkulere et BSS-lastelement for hver av en flerfoldighet av aksessteknologier. Kommunikasj onsstasj on 100 innbefatter en sender 106. Senderen 106 er fortrinnsvis konfigurert til å kunngjøre BSS-lastelementet innenfor tjenesterekkevidden 108 til kommunikasj onsstasj on 100. BSS-lastelementet kan da mottas av andre kommunikasj onsstasj oner (for eksempel aksesspunkter og/eller WTRU-er) innenfor tjenesterekkevidden 108 til kommunikasj onsstasj on 100 og derigjennom tilveiebringe dem informasjon vedrørende BSS-en.

Utførelsesformer

1. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av kanaladministrasjon i et trådløst nettverk for optimalisering av nettverksutnyttelse for både aksesspunkter (AP-er) og trådløse sende/motta-enheter (WTRU-er) som er i stand til å kommunisere trådløst med hverandre på trådløse kanaler,karakterisert vedat det å fremskaffe en tjenestelastindikator for en første AP for hver aksesskategori. 2. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 1 viderekarakterisertved at ved kunngjøring av tjenestelastindikatoren til WTRU-er innenfor tjenesterekkevidden til den første AP-en. 3. Fremgangsmåten i en hvilken som helst tidligere utførelsesform viderekarakterisert vedat ved å velge en AP med WTRU-en basert på tj enestelastindikator en. 4. Fremgangsmåte i en hvilken som helst av de tidligere utførelsesformenekarakterisert vedat tjenestelastindikatoren er en indikator på midlertidig aksessforsinkelse i den første AP-en. 5. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 4,karakterisert vedat den gjennomsnittlige aksessforsinkelsen blir målt i en forhåndsbestemt tidsperiode. 6. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 5,karakterisert vedat tidsperioden er tredve (30) sekunder. 7. Fremgangsmåte i en hvilken som helst tidligere utførelsesformkarakterisert vedat aksesskategoriene innbefatter stemme, video, "best effort" og/eller bakgrunnstrafikk. 8. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de tidligere utførelsesformene viderekarakterisert vedå motta den kunngjorte tjenestelastindikatoren fra en andre AP. 9. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 8, viderekarakterisertv e d at ved bruk av den kunngjorte tjenestelastindikatoren i den andre AP-en i beslutningen om å disassosiere WTRU-er. 10. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 8-9,karakterisert vedat den andre AP-en disassosierer WTRU-er med den andre AP-en der tjenestelastindikatoren fra den første AP-en er liten sammenlignet med tjenestelastindikatoren bestemt av den andre AP-en. 11. Aksesspunkt (AP) konfigurert til å tilveiebringe kanalmåling i henhold til Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de tidligere utførelsesformene. 12. AP ifølge utførelsesform 11,karakterisert vedat en prosessor er konfigurert til å kalkulere en tjenestelastindikator for hver aksesskategori. 13. AP ifølge en hvilken som helst foregående utførelsesformkarakterisert vedat en sender konfigurert til å kunngjøre tjenestelastindikatoren til WTRU-er innenfor den trådløse AP-tjenesterekkevidden. 14. AP ifølge en hvilken som helst tidligere utførelsesform der WTRU-er som befinner seg innenfor AP-ens trådløse tjenesterekkevidde kan benytte den kunngjorte tjenestelastindikatoren til å assistere i valget av en AP med hvilken det skal utføres trådløs kommunikasjon. 15. AP ifølge en hvilken som helst tidligere utførelsesformkarakterisertved at en mottager er konfigurert til å motta kunngjorte tjenestelastindikatorer fra andre AP-er. 16. AP ifølge en hvilken som helst tidligere utførelsesform,karakterisertved at prosessoren er konfigurert til å benytte de kunngjorte tjenestelastindikatorene som er mottatt fra andre AP-er til å assistere AP-en i beslutninger vedrørende disassosiering av WTRU-er. 17. Trådløs sende/motta-innretning (WTRU) konfigurert til å tilveiebringe kanaladministrasjon i et trådløst nettverk i henhold til en fremgangsmåte fra en hvilken som helst av de tidligere utførelsesformene. 18. WTRU ifølge utførelsesform 17karakterisert vedaten mottager for mottaking av en tjenestelastindikator for hver tilgangskategori fra en AP. 19. WTRU ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 17-18karakterisert vedat en prosessor konfigurert til å utnytte tjenestelastindikatoren i utvelgelsen av en AP med hvilken det skal utføres trådløs kommunikasjon. 20. Fremgangsmåte for tilveiebringelse av kanaladministrasjon i et trådløst nettverk for å optimalisere nettverksutnyttelse ved hjelp av kommunikasj onsstasj oner som er i stand til å foreta trådløs kommunikasjon med hverandre på trådløse kanaler,karakterisertved at en første kommunikasj onsstasj on tilveiebringer et "basic service set" (BSS)-lastelement for hver av en flerfoldighet av aksesskategorier. 21. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 20 viderekarakterisertved at ved å kunngjøre BSS-lastelementet til andre kommunikasj onsstasj oner innenfor tjenesterekkevidden til den første kommunikasj onsstasj onen. 22. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst of utførelsesformene 20-21, viderekarakterisert vedat minst en kommunikasj onsstasj on velger en annen kommunikasj onsstasj on med hvilken den skal kommunisere basert på BSS-lastelementet. 23. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-22karakterisert vedat BSS-lastelementet innbefatter et elementidentifikasj onsfelt. 24. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-23karakterisert vedat BSS-lastelementet innbefatter en kommunikasj onsstasj on, AP eller et WTRU-tjenestelastfelt, der nevnte kommunikasj onsstasj on, AP eller WTRU-tjenestelastfelt er en skalar indikasjon på det relative nivået på tjenestelast ved en første kommunikasj onsstasj on. 25. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst of utførelsesformene 20-24karakterisert vedat BSS-lastelementet innbefatter et lengdefelt hvis verdi er satt til det totale antallet oktetter innbefattet i alle feltene til BSS-lastelementet. 26. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-25karakterisert vedat BSS-lastelementet innbefatter et stasjonstellefelt, der nevnte stasjonstellefelt er et heltall uten fortegn som indikerer det totale antallet kommunikasj onsstasj oner som er assosiert med den aktuelle BSS-en. 27. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-26karakterisert vedat den første kommunikasj onsstasj onen er en "quality of service" (QoS) -forbedret kommunikasj onsstasj on (QCS) eller QoS-forbedret AP (QAP). 28. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 27,karakterisert vedat nevnte BSS-lastelement videre innbefatter et aksesskategori (AC) -tjenestelastfelt, der nevnte AC-tjenestelastfelt er formatert som fire underfelter, der hvert av disse tilveiebringer en skalar indikasjon på en gjennomsnittlig-aksess-forsinkelse (AAD) ved QCS eller QAP for tjenestene til en av aksesskategori ene. 29. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 28karakterisert vedat AC-tjenestelastfeltet er innbefattet i BSS-lastelementet kun dersom en QoS-opsjon-realisert-parameter er "true". 30. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-29karakterisert vedat de fire underfeltene innbefatter en AAD som "best-effort" (AADBE) -felt, en AAD som bakgrunns (AADBG) -felt, en AAD som video (AADVI) -felt og/eller en AAD som stemme (AADVO) -felt. 31. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-30karakterisert vedat en lav AAD-verdi indikerer en kortere aksessforsinkelse enn en høyere AAD-verdi. 32. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-31, viderekarakterisert vedat ved å sette en AAD-verdi til det første av de fire underfeltene til AAD-verdien til underfeltet som er tilstøtende og til høyre for nevnte første underfelt når verken QCS eller QAP tilveiebringer tjenester for den indikert aksesskategori en. 33. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av de tidligere utførelsesformene, viderekarakterisert vedå måle og/eller midle en medium-aksess-forsinkelses (MAD) -verdien til alle sendepakkene i den indikerte aksesskategorien. 34. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 33,karakterisert vedat nevnte MAD-verdi blir målt og/eller midlet ved bruk av en EDCF-mekanisme over et kontinuerlig tidsvindu, der en midlet MAD har et forhåndsbestemt nøyaktighetsområde og er basert på et minimumsantall sendepakke-forsinkelsesmålinger. 35. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 34,karakterisert vedat nevnte tidsvindu er et tredve (30) sekunders målevindu, der det forhåndsbestemte nøyaktighetsområdet er to hundre (200) uS, og/eller nevnte MAD-gjennomsnitt er basert på minst to hundre sendepakke-forsinkelsesmålinger. 36. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-35karakterisert vedat en AAD-verdi innenfor et forhåndsbestemt område av verdier i en av de fire underfeltene er en logaritmisk skalert representasjon av en gjennomsnittlig MAD for sendte pakker i den indikerte aksesskategorien, der nevnte midlede MAD blir målt fra tidspunktet da en EDCF-pakke er klar til sending og til tidspunktet EDCF-pakken virkelig blir sendt. 37. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 36karakterisert vedat nevnte spekter av verdier er mellom null (0) og to hundre og fire og femti (254). 38. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-37karakterisert vedat den forhåndsbestemte AAD-verdien i en hvilken som helst av de fire underfeltene indikerer at en QCS eller QAP ikke tilveiebringer tjenester til den indikerte aksesskategorien eller til noen høyere prioritert aksesskategori. 39. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 39karakterisert vedat nevnte forhåndsbestemte AAD-verdi er null (0). 40. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-39karakterisert vedat andre forhåndsbestemte AAD-verdier representerer ulike midlede MAD-tider. 41. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-40karakterisert vedaten AAD-verdi på en (1) representerer en gjennomsnittlig MAD på femti (50) u.S. 42. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-41karakterisert vedat en AAD-verdi på to hundre og tre og femti (253) representerer en gjennomsnittlig MAD på fem og et halvt (5,5) uS eller mer. 43. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst utførelsesformene 28-42karakterisert vedat en AAD-verdi på to hundre og fire og femti (254) indikerer at tjenestene til den indikerte aksesskategorien for tiden er blokkert. 44. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 28-43karakterisert vedat en AAD-verdi på to hundre og fem og femti (255) indikerer at den indikerte AC-tjenestelasten ikke er tilgjengelig. 45. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst tidligere utførelsesformkarakterisert vedat BSS-lastelementet videre innbefatter et kanalutnyttelsesfelt. 46. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 45karakterisert vedat nevnte kanalutnyttelsesfelt utgjør den prosentvise tiden til den første kommunikasj onsstasj onen oppfattet sendemediet som å være opptatt, som indikert med en bærebølge-registreringsmekanisme. 47. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 46karakterisert vedat den prosentvise tiden er en bevegelig midling. 48. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 47karakterisert vedat den bevegelige midlingen er definert ved å bruke minst en parameter valgt ut fra gruppen bestående av en opptatt-kanal-tid-parameter, en kanalutnyttelse-signal-intervall-parameter og/eller en signal-periode-parameter. 49. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 47-48karakterisert vedat nevnte bevegelige midling er definert som produktet av opptatt-kanal-tid-parameteren og to hundre og femogfemti (255), dividert på produktet av kanalutnyttelse-signal-intervall-parameteren, signalperioden og ett tusen og fireogtyve (1024). 50. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 48-49karakterisert vedat opptatt-kanal-tid-parameteren er definert som antallet mikrosekunder som bærebølge-registreringsmekanismen har indikert kanal-opptatt-indikasjon. 51. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 48-50karakterisert vedat kanalutnyttelse-signal-intervall-parameteren er definert som antallet på hverandre følgende signal-intervaller som gjennomsnittet kan kalkuleres. 52. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 48-51karakterisert vedat kanalutnyttelsesfeltet er innbefattet i BSS-lastelementet når minst en av en QoS-opsjon-realisert-parameter og en PBSS-last-realisert-parameter er "false". 53. En fremgangsmåte for bestemmelse av medium-aksess-forsinkelses- (MAD) tid for enkel aksess til en kommunikasj onsstasj on, der fremgangsmåten erkarakterisertv e d å bestemme det første tidspunktet når en datapakke er klar til sending. 54. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 53karakterisert vedat nevnte første tidspunkt er et tidspunktet på hvilket "Carrier-Sense Multiple Access / Collision Avoidance" (CSMA/CA) -protokollen blir initiert. 55. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-54karakterisert vedå bestemme det andre tidspunktet på hvilket det blir foretatt en transmisjonsforespørsel til det fysiske (PHY) -lagets transmisjonsprosess. 56. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-55karakterisert vedå bestemme det tredje tidspunkt på hvilket nevnte transmisjonsforespørsel blir bekreftet. 57. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-56karakterisert vedå kalkulere pakketransmisjons- og bekreftelses-tiden som forskjellen mellom det andre tidspunktet og det tredje tidspunktet. 58. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-57karakterisert vedå kalkulere den totale aksesstiden som forskjellen mellom det tredje tidspunktet og det første tidspunktet. 58. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-58karakterisert vedå kalkulere MAD-tiden ved å trekke pakketransmisjons- og bekreftelses-tiden fra den totale aksesstiden. 59. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-59karakterisert vedat det før transmisjonsforespørselen kommer en "Request-to-Send/Clear-to-Send" (RTS/CTS) -"handshake".

60. Fremgangsmåte for bestemmelse av MAD-tiden for retransmisj on av datapakker.

61. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 60karakterisert vedå bestemme det første tidspunktet på hvilket en datapakke kommer til "medium access control" (MAC) - køen. 62. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-61karakterisert vedå bestemme det andre tidspunktet på hvilket datapakken er først i MAC-køen. 63. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-62karakterisert vedå kalkulere MAC-kø-forsinkelsen som differansen mellom det andre tidspunktet og det første tidspunktet. 64. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-63karakterisert vedå bestemme den første retransmisj onstiden som differansen mellom den første transmisjonens start-tidspunkt og den første transmisjonens slutt-tidspunkt. 65. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 64karakterisert vedat nevnte første transmisjons start-tidspunkt indikerer begynnelsen på den første transmisjonen av datapakken og at nevnte første transmisjons slutt-tidspunkt indikerer avslutningen på nevnte første transmisjon uten å motta noen transmisjonsbekreftelse 66. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-64karakterisert vedå bestemme den andre retransmisj onstiden som differansen mellom den andre transmisjonens start-tidspunkt og den andre transmisjonens slutt-tidspunkt. 67. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 64karakterisert vedat nevnte andre transmisjons start-tidspunkt begynner etter en utsettelse og "back-off'-periode og indikerer starten på den andre transmisjonen av datapakken og at nevnte andre transmisjons slutt-tidspunkt indikerer avslutningen av nevnte andre transmisjon uten å motta noen transmisj onsbekreftelse. 68. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-67karakterisert vedå bestemme N-te retransmisj onstiden som differansen mellom den N-te transmisjonens start-tidspunkt og den N-te transmisjonens slutt-tidspunkt. 69. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 64karakterisert vedat nevnte N-te transmisjons start-tidspunkt begynner etter en utsettelse og "back-off'-periode og indikerer starten på den N-te transmisjonen av datapakken og at nevnte N-te transmisjons slutt-tidspunkt indikerer mottak av en transmisjonsbekreftelse. 70. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-69karakterisert vedå kalkulere den totale retransmisj onstiden som summen av den første, andre og N-te retransmisj onstiden. 71. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-70karakterisert vedå bestemme et slutt-tidspunkt, der nevnte slutt-tidspunkt indikerer tiden når bekreftelsen blir mottatt. 72. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 60-71karakterisert vedå kalkulere MAD-tiden for datapakken som differansen mellom slutt-tidspunktet og start-tidspunktet, minus MAC-kø-forsinkelsen, minus den totale retransmisj onstiden, det hele delt på N. 73. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-52karakterisert vedat den første kommunikasj onsstasj onen er et aksesspunkt (AP) og der egenskapene til BSS-lastelementet er konfigurert til å benyttes i og/eller av en

AP.

74. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-53karakterisert vedat en hvilken som helst av de andre kommunikasj onsstasj onene er en AP. 75. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-54karakterisert vedat den første kommunikasj onsstasj onen er en WTRU og der egenskapene til BSS-lastelementet er konfigurert for bruk av en WTRU. 76. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 20-55karakterisert vedat en hvilken som helst av de andre kommunikasj onsstasj onene i og/eller med en WTRU. 77. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-72karakterisert vedat kommunikasj onsstasj onen er en AP. 78. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 53-72karakterisert vedatkommunikasjonsstasjonenerenWTRU. 79. Kommunikasj onsstasj on konfigurert til å tilveiebringe kanaladministrasjon i henhold til en hvilken som helst av fremgangsmåtene til utførelsesformene 20-53 og 73-76. 80. Kommunikasj onsstasj on ifølge utførelsesform 79karakterisertved at en mottager er konfigurert til å motta ubetjent trafikkbehovsdata fra andre kommunikasj onsstasj oner som befinner seg innenfor den trådløse tjenesterekkevidden til nevnte kommunikasj onsstasj on. 81. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-80karakterisert vedat en prosessor er konfigurert til å kalkulere BSS-lastelementet til hver av flerfoldigheten av aksesskategorier. 82. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-81karakterisert vedat en sender er konfigurert til å kunngjøre BSS-lastelementet til andre kommunikasj onsstasj oner innenfor tjenesterekkevidden til nevnte kommunikasj onsstasj on. 83. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-82karakterisert vedat mottageren er konfigurert til å motta kunngjorte BSS-lastelementer fra andre kommunikasj onsstasj oner. 84. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-83karakterisert vedat prosessoren videre er konfigurert til å utnytte de mottatte BSS-lastelementene fra andre kommunikasj onsstasj oner for å assistere kommunikasj onsstasj oner i å foreta disassosiasjonsbeslutninger. 85. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-84karakterisert vedat nevnte kommunikasj onsstasj on er en AP. 86. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-84karakterisert vedat nevnte kommunikasj onsstasj on er en WTRU. 87. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-86karakterisert vedat en hvilken som helst av de andre kommunikasj onsstasj onene er en AP. 88. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 79-87karakterisert vedat en hvilken som helst av de andre kommunikasj onsstasj onene er en WTRU. 89. Kommunikasj onsstasj on konfigurert for å bestemme medium aksessforsinkelse ifølge en hvilken som helst av fremgangsmåtene og/eller egenskapene til utførelsesformene 53-72 og 77-78. 90. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 89,karakterisert vedat nevnte kommunikasj onsstasj on er en AP. 91. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 89,karakterisert vedat nevnte kommunikasj onsstasj on er en WTRU. 92. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 90-91karakterisert vedat en prosessor som er konfigurert til å bestemme medium aksessforsinkelsen i henhold til en hvilken som helst av fremgangsmåtene og/eller egenskapene til utførelsesformene 53-72 og 77-78. 93. Fremgangsmåte for bestemmelse av den gjennomsnittlige MAD-tiden evaluert over en forhåndsbestemt tidsperiodekarakterisert vedå definere tidsperioden. 94. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 93karakterisert vedå bestemme den totale pakketransmisjonsvarigheten ved å summere pakketransmisj onstiden og tiden benyttet med å vente på og/eller motta bekreftelse på kvantiteten av pakketransmisj oner som opptrer over nevnte tidsperiode. 95. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 93-94karakterisert vedat pakketransmisj onene innbefatter pakke-retransmisjoner. 96. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 93-95karakterisert vedå bestemme den totale tom-sendekø-tiden til en flerfoldighet av aksesskategorier. 97. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene i 96karakterisert vedat den totale tom-sendekø-tiden innbefatter tidsperiodene under hvilke sendekøene til aksesskategoriene forblir tomme. 98. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 93-96karakterisert vedå subtrahere den totale pakketransmisj onsvarigheten, den totale tom-sendekø-tiden og/eller den totale sendekø-utsettelsestiden fra tidsvarigheten for å komme frem til den totale differansen. 99. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 93-97karakterisert vedå dividere den totale differansen med antallet pakketransmisj oner for å oppnå den gjennomsnittlige MAD-tiden.

100. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 93-99karakterisert vedå bestemme den totale sendekø-utsettelsestiden til flerfoldigheten av aksesskategorier, der nevnte sendekø-utsettelsestid innbefatter tidsperioder under hvilke aksesskategoriene utsatte sine respektive sendinger til høyere prioritetskøer.

101. Fremgangsmåte ifølge utførelsesform 100,karakterisert vedå subtrahere nevnte totale sendekø-utsettelsestid fra den totale differansen før nevnte totale differanse blir dividert med antallet pakketransmisj oner for å komme frem til den gjennomsnittlige MAD-tiden.

102. Kommunikasj onsstasj onkarakterisert vedat den er konfigurert til å bestemme MAD-tiden i henhold til en hvilken som helst av fremgangsmåtene og/eller egenskapene til utførelsesformene 93-101.

103. Kommunikasj onsstasj on ifølge utførelsesform 102,karakterisertved at ved en prosessor.

104. Kommunikasj onsstasj on ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 102-103,karakterisert vedat nevnte kommunikasj onsstasj on er en AP.

105. Kommunikasj onsstasj on ifølge en hvilken som helst av utførelsesformene 102-103,karakterisert vedat nevnte kommunikasj onsstasj on er en WTRU.

106. Kommunikasj onsstasj onkarakterisert vedat den er konfigurert til å utføre en hvilken som helst av fremgangsmåtene og/eller egenskapene i en hvilken som helst av de tidligere kravene og/eller innbefattende en hvilken som helst beskrevet i en hvilken som helst av de foregående kravene.

107. Kommunikasj onsstasj on ifølge utførelsesform 106karakterisertv e d at nevnte kommunikasj onsstasj on er en AP.

108. Kommunikasj onsstasj on ifølge utførelsesform 106karakterisertv e d at nevnte kommunikasj onsstasj on er en WTRU.

Selv om denne oppfinnelsen er blitt spesielt vist og beskrevet med referanse til foretrukne utførelsesformer, vil det forstås av fagpersoner at de ulike endringene i utførelse og detaljer kan gjøres innenfor dette uten å forlate oppfinnelsens omfang som beskrevet ovenfor.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for et aksesspunkt (AP), karakterisert ved å generere et grunnleggende tjenestesett, BSS, lastelement som innbefattende et flertall aksesskategorier, AC, tjenestelast elementer, en for hver av en stemme AC, video AC, "best effort" AC, og en bakgrunns AC, hver av flertallet av AC tjenestelastelementene indikerer en respektive AC og en av: en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for en indikert AC, at en tjeneste for den indikerte AC for øyeblikket er utilgjengelig, eller at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC ikke er tilgjengelig; og å sende BSS lastelementet til et flertall av trådløse sende/mottaks-enheter, WTRU-er.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat den gjennomsnittlige aksessforsinkelsen blir målt i en forhåndsbestemt tidsperiode.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert vedat tidsperioden er tredve, 30, sekunder.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat BSS lastelementet innbefatter 4 oktetter, og "best effort" AC, bakgrunns AC, stemme AC, og video AC er hver en forskjellig oktett av de 4 oktettene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat en verdi mindre enn 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den tilsvarende AC.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat en verdi på 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en forsinkelse større enn en terskel.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat en verdi på 254 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en tjeneste for tilsvarende AC for øyeblikket er utilgjengelig.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat en verdi på 255 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den tilsvarende kategorien ikke er tilgjengelig.

9. Aksesspunkt, AP,karakterisert vedå innbefatte: en prosessor konfigurert for å generere et grunnleggende tjenestesett, BSS, lastelement som innbefattende et flertall aksesskategorier, AC, tjenestelast elementer, en for hver av en stemme AC, video AC, "best effort" AC, og en bakgrunns AC, hver av flertallet av AC tjenestelastelementene indikerer en respektive AC og en av: en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for en indikert AC, at en tjeneste for den indikerte AC for øyeblikket er utilgjengelig, eller at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC ikke er tilgjengelig; og en sender konfigurert for å sende BSS lastelementet til et flertall av trådløse sende/mottaks-enheter, WTRU-er.

10. AP ifølge krav 9, karakterisert vedat mottageren er konfigurert til å motta BSS lastelementet fra andre AP-er.

11. AP ifølge krav 9, karakterisert vedat den gjennomsnittlige aksessforsinkelsen blir målt i en forhåndsbestemt tidsperiode.

12. AP ifølge krav 11, karakterisert vedat tidsperioden er tredve, 30, sekunder.

13. AP ifølge krav 9, karakterisert ved at BSS lastelementet innbefatter 4 oktetter, og "best effort" AC, bakgrunns AC, stemme AC, og video AC er hver en forskjellig oktett av de 4 oktettene.

14. AP ifølge krav 9, karakterisert vedat en verdi mindre enn 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den tilsvarende AC.

15. AP ifølge krav 9, karakterisert vedat en verdi på 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en forsinkelse større enn en terskel.

16. AP ifølge krav 9, karakterisert vedat en verdi på 254 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en tjeneste for tilsvarende AC for øyeblikket er utilgjengelig.

17. AP ifølge krav 9, karakterisert vedat en verdi på 255 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den tilsvarende aC ikke er tilgjengelig.

18. Trådløs sende/mottaks-innretning, WTRU, karakterisert vedå innbefatte: en mottager konfigurert til å motta et grunnleggende tjenestesett, BSS, lastelement som innbefattende et flertall aksesskategorier, AC, tjenestelast elementer, en for hver av en stemme AC, video AC, "best effort" AC, og en bakgrunns AC, hver av flertallet av AC tjenestelastelementene indikerer en respektive AC og en av: en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for en indikert AC, at en tjeneste for den indikerte AC for øyeblikket er utilgjengelig, eller at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC ikke er tilgjengelig.

19. WTRU ifølge krav 18, karakterisert vedat en verdi mindre enn 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte ACen.

20. WTRU ifølge krav 18, karakterisert vedat en verdi på 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en forsinkelse større enn en terskel.

21. WTRU ifølge krav 18, karakterisert vedat en verdi på 254 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en tjeneste for den indikerte AC for øyeblikket er utilgjengelig.

22. WTRU ifølge krav 18, karakterisert vedat en verdi på 255 i et av C tjenestelastelementene indikerer at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC ikke er tilgjengelig.

23. Fremgangsmåte for en trådløs sende/mottaks-innretning (WTRU),karakterisert ved å motta et grunnleggende tjenestesett, BSS, lastelement som innbefattende et flertall aksesskategorier, AC, tjenestelast elementer, en for hver av en stemme AC, video AC, "best effort" AC, og en bakgrunns AC, hver av flertallet av AC tjenestelastelementene indikerer en respektive AC og en av: en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for en indikert AC, at en tjeneste for den indikerte AC for øyeblikket er utilgjengelig, eller at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC ikke er tilgjengelig.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat en verdi mindre enn 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en skalert representasjon av en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat en verdi på 253 i et av AC tjenestelastelementene indikerer en forsinkelse større enn en terskel.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat en verdi på 254 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en tjeneste for den indikerte AC for øyeblikket er utilgjengelig.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert vedat en verdi på 255 i et av AC tjenestelastelementene indikerer at en gjennomsnittlig aksessforsinkelse for den indikerte AC ikke er tilgjengelig.