NO338652B1

NO338652B1 - Industriell tolagsstruktur

Info

Publication number: NO338652B1
Application number: NO20062734A
Authority: NO
Inventors: Ikuo Ueda
Original assignee: Nippon Filcon Kk
Priority date: 2005-06-14
Filing date: 2006-06-12
Publication date: 2016-09-26
Also published as: JP4563260B2; JP2006348403A; EP1734177B1; EP1734177A1; US20060278297A1; DE602006003686D1; CA2550116A1; US7357157B2; CA2550116C; MXPA06006552A; ATE414816T1; NO20062734L

Description

TEKNISK OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en industriell tolagsstruktur som har utmerket pustingsevne, overflateegenskap og strukturstivhet.

BAKGRUNNSTEKNTKK

Vevde strukturer med varper og vefter er tradisjonelt blitt brukt i stort omfang som en industriell struktur. De brukes i forskjellige områder som innbefatter papirproduksjons-tråder, transportørbånd og filterduker, og krever skal ha strukturegenskaper egnet for den tiltenkte bruken eller bruksmiljøet. Av slike strukturer må en papirproduksjonstråd brukt i et papirproduksjonstrinn for fjerning av vann fra råmaterialer ved å ta i bruk maskene til en struktur tilfredsstille strenge vilkår. Det er derfor en etterspørsel for utviklingen av strukturer som ikke overfører et trådmerke fra strukturen til papir og derfor har en utmerket overflateegenskap, har en dehydreringsegenskap for tilstrekkelig fjerning av unødvendig vann opptatt i råmaterialene, har tilstrekkelig slitasjebestandighet og stivhet for å tillate ønsket bruk selv under barske miljøer og er i stand til opprettholdelse av tilstander nødvendig for å frembringe papir med god kvalitet i en lang tidsperiode. I tillegg kreves fiberunderstøttende egenskap, forbedring i et papir-produksjonsresultat, dimensjonsstabilitet og kjørestabilitet. I de senere år blir på grunn av hastighetsøkningen til en papirproduksjonsmaskin fordringene for papirproduksjons-tråder enda strengere.

Ettersom de fleste av behovene for industrielle strukturer og hvorledes tilfredsstille disse kan forstås ved omtale av en papirproduksjonsstruktur på hvilken den mest strenge fordringen påtvinges blant industrielle strukturer, vil den foreliggende oppfinnelse i det etterfølgende omtales ved bruk av papirproduksjonsstrukturen som et typisk eksempel.

For papirproduksjonsstrukturer er utmerket overflateegenskap som ikke tillater over-føring av trådmerker på strukturen til papir, dehydreringsegenskap for tilstrekkelig fjerning av unødvendig vann opptatt i råmaterialene, fiberunderstøttende egenskap for understøtting av fine fibrer og stivhet som tillater langtids kjøring selv under strenge kjøreforhold, svært viktig. Forskning på utformingen eller oppbygningen til en struktur i stand til tilfredsstillelse av egenskapene nevnt over går fremover. Nylig er det blitt benyttet tolagsstrukturer som bruker som et parti av øvre overflatesidevarper eller nedre overflatesidevarper som er vertikalt anordnede par, et varpbindingsgarn. Varpbindingsgarnet er vevet med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft og har en bindingsfunksjon. Samtidig har det en funksjon lignende den til øvre overflatesidevarp og nedre overflatesidevarp som utgjør et parti av den øvre sideoverflaten eller den nedre sideoverflaten.

US5454405A beskriver en trellags papirdannende struktur som inkluderer topp- og bunnveftgarn sammenvevet med et varpgarnsystem.

En tolagsstruktur som bruker et varpbindingsgarn er avdekket i japansk patent-publikasjon nr. 2003-342889. Denne strukturen har utmerket overflateegenskap fordi den bruker et varpbindingsgarn og derfor ikke bruker et ytterligere bindingsgarn som ødelegger den øvre overflatesidestrukrurutformingen. I tillegg er den overlegen i bindingsstyrke i forhold til en veftbundet struktur. I strukturen omtalt i dette dokumentet trekker imidlertid to varpbindingsgarn som tilformer et par, en øvre overflatesideveft mot den nedre siden ved en posisjon der de passerer over en øvre overflatesideveft, noe som resulterer i tilformingen av et nedtrykket parti på den øvre sideoverflaten. En høydeforskjell finnes derfor mellom en knekning tilformet ved passering av en øvre overflatesidevarp som ikke er involvert i bindingen, over en øvre overflatesideveft og en knekning tilformet ved passering av et varpbindingsgarn over en øvre overflatesideveft, og denne forblir noen ganger som et merke på papir. I tillegg krysser varpbindingsgarn som tilformer et par tilliggende hverandre i strukturlaget, slik at de kan blokkere et indre rom i laget og delvis bevirke utilstrekkelig dehydrering.

Strukturer som bruker et varpbindingsgarn og er i stand til tilfredsstillelse av alle egenskapene som en industriell struktur kreves skal ha, så som dehydreringsegenskap, overflateegenskap og stivhet, er således enda ikke blitt utviklet.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er å fremskaffe en industriell lagstruktur i stand til tilfredsstillelse av alle egenskapene som en industriell struktur må ha, så som dehydreringsegenskap, overflateegenskap og stivhet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en tolagsstruktur omfattende en første øvre overflatesidevarp som er vevet med øvre overflatesidevefter, kjennetegnet ved trekkene som er angitt i det vedfølgende patentkrav 1.

Trekk ved utførelser av foreliggende oppfinnelses tolagsstruktur ifølge patentkrav 1 er angitt i de patentkravene 2-10.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en tolagsstruktur omfattende en første øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, et første nedre varpbindingsgarn som skal veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft, en andre øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, og et andre nedre varpbindingsgarn som skal veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft. Den første øvre overflatesidevarpen og det første nedre varpbindingsgarnet tilformer et par av første bindingsvarper. Den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer et par av andre bindingsvarper. Paret av første bindingsvarper og paret av andre bindingsvarper er anordnet tilliggende hverandre.

Den første øvre overflatesidevarpen, det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet er anordnet på den følgende måte: (1) Den første øvre overflatesidevarpen og den andre øvre overflatesidevarpen har respektive ulike utforminger og den andre øvre overflatesidevarpen tilformer et latent parti i hvilket den andre øvre overflatesidevarpen passerer mellom minst tre øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter mellom to knekninger som er tilformet med den andre overflatesidevarpen som passerer over den øvre overflatesideveften; (2) Den andre nedre varpbindingsgarnet passerer over en eller to øvre overflatesidevefter ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i det latente partiet, og det første nedre varpbindingsgarnet passerer også over en eller to øvre overflatesidevefter avvikende fra den øvre overflatesideveften over hvilken det andre varpbindingsgarnet passerer med en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre oversideflatesidevarpen i det latente partiet; og (3) Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet går sammen med den andre øvre overflatesidevarpen mellom seg og tilformer samvirkende en øvre overflatesidevarputforming lignende den av den første øvre overflatesidevarpen på den øvre overflatesideoverflaten.

I det latente partiet tilformet av den andre øvre overflatesidevarpen kan både det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilforme respektive knekninger som passerer over en eller to ulike øvre overflatesidevefter ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen.

Den andre øvre overflatesidevarpen kan ha en utforming med tilforming av flere latente partier. I dette tilfellet kan det første nedre varpbindingsgarnet passere over en eller to forskjellige øvre overflatesidevefter for å tilforme en knekning ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i et av de latente partiene, mens i et annet latent parti kan det andre nedre varpbindingsgarnet passere over en eller to ulike øvre overflatesidevefter for å tilforme en knekning ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen.

Et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, og en nedre overflatesidevarp som skal veves med en nedre overflatesideveft, kan anordnes tilliggende paret av første varpbindingsgarn og andre varpbindingsgarn. Videre kan det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet ha respektive ulike utforminger. Alternativt kan det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet ha den samme utformingen eller speilbildeutformingen som er venstre-høyreomgjøringer av hverandre.

En øvre overflatesidevarputforming tilformet på den øvre sideoverflaten samvirkende med den andre øvre overflatesidevarpen, det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet og utformingen av den første øver overflatesidevarpen kan hver være en % - Vi-utforming i hvilken et garn passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under to øvre overflatesidevefter. Alternativt kan en øvre overflatesidevarputforming tilformet på den øvre sideoverflaten samvirkende med den andre øvre overflatesidevarpen, det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet samt utformingen av den første øvre overflatesidevarpen være hver en 1/1-utforming i hvilken et garn passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under en øvre overflatesideveft, og således tilformes en jevn vevningsutforming på den øvre sideoverflaten.

En nedre overflatesideveft kan passere over to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn og deretter passere under to eller flere suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn for å tilforme en lang krøll av den nedre overflatesideveften på den nedre sideoverflaten. Alternativt kan en nedre overflatesideveft passere over en nedre overflatesidevarp og/eller et nedre varpbindingsgarn og deretter passere under to eller flere suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn for å tilforme en lang krøll av den nedre overflatesideveften på den nedre sideoverflaten.

Uttrykket "latent parti" betyr, slik som brukt her, et parti av en andre øvre overflatesidevarp som passerer mellom øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter. I dette latente partiet passerer den andre øvre overflatesidevarpen mellom et øvre lag og et nedre lag, slik at den verken kommer til syne på den øvre sideoverflaten eller den nedre sideoverflaten.

Den industrielle tolagsstrukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse skaffes ved hjelp av en øvre overflatesidevarp og to nedre varpbindingsgarn i kombinasjon for å tilforme en utforming på den øvre sideoverflaten lignende den tilformet av en øvre overflatesidevarp tilliggende kombinasjonen av disse. På grunn av en ensartet utforming og ensartet knekningshøyde har strukturen utmerket overflateegenskap. I tillegg sammenlignet med tradisjonelle strukturer har den mange rom i diagonalretningen i strukturlaget, slik at den har utmerket pustningsevne og vanndreneringsegenskap.

KORT OMTALE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er et utformingsdiagram som viser en repeterende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2A og 2B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 2A-2A og 2B-2B på fig. 1, hvilke riss viser et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 1.

Fig. 3 er et planriss som illustrerer den øvre sideoverflaten på fig. 1.

Fig. 4 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 2 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5A og 5B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 5A-5A og 5B-5B på fig. 4, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 4. Fig. 6 er et utformingsdiagram som viser en repeterende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 3 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 7A og 7B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 7A-7A og 7B-7B på fig. 6, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 6. Fig. 8 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 4 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9A og 9B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 9A-9A og 9B-9B på fig. 8, av henholdsvis et par 1 som viser første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 8. Fig. 10 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 5 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 11A og 11B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 11 A-I IA og 11B-11B på fig. 10, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 10. Fig. 12 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 6 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 13A og 13B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 13A-13A og 13B-13B på fig. 12, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 12. Fig. 14 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 7 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 15A og 15B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 15A-I5A og 15B-15B på fig. 14, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 14. Fig. 16 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 8 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 17A og 17B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 17A-17A og 17B-17B på fig. 16, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 16. Fig. 18 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 9 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 19A og 19B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 19A-19A og 19B-19B på fig. 18, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 18. Fig. 20 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 21A og 21B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 21A-21A og 21B-21B på fig. 20, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 20. Fig. 22 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 11 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 23 A og 23B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 23 A-23 A og 23B-23B på fig. 22, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 22. Fig. 24 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 12 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 25A og 25B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 25A-25A og 25B-25B på fig. 24, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 24. Fig. 26 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en industriell tolagsstruktur fra eksempel 13 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 27 A og 27B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 27A-27A og 27B-27B på fig. 26, hvilke riss viser henholdsvis et par 1 av første bindingsvarper og et par 2 av andre bindingsvarper på fig. 26.

Henvisningstall 1, 2, 3, ..... 10 betegner par av bindingsvarper eller par av varper. Henvisningstall 1' til 20' betegner øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter.

DETALJERT OMTALE AV OPPFINNELSEN

Den industrielle strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er en tolagsstruktur som omfatter en første øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, et første nedre varpbindingsgarn som skal veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft, en andre øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, og et andre nedre varpbindingsgarn som skal veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft, kjennetegnet ved at den første øvre overflatesidevarpen og det første nedre varpbindingsgarnet tilformer et par av første bindingsvarper, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer et par av andre bindingsvarper, paret av første bindingsvarper og paret av andre bindingsvarper er anordnet tilliggende hverandre og den første øvre overflatesidevarpen, det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet er anordnet i rekkefølgen nevnt over; den første øvre overflatesidevarpen og den andre øvre overflatesidevarpen har respektive ulike utforminger og den andre øvre overflatesidevarpen har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den andre øvre overflatesidevarpen passerer mellom minst tre øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter mellom to knekninger som den andre øvre overflatesidevarpen tilformer med passering over en øvre overflatesideveft; det andre nedre varpbindingsgarnet passerer over en eller to øvre overflatesidevefter ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i det latente partiet og det første nedre varpbindingsgarnet også passerer over en eller to øvre overflatesidevefter avvikende fra den øvre overflatesideveften over hvilken det andre nedre varpbindingsgarnet passerer ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i det latente partiet; og det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet går sammen med den andre øvre overflatesidevarpen mellom seg og disse tre samvirkende tilformer en lignende øvre overflatesidevarputforming til den av den første øvre overflatesidevarpen på den øvre overflatesideoverflaten. Uttrykket "knekning" betyr, slik som brukt her, et snodd og utsnakket parti tilformet med passering av en øvre overflatesidevarp, et varpbindingsgarn eller en nedre overflatesidevarp over eller under en eller to vefter for å sammenveves med denne og er tilformet over en øvre overflatesideveft eller under en nedre overflatesideveft.

I strukturen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan øvre og nedre strukturlag veves sterkt med et varpretningsgarn uten ødeleggelse av utformingen på den øvre sideoverflaten. Den tradisjonelle strukturen har problemer i pustingsevne og drener-ingsegenskap fordi to tilliggende varpbindingsgarn er krysset med hverandre for å blokkere rommet inne i strukturen. Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er på den annen side utmerket i vanndreneringsegenskap og pustingsevne fordi to varpbindingsgarn som har en øvre overflatesidevarp lagt lagvis mellom disse, samvirkende tilformer en øvre overflatesideutforming slik at et diagonalt rom kommer til syne mellom disse tre varpene.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen omfatter et par av første bindingsvarper satt sammen av en første øvre overflatesidevarp og et første nedre varpbindingsgarn og et par av andre bindingsvarper satt sammen av en andre øvre overflatesidevarp og et andre nedre varpbindingsgarn, og disse parene er anbrakt tilliggende hverandre. I tillegg til disse parene av første og andre bindingsvarper kan det anbringes et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, og en nedre overflatesidevarp som skal veves med en nedre overflatesideveft. Et par av bindingsvarper er nødvendig for veving av øvre og nedre lag. Minst et par av første bindingsvarper og minst et par av andre bindingsvarper er nødvendig, og alle parene unntatt disse kan settes sammen av varper. En økning i antallet med parene av bindingsvarper forbedrer bindingsstyrken, men ingen problem forekommer når minst et par av første bindingsvarper og minst et par av andre bindingsvarper er anbrakt i hver komplette utforming av strukturen. I hver komplette utforming av strukturen kan for eksempel to par av varper plasseres tilliggende parene av første og andre bindingsvarper; tilliggende de to parene av varper kan par av første og andre bindingsvarper anbringes; og deretter kan to par av varper plasseres tilliggende disse.

Uttrykket "øvre overflatesidevarp" betyr, slik som brukt her, en varp som skal veves med en øvre overflatesideveft for å tilforme en øvre overflatesideutforming, mens uttrykket "nedre varpbindingsgarn" betyr et garn som skal veves med en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft for å tilforme både den øvre sideoverflateutformingen og den nedre sideoverflateutformingen. Et nedre varpbindingsgarn fungerer også som et varpbindingsgarn for veving av øvre og nedre lag. Ettersom et garn i en varpretning som er en retning ved bruk av strukturen, brukes for binding, benyttes strukturen alltid under stramming, slik at ingen indre slitasje på grunn av løsning av garnet forekommer. Sammenlignet med et tradisjonelt bindingsgarn brukt kun for binding utvikler et varpbindingsgarn ikke et ytterligere merke, fordi det virker som en varp som tilformer en overflate. Enn videre har strukturen også utmerket fiberunderstøttende egenskap fordi fraværet av ytterligere bindingsgarn fører til en økning i innvevingsantallet.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et par av første bindingsvarper satt sammen av en første øvre overflatesidevarp og et første nedre varpbindingsgarn, og et par av andre bindingsvarper satt sammen av en andre øvre overflatesidevarp og et andre nedre varpbindingsgarn. De er anbrakt tilliggende hverandre. Den første øvre overflatesidevarpen, det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet er anordnet i rekkefølgen, slik som nevnt over. Denne arrangementsrekkefølgen har en svært viktig betydning: det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet fungerer samvirkende som en varp. Den første øvre overflatesidevarpen tilformer en utforming uavhengig, slik at den er plassert ved en ende av disse fire garnene, etterfulgt av det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet i denne rekkefølgen.

Setningen "det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet fungerer samvirkende som en varp" angir at tre garn, dvs. det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet som har den andre øvre overflatesidevarpen lagt lagvis mellom disse, tilformer en hovedsakelig lik varputforming til den av den første øvre overflatesidevarpen. Når varper som har en jevn vevningsutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under en veft er anordnet, virker disse varpene ikke samvirkende som en varp som i de tre garnene omtalt over i den foreliggende oppfinnelse, og to tilliggende varper anordnet ved like intervaller går ikke sammen. I den foreliggende oppfinnelsen tilformer på den annen side den andre øvre overflatesidevarpen et latent parti i hvilket den passerer mellom minst tre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre varpbindingsgarnet tilliggende den andre øvre overflatesidevarpen på begge sider av denne passerer hvert over en eller to øvre overflatesidevefter ved en posisjon ikke tilliggende knekningen tilformet med den andre øvre overflatesidevarpen, slik at de går sammen med den andre øvre overflatesidevarpen mellom seg. Når i det latente partiet passerer det første nedre varpbindingsgarnet eller det andre nedre varpbindingsgarnet over en øvre overflatesideveft tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen, eller over en øvre overflatesideveft over hvilken den andre øvre overflatesidevarpen tilformer en knekning, virker disse knekningene tilbakestøtende og er skilt fra hverandre på grunn av en forskjell i høyden av knekninger eller virkningen av en annen kraft. De synes derfor ikke å kun utgjøre en varp. Slik som i strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, tilformer på den andre side nedre varpbindingsgarn på begge sider av den andre øvre overflatesidevarpen knekninger i det latente partiet som ikke har noen knekning av den andre øvre overflatesidevarpen, disse tre garnene går sammen uten tilbakestøting og knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anbrakt nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Når den andre øvre overflatesidevarpen har en utforming for tilforming av to latente partier, dvs. et latent parti i hvilket den andre øvre overflatesidevarpen passerer mellom tre øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom fem øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter, har det andre nedre varpbindingsgarnet for eksempel en utforming med passering over en øvre overflatesideveft ved midten av det latente partiet som svarer til tre vefter; og det første nedre varpbindingsgarnet har for eksempel en utforming ved passering over den andre og den fjerde øvre overflatesideveften hver fra enden i det latente partiet tilsvarende fem vefter. Når den andre øvre overflatesidevarpen har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom åtte øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter, har det første nedre varpbindingsgarnet for eksempel en utforming med passering over den tredje veften fra enden, og det andre varpbindingsgarnet har for eksempel en utforming med passering over den sjette veften fra enden. Således er det ingen spesiell begrensning for så vidt som det første og det andre nedre varpbindingsgarnet hvert har en utforming for tilforming av en knekning ved en posisjon skilt ved en avstand som svarer til en varp fra knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen.

Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet har hvert en utforming med passering over en eller to øvre overflatesidevefter ved en posisjon ikke tilliggende knekningen tilformet med den andre øvre overflatesidevarpen for å forhindre tilbakestøting mellom det første og det andre varpbindingsgarnet og den andre øvre overflatesidevarpen så meget som mulig. Fortrinnsvis tilformer det nedre varpbindingsgarnet en knekning nær midten av det latente partiet av den andre øvre overflatesidevarpen. Når den andre øvre overflatesidevarpen tilformer for eksempel et latent parti som svarer til fem vefter, foretrekkes det ikke det første nedre varpbindingsgarnet eller det andre nedre varpbindingsgarnet som har en utforming med passering over den første eller den femte øvre overflatesideveften fra enden. Dersom en slik utforming benyttes, fungerer bestanddelsgarnene ikke som en varp på den øvre overflatesiden på grunn av innbyrdes tilbakestøting. Ved å ta i bruk denne virkningen når det første nedre varpbindingsgarnet tilformer en knekning over en øvre overflatesideveft over hvilken den første øvre overflatesidevarpen tilformer en varpknekning eller en øvre overflatesideveft umiddelbart tilliggende denne, nærmer det første nedre varpbindingsgarnet seg den andre øvre overflatesidevarpen mer på grunn av tilbakestøtingen mellom den første øvre overflatesidevarpen og det første nedre varpbindingsgarnet. Som et resultat er en varputforming av den første øvre overflatesidevarpen og en annen varputforming som svarer til en varp og satt sammen av det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet, fortrinnsvis anordnet ved hovedsakelig like intervaller. I den tradisjonelle strukturen trekker et nedre varpbindingsgarn en øvre overflatesideveft mot den nedre siden ved en posisjon der det passerer over veften, slik at det kommer til syne et parti nedtrykket fra en annen varpknekning. I den foreliggende oppfinnelsen passerer på den annen side det første og det andre varpbindingsgarnet over en øvre overflatesideveft i det latente partiet av den andre øvre overflatesidevarpen, slik at selv om det nedre varpbindingsgarnet vever den øvre overflatesideveften fra den øvre siden, løfter den andre øvre overflatesidevarpen opp veften fra den nedre siden og forhindrer nedtrykking av bindingspartiet. Ettersom varpknekninger har hovedsakelig ensartet høyde, har kortfattet den resulterende strukturen en utmerket overflateegenskap.

Ingen spesiell begrensning påtvinges utformingen tilformet på den øvre sideoverflaten. Den utformingen er for eksempel en 1/4-1/2-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under to øvre overflatesidevefter. Den første øvre overflatesidevarpen utgjør denne utformingen helt av seg selv, men tre garn, dvs. det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet må utgjøre denne øvre overflatesideutformingen i samvirke slik at utformingen av hvert garn må vurderes fullstendig. Forskjellige sorter av veftutforminger kan gis avhengig av forandringen for denne varputformingen. Det kan for eksempel benyttes en 4/1-2/1-utforming i hvilken en veft passerer under fire varper, passerer under en varp, passerer over to varper og passerer under en varp, eller en 3/1-utforming i hvilken en veft passerer over tre varper og deretter passerer under en varp avhengig av forandringen for en varp som har en 1/4-1/2-utforming.

På den øvre sideoverflaten kan en jevn vevningsutforming tilformes ved bruk av 1/1-uforminger i hvilke en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer deretter under en øvre overflatesideveft i kombinasjon. Lignende er det nødvendig å undersøke utformingen av hvert bestanddelsgarn, spesielt den av det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet.

Ingen spesiell begrensning påtvinges den nedre overflatesideutformingen. Det foretrekkes for eksempel en utforming i hvilken en nedre overflatesideveft passerer over to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn og deretter passerer under to eller flere suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn for å tilforme en lang krøll av den nedre overflatesideveften på den nedre sideoverflaten. Ved benyttelse av en utforming i hvilken to tilliggende varper på den nedre overflatesiden samtidig vever en nedre overflatesideveft, stikker den lange krøllen av en nedre overflatesideveft mer ut fra overflaten, noe som forbedrer både slitasjebestandighet og stivhet. Det foretrekkes mer å benytte zik-zak-arrangement i hvilket to tilliggende varper vever en nedre overflatesideveft fra den nedre overflatesiden, vekslende nærmer seg høyre hånds og venstre hånds tilliggende varper til denne ved denne posisjonen og hovedsakelig snor deres vei.

Et eksempel av zik-zak-arrangementet vil dernest omtales. I det nedre sidelaget der par av varper og par av bindingsvarper er anordnet som påkrevd, veves samtidig en nedre overflatesideveft av to varper tilliggende hverandre for å tilforme en lang krøll. To varper på den nedre overflatesiden som er tilliggende hverandre, passerer samtidig med andre ord under den samme nedre overflatesideveften. Forutsatt at tre tilliggende varper på den nedre overflatesiden er første nedre varpbindingsgarn, andre nedre varpbindingsgarn og nedre overflatesidevarp 3, er det andre nedre varpbindingsgarnet sammen med det første nedre varpbindingsgarnet tilliggende dette vevet av en nedre overflatesideveft 1'. Det andre nedre varpbindingsgarnet er sammen med den nedre overflatesidevarpen 3 tilliggende dette vevet av en nedre overflatesideveft T. To varper på den nedre siden som er tilliggende hverandre, nærmer seg og går sammen ved en posisjon der de er vevet med en nedre overflatesideveft. Med andre ord det første og det andre nedre varpbindingsgarnet går sammen ved en posisjon der de veves med den nedre overflatesideveften 1', mens det andre nedre varpbindingsgarnet og den nedre overflatesidevarpen 3 går sammen ved en posisjon der de veves med den nedre overflatesideveften 7'. Det andre nedre varpbindingsgarnet kommer til syne på siden av det første nedre varpbindingsgarnet ved krysningspunktet med den nedre overflatesideveften 1' og kommer til syne på siden av den nedre overflatesidevarpen 3 ved skjæringspunktet med den nedre overflatesideveften T. Deretter beveges det andre nedre varpbindingsgarnet 16 fra side til side og oppviser derfor et zik-zak-arrangement. Med en lignende mekanisme oppviser også andre varper et zik-zak-arrangement. Med dette zik-zak-arrangementet har strukturen forbedret stivhet i diagonalretningen. Enn videre på grunn av forekomsten av både et overlappende parti og et ikke-overlappende parti av en varp på den øvre overflatesiden med en varp på den nedre overflatesiden kan masker med vilkårlig størrelse eller utforming tilformes og trinnvis dehydrering kan gjennomføres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

Utformingen til hvert av det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet som utgjør den øvre sideoverflateutformingen eller den nedre sideoverflateutformingen, kan velges som påkrevd. De kan ha en lik utforming eller en avvikende utforming. I særdeleshet foretrekkes det at det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet har den samme utformingen eller speilbildeutforminger som er venstre-høyreomvending av hverandre, fordi trekkstyrken av en øvre overflatesideveft mot den nedre siden blir konstant, noe som gjør det mulig å tilforme på plassen knekninger ensartet i høyde. Enn videre blir strammebalansen mellom disse under veving nesten lik, noe som bidrar til utelatelse av behovet for økning av antallet med bommer i en vevingsmaskin.

Ingen spesiell begrensning påtvinges arrangementsforholdet av øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter. Det foretrekkes at i papirproduksjonsmaskinen den øvre sideoverflaten dannes tett fra synspunktet med fiberunderstøttende egenskap og overflateegenskap, og at den nedre sideoverflaten gjøres ujevn, fordi vefter med en større diameter foretrekkes brukt for å forbedre slitasjebestandigheten. For eksempel er øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter anordnet ved et forhold på 2:1,4:3 eller lignende. De kan selvsagt anordnes ved et forhold på 1:1.

På den øvre sideoverflaten kan tilleggsvefter mindre i diameter enn øvre overflatesidevefter plasseres mellom øvre overflatesidevefter. For eksempel er en øvre over flatesideveft og en tilleggsveft anordnet vekslende for å tilforme en lang krøll av tilleggsveften som passerer over flere varper. En slik utforming er effektiv for forbedring av den fiberunderstøttende egenskapen til vefter.

Selv om ingen spesiell begrensning påtvinges diameteren av bestanddelsgarnene, har øvre overflatesidevefter og øvre overflatesidevarper som utgjør den øvre sideoverflaten, fortrinnsvis en forholdsvis mindre diameter for å skaffe en tett og glatt overflate. For anvendelser som krever en god overflateegenskap, foretrekkes det bruk av nedre varpbindingsgarn med en lik diameter i forhold til øvre overflatesidevarper. En forskjell i diameter mellom øvre overflatesidevarper og nedre varpbindingsgarn foretrekkes ikke, fordi garn med en større diameter kan stikke ut fra den øvre sideoverflaten og gi trådmerker til papir. Når øvre overflatesidevarper og nedre varpbindingsgarn har den samme diameteren, kan varpknekninger på den øvre siden ha den samme høyden, noe som gjør det mulig å tilforme en forholdsvis ensartet overflate. Nedre varpbindingsgarn og nedre overflatesidevarper kan ha den samme diameteren når slitasjebestandighet er en viktig faktor.

Den nedre sideoverflaten som vil bringes til berøring med en maskin eller en rull, krever stivhet og slitasjebestandighet, slik at nedre overflatesidevefter og nedre overflatesidevarper har fortrinnsvis en forholdsvis stor diameter.

Garn som skal brukes i den foreliggende oppfinnelse kan velges avhengig av bruks-formålet. Eksempler disse innbefatter i tillegg til monofilamenter multifilamenter, spunnede garn, klargjorte garn utsatt for krymping eller våtsvelling, så som såkalt teksturert garn, multgarn og stretchgarn, samt garn skaffet ved sammenfletting av disse. Som tverrsnittet til garn kan det brukes ikke kun sirkulær form, men også firkantet eller kort form, så som stjerneform, eller elliptisk eller hul form. Materialet til garnet kan velges fritt og nyttige eksempler på det innbefatter polyester, polyamid, polyfenylen-sulfid, polyvinylidenfluorid, polypropylen, aramid, polyetereterketon, polyetylennafta-lat, polytetrafluoretylen, bomull, ull og metall. Selvsagt kan det brukes garn skaffet ved hjelp av kopolymerer eller innlemmelse eller blanding av materialet nevnt over med en substans valgt avhengig av det tiltenkte formålet.

Som øvre overflatesidevarper, nedre overflatesidevarper, nedre varpbindingsgarn og øvre overflatesidevefter til en papirproduksjonstråd er polyestermonofilamenter med en stivhet og utmerket størrelsesstabilitet vanligvis egnet. Som nedre overflatesidevefter som krever slitasjebestandighet, foretrekkes det de skaffet ved sammenfletting av for eksempel et polyestermonofilament og et polyamidfilament ved anbringelse av disse vekslende, fordi strukturen som bruker en slik veft, har forbedret slitasjebestandighet samtidig som stivhet opprettholdes.

Eksempler

Med henvisning til de vedføyde tegningene vil dernest utførelser av den foreliggende oppfinnelse omtales basert på noen eksempler.

Fig. 1 til 27 illustrerer eksempler på den foreliggende oppfinnelsen, og de er utformingsdiagrammer og tverrsnittsriss tatt langs varper. Fig. 3 illustrerer overflaten på den øvre siden av strukturen fra eksempel 1.

Et utformingsdiagram er en minimumsrepeterende enhet til en strukturutforming, og en hel strukturutforming er tilformet med forbindelse av disse komplette utformingene langsgående og sideveis. I utformingsdiagrammet angis varper med arabiske tall, for eksempel 1, 2 og 3, av hvilke noen er par av varper satt sammen av øvre overflatesidevarp og nedre overflatesidevarp, og noen er par av bindingsvarper satt sammen av øvre overflatesidevarp og nedre varpbindingsgarn. Vefter angitt med merkede arabiske tall, for eksempel 1', 2' og 3'. I særdeleshet angis øvre overflatesidevefter ved tilføyelse av "u" til de merkede arabiske tallene, for eksempel l'u, 2'u og 3'u, mens nedre overflatesidevefter angis ved tilføyelse av "d", for eksempel l'd, 2'd og 3'd. Noen av disse har en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft stablet vertikalt, og noen er satt sammen kun av en øvre overflatesideveft som bestemmes avhengig av arrangementsforholdet.

I disse diagrammene betyr et tegn "x" at en øvre overflatesidevarp ligger over en øvre overflatesideveft; et tegn "□" angir at en nedre overflatesidevarp ligger under en nedre overflatesideveft; et tegn "•" angir at et første nedre varpbindingsgarn ligger over en øvre overflatesideveft; et tegn "o" angir at et første nedre varpbindingsgarn ligger under en nedre overflatesideveft; et tegn "♦" angir at et andre nedre varpbindingsgarn ligger over en øvre overflatesideveft; og et tegn "0" angir at et andre nedre varpbindingsgarn ligger under en nedre overflatesideveft. I tverrsnittsrisset av varper er et garn fylt med diagonallinger et første nedre varpbindingsgarn, mens et garn fylt med prikker er et andre nedre varpbindingsgarn.

I utformingsdiagrammet er garn nøyaktig vertikalt overlappet. De er imidlertid illustrert som sådan for hensiktsmessighets skyld ved tegning, og feilinnrettelse tillates i den faktiske strukturen. Med hensyn til vefter har noen øvre overflatesidevefter ikke en nedre overflatesideveft under seg på grunn av arrangementsforholdet. Et første nedre varpbindingsgarn, en andre øvre overflatesidevarp og et andre nedre varpbindingsgarn går innbyrdes sammen for å virke som en varp som utgjør en øvre sidekompletterings-utforming på den øvre sideoverflaten. I tverrsnittet av bindingsvarper tilformer samvirkende et første nedre varpbindingsgarn, en andre øvre overflatesidevarp og et andre nedre varpbindingsgarn den samme utformingen som en første øvre overflatesidevarp, slik at den første øvre overflatesidevarpen og de andre tre varpene illustreres særskilt.

Eksempel 1

Fig. 1 er et utformingsdiagram som viser en repeterende enhet til en struktur fra eksempel 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2A og 2B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 2A-2A og 2B-2B på fig. 1, hvilke riss representerer henholdsvis et første par av første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 2A) og første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 2B) samt et andre par av andre øvre overflatesidevarp 2 og andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 2B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 1. Fig. 3 er et planriss som illustrerer den øvre sideoverflaten illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 1. Strukturen fra dette eksempelet er en 16-skaftet 2-lags struktur i hvilket par av varpbindingsgarn er anordnet ved et forhold på 4/8, mens øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet på fig. 1 angitt ved henvisningstall 1 og 6 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 7 er hvert et par av andre bindingsvarper, samt 3, 4, 5 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. Nedre varpbindingsgarn for veving av øvre og nedre lag er anordnet ved et forhold på 4/16 og selv ved et slikt forhold kan det skaffes tilstrekkelig bindingsstyrke.

På den øvre sideoverflaten har varper en 1/4-1/2-utforming i den repeterende enheten i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en annen øvre overflatesideveft og passerer under to andre øvre overflatesidevefter, mens øvre overflatesidevefter har en utforming i hvilken hver veft passerer over en øvre overflatesidevarp eller nedre varpbindingsgarn og passerer deretter under tre øvre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn.

Spesielt omtalt på den øvre sideoverflaten, slik som illustrert i fig. 2A, kommer det i repetisjon til syne en utforming i hvilken den første overflatesidevarpen 1 passerer over en øvre overflatesideveft l'u, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter 2'u, 3'u, 4'u og 5'u, passerer over en øvre overflatesideveft 6'u, passerer under to øvre overflatesidevefter 7'u og 8'u, passerer over en øvre overflatesideveft 9'u, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter 10'u, 11 'u, 12'u og 13'u, passerer over en øvre overflatesideveft 14'u og passerer under to øvre overflatesidevefter 15'u og 16'u. På den øvre sideoverflaten tilformer, slik som illustrert på fig. 2B og 3, det første nedre varpbindingsgarnet 1 (illustrert med skravert gråtoning), den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 (illustrert med prikket gråtoning) i samvirke en 1/4-1/2-utforming lignende den til den første øvre overflatesidevarpen 1. Hver enkelt eller eventuelt to av det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 tilformer ikke en utforming lignende den av den første overflatesidevarpen, men disse tre tilformer en øvre sidevarputforming i samvirke. Den øvre overflatesidevarpen 1, det nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 er anordnet i rekkefølgen som nevnt over. Det første nedre varpbindingsgarnet 1 (skravert toning er anvendt i fig. 2B og 3), den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 (prikket toning er anvendt på fig. 2Bo og 3) tilformer den øvre sidevarputformingen i samvirke slik at de må anordnes i en slik rekkefølge.

Spesielt omtalt har den andre øvre overflatesidevarpen 2 en utforming for tilforming av latente partier i hvilke varpen 2 passerer mellom tre eller flere suksessive øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter, dvs. et latent parti i hvilket varpen 2 passerer mellom sju øvre overflatesidevefter l'u til 7'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket varpen 2 passerer mellom sju øvre overflatesidevefter 9'u til 15'u og nedre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet 1 har en utforming i hvilken garnet 1 passerer over en øvre overflatesideveft 3'u ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen 2 i et av de latente partiene, og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har en utforming i hvilken garnet 2 passerer over en øvre overflatesideveft 11 'u ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den øvre overflatesidevarpen 2 i det andre latente partiet. På denne måten tilformer tre garn, dvs. den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det første nedre varpbindingsgarnet 1 samt det andre nedre varpbindingsgarnet 2 anbrakt på begge sider av den andre øvre overflatesidevarpen 2 mellom seg en 1/4-1/2-utforming lignende den til den første øvre overflatesidevarpen 1. Spesielt omtalt tilformer en kombinasjon av det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en 1/4-1/2-utforming i hvilken hvilket som helst av de tre garnene passerer over en øvre overflatesideveft 2'u, passerer under fire suksessive overflatesidevefter 4'u, 5'u, 6'u og 7 "'u, passerer over en øvre overflatesideveft 8'u, passerer under to øvre overflatesidevefter 9'u og 10'u, passerer over en øvre overflatesideveft 11 'u, passerer over fire suksessive øvre overflatesidevefter 12'u, 13'u, 14'u og 15'u, passerer over en øvre overflatesideveft 16'u samt passerer under to øvre overflatesidevefter l'u og 2'u. 1 den foreliggende oppfinnelsen har den andre øvre overflatesidevarpen 2 en utforming for tilforming av latente partier i hvilke den passerer mellom tre eller flere øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet 1 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 tilliggende den andre øvre overflatesidevarpen 2 på begge dens sider passerer i de latente partiene over en eller to øvre overflatesidevefter ved posisjoner ikke tilliggende knekningene tilformet av den andre øvre overflatesidevarpen 2, slik at de kommer sammen med den andre øvre overflatesidevarpen 2 mellom seg. Når det nedre varpbindingsgarnet 1 eller det andre nedre varpbindingsgarnet 2 passerer over den samme øvre overflateveften over hvilken den andre øvre overflatesideveften 2 passerer over en veft tilliggende denne, forårsaker en forskjell i høyde av knekninger eller virkningen fra en annen kraft tilbakestøting eller adskillelse av disse knekningene, og de virker ikke samvirkende som en varp. En utforming, slik som strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i hvilken første og andre nedre varpbindingsgarn tilformer knekninger ved posisjoner ikke tilligggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen 2 i de latente partiene, kommer de sammen uten tilbakestøting og knekninger av varpbindingsgarn anordnes på nesten den samme linje med den av den andre øvre overflatesidevarpen. De synes derfor kun å være en varp.

Ved et bindingsparti i hvilket et nedre varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, forsøker det nedre varpbindingsgarnet å trekke den øvre overflatesideveften mot den nedre siden, men i den foreliggende oppfinnelsen støtter dette trekkingspartiet den andre øvre overflatesidevarpen 2 tilliggende det nedre varpbindingsgarnet den øvre overflatesideveften ved passering under den øvre overflate sideveften, slik at det ikke finnes noe nedtrykket parti og knekningene har en ensartet høyde.

Ettersom en øvre overflatesidevarp som skal veves kun med en øvre overflatesideveft, er plassert mellom nedre varpbindingsgarn for veving av det øvre og det nedre laget,

kommer det i tillegg til syne et rom mellom de nedre varpbindingsgarnene i en diagonal retning, noe som resulterer i en struktur med utmerket pustingsevne og vanndreneringsegenskap. Paret 1 av første bindingsvarper og paret 2 av andre bindingsvarper ble hittil omtalt, hvilket par vil være like anvendelige for paret 6 av første bindingsgarn og paret 7 av andre bindingsgarn.

På den nedre sideoverflaten har varper på den nedre side en 4/1-2/1-utforming i hvilken en varp passerer over fire nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, over to nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft. Nedre overflatesidevefter har en utforming i hvilken hver nedre overflatesideveft passerer under to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passerer under seks suksessive varper på den nedre overflatesiden som tilformer derved en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Ved benyttelse av denne utformingen som har en veftlang krøll tilformet på den nedre sideoverflaten, har den resulterende strukturen utmerket slitasjebestandighet. De nedre overflatesideveftene er vevet med to tilliggende varper fra den nedre siden og har derfor forbedret stivhet. I tillegg har de utmerket slitasjebestandighet på grunn av en økning i volumet av slitasjebestandighetsvolumet på grunn av en lang krøll utstukket fra den nedre sideoverflaten. Varper som utgjør den nedre sideoverflaten, tilformer hver et zik-zak-arrangement ved vekslende tilsynekomst av høyrehånds- og venstrehåndsvarper tilliggende dette ved et parti der det vever en nedre overflatesideveft fra den nedre overflaten. Uttrykket "zik-zak-arrangement" betyr en oppbygning i hvilken en varp på den nedre overflatesiden tilformer en knekning under en nedre overflatesideveft under hvilken en høyrehåndsvarp tilliggende denne på den nedre overflatesiden også tilformer en knekning, og deretter tilformer den i en knekning under en nedre overflatesideveft under hvilken en venstrehåndsvarp tilliggende denne på den nedre overflatesiden tilformer en knekning, for således vekslende tilsynekomst av høyrehåndsvarpen og venstrehåndsvarpen. Med zik-zak-arrangementet snor varper deres vei fra side til side, og den resulterende strukturen har forbedret stivhet i diagonalretningen. Dette tillater blandet forekomst av et overlappet parti og et ikke-overlappet parti av varper på den øvre overflatesiden og varper på den nedre overflatesiden samt tilsynekomst av masker ikke ensartet i størrelse eller utforming. Dette gjør det mulig å gjennomføre trinnvis dehydrering og forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

En nedre overflatesidevarp 4 samtidig med en nedre overflatesidevarp 5 som er tilliggende denne på høyrehåndssiden, tilformer for eksempel en knekning på en nedre overflatesideveft 3' og tilformer deretter samtidig med en nedre overflatesidevarp 3 som er tilliggende varpen 4 på venstrehåndssiden, en annen knekning under en nedre overflatesideveft 9'd. Dette bringer den nedre overflatesidevarpen 4 til høyresiden ved skjæringspunktet med den nedre overflatesideveften 3'd og til venstresiden ved skjæringspunktet med den nedre overflatesideveft 9'd. På den øvre overflatesideoverflaten forskjellig fra varper på den nedre overflatesiden har øvre overflatesidevarper og varpbindingsgarn ikke en utforming som utgjør et zik-zak-arrangement, slik at øvre og nedre varper overlapper med hverandre i noen partier, og de overlapper ikke i visse partier. Dehydreringshullene som trenger gjennom fra den øvre siden til den nedre siden, har ikke en ensartet utforming, noe som gjør det mulig å forhindre delvis rask dehydrering. Kun den nedre overflatesidevarpen 4 ble så langt omtalt, men andre nedre overflatesidevarper og varpbindingsgarn inntar også en lignende vilkårlig oppbygning, slik at den resulterende strukturen som et hele kan utstyres med en ensartet overflateegenskap.

Eksempel 2

Fig. 4 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en struktur fra eksempel 2 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 5A og 5B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 5A-5A og 5B-5B på fig. 4, hvilke riss illustrerer en første overflatesidevarp 1 (fig. 5A), og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 5B), en andre øvre overflatesidevarp og et andre nedre varpbindingsgarn 2 illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 4.

I utformingsdiagrammet fra fig. 4 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper, og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre overflatesiden er lignende eksempel 1 satt sammen av varper med en 1/4-1/2-utforming og vefter med en 1/3-utforming. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 1/4-1/2-utforming som ikke er avvikende fra utformingen til den første overflatesidevarpen 1. Den første overflatesidevarpen 1 er satt sammen ved repetisjon av en 1/4-1/2-utforming i hvilken den passerer under en øvre overflatesideveft 1 'u, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter 2'u, 3'u, 4'u og 5'u, passerer over en øvre overflatesideveft 6'u, passerer under to øvre overflatesidevefter 7'u og 8'u, passerer over en øvre overflatesideveft 9'u, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter 10'u, 11 'u, 12'u og 13'u, passerer over en øvre overflatesideveft 14'u samt passerer under to øvre overflatesidevefter 15'u og 16'u. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 tilformer i samvirke 1/4-1/2-utformingen lignende den av den første øvre overflatesidevarpen på den øvre sideoverflaten. Hver eller eventuelt to av disse tilformer ikke en utforming lignende den av den første øvre overflatesidevarpen, men disse tre tilformer en øvre overflatesideutforming i samvirke.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom tolv øvre overflatesidevefter 4'u til 15'u og nedre overflatesidevefter. I det latente partiet har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 8'u ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen, og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 11 'u ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen 2.1 dette eksempelet tilformer to nedre varpbindingsgarn respektive knekninger over øvre overflatesidevefter ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen 2 i et langt latent parti. Med denne utformingen kommer det første varpbindingsgarnet 1 og det andre varpbindingsgarnet 2 sammen med den andre øvre overflatesidevarpen 2 anbrakt i lag mellom disse. Når det første varpbindingsgarnet 1 eller det andre varpbindingsgarnet 2 passerer over den øvre overflatesideveften over hvilken den andre øvre overflatesidevarpen 2 også passerer eller en veft tilliggende denne, forårsaker en forskjell i høyde mellom knekninger eller virkning av en annen krafttilbakestøting eller adskillelse av disse knekningene, og disse garnene virker samvirkende ikke som en varp. En utforming, slik som strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, i hvilken nedre varpbindingsgarn på begge sider av den andre øvre overflatesidevarpen tilformer knekninger i det latente partiet i hvilket ingen knekninger av den andre øvre overflatesidevarpen 2 forekommer, går de sammen uten tilbakestøting og respektive knekninger av varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor å være kun en varp.

Ved et bindingsparti i hvilket et nedre varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, forsøker det nedre varpbindingsgarnet å trekke den øvre overflatesideveften mot den nedre siden, men i den foreliggende oppfinnelsen ved trekkingspartiet støter den andre øvre overflatesidevarpen 2 tilliggende det nedre varpbindingsgarnet den øvre overflatesideveften ved passering under den øvre overflatesideveften, slik at knekningene har en ensartet høyde uten nedtrykket parti.

Ettersom en øvre overflatesidevarp som skal veves kun med en øvre overflatesideveft, er plassert mellom nedre varpbindingsgarn for veving av det øvre og det nedre laget, kommer i tillegg til syne et rom i en diagonal retning mellom nedre varpbindingsgarn, noe som resulterer i en struktur med utmerket pustingsevne og vanndreneringsegenskap. Paret 1 av første bindingsvarper og paret 2 av andre bindingsvarper ble så langt omtalt, hvilke par vil være like anvendelig for paret 6 av første bindingsgarn og paret 7 av andre bindingsgarn.

Den nedre sideoverflaten har en lignende utforming til den fra eksempel 1, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i diagonalretningen av strukturen og utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer, kan forhindres.

Eksempel 3

Fig. 6 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en struktur fra eksempel 3 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 7A og 7B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 7A-7A og 7B-7B på fig. 6, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første overflatesidevarp 1 (fig. 7A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 7B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 7B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 6.

I utformingsdiagrammet på fig. 6 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper, og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten er lignende eksempel 1 satt sammen av varper med en 1/4-1/2-utforming og med vefter med en 1/3-utforming. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har respektive avvikende utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 1/4-1/2-utforming som ikke avviker fra utformingen av den første overflatesidevarpen 1.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilken den passerer mellom ti øvre overflatesidevefter 4'u til 13'u og nedre overflatesidevefter. I det latente partiet har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft ll'u, og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 6'u. I dette eksempelet tilformer to nedre varpbindingsgarn knekninger over øvre overflatesidevefter som ikke er tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen 2 i det lange latente partiet. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og knekningene av nedre varpbindingsgarn og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Ved et bindingsparti i hvilket et nedre varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, forsøker det nedre varpbindingsgarnet å trekke den øvre overflatesideveften mot den nedre siden, men i den foreliggende oppfinnelsen ved trekningspartiet støtter den andre øvre overflatesidevarpen 2 tilliggende det nedre varpbindingsgarnet den øvre overflatesideveften fra undersiden ved passering under den øvre overflatesideveften, slik at knekningene har en ensartet høyde uten nedtrykket parti.

Ettersom en øvre overflatesidevarp som skal veves kun med en øvre overflatesideveft, er plassert mellom nedre varpbindingsgarn for veving av det øvre og det nedre laget, kommer i tillegg tilsyne et rom i en diagonal retning mellom nedre varpbindingsgarn, noe som resulterer i en struktur med utmerket pustingsevne og vanndreneringsegenskap. Paret 1 av første bindingsvarper og paret 2 av andre bindingsvarper ble hittil omtalt, hvilke par vil være like anvendelige for paret 5 av første bindingsgarn og paret 6 av andre bindingsgarn.

Den nedre sideoverflaten har en utforming lignende den fra eksempel 1, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i diagonalretningen, og det kan forhindres utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

Eksempel 4

Fig. 8 er et utformingsdiagram som viser en gjentagende enhet til en struktur fra eksempel 4 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 9A og 9B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 9A-9A og 9B-9B på fig. 8, hvilke riss illustrerer en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 9A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 9B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 9B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 8.

I utformingsdiagrammet på fig. 8 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre overflatesiden er lignende eksempel 1 satt sammen av varper med en 1/4-1/2-utforming og vefter med en 1/3-utforming. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har respektive ulike utforminger, men utforminger tilformet av disse i kombinasjon er en 1/4-1/2-utforming, som ikke er avvikende utformingen av den første øvre overflatesidevarpen 1.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom tolv øvre overflatesidevefter 5'u til 16'u og nedre overflatesidevefter. I det latente partiet har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 9'u, og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 12'u. I dette eksempelet tilformer to nedre varpbindingsgarn respektive knekninger over øvre overflatesidevefter ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i det lange latente partiet. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting og knekninger av nedre varpbindingsgarn og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Ved et bindingsparti i hvilket et nedre varpbindingsgarn passerer over en øvre overflateveft, forsøker det nedre varpbindingsgarnet å trekke den øvre overflatesideveften mot den nedre siden, men i den foreliggende oppfinnelsen ved trekkingspartiet støtter den andre øvre overflatesidevarpen 2 tilliggende det nedre varpbindingsgarnet den øvre overflatesideveften fra undersiden ved passering under den øvre overflatesideveften, slik at knekningene har en ensartet høyde uten nedtrykket parti.

Ettersom en øvre overflatesidevarp som skal veves kun med en øvre overflatesideveft, er plassert mellom nedre varpbindingsgarn for veving av det nedre og det øvre laget, kommer i tillegg til syne et rom i en diagonal retning mellom nedre varpbindingsgarn, noe som resulterer i en struktur med utmerket pustingsevne og vanndreneringsegenskap. Paret 1 av første bindingsvarper og paret 2 av andre bindingsvarper ble så langt omtalt, hvilke par vil være like anvendelige for paret 5 av første bindingsgarn og paret 6 av andre bindingsgarn.

Den nedre sideoverflaten har en 3/1-utforming i hvilken den passerer over tre nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft. Nedre overflatesidevefter har en utforming med passering over en varp på den nedre overflatesiden og passering under tre suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre overflatesideoverflaten. Med benyttelse av en utforming for tilforming av en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten, kan det skaffes en struktur med utmerket slitasjebestandighet.

Eksempel 5

Fig. 10 er et utformingsdiagram av en repeterende enhet til en struktur fra eksempel 5 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 1 IA og 1 IB innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 11 A-I IA og 11B-1 IB på fig. 10, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 11 A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 1 IB), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 1 IB) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 10.

I utformingsdiagrammet på fig. 10 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en jevn vevningsutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under en øvre overflatesideveft. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en jevn 1/1-vevningsutforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming med et latent parti i hvilket den passerer mellom tre øvre overflatesidevefter 8'u, 9'u og 10'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilken den passerer mellom tre øvre overflatesidevefter 12'u, 13'u og 14'u samt nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over den øvre overflatesideveft 9'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft 13'u. Den andre øvre overflatesidevarpen har således to korte latente partier. I dette eksempelet tilformer det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet knekninger respektive ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i det latente partiet. Med denne utformingen går det første varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Ved et bindingsparti i hvilket et nedre varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, forsøker det nedre varpbindingsgarnet å trekke den øvre overflatesideveften mot den nedre siden, men i den foreliggende oppfinnelse ved trekkingspartiet støtter den andre øvre overflatesidevarpen 2 tilliggende det nedre varpbindingsgarnet den øvre overflatesideveften fra undersiden ved passering under den øvre overflatesideveften, slik at knekningene har en ensartet høyde uten nedtrykket parti.

Ettersom en øvre overflatesidevarp som skal veves med kun en øvre overflatesideveft, er plassert mellom nedre varpbindingsgarn for veving av det øvre og det nedre laget, kommer i tillegg til syne et rom i en diagonal retning mellom nedre varpbindingsgarn, noe som resulterer i en struktur med utmerket pustingsevne og vanndreneringsegenskap. Paret 1 av første bindingsvarper og paret 2 av andre bindingsvarper er hittil blitt omtalt, hvilket par vil være like anvendelige for paret 5 av første varpbindingsgarn og paret 6 av andre varpbindingsgarn.

Den nedre sideoverflaten har en lignende utforming til den fra eksempel 1, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i den diagonale retningen, og det kan forhindres utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

Eksempel 6

Fig. 12 er et utformingsdiagram av en repeterende enhet til en struktur fra eksempel 6 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 13 A og 13B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 13A-I3A og 13B-13B på fig. 12, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 13 A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 13B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 13B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 12.

I utformingsdiagrammet på fig. 12 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en jevn vevningsutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under en øvre overflatesideveft. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en jevn 1/1-vevningsutforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom fem øvre overflatesidevefter 6'u til 10'u og nedre overflatesidevefter. I dette latente partiet har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over den øvre overflatesideveft 9'u, og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 har en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 7'u. Således finnes det et kort latent parti i dette eksempelet. I det latente partiet tilformer det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet en knekning ved en posisjon ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og knekningene av nedre varpbindingsgarn og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp. Ved et bindingsparti i hvilket et nedre varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, forsøker det nedre varpbindingsgarnet å trekke den øvre overflatesideveften mot den nedre siden, men i den foreliggende oppfinnelse ved trekkingspartiet støtter den andre øvre overflatesidevarpen 2 tilliggende det nedre varpbindingsgarnet den øvre overflatesideveften fra undersiden ved passering under den øvre overflatesideveften, slik at knekningene har en ensartet høyde uten nedtrykket parti.

Ettersom en øvre overflatesidevarp skal veves med kun en øvre overflatesideveft, er plassert mellom nedre varpbindingsgarn for veving av det øvre og det nedre laget, kommer i tillegg til syne et mellomrom i diagonalretningen mellom nedre varpbindingsgarn, noe som resulterer i en struktur med utmerket pustingsevne og vanndreneringsegenskap. Paret 1 av første bindingsvarper og paret 2 av andre bindingsvarper ble hittil omtalt, hvilket par vil være like anvendelige for paret 5 av første bindingsgarn og paret 6 av andre bindingsgarn.

På den nedre sideoverflaten har varper på den nedre siden hver en 3/1-utforming i hvilken den passerer over tre nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft. Nedre overflatesidevefter har en utforming i hvilken hver veft passerer over en varp på den nedre overflatesiden og passerer under tre suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Ved benyttelse av en slik utforming for tilforming av en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten, kan strukturen med utmerket slitasjebestandighet skaffes.

Eksempel 7

Fig. 14 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til strukturen fra eksempel 7 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 15A og 15B innbefatter tverrsnittsriss som illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 15A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 15B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 15B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 14.

I utformingsdiagrammet på fig. 14 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en 1/1-utforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under en øvre overflatesideveft. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 1/1-utforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom fem øvre overflatesidevefter 7'u til 1 l'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom fem øvre overflatesidevefter 15'u, 16'u og l'u til 3'u samt nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 16'u, og den øvre overflatesideveften l'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over den øvre overflatesideveften 8'u og den øvre overflatesideveften 10'u. I dette eksempelet tilformer det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og knekninger av nedre varpbindingsgarn og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Den nedre sideoverflaten har en lignende utforming til den fra eksempel 1, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i diagonalretningen av strukturen, og det kan forhindres utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

Eksempel 8

Fig. 16 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til strukturen fra eksempel 8 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 17A og 17B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 17A-17A og 17B-17B på fig. 16, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 17A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 17B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 17B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 16.

I utformingsdiagrammet på fig. 16 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en 2/2-utforming i hvilken en varp passerer over to øvre overflatesidevefter og passerer under to øvre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive avvikende utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 2/2-utforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom seks øvre overflatesidevefter 6'u til 11 'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom seks øvre overflatesidevefter 14'u til 16'u og 1 'u til 3'u samt nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over to øvre overflatesidevefter 16'u og 1 'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over to øvre sideover-flatevefter 8'u og 9'u. I dette eksempelet tilformer det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og respektive knekninger av nedre varpbindingsgarn og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Den nedre sideoverflaten har en lignende utforming til den fra eksempel 1, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i diagonalretningen, og det forhindres utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

Eksempel 9

Fig. 18 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til strukturen fra eksempel 9 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 19A og 19B innbefatter tverrsnittsriss langs linjene 19A-19A og 19B-19B på fig. 18, hvilke riss illustrerer en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 19A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 19B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 19B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 18.

I utformingsdiagrammet fra fig. 18 angitt ved henvisningstall 1 og 5 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 6 er hvert et par av andre bindingsvarper og 3, 4, 7 og 8 er hvert et par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en 1/1-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under tre øvre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 1/3-utforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom sju øvre overflatesidevefter 5'u til 11 'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom sju øvre overflatesidevefter 13'u til 16'u samt l'u til 3'u og nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft 16'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft 8'u. Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer respektive knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Eksempel 10

Fig. 20 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til strukturen fra eksempel 10 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 21A og 21B innbefatter tverrsnittsriss langs linjene 21A-21A og 21B-21B på fig. 20, hvilke riss illustrerer en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 21 A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 21B), en andre

øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 21B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 20. Strukturen er en 20-skaftet tolagsstruktur i hvilken 10 par av bindingsvarper er anordnet ved et forhold på 10/10. Som i dette eksempelet, kan hver varp som utgjør strukturen, være et slikt par av bindingsvarper. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1. Strukturen fra dette eksempelet kan enten være en 16-skaftet struktur, slik som i det tidligere eksempelet, eller en 20-skaftet struktur som i dette eksempelet.

I utformingsdiagrammet fra fig. 20 angitt ved henvisningstall 1, 3, 5, 7 og 9 er hvert et par av første bindingsvarper, mens 2, 4, 6, 8 og 10 er hvert et par av andre bindingsvarper.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom tre øvre overflatesidevefter 7'u til 9'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom tre øvre overflatesidevefter 17'u til 19'u og nedre overflatesidevefter. I et av disse latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft 8'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft 18'u. Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer respektive knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Den nedre sideoverflaten har en 4/1-utforming i hvilken en varp på den nedre overflatesiden passerer over fire nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft. Nedre overflatesidevefter har en utforming i hvilken hver veft passerer over en varp på den nedre overflatesiden og passerer under fire suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre overflatesideoverflaten. Med benyttelse av en utforming for tilforming av en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten kan strukturen med utmerket slitasjebestandighet skaffes.

Eksempel 11

Fig. 22 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til strukturen fra eksempel 11 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 23 A og 23B innbefatter tverrsnittsriss langs linjene 23A-23A og 23B-23B, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 23 A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 23B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 23B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 22. Denne strukturen har en 20-skaftet tolagsstruktur i hvilken par av bindingsvarper er anordnet ved et forhold på 6/10. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 22 angitt ved henvisningstall 1, 5 og 9 er hvert et par av første bindingsvarper, og 2, 6 og 10 er hvert et par av andre bindingsvarper.

Den øvre sideoverflaten har en 1/1-utforming i hvilken en varp passerer vekslende over og under en øvre overflatesideveft. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 1/1-utforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom fem øvre overflatesidevefter 3'u til 7'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom fem øvre overflatesidevefter 13'u til 17'u og nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over øvre overflatesidevefter 14'u og 16'u, mens i et annet latent parti har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over øvre overflatesidevefter 4'u og 6'u. Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer respektive knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og de respektive knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Eksempel 12

Fig. 24 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til en struktur fra eksempel 12 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 25A og 25B innbefatter tverrsnittsriss langs linjene 25A-25A og 25B-25B på fig. 24, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 25A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 25B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 25B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 24. Denne strukturen er en 20-skaftet tolagsstruktur i hvilken par av bindingsvarper er anordnet ved et forhold på 4/10. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 24 angitt ved henvisningstall 1 og 6 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 7 er hvert et par av andre bindingsvarper, og 3, 4, 5, 8, 9 og 10 er hvert et par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en 2/3-utforming i hvilken en varp passerer over to øvre overflatesidevefter og passerer under tre øvre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 2/3-utforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket den passerer mellom åtte øvre overflatesidevefter 3'u til 10'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket den passerer mellom åtte øvre overflatesidevefter 13'u til 20'u og nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over to øvre overflatesidevefter 16'u og 17'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over to øvre overflatesidevefter 6'u og 7'u. Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer respektive knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og de respektive knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Den nedre sideoverflaten har en lignende utforming til den fra eksempel 1, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i diagonalretningen av strukturen, og det undertrykkes utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

Eksempel 13

Fig. 26 er et utformingsdiagram av en gjentagende enhet til en strukturen fra eksempel 13 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 27A og 27B innbefatter tverrsnittsriss langs linjene 27A-27A og 27B-27B på fig. 26, hvilke riss illustrerer henholdsvis en første øvre overflatesidevarp 1 (fig. 27A) og et første nedre varpbindingsgarn 1 (fig. 27B), en andre øvre overflatesidevarp 2 og et andre nedre varpbindingsgarn 2 (fig. 27B) illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 26. Denne strukturen er en 20-skaftet tolagsstruktur i hvilken par av bindingsvarper er anordnet ved et forhold på 4/10. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 26 angitt ved henvisningstall 1 og 6 er hvert et par av første bindingsvarper, 2 og 7 er hvert et par av andre bindingsvarper, og 3, 4, 5, 8, 9 og 10 er hvert et par av en øvre overflatelsidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten har en 1/4-utforming i hvilken en varp passerer under en øvre overflatesideveft og passerer under fire øvre overflatesidevefter. Det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet har respektive ulike utforminger, men utformingen tilformet av disse i kombinasjon er en 1/4-utforming.

Den andre øvre overflatesidevarpen 2 har en utforming for tilforming av et latent parti i hvilket varpen 2 passerer mellom ni øvre overflatesidevefter 4'u til 12'u og nedre overflatesidevefter, og et annet latent parti i hvilket en varp 2 passerer mellom ni øvre over flatesidevefter 14'u til 20'u samt l'u til 2'u og nedre overflatesidevefter. I et av de latente partiene har det første nedre varpbindingsgarnet 1 en utforming med passering over en øvre overflatesideveft 8'u, mens i det andre latente partiet har det andre nedre varpbindingsgarnet 2 en utforming med passering over en øvre overflatesidevefter 18'u. Det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer respektive knekninger ved posisjoner ikke tilliggende knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen i de latente partiene. Med denne utformingen går det første nedre varpbindingsgarnet 1, den andre øvre overflatesidevarpen 2 og det andre nedre varpbindingsgarnet 2 sammen uten tilbakestøting, og de respektive knekningene av de nedre varpbindingsgarnene og knekningen av den andre øvre overflatesidevarpen er anordnet nesten på den samme linjen. De synes derfor kun å utgjøre en varp.

Den nedre sideoverflaten har en lignende utforming til den fra eksempel 10, slik at strukturen har utmerket slitasjebestandighet, stivhet og stivhet i diagonalretningen av strukturen, og det kan forhindres utvikling av dehydreringsmerker, klistring av et arkråmateriale på en tråd og tap av fibrer eller fyllstoffer.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelsen overfører ikke dens trådmerker til papir, har utmerket pustingsevne, vanndreneringsegenskap, stivhet og slitasjebestandighet og kan opprettholde tilstander nødvendige for tilvirkningen av papir med god kvalitet i en forlenget tidsperiode inntil slutten av dens levetid.

Selv om kun noen eksempelvise utførelser av denne oppfinnelsen er blitt omtalt i detalj over, vil de med erfaring innen området med letthet forstå at mange modifikasjoner er mulige i de eksempelvise utførelsene uten materiell fravikelse fra de nye angivelsene og fordelene med denne oppfinnelsen. Følgelig tiltenkes at alle slike modifikasjoner skal inkluderes innenfor omfanget av denne oppfinnelsen.

Claims

1. Tolagsstruktur omfattende en første øvre overflatesidevarp som er vevet med øvre overflatesidevefter (1 'u, 16'u), et første nedre varpbindingsgarn som er vevet med både de øvre overflatesideveftene (l'u, 16'u) og nedre overflatesidevefter (l'd, 16'd), en andre øvre overflatesideveft som er vevet med de øvre overflatesideveftene (l'u, 16'u) og et andre nedre varpbindingsgarn som er vevet med både de øvre overflatesideveftene (l'u, 16'u) og de nedre overflatesideveftene (l'd, 16'd),karakterisert veden repeterende enhet i hvilken: den første øvre overflatesidevarpen og det første nedre varpbindingsgarnet tilformer et første par av varper, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer et andre par av varper, det første paret av varper og det andre paret av varper er anordnet tilliggende hverandre, og den første øvre overflatesidevarpen, det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet er anordnet i denne rekkefølgen, den første øvre overflatesidevarpen alene tilformer en første øvre overflatesidevarputforming, den andre øvre overflatesidevarpen tilformer minst ett latent parti i hvilket den andre øvre overflatesidevarpen passerer mellom minst tre øvre overflatesidevefter (1 'u, 16'u) og minst én nedre overflateveft (1 'd, 16'd) og mellom to knekninger, av hvilke hver er tilformet av den andre øvre overflatesidevarpen som passerer over én av de øvre overflatesideveftene, det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet tilformer en første knekning og en andre knekning respektive ved passering over én eller to øvre overflatesidevefter (l'u, 16'u) ved en posisjon ikke tilliggende de to knekningene av den andre øvre overflatesidevarpen i det latente partiet, idet den første og den andre knekningen er tilformet ved ulike posisjoner, og det første nedre varpbindingsgarnet, den andre øvre overflatesidevarpen og det andre nedre varpbindingsgarnet samvirkende tilformer en andre øvre overflatesidevarputforming lignende den første øvre overflatesidevarputformingen på den øvre overflatesideoverflaten.

2. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1,karakterisertv e d at den første og den andre knekningen er tilformet i det samme latentepartiet.

3. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1,karakterisertved at i den repeterende enheten tilformer den andre øvre overflatesidevarpen flere av de latente partiene, at den første knekningen er tilformet på ett av de latente partiene, mens den andre knekningen derimot er tilformet i et annet av de latente partiene.

4. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat et tredje par av varper satt sammen av en tredje øvre overflatesidevarp som skal veves med øvre overflatesidevefter, og en tredje nedre overflatesidevarp som skal veves med nedre overflatesidevefter, er anordnet tilliggende det første og det andre paret av varper.

5. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet har ulike utforminger.

6. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat det første nedre varpbindingsgarnet og det andre nedre varpbindingsgarnet har den samme utformingen eller speilbildeutforminger.

7. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat den første og den andre øvre overflatesidevarputformingen er hver en 1/4-1/2-utforming i hvilken en varp passerer over én øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatevefter, passerer over én øvre overflatesideveft og passerer deretter under to øvre overflatesidevefter.

8. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat den første og den andre øvre overflatesidevarputformingen er hver en jevn 1/1-vevningsutforming i hvilken et varpgarn passerer over én øvre overflatesideveft og passerer under én øvre overflateveft.

9. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat en nedre overflatesideveft passerer over to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn og passerer deretter under to eller flere suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn for å tilforme en lang krøll av den nedre overflatesideveften på den nedre sideoverflaten.

10. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8,karakterisert vedat en nedre overflatesideveft passerer over én nedre overflatesidevarp og/eller ett nedre varpbindingsgarn og passerer deretter under to eller flere suksessive nedre overflatesidevarper og/eller nedre varpbindingsgarn for å tilforme en lang krøll av den nedre overflatesideveften på den nedre sideoverflaten.