NO337317B1

NO337317B1 - Sammenleggbar, langstrakt bærekonstruksjonsmodul og en sammenleggbar, langstrakt modulær bjelkekonstruksjon.

Info

Publication number: NO337317B1
Application number: NO20131460A
Authority: NO
Inventors: Lars Urheim
Original assignee: Ipi Access As
Priority date: 2013-11-04
Filing date: 2013-11-04
Publication date: 2016-03-07
Also published as: WO2015065200A1; NO20131460A1; US9938720B2; EP3066275B1; CA2929797C; DK3066275T3; CA2929797A1; EP3066275A4; EP3066275A1; US20160281362A1

Description

SAMMENLEGGBAR, LANGSTRAKT B/EREKONSTRUKSJONSMODUL OG EN SAMMENLEGGBAR, LANGSTRAKT MODULÆR BJELKEKONSTRUKSJON

Oppfinnelsens bakgrunn

Den foreliggende søknad vedrører en sammenleggbar, langstrakt bærekonstruksjonsmodul, der modulen er utformet til å danne en bjelke eller del av en sammenleggbar, langstrakt modulær bjelkekonstruksjon, og der modulen har et øverste sideelement som består av en første elementdel og en andre elementdel som mellom nevnte øverste sideelements ytterender er hengselforbundet med hverandre via en hengselforbindelse, idet de to elementdelene er beliggende i et felles plan når modulen er fullstendig utfoldet og utstrukket, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 1 og 7.

Videre vedrører oppfinnelsen en sammenleggbar, langstrakt modulær bjelkekonstruksjon, der bjelkekonstruksjonen omfatteren oppstilling av i langsgående retning anordnete, sammenkoplingsbare bærekonstruksjonsmoduler, slik som angitt i ingressen av krav 11.

Kort omtale av kjent teknikk

Det er fra tidligere kjent sammenleggbare, langstrakte konstruksjonsmoduler beregnet til bruk som lastbærende søyle som utsettes for vertikal belastning. Norsk patent 322174 beskriver en slik løsning.

Bruk av sammenleggbare, langstrakte konstruksjonsmoduler i modulære bjelke-konstruksjoner setter, i forhold til bruk av slike moduler i søyler, betydelige utford-ringer med hensyn til strekk- og kompresjonskrefter, samt vridningskrefter om bjelkens lengderetning. Løsningen som vist i norsk patent 322174 lar seg ikke uten videre anvende som en liggende bjelkekonstruksjon.

Til ytterligere belysning av kjent teknikk vises det til JP 2870688-B, US 2010/0269446-A1, WO 2013/086422-A1, US 2006/0107611-Al, EP 0288323-B1 og US 4587777.

Formål med oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å finne en løsning på disse utfordring-er.

Sammendrag av oppfinnelsen

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte modul ved

- at modulen har:

a) første og andre oppstående, stive modul-endeelementer, og

b) i tillegg til nevnte øverst beliggende sideelement minst to ytterligere sideelementer, - at nevnte øverste sideelement og nevnte minst to ytterligere sideelementer strekker seg mellom nevnte modulendeelementer og danner innbyrdes vinkel med hverandre, idet hvert modulsideelement i lengderetning har en første ytterende og andre ytterende som er hengselforbundet med henholdsvis nevnte første og andre modul-endeelementer, og der hvert av nevnte minst to ytterligere sideelementer er dannet av en første elementdel og en andre elementdel som midtveis mellom nevnte ytterender er hengselforbundet med hverandre via en respektiv hengselforbindelse, idet de to elementdelene av hvert av disse ytterligere sideelementer er beliggende i et felles plan når modulen er fullstendig utfoldet og utstrukket, - at hosliggende av minst to sideelementer av modulsideelementene ligger an mot hverandre eller danner samvirkende inngrep langs ett eller flere steder derav, og - at en frigjørbar låseinnretning er tilveiebrakt ved nevnte ene sted eller minst ett av nevnte flere steder for å sammenlåse hosliggende kanter av nevnte minst to hosliggende sideelementer av nevnte sideelementer.

Ytterligere utførelsesformer av modulen fremgår av de vedlagte underkrav 2 - 6 og 8.

En variant av den førstnevnte bærekonstruksjonsmodul er beregnet i en bjelkekonstruksjon å tjene som en overgangsmodul til endring av konstruksjonens lengderetning, og denne modulvariant kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at modulen har:

a) første og andre oppstående, stive modulendeelementer, og

b) i tillegg til nevnte øverst beliggende sideelement minst to ytterligere sideelementer

som strekker seg mellom nevnte modulendeelementer og danner innbyrdes vinkel

med hverandre, idet hvert modulsideelement i lengderetning har en første ytterende og andre ytterende som er hengselforbundet der med henholdsvis nevnte første og andre modulendeelementer, og der hvert av nevnte minst to ytterligere sideelementer er dannet av en første elementdel og en andre elementdel som mellom disse minst to ytterligere sideelementers nevnte ytterender er hengselforbundet med hverandre via

en respektiv hengselforbindelse, idet de to elementdelene hos hvert av nevnte minst to ytterligere sideelementer er beliggende i et felles plan når modulen er fullstendig utfoldet og utstrukket, - at det øverst beliggende sideelementet i modulen har motstående kanter av sine to elementdeler ved deres hengselforbindelse utformet med samvirkbare hann- og hunnmidler, og der de to sideelementdelene har tilnærmet avkortet kileflateform, og - at de minst to ytterligere sideelementer i modulen har ulike lengder i modulens utfoldingsretning.

Ytterligere utførelsesformer av denne overgangsmodul fremgår av krav 8, 9 og 10.

Den innledningsvis nevnte bjelkekonstruksjon kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at modulene er utformet som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 10, der et andre oppstående, stivt modulendeelement på én modul er festet til et første oppstående, stivt modulendeelement på en naboliggende, neste modul i oppstillingen ved bruk av hann-hunn kobling og/ eller boltkobling.

Ytterligere utførelsesformer av bjelkekonstruksjonen fremgår av de vedlagte krav 12 - 15.

Kort beskrivelse av tegningene

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives under henvisning til de vedlagte tegninger som viser foretrukne, for oppfinnelsen ikke-begrensende, utførelseseksempler. Fig. 1 viser i perspektiv og sett ovenfra en konstruksjonsmodul ifølge oppfinnelsen i sammenfoldet tilstand. Fig. 2 viser konstruksjonsmodulen sett ovenfra, i perspektiv fra en første side,

og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 3 viser konstruksjonsmodulen i perspektiv sett fra en første ende og nevnte

første side, og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 4 viser konstruksjonsmodulen i perspektiv sett fra en andre, motsatt ende

og en andre side, og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 5 viser konstruksjonsmodulen i perspektiv sett fra undersiden, fra nevnte andre ende og i delvis utfoldet tilstand. Fig. 6 viser konstruksjonsmodulen i perspektiv sett fra undersiden, fra nevnte

andre side derav, og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 7 viser konstruksjonsmodulen i perspektiv sett fra undersiden, fra den førs-te enden derav og den andre siden, og i delvis utfoldet tilstand. Fig. 8 viser i planriss konstruksjonsmodulen sett fra undersiden, og i delvis utfoldet tilstand. Fig. 9 viser konstruksjonsmodulen i vertikalriss og sett fra nevnte andre ende

derav, og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 10 viser konstruksjonsmodulen sett fra den første siden, og i delvis utfoldet

tilstand.

Fig. 11 viser konstruksjonsmodulen sett i perspektiv ovenfra, fra den første enden og den første siden, og i delvis utfoldet tilstand. Fig. 12 viser konstruksjonsmodulen sett i svakt perspektivisk riss fra undersiden

og fra nevnte første side, og i tilnærmet fullstendig utfoldet tilstand.

Fig. 13 viser konstruksjonsmodulen sett i perspektiv fra den andre enden og den

andre siden, og i tilnærmet fullstendig utfoldet tilstand.

Fig. 14 viser konstruksjonsmodulen sett i planriss fra undersiden, og i fullstendig

utfoldet tilstand.

Fig. 15 viser en modifisert konstruksjonsmodul sett i perspektiv ovenfra, fra en første ende og første side derav, og fullstendig utfoldet, utformet som en overgangsmodul som er beregnet for å endre retningen av en bjelkekonstruksjon. Fig. 16 viser overgangsmodulen sett i perspektiv ovenfra, fra en andre ende og

en andre side, og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 17 viser overgangsmodulen sett i perspektiv ovenfra, fra den andre enden,

og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 18 viser overgangsmodulen sett i perspektiv fra undersiden og fra den første enden og den første siden derav, og i fullstendig utfoldet tilstand. Fig. 19 viser overgangsmodulen sett i perspektiv fra undersiden og fra den andre

siden derav, og i fullstendig utfoldet tilstand.

Fig. 20 viser overgangsmodulen sett i perspektiv fra undersiden og fra den første

enden, og i delvis utfoldet tilstand.

Fig. 21 viser i perspektiv og i delvis utfoldet tilstand en plattform som er på-hektbar på sidepartier av en moduls endeelementer eller et modulendeelement av en utfoldet modul. Fig. 22 viser plattformen sett i perspektiv, fra undersiden og fra én side derav i

fullstendig utfoldet tilstand.

Fig. 23 viser plattformen sett i perspektiv, fra oversiden og fra nevnte ene side

derav i fullstendig utfoldet tilstand.

Fig. 24a viser en modulær bjelkekonstruksjon, ifølge oppfinnelsen, sett i perspektiv

fra oversiden, én side og en ende som er klar til å utvides, og

Fig. 24b viser en bæreramme for bjelkekonstruksjonen, der bærerammen er forankret til en festeinnretning. Fig. 25 viser den modulære bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra oversiden,

en andre side og en ende som er klar til å utvides.

Fig. 26 viser bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra oversiden, nevnte andre side og en ende som er beregnet for feste til en forankring, for eksempel en vegg. Fig. 27 viser bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra undersiden, fra nevnte ene

side og fra en ende som er klar til å utvides.

Fig. 28 viser bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra undersiden, fra nevnte andre side, fra en ende som er klar til å utvides, og med en ende forbundet med en bæreramme for feste til en festeinnretning, for eksempel en vegg eller en festeblokk, idet konstruksjonen er utstyrt med gangveiveg-ger. Fig. 29 viser bjelkekonstruksjonen på Fig. 28 sett i perspektiv fra nevnte andre side og en ende som er klar til å utvides. Fig. 30 viser bjelkekonstruksjonen på Fig. 28 sett i isometrisk perspektivriss fra

en ende med påmontert bæreramme.

Fig. 31 viser bjelkekonstruksjonen på Fig. 28 sett i perspektiv ovenfra, fra nevnte

andre side og fra en ende som er festet til bærerammen.

Fig. 32 viser en modulær, modifisert bjelkekonstruksjon sett i perspektiv fra oversiden og fra en ende beregnet for fastmontering til en forankring, for eksempel en vegg, der en modul er påmontert en vegg og en plattform, og der det inngår en overgangsmodul for endring av konstruksjonen i lengderetning. Fig. 33 viser bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra oversiden og fra den andre

siden.

Fig. 34 viser bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra undersiden og fra den

andre siden.

Fig. 35 viser bjelkekonstruksjonen sett i perspektiv fra undersiden og fra den

første siden.

På Fig. 1-14 er vist en sammenleggbar, langstrakt bærekonstruksjonsmodul 100, der modulen er utformet til å danne en bjelke eller del av en modulær bjelkekonstruksjon, slik som vist på Fig. 24 - 35.

Modulen har første og andre oppstående, stive modulendeelementer 101 og 102. Modulen har i tillegg minst tre sideelementer 103, 104 og 105 som strekker seg mellom nevnte modulendeelementer 101, 102 og danner innbyrdes vinkel med hverandre.

I den etterfølgende beskrivelse og i kravene er modulelementene 101 og 102 angitt som oppstående. Dette betyr at de også kan ha annen orientering enn å være vertika-le dersom den dannende bjelke eller bjelkekonstruksjon ikke er horisontal. I den etter-følgende beskrivelse og i kravene er sideelement 103 omtalt som et øverste sideelement av de minst tre sideelementene 103, 104 og 105. Sideelementet 103 fremstår dermed som et toppelement. Som det vil bli beskrevet er dette foldbart og låsbart. Sideelementet 103 vil vanligvis ha en liggende stilling i bruk, selv om ikke nødvendigvis horisontal stilling, ettersom bjelken eller bjelkekonstruksjonen kan være hellende, skråstilt eller i en viss bruk horisontal. Foruten det øverste sideelementet er det i tillegg minst to ytterligere sideelementer, dvs. sideelementene 104 og 105. Disse sideelementer 104 og 105 er også foldbare og fortrinnsvis låsbare, og vil fungere som støtteelementer. Modulelementene 101 og 102, sammen med sideelementene 103, 104 og 105 danner sammen samvirkende konstruksjonselementer i en modul 100 som inngår i en bjelke eller bjelkekonstruksjon, slik det vil tydelig fremgå av den detaljerte beskrivelse og tegningene.

Hvert sideelement 103; 104; 105 har i lengderetning respektivt en første ytterende 106; 108; 110 og andre ytterende 107; 109; 111, som er hengselforbundet med henholdsvis nevnte første og andre modulendeelementer 101, 102.

Hvert sideelement 103; 104; 105 er dannet av en første elementdel 103'; 104'; 105' og en andre elementdel 103"; 104"; 105" som ved et sted 112; 113; 114 midtveis mellom nevnte ytterender 106; 108; 110 og 107; 109; 111, er hengselforbundet med hverandre, idet de to elementdelene 103'; 104'; 105' og 103"; 104"; 105" av hvert sideelement 103; 104; 105 er beliggende i et felles plan når modulen er fullstendig utfoldet og utstrukket.

Slik det vil ses av Fig. 14 ligger hosliggende kanter av minst to av sideelementene 104; 105 an mot hverandre eller danner samvirkende inngrep langs ett eller flere steder 115 derav. Stedet 115 vil tjene til inngrep med en frigjørbar låseinnretning, fortrinnsvis utformet som en låsetapp 116 ved nevnte ene eller flere steder 115 for å sammenlåse hosliggende kanter av nevnte minst to hosliggende sideelementer 104; 105.

Av Fig. 12 og 13, samt av for eksempel Fig. 27, 32 og 33 vil det fremgå at det øverste 103 av nevnte minst tre sideelementer 103 - 105 med sine ytterender 106 og 107 danner hengselforbindelse med et respektivt av nevnte modulendeelementer 101; 102 har en øvre overflate på nivå med en øvre kantflate av nevnte respektive modulendeelementer 101; 102. Tilsvarende har sideelementene 104 og 105 nevnte ytterender 108, 109 og 110, 111 som danner respektiv hengselforbindelse med modulendeelementene 101, 102.

Modulendeelementene 101; 102 er på oppstående sideflater i modulens utfoldingsretning og på tvers av utfoldingsretningen forsynt med inngrepselementer 101'; 101"; 102' utformet for inngrep med samvirkende inngrepselementer på: a) en tilsvarende modul 100 som er innrettet til å strekke seg i en bjelkekon-struksjons lengderetning eller sideveis på tvers av konstruksjonens lengderetning,

eller

b) en i en bjelkekonstruksjon 400 innsettbar overgangsmodul 200 utformet for å endre retningen av lengdeutstrekningen for bjelkekonstruksjonen 400, eller c) en plattform 300 som er innrettet til å strekke seg ut fra en ende av bjelkekonstruksjonen 400 eller på tvers av konstruksjonens lengderetning, eller d) stolper hos rekkverk eller gjerde 500 for anbringelse langs en eller flere moduler i bjelkekonstruksjonens lengderetning.

Det øverst beliggende sideelementet 103 i modulen 100 har nevnte midtveis plasserte hengselforbindelse 112 fortrinnsvis utformet som en dødpunktmekanisme, og der motstående kanter av sideelementdelene 103'; 103" ved hengselforbindelsen er utformet med samvirkbare hann- og hunnmidler 112'; 112".

Det vil ses at hengselforbindelsen 112 har et hengselblad 112"' som er opplagret henholdsvis i en forlengelse av delen 103" og til undersiden av delen 103'. Det vil forstås at når disse hann/hunnmidler 112'; 112" danner inngrep, vil de styrke hengselforbindelsen 112 og hindre at delene 103'; 103" beveger seg fra hverandre når en bjelkekonstruksjon 400 der modulen 100 inngår, bøyes nedad.

Ved den viste løsning oppstår det en "dødpunktmekanisme" og der det vil kreves kraft, for eksempel fra et verktøy, for å bringe hengslet over dødpunktet for eventuell sammenfolding av modulen. Dette skyldes at et første dreiepunkt 124 på hengselet (se Fig. 10), når delene 103' og 103" er i samme plan, blir beliggende nærmere undersiden av delen 103' enn hengselets 112 andre dreiepunktets 124' avstand fra delens 103' underside.

På undersiden av de to delene 103'; 103" tilhørende det øverst beliggende sideelementet 103 er anbrakt nedstikkende inngrepsstykker 117 utformet for inngrep med minst ett sideflateparti av respektive hosliggende elementdeler 104'; 104" og 105'; 105" hos naboliggende, på undersiden av det øverste sideelementet 103, nedre beliggende sideelement 104; 105. Dette inngrep vil bevirke at øvre parti av sideelementene 104; 105 ikke bøyes sideveis utad under belastning eller nedbøyning av en bæ-rebjelkekonstruksjon 400.

Den frigjørbare låseinnretning er, som nevnt, fortrinnsvis utformet som en låsetapp 116. Som for eksempel vist på Fig. 4, 12 og 13 som er leddforbundet via et ledd 118 med nevnte midtveis hengselforbindelse 112 mellom øverst beliggende sideelementdeler 103'; 103" og med ett av modulendeelementene 101 via et ledd 119.

Låsetappen 116 er innrettet til samvirkende inngrep med respektive låseører 115'; 115" anbrakt ved en nedre kant på den midtveis plasserte hengselforbindelsen 113; 114 mellom de to nedre sideelementers 104; 105 respektive sammenhengslede deler 104', 104"; 105'; 105". Samtidig som delene 103'; 103" ved sine motstående ender bringes til inngrep med hverandre, vil de nedre kanter av sideelementene 104; 105 bringes til inngrep og kontakt med hverandre, slik at låseørene 115'; 115" blir liggende over hverandre og er koaksiale, hvorved låsetappen 116 kan gå i styrt inngrep med disse låseørene, slik at det hindres innbyrdes bevegelse av sideelementene 104; 105 under belastning på en bjelkekonstruksjon 400 der modulen inngår. Sideelementenes 104; 105 samtidige inngrep med inngrepsstykkene 117 bidrar til modulens 100 strukturelle stabilitet i utstrukket, låst tilstand.

Låsetappen 116 vil altså bevirke at modulen 100 ikke kan kollapse så lenge den er i inngrep med ørene 115', 115". Tappen 116 trer ikke i inngrep med ørene 115', 115" uten at sideelementene 104, 105 er i kontakt med hverandre ved nedre kanter derav, samt at det øvre sideelementet 103 samtidig inntar en fullstendig flat, ett-plans stilling. Fordelen med denne låsemetodikk erat det ikke kreves noe spesielt verktøy for å gjennomføre låsingen. Leddene 118, 119 sikrer at låsetappen ikke kommer ut av stilling.

Det vil ses av Fig. 1 - 14 at et tverrsnitt av sideelementsammenstillingen bestående av sideelementene 103 - 105 eller et tverrsnitt av et areal av et sideelement 103 sammen med resterende sideelementer 104; 105 av sideelementsammenstillingen i fullstendig utstrukket tilstand av modulen 100 har polygon utforming som i det viste utførelseseksempel er trekantet, men kan være firkantet eller rektangulær, avhengig av antall anvendte sideelementer. I øyeblikket består en foretrukket utførelsesform av tre sideelementer 103; 104; 105.

Når det ønskes bygget en bjelkekonstruksjon ved bruk av sammenkoblete moduler 100 kan det oppstå behov for én eller flere endringer av retningen for bjelkens ut-strekning i lengderetning. For dette formål foreslås å tilveiebringe en overgangsmodul 200, utformet som en sammenleggbar, langstrakt bærekonstruksjonsmodul som vist på Fig. 15 - 20, der modulen i seg selv kan danne en bjelke, men i forklaringen knyt-tet til bjelkekonstruksjonen 400 vist på Fig. 32 og 33 danner del av en modulær bjelkekonstruksjon.

Overgangsmodulen 200 har første og andre oppstående, stive modulendeelementer 201; 202, og minst tre sideelementer 203; 204; 205 som strekker seg mellom nevnte modulendeelementer og danner innbyrdes vinkel med hverandre. Hvert sideelement 203; 204; 205 har i lengderetning en første ytterende 206; 208; 210 og en andre ytterende 207; 209; 211 som er hengselforbundet der med henholdsvis nevnte første og andre modulendeelementer 201; 202. Hvert sideelement 203; 204; 205 er dannet av en første elementdel 203'; 204'; 205' og en andre elementdel 203"; 204"; 205" som ved et respektivt sted midtveis mellom nevnte ytterender 206; 208; 210 og 207; 209; 211 er hengselforbundet med hverandre og der danner en respektiv hengselforbindelse 212; 213; 214, idet de to elementdelene 203', 203"; 204', 204"; og 205', 205" av hvert sideelement 203; 204; 205 er beliggende i et felles plan når modulen er fullstendig utfoldet og utstrukket.

I den etterfølgende beskrivelse og i kravene er modulelementene 201 og 202 angitt som oppstående. Dette betyr at de også kan ha annen orientering enn å være vertika-le dersom den dannende bjelke eller bjelkekonstruksjon ikke er horisontal. I den etter-følgende beskrivelse og i kravene er sideelement 203 omtalt som et øverste sideelement av de minst tre sideelementene 203, 204 og 205. Sideelementet 203 fremstår dermed som et toppelement. Som det vil bli beskrevet er dette foldbart og låsbart. Sideelementet 203 vil vanligvis ha en liggende stilling i bruk, selv om ikke nødvendig-vis horisontal stilling, ettersom bjelken eller bjelkekonstruksjonen der overgangsmodulen 200 inngår kan være hellende, skråstilt eller i en viss bruk horisontal. Foruten det øverste sideelementet er det i tillegg minst to ytterligere sideelementer, dvs. sideelementene 204 og 205. Disse sideelementer 204 og 205 er også foldbare og fortrinnsvis låsbare, og vil fungere som støtteelementer. Modulelementene 201 og 202, sammen med sideelementene 203, 204 og 205 danner sammen samvirkende konstruksjonselementer for modulen 200 som inngår en bjelke eller bjelkekonstruksjon, slik det vil tydelig fremgå av den detaljerte beskrivelse og tegningene.

Det øverst beliggende sideelementet 203 i modulen har nevnte midtveis plasserte hengselforbindelse 212 fortrinnsvis utformet som en dødpunktmekanisme, der motstående kanter av delene ved hengselforbindelsen er utformet med samvirkbare hann-og hunnmidler 212'; 212", og der de to sideelementdelene 203'; 203" har tilnærmet avkortet kileflateform.

Dersom hengselforbindelsen 212 er utformet som dødpunktmekanisme, så kan den med fordel være av samme type som vist og beskrevet for modulen 100. For å hindre at overgangsmodulen 200 utilsiktet blir opplåst, er det i likhet med modulen 100 mulig på undersiden av delene 203' og 203" å anbringe inngrepsstykker eller tapper 215 (se Fig. 16 og 17) som hindrer sideelementene 204 og 205 i å svinge innad når sidelementet 203 med sine deler 203', 203" er i flat, lukket stilling som vist på Fig. 15.

For å oppnå tilsiktet vinklet overgang, dvs. en retningsendring av bjelkekonstruksjonen 400, så må de to øvrige sideelementer 204; 205 ha ulike lengder i modulens 200 utfoldingsretning. Avhengig av sideelementenes innbyrdes lengdedimensjon vil dermed modulendeelementene 201; 202 kunne danne en innbyrdes vinkel som for eksempel er valgbar i området 5° - 45°.

Dette mulige vinkelområde skal ikke oppfattes som på noen måte begrensende for aspekter ved overgangsmodulen 200, idet området kan være mindre eller større, eller ha annen nedre og/eller øvre vinkelverdi.

Modulene 100 og 200 har i den viste utførelsesform modulendeelementer som hver har en rektangulær eller firkantet utforming. Det er også mulig å tenke seg at de kunne ha trekantet utforming, men det ville kunne komplisere løsninger der en bjelkekonstruksjon har behov for sideveis elementer. Rektangulær eller firkantet utforming er de i øyeblikket foretrukne løsninger.

Ved de viste modulløsninger oppnås strukturelt vridningsstabile og sterke moduler. Ved store belastninger eller der en modulær bjelke har en betydelig lengde, dvs. består av mange sammenkoplete moduler, kan det være nødvendig å sørge for opphengspunkter, og for dette formål kan hver modul utstyres med et par opphengnings-braketter 120. Dette er særlig aktuelt der det foreligger et tak eller lignende (ikke vist) over bjelkekonstruksjonen 400 hvor slike opphengspunkter (ikke vist) er mulige å anbringe eller der det er mulig mellom opplagringssteder å feste én eller to vaiere eller kjettinger (ikke vist) som brakettene kan forbindes med via justerbare stag, vaiere eller kjettinger. Brakettene 120 vil normalt henge ned, men kan ved bruksbe-hov svinges 90° slik at de blir horisontale og brakettens opphengsøre 120' stikker utenfor modulens side. Dersom det finnes et stabilt område nedenfor konstruksjonen, for eksempel et gulv, et stabilt terreng eller lignende, vil det være mulig å anbringe understøttelsesinnretninger, for eksempel stolper, som danner inngrep med et flertall av modulendeelementer.

Modulendeelementene 101; 102 har som nevnt på oppstående sideflater i modulens utfoldingsretning inngrepselementer 101"; 102' og på tvers av utfoldingsretningen inngrepselementer 101'; 102' utformet for inngrep med samvirkende inngrepselementer på tilgrensende modul eller en plattform. Nærmere bestemt, på sideflatene som vender i utfoldingsretningen, har inngrepselementene 101" med fordel en hann-kileutforming, mens inngrepselementene 102' med fordel har hunn-kilesporutforming, og på sideflatene som vender i modulens tverretning har inngrepselementene 101'; 102' med fordel hunn-kilesporutforming. For det tilfellet at de enkelte moduler skal kunne lett frigjøres hverandre, kan det være fordelaktig å la hunn-kilesporene 101'; 102' i bunnen ha et anlegg for nedre ende av elementene 101", slik at det ikke opp-trer en materialstukning som vanskeliggjør slik løsgjøring. Alternativ til dette kan eventuelt være å la hunn-kilesporene få tilført et antifriksjonsmiddel, eventuelt i fly-tende form før sammenføyning med andre moduler. Inngrepselementene 101'; 101"; 102' kan med fordel ha svalehaleformet tverrsnitt, selv om andre tverrsnitt kan fore-stilles.

Selv om ikke vist på tegningene, er det selvsagt mulig å kunne tilveiebringe ekstra sikring mellom sammenfestede moduler ved bruk av boltforbindelse eller settskruer.

På Fig. 10 vil det ses at sideelementdelen 103' ved den enden som er nærmest modulendeelementet 101 har en oppadvendende hakeformet kant 121, og at sideelementdelen 103" ved den enden som er nærmest modulendeelementet 102 har en nedadvendende hakeformet kant 122. Dette sikrer at når delene 103' og 103" ligger i samme plan, dvs. at modulen 100 er helt utstrukket og låst, så danner disse kantene 121 og 122 inngrep med hverandre. Dette inngrep er vesentlig for en bjelkekonstruksjonens 400 stivhet, idet de hakeformete kantene 121, 122 på denne brukes til henholdsvis inngrep med en nabobeliggende kant 122 på en oppstrøms beliggende modul og inngrep med en nabobeliggende kant på 121 på en nedstrøms beliggende modul. Med oppstrøms og nedstrøms forstås i denne sammenheng og ellers i beskri-velsen at oppstrøms refererer seg til modul som er startmodul eller modul som er nærmere startmodulen i den lagede bjelkekonstruksjon, og tilsvarende at nedstrøms knytter seg til en modul som befinner seg i bjelkekonstruksjonen etter startmodulen eller etter aktuell beskrevet modul i bjelkekonstruksjonen.

De langsgående kanter av sideelementdelene 103' og 103" kan på undersiden av en modul 100 i langsgående retning av en bjelkekonstruksjon 400 ha nedadvendende haker 123, 123' (se Fig. 6, 10,12 og 14) for å danne inngrep med for eksempel en kant 121 på en annen modul som skal monteres sideveis i forhold til bjelkekonstruksjonens 400 lengderetning.

En plattform 300 som fungerer enten som en sideforlenger eller endeforlenger i tilknytning til en enkelt modul eller i sammenheng med en bjelkekonstruksjon 400 er vist på Fig. 21 - 23. En slik plattform 300 kan være nyttig der det er et behov for en større bruksflate ved enkelte steder langs en bjelkekonstruksjon 400, men der det vil være unødvendig eller upraktisk å påfeste en komplett modul. Plattformen har en startramme 301 som er kompatibel med en moduls utforming, slik at inngrepselementer 302, 303 med hann-utforming kan danne inngrep med hunn-inngrepselementer 101', 102' på langsgående side av en modul, eller hunninngreps-elementer 102', 102' på tversgående ende av en modul 100. Plattformen har to skrå-stilte stag 304, 304' som understøtter plattformens gulv 305. Gulvet 305 danner forbindelse med rammen 301 via et hengsel 306. Plattformen 300 kan vippes til en oppreist stilling slik at stagene og gulvet står parallelle for lettere forflytning av plattformen til ønsket monteringssted, eller fra ett monteringssted og til et annet ved behov. Det vil ses at kanten av gulvet 305 som er nærmest rammen 301, og hengselet 306 har en utforming som en oppadvendende hake 307, slik at denne haken vil danne inngrep med hakene 123, 123' når gulvet er i plan med modulsideelementet 103.

Det vil på Fig. 1, 3, 6, 7, 10 og 11 ses at det foreligger en inngrepstapp 125 som er beregnet for å danne inngrep med en inngrepsspalte 126 som vist på Fig. 4, 5, 9 og 13. Inngrep mellom tappen 125 og spalten 126 sikrer at modulendeelementer 101, 102 som sammenfestes får en tilleggsforankring til hverandre i tillegg til samvirket mellom inngrepselementene 101"; 102'. I tillegg begrenses også i en viss grad hvor langt ned hanninngrepselementet 101" kan gå ned i hunninngrepselementet 102'.

Modulene 100 har normalt en lav vekt og vil dermed være lette og enkle å håndtere, slik at de vil kunne monteres av én person, eventuelt av to personer. Fordi modulene effektivt kan sammenkobles, i tillegg til at de har en fagverkmessig utforming, så oppnås utmerket strukturell stivhet, ikke bare mot nedbøyningskrefter, men også mot vridningskrefter.

Hver modul kan typisk ha, sett ovenfra, en dimensjon lik 1 x 1 meter, selv om hverken kvadratisk utforming eller dimensjoner må oppfattes som en begrensning for oppfinnelsens anvendelse. Andre utforminger og dimensjoner er selvsagt tenkelige.

Det øverste sideelementets 103 hakeformete kanter 121, 122 griper inn i respektive tilsvarende ender av øverste hosliggende sideelementer på moduler 100, og disse hakeformete kanter 121, 122, sammen med sideelementdelene 103' 103" og sam-menkoplingshengsel 112 vil i de tilfeller der modulen 100 eller bjelkekonstruksjonen 400 kun er opplagret i én ende, i seg selv dermed ta opp strekkrefter på toppflaten av modulen 100 eller den modulære bjelkekonstruksjonen 400.

Pa blant annet Fig. 8 vil det ses at nederste kant av sideelementene 104; 105 er respektivt utstyrt med tapper 126; 127 som griper inn i uttagninger 128; 129 på hosliggende sideelement 105; 104. Det bidrar også til en bedret konstruksjonsstabilitet, idet det ved kraftpåføring på konstruksjonen derved hindres innbyrdes glidning av sideelementene 104, 105 og dermed ekstra påkjenning på forbindelsen mellom låsetappen 116 og låseørene 115', 115".

Ved at modulendeelementene 101, 102 har en fagverkutforming, slik som vist, oppnås tilfredsstillende avstivete elementer 101, 102.

Det er mulig å tenke seg at man for en bjelkekonstruksjon 400, der det ikke er nød-vendig med sideveis påfestede moduler eller plattformer eller rekkverk, kan avstå fra bruk av modulendeelementer 101, 102 for å minske vekt og volum. Dette vil da kre-ve noe endret sammenkopling av moduler, og det vil også for visse utforminger bety redusert stivhet i en slik konstruksjon i forhold til å bruke modulendeelementer som vist og beskrevet.

Den sammenleggbare, langstrakte modulære bjelkekonstruksjonen 400 skal nå nærmere beskrives under primær henvisning til Fig. 24a - 27, dernest under ytterligere henvisning til Fig. 28 - 31, og videre i en ytterligere modifikasjon under henvisning til

Fig. 32 -35.

Slik det fremgår i av i første rekke Fig. 24a - 27 er det der, kun som eksempel, vist en bjelkekonstruksjon 400 som består av tre sammenfestede moduler 100, samt en ytterligere påfestet, men ennå ikke utfoldet og låst modul 100. Sammenføyning er foretatt slik som forklart i tilknytning til modulens 100 funksjonaliteten Således omfatter bjelkekonstruksjonen 400 en oppstilling av i langsgående retning anordnete, sammenkoplingsbare bærekonstruksjonsmoduler 100 som er utformet slik som tidligere beskrevet.

Sammenkoplingen skjer ved at et andre oppstående, stivt modulendeelement 102 på én modul 100 er festet til et første oppstående, stivt modulendeelement 101 på en naboliggende, neste modul 100 i oppstillingen ved bruk av hann-hunn kopling 101", 102' og/eller boltkobling. Boltkobling er normalt ikke nødvendig, men kan av eventuelle ekstra sikringshensyn eller av andre årsaker gjøres mulig.

For å kunne muliggjøre oppheng av en slik bjelkekonstruksjon til en festeinnretning 402, for eksempel en vertikal eller skråstilt vegg eller godt forankret bæreblokk, så er det tilveiebrakt en bæreramme 401 som har et par hunn-inngrepselementer 401', slik som for eksempel kileformete spor, som er beregnet til å motta kileformete hann-inngrepselementer 101" på det modulendeelement 101 som blir nærliggende opphengsstedet eller festeinnretningen 402, dvs. for eksempel veggen eller bæreblokken. Bærerammen 401 festes til opphengsstedet med for eksempel et flertall av bolter 403 som er godt forankret, for eksempel med innstøpte eller påfestede ankere 403'.

Det vil ses at bærerammen 401 har et inngrepsspor 404 som er beregnet for samvirke med inngrepstappen 124 som også er på modulendeelementet 101 som er nærmest nærliggende bærerammen 401.

Slik det tydelig fremgår av Fig. 25 - 27 vil det øverste 103 av sideelementene i de respektive moduler 100 i bjelkekonstruksjonen 400 ha en overflate som kan være utformet slik at den for eksempel vil kunne understøtte et bevegelig kjøretøy eller un-derstøtte mennesker eller dyr som befinner seg på den oppadvendende overflaten av sideelementets 103 to elementdeler 103', 103". For å sikre at hverken mennesker, dyr eller kjøretøy sklir på overflaten, så kan overflaten ha friksjonsbelegg, ribber i ru-tenett, eller andre egnete antisklimidler.

Ved at bjelkekonstruksjonen 400 ved én ende derav (oppstrømsenden) på den viste måte er festet til en oppstående festeinnretning 402, for eksempel festeblokk eller vegg, via et modulendeelement 101 som festes til bærerammen 401, vil konstruksjonen danne en utkraget bjelke.

Det er også mulig å forestille seg at bjelkekonstruksjonen også ved en motsatt ende (nedstrømsende) er festet til en oppstående festeinnretning, for eksempel en festeblokk eller en vegg, via et modulendeelement. I et slikt tilfelle må det sikres at den ytterste enden av bærekonstruksjonen får et stabilt feste, og i dette tilfellet kan det være behov for en overgangsramme (ikke vist) med hann-inngrepselementer på beg-ge sider derav, for dels inngrep med hunn-inngrepselementer 102' på ytterste modul 100 og hunn-inngrepselementer 401' på en bæreramme 401. I tillegg kan det fore-ligge behov for tilleggssikring med bolter eller settskruer. Det er også mulig å tenke seg ved respektiv ende av bjelkekonstruksjonen 400 å la et modulendeelement 101, henholdsvis 102, der hvile på og være i inngrep med et fast underlag (ikke vist). Der er også mulig å tenke seg at bjelkekonstruksjonen 400 kan festes til en oppstående festeinnretning ved én ende via et modulendeelement (f.eks. 101) der og ved en andre ende via et modulendeelement (f.eks. 102) hvile på og være i inngrep med et fast underlag.

Selv om det i figurene er antydet at bjelkekonstruksjonen i utstrakt stilling er i det alt vesentlige parallell med et horisontalplan, skal det forstås at bjelkekonstruksjonen i utstrakt stilling alternativt vil kunne være anbrakt med en vinkel i forhold til horison-talplanet.

Fig. 28 - 31 viser hvorledes en bjelkekonstruksjon 400 som vist på Fig. 24a - 27 kan utstyres med sidevegger 500 og som ved bruk av hann-inngrepselementer (ikke syn-lige på figurene) på veggstolper 501 kan hektes inn i inngrep med hunn-inngrepselementer 101', 102' på de sideveis utadrettede sider på modulendeelementene 101, 102. Stolpene 501 er hensiktsmessig todelte i stolpedeler 501', 501". Veggpanelene kan for eksempel bestå av hele plater 502 eller platedeler, eventuelt netting eller strekkmetall. Stolpedelene 501', 501"og veggen 502 som er relatert til den enkelte modul 100 er hensiktsmessig øverst forbundet med et stag 503 og ne-derst tilsvarende forbundet med et stag 504. På baksiden av veggen kan det også være anbrakt stag 505 mellom stolpedelene.

Stolpedelene, veggen og stagene vil sammen bidra til forøket konstruksjonsstivhet og ekstra sikring mot at den enkelte modul ved utilsiktet feil belastning trer ut av egen-låsning (bl.a. inngrepsdelene 115, 116).

I tillegg vil rekkverket eller gjerdet besørge at ferdsel eller opphold på overflaten av bjelkekonstruksjonen 400 blir sikker og at det hindres fall av eventuelle løse gjen-stander, for eksempel verktøy og annet utstyr. Slike rekkverk kan også fungere som koplingssteder for sikkerhetsline for personer som befinner seg på konstruksjonens toppflate.

På Fig. 32 - 35 er vist en modifisert bjelkekonstruksjon 400 der det ved minst ett overgangssted mellom to moduler i bjelkekonstruksjonen 400 er innfestet en i konstruksjonens lengdeutstrekning vinklet overgangsmodul 200 av en type som vist og forklart i forbindelse med Fig. 15 - 20, hvorved endring av konstruksjonens lengderetning muliggjøres.

Det ses også av Fig 32 - 35 at bjelkekonstruksjonen 400 er utvidbar på tvers av dens lengderetning ved påhekting på sidepartier av en modul 100, dvs. i konstruksjonens lengderetning, den sammenleggbare plattformen 300. Som antydet ovenfor er det også mulig å kunne la konstruksjonen bli utvidet sideveis av minst én modul 100 som festes til langsgående side av en i konstruksjonens lengderetning anbrakt modul 100. Det øverste av sideelementene 103', 103"; 203', 203" på de respektive moduler 100; 200 i bjelkekonstruksjonen kan være utformet til å understøtte innretninger som leder fluid og/eller elektrisitet. Dette er imidlertid ikke vist på tegningsfigurene.

Selv om overgangsmodulen er vist for vinkling i lengderetningen av bjelkekonstruksjonen, er det også i visse tilfeller mulig å tenke seg overgangsmodulen utformet uten vinkel mellom modulendeelementene 201; 202. Det vil imidlertid ses at overgangsmodulen 200 ikke har samme låsningsmuligheter som modulen 100, det vil si bruk av en låsetapp 116 i samvirke med låseører 115', 115". Ved bruk av slik overgangsmodul 200 kan det derfor være viktig å besørge at den understøttes eller at den har oppheng (slik som for eksempel oppheng 120), eventuelt at nabomoduler har slik understøttelse eller slikt oppheng, slik at det ikke ved uhell kan oppstå uventet kollaps av overgangsmodulen, selv om inngrepsstykkene eller tappene 215; 216 og død-punktmekanismen 212 normalt vil hindre at slikt oppstår.

Selv om bjelkekonstruksjonen 400 i utgangspunkt er tenkt som en utkraget bjelke, en bjelke som er understøttet eller opphengt ved ett eller flere steder langs sin lengde, og der bjelken kan danne underlag for oppholdssted eller bevegelsesbane, så er det også mulig å forestille seg at bjelkekonstruksjonen for eksempel kan brukes som bæ-rebjelke for en takkonstruksjon. I realitet er anvendelsesområdene mange for både modulene og bjelkekonstruksjonen, samt tilbehør slik som plattform og/eller gjerde/ rekkverk. En fagmann vil derfor lett kunne finne andre anvendelsesområder enn de som her er antydet.

Claims

1. Sammenleggbar, langstrakt bærekonstruksjonsmodul (100), der modulen er utformet til å danne en bjelke (400) eller del av en modulær bjelkekonstruksjon (400), og der modulen (100) har et øverste sideelement (103) som omfatter en første elementdel (103') og en andre elementdel (103") som mellom nevnte øverste sideelements (103) ytterender er hengselforbundet med hverandre via en hengselforbindelse (112), idet de to elementdelene (103', 103") er beliggende i et felles plan når modulen (100) er fullstendig utfoldet og utstrukket,karakterisert vedat modulen har: - a) første og andre oppstående, stive modulendeelementer (101; 102), og - b) i tillegg til nevnte øverst beliggende sideelement (103) minst to ytterligere sideelementer (104; 105), - at nevnte øverste sideelement (103) og nevnte minst to ytterligere sideelementer (104; 105) strekker seg mellom nevnte modulendeelementer (101; 102) og danner innbyrdes vinkel med hverandre, idet hvert modulsideelement (103; 104; 105) i lengderetning har en første ytterende og andre ytterende som er hengselforbundet med henholdsvis nevnte første og andre modul-endeelementer (101; 102), og der hvert av nevnte minst to ytterligere sideelementer (104; 105) er dannet av en første elementdel (104'; 105') og en andre elementdel (104"; 105") som mellom nevnte ytterender er hengselforbundet med hverandre via en respektiv hengselforbindelse (113; 114), idet de to elementdelene (104', 104"; 105', 105") av hvert av disse ytterligere sideelementer (104; 105) er beliggende i et felles plan når modulen (100) er fullstendig utfoldet og utstrukket, - at hosliggende av minst to sideelementer (103, 104; 103, 105; 104, 105) av modulsideelementene (103;104; 105) ligger an mot hverandre eller danner samvirkende inngrep langs ett eller flere steder derav, og - at en frigjørbar låseinnretning (115, 116) er tilveiebrakt ved nevnte ene sted eller minst ett av nevnte flere steder for å sammenlåse hosliggende kanter av nevnte minst to hosliggende sideelementer (103, 104; 103, 105; 104, 105) av nevnte sideelementer (103; 104; 105).

2. Modul (100) som angitt i krav 1, der det øverste (103) av nevnte minst tre sideelementer (103; 104; 105) ved sine hengselforbindelser (106; 107) med et respektivt av nevnte modulendeelementer (101; 102) har en øvre overflate på nivå med en øvre kantflate av nevnte respektive modulendeelementer (101; 102).

3. Modul (100) som angitt i krav 1 eller 2, der modulendeelementene (101; 102) på oppstående sideflater i modulens (100) utfoldingsretning og på tvers av utfoldingsretningen har inngrepselementer (101'; 101"; 102') som er utformet for inngrep med samvirkende inngrepselementer på: - a) en tilsvarende modul (100) som er innrettet til å strekke seg i en bjelke-konstruksjons lengderetning eller sideveis på tvers av konstruksjonens lengderetning, eller - b) en i en bjelkekonstruksjon (400) innsettbar overgangsmodul (200) utformet for å endre retningen av lengdeutstrekningen for bjelkekonstruksjonen (400), eller - c) en plattform (300) som er innrettet til å strekke seg ut fra en ende av bjelkekonstruksjonen eller på tvers av konstruksjonens lengderetning, eller - d) stolper hos rekkverk eller gjerde (500) for anbringelse langs en eller flere moduler i bjelkekonstruksjonens (400) lengderetning.

4. Modul (100) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 3, der det øverst beliggende sideelementet (103) i modulen (100) har nevnte midtveis plasserte hengselforbindelse (112) som en dødpunktmekanisme, og der motstående kanter av dette øverste sideelements (103) nevnte første og andre elementdeler (103', 103") ved hengselforbindelsen (112) er utformet med samvirkbare hann- og hunnmidler (112'; 112").

5. Modul (100) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 4, der det på undersiden av de to elementdelene (103', 103") tilhørende det øverst beliggende sideelementet (103) er anbragt nedstikkende inngrepsstykker (117) utformet for inngrep med minst ett sideflateparti av respektive hosliggende elementdeler (104', 104"; 105', 105") hos naboliggende, på undersiden av det øverste sideelementet (103), nedre beliggende sideelement (104; 105).

6. Modul (100) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 5, der nevnte frigjørbare låneinnretning er en låsetapp (116) som er leddforbundet (118, 119) med nevnte midtveis hengselforbindelse (112) mellom de øverst beliggende sideelementdeler (103', 103") og med ett (101) av modulendeelementene (101; 102), og der låsetappen (116) er innrettet til samvirkende inngrep med respektive låseører (115', 115") anbrakt ved en nedre kant på den midt veis plasserte hengselforbindelsen (113; 114) mellom de to nedre sideelementers (104; 105) respektive sammenhengslede elementdeler (104', 104"; 105', 105").

7. Sammenleggbar, langstrakt bærekonstruksjonsmodul (200), der modulen er utformet til å danne en bjelke eller del av en modulær bjelke, og der modulen (200) har et øverste sideelement (203) som omfatter en første elementdel (203') og en andre elementdel (203") som mellom nevnte øverste sideelements (203) ytterender (206, 207) er hengselforbundet med hverandre via en hengselforbindelse (212), idet de to elementdelene (203', 203") er beliggende i et felles plan når modulen (200) er fullstendig utfoldet og utstrukket,karakterisert vedat modulen (200) har: - a) første og andre oppstående, stive modulendeelementer (201; 202), og - b) i tillegg til nevnte øverst beliggende sideelement (203) minst to ytterligere sideelementer (204; 205) som strekker seg mellom nevnte modulendeelementer (201; 202) og danner innbyrdes vinkel med hverandre, idet hvert modulsideelement (203; 204; 205) i lengderetning har en første ytterende (206; 208; 210) og andre ytterende (207; 209; 211) som er hengselforbundet der med henholdsvis nevnte første og andre modulendeelementer (201; 202), og der hvert av nevnte minst to ytterligere sideelementer (204; 205) er dannet av en første elementdel (204'; 205') og en andre elementdel (204"; 205") som mellom disse minst to ytterligere sideelementers (204; 205) nevnte ytterender (208; 210 og 209; 211) er hengselforbundet med hverandre via en respektiv hengselforbindelse (213; 214), idet de to elementdelene (204', 204"; 205', 205") hos hvert av nevnte minst to ytterligere sideelementer (204; 205) er beliggende i et felles plan når modulen (200) er fullstendig utfoldet og utstrukket, - at det øverst beliggende sideelementet (203) i modulen (200) har motstående kanter av sine to elementdeler (203', 203") ved deres hengselforbindelse (212) utformet med samvirkbare hann- og hunnmidler (212'; 212"), og der de to sideelementdelene (203'; 203") har tilnærmet avkortet kileflateform; og - at de minst to ytterligere sideelementer (204; 205) i modulen (200) har ulike lengder i modulens (200) utfoldingsretning.

8. Modul (200) som angitt i krav 8, der det øverst beliggende sideelementet (203) i modulen (200) har nevnte hengselforbindelse (212) utformet som en dødpunktmekanisme.

9. Modul (200) som angitt i krav 8, der at modulendeelementene (201; 202) danner en innbyrdes vinkel som er valgbar i området 5° - 45°.

10. Modul (100; 200) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 10, der modulendeelementene (101; 102; 201; 202) hver haren rektangulær, trekantet eller firkantet utforming.

11. Sammenleggbar, langstrakt modulær bjelkekonstruksjon (400), der bjelkekonstruksjonen (400) omfatteren oppstilling av i langsgående retning anordnete, sammenkoplingsbare bærekonstruksjonsmoduler (100; 200), idet modulene (100; 200) er utformet som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 10,karakterisert vedat et andre oppstående, stivt modulendeelement (102; 202) på én modul er festet til et første oppstående, stivt modulendeelement (101; 201) på en naboliggende, neste modul (100; 200) i oppstillingen ved bruk av hann-hunn kobling og/ eller boltkobling.

12. Bjelkekonstruksjon (400) som angitt i krav 11, der et øverste av sideelementene (103; 203) i de respektive moduler (100; 200) i bjelkekonstruksjonen (400) har en overflate som er utformet til å kunne understøtte en bevegelig eller stillestående innretning, f.eks. et kjøretøy, og/eller understøtte mennesker eller dyr som befinner seg stillestående eller i bevegelse på overflaten, og/ eller understøtte innretninger som leder fluid og/ eller elektrisitet.

13. Bjelkekonstruksjon (400) som angitt i krav 11 eller 12, der bjelkekonstruksjonen (400) ved én ende derav er festet til en oppstående festeinnretning (402), f.eks. festeblokk eller vegg, via et modulendeelement (101) og en bæreramme (401) fastgjort til festeinnretningen (402), slik at bjelkekonstruksjonen (400) danner en utkraget bjelke.

14. Bjelkekonstruksjon (400) som angitt i et hvilket som helst av kravene 11 til 13, der det ved minst ett overgangssted mellom to moduler i bjelkekonstruksjonen (400) er innfestet en i bjelkekonstruksjonens (400) lengdeutstrekning vinklet overgangsmodul (200), for endring av bjelkekonstruksjonens (400) lengderetning.

15. Bjelkekonstruksjon (400) som angitt i et hvilket som helst av kravene 11 til 14, der bjelkekonstruksjonen (400) er utvidbar på tvers av dens lengderetning ved påhekting på et modulsideparti i bjelkekonstruksjonen (400) av en sammenleggbar modul (100; 200) som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 11 eller av en sammenleggbar plattform (300).